Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune Områdets funksjon for fugler

Transkript

1 Norsk Natur Informasjon-NNI Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune Områdets funksjon for fugler NNI-Rapport 245 Bergen, august 2010

2 NNI - Rapport nr. 245 Bergen, august 2010 Tittel: Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Områdets funksjon for fugler. Forfatter: Arnold Håland Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Sammendrag I forbindelse på pågående planer om mulig utbygging på deler av ikke utbygde landområder ved Forvatn, Åsane bydel, Bergen, ble det uttrykt ønske fra Bergen kommune om å utvide kunnskapsgrunnlaget når det gjelder tiltaksområdets funksjon for fugler i hekketiden (vår sommer). Med dette grunnlaget ble en mindre feltundersøkelse gjennomført i juni Resultatene viser at Forvatn med tilknyttet våtmark har hekkefunksjon for gressender, i 2010 sannsynligvis bare for stokkand. Krikkand er påvist hekkende i tidligere år. Sivspurv, som er knyttet til våtmarker, ble også påvist i juni Ellers er det nylig påvist rødlistede arter som vannrikse og sangsvane som overvintrende/rastende vannfugler i området. Når det gjelder gjenstående skog i grøntstrukturen ble 15 arter påvist som hekkende eller sannsynlig hekkende i juni Alle er vanlig hekkende arter i denne type skog i Bergensområdet og tettheten synes normal. Arealet er imidlertid relativt lite, noe som medfører at kun et mindre antall par av hver art finnes livsrom innen utredningsområdet. Konklusjon er at Forvatn med tilhørende grøntstruktur har en lokal verdi når det gjelder hekkende fugl, men med tidvis bruk også av arter som er regionalt fåtallige og/eller på den norske Rødlisten. Forvatn ble i 1992 verdsatt som B-område ved utarbeiding av Grøntplan for Bergen. Området har lagt uendret siden den gang og har derfor den samme naturfaglige verdi i Forvatn inngår også i et lokalt kompleks av vann og våtmarker i de sentrale deler av Åsane (Langavatn, Bangtjern, Liavatn og Forvatn), et kompleks som ble imidlertid ble redusert i funksjonsverdi ved nedbyggingen av Nyborgmyrene i 2010 (IKEA-bygget), en utbygging som kan ha påvirket Forvatns funksjonsverdi for våtmarksfugler (økt grad av isolasjon). Oppdragsgiver: Bergen Tomteselskap AS Norsk Natur Informasjon NNI Besøksadresse: Midttunlia 73, 5224 Nesttun Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf , Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Stokkand Anas platyrhynchos er en karakterart i Forvatn våtmark. Foto: A. Håland ISSN:

3 Forord FORORD NNI ble høsten 2009 forespurt av Bergen Tomteselskap AS om å gjennomføre en utredning for tema biologisk mangfold knyttet til et areal lokalisert ved Forvatn, Åsane, Bergen kommune. Bakgrunn for forespørselen er tiltakshavers vurdering og planer om en næringsutbygging på det aktuelle areal. NNI utarbeidet en første rapport som dekket biomangfoldstema som naturtyper og botaniske forhold (Håland & Hult 2009), samt en del vurderinger av ornitologiske/zoologiske forhold uten at det gjennomført et nytt feltarbeid for disse fagtemaene. I juni 2010 ble vi forespurt om å vurdere områdets funksjon for fugl mer nøye, med basis i nytt feltarbeid på forsommeren (juni), og rapporten omhandler ornitologiske forhold i våtmark og skog ved Forvatn. NNI retter en takk til Bergen Tomteselskap AS for oppdraget og prosjektleder Per Aas Moen for et godt samarbeid i prosjektperioden. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

4 Innhold INNHOLD FORORD... 2 INNHOLD INNLEDNING MATERIALE OG METODER Eksisterende kunnskap om naturforhold ved Forvatn Nytt feltarbeid i planområdet ved Forvatn og det nære influensområdet FORVATN LANDSKAP OG NATURGEOGRAFI Lokalisering, planstatus og aktuelle tiltak Geologi, landskap og klima Eksisterende inngrep og lokal grøntstruktur Naturtyper og flora FORVATN OG NÆROMRÅDETS FUNKSJON FOR FUGLER Forvatn og nærområdets funksjon for hekkende fugler Forvatn og nærområdets funksjon for fugler en oppsummering AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER REFERANSER Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

