Kirkekontrollen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kirkekontrollen"

Brynjar Gustavsen
5 år siden
Visninger:

Kirkekontrollen 2013-2014 Fokus Klimaskallet

1 Kirkekontrollen Fokus Klimaskallet Landskonferansen Kirkevergelaget

2 Disposisjon Kirkekontrollene og KBDB Hvem gjør hva? Inndeling av kirkene i formelle kategorier Oversikt? Erfaringsbank og veiledning Hvordan å definere vedlikeholds etterslep Verneplan Avslutning

3 Konservator mur & puss RIB Tilstandsanalyser Forundersøkelser Pussanalyser Fargeundersøkelser Dokumentasjon Bygningshistorikk Prosjektering Teknisk byggeledelse Formidling

Historikk/Formål Satt i drift fra 1/1-2005 i forbindelse med KNIF Kirkeforsikringsordning Samordning av informasjon pr.

4 Historikk/Formål Satt i drift fra 1/ i forbindelse med KNIF Kirkeforsikringsordning Samordning av informasjon pr. kirke Innhold/Brukere 1624 enheter Egne moduler over eiendom, orgel, inventar, energi, kirkekontroll Kirkeeiere Forvaltere Kirkesøk

5 Erfaringer KBDB Tiltenkt behov Samordne nødvendig informasjon for verdivurdering i forbindelse med forsikring Være et hjelpemiddel for FDV Være et hjelpemiddel for den lokale driften Positiv bonus Har blitt et naturlig sted for samordnet informasjon om alle kirker i landet Gir en oversikt over sikring Gir en oversikt over inventar som brukes av KNIF og interpol

Kirkekontrollen 2005-2006 Første nasjonale undersøkelse Thermofotografering Kontroll lyn vern Fotografering + måltaking Egenkontroll 12

6 Kirkekontrollen Første nasjonale undersøkelse Thermofotografering Kontroll lyn vern Fotografering + måltaking Egenkontroll 12 spørsmål Vedlikeholds historikk Vedlikeholdsbehov / oppgraderingsplaner Statistikk over tilstand pr. fylke Nyttig informasjon brukt av departementet

7 Oppsummering i tilstand 32% har utilfredsstillende tilstand på kirkens yttervegger. Tilstanden er dårligst på de eldste kirkene. Murkirkene var i dårligst tilstand. Flest registrerte vedlikeholds tiltak på yttervegger (29%) Deretter tiltak på tårn og tak. Tiltak som over tid repr. De største utgiftene er yttervegger (24 %) og yttertak og tårn (19%). Samlet fordelte ca. 50 % v vedlikeholdsutgiftene seg på klimaskallet.

8 Oppsummering i sikring 22 % av kirkene manglet lynvern 36 % av eksiterende anlegg hadde feil/mangler 48 % av kirkene manglet eller hadde dårlig fungerende lynvern-anlegg, bl.a. noen av våre eldste steinkirker. 26 % av kirkene hadde alvorlige feil ved det elektriske anlegget.

Kirkekontrollen 2009-2010 Ønske om regelmessige kontroller hvert 4.

9 Kirkekontrollen Ønske om regelmessige kontroller hvert 4. år Egenkontroll 12 spørsmål tilstand + 23 spørsmål sikring Proffkontroll Utvidet elkontroll Statistikk over tilstand Statistikk over sikring Resultater brukt av FAD

10 Oppsummering i tilstand Yttervegger: Bedring fra 32% til 22 % som har utilfredsstillende tilstand. Bedring av tilstanden for de eldste kirkene fra 44% til 25%. Yttertak og tårn: En liknende bedring hadde skjedd på tilstanden av fra 26 % i 2005/2006 til 21 %. Interiør og inventar: Betydelig bedring i tilstanden.

