Notater. Liva Vågane. Omnibusundersøkelsen november/desember 2001 Dokumentasjonsrapport. 2002/20 Notater 2002

Transkript

1 2002/20 Notater 2002 Liva Vågane Notater Omnibusundersøkelsen november/desember 2001 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90

2 Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av Statistisk sentralbyrås omnibus i november/desember Ved Seksjon for intervjuundersøkelser i Statistisk sentralbyrå har Liva Vågane hatt ansvaret for gjennomføringen av undersøkelsen. Thore Nafstad-Bakke har trukket utvalget, Berit Svanøe-Hafstad har vært ansvarlig for den elektroniske behandlingen av data, og Kari Grøholt har vært intervjuerkontakt. 1

3 Innhold: 1 Bakgrunn og formål Utvalg og delutvalg Datainnsamling Frafall Utvalgsskjevhet Utvalgsvarians EDB-assistert intervjuing, innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil Figurer: Figur 1: Oversikt over svarinngangen... 5 Tabeller: Tabell 1: Oppdragsgivere og tema... 3 Tabell 2: Nøkkeltall for undersøkelsen... 3 Tabell 3: Oversikt over svar, frafall og avgang for delutvalgene... 5 Tabell 4: Svarprosent og frafallsårsaker etter kjønn, alder og landsdel for hele utvalget. Prosent av bruttoutvalg... 6 Tabell 5: Svarprosent og frafallsårsaker etter kjønn, alder og landsdel for hovedutvalget. Prosent av bruttoutvalg... 6 Tabell 6: Svarprosent og frafallsårsaker etter kjønn, alder og landsdel for tilleggsutvalget. Prosent av bruttoutvalg... 7 Tabell 7: Bruttoutvalg, frafall, nettoutvalg og forskjell mellom netto- og bruttoutvalg fordelt på kjønn, alder og landsdel for hele utvalget. Prosent... 8 Tabell 8: Bruttoutvalg, frafall, nettoutvalg og forskjell mellom netto- og bruttoutvalg fordelt på kjønn, alder og landsdel for hovedutvalget. Prosent... 9 Tabell 9: Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser Vedlegg: Informasjonsbrev Brosjyre Svarkort Instruks til intervjuerne Spørreskjema De sist utgitte publikasjonene i serien Notater 2

4 1. Bakgrunn og formål Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelser er satt sammen av mange ulike tema på vegne av flere oppdragsgivere. Undersøkelsene består av et fast sett med bakgrunnsvariabler pluss de spørsmålene som oppdragsgiverne betaler for. Omnibusundersøkelsen i november/desember (omnibus nr. 4) 2001 var den eneste ordinære omnibusundersøkelsen i Omnibus nr 1 gikk sammen med Samordnet levekårsundersøkelse - panelundersøkelsen, omnibus nr 2 gikk sammen med Arbeidskraftsundersøkelsen 2. kvartal, og omnibus nr 3 gikk som tidligere år sammen med Samordnet levekårsundersøkelse tverrsnittsundersøkelsen. Tabell 1: Oppdragsgivere og tema Oppdragsgiver Kontaktperson Tema Statens tobakksskaderåd Rita Lindbak Røykevaner SSB - Seksjon for samferdsels- og Tom Granseth Reiser siste tre måneder reiselivsstatistikk SSB - Seksjon for samferdsels- og Tom Granseth Feriereiser siste tolv måneder reiselivsstatistikk SSB - seksjon for demografi og Turid Noack Samlivshistorie, særboere levekårsforskning Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) Bjørnulf Remme Holdninger til utviklingshjelp Universitetet i Bergen, Odontologisk institutt - samfunnsodontologi Ola Haugejorden Tenner Tabell 2: Nøkkeltall for undersøkelsen Nøkkeltall Antall Prosent Utvalg (personer trukket ut for intervju) ,0 Avgang (døde, personer bosatt i utlandet) 21 Bruttoutvalg ,0 Frafall ,4 Nettoutvalg (personer oppnådd intervju med) ,6 Innsamlingsmetode: Telefonintervju Intervjutid: Hovedutvalg ca. 41 min., tilleggsutvalg ca. 14 min. Feltperiode: 5. november januar

5 2. Utvalg og delutvalg Til hovedutvalget ble det trukket personer i alderen år pr fra BEBAS 1. I tillegg til disse ble det trukket et tilleggsutvalg på 500 slik at det totale utvalget var på personer. Tilleggsutvalget får bare bakgrunnsspørsmål og spørsmål om feriereiser. Utvalget ble trukket i henhold til utvalgsplanen 2. I utvalgsplanen er hele landet inndelt i et sett av utvalgsområder, som igjen er gruppert i 109 strata. Utvalgsområdene er kommuner eller grupper av kommuner. Kommuner med lavt innbyggertall er slått sammen med andre kommuner, slik at alle utvalgsområder har minst 7 prosent av samlet innbyggertall i det stratumet området tilhører. I en del tilfeller er mindre omegnskommuner til folkerike kommuner slått sammen med den store kommunen til ett område. Alle kommuner med mer enn innbyggere og en del kommuner med mellom og innbyggere er tatt ut som egne strata. De andre utvalgsområdene er stratifisert innen hvert fylke etter næringsstruktur, bosettingstetthet, sentralitet, pendlings- og handelsmønstre, mediadekning og kommunikasjoner. I første trinn trekkes et utvalgsområde fra hvert stratum. Utvalgsområder som utgjør egne strata er trukket ut med 100 prosent sannsynlighet. De resterende er trukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i utvalgsområdet. I andre trinn er utvalget av personer trukket tilfeldig fra de 109 utvalgsområdene. Trekkingen på andre trinn foregår slik at utvalget er selvveiende når begge trinn ses under ett. 3. Datainnsamling Dataene er i hovedsak samlet inn ved telefonintervju. I enkelte tilfeller foregikk intervjuene som besøksintervju, men det gjaldt kun for 3% av intervjuene. Intervjuene ble foretatt i perioden 5. november 2001 til 14. januar Figur 1 viser hvordan svarprosenten utviklet seg i løpet av intervjuperioden. 1 BEBAS er den sentrale demografi-/befolkningsdatabasen i SSB. Den oppdateres flere ganger i måneden med opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. 2 Utvalgsplanen er nærmere beskrevet i Hoel, T., Lie, J-A., og Opdahl, S. (1995): Revisjon av SSBs utvalgsplan. Statistisk sentralbyrå. Dokumentasjonsrapport. 4

