Innkalling og saksliste, Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet, ekstramøte

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Innkalling og saksliste, Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet, ekstramøte Dato: Tid: 08:45-10:15 Sted: EAL H-102 Til: Leder: Forskerforbundet: Parat (for YS): NTL (for LO): Akademikerne: Fellesorganisasjonen: Fra administrasjonen: Gro Ellen Mathisen, dekan Kai Victor Hansen Nina Nesheim Nadine Zoghbi Eirik Ø. Tjelle Thonette Myking Lone Litlehamar, fakultetsdirektør Sekretariat Espen von Osten Skjoldal SV HA 33/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. SV HA 34/17 Godkjenning av referat fra møte 13. november 2017 V./. Referat fra møte 13 nov. Forslag til vedtak: Referat godkjennes SV HA 35/17 Arealdisponering Kjell Arholms hus + Paviljong D./. Saksframlegg./. Omforent forslag./. Utkast til møtebok fra HA- møte ved HV 30 nov. SV HA 36/17 Strategi innspill etter høring D./. Saksframlegg./. Endelig forslag strategi./. Strategi 2018 SV, høringsnotater 1-7 SV HA 37/17 Studieprogramledere - Papirer ettersendes Eventuelt Side: 1/2

2 Gro Ellen Mathisen dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Espen von Osten Skjoldal Side: 2/2

3 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Referat Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet, ekstramøte Dato: Tid: 08:45-10:15 Sted: EAL H-102 Til stede Leder: Parat (for YS): NTL (for LO): Akademikerne: Fellesorganisasjonen: Meldt forfall: Forskerforbundet: Fra administrasjonen: Gro Ellen Mathisen, dekan Nina Nesheim Nadine Zoghbi Eirik Ø. Tjelle Thonette Myking Kai Victor Hansen Lone Litlehamar, fakultetsdirektør SV HA 28/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. FO var tilfreds med at sakspapirene ble sendt ut tidlig. SV HA 29/17 Godkjenning av referat fra ekstramøte 27. oktober 2017./. Referat fra møte 25 sept. Vedtak: Referat godkjennes. SV HA 30/17 Drøftingssak: Strategi for det samfunnsvitenskapelige fakultet./. Saksframlegg./. Utkast til strategi Dekanen redegjorde for prosessen videre. Dokumentet sendes til høring til alle ansatte på fakultetet etter fakultetsstyrets møte , mest sannsynlig onsdag Kommentarer: NTL savner noen ord om «kommunisere og formidle» i de faglige satsingsområdene, og vil etter avtale sende dekanen et forslag etter møtet. Forslaget gjelder Ansvarlig lederskap, og lyder slik (ny setning i kursiv): Ansvarlig lederskap Arbeidslivet er preget av økt kompleksitet og raskere tempo. Eksempler på dette er globalisering og digitalisering, energi- og miljøutfordringer, større mangfold og behov for omstilling i form av effektivisering og innovasjon. SV-fakultetet skal sette kritisk lys på samfunnsprossesser og hvordan den offentlige samtalen bidrar til konstruktiv Side: 1/3

