Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004"

Transkript

1 00/ Notater 00 Q O Aina Helen Sætre Undersøkelsen om samvær og bidrag 00 Dokumentasjons- og tabellrapport o CA V) i Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

2

3 Forord I dette notatet beskriver Statistisk sentralbyrå gjennomføringen av Undersøkelsen om samvær og bidrag høsten og vinteren 00. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD). Kontaktpersoner i BFD har vært Gerd Vollset og Karin Stubberud-Stey. Ved Seksjon for intervjuundersøkelser i Statistisk sentralbyrå har Aina Helen Sætre vært hoved ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Øyvin Kleven har vært rådgiver. Glenn-Erik Wangen har i samarbeid med Tove Bergseteren på Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk tilrettelagt utvalget. Anne-Kathrine Jernberg og Hilde Degerdal har vært ansvarlig for layout på postalt skjema og for utarbeiding av innsjekkings- og dataregistreringsopplegg og elektronisk skjema. Kåre Ballangrud har vært ansvarlig for den elektroniske behandlingen av data og bidratt i utformingen av dokumentasjons- og tabellrapport. Anne Ellingsvold har vært feltkontakt. Marit Molde Eriksen og Øystein Ølness har hatt ansvar for dataregistrering av postalt skjema. Jan Lyngstad har hatt ansvar for prosjektet ved Seksjon for demografi- og levekårsforskning og bidratt i alle faser av prosjektet. Randi Kjeldstad og Ragni Hege Kitterød har begge bidratt i planleggingen av prosjektet og i utformingen av spørreskjema, Kitterød også i utformingen av tabellrapport. Seksjon for metoder og standarder har bidratt i arbeidet med vekting. Anne Vedø ved seksjon for metode og standarder har dokumentert vektingen i undersøkelsen i eget notat. B Rana potbibliote

4

5 Innhold. Dokumentasjon av gjennomføringen av undersøkelsen. Bakgrunn og formål I.Utvalg. Datafangst Utsending av materiell og telefonoppfølging Skjemainngang Dataregistrering av postale skjema. Svarprosent og fråfall. Utvalgsskjevhet og vekting. Utvalgsvarians. Postale skjema, PC-assistert intervjuing, innsamlingsfeil, og bearbeidingsfeil Spørsmålsformulering, rekkefølge og hoppstruktur i skjema Vanskelige spørsmål som stiller store krav til respondenten Skjønnsmessig korrigering under dataregistreringen. Resultat fra undersøkelsen om samvær og bidrag 00. Definisjoner og begrepsavklaring Enslige foreldre og samværsforeldre Sammenlikning mcd Bakgrunnskjennemerker Tabeller Vedlegg Vedlegg A Informasjonsbrev til respondenten (Bokmål/Nynorsk) 0 Vedlegg B Spørreskjema (Bidragsmottakere) Vedlegg C Spørreskjema (Bidragspliktige) Vedlegg D Instruks til intervjuere Vedlegg E Instruks til dataregistrerere De sist utgitte publikasjonene i serien Notater Figurer: Figur : Oversikt over svarinngangen pr. uke fra uke i 00 til uke i 00

6 Tabellen Tabell A: Nøkkeltall Tabell B: Oversikt over feltperioden og skjemainngang Tabell C: Oversikt over fordelingen av avganger på bidragsmottakere og bidragspliktige Tabell D: Oversikt over oppnådde intervju og fråfall Tabell E: Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder, landsdel og foreldretype for hele utvalget. Prosent av bruttoutvalg Tabell F: Bruttoutvalg og nettoutvalg blant bidragsmottakere og bidragspliktige, etter kjønn, alder, landsdel, innvandringsstatus, utdanning og antall bidragsrelasjoner. Prosent Tabell G. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike urvalgsstørrelser... Tabell H: Samværsforeldre og enslige foreldre i nettoutvalget fordelt på kjønn. Prosent Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0, Category not applicable Data not available Data not yet available Not for publication Nil Lessthan 0. of unit av den brukte enheten employed 0 Mindre enn 0,0 Less than 0.0 of unit av den brukte enheten employe 0,0 * Foreløpig tall Provisional or preliminary figure Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series I Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r r

7 . Dokumentasjon av gjennomføringen av undersøkelsen. Bakgrunn og formål Undersøkelsen om samvær og bidrag 00 ble gjennomført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Spørreskjemaet er utarbeidet i samarbeid med Seksjon for demografi og levekårsforskning, samt representanter fra Barne- og familiedepartementet. Fra. oktober 00 ble det innført nye regler for beregning av ebidrag. Mens bidragene før dette ble beregnet som prosentandel av bidragspliktiges inntekt, skal man nå ta hensyn til både bidragspliktiges og bidragsmottakers økonomi og utgifter til et. Barne- og familiedepartementet er spesielt opptatt av å få undersøkt i hvilken grad de nye reglene fører til ønskede eller uønskede endringer i de to partenes samvær med a og deres økonomiske situasjon. Hovedformålet med undersøkelsen er å bidra til evalueringen av den nye bidragsordningen ved å kartlegge situasjonen før reformen er trådt i kraft. Et annet formål er å gjennomføre en sammenlignende undersøkelse med samværsrett-undersøkelsen gjennomført av Statistisk sentralbyrå i. I denne undersøkelsen ble forhold rundt bidragspliktiges og bidragsmottakeres samvær med undersøkt. Denne målsettingen er ivaretatt ved å bruke mange av de samme spørsmålene som ble brukt i. Tabell A: Nøkkeltall Nøkkeltall Antall Prosent Utvalg (personer trakket ut for intervju) Avgang Bruttoutvalg 000,0, 0,0 Fråfall 0, Nettoutvalg (personer oppnådd intervju med) Bidragspar i nettoutvalget (bidragspar oppnådd intervju med) Innsamlingsmetode: postal undersøkelse med telefonoppfølging Omfanget: sider, mottakerskjema med spørsmål/pliktigskjema med spørsmål (se vedlegg) Feltperiode:. november januar 00 Incitament: Flaxlodd til hele utvalget sammen med informasjonsbrevet 0,,. Utvalg Utvalget var på 000 personer. Trekkgrunnlaget var alle under år per..00 som er bosatt i Norge, og som bor sammen med bare en av sine foreldre. Utvalget ble trukket på følgende måte: det ble laget en fil med personer i denne alderen hvor mor og far er bosatt i Norge, men ikke på samme adresse. Disse opplysningene ble hentet fra Statistisk Nettoutvalget, de vi har oppnådd intervju med, i dokumentasjons- og tabellrapporten er sått til 0 seiv om det er IO som har gjennomgående uoppgitt/ikke svar. Ni av disse skjemaene var fra enslige mødre, ett var fra en samværsmor og ett fra en samværsfar. Før etableringen av nettofilen til undersøkelsen ble opplysninger fra åtte av de elleve mangelfulle loene punchet manulet inn i filen. De resterende tre med gjennomgående uoppgitt/ikke svar gikk til fråfall. Nettoutvalget på filen er derfor 0.