6 Figur 1: Oversikt over svarinngangen Brutto svarprosent Svarprosent av innsendt Frafall Vi kan ikke forvente å få svar fra alle som er trukket ut til undersøkelsen. Av de 2500 som var trukket ut til å delta, var 21 døde eller bosatt i utlandet. I tillegg til avganger er det også en stor del som av ulike grunner ikke kan delta i undersøkelsen, enten fordi de ikke ønsker å delta, eller fordi de av en eller annen grunn er forhindret fra å delta. I denne undersøkelsen gjaldt det 853 personer, som utgjorde 34% av bruttoutvalget. Tabell 3 viser hvordan svar, frafall og avganger fordeler seg i hvert delutvalg. Tabell 3: Oversikt over svar, frafall og avgang for delutvalgene Antall Prosent Hovedutvalget Personer trukket ut for intervju ,0 Avgang (døde, personer bosatt i utlandet) 16 Bruttoutvalg ,0 Nettoutvalg (personer oppnådd intervju med) ,2 Frafall ,8 Tilleggsutvalget Personer trukket ut for intervju ,0 Avgang (døde, personer bosatt i utlandet) 5 Bruttoutvalg ,0 Nettoutvalg (personer oppnådd intervju med) ,1 Frafall ,9 Tabell 4-6 viser hvordan svarprosent og frafallsårsaker fordeler seg for hoved- og tilleggsutvalget. Her har vi tatt utgangspunkt i bruttoutvalget, og ser hvordan svarprosenten og ulike frafallsårsaker varierer med kjønn, alder og bosted. Vi ser at de som ikke ønsker å delta utgjør den største gruppen av frafall i undersøkelsen. Dette omfatter over halvparten av frafallet, eller nesten hver femte person i bruttoutvalget. Videre skyldes i underkant av 30% av frafallet at de potensielle respondentene ikke ble truffet i feltperioden. Dette utgjør 10% av bruttoutvalget. 5

7 Tabell 4: Svarprosent og frafallsårsaker etter kjønn, alder og landsdel for hele utvalget. Prosent av bruttoutvalg I alt Intervju Ønsker Forhindret Ikke Annet Antall ikke å truffet frafall personer delta I alt 100,0 65,6 19,0 3,3 9,9 2, Kjønn Mann 100,0 64,9 18,8 2,8 11,2 2, Kvinne 100,0 66,3 19,1 3,9 8,6 2, Alder Under 25 år 100,0 70,2 12,4 1,6 13,2 2, år 100,0 65,7 18,0 1,9 12,1 2, år 100,0 65,5 21,0 2,8 8,1 2, år og over 100,0 59,9 24,3 11,4 3,8 0,6 317 Landsdel Akershus og Oslo 100,0 61,1 18,0 3,6 13,7 3,6 561 Hedmark og Oppland 100,0 67,2 20,1 2,0 10,8-204 Østlandet ellers 100,0 67,3 17,1 4,8 9,9 1,0 504 Agder og Rogaland 100,0 66,6 20,5 4,2 7,5 1,2 332 Vestlandet 100,0 64,1 23,0 2,4 9,3 1,2 421 Trøndelag 100,0 69,4 16,7 2,3 7,4 4,2 216 Nord-Norge 100,0 68,9 17,0 2,5 6,6 5,0 241 Tabell 5: Svarprosent og frafallsårsaker etter kjønn, alder og landsdel for hovedutvalget. Prosent av bruttoutvalg I alt Intervju Ønsker ikke å Forhindret Ikke truffet Annet frafall Antall personer delta I alt 100,0 64,2 20,0 3,5 10,1 2, Kjønn Mann 100,0 64,4 19,7 2,8 11,2 2,0 972 Kvinne 100,0 64,0 20,4 4,2 9,1 2, Alder Under 25 år 100,0 70,5 12,1 1,7 13,4 2, år 100,0 64,6 18,3 2,2 12,7 2, år 100,0 63,8 23,3 2,7 8,0 2, år og over 100,0 57,2 26,1 11,7 4,2 0,8 264 Landsdel Akershus og Oslo 100,0 59,2 19,6 3,8 14,3 3,1 449 Hedmark og 100,0 65,2 21,3 2,4 11,0-164 Oppland Østlandet ellers 100,0 66,7 17,9 4,7 9,7 1,0 402 Agder og Rogaland ,8 20,8 4,5 8,3 1,5 264 Vestlandet 100,0 63,0 24,6 2,7 8,6 1,2 338 Trøndelag 100,0 67,1 17,9 2,9 8,1 4,0 173 Nord-Norge 100,0 68,6 17,0 2,1 7,7 4,

8 Tabell 6: Svarprosent og frafallsårsaker etter kjønn, alder og landsdel for tilleggsutvalget. Prosent av bruttoutvalg I alt Intervju Ønsker Forhindret Ikke Annet Antall ikke å truffet frafall personer delta I alt 100,0 71,1 14,7 2,6 8,9 2,6 495 Kjønn Mann 100,0 66,7 15,7 2,7 11,1 3,8 261 Kvinne 100,0 76,1 13,7 2,6 6,4 1,3 234 Alder Under 25 år 100,0 68,9 13,5 1,4 12,2 4, år 100,0 70,5 16,8 0,5 10,0 2, år 100,0 71,9 12,9 3,4 8,4 3, år og over 100,0 73,6 15,1 9,4 1,9-53 Landsdel Akershus og Oslo 100,0 68,8 11,6 2,7 11,6 5,4 112 Hedmark og 100,0 75,0 15,0-10,0-40 Oppland Østlandet ellers 100,0 69,6 13,7 4,9 10,8 1,0 102 Agder og Rogaland 100,0 73,5 19,1 2,9 4,4-68 Vestlandet 100,0 68,7 16,9 1,2 12,0 1,2 83 Trøndelag 100,0 79,1 11,6-4,7 4,7 43 Nord-Norge 100,0 70,2 17,0 4,3 2,1 6, Utvalgsskjevhet Frafall fører til utvalgsskjevhet når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant dem som svarte (nettoutvalget) enn blant alle dem som er trukket ut til undersøkelsen (bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. Vi kan også snakke om utvalgsskjevhet når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes i bruttoutvalget enn i populasjonen som undersøkelsen skal si noe om. Slik utvalgsskjevhet kan oppstå i utvalgstrekkingen, hvor tilfeldigheter kan føre til at fordelingen av enkelte kjennemerker i utvalget ikke er helt lik fordelingen i populasjonen (utvalgsvarians). I vurderingen av utvalgsskjevhet bør en knytte større oppmerksomhet til avvikene mellom nettoutvalget og bruttoutvalget enn mellom bruttoutvalget og populasjonen. Avvikene mellom bruttoutvalget og populasjonen skyldes tilfeldig utvalgsvarians, og en kan forvente at de personene som trekkes ut i hver befolkningsgruppe ikke skiller seg systematisk fra de som ikke trekkes ut. Dersom en ønsker å presentere data for et tverrsnitt av det norske folk, vil grupper som er underrepresentert i bruttoutvalget veie for lite i de samlede resultatene. Innenfor hver gruppe vil personene som er trukket ut være representative for sin gruppe. Slike skjevheter er erfaringsmessig små, og vi vil derfor ikke gå nærmere inn på dette. I sammenlikninger mellom nettoutvalget og bruttoutvalget har man i tillegg en risiko for at de personene i en befolkningsgruppe som faktisk har deltatt (nettoutvalget), skiller seg systematisk fra de personene som ikke har deltatt (frafallet). 7