4 utvikling. I tillegg vil SV-fakultetet utfordre og utforske organisasjon og lederskap i det nye arbeidslivet. Vi vil utvikle kunnskap som kan bidra til å fremme god helse, engasjement, likestilling, produktivitet og innovasjon hos individ og grupper i arbeidslivet. Ansvarlig lederskap handler også om å forvalte verdier og naturressurser på bærekraftig vis. SV-fakultetet vil rette en spesiell oppmerksomhet mot ledelse i offentlig sektor. NTL stilte spørsmål om forslagene til nye studier. Dekanen svarte at dette må utredes videre fremover, og at det ikke er gitt noen utredningstillatelser ennå. FO mente at dokumentet virker godt og gjennomarbeidet etter de rundene som er tatt, og at det fremstår som et godt dokument. Det var ingen merknader til tiltakene på de fire virksomhetsmålene utover at NTL var fornøyd med at kunstnerisk utviklingsarbeid er kommet med. Når det gjelder måleparametrene, redegjorde dekan for at disse er fastsatt av styret, og at de største utfordringene som forventet vil være på internasjonalisering og eksternt finansiert aktivitet. Det kom flere kommentarer knyttet til arbeidet med internasjonalisering. Dette vil være et tema som kommer til bred diskujson i fakultetet i tiden fremover. SV HA 31/17 Tiltredelsesforelesninger for professorer og dosenter orienteringssak./. Forslag til dekanvedtak Konklusjon Organisasjonene sluttet seg til det fremlagte forslag. SV HA 32/17 Orientering fra dekan 1. Fastsetting av funksjonsbeskrivelser mv for prodekaner og studieprogramledere, samt mandat for studieprogramutvalgene./. Fastsetting av funksjonsbeskrivelser./. Funksjonsbeskrivelse prodekan for forskning./. Funksjonsbeskrivelse prodekan for utdanning./. Funksjonsbeskrivelse programledelse./. Mandat og retningslinjer studieprogramutvalg Både FO og NTL stilte spørsmål ved hvordan fakultetet vil definere studieprogramutvalget og dets funksjon. Dekan: Det vil være et arbeid fremover å definere sammensetning og mandat for utvalget. Slik det ser ut nå, vil studieprogramutvalget ha en rolle i a) akkrediteringsprosesser, og b) som et forum for utvikling av spørsmål knyttet til studiegjennomføring. Dette vil være en diskusjon i fakultetet i løpet av vårsemesteret. Det bør være klart til neste studieår. FO anmodet ledelsen om å se nærmere på fagforeningenes plass i dette arbeidet, og anbefalte å trekke fagforeningene med i større grad. 2. Arealdisponering på KA-hus muntlig orientering om status Dekanen orienterte om status. Prosessen er tatt opp som sak i sentralt hovedavtaleutvalg, og universitetsdirektøren har bedt dekanene se på saken på nytt, og komme frem til et omforent forslag til arealdisponering mellom de to Side: 2/3

5 fakultetene (SV gjennom institutt for sosialfag). Dekanen håper at dette forslaget kan komme opp til drøfting i lokalt hovedavtaleutvalg i førstkommende møte, SV HA 33/17 Eventuelt FO tok opp at det må være feil i tallgrunnlaget for tildeling av midler til tillitsvalgte. Det ble avtalt at FO sender en mail om dette. Fakultetsdirektøren lovet å gå gjennom på nytt. Stavanger, 13. november 2017 Gro Ellen Mathisen dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Referent: Lone Litlehamar Side: 3/3

6 UNIVERSITETET I STAVANGER LOKALT HOVEDAVTALEUTVALG Drøftingssak: AREALDISPONERING PÅ KJELL ARHOLMS HUS Til denne saken innkalles også verneombud ved institutt for sosialfag og verneombud for administrasjonen. Begge disse representerer ansatte som er berørt av utfallet i denne saken. Det vises til tidligere orientering om saken i lokalt hovedavtaleutvalg, og til notat av som er vedlagt saken. I notatet fremkommer de to dekanenes omforente forslag til disponering av arealene på Kjell Arholms hus. Saken legges nå frem for lokalt hovedavtaleutvalg til drøfting. Forslag til løsning gir tilnærmet like arbeidsbetingelser for ansatte ved begge fakultetene, men ingen av enhetene blir fysisk samlet fullt ut. Begge enheter er i vekst, og dersom veksten er større enn det som er mulig å dekke innenfor eksisterende bygningsmasse, må de respektive fakultetene ta ansvar for å skaffe og finne dekning for kostnader til nye arealer. Vekst hos en part skal ikke gå på bekostning av den andre parten. Den innbyrdes fordelingen av kontorene i 2. etasje mellom institutt for sosialfag og det helsevitenskapelige fakultet er det ikke tatt stilling til i forslag til avtale. Det vil etter dekanens oppfatning være naturlig at administrasjonen knyttet til institutt for sosialfag lokaliseres i nær tilknytning til inngangen til instituttet som vil være ved trapp og heis i etasjens østlige ende. Det er her gjester og studenter først vil komme komme til instituttet, og en ekspedisjonsfunksjon og administrasjonen vil derfor måtte etableres i dette området. Dette er tatt opp med dekanen på HV, som uttrykker at «selvfølgelig skal vi være behjelpelig med å legge til rette for at IS får kontorer i nærheten av hverandre som er ønskelig fra IS sin side». I den foreslåtte løsningen ligger en ombygging av det tidligere formingsrommet U-018. Det er sjekket for eventuelle undervisningskollisjoner. Rommet er nesten ikke i bruk. Etter ledelsens oppfatning vil dette rommet kunne gi greie arbeidslokaler for stipendiatene. Primært hadde instituttet og fakultetet ønsket å ha også stipendiatene ved IS lokalisert i 2. etasje. Imidlertid ser dekanen at det ville ha betydd ulike arbeidsbetingelser for stipendiatene mellom de to fakultetene. I den kommende prosessen forutsettes det at de to fakultetene har nær kontakt og at flytting skjer i en omforent prosess. Kontorsjef på institutt for sosialfag foreslås gitt ansvar for oppfølging av den praktiske gjennomføringen på vegne av SV-fakultetet i nært samarbeid med de to verneombudene og instituttleder. Dette gjelder både etablering av ekspedisjon og administrasjonen i 3. etasje samt innredning av arealet for stipendiatene. Saken drøftes i lokalt hovedavtaleutvalg, og dersom det gis tilslutning til forslaget, anses saken som ferdigbehandlet. Dersom det er uenighet i de lokale hovedavtaleutvalgene, og saken ønskes bragt opp til sentralt hovedavtaleutvalg, så må utvalgene eksplisitt konkludere med det, og det må referatføres. Stavanger, Gro Ellen Mathisen Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør

7 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet NOTAT UTEN OPPFØLGING Sak: 17/ Dato: Omforent forslag til løsning på arealdisponering Kjell Arholms hus og paviljong Juni 2017 fastsatte universitetsdirektøren at institutt for sosialfag (IS) ved det samfunnsvitenskapelige fakultet skulle samlokaliseres i 2. etasje på Kjell Arholms hus, og at det helsevitenskapelige fakultet (HV) skulle disponere øvrige tilgjengelige kontorlokaler på bygget frem til det blir bygget et nytt bygg samlokalisert med det nye sykehuset på Ullandhaug. I ettertid er det kommet sterkt kritiske merknader til prosessen bak denne beslutningen, blant annet fra verneombud og sentralt hovedavtaleutvalg, og på denne bakgrunn ba universitetsdirektøren de to dekanene om å vurdere saken og komme med et omforent forslag til løsning. Det er gjennomført en ny kartlegging av kontorbehov for ansatte og på bakgrunn av den har en lett etter mulige løsninger som ivaretar begge enheters behov på en akseptabel måte. Dekanene er enige om følgende grunnleggende prinsipper: Begge enheter har vokst siden universitetsdirektøren fattet sitt vedtak. Stipendiater ved de respektive enheter får arbeidsplass i landskap eller delte kontorer. Det legges til grunn at de skal ha sammenlignbare arbeidsforhold uavhengig av fakultetstilhørighet. Fast ansatte får kontorplass i paviljong eller på KA-hus. Innleide lærerkrefter samt II-stillinger får arbeidsplass i landskap eller delte kontorer. Administrativt ansatte samlokaliseres med enheten de betjener. VIP-rom og møterom skal fortsatt være tilgjengelig for begge parter, og bookes på vanlig måte. Arealer disponeres slik: 1. SV v/is disponerer andre etasje (herunder A267 og A268) i bygget med unntak av 21 kontorer som fremdeles stilles til rådighet for HV. 2. HV disponerer kontorarealer i 1. etasje og underetasje, bortsett fra dedikerte stipendiatarealer. 3. Ledelse og administrasjon, inkludert ekspedisjon, for IS flytter opp i andre etasje, og kontorene de flytter fra i 1. etasje, overtas av HV. 4. Paviljongen disponeres fullt ut av HV 5. S-031 disponeres fortsatt til stipendiatareal for SV v/is 6. U-018 (tidligere formingsrom) omgjøres til stipendiatareal for SV v/is. Kostnader til dette dekkes av SV/IS. Side 1/2