5 Innledning 1 INNLEDNING Byer og tettsteder i Norge er i stadig utvikling og vekst, noe som medfører behov for endret arealbruk i nye områder for ulike byggeformål. Denne utviklingen setter på press på grøntområder og gjenstående naturområder i og nær byer og tettsteder. Samtidig foreligger det nasjonale krav om å ta vare på viktige funksjonsområder for nærmiljø, friluftsliv og for bevaring av lokalt biomangfold. I planprosesser er det derfor viktig at verdier knyttet til ulike interessefelt klarlegges og legges inn som premisser når det gjelder vedtak om endringer i arealbruken. Når det gjelder spørsmålet om lokale naturområder, som arealet ved Forvatn, skal omdisponeres til utbyggingsformål eller ei, er kunnskap om hva som finnes av naturtyper, flora og fauna (biologisk mangfold) en av flere viktige forutsetninger for faglig forsvarlige avgjørelser. Inngrep i naturen medfører alltid endringer på økosystem, samfunn og arter. Hvilke endringer som skjer avhenger av type inngrep og omfanget av inngrepet samt om vi setter inn avbøtende tiltak for å redusere eventuelle uønskede effekter. Denne rapporten tar for seg områdets funksjon for fugler fagfelt ornitologi. Rapporten bygger på en tidligere rapport som i hovedsak omhandler naturtyper og flora i området (Håland 2009). Forvatn om tilknyttet våtmark og skog ble undersøkt ved 3 feltøkter i juni NNI har hatt god kjennskap til området fra tidligere arbeid, og dette er inkludert i vurderinger og konklusjon om Forvatn-områdets verdi og funksjon for fugler. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

6 Materiale og metoder 2 MATERIALE OG METODER For å fremskaffe det nødvendige datagrunnlag for gjennomføring av en utredning av tema ornitologi har vi gjennomført eget feltarbeid i tiltaksområdet i juni I tillegg er det søkt etter opplysninger og data fra andre aktuelle kilder, både skriftlige kilder og databaser online på internett. 2.1 Eksisterende kunnskap om naturforhold ved Forvatn Når det gjelder eksisterende naturfaglig kunnskap om de sentrale deler av Åsane foreligger det en del kunnskap fra før, i hovedsak om zoologiske elementer knyttet til våtmarker og myr (jfr. Håland 1991, 1992, 2001, 2004, Håland & Monsen 1992 (sistnevnte var grunnlag for viktige naturområder i Grønt Plan i Bergen)). Når det gjelder botaniske forhold i området henvises til Håland (2009). 2.2 Nytt feltarbeid i planområdet ved Forvatn og det nære influensområdet Da det i eksisterende skriftelige kilder og databaser fantes begrenset med kunnskap om de ornitologiske forhold Forvatn var det nødvendige å oppdatere med nye feltdata fra området. Både selve Forvatn, tilknyttet våtmark samt omliggende skog og annen grøntstruktur ble undersøkt på 3 morgenøkter i juni Ideelt burde vannfugltakseringer startet opp ved tidspunkt for isløsning (lang og relativt kald vinter i 2010) og fortsatt frem til medio/ultimo juni. Bestandstaksering av fugl terrestre (land) miljøer bør ideelt gjennomføres fra medio april til medio juni (tidligere på våren hvis det er aktuelt med tidlighekkende ugler og rovfugler). Nå tillot ikke tidspunkt for prosjektstart dette, så vurderinger og konklusjoner bygger på juni-materialet og på tidligere gjennomført feltarbeid rettet mot i første rekke våtmarksfugl i området (feltarbeid strekker seg over periode tilbake til rundt 1980). Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