9 Hvis temaet en studerer (den avhengige variabelen) har en særlig sterk sammenheng med kjennetegn som er skjevt fordelt i utvalget, kan en vurdere å vekte datamaterialet for å minske effekten av skjevhetene. I de fleste tilfeller vil skjevhetene være for små til at dette har noen hensikt. I tabell 7 og 8 har vi tatt for oss kjennemerkene kjønn, alder og landsdel, og sett på fordelingen i bruttoutvalget, nettoutvalget og blant frafallet, for å se om det er skjevheter. Avvikene er relativt små, og vil i de fleste sammenhenger ikke ha betydning for resultatet. Forskjellene mellom netto- og bruttoutvalget er små når det gjelder alder, kjønn og landsdel, men vi finner en viss underrepresentasjon blant de eldste og de i Akershus og Oslo. Tabell 7: Bruttoutvalg, frafall, nettoutvalg og forskjell mellom netto- og bruttoutvalg fordelt på kjønn, alder og landsdel for hele utvalget. Prosent Bruttoutvalg Frafall Nettoutvalg Netto-brutto Totalt 100,0 100,0 100,0 Kjønn Mann 49,7 50,8 49,2-0,5 Kvinne 50,3 49,2 50,8 0,5 Alder Under 25 år 15,0 13,0 16,1 1, år 39,2 39,0 39,3 0, år 33,0 33,1 33,0 0,0 67 år og over 12,8 14,9 11,7-1,1 Landsdel Akershus og Oslo 22,6 25,6 21,1-1,5 Hedmark og Oppland 8,2 7,9 8,4 0,2 Østlandet ellers 20,3 19,3 20,8 0,5 Agder og Rogaland 13,4 13,0 13,6 0,2 Vestlandet 17,0 17,7 16,6-0,4 Trøndelag 8,7 7,7 9,2 0,5 Nord-Norge 9,7 8,8 10,2 0,5 Antall personer

10 Tabell 8: Bruttoutvalg, frafall, nettoutvalg og forskjell mellom netto- og bruttoutvalg fordelt på kjønn, alder og landsdel for hovedutvalget. Prosent Bruttoutvalg Frafall Nettoutvalg Netto-brutto Totalt 100, Kjønn Mann 49,0 48,7 49,1 0,1 Kvinne 51,0 51,3 50,9-0,1 Alder Under 25 år 15,0 12,4 16,5 1, år 39,4 39,0 39,6 0, år 32,3 32,7 32,0-0,3 67 år og over 13,3 15,9 11,9-1,4 Landsdel Akershus og Oslo 22,6 25,8 20,9-1,7 Hedmark og Oppland 8,3 8,0 8,4 0,1 Østlandet ellers 20,3 18,9 21,0 0,7 Agder og Rogaland 13,3 13,1 13,4 0,1 Vestlandet 17,0 17,6 16,7-0,3 Trøndelag 8,7 8,0 9,1 0,4 Nord-Norge 9,8 8,6 10,4 0,6 Antall personer Utvalgsvarians Fordi resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig utvalg, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å bli. Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget. Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell 9 viser likevel størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter SSBs utvalgsplan. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. 9

11 Tabell 9: Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser Antall 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 35/65 40/60 50/50 observasjoner 25 5,4 7,5 8,9 10,0 10,8 11,5 11,9 12,2 12,5 50 3,8 5,2 6,2 7,0 7,6 8,0 8,3 8,6 8, ,7 3,7 4,4 4,9 5,3 5,6 5,9 6,0 6, ,9 2,6 3,1 3,5 3,8 4,0 4,1 4,3 4, ,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3, ,2 1,6 2,0 2,2 2,4 2,5 2,6 2,7 2, ,8 1,2 1,4 1,5 1,7 1,8 1,8 1,9 1, ,8 1,1 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,7 1, ,7 0,9 1,1 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 1, ,6 0,8 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,3 1, ,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1,1 1,2 1,2 1, ,5 0,7 0,8 0,9 1,0 1,0 1,1 1,1 1, ,4 0,6 0,7 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 1, ,4 0,5 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,9 Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: La M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet med grensene (M-2S) og (M+2S), vil med omtrent 95 prosents sannsynlighet inneholde den sanne verdien. Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell 9 for å finne konfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 1,0 når antall observasjoner er Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 ± 2 x 1,0. Det vil si at intervallet som strekker seg fra 68 til 72 prosent med 95 prosent sannsynlighet inneholder den tallstørrelsen en ville fått om hele befolkningen hadde vært med i undersøkelsen. Konfidensintervall kan konstrueres for ulike sikkerhetsnivå. Et konfidensintervall med grensene (M+S) og (M-S) vil med 68 prosent sannsynlighet inneholde populasjonens sanne verdi. Et konfidensintervall med grensene (M+2,6S) og (M-2,6S) vil med 99 prosent sannsynlighet inneholde populasjonens sanne verdi. Ofte er det ønskelig å sammenlikne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenliknes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavviket til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor. 7. EDB-assistert intervjuing, innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregikk ved hjelp av PC. CAI -baserte 10

