NNI-Rapport 303. Kalsåsvatn, Arna. Naturfaglig vurdering av inngrep i strandsone og gjennomførte avbøtende tiltak. Arnold Håland.

Transkript

1 NNI-Rapport 303 Kalsåsvatn, Arna. Naturfaglig vurdering av inngrep i strandsone og gjennomførte avbøtende tiltak Arnold Håland NNI-Rapport 303 Bergen, mai 2012 NNI AS

2 NNI - Rapport nr. 303 Bergen, mai 2012 Tittel: Kalsåsvatn, Arna. Naturfaglig vurdering av inngrep i strandsone og gjennomførte avbøtende tiltak. Forfatter: Arnold Håland Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI AS Prosjektmedarbeider: ISSN: Arnold Håland Oppdragsgiver Rivenes Eiendom AS & Plan Vest as NNI AS Besøksadresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf / , Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Utsikt mot Rivenes næringsområde ved Kalsåsvatn, Arna, Bergen kommune. Sett fra vest, 31. mai Foto: A. Håland

3 Forord FORORD NNI ble våren 2012 forespurt av Plan Vest AS om å gjennomføre en utredning for tema biologisk mangfold knyttet til et areal lokalisert ved Kalsåsvatn, Åsane, Bergen kommune. Bakgrunn for forespørselen er pågående planprosess som inkluderer en utfylling i et mindre våtmarksareal ved næringsområde ved Kalsåsvatnet. Et opplegg fra NNI ble presentert for Plan Vest og tiltakshaver, og akseptert kort tid etter. Utredningen omhandler hvorvidt gjennomført utfylling i grenseområdet inn mot Kalsåsvatnet har medført skade og redusert biologisk funksjonsverdi i innsjø og våtmark og om seinere gjennomførte avbøtende tiltak er tilstrekkelig for opprettholdelse av de økologiske funksjoner i det lokale økosystemet. NNI retter en takk til Rivenes Eiendom AS og Plan Vest AS for oppdraget. Bergen, 31. mai 2012 Arnold Håland Leder NNI as

4 Innhold INNHOLD 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Eksisterende kunnskap om våtmarker i Bergen Nytt feltarbeid i planområdet ved Kalsåsvatn og det nære influensområdet LOKALISERING OG OMRÅDETS PLANSTATUS LOKALISERING AV UTFYLLING VED KALSÅSVATN OMRÅDETS NATURSTATUS, VERDIER OG ØKOLOGISKE FUNKSJON TILTAK OG ANBEFALINGER REFERANSER... 23

5 Innledning 1 INNLEDNING Vann og våtmark er produktive, rive og viktige økosystem og der har vært arbeidet lenge i Norge og internasjonalt med å hindre inngrep og ødeleggelse i våtmarkssystemene. Blant annet ble det internasjonale våtmarksåret gjennomført i 1976 og i nyere tid har vi fått Vanndirektivet som legger strenger føringer for å sikre en god økologisk status i våre vannsystemer. I Norge har vi også en nasjonal verneplan for våtmark med spesiell fokus på våtmarksfugler (Håland 1981). I Bergen kommune ble dette arbeidet videreført tidlige på 1990 med kartlegging og registrering av økologisk viktige naturområder i kommunen, også vann og våtmark (Håland & Monsen 1992). Viktige områder ble så tatt inn i Grønt Plan for Bergen kommune (Bergen kommune 1993). I Arna bydel ble vann- og våtmarkskomplekset fra Gaupås til Blindheim (Gaupåsvatn, Beitelsvatn, Kalsåsvatn og Kalhusvatn) klassifisert som økologiske verdifulle områder. Tiltaksområdet ved Kalsåsvatn ligger inne i dette helhetlige området. Inngrep i våtmarker vil kunne gi store negative virkninger på økosystem som helhet og leveområder for de ulike planter og dyr. Hvilke skadevirkninger som oppstår avhenger av omfanget av inngrepet og inngrepets karakter. Tilsvarende vil restaurering av tidligere inngrep være avhengig av disse to dimensjoner knyttet til inngrepet, samt om det også har fulgt med forurensninger til vannmiljøet. Generelt kan restaureringstiltak i våtmarker gi gode resultater, selv om natur og økosystem ikke helt kan tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Denne rapporten har i oppgave å drøfte status for et mindre inngrep ved Kalsåsvatnets SØ bredd, knyttet til etablert industri- og næringseiendom, samt standard og virkninger av nylig gjennomførte, avbøtende tiltak (tildekking av fyllingsmasser med jorddekke). Rapporten drøfter også kort andre avbøtende tiltak som er aktuelle for å komme frem til et godt resultat med hensyn til bevaring av lokalt plante-, dyre- og fugleliv. Rapporten er skrevet av Cand. real Arnold Håland, leder i NNI (biolog/økolog).