8 sentralbyrås kopi av befolkningsregisteret (BEBAS). Fra filen ble det trukket. I de tilfellene hvor mor eller far ikke var bosatt i Norge, ble et forkastet. I tilfeller hvor søsken som bor sammen ble trukket ut, ble begge forkastet. Også søsken der den ene bodde hos mor og den andre hos far, ble forkastet hvis begge ble trukket ut. En stod da igjen med 000. Med utgangspunkt i dette ble det laget to delutvalg. Det første delutvalget bestod av 000 personer som bodde sammen med egne under år til daglig, men ikke sammen med ets andre forelder. I fortsettelsen vil vi kalle disse bidragsmottakere. Det andre delutvalget bestod av 000 personer med under år som verken bodde sammen med et eller den andre forelderen. Disse vil vi kalle bidragspliktige. Hver person i det siste utvalget har sammen med en av personene i det første delutvalget. På denne måten fikk man et utvalg av 000 par av bidragspliktige og bidragsmottakere, i fortsettelsen kalt bidragsrelasjoner. Enkelte av bidragsrelasjonene vil kunne omfatte mer enn ett, siden en og samme bidragsmottaker kan ha mer enn ett med en og samme bidragspliktige. Bidragspliktige og bidragsmottakere ble også bedt om å svare for som bor halve tiden hos hver av foreldrene. I av bidragsrelasjonene inngikk enten bidragspliktige eller bidragsmottaker eller både bidragspliktig og bidragsmottaker også i andre bidragsrelasjoner.. Datafangst Utsending av materiell og telefonoppfølging Data ble samlet inn ved postale spørreskjema og telefonintervju. Først ble et informasjonsbrev, papirskjema, brosjyre, ferdigfrankert svarkonvolutt og flaxlodd sendt i posten til hele utvalget. Det selvadministrerte papirskjemaet bestod av spørsmål i skjemaet som gikk til bidragsmottakere og spørsmål i skjema som gikk til bidragspliktige. Skjemaet hadde tosidige A-sider sart sammen i et hefte med stift i ryggen. Brosjyren inneholdt generell informasjon om undersøkelsen. Hele utvalget fikk et flaxlodd sammen med informasjonsbrevet som kunne benyttes uavhengig av deltakelse. Tabell B: Oversikt over feltperioden og skjemainngang Faser i feltperiode Dato Varighet An tall skjema Fase : Startfasen uker 0 Fase : Oppfølging av svarinngang med hjelp av takke- og påminningsbrev louker Fase : Telefonoppfølging ved SSBs uker sentrale telefonkorps fase : Oppfølging av ufullstendige uker skjema Postale skjema ble samlet inn i perioden. november 00 til. januar 00. SSBs sentrale interyjukorps foretok oppfølgingsintervju av IO som ikke hadde svart, eller av ufullstendige skjema i perioden. desember 00 til. januar 00. Fra. mars til. april ble det gjennomført oppfølgingsintervju av ufullstendige postale skjema, men også gjennomført noen nye intervju. Skjema som ble sendt fra SSB. november skulle returneres til SSB i den ferdigfrankerte svarkonvolutten. På grunn av en skrivefeil i det første spørsmålet i skjema som gikk til bidragsmottakere, måtte dette skjema sendes ut en gang til. Det ble formulert et følgebrev hvor vi beklaget feilen, og nytt skjema ble sendt ut. november. Det nye skjema ble merket på en slik måte at det skilte seg fra det tidligere utsendte. På grunn av dette kom innsamlingen av postale skjema senere i gang fra bidragsmottaker enn fra bidragspliktige. Enkelte personer returnerte begge skjema, i slike tilfeller var det sist utsendte som ble registrert. Andre ringte inn til oss for å få vite hvilket skjema de skulle svare på.

9 Etter tre uker ble det sendt ut et kombinert takke- og påminnelsesbrev til de i utvalget som ikke hadde svart.. desember begynte vi oppfølging ved hjelp av SSBs sentrale intervjuere. På grunn av forsinkelser i utsendelsen av mottakerskjema startet ikke intervjuingen på dette skjema før. desember, tre uker etter utsendelsen. De i utvalget som ikke hadde respondert på tidligere henvendelser ble forsøkt intervjuet over telefon. Ved å gjøre intervjuet på telefon ble kvaliteten på sentrale opplysninger i intervjuet bedret. Dette gjaldt særlig opplysninger om antall personer i husholdningen til intervjuobjektet, fødselsdato, navn og kjønn på medlemmene. I enkelte tilfeller hvor husholdningsopplysningene fra det postaleskjema var svært mangelfulle ble respondentene ringt opp og bedt om å komplementere disse. Telefonoppfølgingen reduserte også etterarbeidet med datamaterialet. Opplysningene var preprogrammert inn i telefonintervjuet i forkant av intervjuet, og det var dermed bare for intervjuerne å kontrollere at disse stemte. Ide tilfellene hvor det var uoverenstemmelse måtte intervjueren gjøre nødvendige oppdateringer av registrerte opplysninger. Opplysningene var hentet fra BEBAS, som er Statistisk sentralbyrå sin befolkning- og boligdatabase. Databasen oppdateres jevnlig mot Folkeregisteret. Telefonintervjuene ble gjennomført ved hjelp av PC. Det ble laget CAI (computer assisted interviewing)-skjema for hvert delutvalg. Intervjuerne ble delt opp i to grupper som intervjuet på hvert sitt delutvalgskjema. Slik unngikk man sammenblanding av spørsmålene i de to skjemaene. Åpningsspørsmålet til respondenten var om de hadde returnert postalt skjema i forbindelse med undersøkelsen om samvær og bidrag, eller om de skulle gjøre det. Intervjuobjekt () som svarte nei på dette spørsmålet ble tilbudt intervju på telefon. I de tilfeller hvor respondenten i stedet ønsket å fa tilsendt et nytt skjema ble dette gjort. I alt ble personer lagt ut for intervjuing. Det var jevnlig manuell oppdatering mellom intervjuobjekt som lå til intervjuing hos vårt sentrale intervjukorps og innsjekkede postale skjema. På grunn av et etterslep i oppdateringen av innkomne skjema skjedde det at personer som hadde returnert skjema ble oppringt av SSBs telefonintervjuere. Slike ble lagt til "fråfall" i telefonpurringen med koden "har returnert skjema". Hvis de ved telefonoppringingen sa de foretrakk å returnere postalt skjema fikk de fråfallskode "vil/skal returnere skjema" Under telefonoppfølgingen ble det lagt spesielt vekt på å fa telefonintervju med personer i par av bidragspliktige og bidragsmottakere der den andre personen i paret allerede hadde svart, og med personer med kun en bidragsrelasjon. Slike respondenter ble først lagt ut alene til oppfølging. Siden ble også andre respondenter lagt ut. Oppfølgingsperioden for denne gruppen ble altså lenger og mer intensiv. Intervjuerne ble av prosjektleder instruert om å følge denne prioriteringen. Intervjuerne opplyste intervjuobjekt med flere bidragsrelasjoner hvilke av disse relasjonene det var meningen de skulle svare for. Intervjuerne ble instruert til å innlede intervjuet med å fortelle slike hvilken bidragsrelasjon disse personene ville bli stilt spørsmål om. Skjemainngang De første skjemaene kom i retur til SSB i uke, dvs. i overkant av en uke etter utsendelse. Som det fremgår av figur, var det moderat skjemainngang i begynnelsen av feltperioden. I uke økte skjemainngangen. Dette kan være et resultat av purringen som ble sendt i uke, men det kan også være at bidragsmottakere på dette tidspunktet hadde mottatt det opprettede skjemaet. Skjemainngangen fait i uke og 0, men det totale antall intervju ble opprettholdt ved at det ble foretatt intervju over telefon. I de påfølgende ukene fait skjemainngangen betraktelig. Som det fremgår av den samme figur fluktuerte svarinngangen hos det sentrale intervjukorpset i intervjuperioden. Den hadde en svak økning de første tre ukene, for så ågå ned i uke og ta seg opp igjen etter årsskiftet. Interyjuerne fikk opplæring i undersøkelsen. november. De som ikke kunne møte da, ble lært opp i puljer i uken som fulgte.

10 Figur : Oversikt over svarinngangen pr. uke fra uke i 00 til uke i 00 I det postale skjema ble respondenten bedt om å svare for siste måned,som var oktober. Referansemåneden for intervjuene foretatt på telefon etter årsskiftet ble endret til november 00. Slik ønsket vi å tilstrebe at respondentene svarte for samværet en normal måned, noe desember med mange helligdager og ferie ikke representerer. Dette gjorde at personene ikke trengte å huske så langt tilbake som oktober. Dataregistrering av postale skjema Innsjekkingen og dataregistreringen av innkomne skjema ble gjennomført manuelt. Dataregistreringsprogrammet som ble benyttet var basert på interyjuskjemaet, og var oppdatert med opplysninger fra BEBAS om interyjuobjektets navn, kjønn, fødselsdato og antall personer i respondentenes husholdning. I tillegg ble det koblet på personnummer til hver enkelt person i interyjuobjektets husholdning. Bakgrunnen for dette behovet var at en i senere analyser skal koble inntektsopplysninger til disse personene. Dette vil gi et godt bilde av den økonomiske situasjonen for husholdningen, og være nyttig for analysen av bidrag. Det ble returnert postale skjema i ukene -, 00. I de postale skjemaene ble respondenten bedt om å rapportere for de siste 0 dager/døgn. Rapporteringen på disse skjemaene kan bære preg av at desember måned er noe spesiell i forhold til fridager. Dette utgjør likevel en minimal andel av nettoutvalget, og vil derfor ikke påvirke gjennomsnittet i noen betydelig grad.

