Notater. Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene. Undersøkelsen om samvær og bidrag Dokumentasjonsrapport. 2005/41 Notater 2005

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notater. Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004. Dokumentasjonsrapport. 2005/41 Notater 2005"

Transkript

1 2005/41 Notater 2005 Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene Notater Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser

2 Forord I dette notatet beskriver Statistisk sentralbyrå gjennomføringen av Undersøkelsen om samvær og bidrag vinteren Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD). Kontaktpersoner i BFD har vært Gerd Vollset og Karin Stubberud-Stey. Ved Seksjon for intervjuundersøkelser i Statistisk sentralbyrå har Sven Skaare vært hovedansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Bengt Lagerstrøm og Alvaro Agurto Robelo har vært rådgivere. Gunnar Fodnesbergene har vært ansvarlig for trekking og tilrettelegging av utvalget, samt utarbeiding av vekter. Jan Haslund har vært ansvarlig for øvrig elektronisk behandlingen av data med vekt på utforming av elektroniske spørreskjema. Hajar Babaie Livari har vært feltkontakt. Jan Lyngstad og Hege Kitterød har hatt ansvar for prosjektet ved Seksjon for demografi- og levekårsforskning og har bidratt i alle prosjektets faser.

3 Innhold: 1. Bakgrunn og formål Utvalg Datafangst Svarprosent, frafall og avgang Utvalgsskjevhet og vekting Utvalgsvarians PC-assistert telefonintervjuing, postale skjema, innsamlingsfeil, og bearbeidingsfeil Elektronisk skjema telefonintervju Postalt skjema Vanskelige spørsmål som stiller store krav til respondenten Endringer i skjema i forhold til Undersøkelse om samvær og bidrag Figurer og tabeller Figur 1: Oversikt over svarinngang pr. uke...8 Figur 2: Oversikt over utvikling i brutto svarprosent pr. uke...8 Tabell A: Nøkkeltall... 3 Tabell B: Oversikt over feltperioden og svarinngang...4 Tabell C: Oversikt over avganger i utvalget... 5 Tabell D: Oversikt over oppnådde intervju, frafall og frafallsårsaker... 6 Tabell E: Oversikt over frafallsårsaker etter foreldretype... 6 Tabell F: Svarprosent og frafall etter kjønn, alder, landsdel og foreldretype for hele utvalget. Prosent av bruttoutvalg... 7 Tabell G: Svarprosent og antall intervju etter foreldretype og kjønn... 7 Tabell H: Bruttoutvalg og nettoutvalg blant bidragsmottakere og bidragspliktige, etter kjønn, alder, landsdel, innvandringsstatus, utdanning og antall bidragsrelasjoner. Prosent... 9 Tabell I. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser Vedlegg Vedlegg 1 : IO-brev telefonundersøkelse Vedlegg 2: IO-brev postal undersøkelse Vedlegg 3: Instruks til intervjuere Vedlegg 4: Tilleggsinstruks Vedlegg 5: Postalt skjema bidragspliktig Vedlegg 6: Postalt skjema bidragsmottaker Vedlegg 7: Telefonskjema bidragsmottaker Vedlegg 8: Telefonskjema bidragspliktig Vedlegg 10: Konverteringsliste spørsmål elektronisk og postalt skjema Vedlegg 11: Endringer i spørsmål Sist utkommet i serien Notater

4 1. Bakgrunn og formål Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 er gjennomført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD). Undersøkelsesdesign og spørreskjema er utviklet i samarbeid mellom Seksjon for intervjuundersøkelser og Seksjon for demografi og levekårsforskning i Statistisk sentralbyrå (SSB), samt representanter fra BFD. Undersøkelsen er en oppfølging av Undersøkelse om samvær og bidrag, som ble gjennomført i Fra 1. oktober 2003 ble det innført nye regler for beregning av barnebidrag. Mens bidragene før dette ble beregnet som prosentandel av bidragspliktiges inntekt, skal man nå ta hensyn til både bidragspliktiges og bidragsmottakers økonomi og utgifter til barnet. Hovedformålet med undersøkelsen er å bidra til evalueringen av den nye bidragsordningen ved å kartlegge situasjonen etter at reformen er trådt i kraft. Situasjonen før reformen ble kartlagt i 2002-undersøkelsen. BFD er spesielt opptatt av å få undersøkt i hvilken grad de nye reglene fører til ønskede eller uønskede endringer i de to partenes samvær med barna og deres økonomiske situasjon. Tabell A: Nøkkeltall 1 Nøkkeltall Antall Prosent Utvalg (personer trukket ut for intervju) ,0 Avgang 218 5,7 Bruttoutvalg ,0 Frafall ,8 Nettoutvalg (personer oppnådd intervju med) ,2 Bidragspar i nettoutvalget (bidragspar oppnådd intervju med) ,0 Innsamlingsmetode: telefonundersøkelse med postal oppfølging Omfanget: gjennomsnittlig intervjutid på 15 minutter ved telefonintervju, postalt spørreskjema på 6 sider Feltperiode: 1. november - 20 desember 2004 (telefon) januar februar 2005 (postal oppfølging) Incitament: flaxlodd til deler av utvalget sammen med informasjonsbrev 2. Utvalg For å kunne sammenligne resultatene med den forrige undersøkelsen, ble utvalgstrekkingen foretatt etter de samme betingelsene som i Utvalget består av barn med tilhørende foreldre. Trekkegrunnlaget var alle barn yngre enn 18 år som bodde sammen med en, og bare en, av foreldrene, der begge foreldrene var kjente, i live og bosatt i Norge (på trekketidspunktet barn). Siden registrene ikke inneholder fullstendige opplysninger om hvem man bor sammen med, har vi brukt felles bostedsadresse som kriterium. Dette innebærer at foreldre med felles barn som bodde i samme bygning (eller på annen måte med samme adresse), men likevel hver for seg, faller utenom trekkgrunnlaget. 1 Ved en feil kom 4 stk. IO som skulle settes til avgang med på første versjon av datafilen, som ble brukt til analyseformål ved Seksjon for demografi - og levekårsforskning, SSB. Disse IO er ikke regnet med her, og er ikke med på datafil lagret hos Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD). 2 September

5 Utvalget skulle ikke inneholde søsken eller halvsøsken. Det vil si at der hvor vi har trukket to (eller flere) barn med minst en felles forelder, ble begge (alle) tatt ut av utvalget. Utvalget ble hentet fra befolkningsregisteret (BEBAS), og trekkingen utført i to omganger. I første omgang ble det trukket tilfeldig barn, der alle barna hadde samme sannsynlighet for å bli trukket ut. Så ble alle søsken og halvsøsken fjernet - i alt 28 barn. Deretter ble det endelige utvalget på 1900 barn trukket slik at alle de gjenværende barna hadde samme sannsynlighet for å komme med. Det endelige utvalget inneholdt da 1900 barn som hver hadde to foreldre. Det var disse foreldrene som ble intervjuet, og som altså var intervjuobjektene. Den av foreldrene som hadde samme bostedsadresse som barnet ble definert som bidragsmottaker, den andre som bidragsyter. Siden vi tok ut alle søsken og halvsøsken, forekom ingen av foreldrene som intervjuobjekt for mer enn ett barn. 3. Datafangst Data ble samlet inn ved telefonintervju og postale spørreskjema. Først ble et informasjonsbrev (vedlegg 1) sendt i posten til hele utvalget. Deler av utvalget fikk et flaxlodd sammen med informasjonsbrevet. Loddet kunne benyttes uavhengig av deltakelse. Informasjonsbrev ble sendt ut 26. oktober Tabell B: Oversikt over feltperioden og svarinngang Faser i feltperiode Dato Varighet Antall skjema Fase 1: Telefonintervju uker Fase 2: Postal oppfølging uker 77 Foreldrene i utvalget ble kontaktet av telefonintervjuere fra SSBs sentrale og lokale intervjukorps. Intervjuingen skjedde ved bruk av et elektronisk spørreskjema 3. Opplæring av intervjuerne ved det sentrale intervjukorpset fant sted 1. november, samme dag som intervjuingen startet. Oppfølging av intervjuobjekt (IO) som var satt til avgang ble gjort kontinuerlig, med første hovedgjennomgang etter to uker. En del IO satt til frafall ble overført fra det lokale til det sentrale intervjukorpset for oppfølging. Som en ser av figur 1, ble hovedtyngden av intervjuene samlet inn tidlig i datafangsten. Etter uke 51 ble telefonintervjuingen avsluttet. Da var intervjuer gjennomført (tabell B) Figur 1: Oversikt over svarinngang pr. uke Svarinngang Antall intervju Uke 3 SSB bruker Blaise som verktøy for programmering av spørreskjema 4