12 undersøkelser (computer assisted interviewing) foregår på den måten at intervjuerne benytter PC under intervjuet, leser opp spørsmålene fra dataskjermen og registrerer svarene direkte. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle hopp i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer. Samtidig ligger det farer i det at hoppene programmeres på forhånd. Eventuelle feil i programmeringen blir gjennomgående, og kan føre til at spørsmål blir verdiløse. En annen fordel med EDB-assistert intervjuing, er mulighetene for å tilpasse ordlyden i spørsmålene avhengig av intervjupersonenes situasjon eller svar på tidligere spørsmål. Typisk bruk av slike tilpasninger er at det riktige ordet blir stående i spørsmålsformuleringene i stedet for at spørsmålene inneholder skråstreker (han/hun, du/dere, er/var, ektefelle/samboer). Dette gir intervjusituasjonen et mer personlig preg. Endelig gir EDB-assistert intervjuing mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier. I tillegg er det bygget inn et omfattende feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar. Slike svarkontroller er lagt inn på to nivå. En del feilmeldinger er absolutte, og kan ikke overstyres. Dette kan brukes f.eks. ved aldersgrenser. Andre ganger legges det inn advarsler som intervjuerne kan velge å se bort fra. Alle disse sidene ved EDB-assistert intervjuing fører til økt datakvalitet. Innsamlingsfeil som skyldes intervjuerens feilregistreringer blir langt mindre enn ved bruk av papirskjema. Vi unngår registrering av ugyldige verdier og vi oppnår et redusert frafall på enkeltspørsmål ved at mulighetene for hoppfeil reduseres. Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. Det kan også skyldes at av spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Intervjupersonene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar. De vurderinger som ligger til grunn for svaret kan også bli påvirket av hva intervjupersonen oppfatter som sosialt ønskelig. Spørsmål om helse oppfattes ofte som ømtålige. Spørsmål om arbeid og stemmegivning kan også oppfattes som sensitiv informasjon. Vi har imidlertid ikke hatt spesielle tilbakemeldinger om problemer på dette området i denne undersøkelsen. Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp. Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, og det er klart at ikke alle feil oppdages. 11

13 Oslo, oktober 2001 Saksbehandler: Liva Vågane (Tlf.: ) Seksjon for intervjuundersøkelser B Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelse - november/desember 2001 En intervjuer fra Statistisk sentralbyrå vil kontakte deg i løpet av de nærmeste ukene og be om et intervju. Bakgrunnen er at du er en av 2000 personer som er trukket ut til å delta i Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelse. Dette er en intervjuundersøkelse som er satt sammen av mange forskjellige tema på vegne av flere oppdragsgivere. Formålet med undersøkelsen er å utarbeide statistikk som beskriver ulike sider ved det norske samfunnet. Resultatene skal brukes i informasjonsarbeid, forskning og samfunnsplanlegging. De viktigste temaene denne gangen er ferie- og reisevaner, røykevaner, arbeids- og familieforhold og holdninger til utviklingshjelp. Det er frivillig å delta, og du kan når som helst trekke deg fra undersøkelsen, men vi håper at flest mulig vil være med slik at resultatene blir så riktig som mulig. Trekkingen er gjort slik at personene i utvalget skal gi et bilde av den voksne befolkningen i Norge. Vi kan ikke erstatte deg med en annen. Datatilsynet har godkjent undersøkelsen og personopplysninger vil bli behandlet etter lovbestemte regler. Intervjuerne og alle andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. For å gjøre intervjuet kortere, vil vi hente inn opplysninger om utdanning og fødselshistorie fra vårt utdanningsregister og Det sentrale folkeregisteret. Vi vil aldri offentliggjøre eller videreformidle opplysninger om hva den enkelte har svart. Alle personopplysninger blir fjernet innen ett år. Den som ringer, kan fortelle deg hvordan du får bekreftet at vedkommende arbeider for Statistisk sentralbyrå. Alle som deltar vil være med i trekningen av 5 gavekort på kr 1.000,-. Dersom du har noen spørsmål, kan du gjerne ringe grønt nummer , eller sende en e-post til vli@ssb.no. Med vennlig hilsen Svein Longva adm. direktør Ole Sandvik seksjonssjef 12

14 Oslo, oktober 2001 Saksbehandlar: Liva Vågane (Tlf.: ) Seksjon for intervjuundersøkingar N Statistisk sentralbyrå si omnibusundersøking - november/desember 2001 Ein intervjuar frå Statistisk sentralbyrå vil kontakte deg i løpet av dei næraste vekene og be om eit intervju. Bakgrunnen er at du er ein av 2000 personar som er trekte ut til å vere med i Statistisk sentralbyrå si omnibusundersøking. Dette er ei intervjuundersøking som er sett saman av mange ulike tema på vegner av fleire oppdragsgivarar. Føremålet med undersøkinga er å lage statistikk som skildrar ulike sider ved det norske samfunnet. Resultata skal nyttast i informasjonsarbeid, forsking og samfunnsplanlegging. Dei viktigaste emna denne gongen er ferie- og reisevanar, røykjevanar, arbeids- og familieforhold og haldningar til utviklingshjelp. Du står fritt om du vil vere med, og du kan når som helst trekkje deg frå undersøkinga, men vi vonar at flest mogleg blir med slik at resultata blir så rette som råd er. Trekkinga er gjort slik at personane i utvalet skal gi eit bilete av dei vaksne i Noreg. Vi kan ikkje erstatte deg med ein annan person. Datatilsynet har godkjent undersøkinga og personopplysningar vil bli handsama etter lovbundne reglar. Intervjuarane og alle andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. For å gjere intervjuet kortare, vil vi hente inn opplysningar om utdanning og fødselshistorie frå vårt utdanningsregister og Det sentrale folkeregisteret. Vi vil aldri offentleggjere eller vidareformidle opplysningar om kva den enkelte har svart. Alle personopplysningar blir fjerna innan eitt år. Den som ringjer kan fortelje deg korleis du får stadfesta at vedkomande arbeider for Statistisk sentralbyrå. Alle som er med vil vere med i trekkinga av 5 gåvekort på kr ,-. Dersom du har spørsmål, kan du gjerne ringje grønt nummer , eller sende ein e-post til vli@ssb.no. Med venleg helsing Svein Longva adm. direktør Ole Sandvik seksjonssjef 13