11 I de tilfellene rapporteringen av husholdningsmedlemmer fra personen som ble intervjuet og oppdateringen mot BEBAS ikke stemte overens var det nødvendig å gjøre manuelle søk i BEBAS og register basert på Folke og Boligtellingen 00 (FoB). Søk i adressehistorikk i BEBAS, søk i adresseopplysninger fira FoB og sammenligning av respondentens rapportering og funn fra søk var noen av metodene som ble benyttet. I tilfeller hvor manuelle oppslag heller ikke førte til at vi fant nødvendige husholdningsopplysninger for å koble på personnummer, ble intervjuobjektet kontaktet per telefon og bedt om å oppgi navn på personer det manglet opplysninger på. Denne prosedyren ble bare benyttet for personer som var år per 0..0 eller eldre. For å kunne gjennomføre dette ble det utviklet et opplegg for manuelle oppslag i BEBAS og register fra FoB parallelt med dataregistreringen. Det ble også utarbeidet et utsilingsopplegg for mangelfulle husholdningsbokser, som måtte følges opp på telefon. Dataregistrererne fikk instruksjoner om å kontrollere at bidragspliktige og mottakere med flere relasjoner svarte for riktig bidragsrelasjon hvis de fant indikasjoner på at de svarte for feil relasjon eller at de svarte for flere relasjoner. I de tilfellene hvor man var sikre på at dette hadde funnet sted, ble det korrigert i samråd med prosjektleder. For å fa oversikt over fremdriften i prosjektet ble innkomne skjema daglig innsjekket. En detaljert oversikt over svarinngangen er et viktig oppfølgingsverktøy i intervjuundersøkelser. Men også i postale undersøkelser bidrar den regelmessige innsjekkingen til en bedre oversikt over fremdriften i undersøkelsen. På denne bakgrunnen er det lettere å vurdere tidspunktet for planlagte tiltak som utsending av takkebrevet og oppstart av telefonintervju. Dataregistreringen ble gjennomført i perioden. desember til. februar i Seksjon for intervjuundersøkelser. For å sikre en enhetlig gjennomføring av dataregistreringen, ble det utarbeidet retningslinjer og etablert en tett dialog dataregistrererne imellom og mellom registrererne og prosjektleder under hele registreringsperioden. Ufullstendige skjema ble lagt til side i denne perioden. Slike skjema ble fulgt opp av dataregistrererne i perioden. mars til april, både ved manuelle oppslag mot BEBAS og i registre fra FoB og ved telefonoppringing. I de tilfeller hvor det manglet utfylling i det postale skjema ble dette kodet som nekt, og i filetableringen gitt koden uoppgitt/nekt. Et eksempel på et viktig hoppespørsmål der det bare var tillatt å sette ett kryss var spørsmål på side i begge skjema. Spørsmålet "Har den andre forelderen noen gang vært sammen med et/a?" kunne bare besvares med "Ja" eller "Nei". Respondentene som svarte "Ja" skulle gå videre til spml i skjema, mens de som svarte nei skulle hoppe til spørsmål på side i papirskjemaet for mottakere og for pliktige. Ifølge registreringsopplegget var det her bare mulig å registrere ett kryss. Instruksen til dataregistrererne i slike tilfeller var at "..dersom det er ingen/flere svar eller er krysset av "Nei" i spml mens spml følgende er besvart, så registreres "Ja" i spml og registreringen fortsettes med pm...". Det var for eksempel behov for oppslag mot FoB i de tilfeller hvor respondenten var samboende, og man manglet personopplysninger på samboeren. Samboer kom ikke automatisk opp hvis man søkte på respondentens familie. Derimot kunne en få tilgang på respondentens samboer ved å se på respondentens adresse og sammenstille dette med allerede eksisterende opplysninger i husholdningsboksen. Oppslagene mot FoB forbedret koblingen av personnummer på respondentens samboer med 0%.

12 . Svarprosent og fråfall 0 personer var med i bruttoutvalget etter at man fjernet personer som gikk til avgang fordi de var utenfor målgruppen, døde eller flyttet til utlandet. Det var i alt avganger. Tabell D viser hovedtrekkene i fordelingen av avganger i bidragspar av bidragspliktige og bidragsmottakere. Tabell C: Oversikt over fordelingen av avganger på bidragsmottakere og bidragspliktige Anfall personer Bidragspar Anfall avganger Prosent av Avganger, totalt,0 Bidragspar, begge parter til avgang, Bidragmottaker avgang/bidragspliktig intervju, Bidragpliktig avgang/ bidragsmottaker intervju, Bidragsmottaker avgang/ bidragspliktig fråfall, Bidragspliktig avgang/ bidragsmottaker fråfall U Det store antallet avganger kan blant annet forklares ved at utvalget var bidragspar. Hvis den ene parten i bidragsparet var utenfor målgruppen, ville dette også gjelde den andre parten. Dette utgjorde prosent av avgangene. I tilfeller definerte bidragsmottakere seg som avgang, mens tilhørende bidragspliktig i relasjonen ble intervjuet. På samme måte definerte bidragspliktige seg som avgang, mens bidragsmottaker ble intervjuet. I tillegg var det også en del som av ulike grunner ikke deltok i undersøkelsen (fråfall). Dette kan skyldes at vedkommende av ulike grunner ikke ønsket å delta, eller var forhindret fra å delta. Videre er det mulig at vi ikke lyktes med å komme i kontakt med personen i løpet av feltperioden ("ikke truffet"). I intervjuundersøkelser der man kommer i personlig kontakt med respondenten kan fråfallet spesifiseres nærmere. I postale undersøkelser er det mye vanskeligere å identifisere frafallsårsak. For store deler av fråfallet vet man rett og slett ikke hvorfor vedkommende ikke deltok i undersøkelsen Av bruttoutvalget var det 0 personer som besvarte spørsmålene. Dette tilsvarer. prosent av bruttoutvalget. Av disse er det hele bidragspar, dvs. par der både mottaker og pliktig har svart på intervjuet. Totalt bestod fråfallet i denne undersøkelsen av personer (0. prosent av Hvis respondenten i denne undersøkelsens krysset av nei i det postale skjemaets første spørsmål (se vedlegg B og C) ble personen definert som utenfor populasjonen som undersøkelsen skal dekke, og regnet som avgang. Vi vet ikke om det dreier seg om reelle avganger, eller om respondenter som ikke ønsker å delta. Av disse parene er enrelasjonspar, det vil si at begge respondenter bare er med i en, og bare en bidragsrelasjon.

