Lærdal kommune. Økonomi- og handlingsplan

Transkript

1 Lærdal kommune Økonomi- og handlingsplan

2 Innhold 1 Folketalsutvikling Nøkkeltal Langsiktige mål for Lærdal kommune Utfordringar og moglegheiter Helse og omsorg Oppvekst Teknisk Administrasjon Andre einingar Landbruk Kultur NAV/Flyktningtenesta ÅLA-samarbeid Investeringar... 12

3 1 Folketalsutvikling Figur 1 Folketalsutvikling Figur 2 Folketalsutvikling etter aldersgrupper (kjelde SSB) Figuren syner ein sterk auke i aldersgruppa over 80 år samstundes som det er ein markant nedgang i gruppa for yrkesaktiv alder. Det er også ein nedgang i gruppa for 0-17 år. Viss denne utviklinga står seg syner dette behov for å dreie ressursar frå skule og barnehage til helse og pleie og omsorg fram i tid.

4 2 Nøkkeltal Mål Tal innbyggjarar 2018 (utg.1. kvartal, SSB) (år 2024) 2400 (år 2028) Tal årsverk pr ,58 229,34 Tal tilsette pr Disposisjonsfond pr kr kr 4-5% (prosent av driftsinntekter) 1,80% 1,82% Gjeldsgrad (netto 115 % 90 % % lånegjeld/brutto inntekter) Lønsvekst / Prisvekst varer og tenester i ,25 % / 1,8% Frie inntekter (anslag) 2018 (anslag) 2017 (rekneskap) Skatteinntekter kr kr kr Rammetilskot kr kr kr Anslag frie inntekter kr kr kr Kostnadsindeks Landssnitt 100 % Sogn og Fjordane 111,24 % Lærdal 114,88 % Utgiftsutjamninga tilsvarar kr i 2018 (anslag). Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (SSB/KOSTRA) ,0 % ,4 % ,1 % ,4 Prosent Mål 0-0, Langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelsar i prosent av brutto driftsinntekter (SSB) År Prosent Langsiktig gjeld, 150 eigne investeringar , kr , kr , kr ,8 90, ,8 Gjeldsgrad (prosent)

5 Rente og avdragsbelastning Renter 4,8 mill 5,5 mill 6 mill Avdrag 10,2 mill 11 mill 12 mill Sum 15 mill 16,5 mill 18 mill Låneoversikt Låneoversikt pr 2018 kr % kr % Lån med flytande rente Lån med fastrente Overordna økonomiske måltal For å støtte opp under målsetninga om å ha ein berekraftig økonomi har kommunen mål om eit nettoresultat på 3% som vert sett av til disposisjonsfond og at me har reservar på 4-5% av samla driftsinntekter. For å unngå for høg lånebelastning, og for å minke kostnadane til renter og avdrag, vert det føreslege at ein på sikt må innarbeide ein handlingsregel som seier at årleg låneopptak skal avgrensast til betalte avdrag same år.

6 3 Langsiktige mål for Lærdal kommune Den langsiktige utfordringa og det overordna målet for Lærdal er vekst i folketal og arbeidsplassar. For å få det til må me: ta vare på og skape arbeidsplassar ha tomter og bustader tilgjengeleg støtte opp om frivillige lag og organisasjonar i kommunen yte gode tenester for å gjere det attraktivt å vere innbyggjar i Lærdal kommune utvikle næringsareal for å få næringsdrivande til å etablera seg i Lærdal utvikle Lærdal kommune sitt potensiale som knutepunkt Det er semje om Grøne Lærdal som visjon og ramme for kommuneplanen sin samfunnsdel. Arbeidet vert definert som eit samfunnsutviklingsprosjekt for Lærdal. Kommunen og LNU legg rammer og inviterer til samskaping med alle gode krefter i arbeidet. Tankar om å bygge opp ei felles utviklingstenking og -metodikk på tvers av næringsliv, lag, organisasjonar innbyggarar og kommune koplar me til arbeidet med Grøne Lærdal. Føringar for planperioden Syner til samfunnsdelen av kommuneplanen. Overordna mål: Lærdal kommune skal vere den beste kommunen i å gjennomføra Det Grøne Skiftet. Nye satsingar Nr Nye tiltak finansiert over drift 1 Personvernombod kr kr kr kr 2 Kommunepsykolog kr kr kr 3 Gratis kjernetid for toåringar i barnehage kr kr kr kr

7

8 * Sju millionar av inntekter frå eigedomsskatt er sett på bundne fond i påvente av rettsleg avklaring.

