NNI-Rapport 428. Arnold Håland. Bergen, juli NNI Resources AS

Transkript

1 NNI-Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen kommune. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark samt vurdering av alternativer for fremtidig arealbruk Arnold Håland NNI-Rapport 428 Bergen, juli 2015 NNI Resources AS

2 NNI - Rapport nr. 428 Bergen, juli 2015 Tittel: Rivenes eiendom, Arna, Bergen kommune. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark samt vurdering av alternativer for fremtidig arealbruk. Forfatter: Arnold Håland Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Resources AS Prosjektmedarbeider: ISSN: Arnold Håland Oppdragsgivere Rivenes Eiendom AS & Ard Arealplan as NNI Resources AS Besøksadresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Postadresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Tlf Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Næringsareal mot våtmark som er vurdert som tilbakeføringsareal. Foto: A. Håland NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 2

3 Forord FORORD NNI ble våren 2012 forespurt av om å gjennomføre en utredning for tema biologisk mangfold knyttet til et næringsareal lokalisert ved Kalsåsvatn, Åsane, Bergen kommune. Bakgrunn for forespørselen var en pågående planprosess som inkluderer en vurdering av en utfylling i et mindre våtmarksareal ved næringsområdet ved Kalsåsvatnet. En utredning av dette ble levert i Den foreliggende utredning i 2015 er en oppdatering av 2012-rapporten, med vurdering av 4 ulike alternativer for fremtidig arealbruk av dette området. Parallelt er det gjennomført en undersøkelse av tema forurensning og miljøstatus i vannforekomster i nærmiljøet til næringsområdet ved Kalsåsvatnet. NNI retter en takk til Rivenes Eiendom AS og Ard Areaplan AS for oppdraget. Bergen, 26. juli 2015 Arnold Håland Leder NNI Resources AS NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 3

4 Innhold INNHOLD 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Eksisterende kunnskap om våtmarker i Bergen Nytt feltarbeid i planområdet ved Kalsåsvatn og det nære influensområdet LOKALISERING OG OMRÅDETS PLANSTATUS NATURFORHOLD FØR UTBYGGING OMRÅDETS NÅVÆRENDE NATURSTATUS, VERDIER OG ØKOLOGISKE FUNKSJON Utfylling og seinere etablering av jordvoll Naturstatus og funksjon for planter og dyr VURDERING AV 4 ULIKE ALTERNATIV Beskrivelse av 4 alternativ Vurdering av de fremlagte alternativ Alt. 0 Dagens situasjon Vurdering av Alt. 1 og Vurdering av Alt Samlet tilråding Perspektiv på forvaltning av vann og våtmark REFERANSER NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 4

5 Innledning 1 INNLEDNING Vann og våtmark er produktive, rive og viktige økosystem og der har vært arbeidet lenge i Norge og internasjonalt med å hindre inngrep og ødeleggelse i våtmarkssystemene. Blant annet ble det internasjonale våtmarksåret gjennomført i 1976 og i nyere tid har vi fått Vanndirektivet som legger strenger føringer for å sikre en god økologisk status i våre vannsystemer. I Norge har vi også en nasjonal verneplan for våtmark med spesiell fokus på våtmarksfugler (Håland 1981). I Bergen kommune ble dette arbeidet videreført tidlige på 1990 med kartlegging og registrering av økologisk viktige naturområder i kommunen, også vann og våtmark (Håland & Monsen 1992). Viktige områder ble så tatt inn i Grønt Plan for Bergen kommune (Bergen kommune 1993). I Arna bydel ble vann- og våtmarkskomplekset fra Gaupås til Blindheim (Gaupåsvatn, Beitelsvatn, Kalsåsvatn og Kalhusvatn) klassifisert som økologiske verdifulle områder. Tiltaksområdet ved Kalsåsvatn ligger inne i dette helhetlige området. Inngrep i våtmarker vil kunne gi store negative virkninger på økosystem som helhet og leveområder for de ulike planter og dyr. Hvilke skadevirkninger som oppstår avhenger av omfanget av inngrepet og inngrepets karakter. Tilsvarende vil restaurering av tidligere inngrep være avhengig av disse to dimensjoner knyttet til inngrepet, samt om det også har fulgt med forurensninger til vannmiljøet. Generelt kan restaureringstiltak i våtmarker gi gode resultater, selv om natur og økosystem ikke helt kan tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Denne rapporten har i oppgave å drøfte status for et inngrep ved Kalsåsvatnets SØ bredd, knyttet til etablert industri- og næringseiendom, samt vurdere 4 ulike alternativ for arealbruk av sonen mellom eksisterende bygningsmasse/uteareal og Kalsåsvatnet. 0-alternativet er dagens situasjon, der det er gjennomført et mindre avbøtende tiltak med jordvoll og revegetering (i 2012). Rapporten er skrevet av Cand. real Arnold Håland, leder i NNI (fagbiolog/økolog), og er en revisjon/endring av en tidligere fagrapport som omhandler de samme spørsmål (NNI-Rapport ). Denne oppdaterte rapporten må også sees i sammenheng med en utredning av tema forurensning og miljøstatus av vannmiljøet i nærområdet (jfr. Håland & Simonsen 2015). NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 5