6 Materiale og metoder 2 MATERIALE OG METODER Som grunnlag for utredningen er nytt feltarbeid gjennomført i tiltaksområdet våren 2012, for å oppdatere kunnskap om naturstatus og fuglefaunaen i området. I tillegg støtter utredningen seg på et (eget) omfattende datamateriale fra Haugland-Gaupås våtmarksområde, fra de siste år. Utover egne data og egen kunnskap fra dette området er det i tillegg hentet opplysninger og data fra andre aktuelle kilder, både skriftlige kilder og databaser online på internett, som en støtte til eget feltmateriale. I det følgende er det kort redegjort for kilder og datafangst, nytt feltarbeid samt omtale av kriterier brukt for fastsetting av det vurderte områdets biologiske verdier. 2.1 Eksisterende kunnskap om våtmarker i Bergen Når det gjelder eksisterende naturfaglig kunnskap om våtmarker og vannfugler i Bergen og Åsane foreligger det del publisert og rapportert fra før (jfr. Håland 1981, 1984, 1991, 1992, 2001, 2004, Håland & Monsen 1992, Håland & Hult 2009), men det foreligger ikke egne publikasjoner fra det aktuelle våtmarksområdet Kalsåsvatn og tilknyttede våtmarker, men området ble klassifisert som et økologisk viktig område i arbeid med Grønn Plan i Bergen (Håland & Monsen 1992). Områdets status i Naturbase (viktig viltområde) bygger på dette. I tillegg er det søkt i databaser etter eventuelle funn av rødlistearter i plan- og influensområdet (eks. Artskart hos Artsdatabanken). Det er ellers søkt etter relevant informasjon i tilgjengelige skriftlige kilder (se ovenfor), knyttet til gjennomført naturfaglig arbeid i Arna og Åsane bydeler. 2.2 Nytt feltarbeid i planområdet ved Kalsåsvatn og det nære influensområdet Befaring/feltarbeid ble gjennomført i 5 omganger fra medio april til ultimo mai 2012 (siste besøk i området var 31. mai). I tillegg til befaring av tiltaksområdet, med fokus på inngrep og nylig gjennomførte avbøtende tiltak (tildekking av massefyllingen med jordmasser), ble hele våtmarkskomplekset undersøkt mht status for våtmarksfugler i hekkesesongen 2012.

7 Lokalisering og områdets planstatus 3 LOKALISERING OG OMRÅDETS PLANSTATUS Tiltaksområdet Kvamsvegen 11 ligger ved Haugland, NV i Arna bydel (Fig. 1). Næringsområdet ligger i et kultur- og våtmarkslandskap, nær opp til innsjøen Kalsåsvatnet (Fig. 2). Næringsområdet er regulert for industri og lager. Avgrensning av eiendommen er vist i Fig. 3 og 4. Fig. 1. Lokalisering av tiltaksområdet ved Gaupås, NV i Arna bydel, Bergen kommune. Kartkilde: Bergenskart.no Fig. 2. Lokalisering av det tiltaksområdet ved østre kant av Kalsåsvatnet, mellom Haugland og Gaupås. Flyfoto fra Kilde: Bergenskart.no

8 Lokalisering og områdets planstatus Fig. 3. Avgrensning av næringsområdet Kvamsvegen 11, regulert med formål industri og lager. Kartkilde: Plan Vest AS. Fig. 4. Bygningsmasser og arealbruk på næringsområdet. Kalsåsvatnet til venstre og Beitelsvatnet (med utløpselv) til høyre Kilde: Bergen kommune.