11 Oppsummering i sikring 77 % har lynvernanlegg. (47 % er den eldre Franklin-typen. Av disse var 20 % med kategori 2 avvik og 20 % kategori 3 avvik av anleggene i drift.) Nyere el-anlegg fungerer greit, men alvorlige feil ble funnet i 81 % av kirkene og de eldste kirkene kom dårligst ut. 32 % har ikke installert automatisk brannvarslingsanlegg. 58 % mangler utvendig brann deteksjon. 4 % har vannsprinkleranlegg, 3 % har tørrsprinkleranlegg og 3 % har vanntåkeanlegg. 46 % har automatisk innbruddsalarm. 27 % har ingen safe for verdigjenstander.

Undersøkelsen viste en stor risiko for at de fredete kirkene ikke vil ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020, slik Stortinget hadde forutsett.

12 Undersøkelsen viste en stor risiko for at de fredete kirkene ikke vil ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020, slik Stortinget hadde forutsett. Manglende planer, ulik kompetanse, kapasitet og manglende prioritering på lokalt nivå. Fra er det gitt rentekompensasjon for 601 kirker. Dette samt andre statlige tiltak sikrer ikke en tilstrekkelig vedlikeholdsinnsats.

Evaluering kirkekontrollen 1. Fortsette som før? 2. Differensiere? 3. Proff kontroll til alle? 4. Behov for felles referanser og nivå på bygg forvaltningen. 5.

13 Evaluering kirkekontrollen 1. Fortsette som før? 2. Differensiere? 3. Proff kontroll til alle? 4. Behov for felles referanser og nivå på bygg forvaltningen. 5. Mer konkret involvering i prosjektbistand. Endring til klimaskallet Tre nivåer Begrensede midler Stimulere til profesjonalisering og samkjøring. Erfaringsoverføring og utarbeiding av veiledere.

14 Kirkekontrollen Egenkontroll Samme 12 spørsmål om tilstand kontinuitet 10 spørsmål klimaskall 9 spørsmål energi og enøk 12 spørsmål brannsikring 6 spørsmål tilgjengelighet Bonus Hvem: Kirkelige fellesråd som har sendt inn ferdig egenkontroll av sine kirker før er med i en trekning. Premie: tilstandskontroll av en kirke (uansett kategori) på en verdi av kr ,- inkl. mva.

15 Tilstandsregistrering etter NS 3424 Hvorfor Behov for fagmessig sammenliknbare tilstandsvurderinger med kostnadskalkyler. Klart definert av omfang og referansenivå etter NS 3424 nivå 2 og NS 3451 på 3- siffernivå. Rapportering til kirkelig fellesråd og kopi til KA Hvem kan få tilskudd? Første gode søknader Kirker som tidligere har rapportert om dårlig tilstand på tidligere kirkekontroller Spredning geografisk og mellom kirkelig fellesråd

16 Framdriftsplan Søknadsfrister Frist for å søke om tilskudd. Gjennomføring Kirker som får tilskudd skal ha kontrahert rådgiver i Frist for evaluering i KA. Tilstandsundersøkelsen skal være utført innen Frist for utbetaling av støtte. Elektronisk rapport skal oversendes KA innen

17 Vise variasjonen i kirkene MA-stein kirker med forskjellige problemer Automatisk listeført laftekirke fra 1600-tallet 1800-talls teglkirke 1800-talls trekirke Betongkirke Piloter Gimmestad kirke (1692), Bjørgvin

18 Sognet Kirkelig fellesråd Bispedømmeråd Hvem gjør hva Kommunen - finansiering Antikvarisk myndighet

19 Formelle kategorier Kirkeloven definerer sognets organer og økonomi Kulturminneloven - fredning Kirkerundskrivet beskriver saksbehandlingsrutiner og begrepet listeføring Inndelingen i kategorier stiller krav og gir rettigheter

20 Fredete kirker etter KML Totalt ca. 230 fredete kirker av disse er 194 fra før 1537 og 21 fra stavkirker 159 steinkirker 28 laftekirker 2 betongkirker 14 eies av FMF Hustad kirke (1150), Indreøy Automatisk fredet (ca.220 stk) t.o.m jfr. KML 4 Vedtaksfredet (12 stk) jfr. KML 15 Midlertidig fredet (4 stk) jfr. KML 15

Listeførte kirker etter kirkerundskrivet 766 listeførte kirker 309 kirker fra 1650-1850 er «automatisk listeført» 457 øvrige kirker er listeført.