13 bruttoutvalget). personer returnerte det postale skjema, resten av de 0 personene som er med i undersøkelsen, 0 personer, ble intervjuet på telefon. Det meste av fråfallet i denne undersøkelsen kommer i underkategorien "ikke returnert skjema". Noe av fråfallet skyldes at vi fikk forsendelsene i retur. Årsaken til returene var hovedsakelig "ukjent adresse". Disse konvoluttene ble sendt ut en gang til, med oppdatert adresse fra BEBAS. Til slutt ble likevel personer stående med frafallsgrunn "flnner ikke adressen". Denne gruppen og personer som ikke returnerte skjema, ble lagt til oppfølging hos SSBs sentrale intervjukorps. Av intervjuobjekt som ble lagt til telefonoppfølging var det intervjuobjekt det ikke ble oppnådd kontakt med (jamfør tabell E). Tabell D: Oversikt over oppnådde intervju og fråfall Antall Prosent av Prosent av res; denter bruttoutvalg fråfall Intervju, totalt 0, Intervju på telefon 0 Fråfall i alt 0, Antall respondenter lagt til oppfølging på telefon Ikke funnet respondentens adresse,, (postalt) Ikke oppnådd kontakt på telefon I alt 0,0,0 For å finne ut om fråfallet er jevnt fordelt etter ulike kjennemerker, eller nettoutvalget er skjevt i forhold til populasjonen, bruker vi i personundersøkelser vanligvis kjennemerkene kjønn, alder og landsdel. I denne undersøkelsen er det to delutvalg, et delutvalg med bidragsmottakere og et delutvalg med bidragspliktige. Vi vil derfor også se på ulikheter i fråfallet mellom disse to foreldretypene. Tabell F viser hvordan fråfallet fordeler seg prosentvis på svar og fråfall etter kjønn, alder, bosted og foreldretype. I tabellen ser vi at svarprosenten er høyere blant bidragsmottakere, enn blant bidragspliktige. Svarprosenten er også høyere blant kvinner enn blant menn. Det er rimelig å anta at forskjellen i svarprosent mellom kjønn i stor grad samsvarer med forskjellen i svarprosent mellom foreldretype fordi det er flere kvinner som er bidragsmottakere. Senere skal vi se hvordan vi kan bruke frafallsvekter for å vekte opp for denne skjevheten. Q Tilsammen ble det gjort 0 intervju på telefon. Femti av disse var oppfølgingsintervju av returnerte skjema som var ufullstendige, eller intervju som ble gjort seiv om respondenter hadde returnert postalt skjema. I tilfeller med dobbeltføring ble telefonintervjuet beholdt fremfor det postale. I kategorien "ikke oppnådd kontakt med" inkluderes: "Midlertidig fraværende pga. skolegang/arbeide", "Midlertidig fraværende pga. ferie eller lignende", "Finner ikke adressen/boligen", "Ikke telefon, for kostbart å reise" og "Intervjuobjekt ikke å treffe av andre årsaker" Av de intervjuobjekt som ble lagt til oppfølging hos SSBs sentrale intervjukorps, gikk til fråfall og til avgang. Det store antallet fråfall skyldes blant annet at personer gikk til fråfall med frafallskode "har sendt skjema" og "skal/vil sende skjema". Denne frafallskoden ble både gitt manuelt, som ledd i oppdateringen av innsjekk og intervju, samt i ntervjuoppfølgingen. personer er kun blitt forsøkt kontaktet postalt.

14 Tabell E: Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder, landsdel og foreldrerype for hele utvalget. Prosent av bruttoutvalg i alt Svar Fråfall Antall personcr Nord-Norge 0 Foreldretype Bidragsmottakere?0 Bidragspliktige,0,. Utvalgsskjevhet og vekting Fråfall kan føre til utvalgsskjevhet dersom fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant dem som svarte (nettoutvalget) enn blant alle dem som er trukket ut til undersøkelsen (bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. Det er spesielt vanskelig å oppdage dette dersom vi ikke kjenner den faktiske fordelingen av kjennemerket i bruttoutvalget. Akkurat dette er ofte tilfellet i undersøkelser som måler meninger og holdninger, som en god del av spørsmålene i denne undersøkelsen gjør. Vi kan også snakke om utvalgsskjevhet når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes i bruttoutvalget enn i populasjonen som undersøkelsen skal si noe om. Slik utvalgsskjevhet kan oppstå i utvalgstrekkingen, hvor tilfeldigheter kan føre til at fordelingen av enkelte kjennemerker i utvalget ikke er helt lik fordelingen i populasjonen (utvalgsvarians). I vurderingen av utvalgsskjevhet bør en knytte større oppmerksomhet til awikene mellom nettoutvalget og bruttoutvalget enn mellom bruttoutvalget og populasjonen. Awikene mellom

15 bruttoutvalget og populasjonen skyldes tilfeldig utvalgsvarians, og en kan forvente at de personene som trekkes ut i hver befolkningsgruppe ikke skiller seg systematisk fra de som ikke trekkes ut. Dersom en ønsker å presentere data for et tverrsnitt av det norske folk, vil grupper som er underrepresentert i bruttoutvalget veie for lite i de samlede resultatene. Innenfor hver gruppe vil personene som er trukket ut være representative for sin gruppe. Når det gjelder sammenlikmnger mellom nettoutvalget og bruttoutvalget, er det alltid en risiko for at de personene i en befolkningsgruppe som faktisk har deltart (nettoutvalget), skiller seg systematisk fra de personene som ikke har deltart (fråfallet). Hvis temaet en studerer (den avhengige variabelen) har en særlig sterk sammenheng med kjennetegn som er skjevt fordelt i utvalget, kan en vurdere å vekte datamaterialet for å minske effekten av skjevhetene. For at dette skal ha noen hensikt, bør imidlertid skjevhetene være betydelige. Vurderingen av skjevheter i undersøkelsen om samvær og bidrag tar utgangspunkt i tabell G. Tabellen viser hvordan kjennemerkene kjønn, alder, landsdel, utdanning, og antall bidragsrelasjoner er fordelt i bruttoutvalget og nettoutvalget i de to utvalgsgruppene.

16 Tabell F: Bruttoutvalg og nettoutvalg blant bidragsmottakere og bidragspliktige, etter kjønn, alder, landsdel, innvandringsstatus, utdanning og antall bidragsrelasjoner. Prosent Totalt los kjønn Mann Kvinne 0-0 Aldersgruppe - år år år år - år el. eldre 0 Utdannelse Ungdomsskole Videregående skole 0 0 Universitet Innvandrerkategori Uten innvandrarbakgrunn 0 0 Med innvandrarbakgrunn Landsdel Akershus og Oslo Østlandet ellers Agder og Rogaland Vestlandet 0 Trøndelag Nord-Norge An ta relasjoner relasjon relasjoner el. flere relasjoner Antall personer 0 0 Av tallet på personer som deltok i undersøkelsen fra de to foreldretypene, går det frem at deltakelsen var større blant gruppen bidragsmottakere (, prosent), enn blant bidragspliktige (, prosent). Det er regnet ut vekter som skal veie opp skjevhet mellom bidragsmottaker og bidragspliktig. Ved å vekte opp for skjevheter i fråfall mellom bidragsmottakere og bidragspliktige er man også med på å vekte opp for ulikheter mellom kjønn som i stor grad samsvarer med ulikheter i fråfall etter foreldretype. Det er også regnet ut vekter for å veie opp skjevheter i forhold til utdanning, siden personer med lav utdanning er underrepresentert i nettoutvalget. Også når det gjelder kjennemerkene alder, innvandringskategori og antall relasjoner, er det en del avvik mellom fordelingen i bruttoutvalget og fordelingen i nettoutvalget. Det er ikke regnet ut vekter for å korrigere for dette, men i forbindelse med analyse av variabler som korrelerer sterkt med disse I bakgrunnskjennemerket innvandringsbakgrunn inkluderes førstegenerasjons innvandrer uten norsk bakgrunn, person født i Norge av utenlandske foreldre, utenlandsfødt med norsk forelder, norskfødt med utenlandsfødt forelder, og personer født i utlandet av norskfødte foreldre

17 variablene, bør dette vurderes. Antall observasjoner i undersøkelsen er uvektet. Vektene som er beregnet i denne undersøkelsen gjelder bare prosenttabellene. Fordi personer med flere har større sannsynlighet enn personer med kun ert for å bli trukket ut til å delta i undersøkelsen, har vi vektet for dette (utvalgsskjevhet). Respondenter med flere er vektet ned. Utvalgsvekten skal bidra til at de med ett skal tillegges større vekt, og at de med flere skal vektes ned. Til sammen utgjør frafallsvekten og utvalgsvekten en personvekt. I tabellrapporten er det brukt to personvekter og en parvekt. Personvektene er brukt i indikatortabellene a til c som gir tall for samværsfedre (mannlige samværsforeldre), enslige mødre (kvinnelige enslige foreldre) og alle intervjuobjekt. Parvekten er brukt i tabell a til 0b, her gis det tall for bidragspar, altså par av samværsforeldre og enslige foreldre. Tabell er uvektet. Personvekten som omfatter alle respondentene (a-tabellene), består av en utvalgsvekt og en frafallsvekt. Utvalgsvekten (Utv_vekt) er /totalt antall respondenten har i populasjonen. Frafallsvekten (Fra_vekt) beregnes utifrå om respondenten er bidragsmottaker eller bidragspliktig og etter respondentens utdanning. Personvekten (P_vekt) slik den blir brukt i tabellkjøringene av a tabellene blir da slik: Personvekten (P_vekt) = Utvalgsvekt (Uty vekt) * Frafallsvekt (Fra_vekt). Personvekten for tabeller som omfatter enslige mødre og samværsfedre (b- og c-tabellene) består også av en utvalgsvekt og en frafallsvekt. Utvalgsvekten (Utvvektl)er /antall respondenten er bidragspliktig for i populasjonen, for bidragspliktige og /antall respondenten er bidragsmottaker for i populasjonen, for bidragsmottakere. Frafallsvekten er den samme som for tabeller som omfatter alle (a-tabeller). Personvekten (P vektl) slik den blir brukt i tabellkjøringene av b- og c-tabellene blir da slik: Personvekt (P vektl) = Utvalgsvekt (Uty vektl) * Frafallsvekt (Fra vekt) I tabellene a til 0b, som omfatter bidragspar, er det brukt en parvekt. Parvekten består av en utvalgsvekt og en frafallsvekt. Utvalgsvekten (Utvvekt) er /antall i undersøkelsesrelasjonen, der variabelen under brøkstreken er antall felles paret har, som er registrert hos mottaker. Frafallsvekten, (Frafvekt), defmeres på grunnlag av mottakers utdanning. Parvekten (Par vekt) slik den blir brukt i tabellkjøringene, blir da slik: Parvekten (Parvekt) = Utvalgsvekt (Uty vekt) * Frafallsvekt (Frafvekt).. Utvalgsvarians Fordi resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig trekking, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å bli. Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget. For ytterligere dokumentasjon av utvalgsvekting og frafallsvekting se Anne Vedøs notat "Vekter i undersøkelsen om samvær og bidrag 00".