6 Postale skjema (vedlegg 6 og 7) ble sendt ut sammen med nytt informasjonsbrev og svarkonvolutt 24. januar Skjema ble sendt til de i utvalget vi ikke hadde oppnådd kontakt med ved bruk av telefon. I tillegg ble det sendt ut skjema til personer som under telefonintervjuingen uttrykte ønske om å besvare undersøkelsen postalt. Totalt ble det sendt ut skjema til 494 IO. De første skjema kom inn en uke etter utsendelse. Sluttstrek ble satt 14. februar Da var det kommet inn 77 skjema (tabell B). Postale skjema ble registrert i samme elektroniske Blaise-skjema som telefonintervjuene. Etter at datainnsamling ved telefonintervju var ferdig i uke 51 lå svarprosenten på 73. Etter postal oppfølging økte svarprosenten med 2 prosentpoeng til 75 (figur 2). Figur 2: Oversikt over utvikling i brutto svarprosent pr. uke Svarprosent Uke 4. Svarprosent, frafall og avgang personer var med i bruttoutvalget etter at man fjernet personer som gikk til avgang fordi de var utenfor målgruppen, døde, flyttet til utlandet eller at barnet var bosatt på institusjon. Det var i alt 218 avganger. Tabell C viser fordelingen av avganger. Tabell C: Oversikt over avganger i utvalget Antall personer Bidragspar Prosent av utvalget Trukket utvalg ,0 Avganger, totalt ,7 Bruttoutvalg ,3 Det store antallet avganger kan blant annet forklares ved at utvalget var bidragspar. Hvis den ene parten i bidragsparet var utenfor målgruppen, ville dette også gjelde den andre parten. Den alt overveiende del av avgangene skyltes at IO var utenfor målgruppen. I innledningsspørsmålet i undersøkelsen blir det spurt om det stemmer at barnet bor mesteparten av tiden hos den som er registrert som bidragsmottaker. Hvis en av foreldrene ikke gav positiv bekreftelse, ble bidragsparet (begge foreldrene) satt til avgang. Det ble presisert at en skulle regne at barnet bodde mesteparten av tiden hos bidragsmottaker, hvis barnet bodde halvparten av tiden hos hver av foreldrene. Til tross for dette, vil det nok være noen tilfeller der en av foreldrene svarer nei på innledningsspørsmålet hvis barnet bor rundt halvparten av tiden hos hver av foreldrene. I disse tilfellene vil begge foreldrene bli regnet som utenfor målgruppen, og derved gå til avgang. Det vil også være noen tilfeller der en av 5

7 foreldrene ikke vedkjenner seg barnet. I disse tilfellene vil også begge foreldrene bli satt til avgang i undersøkelsen. Tabell D: Oversikt over oppnådde intervju, frafall og frafallsårsaker Antall Prosent av bruttoutvalg Prosent av frafall Intervju, totalt ,2 Frafallsårsaker Ikke tid 38 5 Vil ikke delta Sykdom 12 2 Språkproblemer 27 4 Ikke å treffe Annet 29 4 I alt ,8 100 Vi ser av tabell D over at "Ikke å treffe" er hyppigste frafallsårsak (47 prosent). I denne kategorien inngår de som er midlertidig fraværende pga. skolegang, arbeid eller ferie. Videre inngår også de som vi ikke har funnet adresser eller telefonnummer til. "Vil ikke delta" er en annen hyppig frafallsårsak (38 prosent). I denne kategorien inngår de som oppgir at de ikke ønsker å delta eller ikke deltar av prinsipp, samt de tilfeller der andre nekter på respondentens vegne. Tabell E: Oversikt over frafallsårsaker etter foreldretype Bidragsmottakere Bidragsytere Frafallsårsaker Antall Prosent av frafall Antall Prosent av frafall Ikke tid Vil ikke delta Sykdom Språkproblemer Ikke å treffe Annet I alt Videre ser vi av Tabell E at når vi bryter ned frafallsårsaker på foreldretype kommer det fram ulikheter i fordelingen. I utgangspunktet er det like mange bidragsmottakere som bidragspliktige i bruttoutvalget. Det er omtrent like mange mottakere som ytere som har "vil ikke delta" som frafallsårsak (hhv 131 og 138), men det er vesentlig flere ytere enn mottakere som har "ikke å treffe" som frafallsårsak. (256 ytere, 71 mottakere). Det totale frafallet er mye høyere blant ytere enn blant mottakere, og vi ser altså at dette hovedsakelig skyldes at det i gruppen av ytere er flere respondenter som er vanskelige å få tak i enn i gruppen av mottakere. 6

8 Tabell F: Svarprosent og frafall etter kjønn, alder, landsdel og foreldretype for hele utvalget. Prosent av bruttoutvalg I alt I alt Svar Frafall Antall personer 100,0 75,2 24, Kjønn Mann Kvinne Alder (år) Landsdel Akershus og Oslo Østlandet ellers Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Foreldretype Bidragsmottakere Bidragspliktige 100,0 72,4 27, ,0 77,9 22, ,0 68,3 31, ,0 71,9 28, ,0 74,8 25, ,0 77,9 22, ,0 79,1 20, ,0 74,4 25, ,0 74,6 25, ,0 78,6 21, ,0 73,2 26, ,0 77,0 23, ,0 75,2 24, ,0 79,0 21, ,0 71,4 28, For å finne ut om frafallet er jevnt fordelt etter ulike kjennemerker, eller nettoutvalget er skjevt i forhold til populasjonen, bruker vi i personundersøkelser vanligvis kjennemerkene kjønn, alder og landsdel. I denne undersøkelsen er det to delutvalg, et delutvalg med bidragsmottakere og et delutvalg med bidragspliktige. Vi vil derfor også se på ulikheter i frafallet mellom disse to foreldretypene. Tabell F viser hvordan frafallet fordeler seg prosentvis på svar og frafall etter kjønn, alder, bosted og foreldretype. I tabellen ser vi at svarprosenten er høyere blant bidragsmottakere, enn blant bidragspliktige. Svarprosenten er også høyere blant kvinner enn blant menn. Forskjellen i svarprosent mellom kjønn samsvarer i stor grad med forskjellen i svarprosent mellom foreldretype fordi det er flere kvinner som er bidragsmottakere. Men som vi ser av tabell G er det foreldretype som er utslagsgivende for svartilbøyeligheten. Denne variabelen inngår i frafallsvektene. Tabell G: Svarprosent og antall intervju etter foreldretype og kjønn. Bidragsmottakere Bidragsytere Menn Kvinner Menn Kvinner Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent , , , ,8 7

9 5. Utvalgsskjevhet og vekting Frafall kan føre til utvalgsskjevhet dersom fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant dem som svarte (nettoutvalget) enn blant alle dem som er trukket ut til undersøkelsen (bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. Det er spesielt vanskelig å oppdage dette dersom vi ikke kjenner den faktiske fordelingen av kjennemerket i bruttoutvalget. Akkurat dette er ofte tilfellet i undersøkelser som måler meninger og holdninger, som en god del av spørsmålene i denne undersøkelsen gjør. Vi kan også snakke om utvalgsskjevhet når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes i bruttoutvalget enn i populasjonen som undersøkelsen skal si noe om. Slik utvalgsskjevhet kan oppstå i utvalgstrekkingen, hvor tilfeldigheter kan føre til at fordelingen av enkelte kjennemerker i utvalget ikke er helt lik fordelingen i populasjonen (utvalgsvarians). I vurderingen av utvalgsskjevhet bør en knytte større oppmerksomhet til avvikene mellom nettoutvalget og bruttoutvalget enn mellom bruttoutvalget og populasjonen. Avvikene mellom bruttoutvalget og populasjonen skyldes tilfeldig utvalgsvarians, og en kan forvente at de personene som trekkes ut i hver befolkningsgruppe ikke skiller seg systematisk fra de som ikke trekkes ut. Dersom en ønsker å presentere data for et tverrsnitt av det norske folk, vil grupper som er underrepresentert i bruttoutvalget veie for lite i de samlede resultatene. Innenfor hver gruppe vil personene som er trukket ut være representative for sin gruppe. Når det gjelder sammenlikninger mellom nettoutvalget og bruttoutvalget, er det alltid en risiko for at de personene i en befolkningsgruppe som faktisk har deltatt (nettoutvalget), skiller seg systematisk fra de personene som ikke har deltatt (frafallet). Hvis temaet en studerer (den avhengige variabelen) har en særlig sterk sammenheng med kjennetegn som er skjevt fordelt i utvalget, kan en vurdere å vekte datamaterialet for å minske effekten av skjevhetene. For at dette skal ha noen hensikt, bør imidlertid skjevhetene være betydelige. Vurderingen av skjevheter i undersøkelsen om samvær og bidrag tar utgangspunkt i tabell H. Tabellen viser hvordan kjennemerkene kjønn, alder, landsdel, utdanning, og antall bidragsrelasjoner er fordelt i bruttoutvalget og nettoutvalget i de to utvalgsgruppene. Vekting har til hensikt å rette opp skjevheter i utvalget eller frafallet. Siden utvalget er tilfeldig trukket og samtidig er langt mindre enn populasjonen, vil det ikke samsvare fullstendig med populasjonen i forhold til alle kjennemerker. En del av dette er uproblematisk, og så lenge variasjonen er tilfeldig vil det ikke være noe metodisk problem. Men når utvalget blåses opp til å gjelde for hele populasjonen er det naturlig å veie de forskjellige gruppene vi summerer over, slik at totalene blir riktige. Avvikene i frafallet er vanskeligere, siden vi ikke kan fastslå at det er tilfeldig hvem vi ikke oppnår intervju med. Men vi lar de vi har intervjuet representere alle i samme gruppe, og veier også disse slik at totalene blir riktige. I denne undersøkelsen betrakter vi utvalget på to forskjellige måter: som personer og par - i alt personer som utgjør 791 par. For hver av disse to gruppene har vi to typer vekter - utvalgsvekter og frafallsvekter. Utvalgsvektene veier opp i forhold til trekkesannsynligheten - fordi personer/par med flere barn har større sannsynlighet for å bli trukket ut, enn personer/par med bare ett barn. Mens frafallsvektene justerer for forskjeller mellom bruttoutvalget og nettoutvalget for gruppene pliktig/mottaker, utdanning, alder og kombinasjoner av disse. For parene er det vektet for mottakers utdanning, alder og kombinasjonen av disse. Vektingen er gjort på samme måte som i den tilsvarende undersøkelsen i 2002, og er grundig beskrevet i Vedø (2004) 4. 4 Vedø, A. (2004): Vekter i undersøkelsen om samvær og bidrag Statistisk sentralbyrå. Notater 2004/25. 8