7 Landskap og naturgeografi 3 FORVATN LANDSKAP OG NATURGEOGRAFI 3.1 Lokalisering, planstatus og aktuelle tiltak Tiltaksområdet ligger på Nyborg, sentralt i Åsane, ca 12 km nord for Bergen sentrum (Fig. 1). Det aktuelle utbyggingsområdet er i KPA definert som friområde, jfr. Fig. 2. Området for tiltaket grenser i sør/øst til vei og eksisterende boligbebyggelse, i nord grenser området til eksisterende industri/næringsareal, mens mot vest grenser arealet mot Forvatn og igjen motorveien vest for vannet. Aktuelt tiltaksområde er ca 5 daa stort (avgrenset i Fig. 2). Fig. 1. Lokalisering av det aktuelle tiltaksområdet ved østre del av Forvatn, i sentrale deler av Åsane, Åsane bydel, Bergen. Kartkilde: Fonnakart Sentrale deler av Åsane er i våre dager relativt mye utbygd og området utgjør sentrum i Åsane bydel med nærmere innbyggere. Denne utredningen har hatt som utgangspunkt at det aktuelle tomteareal ved Forvatnet er vurdert nyttet for ulike utbyggingsformål, uten at vi kjenner hvilken type utbygging som det er aktuelt å vurdere/planlegge, dvs. om arealet planlegges for industri og næringsformål, offentlige formål eller for boligformål. Når det gjelder hvilke virkninger på natur og lokalt biomangfold en utbygging vil kunne ha, vil ulike type utbygging og type arealbruk ha litt ulike påvirkninger på gjenstående naturområder. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

8 Landskap og naturgeografi Fig. 2. Lokalisering og ca. avgrensning av aktuelt tiltaksområde ved Forvatn i Åsane bydel. Grønt areal har status som friområde (F) i kommunedelplanen. Kilde: Kartdata Geologi, landskap og klima Forvatn i Åsane ligger i et område der berggrunnen er dominert av gneisser, dvs. folierte, sure og intermediære charnoclittiske bergarter (Sigmond et al. 1984, NGU-online jfr. Fig. 3). En slik berggrunn gir ikke grunnlag for de botanisk mest artsrike økosystem, men en rekke andre faktorer, så som klimatiske og mikroklimatiske forhold, løsmasser, hydrologi, eksposisjon, økosystemets alder og kontinuitet, påvirker artsforekomster og artsrikhet lokalt. Landskapet i området har eksponeringer i alle himmelretninger, varierende mellom store åpne flater og noe mer kupert terreng sørøst for tiltaksområdet. I naturgeografisk sammenheng tilhører sentrale deler av Åsane den sørboreale sonen med lokale partier i den boreonemorale sone. Klimatisk ligger området i den sterkt oseaniske seksjon O3, underseksjon O3h (Moen 1998). Sentrale deler av Åsane var opprinnelig et landskap preget av myrer, innsjøer og vann. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

9 Landskap og naturgeografi Fig. 3. Hovedtrekk i berggrunnsgeologiske forhold ved Forvatn. Berggrunnen er gneissdominert i hele plan- og influensområdet. Kilde: NGU Eksisterende inngrep og lokal grøntstruktur Sentrale deler av Åsane er sterkt utbygget de siste år, det gjelder også den delen der Forvatn og det aktuelle utbyggingsområdet ligger (Fig. 4). I tillegg til omfattende utbygging for næringsformål i nærområdene, er det også felter med boligbebyggelse som grenser inn til deler av planområdet. Arealet nordøst for Forvatn ligger derved som en rest i en grøntstruktur, der elementer i vassdraget er viktige i biologisk mangfold sammenheng (Fig.2, 4 og 5). Fig. 4. Grøntstruktur indikert med markslagskartet for området ved Forvatn i Åsane. Studert område: avgrenset med rød linje. Kartkilde: Skog og Landskap Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