15 Oslo, oktober 2001 Saksbehandler: Liva Vågane (Tlf.: ) Seksjon for intervjuundersøkelser BF Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelse - november/desember 2001 Statistisk sentralbyrå gjennomfører noen ganger i året intervjuundersøkelser som er satt sammen av mange forskjellige tema på vegne av flere oppdragsgivere. Dette kalles omnibusundersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å utarbeide statistikk som beskriver ulike sider ved det norske samfunnet. Resultatene skal brukes i informasjonsarbeid, forskning og samfunnsplanlegging. De viktigste temaene denne gangen er ferie- og reisevaner, røykevaner, arbeids- og familieforhold og holdninger til utviklingshjelp. Til undersøkelsen er det trukket et utvalg på 2000 personer fra hele landet i alderen år. Det er frivillig å delta, og man kan når som helst trekke seg fra undersøkelsen, men vi håper flest mulig vil være med slik at resultatene blir så riktig som mulig. Til informasjon har en datter eller sønn under 18 år i din husholdning kommet med i utvalget denne gangen. Hun/han får eget brev om undersøkelsen. I løpet av de nærmeste ukene vil en av våre intervjuere ta kontakt for å be om et intervju. Datatilsynet har godkjent undersøkelsen og personopplysninger vil bli behandlet etter lovbestemte regler. Intervjuerne og alle andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. For å gjøre intervjuet kortere, vil vi hente inn opplysninger om utdanning og fødselshistorie fra vårt utdanningsregister og Det sentrale folkeregisteret. Det vil ikke bli offentliggjort eller videreformidlet opplysninger om enkeltpersoner. Alle personopplysninger blir fjernet innen ett år. Den som ringer kan fortelle hvordan dere skal gå fram dersom dere ønsker å få bekreftet at vedkommende arbeider for Statistisk sentralbyrå. Dersom dere har noen spørsmål, kan dere gjerne ringe gratis på telefon , eller sende en e-post til vli@ssb.no. Vi håper din datter/sønn vil delta. Med vennlig hilsen Svein Longva adm. direktør Ole Sandvik seksjonssjef 14

16 Oslo, oktober 2001 Saksbehandlar: Liva Vågane (Tlf.: ) Seksjon for intervjuundersøkingar NF Statistisk sentralbyrå si omnibusundersøking - november/desember 2001 Statistisk sentralbyrå gjennomfører nokre gonger i året intervjuundersøkingar som er sette saman av mange ulike tema på vegner av fleire oppdragsgivarar. Dette blir kalla omnibusundersøkingar. Føremålet med undersøkingane er å lage statistikk som skildrar ulike sider ved det norske samfunnet. Resultata skal nyttast i informasjonsarbeid, forsking og samfunnsplanlegging. Dei viktigaste emna denne gongen er ferie- og reisevanar, røykjevanar, arbeidsog familieforhold og haldningar til utviklingshjelp. Til undersøkinga er det trekt eit utval frå heile landet på 2000 personar i alderen år. Ein står fritt til å delta i undersøkinga, og ein kan når som helst trekkje seg frå undersøkinga, men vi vonar flest mogleg vil vere med slik at resultata blir så riktige som mogleg. Til informasjon har ei dotter eller ein son under 18 år i ditt hushald kome med i utvalet denne gongen. Ho/han får eige brev om undersøkinga. I løpet av dei komande vekene vil ein av intervjuarane våre ta kontakt for å be om eit intervju. Datatilsynet har godkjent undersøkinga og personopplysningar vil bli handsama etter lovbundne reglar. Intervjuarane og alle andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. For å gjere intervjuet kortare, vil vi hente inn opplysningar om utdanning og fødselshistorie frå vårt utdanningsregister og Det sentrale folkeregisteret. Vi vil ikkje offentleggjere eller vidareformidle opplysningar om enkeltpersonar. Alle personopplysningar blir fjerna innan eit år. Den som ringjer kan fortelje korleis de skal gå fram om de ønskjer å få stadfesta at vedkomande arbeider for Statistisk sentralbyrå. Dersom de har spørsmål, kan de gjerne ringje grønt nummer , eller sende ein e-post til vli@ssb.no. Vi vonar di dotter/din son vil delta. Med venleg helsing Svein Longva adm. direktør Ole Sandvik seksjonssjef 15

17 Oslo, oktober 2001 Saksbehandler: Liva Vågane (Tlf.: ) Seksjon for intervjuundersøkelser TB Undersøkelse om reisevaner og ferieturer En intervjuer fra Statistisk sentralbyrå vil kontakte deg i løpet av de nærmeste ukene for å be om et intervju. Bakgrunnen er at du er en av 2500 personer som er trukket ut til å delta i en undersøkelse om reisevaner og ferieturer. Formålet med undersøkelsen er å lage statistikk over nordmenns reisevaner både når det gjelder korte turer og lengre ferier. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes i samfunnsplanlegging, informasjonsarbeid og forskning. Det er frivillig å delta, og du kan når som helst trekke deg fra undersøkelsen, men vi håper at flest mulig vil være med slik at resultatene blir så riktig som mulig. Trekkingen er gjort slik at personene i utvalget skal gi et bilde av den voksne befolkningen i Norge. Vi kan ikke erstatte deg med en annen. Intervjuet vil bli gjennomført over telefon. Datatilsynet har godkjent undersøkelsen og personopplysninger vil bli behandlet etter lovbestemte regler. Intervjuerne og alle andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. For å få gjøre intervjuet kortere, vil vi hente enkelte opplysninger fra Statistisk sentralbyrås utdanningsregister. Alle personopplysninger blir fjernet innen ett år. Vi vil aldri offentliggjøre eller videreformidle opplysninger om hva den enkelte har svart. Den som ringer, kan fortelle deg hvordan du får bekreftet at vedkommende arbeider for Statistisk sentralbyrå. Dersom du ønsker mer informasjon, kan du ringe gratis på telefon , eller sende en e-post til vli@ssb.no. Med vennlig hilsen Svein Longva adm. direktør Ole Sandvik seksjonssjef 16