21 Listeførte kirker etter kirkerundskrivet 766 listeførte kirker 309 kirker fra er «automatisk listeført» 457 øvrige kirker er listeført. Dette inkluderer også nyere kirker. Automatisk listeført fra Listeført d.d. - jfr. Rundskriv av Nr.: T-3/00 Kvernes kirke (1893), Møre

22 Uten antikvariske interesser Av landets 1624 kirker er 1004 enten fredet eller listeført. 620 kirker har ingen formelle vernekriterier Astafjord kirke (1978), Nord Hålogaland

23 Samordnet oversikt? Kirkevergens data Entreprenørenes dokumentasjon Bispekontorenes data KBDB Antikvarisk arkiv/ra Askeladden NIKU Andre rådgivere

24 Ønske Samordne eksisterende registre og tegninger digitalt. Lage anvisninger for tilstandsregistreringer som samordner hvordan forskjellige typer kirker bør undersøkes. Arbeide med hvordan tilstandsregistreringene kan anvendes for å utarbeide anbudsmateriale. Kalibrere kalkyler for etterslep.

25 Vedlikeholdsetterslep Definere omfang for alle kategorier Definere omfang pr. kategori (fredet/listeført/ingen antikvarisk interesse) Plan for hva som vernes Alt? Representativt utvalg? Sikringsplan Forvaltningsplan

26 Verneplan Behovet for faglige vurderinger av statlige etaters kulturminner er blitt uttalt i flere stortingsmeldinger og senest i Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, også kalt kulturminnemeldingen. Det ble laget verneplan for prestegårder i Andre verneplaner: jernbanebygninger, veg-relaterte kulturminner, forsvarets eiendommer, kulturminner i norsk kraftproduksjon, statens eiendommer etc. Ønske om å forankre vernet i sektoren og involvere eiere, forvaltere og fagdepartement. Sørge for at de fredete eiendommene har et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.

27 Effekten av en verneplan Formål Holdningsendring og bevisstgjøring blant eiere. Vise bredden og variasjonen. Representativt utvalg. Lage oversikter og dokumentasjon. Formålet med og omfanget av vern må defineres. Gi en forutsigbar forvaltning. Konkrete tiltak og rutiner. Kirkelig fellesråd/ka Legge inn data i forvaltningsregistre. Utarbeide forvaltningsplaner. Sørge for at eiendommene forvaltes etter føringene. Foreta jevnlig rullering av verneplanen med RA.

var årsaken til opprettelsen av et folkelig kulturminnevern i

28 Avslutning Kirkedepartementets rivning av kirker, som følge av den kongelige forordningen etter kirkebrannen i Grue i 1822, var årsaken til opprettelsen av et folkelig kulturminnevern i Fortidsminneforeningen er en forløper til Riksantikvaren.

Kontakt info/spørsmål Spørsmål tilskudd og tilstand: Margrethe Moe Mob: 91843937 E-post: margrethe.moe@ka.

29 Kontakt info/spørsmål Spørsmål tilskudd og tilstand: Margrethe Moe Mob: E-post: Spørsmål egenkontrollen: Bjørn Andre L. Gjermundnes Tel: E-post: Romnes kirke (1100), Telemark

Like dokumenter

Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar

- Side 1 av 5 HB 8.B.16 02.2017 Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar Innhold 1. Formål 2. Hvilke kirker omfattes av ordningen 3. Hvem kan