9 Lokalisering av utfylling ved kalsåsvatn 4 LOKALISERING AV UTFYLLING VED KALSÅSVATN Det som i denne rapporten er benevnt som tiltaksområdet er en massefylling i kantsonen mellom næringsområdet (byggingsmasser og oppstillingsplasser for biler og maskiner), jfr. lokalisert område i Fig. 5 og 6. Fyllingen ligger innenfor planområdet (jfr. Fig. 3). Arealbruk på plassen innenfor er i dag ikke som vist i ortofoto fra 2009, men benyttes til oppstilling/parkering av bilder (jfr. Fig. 8 og 12). Foto fra området, med nypålagte jordmasser er vist i Fig Fig. 5. Avgrensning (ca) av inngrepsområdet i strandsonen i Kalsåsvatnet. Flyfoto sommer Kartkilde: Bergenskart.no Fig. 6. Strandsonens utforming og ca avgrensing av fyllingen (jfr. også foto fra området vår 2012). Flyfoto er fra sommer Åpen plass benyttes i dag til oppstilling/parkering av lastebiler, jfr. foto i rapporten. Kartkilde: Bergenskart.no

10 Lokalisering av utfylling ved kalsåsvatn Fig. 7. Tiltaksområdet ligger i utkanten av næringsområdet, i strandsonen til Kalsåsvatnet. 31. mai Foto: A. Håland Fig. 8. Søndre del av fylling med relativt nypålagte jordmasser. 10. mai Foto: A. Håland

11 Lokalisering av utfylling ved kalsåsvatn Fig. 9. Midtre del av fylling med relativt nypålagte jordmasser. 10. mai Foto: A. Håland Fig. 10. Nordre del av fylling med relativt nypålagte jordmasser. 10. mai Foto: A. Håland

12 Lokalisering av utfylling ved kalsåsvatn Fig. 11. Nordre del av fylling, grenseområdet inn mot gjenstående sumpskog. 10. mai Foto: A. Håland Fig. 12. Plassen innenfor fyllingen og videre sørover benyttes i dag i hovedsak til oppstilling av lastebiler. 10. mai Foto: A. Håland

13 Områdets naturstatus, verdier og økologiske funksjon 5 OMRÅDETS NATURSTATUS, VERDIER OG ØKOLOGISKE FUNKSJON Nærområdet til Rivenes sin næringseiendom er dominert av løvskog i nord, gjennomgående sumpskog dominert av gråor og bjørk, videre strandsonen mot Kalsåsvatnet (i vest) og kulturmark/fuktenger i øst. I sørøst grenser eiendommen inn mot lokal vei (jfr. kart). Tiltaksområdet (innfylte stein- og jordmasser) er plassert i natur som mest sannsynlig var sumpskog og flommark, basert på hvilke naturtyper og vegetasjon som nå finnes tett innpå fyllingen (jfr. foto fra området). I et litt større landskap er området preget av kulturmarker, innsjøer og elver mellom disse (Fig. 13). Fig. 13. Kulturlandskap, strandsoner og vann utgjør viktige leveområder for mange fuglearter mellom Haugland og Kalsås, også for en god del rødlistede fuglearter. Området er et viktig naturområde i Bergen kommune og regionalt, og har funksjon for fugler året rundt. Fyllingen i planområdet, nå jorddekt, sees i landskapsbildet, men på sikt vil strandskog etablere seg og stort sett skjule dette strandsoneavsnittet. 31. mai Foto: A. Håland Våtmarksområdet ble tidlig på 1990-tallet verdisatt som et økologisk viktig område for vannfugler (Håland & Monsen 1992) og tatt inn i Grønn Plan for Bergen kommune (Bergen kommune 1993). Denne status har området beholdt og våtmarkskomplekset er nå innført i den nasjonale Naturbasen som et viktig viltområde (jfr. avgrensning i Fig. 14). Innsjøene i området, Kalsåsvatn inklusive, er i første rekke viktige for andefugler, så som sangsvaner (høst, vinter og vår en overvintrende art) og andearter som stokkand (hekker i området også i 2012), krikkand (hekker i området også i 2012) og toppand (hekker i området også i 2012). Andefuglsamfunnet har vært relativt stabilt de siste år (Håland upubl). I tillegg forekommer andre andearter i trekktidene, for eksempel