10 Landskap og naturgeografi Forvatn hører til Dalavassdraget som nedbørsfeltmessig dekker de sentrale deler av Åsane bydel. Forvatn er forbundet med Liavatn med en kanal og har utløp gjennom intakt elveløp mot sørvest (Fig. 4). I kommunens temakart om grøntstrukturer er det vassdraget som ligger som den eneste grønnstrukturen i denne delen av sentrale Åsane. Fra Liavatnet mot Forvatnet, dvs. på deler av denne strekningen, går det også en gangog sykkelvei i denne grønne korridoren (langs kanalen). En større kraftlinje (132 kv) krysser Forvatn fra SØ mot NV, jfr. Fig 6. Kraftledningen er en lokal trusselfaktor når det gjelder fugl knyttet til kollisjoner med kraftledning (generell kunnskap og egne obs. lokalt). Kraftlinjen ligger på tvers av den viktigste trekkleden lokalt for vannfugl (Langavatn Bangtjørn Liavatn - Forvatn og Dalelva videre mot sjøen), særlig etter at myr og våtmark på Nyborg nylig er nedbygd av IKEA-anlegget (jfr. kart i Fig. 5). Fig. 5. Grønne korridorer i de sentrale deler av Åsane. Fra temakart Grønnstruktur i Kommuneplanens arealdel. Nylig utsprengt og planert tomteareal For IKEA (Nyborgmyrene) er vist som skravert areal. Kartkilde: Bergen kommune. 3.4 Naturtyper og flora Det aktuelle tomeareal som pt vurderes for utbyggingsformål er et skogkledd areal som ligger inn mot Forvatnets nordøstre del, jfr. Fig. 6. Hovednaturtypen er skog og undertype er bjørkedominert blandingsskog med innslag av furu, osp, rogn, selje og noe plantet gran. Skogarealet er imidlertid mye påvirket av hogst og bruk av et delareal til lagring av grøntavfall etc., videre en bolig med hagepreget vegetasjon og i nord det mest intakte arealet med bjørkeskog og innslag av andre løvtrær (en del rogn og selje). Bjørkeskogen er en blanding av eldre, større trær, men også med mye småvokst ungskog. Busksjiktet i den intakte delen har spredt forekomst av einer og ørevier, med vier som et dominant innslag i kantsonen ut mot våtmarken (et særpreg for våtmarken Forvatn). Et mindre parti i den nordre delen av skogspartiet har og forekomst av en del pors. Feltsjiktet og bunnsjiktet varierer mellom gressdominert og stedvis dominans av Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

11 Landskap og naturgeografi moser (bjørnemoser), noen steder med lyngarter som røsslyng. Flere detaljer finnes i biomangfoldsrapporten fra området Håland & Hult (2009). Botaniske forhold i vann og våtmark er karakterisert av en strandsone med klare soneringer (se foto), med et mangfold av karplanter i overgangen til fastmark, men så med færre og mer dominerende arter i helofyttbeltet, så som flaskestarr, myrhatt, elvesnelle, sverdlilje, nøkkeroser (gul og hvit) samt en del partier med tjønnaks Potamogeton sp.) ytterst i flytebladsonen (se foto av habitatforhold). Fig. 6. Ortofoto som viser gjenstående naturområder og grøntstrukturen i områdene rundt Forvatn, Åsane. Areal som er under vurdering for nytt byggetiltak er avgrenset med oransje linjer. Eiendomsgrenser er også vist i kartet. Avgrenset tiltaksområde er ca 180 x 50 m (9 daa). Kartkilde: Bergen kommune. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

12 Forvatn funksjon for fugler 4 FORVATN OG NÆROMRÅDETS FUNKSJON FOR FUGLER I denne utredningen som fokuserer områdets funksjon for fugler, er våre faglige vurderinger i hovedsak basert på egen datafangst, samt vurdering av eksisterende kunnskap, jfr. beskrivelse av det metodiske opplegget. 4.1 Forvatn og nærområdets funksjon for hekkende fugler Det er ikke kjent fra tidligere noen publisert oversikt over hvilken funksjon Forvatn og nærliggende naturmiljøer har for fugler. Forfatter av denne rapport har besøkt Forvatn en lang rekke ganger, spesielt mellom 1980 og 1990, men også etter år 2000 knyttet til ulikt naturfaglig arbeid i Åsane bydel. En del av dette arbeidet er rapportert. Kunnskap om Forvatn funksjon for vannfugler fra det første 10-året etter 1980 lag grunnlag for konklusjoner gitt i Grønt Plan for Bergen (Håland & Monsen 1992). Området fikk da status som B-område. Vann og våtmark er ikke endret mht inngrep eller arealstatus på disse 17 årene og verdistatusen kan faglig sett i utgangspunktet opprettholdes. Feltundersøkelsen i juni 2010 gir muligheter for å etterprøve områdets verdimessige status. I det følgende er først vann- og våtmarksfugler omtalt. Det er også hentet inn observasjonsmateriale fra tilgjengelige databaser, dvs. nye observasjoner gjort av andre observatører. På 3 feltøkter i juni 2010 (17, 24 og 29. juni), ble kun stokkand påvist når det gjelder andefugler, med opp til 3 hunner samtidig og opp til 5 hanner samtidig. Ingen kull ble påvist. Krikkand som var regelmessig å se i hekketiden på 1980-tallet ble ikke påvist denne sesongen. Om arten er permanent ute av Forvatn gjenstår å se. En kald vinter i Europa kan også ha redusert bestanden av krikkand, på samme måte som er tydelig for flere andre arter (egne obs). Videre ble 1 gråhegre påvist 24. juni. Arten sees vanligvis spredt, men regulært i våtmarkene i Åsane. Ellers er fiskemåke en karakterart i området og flere par hekker på takene på industri- og næringsbygg like NØ for Forvatn. Fiskemåkene er også hyppig innom Forvatn, eller passerer mot SV på næringssøk eller i annet ærend. I tillegg de mer typiske vannfugler (andefugler, hegrer, måker) ble også sivspurv og linerle påvist på 2 av de 3 obs. dagene (første besøk var kortvarig de 2 siste datoer ble undersøkelsene foretatt fra henholdsvis kl 0600 og 0430 og fremover på formiddagen). Sivspurven er ikke tallrik i våtmarkene i regionen, men arten forekommer spredt i våtmarker i Åsane og Bergen ellers. Linerle, der et par holdt seg i den SØ del av Forvatn, er en semiakvatiske art, dvs. en art som delvis og tidvis i hekkesyklus er knyttet til næringsressurser fra det akvatiske miljø (men mange linerler hekker også i det terrestre habitater, for eksempel i kulturlandskap). Typisk nok var disse linerlene også næringsaktiv i veikantene, men med hyppig skifte mellom det terrestre og det akvatiske miljø (vannkant). I tillegg til mine observasjoner som ble gjort i juni 2010, foreligger det flere interessante observasjoner fra de siste 10 årene, hovedsakelig fra høst, vinter og vår. Den rødlistede vannriksen ble observert i desember 2000 og igjen 13. mars 2005 (obs. E. Franzen). Vannriksen har en regulær vinterpopulasjon på Vestlandet, men arten påvises sjeldent Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