6 Materiale og metoder 2 MATERIALE OG METODER Som grunnlag for utredningen er nytt feltarbeid gjennomført i tiltaksområdet våren 2012 og våren 2015, for å oppdatere kunnskap om naturstatus og fuglefaunaen i området. Denne rapporten er en revisjon av NNI-Rapport 303 (jfr. Håland 2012). I tillegg støtter begge utredninger seg på et (eget) omfattende datamateriale fra Haugland-Gaupås våtmarksområde, fra de siste år. Utover egne data og egen kunnskap fra dette området er det i tillegg hentet opplysninger og data fra andre aktuelle kilder, både skriftlige kilder og databaser online på internett, som en støtte til eget feltmateriale. I det følgende er det kort redegjort for kilder og datafangst, nytt feltarbeid samt omtale av kriterier brukt for fastsetting av det vurderte områdets biologiske verdier. 2.1 Eksisterende kunnskap om våtmarker i Bergen Når det gjelder eksisterende naturfaglig kunnskap om våtmarker og vannfugler i Bergen og Åsane foreligger det del publisert og rapportert fra før (jfr. Håland 1981, 1984, 1991, 1992, 2001, 2004, Håland & Monsen 1992, Håland & Hult 2009), men det foreligger ikke egne publikasjoner fra det aktuelle våtmarksområdet Kalsåsvatn og tilknyttede våtmarker i Gaupåsvassdraget, men området ble klassifisert som et økologisk viktig naturområde i arbeid med Grønn Plan i Bergen (Håland & Monsen 1992). Områdets status i Naturbase (viktig viltområde) bygger på dette. I tillegg er det søkt i databaser etter eventuelle funn av rødlistearter i plan- og influensområdet (eks. Artskart hos Artsdatabanken). Det er ellers søkt etter relevant informasjon i tilgjengelige skriftlige kilder (se ovenfor), knyttet til gjennomført naturfaglig arbeid i Arna og Åsane bydeler. 2.2 Nytt feltarbeid i planområdet ved Kalsåsvatn og det nære influensområdet Befaring/feltarbeid ble gjennomført i 5 omganger fra medio april til ultimo mai 2012 (siste besøk i området var 31. mai). I tillegg til befaring av tiltaksområdet, med fokus på inngrep og nylig gjennomførte avbøtende tiltak (tildekking av massefyllingen med jordmasser), ble hele våtmarkskomplekset undersøkt mht status for våtmarksfugler i hekkesesongen Planområdet er befart på nytt i 2015, inkl. kartlegging av tema forurensning og miljøstatus i vannforekomstene i nærområdet (Håland & Simonsen 2015). NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 6

7 Lokalisering og områdets planstatus 3 LOKALISERING OG OMRÅDETS PLANSTATUS Tiltaksområdet Kvamsvegen 11 ligger ved Haugland, NV i Arna bydel (Fig. 1). Næringsområdet ligger i et kultur- og våtmarkslandskap, nær opp til innsjøen Kalsåsvatnet (Fig. 2). Næringsområdet er regulert for industri og lager. Avgrensning av eiendommen er vist i Fig. 3 og 4. Fig. 1. Lokalisering av tiltaksområdet ved Gaupås, NV i Arna bydel, Bergen kommune. Kartkilde: Bergenskart.no Fig. 2. Lokalisering av det tiltaksområdet ved østre kant av Kalsåsvatnet, mellom Haugland og Gaupås. Flyfoto fra Kilde: Bergenskart.no NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 7