14 Områdets naturstatus, verdier og økologiske funksjon er brunnakke, stjertand, taffeland og laksand påvist. Kvinand overvinter fast i Kålsåsvatn (bortsett fra når isen legger seg), en art som stort sett ankommer i oktober og forlater innsjøene i området i mars april. Tidvis bruker også andre vannfuglarter området, f.eks. er den rødlistede dvergdykkeren (kat. NT Kålås mfl 2010) påvist i området, så også kanadagås og grågås. Gråhegren sees regelmessig i området, på jakt etter fisk og amfibier, men alltid i lite antall. Den rødlistede strandsnipen (kat. NT) hekker i området, også i 2012 (par påvist både ved Kalsåsvatn, ved elven til Beitelsvatn og i Gaupåsvatn). Næringsressurser fra det akvatiske miljøet er også svært viktig for svaler (låvesvale, sandsvale og taksvale) og tårnseilere (rødlistet Kat. NT arten ble påvist i feltarbeidet ultimo mai 2012). I tillegg til vannfuglene og andre arter som nytter ressurser i det akvatiske miljøet, dvs. som er nært knyttet til vann og elver, er også selve strandsonen og kulturmarkene viktige for flere vadefuglarter, så som vipe (rødlistet Kat. NT) og de etter hvert fåtallige rødstilker og enkeltbekkasiner (alle 3 arter ble påvist våren 2012). I kulturmarkene er også fiskemåke (rødlistet NT) en frekvent gjest, på jakt etter insekter, meitemark etc. i perioden inn mot egglegging (primo mai). I tillegg også fast med stær (rødlistet kat. NT) i engene ved Kålåsvatnet. Kombinasjonen strandsone vierkratt/busker og kulturmark er også nøkkelhabitater for arter som sivspurv, tornsanger og buskskvett (alle 3 arter etablert i området i 2012). Fig. 14. Avgrenset viktige viltområde for andefugler (Naturbase). I tillegg er avgrenset (med rødt) 3 viktige kulturmarksområder som blant annet brukes av rødlistede arter som åkerrikse (CR), gresshoppesanger (VU), vipe (NT), stær (NT), fiskemåke (NT), samt en lang rekke andre arter. I fuktenger i området ble den sjeldne og rødlistede gresshoppesangeren påvist i juni 2011 (kat. VU) og sist ble åkerrikse registrert i våt kultureng like øst for planområdet siste uken i mai Arten er kritisk truet i Norge (kat. CR Kålås mfl 2010). Viktige områder for mange fuglearter, inkl. mange rødlistede arter, er således større enn det som er avgrenset i Naturbase (Fig. 14), dvs. kulturmarkene må også inkluderes i det som er et regionalt viktig natur- og kulturlandskap (en egen avgrensning er vist i

15 Områdets naturstatus, verdier og økologiske funksjon Naturbase for Gaupåsvatn ikke vist her). Planområdet ligger således midt i et økologisk viktig område, noe som krever hensyn ved drift og arealforvaltning. Strandsonen i front av etablert fylling er imidlertid intakt (Fig. 15 og 16), et viktig forhold når det gjelder områdets funksjon og kvalitet for vann- og våtmarkstilknyttede planter, dyr og fugler. Intakt strandsone har også en positiv landskapsmessig innflytelse ved at selve strandsonen ikke er fragmentert av inngrep. Generelt er inngrepstatus god strandsonen god både for Kalsåsvatn og Beitelsvatn, mens Gaupåsvatn har mange inngrep i sin strandsone (i tillegg til regulering). Når det gjelder det akvatiske miljøet, selve vannmiljøet, er det ikke undersøkt eller vurdert i denne utredningen, inkl. innsjøers og elvers økologiske status. Dyrelivet i vann bunndyr, fisk etc.) er heller ikke undersøkt/vurdert. Anleggets nærhet til Kalsåsvatn/ vassdrag innebærer at forholdene til vann mht forurensning med mer, må påaktes da flomsonen ligger tett inn til tiltaksområdet. Fig. 15. Den ytre strandsonen i området er ikke direkte berørt av masseutfyllinger. Her sett mot SV, mot Haugland, i front av fyllingen. 10. mai Foto: A. Håland