18 Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell H viser likevel tilnærmet størrelse på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Av tabell H går det fram at usikkerheten minker når antall observasjoner øker, og at usikkerheten øker når observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 0. Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfldensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: La M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-*S) og (M+*S). Denne metoden vil med omtrent prosents sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdien. Tabell G. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Prosent / /0 / 0/0 / 0/0 / 0/0 0/0 Antall observasioner,,,,,,,,0, 0,,,,,,,,0,,,0,,0,,,,,0 00,,, Z,,,,,, 00,,,,,,,, 00,0,,,,,,,, 00 0,,,,,,,,, 0 0, 0,,,,,,,, 0, 0, U,,,,,, 0 0, 0, 0,,0,,,,, 000 0, 0, 0, 0,,0,0,,, 0 0, 0, 0, 0, 0,,0,0,0,0 For å illustrere hvordan en kan bruke tabell H for å finne konfldensintervaller kan vi ta utgangspunkt i samværet samværsfar har hatt med et siste måneder basert på opplysninger fra enslige mødre (se tabell sb). prosent oppgis å ha vært sammen med et siste tolv måneder og antall observasjoner er. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på (tilnærmet ) er, når antall observasjoner er. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene +*,. Det vil si at intervallet som strekker seg fra, til, prosent med prosent sannsynlighet inneholder den tallstørrelsen en ville fått om undersøkelsen hadde omfattet alle samværsrelasjoner i hele befolkningen. Ofte er det ønskelig å sammenlikne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenliknes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardawikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavviket til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor.

19 . Postale skjema, PC-assistert intervjuing, innsamlingsfeil, og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tid. Det kan også skyldes at spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å fa en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi respondenten bevisst gir feilaktige svar, for eksempel dersom spørsmål oppfattes som ømtålige. Vurderingene som ligger til grunn for et svar kan også bli påvirket av hva respondenten oppfatter som sosialt akseptabelt. I en postal undersøkelse er dette vanligvis en mindre fare enn under et telefon- eller besøksintervju der respondenten svarer direkte. Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Vi har kontrollert dataene fra denne undersøkelsen uten at vi har oppdaget feil som kan ha betydning for resultatene. Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, og det er klart at ikke alle feil oppdages. Dette er imidlertid en usikkerhet vi må leve med. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregikk ved postale skjema og ved hjelp av PC i forbindelse med oppfølgingsintervju. Et postalt skjema ble sendt til alle respondenter i utvalget. PC-basert telefonintervju ble brukt til oppfølging av personer som ikke returnerte det postale skjema. I slike postale undersøkelser er det selvadministrerte papirskjemaet vanligvis det eneste virkemidlet man har for å styre datainnsamlingen. Dersom kommunikasjonsformen er ensidig visuelt åpnes det for en del målefeil fordi respondenten ikke har noen interyjuer til stede som kan holde interessen oppe, oppklare misforståelser underveis og veilede i forhold til hoppstrukturen i skjemaet. Fordi spørreskjemaet er av sentral betydning i postale undersøkelser, vil vi helt til slutt kommentere noen sider ved skjemaet som kan være mulige feilkilder. Dette seiv om disse feilkildene er av liten betydning for hele undersøkelsen. Spørsmålsformulering, rekkefølge og hoppstruktur i skjema En av ulempene med postale skjema er at en ikke kan kontrollere eller korrigere intervjuobjektets utfylling av skjema. Dette gjør at en må regne med en større andel uoppgitte svar (missingverdier) i postale skjema enn i telefonintervju. For å unngå at respondenten går seg vill i skjema er det lagt inn instruksjoner. Dette kan likevel ikke eliminere muligheten for at respondenten svarer på spørsmål som ikke var tiltenkt han/henne eller unnlater å svare på spørsmål. Instruksjoner kan heller ikke eliminere muligheten for at respondenten gir inkonsistente svar. Manglende svar i datamaterialet er gitt benevnelsen uoppgitt/nekt. /nekt kategorien omfatter tilfeller hvor det ikke finnes opplysninger om respondenten. Manglende opplysninger kan enten skyldes at personen ikke har svart på spørsmålet i intervjuet, eller at det ikke finnes registeropp lysninger på vedkommende. Manglende registeropplysninger forekommer bare i forhold til bak grunnsvariabler basert på påkoblete registeropplysninger. Vanskelige spørsmål som stiller store krav til respondenten Noen typer spørsmål stiller større krav til interesse hos respondentene enn andre. Dersom det blir for vanskelig å svare på et spørsmål, kan dette komme til syne i et returnert spørreskjema på forskjellige måter. Noen respondenter kommenterer dette direkte, andre lar være å svare på akkurat dette spørsmålet og noen gir helt opp. Spørsmål i tabellformat med mange utsagn kan lett oppfattes som vanskelige. Også spørsmål som gjelder tidsperioder som ligger langt tilbake i tid kan bli vanskelig å svare nøyaktig på. Ett eksempel er spesifiseringen av antall dager og netter samvær med a siste måneder. Dette kom spesielt til uttrykk i oppfølgingsinteryjuene på telefon, men ble også reflektert

20 gjennom kommentarer i det postale skjema. Vanskelige spørsmål kan også føre til misforståelser. De manuelle oppslagene mot BEBAS gav oss også muligheten til å korrigere i de tilfellene der intervjuobjektet hadde misforstått begrepene "Barnet/det yngste et, nest yngste,. yngste,. yngste og. yngste ", og svart for yngste som eldste og omvendt. For å unngå misforståelser omkring enkelte begreper som ble brukt i spørsmålsformuleringene, ble det i skjema presentert noen enkle definisjoner. Blant annet ble "vanlig samværsrett", "foreldreansvar", "daglig omsorg" og "nåværende husholdning" definert. Det ble også gitt en klar definisjon av hvordan intervjuobjektet skulle rapportere samvær, og hvor mye som skulle regnes som en dag. Skjønnsmessig korrigering under dataregistreringen For å øke kvaliteten på det postale skjema er det lagt mye ressurser ned i å utvikle et godt data registreringsprogram, og samtidig utarbeide grundige og entydige rutiner for arbeidet. I motsetning til intervjuundersøkelser der det brukes PC-assistert intervjuing hvor alle hopp i spørreskjemaet kan programmeres på forhånd, er det vanskelig å styre hvordan spørsmål i postale undersøkelser besvares. Under dataregistreringen ble det gjennomført to typer kontroll, delvis manuelt og maskinelt. For det første ble det kontrollert for svarkonsistens mellom ulike spørsmål, blant annet ved hjelp av grenser for gyldige verdier. For eksempel ble det lagt inn en kontroll i forhold til Spm. Hvis bidragspliktig hadde svart "nei" eller "husker ikke" her, og dermed svarte at han ikke hadde vært sammen med et i løpet av de siste månedene hoppet dataregistreringsprogrammet automatisk over spørsmål som hadde med samvær i denne perioden å gjøre. Det neste spørsmålet som skulle registreres omhandlet forholdet mellom foreldrene (Spm ). Hvis bidragspliktig hadde svart at han ikke hadde vært sammen med et i løpet av de siste 0 døgn (Spm 0) hoppet dataregistreringsprogrammet over spørsmål hvor respondenten ble bedt om å oppgi hvor mange dager/netter han hadde vært sammen med et i denne perioden frem til spørsmål om hva som var den viktigste grunnen til at han ikke hadde vært sammen med et. Det var også lagt inn gyldige verdier for hvor mange dager og netter bidragspliktig kunne svare at han hadde vært sammen med et i løpet av en måned (Spm ). Slike kontroller var lagt inn for en lang rekke lignende spørsmål. For det andre ble respondentenes kommentarer på spørreskjema tatt hensyn til i de tilfeller hvor det kunne oppklare tvetydige eller mangelfulle svar.