8 Lokalisering og områdets planstatus Fig. 3. Avgrensning av næringsområdet Kvamsvegen 11, regulert med formål industri og lager. Kartkilde: Plan Vest AS. Fig. 4. Bygningsmasser og arealbruk på næringsområdet. Kalsåsvatnet til venstre og Beitelsvatnet (med utløpselv) til høyre. Kilde: Bergen kommune. NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 8

9 Naturforhold før utbygging 4 NATURFORHOLD FØR UTBYGGING Hovedoppgaven i denne utredningen er å vurdere tilbakeføring av utfylt område til en eller annen naturtilstand. I den forbindelse er det viktig å ha et perspektiv på hvilken type natur som fantes før utfylling/endring av arealbruk. Ser vi på naturlandskapet mellom Beitelsvatn og Kalsåsvatnet i 1951 (Fig. 5), så var det et åpent kulturlandskap der arealet som ble bebygd seinere var vårmark/myr, kanskje delvis også slåttemark. Fig. 5. Avsnittet mellom Kalsåsvatn (til venstre) og Beitelsvatn. År Kilde: Norge i bilder. Fig. 6. Avsnittet mellom Kalsåsvatn (til venstre) og Beitelsvatn. År Den første fasen i utbygging er gjennomført. Kilde: Norge i bilder. I 1980 ser vi endringer i vegetasjonsbildet ved at en del skogsatt areal er synlig, men ennå er en god sel av arealet uten trevegetasjon. Ellers er det første bygget i næringsområdet etablert (Fig. 6). Ser vi 25 år frem i tid (Fig. 7), er det tydelig at NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 9

10 Naturforhold før utbygging Fig. 7. Avsnittet mellom Kalsåsvatn (til venstre) og Beitelsvatn. År Næringsområdet er etablert slik som i dag. Kilde: Norge i bilder. Fig. 8. Avsnittet mellom Kalsåsvatn (til venstre) og Beitelsvatn. År Næringsområdet er etablert slik som i dag. Tiltak med jordvoll/buffer mot Kalsåsvatnet er etablert. Kilde: Norge i bilder. løvskogen i det aktuelle området er godt tilvokst. Næringsområdet er utvidet og et nytt bolighus er bygget like sør for anlegget (Fig. 7). I 2012 ble en jordvoll mot våtmarken i Kalsåsvatnet anlagt (se også seinere i rapporten), flyfoto fra 2014 viser dette godt (Fig. 8). Det sørvestre arealet som er til vurdering i arbeidet med reguleringsplan er pt en åpen plass, i hovedsak benyttet for parkering av lastebiler/anleggsmaskiner etc. Utearealet ble litt redusert ved etablering av jordvollen (se Fig. 9 og 10). Arealet som er bebygd var som vist her først åpen våtmark/myr (1951), seinere har det skjedd en suksesjon med tilvekst av løvskog, type langt på vei sumpskog som også i dag grenser inn mot anlegget. Naturstatus i dag og funksjon for planter og dyr er omtalt i neste kapittelet. NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 10

11 Områdets nåværende naturstatus, verdier og økologiske funksjon 5 OMRÅDETS NÅVÆRENDE NATURSTATUS, VERDIER OG ØKOLOGISKE FUNKSJON 5.1 Utfylling og seinere etablering av jordvoll Det som i denne rapporten er benevnt som tiltaksområdet er en massefylling i kantsonen mellom næringsområdet (byggingsmasser og oppstillingsplasser for biler og maskiner), i våtmark i kantsonen til Kalsåsvatn, jfr. lokalisert område i Fig. 9 og 10. Fyllingen ligger innenfor planområdet (jfr. Fig. 3). Arealbruk på plassen innenfor er i dag som vist i ortofoto fra 2014 (jfr. Fig. 10). Foto fra området, med nypålagte jordmasser er fra 2012, vist i Fig Fig. 9. Strandsonens utforming og arealbruk i overgangssonen til industriområdet i Åpen plass ble benyttet for lagring av ulike elementer. Kartkilde: Bergenskart.no Fig. 10. Strandsonens utforming og arealbruk i overgangsonen sommeren Jordfylling innenfor strandskogen er nå revegetert og en bredere buffersone mot Kalsåsvatnet er operasjonell. Flyfoto: Norge i Bilder. NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 11

12 Områdets nåværende naturstatus, verdier og økologiske funksjon Fig. 11 Tiltaksområdet ligger i utkanten av næringsområdet, i strandsonen til Kalsåsvatnet. 31. mai Foto: A. Håland Fig. 12 Søndre del av fylling med relativt nypålagte jordmasser. 10. mai Foto: A. Håland NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 12