16 Områdets naturstatus, verdier og økologiske funksjon Fig. 16. Den ytre strandsonen i området er ikke direkte berørt av masseutfyllinger. Her sett mot NV i front av fyllingen. 10. mai Foto: A. Håland

17 Tiltak og anbefalinger 6 TILTAK OG ANBEFALINGER Dagens arealsituasjon er vist i Fig. 17. Fyllingen mellom opparbeidete bruksareal på næringsområdet og naturlig strandsone er oppgitt til ca 75 meter langt og ca 30 meter bredt eller ca 2,25 daa. Utfylt areal er i nåsituasjonen tildekket med jordmasser, jfr. foto fra området i mai Fig. 17. Tiltaksområdet, fylling med nå tildekte jordmasser, er lokalisert og avgrenset i kartet. Kart: Plan Vest AS. Det er oppgitt 3 alternativer mht tiltak og løsning: Alt. 0 Dagens situasjon (egentlig uten jordmasser jfr. Fig. 18) Alt. 1 Beplanting av deler av fyllingen (oppgitt til 120 m 2 ) Alt. 2 Avgraving av tilførte masser på aktuelt areal. Tilrettelegging av dette for naturlig vegetasjon. Oppføring av 5 meter bred og 2,5 m høy buffer.

18 Tiltak og anbefalinger Fig. 18. Alt 0 - dagens situasjon som egentlig er situasjonen før jordmasser ble lagt på deler av fyllingsområdet, jfr. foto. Kart: Plan Vest AS Alternativ 0 uten noen tildekning (Fig. 18). Alternativ 1 er en løsning som ligner dagens situasjon der jordmasser er lagt på og det eventuelt kan beplantes (eller naturlig revegeteres Fig. 19). Alternativ 2 Avgraving av utfylt areal og tilrettelegging for naturlig vegetasjon, pluss en ny voll med 2,5 meters høyde (Fig. 20). Alt. 0 er en løsning som ikke anbefales (Fig. 18). Det åpner for direkte kontakt inn i strandsone og våtmark og en åpen fylling har ingen skjermingseffekt mht støy, forstyrrelser og forurensning (avrenning fra flater med trafikk etc.). Alt. 1, jfr. Fig. 19, er lignende slik området ligger i dag (jfr. foto), dvs. med nypålagte jordmasser, men der det ennå ikke har etablert seg noe vegetasjon. Tildekking med masser må sees på som et avbøtende tiltak og et alternativ som på sikt vil gi en rimelig god overgang mot våtmark og strandsone, dvs. et konkret avbøtende tiltak er allerede gjennomført. Dette alternativet, hvis denne løsning blir stående, bør imidlertid videreføres med følgende enkle tiltak: A: Bearbeide jordmassen og fjerne uønskede elementer (boss etc.). B: La stedegen vegetasjon etablere seg, dvs. jordflaten behøver ikke sås til. På sikt vil det sikre en naturlig overgang mot intakt strandsone (jfr. Fig. 15 og 16).