8 7. U-017(tidligere dramarom) omgjøres til stipendiatareal for HV. Kostnader til dette dekkes av HV. 8. I 3. etasje disponeres de 4 kontorene med 2 til hvert fakultet. De brukes fortrinnsvis ifm korte og mellomlange opphold for fagpersonale, ikke til fast ansatte. Dekanene legger til grunn følgende forutsetninger for tiden fremover: Dersom vekst fremover blir større enn eksisterende bygningsmasse gir rom for, er det det enkelte fakultets ansvar å skaffe og finne dekning for kostnader til nye arealer. Vekst hos en part skal ikke gå på bekostning av den andre parten. Partene holder hverandre gjensidig orientert om eventuelle ønskede endringer i denne fordelingen av arealer. Disponering av arealer etter at et nytt helsebygg er ferdig forutsettes besluttet i en prosess som involverer SV-fakultetet. Stavanger, 17. november 2017 Kristin Akerjordet Dekan, HV-fakultetet Gro Ellen Mathisen Dekan, SV-fakultetet Dokumentet er godkjent elektronisk Saksbehandler: Lone Litlehamar, tlf.: Side 2/2

9 Universitetet i Stavanger Helsevitenskapelig fakultet Møtebok Lokalt hovedavtaleutvalg Helsevitenskapelig fakultet Dato: Tid: 09:00-10:30 Sted: KA A-146 Tilstede: Dekan Norsk Sykepleierforbund: Forskerforbundet: Fra administrasjonen: Verneombud: Kristin Akerjordet Cecilie Haraldseid Solveig Hodne Riska Arne Endresen, fakultetsdirektør Trond Grønnestad Sekretariat Forfall: FO Parat: Espen von Osten Skjoldal Helene Hanssen Henriette Høiland HA HVF 16/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes, med kommentar at saksvedlegg kom sent. NSF bemerket også at sakene må merkes med hvilken type sak det gjelder (forhandling, drøfting, eller informasjon). Dette må gjøres for hver sak, i hver møteinnkallelse. Dette for at begge parter skal kunne forberede seg og for at hver sak skal bli behandlet så godt som mulig- til det beste for alle parter. Dette har blitt påpekt i flere sammenhenger og må nå komme formelt på plass for å etablere gode rutiner og sikre gode prosesser. HA HVF 17/17 Godkjenning av møtebok fra møte 31 okt 2017 V./. Møtebok 31okt2017 Vedtak: Møtebok godkjennes HA HVF 18/17 Arealdisponering i Kjell Arholms hus + paviljongen O./. Arealfordeling i Kjell Arholms hus Dekan innledet og redegjorde om prosess etter at saken ble tatt opp igjen. Det framlagte forslag er et omforent forslag fra dekanene ved HV og SV. Dekan gikk igjennom avtalen. Forskerforbundet ba om presisering på hva som er nytt i ny avtale. Fakultetsdirektør gikk igjennom noen av endringene, blant annet at 2 etasje nå deles Side: 1/3