13 Områdets nåværende naturstatus, verdier og økologiske funksjon Fig. 13. Midtre del av fylling med relativt nypålagte jordmasser. 10. mai Foto: A. Håland Fig. 14. Nordre del av fylling med relativt nypålagte jordmasser. 10. mai Foto: A. Håland NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 13

14 Områdets nåværende naturstatus, verdier og økologiske funksjon Fig. 15. Nordre del av fylling, grenseområdet inn mot gjenstående sumpskog. 10. mai Foto: A. Håland Fig. 16. Kulturlandskap, strandsoner og vann utgjør viktige leveområder for mange fuglearter mellom Haugland og Kalsås, også for en god del rødlistede fuglearter. Området er et viktig naturområde i Bergen kommune og regionalt, og har funksjon for fugler året rundt. Fyllingen i planområdet, nå jorddekt og revegetert, sees i landskapsbildet, men på sikt vil strandskog etablere seg og stort sett skjule dette strandsoneavsnittet. 31. mai Foto: A. Håland NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 14

15 Områdets nåværende naturstatus, verdier og økologiske funksjon 5.2 Naturstatus og funksjon for planter og dyr Nærområdet til Rivenes sin næringseiendom er i dag dominert av løvskog i nord, gjennomgående sumpskog dominert av gråor og bjørk, videre strandsonen mot Kalsåsvatnet (i vest) og kulturmark/fuktenger i nordøst. I sørøst grenser eiendommen inn mot lokal vei (jfr. kart). Tiltaksområdet (innfylte stein- og jordmasser) er plassert i natur som var sumpskog og flommark (se forrige kapittel mht endring i naturforhold over tid), basert på hvilke naturtyper og vegetasjon som nå finnes tett innpå fyllingen (jfr. foto fra området i 2012). I et litt større landskap er området preget av kulturmarker, innsjøer og elver mellom disse (Fig. 16). Våtmarksområdet ble tidlig på 1990-tallet verdisatt som et økologisk viktig område for vannfugler (Håland & Monsen 1992) og tatt inn i Grønn Plan for Bergen kommune (Bergen kommune 1993). Denne status har området beholdt og våtmarkskomplekset er nå innført i den nasjonale Naturbasen som et viktig viltområde (jfr. avgrensning i Fig. 17). Innsjøene i området, Kalsåsvatn inklusive, er i første rekke viktige for andefugler, Fig. 17. Avgrenset viktige viltområde for andefugler (Naturbase). I tillegg er avgrenset (med rødt) 3 viktige kulturmarksområder som blant annet er brukt av rødlistede arter som åkerrikse (CR), gresshoppesanger (VU), vipe (NT), stær (NT), fiskemåke (NT), samt en lang rekke andre arter. Kilde: Håland (2012) NNI-Rapport 303. så som sangsvaner (høst, vinter og vår en overvintrende art) og andearter som stokkand (hekker i området også i 2012), krikkand (hekker i området også i 2012) og toppand (hekker i området også i 2012). Andefuglsamfunnet har vært relativt stabilt de siste år (Håland upubl). I tillegg forekommer andre andearter i trekktidene, for eksempel er brunnakke, stjertand, taffeland og laksand påvist. Kvinand overvinter fast i Kålsåsvatn (bortsett fra når isen legger seg), en art som stort sett ankommer i oktober og forlater innsjøene i området i mars april. Tidvis bruker også andre vannfuglarter området, f.eks. er den rødlistede dvergdykkeren (kat. NT Kålås mfl 2010) påvist i området, så også kanadagås og grågås. Gråhegren sees regelmessig i området, på jakt etter fisk og amfibier, men alltid i lite antall. Den rødlistede NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 15