21 . Resultat fra undersokclsen om samvær og bidrag 00. Deflnisjoner og begrepsavklaring Enslige foreldre og samværsforeldre Den ene delen av utvalget til denne undersøkelsen var 000 personer som til daglig bor sammen med egne under år, men ikke sammen med ets andre forelder. Når det i tabellene refereres til enslige foreldre, er det denne definisjonen som gjelder. Enslige foreldre inkluderer også samboende foreldre. Den andre delen av utvalget består av 000 personer med under år som verken bor sammen med et eller den andre forelderen. Denne gruppen blir kalt samværsforeldre. Grunnen til at disse benevnelsene er brukt i tabellene, og ikke benevnelsene bidragsmottaker og bidragspliktig som er brukt under gjennomføringen av undersøkelsen, er at dette var benevnelsene som ble brukt i -undersøkelsen. Hver person i det siste utvalget har sammen med en av personene i det første ut valget. På denne måten fikk man et utvalg av 000 par av samværsforeldre og enslige foreldre. Når det i tabeller refereres til bidragspar, er det slike par det refereres til. Også foreldre hvor a bor halve tiden hos hver av dem er inkludert i denne undersøkelsen. Tabell presenterer brutto- og nettoutvalget. Tabell viser sammensetningen av gruppene samværsforeldre, enslige foreldre og alle intervjuobjekt. I tabellene a til c gis det tall for alle intervjuobjekt, samværsfedre (mannlige samværsforeldre) og enslige mødre (kvinnelige enslige foreldre). I tabell a til 0b gis det tall for bidragspar, altså par av samværsforeldre og enslige foreldre. Det presenteres to ryper partabeller. Ett sett hvor bakgrunnskjennemerker om samværsforeldre krysses mot tilsvarende bakgrunnskjennemerker hos enslige foreldre, og ett sett hvor bakgrunnskjennemerker hos samværsfedre krysses mot tilsvarende kjennemerker hos enslige mødre. Dette er de to største gruppene av foreldre i utvalget (se tabell I). Tabell H: Samværsforeldre og enslige foreldre i nettoutvalget fordelt på kjønn. Prosent Prosent samvaers foreldre av Prosent enslige foreldre av Prosent nettoutvalg nettoutvalg Total Mann 0, %,0 %, % Kvinne, %, %, % Total, %, % % Sammenlikning med I denne undersøkelsen ble det stilt spørsmål om interyjuobjektets yngste, nest yngste og tredje yngste. I undersøkelsen i ble det bare stilt spørsmål om intervjuobjektets yngste. For å gjøre 00 undersøkelsen mest mulig sammenlignbar med undersøkelsen i er tabellene laget med utgangspunkt i yngste. Bakgrunnskjennemerker Nedenfor gjøres det rede for bakgrunnskjennemerkene i tabellene. Bakgrunnskjennemerkene er de samme i alle indikatortabellene. Følgende kjennemerker blir brukt: alder, utdanningsnivå, ets alder, antall i bidragsrelasjonen, samlivsstatus da eldste ble født, ets alder ved samlivsbrudd, intervjuobjektets yrkesstatus, arbeidstid og nåværende samlivsstatus. I tabellen over brutto- og nettoutvalg benyttes det andre bakgrunnskjennemerker. I denne tabellen blir kjønn, aldersgruppe, utdanningsnivå, innvandringskategori, verdensregion, landsdel og antall

22 bidragsrelasjoner presentert i forspalten. I partabellene presenteres bakgrunnskjennemerkene; alder, utdanningsnivå, yrkesstatus, arbeidstid og samlivsstatus. Alder Personene er gruppert etter alder pr.. desember 00. Aldersgruppene er de samme som ble benyttet i samværsrettundersøkelsen. Den nedre aldersgrensen er år, som forklares utifrå tema for undersøkelsen som forutsetter at personene som trekkes ut har. Den eldste kategorien er " år eller eldre". Utdanning Her er Statistisk Sentralbyrås standardinndeling i tre kategorier anvendt: ungdomsskole (tom år), videregående (- år) og universitet/høyskole -0+ år). Opplysningene om høyeste gjennomførte utdanning er hentet fra SSBs utdanningsregister. Innvandringskategori Dette bakgrunnskjennemerket er basert på registeropplysninger og viser om intervjuobjektet tilhører innvandrerbefolkningen eller ikke. Med innvandrerbefolkning forstår vi da førstegenerasjons inn vandrere (person født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre) og personer født i Norge av to uten landskfødte foreldre. Variabelen har to verdier: "i innvandrerbefolkningen" og "utenfor innvandrer befolkningen". Innvandringsbakgrunn. Region Personene her er gruppert etter om de ifølge registeropplysninger er "ikke innvandrere", "vestlige innvandrere" eller "ikke-vestlige innvandrere". Personen defmeres etter eget, eventuelt mors eller fars, utenlandske fødeland. Innvandrere fra Vest-Europa, USA, Canada og Oseania (Australia og New Zealand) regnes om vestlige innvandrere. Innvandrere fra Øst-Europa, Tyrkia, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika regnes som ikke-vestlige. Landsdel De enkelte landsdelene omfatter følgende fylker: Akershus og Oslo Østlandet ellers: Østfold, Hedemark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finmark Antall bidragsrelasjoner Denne opplysningen er basert på registeropplysninger. En person har flere bidragsrelasjoner hvis personen har med flere personer som personen ikke bor sammen med. Personer med flere bidragsrelasjoner er identifisert i datamaterialet. Barnets alder Barna er gruppert etter alder per. 00. Opplysningene er hentet fra intervjuet. Det er de samme gruppene som er brukt i denne undersøkelsen som i samværsrettundersøkelsen i. Den øvre aldersgrensen for a det er svart for, er år per..00. Antall i bidragsrelasjonen Dette kjennemerket har tre grupper: ert, to og tre eller flere, og er basert på opplysninger fra intervjuet. Samlivsstatus da eldste ble født Dette kjennemerket har tre grupper. Intervjuobjektet kan enten tilhøre gruppene "gift med ets andre forelder" eller "samboende med ets andre forelder". Personene kan også tilhøre en tredje 0

23 gruppe, som er gitt navnet "Bodde ikke sammen ". Denne gruppen omfatter personer som ikke har bodd sammen med den andre forelderen til et da eldste ble født. Yrkesstatus Yrkesaktiv her er personer som seiv oppgir at de utførte arbeid av minst én times varighet i forrigeuke, eller hadde slikt arbeid som de var borte fira i hele forrige uke. Personer som ikke oppgir yrkesaktivitet havner i en av følgende grupper: student/skoleelev eller pensjonist/arbeidsufør. Denne gruppen omfatter også førtidspensjonerte, hjemmearbeidende og arbeidsledige. Arbeidstid Med arbeidstid menes her intervjuobjektets vanlige ukentlige arbeidstid i hoved - og biyrket. Kategoriene "under timer", "-0 timer", "- 0 timer" er slått sammen til "inntil 0 timer". " -0 timer" består som egen gruppe og "-0 timer" er slått sammen med "mer enn 0 timer per uke", og gitt navnet "mer enn 0 timer". I tillegg er det laget en ny kategori kalt "ikke yrkesaktiv". I tabell er den finere grupperingen beholdt. Samlivsstaus Dette kjennemerket gir intervjuobjektets samlivsstatus på intervjutidspunktet og bygger på intervjuobjektets egne opplysninger i intervjuet. I spørsmål (Spm ) i skjema ble intervjuobjektet spurt om han/hun hadde ektefelle eller samboer. I tabellene er det inkludert en gruppe som omfatter de som er enslige. Barnets alder ved samlivsbrudd Denne grupperingen bygger på opplysninger intervjuobjektet gir i intervjuet. Bakgrunnskjennemerket er gruppert på følgende måte; "0- år", "- år", "- år" og "Bodde ikke sammen". I tabell er det fire grupper: "0- år", "- år", "- år" og "- år". Spørsmålsformuleringer Tekstene i tabellrapporten er korte. I tabellteksten refereres det til hvilke spørsmål i skjema som er bakgrunn for tabellen. Det er tatt utgangspunkt i nummereringen i skjema som gikk til bidragspliktige (vedlegg C). Spørsmålene fra undersøkelsen gjengis i sin helhet i vedlegg B og C. Spørsmålene i spørreskjema er de som er brukt som grunnlag for figurer og tabeller i dokumentasjons- og tabellrapporten.