10 mellom HV og IS og at avtalen fastsetter like prinsipper som gjelder begge fakultet, for eksempel at stipendiater deler kontor. Pekte samtidig på at noe kontorrokkering må påregnes for å få alle «kabaler» til å gå opp. Verneombud pekte på viktigheten av å ta vare på diskusjonsarenaer og at ansatte samles så godt det lar seg gjøre. Fakultetsdirektør trakk i denne sammenheng fram at selv om en har en bedre romløsning nå, er det fortsatt viktig å se på den interne organiseringen av Helsevitenskapelig fakultet og at en sikrer både diskusjonsarenaer og funksjonalitet. Fakultetsdirektør nyanserte også i forhold til diskusjon om romproblematikken og nevnte at den tidvis har vært utfordrende. NSF uttrykte en positiv opplevelse av prosessen og at en hadde fått til gode endringer. NSF tror dette vil bli oppfattet positivt også blant de ansatte, men at det nå er viktig å formidle dette på en god måte, samt at det må bli stort fokus på å få på plass fakultetets interne organisering i samarbeid med de ansatte. Fakultetsdirektør understreket at det hadde vært viktig å vise et tydelig og synlig skille mellom HV og Institutt for Helsefag og at to resepsjoner derfor var viktig. Forskerforbundet berømmet verneombudet som har vært vesentlig i forhold til å få satt arealsituasjonen på agendaen igjen. Pekte også på viktigheten av at en tar vare på/ skaper sosiale arenaer. Viktig at de ansatte også tas med i videre prosess i forhold til å få HV «på plass». Forskerforbundet påpekte videre at underliggende prinsipper for videre fordeling av kontorplasser må skje i samarbeid med de ansatte/tillitsvalgte ettersom dette ifølge hovedavtalen anses som en drøftingssak. Verneombud spurte om betraktinger i forhold til framtidig vekst. Fakultetsdirektør pekte på at dette kan være en utfordring, men at en nå har noe areal å spille på. I forhold til stor framtidig vekst, har en større utfordringer. En av utfordringene er at fakultetet vokser i rykk og napp. HA HVF 19/17 Styresaker til fakultetsstyret O I neste styremøte er det satt opp tre saker; reglement for fakultetsstyret, orientering om økonomi og strategi for Helsevitenskapelig fakultet. Fakultetsdirektør kom inn på noen av de økonomiske utfordringene en har, blant annet stor FOU- tid som har generert mye innleie av folk, prosessen med å etablere nytt fakultet m.m. En regner med dette vil kunne dekkes inn i forbindelse med «booppgjøret» etter delingen fra SV. Fakultetsdirektør kom i den sammenheng også inn på budsjettfordelingsprosessen og at neste års budsjett ser bra ut. Samtidig - kravene om ekstern finansiering er tydelige fra sentralt hold. Dekan minnet om at det allikevel vil være en realnedgang og at det er viktig med nøkternhet. Forskerforbundet pekte på at en må sikre forskings- og undervisningsproduksjon og at en har dette og de ansatte med i videre prosesser, spesielt i sammenheng med at vekst er et mål. HA HVF 20/17 Eventuelt Forskerforbundet: - Strategiplanen bør tas med videre i hovedavtaleutvalg slik at en ser på den jevnlig. Side: 2/3

11 - Forskerforbundet sentralt brakte inn sak om OU- prosessen til departementet. Departementet har svart og synes det er uheldig at Hovedavtalen ikke er fulgt og peker på viktigheten at den følges i slike prosesser. - Forskerforbundet understreket viktigheten av transparens og at dette ivaretas i videre prosesser. - Det ble også etterlyst større synlighet av referater m.m.. Fakultetsdirektør viste til at dette er noe det jobbes med og som vil bli tydeligere og falle mer på plass fra årsskiftet. Inntil videre finner en mappen for Lokalt hovedavtaleutvalg HV her: G:\common01\Fakultet-SV\Alle-SV\LOKALT HOVEDAVTALEUTVALG\Helsevitenskapelig fakultet, Lokalt HA etter 1aug Ønske om at en slipper å gå gjennom røykeområdet. Fakultetsdirektør svarte at dette skal være justert i forhold til det opprinnelige. Stavanger, Kristin Akerjordet dekan Arne Endresen fakultetsdirektør Saksbehandler: Espen von Osten Skjoldal Side: 3/3