16 Områdets nåværende naturstatus, verdier og økologiske funksjon strandsnipen (kat. NT) hekker i området i 2012 (par påvist både ved Kalsåsvatn, ved elven til Beitelsvatn og i Gaupåsvatn). Næringsressurser fra det akvatiske miljøet er også svært viktig for svaler (låvesvale, sandsvale og taksvale) og tårnseilere (rødlistet Kat. NT arten ble påvist i feltarbeidet ultimo mai 2012). Relativt dårlig miljøstatus i innsjøene (undersøkt og klasset i 2015 jfr. Håland & Simonsen 2015), gir vannfugler og insektspisende fugler som svaler et dårligere næringstilbud enn om vannforekomstene hadde hatt en god miljøstatus. I tillegg til vannfuglene og andre arter som nytter ressurser i det akvatiske miljøet, dvs. som er nært knyttet til vann og elver, er også selve strandsonen og kulturmarkene viktige for flere vadefuglarter, så som vipe (rødlistet Kat. NT) og de etter hvert fåtallige rødstilker og enkeltbekkasiner (alle 3 arter ble påvist våren 2012). I kulturmarkene er også fiskemåke (rødlistet NT) en frekvent gjest, på jakt etter insekter, meitemark etc. i perioden inn mot egglegging (primo mai). I tillegg også fast med stær (rødlistet kat. NT) i engene ved Kalsåsvatnet. Kombinasjonen strandsone vierkratt/busker og kulturmark er også nøkkelhabitater for arter som sivspurv, tornsanger og buskskvett (alle 3 arter var etablert i området i 2012 jfr. Håland 2012). I fuktenger i området ble den sjeldne og rødlistede gresshoppesangeren påvist i juni 2011 (kat. VU) og sist ble åkerrikse registrert i våt kultureng like øst for planområdet siste uken i mai Arten er kritisk truet i Norge (kat. CR Kålås mfl 2010). Viktige områder for mange fuglearter, inkl. mange rødlistede arter, er således større enn det som er avgrenset i Naturbase (Fig. 17), dvs. kulturmarkene må også inkluderes i det som er et regionalt viktig natur- og kulturlandskap (en egen avgrensning er vist i Naturbase for Gaupåsvatn ikke vist her). Planområdet ligger således midt i et økologisk viktig område, noe som krever hensyn ved drift og arealforvaltning. Strandsonen i front av etablert fylling er imidlertid intakt (Fig. 11 og 16), et viktig forhold når det gjelder områdets funksjon og kvalitet for vann- og våtmarkstilknyttede planter, dyr og fugler. Intakt strandsone har også en positiv landskapsmessig innflytelse ved at selve strandsonen ikke er fragmentert av inngrep. Generelt er inngrepstatus god for strandsonen både for Kalsåsvatn og Beitelsvatn, mens Gaupåsvatn har mange inngrep i sin strandsone (i tillegg til regulering av vannstand). Når det gjelder det akvatiske miljøet, selve vannmiljøet, ble det undersøkt våren 2015 og miljøstatus og belastning av ulik type er dokumentert og drøftet (jfr. Håland & Simonsen 2015), inkl. nivå av forurensning og forslag til avbøtende tiltak. NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 16

17 Områdets nåværende naturstatus, verdier og økologiske funksjon Fig. 18. Den ytre strandsonen i området er ikke direkte berørt av masseutfyllinger. Her sett mot SV, mot Haugland, i front av fyllingen, 10. mai Status er uendret i Foto: A. Håland Fig. 19. Den ytre strandsonen i området er ikke direkte berørt av masseutfyllinger. Her sett mot NV i front av fyllingen, 10. mai Status er uendret i Foto: A. Håland NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 17

18 6 VURDERING AV 4 ULIKE ALTERNATIV Vurdering av 4 ulike alternativ Dagens arealsituasjon er vist i Fig. 20, jfr. også flyfoto i Fig. 21. Fyllingen mellom opparbeidete bruksareal på næringsområdet og naturlig strandsone er oppgitt til ca 75 meter langt og ca 30 meter bredt eller ca 2,25 daa. Utfylt areal er i nåsituasjonen tildekket med jordmasser, jfr. foto fra området i mai 2012 tidligere i rapporten, og seinere tilvokst via naturlig revegetering. I denne buffersonen står det også noen løvtrær, dvs. en prosess med tilvekst av strandskog er i gang. Fig. 20. Dagens arealbruk er vist i Alt. 0. Jordfylling mot Kalsåsvatn ble beplantet/revegetert i 2012 (jfr. Håland 2012), og lokal vegetasjon har vokst litt til på de 3 vekstsesongene. Kart: Ard Arealplan AS. NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 18