18 Oslo, oktober 2001 Saksbehandlar: Liva Vågane (Tlf.: ) Seksjon for intervjuundersøkingar TN Undersøking om reisevanar og ferieturar Ein intervjuar frå Statistisk sentralbyrå vil kontakte deg i løpet av dei næraste vekene for å be om eit intervju. Bakgrunnen er at du er ein av 2500 personar som er trekte ut til å vere med i ei undersøking om reisevaner og ferieturar. Føremålet ned undersøkinga er å lage statistikk over reisevaner til folk i Noreg både når det gjeld korte turar og lengre feriar. Resultata frå undersøkinga skal brukast i samfunnsplanlegging, informasjonsarbeid og forsking. Du står fritt om du vil vere med, og du kan når som helst trekkje deg får undersøkinga, men vi vonar at flest mogleg blir med slik at resultata blir så rette som råd er. Trekkinga er gjort slik at personane i utvalet skal gi eit bilete av dei vaksne i Noreg. Vi kan ikkje erstatte deg med ein annan person. Intervjuet vil bli gjennomført over telefon. Datatilsynet har godkjent undersøkinga og personopplysningar vil bli handsama etter lovbundne reglar. Intervjuarane og alle andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. For å gjere intervjuet kortare, vil vi hente enkelte opplysningar frå Statistisk sentralbyrå sitt register over utdanning. Vi vil aldri offentleggjere eller vidareformidle opplysningar om kva den enkelte har svart. Alle personopplysningar blir fjerna innan eitt år. Den som ringjer kan fortelje deg korleis du får stadfesta at vedkomande arbeider for Statistisk sentralbyrå. Dersom du ønskjer meir informasjon, kan du ringje gratis på telefon , eller sende ein e-post til vli@ssb.no. Med venleg helsing Svein Longva adm. direktør Ole Sandvik seksjonssjef 17

19 Oslo, oktober 2001 Saksbehandler: Liva Vågane (Tlf.: ) Seksjon for intervjuundersøkelser TBF Undersøkelse og reisevaner og ferieturer Statistisk sentralbyrå gjennomfører nå en undersøkelse om reisevaner og ferieturer. Formålet med undersøkelsen er å lage statistikk over nordmenns reisevaner både når det gjelder korte turer og lengre ferier. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes i samfunnsplanlegging, informasjonsarbeid og forskning. Til undersøkelsen er det trukket et utvalg fra hele landet på 2500 personer. Det er frivillig å delta i undersøkelsen, og man kan når som helst trekke seg fra undersøkelsen, men vi håper flest mulig vil være med slik at resultatene blir så riktig som mulig. Til informasjon er en datter eller sønn under 18 år i din husholdning kommet med i utvalget denne gangen. Hun/han får eget brev om undersøkelsen. I løpet av de nærmeste ukene vil en av våre intervjuere ta kontakt for å be om et telefonintervju. Datatilsynet har godkjent undersøkelsen og personopplysninger vil bli behandlet etter lovbestemte regler. Intervjuerne og alle andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. For å gjøre intervjuet kortere, vil vi hente enkelte opplysninger fra Statistisk sentralbyrås utdanningsregister. Vi vil aldri offentliggjøre eller videreformidle opplysninger om hva den enkelte har svart. Alle personopplysninger blir fjernet innen ett år. Den som ringer kan fortelle deg hvordan dere får bekreftet at vedkommende arbeider for Statistisk sentralbyrå. Dersom dere ønsker mer informasjon, kan dere ringe gratis på telefon , eller sende en e-post til vli@ssb.no. Vi håper din datter/sønn vil delta. Med vennlig hilsen Svein Longva adm. direktør Ole Sandvik seksjonssjef 18

20 Oslo, oktober 2001 Saksbehandlar: Liva Vågane (Tlf.: ) Seksjon for intervjuundersøkingar TNF Undersøking om reisevanar og ferieturar Statistisk sentralbyrå gjennomfører no ei undersøking om reisevanar og ferieturar. Føremålet med undersøkinga er å lage statistikk over reisevaner til folk i Noreg både når det gjeld korte turer og lengre feriar. Resultata skal nyttast i samfunnsplanlegging, informasjonsarbeid og forsking. Til undersøkinga er det trekt eit utval frå heile landet på 2500 personar. Ein står fritt til å delta, og ein kan når som helst trekkje seg frå undersøkinga, men vi vonar flest mogleg vil vere med slik at resultata blir så rette som råd er. Til informasjon er ei dotter eller ein son under 18 år i ditt hushald komen med i utvalet denne gongen. Ho/han får eige brev om undersøkinga. I løpet av dei komande vekene vil ein av intervjuarane våre ta kontakt for å be om eit telefonintervju. Datatilsynet har godkjent undersøkinga og personopplysningar vil bli handsama etter lovbundne reglar. Intervjuarane og alle andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. For å gjere intervjuet kortare, vil vi hente enkelte opplysningar frå Statistisk sentralbyrå sitt register over utdanning. Vi vil aldri offentleggjere eller vidareformidle opplysningar om kva den enkelte har svart. Alle personopplysningar blir fjerna innan eitt år. Den som ringjer kan fortelje korleis de skal gå fram for å få stadfesta at vedkomande arbeider for Statistisk sentralbyrå. Dersom de ønskjer meir informasjon, kan du ringje gratis på telefon , eller sende en e-post til vli@ssb.no. Vi vonar di dotter/din son vil delta. Med venleg helsing Svein Longva adm. direktør Ole Sandvik seksjonssjef 19

21 Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå er Norges sentrale organ for utarbeiding og spredning av statistikk. Gjennom innsamling og formidling av statistikk og analyser, bidrar Statistisk sentralbyrå til at offentlig planlegging, samfunnsstyring og forskning er basert på et best mulig faktagrunnlag. Vi gjennomfører faste intervjuundersøkelser om levekår, forbruk, arbeidskraft og tidsbruk. Seksjon for intervjuundersøkelser er ansvarlig for gjennomføringen av Statistisk sentralbyrås intervjuundersøkelser. Vi gjennomfører også enkeltoppdrag for forvaltning, forskning, organisasjoner og bedrifter. Datainnsamlingen foregår ved hjelp av besøksintervju, telefonintervju eller skjema som sendes i posten. Statistisk sentralbyrå Seksjon for intervjuundersøkelser Kongens gate 7 Postboks 8131 Dep Oslo Telefon: Telefaks: Bli med i Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelse - og sett ditt preg på statistikken