12 UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Lokalt hovedavtaleutvalg Fakultetsstyret STRATEGI FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET HØRINGSRUNDE OG ENDELIG FORSLAG Forslag til strategi for det samfunnsvitenskapelige fakultetet ble behandlet i fakultetsstyret , og ble deretter sendt på en kort høringsrunde med frist til alle ansatte i fakultetet samt til StOr. Dekanen ønsker å benytte anledningen til å takke ansatte og studentene/stor for engasjement og konstruktive bidrag underveis i denne strategiprosessen. Det har vist at det er en positiv og konstruktiv grunnholdning i fakultetet og det lover godt for den krevende oppgaven det er å oppfylle målene i den strategien som nå fastsettes. I etterkant av at fakultetets strategi er vedtatt, vil instituttene utarbeide sine respektive handlingsplaner. Disse vil angi de konkrete tiltakene instituttene vil sette i verk for å bidra til at fakultetet når de oppsatte målene. De måltallene som er angitt i slutten av dokumentet, er fastsatt og vedtatt av institusjonens styre og ikke av fakultetet selv. Høringsrunden: Det er mottatt høringsuttalelser fra: - En gruppe av ansatte ved institutt for sosialfag - FO - Nettverk for kjønnsforskning - StOr - Arbeidsgruppen ved institutt for medie- og samfunnsfag - Kontorsjefsgruppen - Ansatte ved institutt for medie- og samfunnsfag Høringsuttalelsene er i sin helhet vedlagt dette notatet. I det nedenstående har dekanen gitt sine kommentarer til disse innspillene, og gitt nye forslag til formuleringer der innspillene er tatt til etterretning (satt i kursiv), og ellers begrunnet dersom det ikke er imøtekommet. Dekanens kommentar er skrevet med innrykk. Konkrete endringsforslag i større avsnitt er markert med rødt. Endringsforslagene er deretter innarbeidet i en ny versjon av strategien, der avsnitt med endringer er markert med rødt. Dette forslaget er vedlagt dokumentet. Høringsinnspill fra en gruppe ansatte ved institutt for sosialfag Dekanen er enig i at barnevern forsvinner litt med den vekten som er lagt på arbeidsinkludering. Dekanen mener det blir bedre om vi endrer overskriften tilbake til den opprinnelige og mer inkluderende «Velferd og samfunn». Hun tenker også vi kan inkludere noe av den foreslåtte teksten slik at avsnittet i redigert form kan fremstå slik: En viktig samfunnsoppgave er å øke arbeidsstyrken ved at folk arbeider lenger og at tidlig uførhet og frafall fra skole og arbeid reduseres. En annen viktig samfunnsoppgave er å sikre utsatte barn og unges oppvekstvilkår. SV-fakultetet vil bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for arbeidsinkludering og barn og unges oppvekstsvilkår. Satsningsområdet omfatter utforskning og utvikling av innovative og brukerrettede velferdstjenester og virkemidler som ivaretar befolkningens behov i alle faser i livet og på alle samfunnsnivå. Vi vil utforske muligheter og utfordringer knyttet til ny 1

13 velferdsteknologi. Satsningsområdet adresserer årsaker til ulikhet og hvordan globalisering, migrasjon og teknologisk utvikling setter nye krav til organisering av samfunnet. Høringsinnspill fra FO Setningen «En viktig samfunnsoppgave er å øke arbeidsstyrken ved at folk arbeider lenger» er formulert med bakgrunn i at alt for mange er ute av arbeidslivet lenge før pensjonsalder og det er behov for tiltak for å forhindre at det skjer. Tanken bak setningen er således ikke å argumentere for å heve pensjonsalderen. Dekanen ønsker på denne bakgrunnen å la avsnittet stå som det er. Høringsinnspill fra Nettverk for kjønnsforskning Dekanen er enig i at inkludering av ordet «likestilling» støtter opp om SV-fakultetets profil og stiller meg bak forslagene: SV-fakultetet er opptatt av ansvarlighet, rettferdighet, ytringsfrihet, likestilling og verdighet på alle nivåer i samfunnet. Perspektiver knyttet til internasjonalt og tverrfaglig samarbeid, bærekraftig utvikling, digitalisering og ny teknologi ligger til grunn for vår virksomhet. Organisasjon og ressurser: SV-fakultetet skal være kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytenkning, engasjement, likestilling, og gjensidig respekt Faglige tematiske satsningsområder (s. 4). Her anbefaler Nettverket: - «At der vælges en mere inkluderende overskrift som Organisation og ledelse» Dekanens kommentar er at dette er diskutert gjentatte ganger og det har også vært diskutert i fakultetsstyret der det ikke ble støttet å endre overskriften til «organisasjon og ledelse». Hovedgrunnen til det er at det er for pregløst. Forslaget anbefales derfor ikke. - «At satsningsområde 2 bevarer overskriften Velferd og samfunn, i stedet for den nye tittel Arbeid, velferd og samfunn.» Dekanen støtter dette forslaget. Se også kommentarer til IS sitt innspill ovenfor. - «At satsningsområde 4 får en overskrift, som klart kommunikerer en forståelse af værtsskap som relationelt betinget. Det samme gælder for selve beskrivelsen af satsningsområdet.» Dekanens kommentar er at dette etter hennes mening dekkes godt nok i beskrivelsen av satningsområdet, og at det derfor ikke er nødvendig å tydeliggjøre det i overskriften. Uddannelse (s. 5-6): «Nettverket tilslutter sig ambitionen om at skabe bedre muligheder for international udveksling af studerende, men vi efterlyser et stærkere fokus på de former for internationalisering, som handler om at tilpasse studieprogrammer, fagligt indhold, undervisningsmetoder og ansættelsespolitik til en international målgruppe.» Dekanen mener dette er momenter som heller kan inkluderes i instituttenes handlingsplaner. Høringsinnspill fra StOr Generelt er det mange av StOr sine innspill som dekanen tenker mer passende kan tas med i instituttenes handlingsplaner. Det er her konkretiseringen av tiltak skal skje, mens fakultetets handlingsplan er av mer overordnet karakter. Dette gjelder følgende innspill: Utdanning, avsnitt før mål og tiltak (s. 5): Savner mer om praksis, samt konkrete mål og tiltak knyttet til praksis, og hvorfor det er viktig og hvordan det kan bidra til bedre arbeidsrelevans For at utdannede studenter skal kunne omstille seg i et arbeidsliv i konstant endring er det viktig at fakultetets studenter lærer de ferdighetene som er nødvendige for å mestre en slik utfordring. Mål og tiltak under utdanning: 2