19 Tiltak og anbefalinger C: Dersom uønskede plantearter etablerer seg (noe som ofte kan skje via tilførte jordmasser), blir slike fjernes. Særlig gjelder det hvis svartlistede arter (Gederaas mfl 2007, Hagen & Skrindo 2010) skulle etablere seg. Det er ikke kjent hvor tildekningsmassene kommer fra, mest sannsynlig er det lokalt i Bergen. D: Anlegget bør sikres slik at det ikke skjer uheldig avrenning til vann og våtmark, for eksempel via rengjøring av lastebiler, uhell etc., dvs. tema lokal forurensning må fokuseres via prosedyrer og overvåking. Fig. 19. Alt 1 - dagens situasjon med jordmasser og beplantning. Kart: Plan Vest AS Alt. 2, der utlagte masser fjernes med mål om tilbakeføring av arealet til opprinnelig naturtilstand, er gjennomførbar. Naturtilstand var høyst sannsynlig sumpskog av samme type og karakter som finnes inntil fyllingsområdet i dag. Fjerning av masse vil resultere i et åpent felt som sannsynligvis vil fylles med vann. Prosessen videre mot en ny naturtilstand vil så ta mange år, men resultatet vil ikke bli likt utgangspunktet (naturtilstanden før inngrep), men vil ende opp med et lignende habitat og lignende vegetasjon. En slik løsning vil imidlertid ha med seg utfordringer knyttet til overgang til industri og lagerområde ved at flomsonen vil komme helt inn mot parkeringsplasser/ oppstillingsplass, noe som kan medføre en negativ påvirkning på vannressursen som vil ligge tett inn på areal med ulike næringsaktiviteter. En løsning med en ny voll, som vist Fig. 20, vil være en forskyvning av dagens situasjon kontra nåsituasjonen (og ved at deler av næringsarealet transformeres til et bufferområde med ny jordvoll Fig. 20). Spørsmålet blir da om dette alternativet blir et bedre alternativ enn dagens løsning (Alt.

20 Tiltak og anbefalinger 1, jfr. også de foreslåtte avbøtende tiltak). Svaret på dette er at Alt 2. er en marginalt bedre løsning med at avstanden til selve vannet blir litt større, og at tilbakeført areal på sikt vil ende opp som et sumpskogsparti, noe lignende til den opprinnelige tilstand, og med et noe større funksjonsområde lokalt. Fig. 20. Alt 2 med jordmasser og etablering av 2,5 meter høy voll. Kart: Plan Vest AS Dersom ressursbruk tas inn med i bildet (fjerning av masser og tillaging at et nytt våtmarksparti (med buffer)), blir det relativt lite å vinne dersom vi ser på hele Kalsåsvatnet samlet og vannets/våtmarkens funksjon for vannfugler og andre arter. Det som er særlig viktig er at selve strandsonen ved normalvannstand ikke er blitt fylt igjen (jfr. Fig. 15 og 16) og at denne hadde en god funksjon i feltperioden 2012 ved at både stokkender, toppender og enkeltbekkasin ble påvist næringsaktiv tett inn på fyllingsområdet ved flere anledninger (jfr. for eksempel Fig. 9 og 11). Ser vi med litt større perspektiv er arealet av naturmark som er tapt relativ lite og de gjennomførte tiltak - lignende til Alt. 1 (og med revegetering jfr. foreslåtte avbøtende tiltak) vil sikre en god funksjonalitet for fugler og dyr, samt at etablert voll vil være en god buffer mht forstyrrelser, støy og forurensning. Direkte avrenning fra plassen bør unngås (for alle alternativ) og overvann kontrolleres og sikres. Et par mindre rensedammer kan være et alternativ for å ivareta lokalt overvann. Velges Alt. 1 (lignende til dagens situasjon med jordmasser pålagt) anbefales det at det heller brukes litt ressurser på å gjennomføre de anbefalte avbøtende tiltak på fyllingen (se over) og at det for industri- og lagerområdet (planområdet) som helhet gjennomføres en sjekk og kontroll av mulige negative påvirkninger på de nære naturomgivelser (som alt er viktige våtmarks, kulturmarks- og sumpskogsområder med viktig funksjon for