22 Hva er en omnibusundersøkelse? En omnibusundersøkelse er et slags «spleiselag». Forskjellige samfunnsinstitusjoner som har behov for statistikk går sammen om å betale for en intervjuundersøkelse. Statistisk sentralbyrå har vanligvis selv med spørsmål for sin statistikk i undersøkelsene. Ellers er det forsknings- og utredningsinstitutter, departement og andre forvaltningsorgan som er de vanligste kundene. Statistisk sentralbyrå skal samle inn statistikk som samfunnet har bruk for. Vi vurderer derfor hvilke spørsmål som passer og hvilke som ikke passer i omnibusundersøkelsen. Statistikk er tabeller og figurer som forteller om samfunnet. Statistisk sentralbyrå har ansvaret for at resultatene blir brukt på denne måten og at det aldri blir kjent hva du som enkeltperson har svart. Hva skal undersøkelsen brukes til? Omnibusundersøkelsene gjennomføres flere ganger i året, og resultatene brukes i mange sammenhenger. Flere av spørsmålene har blitt stilt i mange år. På den måten kan vi studere utviklingen over tid. Her er noen eksempler på resultater basert på tidligere omnibusundersøkelser hentet fra Statistisk årbok 2001: Andelen dagligrøykere var 31,9 prosent i 2000, i 1973 var den 41,8 prosent. I løpet av 1999 gjennomførte nordmenn i alderen år om lag 23,3 millioner reiser med minst én overnatting. Kvinner reiser mest på feriereiser, mens menn drar mest på yrkesreiser. 88 prosent var positive til utviklingshjelp i 1999, kvinner og unge var mest positive. I 1974 var 73 prosent positive. Hvorfor skal jeg være med i omnibusundersøkelsen? Vi har trukket helt tilfeldig ut 2000 personer fra Statistisk sentralbyrås utvalgsregister, og du er en av dem. Alle typer mennesker fra alle deler av landet er med. På den måten gir utvalget et bilde i miniatyr av den voksne befolkningen i Norge. Det er bare de som er trukket ut som har anledning til å være med. Dersom vi skulle erstatte en som ikke svarer med en annen person, måtte vi finne fram til en person som er helt lik den som ikke svarer. Ellers ville ikke utvalget lenger danne et 'mini-norge'. Det er viktig at alle typer mennesker er med Vi vet av erfaring at folk som har det travelt, som synes livet er vanskelig eller som er skeptiske til hva statistikk kan brukes til, ofte sier at de ikke kan eller vil delta i undersøkelsene våre. Det er frivillig å delta og vi respekterer selvsagt at noen sier nei. Men dersom mange av de som ikke synes de har tid faller fra, vil statistikken ikke beskrive travle menneskers dagligliv. Og dersom de som har det vanskelig ikke blir med i statistikken, vil den gi et inntrykk av at folks levekår er bedre enn hva de er i virkeligheten. Det er også slik at når de som ikke tror på statistikk, ikke deltar, bidrar de selv til å svekke statistikkens troverdighet. Vi håper derfor at alle som har anledning, vil være med. Vi håper du vil svare - da teller du med!!

23 Omnibus 2001_4 Dette arket vil være til hjelp under intervjuet. Ta vare på det til intervjueren ringer. A 1. Respekt for menneskerettigheter 2. Muligheter for eksport fra Norge 3. Demokratisk utvikling 4. Økonomisk og sosial utvikling for de fattige i landet 5. Det norske næringslivets muligheter for å etablere seg i landet 6. Forsvarlig forvaltning av naturressurser 7. Like rettigheter og muligheter for kvinner og menn 8. Landets egen evne til å gjennomføre bistandsprosjektene 9. Konflikter og uro i landet 10. Korrupsjon i landet 1. Utviklingslandene lider under stor gjeldsbyrde B 2. Eksport fra utviklingslandene hindres av internasjonale handelsbegrensninger. 3. Utviklingslandene fører en feilslått økonomisk politikk 4. Utviklingslandene får for lite internasjonal bistand 5. Utviklingshjelpen drives på feil måte 6. Krig og konflikter i utviklingslandene 7. Korrupsjon i utviklingslandene 8. Utviklingshjelp fra vestlige land gjør utviklingslandene avhengige av bistand utenfra 9. Betingelser knyttet til utviklingshjelpen hindrer økonomisk fremgang 10. Brudd på menneskerettigheter i utviklingsland C 0. Jordbruk og skogbruk 1. Fiske og fangst 2. Håndverk, industri, bergverk, bygg og anlegg, utvinning av råolje og naturgass, kraft- og vannforsyning 3. Handel, bank og forsikring 4. Privat tjenesteyting. f.eks. hotell, restaurant, frisør og rengjøring 5. Luft,- sjø- eller landtransport, post, telekommunikasjon 6. Offentlig administrasjon i kommune, fylke eller stat 7. Undervisning, forskning, interesseorganisasjoner og ideologiske organisasjoner 8. Offentlig tjenesteyting, f.eks. politi, forsvar, helsevesen og kirker 9. Annen næring D 1. Mottar AFP eller annen førtidspensjon 2. Mottar vanlig alderspensjon 3. Mottar etterlattepensjon 4. Mottar uførepensjon 5. Mottar overgangsstønad til enslige forsørgere 6. Går på skole eller studerer minst 10 timer pr. uke 7. Arbeidsledig de tre siste månedene 8. Er inne til 1.-gangs militær- eller siviltjeneste

24 Dette arket vil være til hjelp under intervjuet. Ta vare på det til intervjueren ringer November 2000 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Mars 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Juli 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Desember 2000 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn April 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn August 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Januar 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Mai 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn September 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Februar 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Juni 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Oktober 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn

25 Ferie_2001 Dette arket vil være til hjelp under intervjuet. Ta vare på det til intervjueren ringer November 2000 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Mai 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Desember 2000 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Juni 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Januar 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Juli 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Februar 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn August 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Mars 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn September 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn April 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Oktober 2001 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn

26 Omnibusundersøkelsen november / desember 2001 Produktnummer 1124 Instruks Orientering og veiledning for intervjuere INNHOLD Orientering om undersøkelsen... 2 GENERELT OM OMNIBUSUNDERSØKELSENE... 2 OPPDRAGSGIVERE OG TEMA I OMNIBUS :... 2 HVA HANDLER DENNE OMNIBUSUNDERSØKELSEN OM?... 2 Gjennomføring av undersøkelsen... 3 UTVALG OG TILLEGGSUTVALG... 3 INNSAMLINGSMETODE: TELEFON... 3 Intervjutid... 3 INNSAMLINGSPERIODE... 3 IO-BREV... 4 FORBEREDELSESTID... 4 FRAFALL OG AVGANG... 4 INNLEDNINGSTEKSTEN... 5 Enkeltspørsmål... 5 RØYKEVANER... 5 UTVIKLINGSHJELP... 6 FERIETURER OG ANDRE REISER... 6 ARBEID... 8 HUSHOLDNING... 8 SAMLIVSHISTORIE... 9 INNTEKT... 9 Intervjuerkontakt: Kari Grøholt Programmering: Berit Svanøe-Hafstad Utvalgstrekking: Thore Nafstad-Bakke Planlegger: Liva Vågane