19 Vurdering av 4 ulike alternativ Fig. 21. Etablert buffersone mellom næringsarealet og Kalsåsvatnet. Jordvollen ble etablert i 2012 og er sommeren 2014 allerede godt revegetert. Flyfoto: Norge i bilder. 6.1 Beskrivelse av 4 alternativ I planprogrammet er omtalt at minst 3 alternativ skal vurderes. I konsekvensutredningen skal inngå 4 ulike løsninger for arealbruk som skal vurderes, der 2 omhandler tilbakeføring av en del areal. I det følgende er de ulike alternativer kort beskrevet og vist i kart. Hovedforskjeller er omtalt. Alt. 0 Dagens situasjon og arealbruk jfr. Fig. 20 og 21). Den innebærer en arealbruk som i dag, og med den revegeterte jordvoll som ble etablert i 2012 som bufferareal mot Kalsåsvatnet (se foto fra det arbeidet, pluss oppdatert flyfoto fra 2014 i Fig. 21). Alt. 1 Tilbakeføring av areal med samlet buffersone på 40 meter mot Kalsåsvatnet, jfr. Fig. 22 for arealbruk. Høyden på jordvollen skal økes til 2,5 meter. Alt. 2 Tilbakeføring av areal med samlet buffersone på 50 meter mot Kalsåsvatnet, jfr. Fig. 23 for arealbruk. Høyden på jordvollen skal økes til 2,5 meter. Alt. 3 Buffersone mot Kalsåsvatnet er på 30 meter, lik Alt. 0 (jfr. Fig. 24). Øke høyden på jordvoll i sør til 2,5 meter, samt ny voll langs den vestlige grensen tilsvarende (2,5 meter). NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 19

20 Vurdering av 4 ulike alternativ Fig. 22. Alt 1. I dette alternativet er buffersonen utvidet med samlet bredde på 40 meter. Mørk grønn: naturlig vegetasjon. Lys grønn: beplantninger. Kart: Ard Arealplan AS. NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 20

21 Vurdering av 4 ulike alternativ Fig. 23. Alt 2. Buffersonen i dette alternativet er 10 meter bredere enn i Alt. 1, dvs. 50 meter. Mørk grønn: naturlig vegetasjon. Lys grønn: beplantninger. Kart: Ard Arealplan AS. NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 21

22 Vurdering av 4 ulike alternativ Fig. 24. Alt. 3 er lik Alt. 0, men med en litt høyere jordvoll inn mot anlegget 2,5 meter høy). Mørk grønn: naturlig vegetasjon. Lys grønn: beplantninger. Kart: Ard Arealplan AS. 6.2 Vurdering av de fremlagte alternativ Alt. 0 Dagens situasjon Alt. 0 er dagens situasjon, der en buffersone allerede er etablert og revegetert. Alternativet fungerer sannsynligvis tilfredsstillende mht skjerming av støy og med en tilfredsstillende landskapsmessig virkning. På sikt vil sannsynligvis strandskogen øke i omfang, noe som vil øke skjermingseffekten. Alternativets utfordring er å sikre at ikke avrenning skjer fra parkeringsplass/anlegg og inn i våtmark og innsjø (jfr. Håland & Simonsen 2015). I forhold til forslag gitt i tidligere rapport (Håland 2012), der naturlig revegetering ble anbefalt, er dette fulgt opp, jfr. dagens situasjon. Status bør kvalitetssikres ved å fjerne eventuelle svartelistede planter (i samråd md biolog). NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 22