21 Tiltak og anbefalinger mange fuglearter - også flere rødlistede arter). Eventuelle negative påvirkningsfaktorer bør så fjernes og avbøtende tiltak iverksettes. I Alt. 2 er foreslått en voll også i nord (Fig. 20). En slik buffer, som også bør vurderes i øst mot kanal og kulturmark, kan sannsynligvis etableres på en enkel måte, der det viktigste er å hindre avrenning av overflatevann, men også med en viss skjermingseffekt mot økologisk viktige områder i NØ (kulturmark/fukteng) der den rødlistede og kritisk truede åkerriksa etablerte territorium ultimo mai 2012 (flere observasjoner, inkl. egne). En løsning kan være å kombinere Alt. 1 med voller i NV og NØ, dvs. å bruke tid og ressurser til dette kontra å grave opp igjen fyllingen (Alt. 2). Fig. 17. Utlagte jordmasser bør bearbeides og renskes for eventuell boss (forekom i mindre omfang i mai 2012), slik at stedlig vegetasjon kan etablerte seg. Gjennomføres det vil løsning være lignende til fremlagt Alt. 1. Foto: 10. mai A. Håland Selv om den gjennomførte utfylling ikke har beslaglagt et stort areal er det viktig å ha i mente at mange slike inngrep i vann og våtmark i området fort vil kunne redusere den økologiske funksjonaliteten og derved begrense leveområder og bestander av mange planter, dyr og fugler (negative sumvirkninger jfr. Håland 1985), inkl. en flere nasjonalt rødlistede arter (jfr. kap. 5). Ellers er intakte våtmarker også viktig i hydrologisk henseende, dvs. som buffer i flomsituasjoner med flomdempende effekt. Arealet med sumpskog langs strendene i Kalsåsvatn og Beitelsvatn bør derfor bevares også av dette hensyn, men i første rekke er det som viktige natur- og leveområder for biomangfoldet at våtmarker og kulturmarker bør sikres en god status i den videre arealforvaltning. Når det gjelder vassdraget som helhet vil Alt. 1 og 2 være relativt likeverdige når det å unngå avrenning av overvann fra industri og lagerområdet. Å unngå en negativ påvirkning på vannkvaliteten i vassdraget er et viktig aspekt i en god og varig løsning,

22 Tiltak og anbefalinger men detaljering av tiltak og løsninger for å unngå dette må kvalitetssikres. Med hensyn til en fremtidig god funksjon for både planter og dyr i nærområdet vil en kombinasjon av Alt. 1 og 2 (som foreslått) være å anbefale, da en slik løsning innebærer at ny graving i massene unngås, samtidig som det kan åpne opp for andre positive tiltak som etablering av voller/avskjerming både i NV og NØ. Alt. 0, uten tiltak og avskjerming, er ikke noen god løsning, dvs. påbegynte, avbøtende tiltak bør videreføres som anbefalt.

23 Referanser 7 REFERANSER Bergen kommune Grøntplan for Bergen. Del 2 Grønt Atlas. 94 s. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge - NINA temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Botanisk Rapport Serie NTNU. 231 s. Hagen, D. & Skrindo, A.B Håndbok i økologisk restaurering. Forebygging og rehabilitering av naturskader på vegetasjon og terreng. Forsvarsbygg, 95 s. Håland, A Våtmarker i Hordaland. - Vår Fuglefauna 4: Håland, A Små våtmarkers betydning for hekkende vannfugl. Vår Fuglefauna 8: Håland, A Kommunedelplan Åsane Nord. Viktige områder for fugle- og dyrelivet. - Utredning Terrestrisk Økologi nr s. Univ. i Bergen. Håland, A Konsekvensvurdering boligbygging kontra vern av Ulsetstemma våtmarksområde, Åsane, Bergen kommune. - Utredning Terrestrisk Økologi nr s, UiB. Håland, A Nyborg Næringspark, Åsane. Områdets betydning for fugler. Fase I. Naturgrunnlaget, status på 1980-tallet og mulige endringer frem til NNI-Rapport nr s. Håland, A Nyborg Næringspark, Åsane. Områdets betydning for fugler NNI-Rapport s. Håland, A Natur- og miljøfaglig vurdering av planlagt boligutbygging mellom Inndalsveien og Solheimsvannet, Bergen kommune. - NNI-Rapport s. Håland, A. & Monsen, H Naturområder i Bergen kommune av stor økologisk verdi og med spesiell funksjon for dyrelivet. - Rapport Terrestrisk Økologi nr s., UiB. Håland, A. & Hult, B Utredning av tema biologisk mangfold knyttet til areal ved Forvatnet, Åsane. - NNI-Rapport s. Håland, A & Stellberg, J Ringveg Vest. Konsekvensutredning KU, tema natur og miljø. Fase II. Vurdering av nye traséalternativer. NNI-Rapport 31, 16 s. Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red) Norsk rødliste Artsdatabanken. 483 s.

24 Referanser Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. 199 s.