13 Forvatn funksjon for fugler som hekkefugl i vestnorske våtmarker (for eksempel Håland & Mjøs 2005). Den etter hvert sjeldne (men ikke rødlistede) sivhøna ble sett i Forvatn, i februar-mars 2005 og igjen i mars og november 2007 (E. Frantzen). Det er ikke umulig at arten kan ha hekket i 2005 da sivhøna lever godt skult i hekketiden. Våtmarkshabitatet NØ i Forvatn er typisk for de lokaliteter i Bergensområdet der sivhøna tidligere er påvist i hekketiden (egne obs). Videre ble 2 sangsvaner (nasjonalt Rødlistet i kat NT Kålås mfl. 2006) påvist i Forvatn i november 2009 (D. Gjerde). Sangsvanene har økt bruken av urbane innsjøer i Bergen de siste årene, så observasjon av arten i Forvatn faller inn i det mønsteret. Disse litt mer spredte observasjoner av fåtallige og mer krevende arter understøtter det potensialet Forvatn har for vannfugl til ulike tider av året, dvs. både i trekktidene og vinterstid. Flere observasjonsdager i området vil frembringe flere slike observasjoner i fremtiden. Forvatn kan, ut fra tilstand og de observasjoner som er gjort, verdimessig opprettholde sin status som B-område, lokalt viktig viltområde. Når det gjelder fugler tilknyttet det terrestre (land) miljøet har kunnskapen om områdets ornitologiske funksjon vært dårligere, dvs. dette aspektet har ikke vært undersøkt i detalj tidligere. Feltundersøkelsene i juni 2010 viser et relativt artsrikt fuglesamfunn (Tab. 1), men ikke med funn utover det som kan forventes. 14 arter ble påvist, i tillegg til de som allerede er nevnt som våtmarksfugler. Artsantallet ligger akkurat i det intervallet som ble antydet i den første biomangfoldsrapporten fra området (10 15 arter, jfr. Håland & Hult 2009). Flere arter kan finnes i denne type skog, men begrenset areal (dette er en mindre grøntstruktur) gir alltid litt færre arter enn i samme naturtype over et større areal. Det skyldes i første rekke at arter med store arealkrav forsvinner først (for eksempel rovfugler, ugler og spetter), dvs. livsgrunnlaget lokalt har ikke et ressursmessig grunnlag for slike arealkrevende arter (storskalaarter), samt at variasjon i habitater reduseres når arealet på fragmentert skog blir mindre/lite. Graden av isolasjon i gjenstående naturområder påvirker også hvilke og hvor mange arter som finnes tilfredsstillende livsvilkår. Forekommende arter som sannsynligvis hekket i området i 2010 (Tab. 1) finnes i gruppene troster og småtroster (svarttrost, rødvingetrost og rødstrupe), blant sangere (løvsanger, gransanger, munk og hagesanger), meiser (kjøttmeis, blåmeis og spettmeis), kråkefugler (kråke og skjære), finker (bokfink og grønnsisik) samt arter som gråspurv og linerle (brukes også våtmarkens matressurser). Mest overraskende var hagesanger som finnes spredt og heller fåtallig i Bergensområdet, mens løvsanger, gransanger og munk er mer tallrike i byen og omegnens løvskoger. Utover de arter som ble påvist i juni 2010 ble en art som tyrkerdue påvist i området i november 2008 og i juni 2009 (obs: T. Hansen og K. Kaasa). Arten har vært i kraftig tilbakegang i Norge (også i Bergen) og er nå nasjonalt rødlistet (Kålås mfl. 2006). En vanligvis vanlig spurvefuglart i våre skoger, gjerdesmett, ble ikke påvist i området 2010, men ble rapportert som seint som desember 2009 (før den kalde vinteren satte inn). Bestanden ble svært kraftig redusert under den lange og kalde 2010-vinteren, sans. med en bestandsnedgang i hekkebestanden i regionen på over 90 % (egne Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