23 Vurdering av 4 ulike alternativ Vurdering av Alt. 1 og 2 Alt. 1 og 2, der utlagte masser fjernes med mål om tilbakeføring av arealet til opprinnelig naturtilstand, er gjennomførbar. Naturtilstand var tidligere åpen våtmark og myr (se kap. 4), før skogen kom tilbake gjennom reetablering/gjenvekst. Omgivende skog har i dag karakter av sumpskog, dominert av gråor og bjørk. Fjerning av masse i de 2 alternativene, der Alt. 2 er mer omfattende med en 50 meter sone mote Kalsåsvatnet, vil resultere i et åpent jordfelt som sannsynligvis vil fylles med vann. Prosessen videre mot en ny naturtilstand vil så ta mange år, men resultatet vil ikke bli likt utgangspunktet (naturtilstanden før inngrep), men vil ende opp med et lignende habitat og lignende vegetasjon som omgir næringsområdet i dag. En slik løsning vil imidlertid ha med seg utfordringer knyttet til overgang til industri og lagerområde ved at flomsonen vil komme helt inn mot parkeringsplasser/oppstillingsplass, noe som kan medføre en negativ påvirkning på vannressursen som vil ligge tett inn på areal med ulike næringsaktiviteter (jfr. Håland & Simonsen mht dagens miljøtilstand og forurensningspunkt i nord). Gjennomføres et av disse alternativer vil et noe større sumpskogareal bli resultatet på sikt, og med en litt større bæreevne mht de planter og dyr som vil inngå i dette økosystemet (resultat litt større bestander av de enkelte arter som vil inngå i de lokale plante- og dyresamfunn). Gevinsten vil i størst grad omfatte småskala arter, dvs. arter som ikke trenger som store arealer (planter og virvelløse dyr). Arealet er såpass lite at for fugler/vilt vil denne arealøkningen ha begrenset effekt på lokale populasjoner. Alt. 1 og Alt. 2 vil bli marginalt bedre for arter knyttet til denne naturtypen, sett i forhold til dagens situasjon (Alt. 0). Dersom ressursbruk tas inn med i bildet (fjerning av masser og tillaging at et nytt våtmarksparti (med buffer)), blir det relativt lite å vinne arealmessig dersom vi ser på hele Kalsåsvatnet samlet og vannets/våtmarkens funksjon for vannfugler og andre arter. Det som er særlig viktig er at selve strandsonen ved normalvannstand ikke er blitt fylt igjen (jfr. Fig. 21). Dagens buffersone (observert i 2012 og 2015) har en god funksjon ved at både stokkender, toppender og enkeltbekkasin ble påvist næringsaktiv tett inn på jordvollen/buffersonen. Ser vi med litt større perspektiv er arealet av naturmark som er tapt relativ lite og de gjennomførte tiltak (Alt. 0) vil sikre en god funksjonalitet for fugler og dyr, samt at etablert voll vil være en god buffer mht forstyrrelser, støy og forurensning. Direkte avrenning fra plassen bør unngås (for alle alternativ) og overvann kontrolleres og sikres (kartlegging av forurensningssituasjonen i 2015 avdekket problem mot nord som det bør ordnes opp i jfr. Håland & Simonsen 2015) Vurdering av Alt. 3 Dette alternativet er likt dagens situasjon (Alt. 0), men forskjellig ved at det er lagt på en forhøyet jordvoll på 2, 5 meter (jfr. Fig. 24). En høyere voll enn i dag vil skjerme noe bedre enn dagens jordvoll, men vil ellers ikke ha noen spesiell positiv effekt på lokalt naturmangfold. Etablering av en slik forhøyet voll vil heller ikke kreve så store tiltak (mer jordmasser), og kan anbefales sammen med andre tiltak (se nedenfor) Samlet tilråding Når det gjelder vassdraget som helhet vil Alt. 0 og 3 være noenlunde like mht funksjonalitet og positive virkning for planter og dyr, mens en prosess med oppgraving av masser og tilbakeføring til våtmark (Alt. 1 og 2) vil på sikt gi et noe større livsrom for NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 23

24 Vurdering av 4 ulike alternativ planter og virvelløse dyr, men med en mer begrenset positiv virkning for vannfugler/ våtmarksfugler. Valg av løsning er ikke i første rekke et faglig spørsmål, men en forvaltningspolitisk avgjørelse. Alle fremlagte alternativer (Alt. 1, 2 og 3) er realiserbare, men vil ha ulike konsekvenser for næringsdriften. Forskjellen mellom Alt. 1 og 2 er også begrenset, en 10 meter bredere buffersone og større reetablert våtmarksareal er forskjellen. I forhold til vannmiljøet og tilknyttet naturmangfold, fugler inklusive, er det aller viktigste nå å få gjennomført tiltak i Gaupåsvassdraget som bedrer vannforekomstenes miljøstatus, som pt er i klasse moderat/dårlig (jfr. Håland & Simonsen 2015). En bedring av miljøstatus i elver og innsjøer vil gi en vesentlig bedre situasjon for alt akvatisk biomangfold i vassdraget, vannfugler inklusive. Å sikre at det ikke skjer uønsket avrenning fra planområdet/rivenes sitt næringsområde, vil være en god start på slike avbøtende tiltak. Med hensyn til en fremtidig god situasjon for både planter og dyr i nærområdet, vil en kombinasjon av Alt. 3 og tiltak mot avrenning mot omgivelsene (jfr. forurenset punkt nord i planområdet (som dokumentert i 2015 jfr. Håland & Simonsen 2015), være å anbefale, dette sett i forhold til aktuell ressursinnsats og mulige positive virkninger for planter og dyr. Valg av Alt. 3 vil innebære at graving i massene unngås, et tiltak som har en risiko og som kan gi uønsket avrenning til vann og våtmark, spesielt i et vassdragsavsnitt som ofte har flom som lett vil nå inn i de avgravde arealer. Alt. 3 vil også innebære en noe større skjermingseffekt mht støy mot omgivelsene, og en noe bedre landskapseffekt. Dersom kommunale myndigheter krever tilbakeføring av noe av arealet (Alt. 1 og 2), må et slikt arbeid sikres med god faglig veiledning Perspektiv på forvaltning av vann og våtmark Selv om den gjennomførte utfylling mot Kalsåsvatnet ikke har beslaglagt et stort areal er det viktig å ha i mente at mange slike inngrep i vann og våtmark i et vassdrag fort vil kunne redusere den økologiske funksjonaliteten og derved begrense leveområder og bestander av mange planter, dyr og fugler (negative sumvirkninger jfr. Håland 1985), inkl. negativ påvirkning på flere nasjonalt rødlistede fuglearter (se ovenfor). Også Naturmangfoldloven setter fokus på samlet virkning mht forvaltning av samme type økosystem innen en avgrenset geografisk enhet ( 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning). Ellers er intakte våtmarker også viktig i hydrologisk henseende, dvs. som buffer i flomsituasjoner med en viktig flomdempende effekt. Arealet med sumpskog langs strendene i Kalsåsvatn og Beitelsvatn bør derfor bevares også ut fra dette hensyn, men i første rekke er det som viktige natur- og leveområder for planter og dyr at våtmarker og kulturmarker bør sikres en god status i den videre arealforvaltning i Gaupåsvassdraget. Ser vi på vassdraget som helhet er det mange utfordringer mht andre utfyllinger (gamle deponi) og lokal forurensning (jfr. Håland & Simonsen 2015), en situasjon som krever tiltak iht Vanndirektivet. NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 24