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004 2004/26 Notater 2004 Aina Helen Sætre Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Notater. Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004. Dokumentasjonsrapport. 2005/41 Notater 2005

Notater. Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004. Dokumentasjonsrapport. 2005/41 Notater 2005 2005/41 Notater 2005 Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene Notater Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver Statistisk

Detaljer

Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om "Utbrenthet i enkelte yrker".

Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om Utbrenthet i enkelte yrker. 006/36 Notater 006 (0 o z IA U +* J/J ' P (0 in Sven Skåare Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 005 Dokumentasjonsrapport v. c "-P 4* (0 Seksjon for intervjuundersøkelser ! Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/45. Notater. Rettet versjon juni 2010

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/45. Notater. Rettet versjon juni 2010 2009/45 Notater Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport Rettet versjon juni 2010 Avdeling for datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. 2003/88 Notater 2003

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. 2003/88 Notater 2003 2003/88 Notater 2003 Aina Holmøy Notater Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 02.02.40

Detaljer

Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket 2008/14 Notater (0 o l/l u +3.SS 3rc +* Dag Falang Gravern Mediebruksundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport >l v. C Q) +3 ro Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Avdeling for IT og datafangst/seksjon

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1998 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 579 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Jan Lyngstad og Erik H. Nymoen

Jan Lyngstad og Erik H. Nymoen 2007/48 Notater fl3 o z (S) j/j ra HM SA Jan Lyngstad og Erik H. Nymoen Kvaliteten på opplysningene om barnebidrag i Statistisk sentralbyrås undersøkelser om Samvær og bidrag 2002 og 2004 v. >» Si im c

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 2004 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 840 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

2006/36 Notater 2006. Sven Skaare. Notater. Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

2006/36 Notater 2006. Sven Skaare. Notater. Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2006/36 Notater 2006 Sven Skaare Notater Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over

Detaljer

Notater. Carsten Wiecek. Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport. 2003/51 Notater 2003

Notater. Carsten Wiecek. Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport. 2003/51 Notater 2003 2003/51 Notater 2003 Carsten Wiecek Notater Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport Avdeling for informasjon og publisering Emnegruppe: 02.01.20 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Juli 2013. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2013. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2013 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport *-» 2003/88 Notater 2003. >» ro. S rc

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport *-» 2003/88 Notater 2003. >» ro. S rc 2003/ Notater 2003 >» ro O V) Aina Holmøy Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport 2 *-» S rc Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling... 3 Tidspunkt

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1999 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 589 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Notater. Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012. Maria Høstmark. Dokumentasjonsrapport. Documents 2013/36

Notater. Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012. Maria Høstmark. Dokumentasjonsrapport. Documents 2013/36 Notater Documents 2013/36 Maria Høstmark Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Dokumentasjonsrapport Notater 36/2013 Maria Høstmark Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Dokumentasjonsrapport Statistisk

Detaljer

Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 38/2011 Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser,

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

2008/28. Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Notater. Barns levekår i lavinntektsfamilier 2006 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

2008/28. Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Notater. Barns levekår i lavinntektsfamilier 2006 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2008/28 Notater Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Barns levekår i lavinntektsfamilier 2006 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver Statistisk sentralbyrå gjennomføringen

Detaljer

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. Oppdatert versjon av Notat 2003/88. 2004/24 Notater 2004

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. Oppdatert versjon av Notat 2003/88. 2004/24 Notater 2004 2004/24 Notater 2004 Aina Holmøy Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport Oppdatert versjon av Notat 2003/88 Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Notater. Anne Sundvoll. Undersøkelse om kosthold blant 12-måneder gamle spedbarn. 1999/64 Notater 1999

Notater. Anne Sundvoll. Undersøkelse om kosthold blant 12-måneder gamle spedbarn. 1999/64 Notater 1999 1999/64 Notater 1999 Anne Sundvoll Notater Undersøkelse om kosthold blant 12-måneder gamle spedbarn Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser FORORD "Spedkost - Undersøkelse om kosthold

Detaljer

Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport

Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 20/2011 Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Aina Holmøy og Elise Wedde

Aina Holmøy og Elise Wedde 2004/21 Notater 2004 >» to o z IA u. ' p fl» l/l Aina Holmøy og Elise Wedde Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2003 Dokumentasjonsrapport c.x w "5(fl ' w ro i/» Avdeling for personstatistikk/seksjon

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring INTEGRERINGSBAROMETERET 2010 Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring 1 Utvalg og undersøkelsesopplegg Integreringsbarometeret er en holdningsundersøkelse om integrering og mangfold rettet

Detaljer

Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 13/2011 Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien

Detaljer

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland 2008/41.

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland 2008/41. 2008/41 Notater Aina Holmøy Notater Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold

Detaljer

Reise- og ferieundersøkelsen 2014

Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Notater Documents 2015/24 Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Dokumentasjon Notater/Documents [2015/24] Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Dokumentasjon

Detaljer

Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden

Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden 2004/22 Notater 2004 Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden Samordnet levekårsundersøkelse 2002 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning. bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport. 1999/27 Rapporter Reports

Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning. bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport. 1999/27 Rapporter Reports 1999/27 Rapporter Reports Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Undersøkelse om måloppnåelse i skolen for hørselshemmede elever

Undersøkelse om måloppnåelse i skolen for hørselshemmede elever Documents 35/20 (0 o z rc >4/na Holmøy Undersøkelse om måloppnåelse i skolen for hørselshemmede elever Dokumentasjonsrapport im Q c (A +3 rc (/) v s Notater 35/20 Aina Holmøy Undersøkelse om måloppnåelse

Detaljer

Therese Gulbrandsen og Aina Holmøy

Therese Gulbrandsen og Aina Holmøy 2004/56 Notater 2004 Therese Gulbrandsen og Aina Holmøy Omnibusundersøkelsen april/mai 2004 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Ikke-kommunale barnehager, regnskap

Ikke-kommunale barnehager, regnskap Ikke-kommunale, regnskap Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

2004/48 Notater 2004 Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker"

2004/48 Notater 2004 Undersøkelse om Utbrenthet i enkelte yrker 2004/48 Notater 2004 Elise Wedde, Aina Holmøy, Sven Skaare og Ole Villund Notater Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker" Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Notater. Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen. Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport

Notater. Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen. Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/41 Notater Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen Notater Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for

Detaljer

Ma/7t Wilhelmsen og Tora Lofgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport

Ma/7t Wilhelmsen og Tora Lofgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport H Nasjonalbiblioteket " Depotbiblioteket Documents 13/2011 Ma/7t Wilhelmsen og Tora Lofgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport 2 Sl k. 4-» c t/) V) S 'I l/i Notater

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport

Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport Notater 43/2011 Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Dokumentasjonsrapport

Dokumentasjonsrapport Notater 37/2011 Hilde Eirin Pedersen Undersøkelse blant foreldre med barn som har mottatt hjelpestønad Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien

Detaljer

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Notater. Liva Vågane. Samordnet levekårsundersøkelse. tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2002/56 Notater 2002

Notater. Liva Vågane. Samordnet levekårsundersøkelse. tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2002/56 Notater 2002 2002/56 Notater 2002 Liva Vågane Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2001 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Notater. Marjan Nadim. Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/42.