14 Under tiltak, første rute, punkt 2: «Sterkere kobling mellom undervisning og forskning». StOr mener dette ikke bør stå som et tiltak, men heller som et mål med egne tiltak Under tiltak, andre rute, punkt 2: «Utvikle innovative undervisningsformer.» StOr mener denne setningen er veldig vag og heller burde stå som et mål med egne tiltak. Under tiltak, andre rute, punkt 4: «Styrke studentenes bruk av akademiske arbeidsformer». StOr mener ikke dette bør stå som et tiltak, men heller som et mål med egne tiltak Under tiltak, tredje rute, punkt 3: «Videreutvikle praksis i studietilbudene». StOr savner mer om praksis. For å konkretisere tiltaket kan for eksempel fakultetet ha som et mål/tiltak at lignende prosjekter som praksis i sosiologi og statsvitenskap også skal være på de andre instituttene. StOr savner mer om internasjonalisering, inkludering og verdien med å ha et mangfold av internasjonale studenter på et studie. Kanskje også kombinere internasjonale studenter med arbeidet om å etablere SFU. Samfunnsengasjement Under mål, første rute: «Våre fagmiljøer og studenter skal være synlige i det offentlige rom og i samfunnsdebatten» og under tiltak, første rute, punkt 1: «oppfordre våre ansatte og studenter til forskningsformidling og deltakelse i samfunnsdebatten». StOr opplever det som at mål og tiltak for første kulepunkt sier det samme. Her bør fakultetet presisere i tiltaket hvordan de skal få studenter til å være mer synlige i det offentlige rom og delta i samfunnsdebatten. Det er andre punkter der dekanen gir en noe annen tilbakemelding. Under utdanning StOr savner noe om studietiden som studentenes dannelsesreise. Studietiden skal være en dannelsesreise som dyrker frem kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for de enkelte student. Dette mener StOr bør komme tydeligere og mer bevisst fram i strategien. Dekanen viser til at «kritisk tekning» allerede er inkludert i beskrivelsen av det i tverrgående satsningsområdet «utdanning» men hun foreslår at også «reflekterte livsvalg» inkluderes slik at avsnittet vil bli omformulert til: SV skal videreutvikle utdanningskvaliteten i perioden fram til Vi vil utvikle en kvalitets- og delekultur for kunnskap og kompetanse som omfatter både ansatte og studenter. Studentene skal oppnå et godt læringsutbytte gjennom varierte undervisningsformer, bruk av digitale verktøy og med økt fokus på studentaktiv læring. Gjennom studiene skal studentene også stimuleres til kritisk tenkning, reflekterte livsvalg, samfunnsengasjement og nyskaping. SV-fakultetet skal utdanne kandidater med høy kompetanse som er attraktive i et internasjonalt og digitalt arbeidsmarked i stadig endring. Alle studenter ved SV skal oppfordres til å dra på utveksling. For ansatte vil SV innføre UiS sin meritterende ordning for undervisning. Under tiltak, tredje rute, punkt 4: «Økt involvering av (master)studenter i forsknings- og kunstneriske utviklingsprosjekter.» StOr mener dette bør gjelde for både bachelor og master studenter, i strategien, ikke kun for masterstudenter. Dekanen anfører at generelt sett bør en ha noe mer kunnskaper om vitenskapelig metode enn det som oppnås i løpet av en bachelorgrad for å kunne inkluderes i forskningsprosjekter. Selvsagt vil det kunne være unntak der bachelorstudenter kan inkluderes. I tillegg er det så pass stort antall bachelorstudenter at det ikke vil være mulig å involvere særlig mange i forskningsprosjekter. StOr savner et punkt om arbeid for å etablere en Senter for fremragende utdanning (SFU) i fakultetet sin strategi. Selv om dekanen kan dele StOr sitt ønske om dette, anser hun ikke det som å være et realistisk mål i strategiperioden. StOr ønsker å se fakultetet skape en bevisst undervisningsprofil. For eksempel problembasert læring som de praktiserer ved Universitetet i Aalborg (kan sees i sammenheng med et tettere samarbeid med ECIU, som nevnes senere i høringssvaret). Fakultetet vil se nærmere på problembasert læring som undervisningsform men ønsker ikke å binde seg til en type metodikk men snarere tilpasse metode etter de ulike emnenes læringsmål. 3