10 Tabell H: Bruttoutvalg og nettoutvalg blant bidragsmottakere og bidragspliktige, etter kjønn, alder, landsdel, innvandringsstatus, utdanning og antall bidragsrelasjoner. Prosent 5 Bidragsmottakere Bidragspliktige Alle Brutto- Netto- Netto- Brutto- Netto- Netto- Brutto- Netto- Nettoutvalg utvalg brutto utvalg utvalg brutto utvalg utvalg brutto Totalt IOs kjønn Mann Kvinne Aldersgruppe år år år år år el. eldre Utdanning Ungdomsskole Videregående skole Universitet Innvandrerkategori Uten innvandrerbakgrunn Med innvandringsbakgrunn Landsdel Akershus og Oslo Østlandet ellers Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Antall relasjoner 1 relasjon relasjoner eller flere relasjoner Antall personer Av tallet på personer som deltok i undersøkelsen fra de to foreldretypene, går det frem at deltakelsen var større blant gruppen bidragsmottakere (79,0 prosent), enn blant bidragspliktige (71,4 prosent). Vi ser også at personer med høy utdanning er overrepresentert i nettoutvalget (23 prosent i bruttoutvalget mot 26 prosent i nettoutvalget for bidragsmottakerne, og tilsvarende 19 prosent mot 21 prosent for de bidragspliktige). Det er ingen vesentlige forskjeller mellom aldersgruppene, selv om det er en svak tendens til at deltakelsen øker med stigende alder. For foreldretype, utdanning og alder er det beregnet vekter. IO som inngår i bare en bidragsrelasjon er overrepresentert i nettoutvalget i forhold til de med flere relasjoner (89 prosent brutto mot 90 prosent netto for mottakere, og tilsvarende 86 prosent mot 88 prosent for de pliktige). Også når det gjelder innvandringskategori er det noe avvik mellom fordelingen i bruttoutvalget og fordelingen i nettoutvalget. Det er ikke regnet ut vekter for å korrigere for dette, men i forbindelse med analyse av variabler som korrelerer sterkt med disse variablene, bør dette vurderes. Når det gjelder landsdel er det ikke vesentlige avvik mellom fordelingen i bruttoutvalget og fordelingen i nettoutvalget. 5 I bakgrunnskjennemerket innvandringsbakgrunn inkluderes førstegenerasjons innvandrer uten norsk bakgrunn, person født i Norge av 2 utenlandske foreldre, utenlandsfødt med 1 norsk forelder, norskfødt med 1 utenlandsfødt forelder, og personer født i utlandet av norskfødte foreldre 9

11 6. Utvalgsvarians Fordi resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig trekking, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å bli. Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget. Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell I viser likevel tilnærmet størrelse på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Av tabell I går det fram at usikkerheten minker når antall observasjoner øker, og at usikkerheten øker når observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Tabell I. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Prosent 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 35/65 40/60 50/50 Antall observasjoner 25 4,4 6,1 7,3 8,2 8,8 9,4 9,7 10,0 10,2 50 3,1 4,3 5,1 5,7 6,2 6,5 6,8 7,0 7, ,2 3,0 3,6 4,0 4,4 4,6 4,8 4,9 5, ,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3, ,3 1,7 2,1 2,3 2,5 2,7 2,8 2,8 2, ,0 1,3 1,6 1,8 1,9 2,1 2,1 2,2 2, ,8 1,1 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 1, ,7 0,9 1,1 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 1, ,6 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,2 1,3 1, ,5 0,7 0,8 0,9 1,0 1,0 1,1 1,1 1, ,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1,1 1,2 1,2 1, ,5 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,1 1,2 1,2 Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: La M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2*S) og (M+2*S). Denne metoden vil med omtrent 95 prosents sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdien. Eksempelvis er anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 85 0,8 når antall observasjoner er Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 85+2*0,8. Det vil si at intervallet som strekker seg fra 84,2 til 85,8 prosent med 95 prosent sannsynlighet inneholder den tallstørrelsen en ville fått om undersøkelsen hadde omfattet alle samværsrelasjoner i hele befolkningen. Ofte er det ønskelig å sammenlikne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenliknes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavviket til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor. 10

12 7. PC-assistert telefonintervjuing, postale skjema, innsamlingsfeil, og bearbeidingsfeil Elektronisk skjema telefonintervju I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregikk ved hjelp av PC. CAI-baserte undersøkelser (computer assisted interviewing) foregår på den måten at intervjuerne benytter PC under intervjuet, leser opp spørsmålene fra dataskjermen og registrerer svarene direkte. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle hopp i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer. Samtidig ligger det farer i det at hoppene programmeres på forhånd. Eventuelle feil i programmeringen blir gjennomgående, og kan føre til at spørsmål blir verdiløse. Som det fremgår av det vedlagte skjemaet, er det noen hopp i skjemaet til denne undersøkelsen, men vi har ingen indikasjoner på at disse ikke har fungert etter hensikten, med unntak av en programmeringsfeil i spørsmål 12.a 6, som vi kommer tilbake til senere. PC-assistert intervjuing gir også muligheter for å tilpasse ordlyden i spørsmålene avhengig av intervjupersonenes situasjon eller svar på tidligere spørsmål. Typisk bruk av slike tilpasninger er at en bruker "han" eller "hun" i stedet for "han/hun" i intervjuskjema. I denne undersøkelsen ble også navnet på barnet i undersøkelsen flettet inn i spørsmålsteksten. Disse tilpasningene gjør det lettere for intervjueren å gi intervjusituasjonen et mer personlig preg. Endelig gir PC-assistert intervjuing mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier. I tillegg er det bygget inn et omfattende feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar. Enkelte feilmeldinger er absolutte, og kan ikke overstyres. Dette gjelder for eksempel øvre gyldig verdi for antall dager samvær i oktober måned. De fleste svarkontrollene i denne undersøkelsen gir derimot advarsler som intervjuerne kan velge å se bort fra. Dette er blant annet brukt ved gyldige verdier for antall dager samvær i påskeferie, juleferie, sommerferie. Et eksempel på kontroll av svarkonsistens er advarsel hvis tidspunkt for samlivsbrudd er satt før tidspunktet barnets foreldre flyttet sammen. Alle disse sidene ved PC-assistert intervjuing fører til økt datakvalitet. Innsamlingsfeil som skyldes intervjuerens feilregistreringer blir langt mindre enn ved bruk av papirskjema. Vi unngår registrering av ugyldige verdier og vi oppnår et redusert frafall på enkeltspørsmål ved at mulighetene for hoppfeil reduseres. Innsamlingsfeil kan også skyldes galt svar fra intervjupersonen. En årsak til det kan være vansker med å huske forhold tilbake i tid. Det kan også skyldes at spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Intervjupersonene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar. Spørsmål om samvær med barn kan oppfattes som sensitive. De vurderinger som ligger bak svaret kan også bli påvirket av hva intervjupersonen oppfatter som sosialt akseptabelt. Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Vi har kontrollert dataene fra denne undersøkelsen uten at vi har oppdaget feil som kan ha betydning for resultatene. 6 Vedlegg 8 11