Notater. Marjan Nadim. Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/42. 2007/42 Notater Marjan Nadim Notater Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen august/september 2002 Dokumentasjonsrapport. 2002/70 Notater 2002

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen august/september 2002 Dokumentasjonsrapport. 2002/70 Notater 2002 2002/70 Notater 2002 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen august/september 2002 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports 2005/22 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport Notater 31/2010 Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Jan Lyngstad. Barnebidrag før og etter bidragsreformen En analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004. 2007/34 Rapporter Reports

Jan Lyngstad. Barnebidrag før og etter bidragsreformen En analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004. 2007/34 Rapporter Reports 2007/34 Rapporter Reports Jan Lyngstad Barnebidrag før og etter bidragsreformen En analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Notater. Maria Høstmark og Liv Belsby. Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport 2006/59. Notater

Notater. Maria Høstmark og Liv Belsby. Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport 2006/59. Notater 2006/59 Notater Maria Høstmark og Liv Belsby Notater Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning... 3 2. Datafangst...

Detaljer

Notater. Øyvin Kleven. Kultur- og mediebruksundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport. 2001/72 Notater 2001

Notater. Øyvin Kleven. Kultur- og mediebruksundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport. 2001/72 Notater 2001 2001/72 Notater 2001 Øyvin Kleven Notater Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2000 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 07.02.30 Innhold 1. Innledning...3

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen mai/juni 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/68 Notater 2003

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen mai/juni 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/68 Notater 2003 2003/68 Notater 2003 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen mai/juni 2003 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Aina Holmøy. Omnibusundersøkelsen januar/februar 2004 Dokumentasjonsrapport. 2004/28 Notater 2004

Aina Holmøy. Omnibusundersøkelsen januar/februar 2004 Dokumentasjonsrapport. 2004/28 Notater 2004 2004/28 Notater 2004 Aina Holmøy Omnibusundersøkelsen januar/februar 2004 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir

Detaljer

Trude Lappegard og Torkil Løwe

Trude Lappegard og Torkil Løwe 2009/21 Notater o z v» u JA (0 HM V) Trude Lappegard og Torkil Løwe Barnehagedeltakelse og foreldrebetaling etter sosial bakgrunn Ta be 11 notat JD +» c CU (A J* IO Forskningsavdelingen/Seksjon for demografi

Detaljer

Undersøkelse om skoletilbud og levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad

Undersøkelse om skoletilbud og levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad Notater Documents 61/2012 Mathias Killengreen Revold og Hilde Eirin Pedersen Undersøkelse om skoletilbud og levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad Dokumentasjonsrapport Notater 61/2012

Detaljer

Marit Wilhelmsen. Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2009/40 Notater.

Marit Wilhelmsen. Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2009/40 Notater. 2009/40 Notater (0 o z (/) u "- Ir> HM Marit Wilhelmsen Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport i. 4-» c 'hm rc +» Seksjon for planlegging og brukertesting

Detaljer

Mediebruksundersøkelsen 2015

Mediebruksundersøkelsen 2015 Notater Documents 2017/25 Sverre Amdam Mediebruksundersøkelsen 2015 Dokumentasjonsrapport Notater 2017/25 Sverre Amdam Mediebruksundersøkelsen 2015 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor?

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? I Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 oppgir samværsfedre oftere enn enslige mødre at foreldrene har felles foreldreansvar for barna,

Detaljer

Levekårsundersøkelsen for veteraner fra Forsvaret og politipersonell med erfaring fra internasjonale operasjoner

Levekårsundersøkelsen for veteraner fra Forsvaret og politipersonell med erfaring fra internasjonale operasjoner Notater Documents 2014/11 Sverre Amdam Levekårsundersøkelsen for veteraner fra Forsvaret og politipersonell med erfaring fra internasjonale operasjoner Dokumentasjonsrapport Notater 2014/11 Sverre Amdam

Detaljer

99/30 Notater 1999. Dag Roll-Hansen. Kompetanse i grunnskolen. Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

99/30 Notater 1999. Dag Roll-Hansen. Kompetanse i grunnskolen. Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser 99/30 Notater 1999 Dag Roll-Hansen Kompetanse i grunnskolen Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Statistisk sentralbyrå har våren 1999 foretatt en undersøkelse av kompetanseprofilen

Detaljer

Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994

Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994 Seksjon for intervjuundersøkelser. 10. mai 1995 Arne Faye: Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994 Utvalg, gjennomføring og frafall INNHOLD Side 1. INNLEDNING... 2 2. SKJEMA OG UTVALG... 3

Detaljer

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter

Detaljer

Metodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013

Metodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 Metodenotat Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 Erica Waagene Arbeidsnotat 3/2014 Metodenotat Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Befolkningsundersøkelse høsten 2006

Befolkningsundersøkelse høsten 2006 Befolkningsundersøkelse høsten 2006 En befolkningsundersøkelse høsten 2006 på oppdrag for MAXBO gjennomført av Perduco AS Perduco Befolkningsundersøkelse høsten 2006 1. Metode 1.1. Formål På oppdrag fra

Detaljer

Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009

Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009 RAPPORT 45/2009 Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009 Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere Nils Vibe og Miriam Evensen NIFU STEP Norsk institutt

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen november/desember 2002 Dokumentasjonsrapport. 2003/9 Notater 2003

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen november/desember 2002 Dokumentasjonsrapport. 2003/9 Notater 2003 2003/9 Notater 2003 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen november/desember 2002 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 03 Forord Denne

Detaljer

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08 Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,

Detaljer

Vebjørn Aalandslid (red)

Vebjørn Aalandslid (red) 27/24 Rapporter Reports Vebjørn Aalandslid (red) Innvandreres demografi og levek i 12 kommuner i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen februar/mars 2003 Dokumentasjonsrapport. >1 IB o z 8 S! V) 2003/41 Notater 2003

Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen februar/mars 2003 Dokumentasjonsrapport. >1 IB o z 8 S! V) 2003/41 Notater 2003 2003/41 Notater 2003 >1 IB o z 8 S! V) Tor Morten Normann Omnibusundersøkelsen februar/mars 2003 Dokumentasjonsrapport 12 2 IA Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

Sølvi Flåte. Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport. 2004/18 Notater 2004

Sølvi Flåte. Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport. 2004/18 Notater 2004 2004/18 Notater 2004 Sølvi Flåte Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 03.00 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1989. "Skolevalget 1989,

Detaljer

Hanne Cecilie Hougen. Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

Hanne Cecilie Hougen. Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2006/39 Notater 2006 Hanne Cecilie Hougen Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Samordnet levekårsundersøkelse,

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn

Dokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni 2015. Bakgrunn og formål I forbindelse med kommunereformen, har Audnedal kommunestyre vedtatt å gå inn for at

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport

Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport Notater 28/2010 Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk

Detaljer

Notater. Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm. Undersøkelse om arbeidsmiljø 2007: destruktiv atferd i arbeidslivet Dokumentasjonsrapport 2008/40

Notater. Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm. Undersøkelse om arbeidsmiljø 2007: destruktiv atferd i arbeidslivet Dokumentasjonsrapport 2008/40 2008/40 Notater Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Undersøkelse om arbeidsmiljø 2007: destruktiv atferd i arbeidslivet Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Kvalitetsundersøkelse adresser FoB2011

Kvalitetsundersøkelse adresser FoB2011 1 Kvalitetsundersøkelse adresser FoB2011 Foreløpige resultater Norsk adresseseminar Oslo 11.09.2013 Espen Andersen Seksjon for befolkingsstatistikk esa@ssb.no 1 2 Rammebetingelser for Folke og Boligtellingen

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse 2010 Rapport Side 2 av 99 Forord Politidirektoratet har gjennomført en landsomfattende innbyggerundersøkelse om publikums oppfattelse av og holdninger til politiet.

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

NNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for

NNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for U 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for U PERDUCO - ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen bygger på et representativt

Detaljer

Hvor god er statistikken?

Hvor god er statistikken? Hvor god er statistikken? Alle tall har en usikkerhet. De fleste tallene fra Statistisk sentralbyrå er ikke feilfrie, men de er nyttige. Det kan faktisk være umulig å finne den absolutte sannheten. For

Detaljer