14 Forvatn funksjon for fugler Tab. 1. Oversikt over registrerte fuglearter i og ved Forvatn, basert på 3 observasjonsdager i juni No Art Status Kommentar 1 Stokkand Sannsynlig hekkefugl 2 Gråhegre Fåtallig Næringssøk i området 3 Fiskemåke Hekkefugl På industritak i nærheten 4 Linerle Sannsynlig hekkefugl 5 Rødstrupe Sannsynlig hekkefugl 6 Svarttrost Sannsynlig hekkefugl 7 Rødvingetrost Mulig hekkefugl 8 Løvsanger Sannsynlig hekkefugl 9 Gransanger Sannsynlig hekkefugl 10 Munk Sannsynlig hekkefugl Min 4 par 11 Hagesanger Mulig hekkefugl Litt uvanlig 12 Blåmeis Påvist med kull 13 Kjøttmeis Sannsynlig hekkefugl 14 Spettmeis Sannsynlig hekkefugl 15 Bokfink Sannsynlig hekkefugl 16 Grønnsisik Mulig hekkefugl Mulig i furuskog tomten i øst 17 Sivspurv Sannsynlig hekkefugl Tilknyttet våtmark - skogkant 18 Gråspurv Sannsynlig hekkefugl Også tilknyttet nabohager 19 Kråke Sannsynlig hekkefugl 20 Skjære Sannsynlig hekkefugl Også tilknyttet nabohager bestandstakseringsdata fra 2010 kontra tidligere år). Store svingninger i bestanden knyttet til kalde vintre er imidlertid en vanlige foreteelse (Håland 1985), og bestanden vil sannsynligvis hente seg fort opp igjen de neste årene (forutsatt normale vintre). Oppsummert kan det konkluderes med at gjenstående grøntstruktur ved Forvatn har et intakt fuglesamfunn, men gjennomgående med vanlige arter. Resultatet er i tråd med det vi finner i andre grøntstrukturer i Bergen, med størrelse på gjenstående areal som en vesentlig faktor, i tillegg til naturtype og økologiske tilstand som andre viktige og bestemmende faktorer. Dersom deler eller det meste av gjenstående landareal bygges ut vil de lokale fuglebestander bli redusert og enkelte arter kan forsvinne som etablert hekkefugl. Dette er en repeterende konsekvens ved byggmessig ekspansjon i byer og tettsteder. Dersom det blir gjennomført en utbygging innen det vurderte området er det viktigst og ikke å gripe inn i vann og våtmark, samt beholde en buffersone av naturlig vegetasjon rundt denne. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

15 Forvatn funksjon for fugler Bildedokumentasjon fra tiltaksområdet og Forvatn våtmark. Fra oktober 2009 og juni Bilde 1. Forvatn våtmark mot skogkledd tiltaksområde lokalisert i NØ. Foto: A. Håland Bilde 2a og 2b. Forvatn mot NV og nord, sett fra sør. Foto: A. Håland Bilde 3. Forvatn, den sørvestre delen. Foto: A. Håland Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