13 Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, og det er klart at ikke alle feil oppdages. Dette er imidlertid en usikkerhet vi må leve med. I undersøkelsen har vi funnet enkelte feil som påvirker datakvaliteten. Nedenfor er disse kort listet opp: Spørsmål 12a 7. "Har barnets navn eget rom hos deg?" I telefonintervju med bidragspliktige gikk dette spørsmålet ved en programmeringsfeil til de som aldri har vært sammen med barnet eller ikke har vært sammen med barnet etter samlivsbrudd. Spørsmålet skulle gå til alle, bortsett fra de som aldri har vært sammen med barnet eller ikke vært sammen med barnet etter samlivsbrudd. Feilen ble rettet opp i begynnelsen av datafangsten, men førte til en del partielt frafall i dette spørsmålet. Spørsmål Hvor mange timer pr. uke arbeider du vanligvis i ditt hovedyrke og eventuelle biyrker? Ved en feiltakelse ble intervjuer ikke instruert om å lese svaralternativene høyt for IO. Dette fører antakeligvis til flere svar i kategorien timer (heltid - 37,5 timer) enn hvis svaralternativene hadde blitt lest høyt. Ved sammenlikning med andre undersøkelser bør en være oppmerksom på dette. (F.eks. Undersøkelse om samvær og bidrag 2002, der respondenten ser svaralternativ i postalt skjema eller Arbeidskraftundersøkelsen, der svaralternativ blir lest høyt.) Postalt skjema I postale undersøkelser er det selvadministrerte papirskjemaet vanligvis det eneste virkemidlet man har for å styre datainnsamlingen. Dersom kommunikasjonsformen er ensidig visuelt åpnes det for en del målefeil fordi respondenten ikke har noen intervjuer til stede som kan holde interessen oppe, oppklare misforståelser underveis og veilede i forhold til hoppstrukturen i skjemaet. Fordi spørreskjemaet er av sentral betydning i postale undersøkelser, vil vi kommentere noen sider ved skjemaet som kan være mulige feilkilder. Dette selv om disse feilkildene er av liten betydning for hele undersøkelsen. En av ulempene med postale skjema er at en ikke kan kontrollere eller korrigere intervjuobjektets utfylling av skjema. Dette gjør at en må regne med en større andel uoppgitte svar (missingverdier) i postale skjema enn i telefonintervju. For å unngå at respondenten går seg vill i skjema er det lagt inn instruksjoner. Dette kan likevel ikke eliminere muligheten for at respondenten svarer på spørsmål som ikke var tiltenkt han/henne eller unnlater å svare på spørsmål. Instruksjoner kan heller ikke eliminere muligheten for at respondenten gir inkonsistente svar. I en postal undersøkelse er det vanligvis mindre fare for å få sosialt forventede svar enn under et telefon- eller besøksintervju der respondenten svarer direkte. Vanskelige spørsmål som stiller store krav til respondenten For å unngå misforståelser omkring enkelte begreper som ble brukt i spørsmålsformuleringene, ble det i skjema presentert noen enkle definisjoner. Blant annet ble foreldreansvar og daglig omsorg definert. Det ble også gitt en klar definisjon av hvordan intervjuobjektet skulle rapportere samvær, og hvor mye som skulle regnes som en dag. I postale undersøkelser kan respondenten la vær å lese (eller ha problemer med å lese) forklarende tekst og definisjoner, og derved svare på noe litt annet enn det de blir spurt om. I en telefonundersøkelse sikrer en seg i større grad mot dette ved å lese opp definisjonene for alle respondenter, samt at intervjueren er tilgjengelig for å forklare og utdype. 7 Vedlegg 8 8 Vedlegg 7 og 8 12

14 Endringer i skjema i forhold til Undersøkelse om samvær og bidrag 2002 En av hovedendringene i denne undersøkelsen, var at en kartla samvær for kun det yngste barnet i bidragsrelasjonen, mens en i 2002 kartla samvær for inntil tre barn i en bidragsrelasjon. Den andre hovedendringen var at referansemåned i denne undersøkelsen var satt til oktober, mot siste 30 dager i Detaljert gjennomgang av endringer i skjema fra undersøkelsen i 2002 til 2004 finnes i vedlegg 11. Kommentar til vedlegg Postalt spørreskjema (vedlegg 5 og 6) er nummerert i løpende rekkefølge. Dette gjelder ikke elektronisk/telefonskjema (vedlegg 7 og 8). Under arbeidet med utvikling av skjema ble det tatt utgangspunkt i nummereringen i skjema fra Etter hvert som endringer kom til forsvant kronologien. Datafilene samsvarer med nummerering av elektronisk skjema. Denne rapporten refererer også til spørsmålsnummereringen i elektronisk/ telefonskjema. Tilsvarende gjelder for instrukser (vedlegg 3 og 4) og liste over endringer i skjema (vedlegg 11). Konverteringsliste for spørsmål i postalt og elektronisk/telefonskjema finnes i vedlegg

15 Oslo, Saksbehandler: Sven Skaare Seksjon for intervjuundersøkelser Undersøkelse om samvær og bidrag 2004 Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet i forbindelse med en undersøkelse blant foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Undersøkelsen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå, og spørsmålene dreier seg om hvordan foreldre opplever sin situasjon. Vi gjennomfører undersøkelsen for å få kunnskap om foreldrenes økonomiske situasjon, og om samværet med barna. Det er viktig for offentlige myndigheter å få slik kunnskap for å ivareta begge foreldres interesser i utformingen av barne- og familiepolitikken. Undersøkelsen blir gjennomført på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. I brevet har du fått ett flaxlodd. Dette kan du benytte uavhengig av om du deltar eller ikke. Du er en av foreldre som er trukket fra folkeregisteret for å delta i denne undersøkelsen. Utvalget er trukket for å representere et speilbilde av gruppen med foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Det er frivillig å delta, og du kan når som helst trekke deg fra undersøkelsen og kreve opplysningene slettet. Men for at vi skal få så gode resultater som mulig, er det viktig at alle som er trukket ut blir med. Vi kan derfor ikke erstatte deg med en annen. Alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennomføres etter lovpålagte regler og SSB er underlagt kontroll både fra Datatilsynet og vårt eget personvernombud. Det vil aldri bli kjent utenfor Statistisk sentralbyrå hva enkeltpersoner har svart på undersøkelsen. For å gjøre skjemaet kortere og for å få bedre utbytte av informasjonen vi samler inn, vil vi hente inn opplysninger om din utdanning, innvandringsstatus, inntekt og formue. Det er mulig vi vil kontakte deg igjen senere, men innen vil vi fjerne alle navn, adresser og personnumre fra datamaterialet. Har du spørsmål om undersøkelsen kan du gjerne ringe oss gratis på telefonnummer , eller sende en e-post til Generelle spørsmål vedrørende personvern i SSB kan rettes til SSBs personvernombud, tel eller e-post Med vennlig hilsen Svein Longva administrerende direktør Ole Sandvik seksjonssjef Har du endret adresse eller telefonnummer i det siste, vennligst klipp av denne slippen og returner i vedlagt svarkonvolutt. Evt. nytt tlf.nr: Evt. ny adr:

16 Oslo, Sakshandsamar: Sven Skaare Seksjon for intervjuundersøkingar Undersøking om samvær og bidrag 2004 Du vil i løpet av kort tid bli kontakta i samband med ei undersøking blant foreldre som har barn saman, men bur kvar for seg. Statistisk sentralbyrå gjennomfører undersøkinga, og spørsmåla handlar om korleis foreldre opplever sin situasjon. Vi gjennomfører undersøkinga for å auke kunnskapen om den økonomiske situasjon til foreldra, og om samværet med barna. Det er viktig for offentlige styringsmakter å få slik kunnskap for å ta vare på begge foreldra sine interesser når dei utformer barne- og familiepolitikken. Undersøkinga blir gjennomført på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. I brevet har du fått eit flaxlodd. Dette kan du bruke uavhengig av om du deltar eller ikkje. Du er ein av foreldre som er trekte frå folkeregisteret for å delta i denne undersøkinga. Utvalet er trekt for å gi eit bilete av gruppa med foreldre som har barn saman, men bur kvar for seg. Du står fritt til å vere med, og du kan når som helst trekkje deg frå undersøkinga og krevje opplysningane sletta. Men for at vi skal få resultata så rette som råd er, er det viktig at alle som er trekt ut blir med i undersøkinga. Vi kan difor ikkje erstatte deg med ein annan. Alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. Undersøkinga vert gjennomført etter lovbundne regler. SSB er underlagt kontroll både frå Datatilsynet og vårt eige personvernombod. Det vil aldri bli kjent utanfor Statistisk sentralbyrå kva enkeltpersonar har svart på undersøkinga. For å gjere skjema kortare og for å få meir ut av informasjonen vi samlar inn, vil vi hente inn opplysningar om di utdanning, innvandringsstatus, inntekt og formue. Det er mogeleg vi vil kontakte deg igjen seinare, men innan vil vi fjerne alle namn, adresser og personnummer frå datamaterialet. Har du spørsmål om undersøkinga kan du gjerne ringje oss gratis på telefonnummer , eller sende ein e-post til Generelle spørsmål om personvern i SSB kan rettas til SSBs personvernombod, tel eller e-post Med venleg helsing Svein Longva administrerande direktør Ole Sandvik seksjonssjef Har du endra adresse eller telefonnummer i det siste, vær venleg å klippe av denne slippen og returner i svarkonvolutt som vi har lagt ved. Evt. nytt tlf.nr: Evt. ny adr:

17 Oslo, januar 2005 Saksbehandler: Sven Skaare Seksjon for intervjuundersøkelser Undersøkelse om samvær og bidrag Vi har tidligere prøvd å kontakte deg i forbindelse med en undersøkelse blant foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Undersøkelsen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå, og spørsmålene dreier seg om hvordan foreldre opplever sin situasjon. Vi gjennomfører undersøkelsen for å få kunnskap om foreldrenes økonomiske situasjon, og om samværet med barna. Det er viktig for offentlige myndigheter å få slik kunnskap for å ivareta begge foreldres interesser i utformingen av barne- og familiepolitikken. Undersøkelsen blir gjennomført på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. Du er en av foreldre som er trukket fra folkeregisteret for å delta i denne undersøkelsen. Utvalget er trukket for å representere et speilbilde av gruppen med foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Det er frivillig å delta, og du kan når som helst trekke deg fra undersøkelsen og kreve opplysningene slettet. Men for at vi skal få så gode resultater som mulig, er det viktig at alle som er trukket ut blir med. Vi kan derfor ikke erstatte deg med en annen. Vi håper du kan hjelpe oss ved å fylle ut det vedlagte skjemaet, og sende det tilbake til oss i den frankerte svarkonvolutten. Har du barn sammen med mer enn en person som du ikke bor sammen med, og er usikker på hvilke barn undersøkelsen gjelder, ber vi deg ta kontakt med oss. Alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennomføres etter lovpålagte regler og SSB er underlagt kontroll både fra Datatilsynet og vårt eget personvernombud. Det vil aldri bli kjent utenfor Statistisk sentralbyrå hva enkeltpersoner har svart på undersøkelsen. For å gjøre skjemaet kortere og for å få bedre utbytte av informasjonen vi samler inn, vil vi hente inn opplysninger om din utdanning, innvandringsstatus, inntekt og formue. Det er mulig vi vil kontakte deg igjen senere, men innen vil vi fjerne alle navn, adresser og personnumre fra datamaterialet. Har du spørsmål om undersøkelsen kan du gjerne ringe oss gratis på telefonnummer , eller sende en e-post til Generelle spørsmål vedrørende personvern i SSB kan rettes til SSBs personvernombud, tel eller e-post Med vennlig hilsen Ole Sandvik seksjonssjef Sven Skaare planlegger

18 Oslo, januar 2005 Sakshandsamar: Sven Skaare Seksjon for intervjuundersøkingar Undersøking om samvær og bidrag Vi har tidlegare prøvd å kontakte deg i samband med ei undersøking blant foreldre som har barn saman, men bur kvar for seg. Statistisk sentralbyrå gjennomfører undersøkinga, og spørsmåla handlar om korleis foreldre opplever sin situasjon. Vi gjennomfører undersøkinga for å auke kunnskapen om den økonomiske situasjon til foreldra, og om samværet med barna. Det er viktig for offentlige styringsmakter å få slik kunnskap for å ta vare på begge foreldra sine interesser når dei utformer barne- og familiepolitikken. Undersøkinga blir gjennomført på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. Du er ein av foreldre som er trekte frå folkeregisteret for å delta i denne undersøkinga. Utvalet er trekt for å gi eit bilete av gruppa med foreldre som har barn saman, men bur kvar for seg. Du står fritt til å vere med, og du kan når som helst trekkje deg frå undersøkinga og krevje opplysningane sletta. Men for at vi skal få resultata så rette som råd er, er det viktig at alle som er trekt ut blir med i undersøkinga. Vi kan difor ikkje erstatte deg med ein annan. Vi håper du kan hjelpe oss ved å fylle ut skjemaet, og sende det attende til oss i den frankerte svarkonvolutten. Har du barn saman med meir enn ein person som du ikkje bur saman med, og er usikker på kva barn undersøkinga gjeld, ber vi deg ta kontakt med oss. Alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. Undersøkinga vert gjennomført etter lovbundne regler. SSB er underlagt kontroll både frå Datatilsynet og vårt eige personvernombod. Det vil aldri bli kjent utanfor Statistisk sentralbyrå kva enkeltpersonar har svart på undersøkinga. For å gjere skjema kortare og for å få meir ut av informasjonen vi samlar inn, vil vi hente inn opplysningar om di utdanning, innvandringsstatus, inntekt og formue. Det er mogeleg vi vil kontakte deg igjen seinare, men innan vil vi fjerne alle namn, adresser og personnummer frå datamaterialet. Har du spørsmål om undersøkinga kan du gjerne ringje oss gratis på telefonnummer , eller sende ein e-post til Generelle spørsmål om personvern i SSB kan rettas til SSBs personvernombod, tel eller e-post Med venleg helsing Ole Sandvik seksjonssjef Sven Skaare planlegger

19 Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 Produktnummer 5362 Instruks Orientering og veiledning for intervjuere 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN Oppdragsgiver Bakgrunn og formål Tidligere undersøkelser Motivering av IO GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Utvalg Innsamlingsmetode: Sporing Intervjutid Innsamlingsperiode: IO-brev Incitament Forberedelsestid Hva skjer med data? Frafall og avgang SKJEMA Generelle kommentarer Kartlegging av husholdningen Andre enkeltspørsmål Intervjuerkontakt: Hajar Livary IT-ansvarlig: Jan Haslund Gunnar Fodnesbergene Planlegger: Sven Skaare

20 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN 1.1 Oppdragsgiver Barne- og familiedepartementet 1.2 Bakgrunn og formål Undersøkelsen er rettet mot foreldre som ikke bor sammen, men har felles barn. Et av formålene med undersøkelsen er å evaluere virkningen av bidragsreformen som kom i oktober 2003, da ble det innført nye regler for beregning av barnebidrag. Videre ønsker vi å se på utvikling i barns samvær med foreldre og foreldrenes økonomiske situasjon. Her sammenlikner en data med tilsvarende undersøkelse fra Tidligere undersøkelser Undersøkelsen bygger på postal undersøkelse som ble gjennomført i 2002, samt undersøkelse om samvær gjennomført i Motivering av IO Her er eksempler på noen bekymringer IO kan komme med, samt forslag til svar: Reaksjon - bekymring "Den der bidragsreformen kan du ha for meg. Blir forbanna bare jeg tenker på det" "Dere skal sjekke hvor god far jeg er nå?" "Jeg har ikke så god greie på bidragsregler og lover og sånn" "Jeg er nok ikke interessant å ha med " "Ring noen andre" "Hva er dette godt for" "Hva handler dette om" Svar Dette er din mulighet til å få fram din mening, fortelle hvordan du har det Gjennom dette kan du være med å påvirke hva regjering og myndigheter gjør overfor foreldre som betaler (eller mottar) bidrag Denne undersøkelsen handler ikke om det du gjør er bra eller dårlig. Vi er kun ute for å kartlegge fakta, og du er trukket ut i undersøkelsen for å representere mange andre i samme situasjon. Dette er ikke en kunnskapstest, her kan du få si hva du er mest opptatt av, helt uavhengig av andre. Vi hører hele tiden at politikere og journalistene mener noe om familieforhold, barn og bidragsregler, men i denne undersøkelsen er vi opptatt av hva vanlige fedre og mødre mener. Vi kan ikke erstatte deg med en annen. Dersom mange ikke svarer, vil resultatene bli mindre pålitelige, spesielt for den gruppen som du tilhører. Mange ulike grupper vil bruke resultatene fra undersøkelsen, bla. departementet, regjeringen, forskere og politikerne. Det du forteller oss, kan være viktig for hva som skjer med samværs- og bidragsreglene i framtiden. Evaluering av bidragsreformen

21 2. GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN 2.1 Utvalg Utvalget består av personer som bor i Norge. Det trekkes et utvalg av personer som er registrert bosatt sammen med egne barn, men ikke sammen med barnets andre forelder. Dette er bidragsmottakere. Det trekkes i tillegg et utvalg av personer med barn som verken er registrert bosatt sammen med barnet, eller den andre forelderen. Dette trekkes slik at hver person i det siste utvalget har barn med en person i det første utvalget. Dette er bidragspliktige. Disse danner bidragsrelasjoner. Trekkgrunnlaget er barn t.o.m. 17 år per som er bosatt i Norge, som enten bor sammen med mor eller far. I dette prosjektet er det bidragsmottaker og bidragsyter som er det intererssante å kartlegge. At vi trekker blant barna er mer et metodisk anliggende. Utvalget er satt sammen ved å koble mellom barnefil og foreldrefil etablert på bakgrunn av folkeregisteret Innsamlingsmetode: Telefonintervju Sporing Noen utsendte IO har vi ikke funnet telefonnummer på. Det er viktig at dere raskt starter arbeidet med å spore for å finne telefonnummer eller evt. adresse for disse. En del sporing i telefonkatalogen er allerede gjennomført. Det vil derfor være behov for avansert sporing. Ta gjerne kontakt med Hajar Livary ved kontoret for bistand (tlf: ) 2.3 Intervjutid Intervjuet vil i gjennomsnitt ta ca. 15 minutter. Som vanlig vil dette variere en del. 2.4 Innsamlingsperiode: Datainnsamlingen foregår i tiden november. 2.5 IO-brev På IO-brevet er det en slipp som IO kan sende inn hvis telefonnummer eller adresse er endret. Ellers er IO-brevet bygd opp etter vanlig standard med bla formaliteter knyttet til behandling av data i forhold til gjeldende regelverk. 2.6 Incitament Sammen med IO-brevet har halvparten av utvalget fått ett flaxlodd som et eksperiment. Siden det ikke er alle som har fått flaxlodd, bør en ikke nevne dette for IO ( f.eks. i argumentasjon for å bli med i undersøkelsen). 2.7 Forberedelsestid Det er satt av en time til forberedelse. Godtgjørelsen påføres av kontoret