25 Referanser 7 REFERANSER Bergen kommune Grøntplan for Bergen. Del 2 Grønt Atlas. 94 s. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge - NINA temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Botanisk Rapport Serie NTNU. 231 s. Hagen, D. & Skrindo, A.B Håndbok i økologisk restaurering. Forebygging og rehabilitering av naturskader på vegetasjon og terreng. Forsvarsbygg, 95 s. Håland, A Våtmarker i Hordaland. - Vår Fuglefauna 4: Håland, A Små våtmarkers betydning for hekkende vannfugl. Vår Fuglefauna 8: Håland, A Kommunedelplan Åsane Nord. Viktige områder for fugle- og dyrelivet. - Utredning Terrestrisk Økologi nr s. Univ. i Bergen. Håland, A Konsekvensvurdering boligbygging kontra vern av Ulsetstemma våtmarksområde, Åsane, Bergen kommune. - Utredning Terrestrisk Økologi nr s, Univ. i Bergen. Håland, A Nyborg Næringspark, Åsane. Områdets betydning for fugler. Fase I. Naturgrunnlaget, status på 1980-tallet og mulige endringer frem til NNI-Rapport nr s. Håland, A Nyborg Næringspark, Åsane. Områdets betydning for fugler NNI-Rapport s. Håland, A Natur- og miljøfaglig vurdering av planlagt boligutbygging mellom Inndalsveien og Solheimsvannet, Bergen kommune. - NNI-Rapport s. Håland, A Kalsåsvatn, Arna. Naturfaglig vurdering av inngrep i strandsone og gjennomførte avbøtende tiltak. - NNI-Rapport 303, 24 s. Håland, A. & Monsen, H Naturområder i Bergen kommune av stor økologisk verdi og med spesiell funksjon for dyrelivet. - Rapport Terrestrisk Økologi nr s., UiB. Håland, A. & Hult, B Utredning av tema biologisk mangfold knyttet til areal ved Forvatnet, Åsane. - NNI-Rapport s. Håland, A & Stellberg, J Ringveg Vest. Konsekvensutredning KU, tema natur og miljø. Fase II. Vurdering av nye traséalternativer. NNI-Rapport 31, 16 s. NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 25

26 Referanser Håland, A. & Simonsen, Å Rivenes eiendom, Arna, Bergen kommune. Vurdering av forurensning og miljøstatus i det omgivende vannmiljøet i Gaupåsvassdraget. NNI-Rapport 427, 48 s. Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red) Norsk rødliste Artsdatabanken. 483 s. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. 199 s. NNI Rapport 428 Rivenes eiendom, Arna, Bergen. Naturfaglig vurdering av inngrep i våtmark 2015 Side 26