16 Forvatn funksjon for fugler Bilde 4 a og b. Utsnitt fra skog i NØ del av tiltaksområdet. Foto: A. Håland Bilde 5. Utsnitt av det skogkledde tiltaksarealet, her med et mosedominert bunnsjikt. Forvatn i bakgrunnen. Foto: A. Håland Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

17 Forvatn funksjon for fugler Bilde 6 a og b. Skrotemark i SØ del av tiltaksområdet. Foto: A. Håland Bilde 7 a og b. Tiltaksområdet mot Litlåsveien og tomt på motsatt side. Foto: A. Håland Bilde 8 a og b. Kantsoner i tiltaksområdet i nordøst. Foto: A. Håland Bilde 9 a og b. Kantsonen mellom våtmarken og tiltaksområdet (venstre) og innløpskanalen fra nordøst (høyre), sett mot sør. Viktige område for blant annet rikser. Foto: A. Håland Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

18 Forvatn funksjon for fugler Bilde 10. Tomt i øst-på motsatt side av Litlåsveien, jfr. kart i Fig. 6. Foto: A. Håland Bilde 11. Forvatn, NØ deler, med vegetasjonsrik våtmark. 24. juni Foto: A. Håland Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

19 Forvatn funksjon for fugler 4.2 Forvatn og nærområdets funksjon for fugler en oppsummering Tiltaksområdet ligger inn mot våtmark og innsjø (Forvatn), et område som har verdi for hekkende vannfugler, for eksempel stokkand, men i tidligere år også krikkand og muligens toppand (par påvist i hekketid). Vann og våtmark brukes også av vannfugler i hele den isfrie delen av året, blant annet er flere rødlistede arter påvist de siste årene (vannrikse og sangsvane). Forvatn ble verdsatt som B-område ved utarbeiding av Grøntplan for Bergen i 1992 (Håland & Monsen 1992), dvs. et lokalt viktig viltområde. Området er stort sett uendret siden den gang og har således i utgangspunktet den samme naturfaglige verdi i Forvatn inngår også i et lokalt kompleks av vann og våtmarker i de sentrale deler av Åsane (Langavatn, Bangtjern, Nyborgmyrene, Liavatn og Forvatn), dvs. for flere arter utgjør slike vannsystem hele leveområdet, med ulik bruk igjennom år og hekkesyklus (Håland 1981, 1985). Overgangssonen/kantsonen mellom våtmark og skog (se bilder) er et viktig habitat for insektspisende fugler. En feltundersøkelse i juni 2010 (på 3 ulike dager) påvist 20 ulike fuglearter i området. De fleste av disse hekker sannsynligvis i området eller like i nærheten (fiskemåke er etablert på tak nærliggende industrihus). Spurvefuglfaunaen ( småfugl ) er relativt artsrik, men gjennomgående med vanlige arter. To litt mindre vanlige arter, sivspurv og hagesanger, ble påvist syngende i området (territoriehevende hanner). Konklusjon er at området har en lokal viktig funksjon for fugler, med tidvis opptreden av flere rødlistede vannfugler. En utbygging på deler av landarealet vil sannsynligvis redusere lokal hekkebestand av landlevende fugler (færre arter, færre hekkende par), men med en buffersone på meter vil sannsynligvis de viktigste funksjoner for vannfugler bestå. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

20 Avbøtende tiltak 5 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak innebærer at det skal finnes et potensial for å redusere eventuelle negative virkninger ved realisering av tiltaket. For mange typer tiltak kan det være vanskelig å finne konkrete avbøtende tiltak som gir slik positiv virkning, mens det i andre situasjoner er lettere å gjennomføre avbøtende tiltak. Ved en realisering av en utbygging ved Forvatn i Åsane, innen det aktuelle tomteareal, er det viktige å ha fokus på følgende forhold som er aktuelle avbøtende tiltak når det gjelder virkninger på Forvatn og tilknyttet våtmark: Det bør ikke gjennomføres utfyllinger i vann eller våtmark Det bør opprettholdes en intakt buffersone mellom utbygd område og vann og våtmark; kantsonen er et økologisk viktig funksjonsområde for bla fugler Det må innarbeides tiltak slik at det ikke tilføres forurensende stoffer eller avrenning med partikulære stoffer (for eksempel under utbygging) Hovedutbygging (masseutskifting, boring, sprengning, tyngre byggearbeider) bør gjennomføres i perioden september til mars (utenom hekkesesong). Ikke bidrar til å øke predasjonstrykket mot vannfuglene som hekker i området (kan skje ved boligutbygging og etablering av kattehold) Ved tilrettelegging i nærmiljøsammenheng ikke bidra til vesentlig økning av forstyrrelser i vann og våtmark Etablere informasjon for områdets brukere om naturtypens og faunaens sårbarhet for nevnte faktorer For tiltaksområdet/aktuelt utbyggingsområde i skog (i dag skroteplass, hage og et mindre intakt skogholt) er det ikke aktuelt med avbøtende tiltak utover de allerede foreslåtte som tar hensyn til for selve våtmarken, kantsonen og tilknyttet biomangfold. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