22 2.8 Hva skjer med data? Registerkoplinger For å få redusere byrden til IO kobler vi på husholdningsopplysninger fra befolkningsregisteret til SSB. I tillegg kommer vi til å kople opplysninger om utdanningsbakgrunn, innvandring og fødeland samt inntekt og formue. Anonymisering Alle navn, personnummer og adresser vil bli oppbevart frem til Etter dette vil alle navn, adresser og personnumre bli fjernet fra datamaterialet. 2.9 Frafall og avgang Det skal alltid gis innformasjon i feltet "Sps Oppflg". For frafallsårsakene er vi helt avhengige av å få tilleggsopplysninger for å kunne utføre oppfølgingsarbeidet. Vær nøye med å få med opplysninger om hvorvidt, og eventuelt hvordan, IO kan nåes på et midlertidig oppholdssted, dersom andre skal overta IO. Tilfeller hvor det kan oppstå usikkerhet om IO er i målgruppen Bidragspliktig har ikke samvær med barna. Bidragspliktig betaler ikke bidrag. Bidragsmottaker får ikke bidrag fra bidragspliktig, men fra staten. Bidragspliktig og bidragsmottaker har barn som er under 17 år, men som ikke bor hjemme, men på lærestedet. Delt samvær: 50prosent av tiden hos mor 50prosent tiden hos far. Halve barnekullet hos mor, og andre halvdelen hos far Intervju Barnet bor på institusjon. Avgangsgrunn 3. SKJEMA I undersøkelsen er det to skjema, et for bidragsmottakere og et for bidragsytere. I første del av skjema spør vi bla. om avtalt samvær, siden om faktisk samvær og lengre ut i skjema om barnebidrag, reiser og økonomi. Innledningssekvens: Det er ikke lagt inn noen ferdig formulert innledningstekst, da vi mener dere kan stå fritt i forhold til hvordan dere gjør avtaler med IO. Som vanlig gjelder det at dere henviser til IO-brevet. 3.1 Generelle kommentarer Barnets alder Det kan være nyttig å kjenne barnets alder under intervjuet. Alderen kommer opp på skjermen i spm 4.a Barnets navn I skjema bruker vi navnet på barnet vi ønsker opplysninger om. Hvis du fornemmer at dette ikke passer i situasjonen kan du byttet ut barnets navn med "barnet" eller liknende.

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Notater. Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen. Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport

Notater. Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen. Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/41 Notater Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen Notater Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for

Detaljer

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004 2004/26 Notater 2004 Aina Helen Sætre Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver

Detaljer

Notater. Marjan Nadim. Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/42.

Notater. Marjan Nadim. Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/42. 2007/42 Notater Marjan Nadim Notater Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket 2008/14 Notater (0 o l/l u +3.SS 3rc +* Dag Falang Gravern Mediebruksundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport >l v. C Q) +3 ro Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Avdeling for IT og datafangst/seksjon

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen november/desember 2002 Dokumentasjonsrapport. 2003/9 Notater 2003

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen november/desember 2002 Dokumentasjonsrapport. 2003/9 Notater 2003 2003/9 Notater 2003 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen november/desember 2002 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 03 Forord Denne

Detaljer

Notater. Liva Vågane. Samordnet levekårsundersøkelse. tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2002/56 Notater 2002

Notater. Liva Vågane. Samordnet levekårsundersøkelse. tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2002/56 Notater 2002 2002/56 Notater 2002 Liva Vågane Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2001 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 38/2011 Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser,

Detaljer

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004 00/ Notater 00 Q O Aina Helen Sætre Undersøkelsen om samvær og bidrag 00 Dokumentasjons- og tabellrapport o CA V) i Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet

Detaljer

2006/36 Notater 2006. Sven Skaare. Notater. Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

2006/36 Notater 2006. Sven Skaare. Notater. Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2006/36 Notater 2006 Sven Skaare Notater Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over

Detaljer

Therese Gulbrandsen og Aina Holmøy

Therese Gulbrandsen og Aina Holmøy 2004/56 Notater 2004 Therese Gulbrandsen og Aina Holmøy Omnibusundersøkelsen april/mai 2004 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport

Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport Notater 28/2010 Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres

Detaljer

Reise- og ferieundersøkelsen 2014

Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Notater Documents 2015/24 Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Dokumentasjon Notater/Documents [2015/24] Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Dokumentasjon

Detaljer

Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport

Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 20/2011 Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres

Detaljer

Notater. Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012. Maria Høstmark. Dokumentasjonsrapport. Documents 2013/36

Notater. Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012. Maria Høstmark. Dokumentasjonsrapport. Documents 2013/36 Notater Documents 2013/36 Maria Høstmark Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Dokumentasjonsrapport Notater 36/2013 Maria Høstmark Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Dokumentasjonsrapport Statistisk

Detaljer

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/45. Notater. Rettet versjon juni 2010

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/45. Notater. Rettet versjon juni 2010 2009/45 Notater Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport Rettet versjon juni 2010 Avdeling for datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Notater. Maria Høstmark. Leiemarkedsundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/15. Notater

Notater. Maria Høstmark. Leiemarkedsundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/15. Notater 2009/15 Notater Maria Høstmark Notater Leiemarkedsundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport Avdeling for datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning... 2 2. Datafangst... 2 2.1 Nøkkeltall...

Detaljer

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland 2008/41.

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland 2008/41. 2008/41 Notater Aina Holmøy Notater Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold

Detaljer

Notater. Carsten Wiecek. Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport. 2003/51 Notater 2003

Notater. Carsten Wiecek. Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport. 2003/51 Notater 2003 2003/51 Notater 2003 Carsten Wiecek Notater Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport Avdeling for informasjon og publisering Emnegruppe: 02.01.20 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport

Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport Notater 43/2011 Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,

Detaljer

Notater. Liva Vågane. Omnibusundersøkelsen november/desember 2001 Dokumentasjonsrapport. 2002/20 Notater 2002

Notater. Liva Vågane. Omnibusundersøkelsen november/desember 2001 Dokumentasjonsrapport. 2002/20 Notater 2002 2002/20 Notater 2002 Liva Vågane Notater Omnibusundersøkelsen november/desember 2001 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord Denne

Detaljer

2008/28. Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Notater. Barns levekår i lavinntektsfamilier 2006 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

2008/28. Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Notater. Barns levekår i lavinntektsfamilier 2006 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2008/28 Notater Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Barns levekår i lavinntektsfamilier 2006 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver Statistisk sentralbyrå gjennomføringen

Detaljer

Hanne Cecilie Hougen. Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

Hanne Cecilie Hougen. Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2006/39 Notater 2006 Hanne Cecilie Hougen Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Samordnet levekårsundersøkelse,

Detaljer

Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden

Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden 2004/22 Notater 2004 Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden Samordnet levekårsundersøkelse 2002 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Notater. Therese Dorothea Dalsgaard-Rørvik. Samordnet levekårsundersøkelse 2006 - Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport

Notater. Therese Dorothea Dalsgaard-Rørvik. Samordnet levekårsundersøkelse 2006 - Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport 2007/47 Notater 2007 Therese Dorothea Dalsgaard-Rørvik Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2006 - Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 2004 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 840 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

2004/83 Notater Liva Vågane. Notater. Omnibusundersøkelsen juli/ august 2004 Dokumentasjonsrapport. Avdeling for personstatistikk

2004/83 Notater Liva Vågane. Notater. Omnibusundersøkelsen juli/ august 2004 Dokumentasjonsrapport. Avdeling for personstatistikk 2004/83 Notater 2004 Liva Vågane Notater Omnibusundersøkelsen juli/ august 2004 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen

Detaljer

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. Oppdatert versjon av Notat 2003/88. 2004/24 Notater 2004

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. Oppdatert versjon av Notat 2003/88. 2004/24 Notater 2004 2004/24 Notater 2004 Aina Holmøy Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport Oppdatert versjon av Notat 2003/88 Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. 2003/88 Notater 2003

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. 2003/88 Notater 2003 2003/88 Notater 2003 Aina Holmøy Notater Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 02.02.40

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1998 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 579 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen august/ september 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/85 Notater 2003

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen august/ september 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/85 Notater 2003 2003/85 Notater 2003 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen august/ september 2003 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord

Detaljer

Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport Notater 31/2010 Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,

Detaljer

Marit Wilhelmsen Samordnet levekårsundersøkelse Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen Samordnet levekårsundersøkelse Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport Notater 16/2010 Marit Wilhelmsen Samordnet levekårsundersøkelse 2009 - Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien

Detaljer

Mediebruksundersøkelsen 2015

Mediebruksundersøkelsen 2015 Notater Documents 2017/25 Sverre Amdam Mediebruksundersøkelsen 2015 Dokumentasjonsrapport Notater 2017/25 Sverre Amdam Mediebruksundersøkelsen 2015 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om "Utbrenthet i enkelte yrker".

Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om Utbrenthet i enkelte yrker. 006/36 Notater 006 (0 o z IA U +* J/J ' P (0 in Sven Skåare Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 005 Dokumentasjonsrapport v. c "-P 4* (0 Seksjon for intervjuundersøkelser ! Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Aina Holmøy. Omnibusundersøkelsen januar/februar 2004 Dokumentasjonsrapport. 2004/28 Notater 2004

Aina Holmøy. Omnibusundersøkelsen januar/februar 2004 Dokumentasjonsrapport. 2004/28 Notater 2004 2004/28 Notater 2004 Aina Holmøy Omnibusundersøkelsen januar/februar 2004 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen mai/juni 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/68 Notater 2003

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen mai/juni 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/68 Notater 2003 2003/68 Notater 2003 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen mai/juni 2003 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en

Detaljer

Reise- og ferieundersøkelsen 2016

Reise- og ferieundersøkelsen 2016 Notater Documents 2017/22 Aina Holmøy Reise- og ferieundersøkelsen 2016 Dokumentasjonsrapport Notater 2017/22 Aina Holmøy Reise- og ferieundersøkelsen 2016 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2

INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2 Undersøkelse om overgang fra utdanning til arbeid Tilleggsundersøkelse i AKU 2009 Produktnummer 2090-1 Instruks Orientering og veiledning for intervjuere INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2 1.1

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1999 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 589 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Liva Vågane. Omnibusundersøkelsene 2000 Dokumentasjonsrapport. 2001/73 Notater 2001

Liva Vågane. Omnibusundersøkelsene 2000 Dokumentasjonsrapport. 2001/73 Notater 2001 2001/73 Notater 2001 Liva Vågane Omnibusundersøkelsene 2000 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk /Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Dokumentasjonsrapport

Dokumentasjonsrapport Notater 37/2011 Hilde Eirin Pedersen Undersøkelse blant foreldre med barn som har mottatt hjelpestønad Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien

Detaljer

2004/63 Notater 2004 Lokalvalgsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport

2004/63 Notater 2004 Lokalvalgsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport 2004/63 Notater 2004 Aina Helen Sætre og Nina Buskoven Notater Lokalvalgsundersøkelsen 2003. Dokumentasjonsrapport Seksjon for Intervjuundesøkelser Innhold 1. Innledning... 3 2. Utvalg... 3 3. Datafangst...

Detaljer

Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport.

Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport. Notater Documents 70/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Notater 70/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse

Detaljer

Notater. Maria Høstmark og Liv Belsby. Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport 2006/59. Notater

Notater. Maria Høstmark og Liv Belsby. Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport 2006/59. Notater 2006/59 Notater Maria Høstmark og Liv Belsby Notater Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning... 3 2. Datafangst...

Detaljer

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor?

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? I Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 oppgir samværsfedre oftere enn enslige mødre at foreldrene har felles foreldreansvar for barna,

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen august/september 2002 Dokumentasjonsrapport. 2002/70 Notater 2002

Notater. Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen august/september 2002 Dokumentasjonsrapport. 2002/70 Notater 2002 2002/70 Notater 2002 Tor Morten Normann Notater Omnibusundersøkelsen august/september 2002 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord

Detaljer

Notater. Hanne Cecilie Hougen. Omnibusundersøkelsen oktober/ november 2004 Dokumentasjonsrapport. 2005/21 Notater 2005

Notater. Hanne Cecilie Hougen. Omnibusundersøkelsen oktober/ november 2004 Dokumentasjonsrapport. 2005/21 Notater 2005 2005/21 Notater 2005 Hanne Cecilie Hougen Notater Omnibusundersøkelsen oktober/ november 2004 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt

Detaljer

2008/37. Notater. Therese Rørvik. Notater. Tema: Boforhold Dokumentasjonsrapport. Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

2008/37. Notater. Therese Rørvik. Notater. Tema: Boforhold Dokumentasjonsrapport. Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser 2008/37 Notater Therese Rørvik Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2007 Tverrsnitt Tema: Boforhold Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Samordnet

Detaljer

Notater. Øyvin Kleven og Elise Wedde. Mediebruksundersøkelsen 2002 Dokumentasjonsrapport. 2003/89 Notater 2003

Notater. Øyvin Kleven og Elise Wedde. Mediebruksundersøkelsen 2002 Dokumentasjonsrapport. 2003/89 Notater 2003 2003/89 Notater 2003 Øyvin Kleven og Elise Wedde Notater Mediebruksundersøkelsen 2002 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 07.02 Innhold 1.

Detaljer

Notater. Marit Wilhelmsen. Samordnet levekårsundersøkelse 2008 Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport 2009/40. Notater

Notater. Marit Wilhelmsen. Samordnet levekårsundersøkelse 2008 Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport 2009/40. Notater 2009/40 Notater Marit Wilhelmsen Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2008 Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Seksjon for planlegging og brukertesting Forord Samordnet levekårsundersøkelse,

Detaljer

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport *-» 2003/88 Notater 2003. >» ro. S rc

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport *-» 2003/88 Notater 2003. >» ro. S rc 2003/ Notater 2003 >» ro O V) Aina Holmøy Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport 2 *-» S rc Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

Notater. Øyvin Kleven. Mediebruksundersøkelsen 2001 Dokumentasjonsrapport. 2002/40 Notater 2002

Notater. Øyvin Kleven. Mediebruksundersøkelsen 2001 Dokumentasjonsrapport. 2002/40 Notater 2002 2002/40 Notater 2002 Øyvin Kleven Notater Mediebruksundersøkelsen 2001 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk /Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 07.02 Innhold 1. Innledning...3

Detaljer

Marit Wilhelmsen. Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2009/40 Notater.

Marit Wilhelmsen. Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2009/40 Notater. 2009/40 Notater (0 o z (/) u "- Ir> HM Marit Wilhelmsen Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - Tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport i. 4-» c 'hm rc +» Seksjon for planlegging og brukertesting

Detaljer

Jan Lyngstad. Barnebidrag før og etter bidragsreformen En analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004. 2007/34 Rapporter Reports

Jan Lyngstad. Barnebidrag før og etter bidragsreformen En analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004. 2007/34 Rapporter Reports 2007/34 Rapporter Reports Jan Lyngstad Barnebidrag før og etter bidragsreformen En analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Notater. Hanne Cecilie Hougen. Samordnet levekårsundersøkelse 2004 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2005/30 Notater 2005

Notater. Hanne Cecilie Hougen. Samordnet levekårsundersøkelse 2004 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2005/30 Notater 2005 2005/30 Notater 2005 Hanne Cecilie Hougen Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2004 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Samordnet levekårsundersøkelse,

Detaljer

Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2013

Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2013 Notater Documents 2014/22 Maria Høstmark Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2013 Dokumentasjonsrapport Notater 2014/22 Maria Høstmark Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2013

Detaljer

Notater. Bjørn Are Holth. Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/66 Notater 2003

Notater. Bjørn Are Holth. Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/66 Notater 2003 2003/66 Notater 2003 Bjørn Are Holth Notater Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk /Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 06 Forord Arbeids-

Detaljer

Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen november/desember 2003. Dokumentasjonsrapport. 2004/15 Notater 2004

Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen november/desember 2003. Dokumentasjonsrapport. 2004/15 Notater 2004 2004/15 Notater 2004 Tor Morten Normann Omnibusundersøkelsen november/desember 2003 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord Denne

Detaljer

2004/48 Notater 2004 Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker"

2004/48 Notater 2004 Undersøkelse om Utbrenthet i enkelte yrker 2004/48 Notater 2004 Elise Wedde, Aina Holmøy, Sven Skaare og Ole Villund Notater Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker" Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Mediebruksundersøkelsen 2010

Mediebruksundersøkelsen 2010 Documents 38/2011 >» i O z ro 10 Mar/t Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport troparsnojsatnemukod ped I Notater 38/2011 iramt Wilhelmsen eslekøsrednuskurbeidemn 2010 troparsnojsatnemukod

Detaljer

2006/42. Notater. Therese Gulbrandsen. Notater. Levekårsundersøkelse blant studenter Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

2006/42. Notater. Therese Gulbrandsen. Notater. Levekårsundersøkelse blant studenter Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2006/42 Notater Therese Gulbrandsen Notater Levekårsundersøkelse blant studenter Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen

Detaljer

Tor Morten Normann. Samordnet levekårsundersøkelse. panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2004/54 Notater 2004

Tor Morten Normann. Samordnet levekårsundersøkelse. panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2004/54 Notater 2004 2004/54 Notater 2004 Tor Morten Normann Samordnet levekårsundersøkelse 2001 - panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold: 1. Innledning...3

Detaljer

Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 13/2011 Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien

Detaljer

Gikk barnebidragene ned etter bidragsreformen?