27 Orientering om undersøkelsen Generelt om omnibusundersøkelsene Omnibus betyr "buss for alle", så her samler vi flere tema fra ulike oppdragsgivere i én undersøkelse. Omnibusen er et tilbud til oppdragsgivere som vil gjennomføre mindre undersøkelser innenfor rammene av et større, strukturert opplegg, uten å bekoste en egen undersøkelse. Omnibusene består av et sett med faste bakgrunnsspørsmål i tillegg til de spørsmålene som oppdragsgiverne betaler for. Dette er første og eneste ordinære omnibusrunde i Omnibus for 1. kvartal gikk sammen med levekår panel, 2. kvartal gikk sammen med AKU, og 3. kvartal går sammen med levekår tverrsnitt. Oppdragsgivere er vanligvis ulike forskningsinstitusjoner og offentlige instanser. Det er vanskelig å si noe presist om formålet med undersøkelsen fordi den omfatter flere tema, men resultatene skal gi informasjon som er nyttig for myndigheter og andre som skal planlegge og utforme nye tiltak. I tillegg vil resultatene bli brukt i våre egne publikasjoner, i forskning og undervisning. Omnibusundersøkelsene danner f.eks. grunnlag for flere tabeller i Statistisk årbok (2001), bl.a. røykevaner (Tabell ), reisevaner (Tabell 17-18) og holdninger til utviklingshjelp (Tabell 593). Oppdragsgivere og tema i omnibus : NORAD: Holdninger til utviklingshjelp Statens tobakksskaderåd: Røykevaner - vanlig del + stor del SSB, Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk: Reisevaner og ferieturer SSB, Seksjon for demografi- og levekårsforskning: Samlivshistorie, særboere Universitetet i Bergen, odontologi: Tenner og tannhelse Hva handler denne omnibusundersøkelsen om? NORAD (Direktoratet for utviklingssamarbeid) er den største oppdragsgiveren i omnibus nr. 4, og de ønsker å få kartlagt den norske befolknings holdninger til utviklingshjelp. Dette er en undersøkelse som har blitt gjennomført med jevne mellomrom siden 1972, siste gang i Ved å gjennomføre en slik undersøkelse over tid, kan man si noe om hvorvidt nordmenns holdninger til u-hjelp forandrer seg eller holder seg stabil. Statens tobakksskaderåd ønsker å finne ut hvordan røykevanene til den norske befolkning utvikler seg over tid. Ved å stille de samme spørsmålene hvert år kan det si noe om hvorvidt røykevanene til nordmenn forandrer seg eller holder seg stabile fra år til år. I SSB har vi kartlagt folks røykevaner siden I omnibus nr. 4 har vi også med en utvidet bolk med spørsmål om røyking. Seksjon for samferdsel- og reiselivsstatistikk kartlegger hvordan reisemønsteret til nordmenn utvikler seg fra år til år. Vi kan gjennom denne statistikken si noe om hvor mye nordmenn overnatter borte fra hjemmet, hvor de reiser og hvor mye penger som går med til reising i den norske befolkning. Dette er viktige tall for alle i reiselivsbransjen. I runde 4 i år stilles det også spørsmål om antall reiser med 4 overnattinger eller mer, som vi kaller feriespørsmål. Seksjon for demografi og levekårsforskning forsøker å danne seg et bilde av hvordan familieforholdene er. Samboerstatistikk lages det på bakgrunn av hver omnibusrunde. I år ønsker de også å finne ut hvor mange samliv det er vanlig å ha, og hvordan disse ev. ender. Samme spørsmål ble stilt i 1997, slik at det er mulig å sammenligne. I tillegg har vi med spørsmål om særboere. Dette er et 2

28 fenomen vi har lite data om, så dette vil være en begynnelse til å få en viss idé om omfanget av denne typen samliv. Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen ønsker å undersøke om folk regner med å beholde sine egne tenner resten av livet. Flere av bakgrunnsspørsmålene kan også brukes for å motivere folk til å delta. Vi har flere spørsmål om arbeidslivet som kan være interessant for mange. Vi har også spørsmål om politiske preferanser og organisasjonsmedlemskap. Gjennomføring av undersøkelsen Utvalg og tilleggsutvalg Til omnibusundersøkelsen er det trukket et utvalg på 2000 personer i alderen år per Det er også trukket et tilleggsutvalg på 500 personer i alderen år. Disse personene får bare spørsmål om ferievaner i tillegg til bakgrunnsspørsmålene, og er merket med 'T'. Det er viktig at dere holder hoved- og tilleggsutvalg fra hverandre, siden de får forskjellig IO-brev, og intervjutiden for tilleggsutvalget er mye kortere. Innsamlingsmetode: telefon På grunn av dere har mange store prosjekter på gang, har vi bestemet at denne undersøkelsen skal gå på telefon. Besøksintervju benyttes om IO ikke har telefon, eller det er nødvendig for å unngå frafall. Intervjutid Intervjutiden for tilleggsutvalget er beregnet til 18 minutter i gjennomsnitt. Intervjutiden for hovedutvalget er beregnet til 50 minutter i gjennomsnitt. Men det er variasjoner avhengig av hva man svarer på spørsmål om ferieturer, reiser siste 3 måneder og røykevaner. Hvis vi ser på resultatene fra omnibus nr. 4 fra i fjor, ser vi at 75% av utvalget hadde vært på ferie de siste 12 månedene. Av disse hadde 46% vært på 1 ferietur, 26% på 2 ferieturer og 15% på 3 ferieturer. Gjennomsnittlig antall ferieturer var 2. Her vil intervjutiden variere veldig avhengig av hvor mange ferieturer IO har vært på. Det samme gjelder for reiser i perioden 1. august til 31. oktober. I fjorårets undersøkelse hadde 54% av utvalget ikke vært på noen reiser i denne perioden. De som svarer at de har vært på reise får videre spørsmål om hver enkelt reise. Gjennomsnittlig antall reiser i utvalget var 2, men også her varierer det mye, og intervjutiden vil variere på samme måte. Også folks røykevaner har betydning for intervjulengden. Røykespørsmålene tar rundt 12 minutter å stille til dagligrøykerne (ca. 30%) og 4-5 minutter til ikke-røykere som aldri har røykt. Innsamlingsperiode Datainnsamlingen foregår fra 5. november til 31. desember. Det er svært viktig at dere kommer i gang med å lage avtaler så tidlig som mulig. Det blir ikke lettere å få tak i folk jo lenger ut på året vi kommer. 3