21 Oppsummering og konklusjoner 6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER I denne utredningen, som har hovedfokus på områdets betydning og funksjon for hekkende fugler, er resultater fra et feltarbeid i juni 2010 omtalt (feltdata fra 3 ulike dager). Feltundersøkelsen i juni, som anses som representative når det gjelder hekkende fugler i 2010, viste 20 ulike fuglearter i området. Få våtmarkstilknyttede arter ble påvist (stokkand, gråhegre, fiskemåke, sivspurv og linerle), mens flere (15 arter) ble funnet tilknyttet skog, skogkanter og hagemiljø (en enebolig ligger innen tiltaksområdet). Forekomstene av hekkende fugl var som forventet, men med arter som sivspurv og hagesanger som er mindre vanlige/mindre tallrike i Bergensområdet. De fleste arter hadde små bestander, fra 1 4 påviste territorier (4 samtidig syngende var det maksimale når det gjelder lokal bestand av enkeltarter). Dette er normalt for så pass små naturområder/grøntstrukturer. Bilde 12. Stokkender er ofte å se i Forvatn. 24. juni Foto: A. Håland Tas de nødvendige hensyn som foreslått og det opprettholdes en grønn sone/en buffer mellom byggeområde og våtmark, er de negative virkninger vurdert til å være begrenset når det gjelder vann- og våtmarksfugl, selv om vi pt ikke kjenner detaljer når det gjelder den planlagte utbygging. Når det gjelder landfuglene, i hovedsak tilknyttet skog og skogkanter, vil en utbygging redusere lokale hekkebestander og arter kan også forsvinne fra området. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

22 Oppsummering og konklusjoner Forvatn våtmark er tidligere verdivurdert som et viktig lokalt viltområde i Bergen (Bområde Grøntplan Bergen) og området inngår i et system av vann og våtmark i de sentrale deler av Åsane. Det er viktig at den status kan opprettholdes selv om det aktuelle tomtearealet bygges ut. Det er kort drøftet noen avbøtende tiltak i rapporten. Blant de nevnte avbøtende tiltak er det særs viktig å opprettholde en buffersone rundt vann og våtmark. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler

23 Referanser 7 REFERANSER Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. - DN-Håndbok nr. 13. Revidert utgave. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge - NINA temahefte 12: Fremstad, E. & Elven, R Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge. - NINA Utredning 028. Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Botanisk Rapport Serie NTNU. 231 s. Håland, A Små våtmarkers betydning for hekkende vannfugl. Vår Fuglefauna 8: Håland, A Overvintrende fugler i Norge vinteren 1984/85. - Vår Fuglefauna 9: Håland, A Kommunedelplan Åsane Nord. Viktige områder for fugle- og dyrelivet. - Utredning Terrestrisk Økologi nr s. Håland, A Konsekvensvurdering boligbygging kontra vern av Ulsetstemma våtmarksområde, Åsane, Bergen kommune. - Utredning Terrestrisk Økologi nr s. Håland, A Nyborg Næringspark. Områdets betydning for fugler. Fase I. Naturgrunnlaget, status på 1980-tallet og mulige endringer frem til NNI-Rapport nr s. Håland, A Nyborg Næringspark. Områdets betydning for fugler NNI- Rapport s. Håland, A. & Monsen, H Naturområder i Bergen kommune av stor økologisk verdi og med spesiell funksjon for dyrelivet. - Rapport Terrestrisk Økologi nr s. Håland, A. & Hult, B Utredning av tema biologisk mangfold tilknyttet areal ved Forvatn, Åsane, Bergen kommune. - NNI-Rapport 222, 30 s. Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red) Norsk rødliste Artsdatabanken. 416 s. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. 199 s. Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Funksjon for fugler