9 4 Utfordringar og moglegheiter 4.1 Helse og omsorg Helse og omsorg er eit stort område med mange lovpålagde tenester. Kommunane får fleire oppgåver og krav til fagkompetanse blir større og større. Pleie og omsorg: Lærdal bu og omsorgsheim/heimetenestene auke i yngre brukarar med meir samansette og komplekse behov auke av heimebuande demente som treng dagopphold/avlastning fleire demente som treng plass på dementavdeling fleire kreftsjuke som vil bu heime meir palliativ pleie som krev sjukepleiarar eldrebølge (2025) Bu og miljøtenesta: Doktorheimen/STH Helse: innføring av kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar innan for psykiatri og/eller rus frå innføring av totalt 7 pakkeforløp innan rus og psykisk helse (2019) auke i brukargruppe både innanfor psykiatri og funksjonshemma fleire etablerar seg i eigen bustad utfordring med å rekruttere legar og halde på dei over tid krav om auke i kontortid for legar krav om kommunepsykolog frå behov for oppgradering av utstyr på legesenteret LMS: kostnadspress grunna få deltakande kommunar og auka kompetansekrav deltaking i legevaktpilot 4.2 Oppvekst SSBs mellomalternativ viser stabilitet i barnetalet for barnehagebarn, og nedgang for grunnskulebarn i planperioden. Det vil derfor ikkje vere behov for nye klasserom og/eller barnehageavdelingar viss prognosen slår inn. auke i tal born med omfattande spes.ped.tiltak fokus på tidleg innsats tal elevar i vaksenopplæringa går ned tal framandspråklege born har auka i skule og barnehage

10 strengare krav til dokumentasjon i oppvekstsektoren vidareutdanning er nødvendig for å stette nye kompetansekrav til lærarar frå 2025 nye lovkrav til bemanning i barnehagane grunnbemanning og ny pedagognorm innføring av gratis kjernetid avhengig av inntekt frå august 2018 innføring av gratis kjernetid for toåringar varsla frå august 2019 behov for å skifte ut leikeapparat i uteområdet til barnehagen 4.3 Teknisk Tekniske tenester er eit område med mange tenester. Tilføring av nye og fleire oppgåver fører til at krav til fagkompetanse blir stadig større. etterslep vedlikehald tenestebygg kr Eigedomsdrift: implementering av IK-bygg som verktøy for internkontroll og statusoversikt skilje ut utleigebygg i eige ansvar avhende bygg og eigedomar som ikkje vert nytta i kommunal tenesteproduksjon auke bruk av SD-anlegg skilje ut Kulturhusbygningen som eige eigedomsselskap gjennomføre ENØK tiltak Plan, byggesak og oppmåling: utfordring med å rekruttere og behalde fagkompetanse samle tenestene i eiga eining utvikle interkommunalt samarbeid i ÅLA Brann og redning: nye utrykningsleiarar må utdannast for å tilfredstille krav fleire mannskap må rekrutterast for å tilfredstille krav utdanning/kompetanseheving av mannskap utvikle interkommunalt samarbeid i ÅLA Vatn og avløp: redusere lekkasjeprosent utdanning/kompetanseheving av mannskap vidareføre og utvikle samarbeid i ÅLA nytt vassverk. løysing av VA på Håbakken Reinhald: drive effektivt reinhald av kommunale bygg vidareføre/utvide pilot med digitale reinhaldsplanar

11 Drift: drifte kommunen sine eigedommar, veger, parkar, veglys idrettsanlegg og installasjonar på ein effektiv måte utdanning/kompetanseheving av mannskap auke bruk av digitale verktøy 4.4 Administrasjon overgang frå tre- til to-nivåmodell frå ny eining for stab/støtte frå pedagogisk rådgjevar mål om å tilsetje assisterande rådmann styrking av økonomi ny rådgjevar utvikling vidareføring av fellesfunksjonar i ÅLA utvikling av nye samlar plan/byggjesak/kart og oppmåling i eiga eining utleigebygg spesifisert i eige ansvarsområde 4.5 Andre einingar Landbruk beredskapsvakt dyrlege på dagtid fram til Kultur kongevegprosjektet brannsikring Gamle Lærdalsøyri vedlikehaldsetterslep historiske bygningar NAV/Flyktningtenesta auka kostnadar til sosialhjelp utfordringar med å få flyktningar ut i arbeid rustenesta vert flytta til helse 4.6 ÅLA-samarbeid eigen intensjonsavtale om samarbeid på tvers av kommunane innanfor fleire områder. samarbeid på følgjande områder: plan brann pedagogisk rådgjevar barnevern

12 5 Investeringar Investeringar må prioriterast strengt og låneopptak avgrensast mest muleg. Investeringar som legg til rette for vekst i folketal, arbeidsplassar og inntekter eller gjev driftsmessige innsparingar skal prioriterast. Kommunen bør på sikt ha som ambisjon at ikkje årleg låneopptak overstig samla avdrag.

13

14