Gikk barnebidragene ned etter bidragsreformen? Gikk barnebidragene ned etter bidragsreformen? De nye reglene for beregning av barnebidrag som trådte i kraft høsten 2003, skulle gi en mer rettferdig fordeling av utgiftene til barnas forsørgelse mellom

Detaljer

Sølvi Flåte. Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport. 2004/18 Notater 2004

Sølvi Flåte. Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport. 2004/18 Notater 2004 2004/18 Notater 2004 Sølvi Flåte Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 03.00 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen februar/mars 2003 Dokumentasjonsrapport. >1 IB o z 8 S! V) 2003/41 Notater 2003

Tor Morten Normann. Omnibusundersøkelsen februar/mars 2003 Dokumentasjonsrapport. >1 IB o z 8 S! V) 2003/41 Notater 2003 2003/41 Notater 2003 >1 IB o z 8 S! V) Tor Morten Normann Omnibusundersøkelsen februar/mars 2003 Dokumentasjonsrapport 12 2 IA Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

3.1 ENKELTSPØRSMÅL...3 SPØRRESKJEMA...3

3.1 ENKELTSPØRSMÅL...3 SPØRRESKJEMA...3 Undersøkelse om arbeidsmarked og innvandring Tilleggsundersøkelse i AKU 2008 Produktnummer 2090-1 Instruks Orientering og veiledning for intervjuere INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2 1.1 OPPDRAGSGIVERE...2

Detaljer

Aina Holmøy og Elise Wedde

Aina Holmøy og Elise Wedde 2004/21 Notater 2004 >» to o z IA u. ' p fl» l/l Aina Holmøy og Elise Wedde Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2003 Dokumentasjonsrapport c.x w "5(fl ' w ro i/» Avdeling for personstatistikk/seksjon

Detaljer

Omnibusundersøkelsen juli/august 2004 Dokumentasjonsrapport

Omnibusundersøkelsen juli/august 2004 Dokumentasjonsrapport 2004/83 Notater 2004 r o z S 1 HM Liva Vågane Omnibusundersøkelsen juli/august 2004 Dokumentasjonsrapport 2 S V) HM Avdeling for personstatistikk Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over

Detaljer

Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012

Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Notater Documents 38/2013 Aina Holmøy Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Notater 38/2013 Aina Holmøy Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Hvor god er statistikken?

Hvor god er statistikken? Hvor god er statistikken? Alle tall har en usikkerhet. De fleste tallene fra Statistisk sentralbyrå er ikke feilfrie, men de er nyttige. Det kan faktisk være umulig å finne den absolutte sannheten. For

Detaljer

Notater. Øyvin Kleven. Kultur- og mediebruksundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport. 2001/72 Notater 2001

Notater. Øyvin Kleven. Kultur- og mediebruksundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport. 2001/72 Notater 2001 2001/72 Notater 2001 Øyvin Kleven Notater Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2000 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 07.02.30 Innhold 1. Innledning...3

Detaljer

2008/15. Notater. Dag F. Gravem. Notater. Undersøkelse om voksne og læring 2007. Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

2008/15. Notater. Dag F. Gravem. Notater. Undersøkelse om voksne og læring 2007. Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser 2008/15 Notater Dag F. Gravem Notater Undersøkelse om voksne og læring 2007 Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning... 2 2. Utvalg... 2 3. Skjemautvikling

Detaljer

Jan Lyngstad og Erik H. Nymoen

Jan Lyngstad og Erik H. Nymoen 2007/48 Notater fl3 o z (S) j/j ra HM SA Jan Lyngstad og Erik H. Nymoen Kvaliteten på opplysningene om barnebidrag i Statistisk sentralbyrås undersøkelser om Samvær og bidrag 2002 og 2004 v. >» Si im c

Detaljer

Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2003-2007 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport.

Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2003-2007 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport. Notater Documents 59/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse 2003-2007 (EU-SILC) Panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Notater 59/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse

Detaljer

Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994

Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994 Seksjon for intervjuundersøkelser. 10. mai 1995 Arne Faye: Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994 Utvalg, gjennomføring og frafall INNHOLD Side 1. INNLEDNING... 2 2. SKJEMA OG UTVALG... 3

Detaljer

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Undersøkelse om personer med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Pilotscreening Dokumentasjonsrapport 2009/5

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Undersøkelse om personer med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Pilotscreening Dokumentasjonsrapport 2009/5 2009/5 Notater Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Undersøkelse om personer med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Pilotscreening Dokumentasjonsrapport Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Aina Holmøy Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2010 Dokumentasjonsrapport

Aina Holmøy Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 34/2011 Aina Holmøy Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,

Detaljer

2004/44 Notater Elise Wedde. Mediebruksundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport. Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

2004/44 Notater Elise Wedde. Mediebruksundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport. Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser 2004/44 Notater 2004 Elise Wedde Mediebruksundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning... 3 2. Utvalg... 3 3. Datafangst...

Detaljer

Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2012

Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2012 Notater Documents 2014/21 Maria Høstmark Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2012 Dokumentasjonsrapport Notater 2014/21 Maria Høstmark Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2012

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Rekruttering til erfaringskonferanse. røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport

Notater. Tor Morten Normann. Rekruttering til erfaringskonferanse. røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport 2002/9 Notater 2002 Tor Morten Normann Notater Rekruttering til erfaringskonferanse og undersøkelse om røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon

Detaljer

Øyvin Kleven. Bruk av kreftundersøkelsen PSA blant menn i alderen 50 til 65 Sr. 1999/54 Notater 1999

Øyvin Kleven. Bruk av kreftundersøkelsen PSA blant menn i alderen 50 til 65 Sr. 1999/54 Notater 1999 1999/54 Notater 1999 Øyvin Kleven Bruk av kreftundersøkelsen PSA blant menn i alderen 50 til 65 Sr Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Statistisk sentralbyrå (SSB) foretok

Detaljer

Innhold. 8.2 irmusanz/ing&- og bearbeidingsfeil Utvalgsvarians Innledning Planlegging 3

Innhold. 8.2 irmusanz/ing&- og bearbeidingsfeil Utvalgsvarians Innledning Planlegging 3 96/22 1 Notater 1996 Hilde Rudlang Undersøkelse am folks forhold til kommunen - 1996 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser FORORD Undersøkelsen om folks

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Tor Morten Normann. Samordnet levekårs undersøkelse panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. o Z u. 2004/55 Notater 2004.

Tor Morten Normann. Samordnet levekårs undersøkelse panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. o Z u. 2004/55 Notater 2004. 2004/55 Notater 2004 o Z u Tor Morten Normann Samordnet levekårs undersøkelse 2002 - panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport ofl >>.q i c.v re i/) Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Therese Dorothea Dalsgaard-Rørvik

Therese Dorothea Dalsgaard-Rørvik 2007/47 Notate r o z V) u "- +3 rø Therese Dorothea Dalsgaard-Rørvik 4-» Samordnet levekårsundersøkelse 2006 - Tverrsnitt Tema: Arbeidsmiljø Dokumentasjonsrapport J2 c.- ' J/J ' ro l/l 1 Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Aina Holmøy Undersøkelse om måloppnåelse i skolen for hørselshemmede elever Dokumentasjonsrapport

Aina Holmøy Undersøkelse om måloppnåelse i skolen for hørselshemmede elever Dokumentasjonsrapport Notater 35/2011 Aina Holmøy Undersøkelse om måloppnåelse i skolen for hørselshemmede elever Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres

Detaljer

Ma/7t Wilhelmsen og Tora Lofgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport

Ma/7t Wilhelmsen og Tora Lofgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport H Nasjonalbiblioteket " Depotbiblioteket Documents 13/2011 Ma/7t Wilhelmsen og Tora Lofgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport 2 Sl k. 4-» c t/) V) S 'I l/i Notater

Detaljer

Mediebruksundersøkelsen 2009

Mediebruksundersøkelsen 2009 Notater Documents 6/2013 Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2009 Dokumentasjonsrapport Notater 6/2013 Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2009 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

Undersøkelsene om frivillig innsats 1998-2014

Undersøkelsene om frivillig innsats 1998-2014 DANIEL ARNESEN Undersøkelsene om frivillig innsats 1998-2014 Dokumentasjonsrapport 2015-3 Daniel Arnesen Undersøkelsene om frivillig innsats 1998-2014 Dokumentasjonsrapport Senter for forskning på sivilsamfunn

Detaljer

Undersøkelse om skoletilbud og levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad

Undersøkelse om skoletilbud og levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad Notater Documents 61/2012 Mathias Killengreen Revold og Hilde Eirin Pedersen Undersøkelse om skoletilbud og levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad Dokumentasjonsrapport Notater 61/2012

Detaljer

Reise- og ferieundersøkelsen 2012

Reise- og ferieundersøkelsen 2012 Notater Documents 11/2013 Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Notater 11/2013 Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport

Detaljer

Barns levekår i lavinntektsfamilier Dokumentasjonsrapport

Barns levekår i lavinntektsfamilier Dokumentasjonsrapport 2004/13 Notater 2004 I 0 w v I i Sølvi Flåte, Bengt Oscar Lagerstrøm og Elise Wedde Barns levekår i lavinntektsfamilier Dokumentasjonsrapport 15 Cl VI i I 2 Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, november 2012 Saksbehandler: Informasjonstelefon: 800 83 028 (08:00 15:45) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Vi har tidligere kontaktet deg om

Detaljer