15 Forskning StOr savner at fakultetet arbeider for å etablere et Senter for fremragende forskning (SFF). Neste utlysning vil være i slutten av strategiperioden, men StOr mener man likevel kan begynne arbeidet i denne strategiperioden. Selv om dekanen kan dele StOr sitt ønske om dette, anser hun ikke det som realistisk mål i strategiperioden. Samfunnsengasjement StOr mener fakultetet bør utvide målet med å utvikle et samarbeid med European Consortium of Innovative Universities (ECIU) til også å omhandle utdanning/undervisning (se punkt om undervisningsprofil med eksempel om Universitetet i Aalborg). Dekanen mener undervisning allerede inkluderes i dette tiltaket «Utvikle tettere nettverk med ECIU for ansatte og ledere» Organisasjon og ressurser StOr ønsker å gi skryt for at fakultetet har med tiltaket om å «tilrettelegge et bredt spekter av kurstilbud både på pedagogiske metoder og digitale verktøy». Under mål, andre rute: «Kontinuerlig utvikle den pedagogiske kompetansen til det faglige personalet». StOr ønsker å legge til et punkt til tiltak som legger til rette for ordninger som muliggjør undervisningstermin. Med dette mener StOr at det faglige personalet skal på lik linje som med forskningstermin, skal kunne arbeide for å utvikle sin undervisningskompetanse. Dekanen mener dette er et godt innspill som kan vurderes på sikt, men at det bør drøftes på UiS nivå og at det er noe umodent å ta inn som mål nå. Under tiltak, fjerte rute, punkt 3: «fortsette med «artikkelstipend for studenter» for særskilt gode masteroppgaver.» StOr ønsker at det samme skal gjelde for særskilt gode bacheloroppgaver. Dekanen mener generelt at det er litt tidlig i studieløpet for skriving av publiserbare artikler; se tidligere kommentar omkring involvering av studenter i forskningsprosjekter. Måleparametre «Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden.» StOr synes det er et veldig optimist mål å gå fra å ha 6,6% til et mål om å oppnå 25%. StOr håper fakultetet har konkrete tiltak for å ha et så høyt mål, eller setter et mer realistisk mål som er mer motiverende å oppnå. Dekanen viser til at målene er fastsatt av universitetsstyret, men er enig i at dette er et veldig ambisiøst - og kanskje et urealistisk - mål for planperioden, og vil drøfte mulig endring med universitetsledelsen. Høringsinnspill fra arbeidsgruppen ved institutt for medie-, kultur og samfunnsfag samt kontorsjefene ved SV-fakultetet Dekanen mener forslaget til tillegg i den innledende teksten i strategien er en god presisering av SV-fakultetets overordnede målsetning og foreslår at vi inkluderer forslaget: SV-fakultetet vil bidra til å løse samfunnsutfordringene gjennom kritisk refleksjon og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Vi vektlegger rollen som en konstruktiv og uavhengig utforsker og utfordrer. Vi vil ha en anvendt profil i våre utdanninger, vår forskning og kunstneriske virksomhet, som skal forberede studentene både til bærekraftig deltakelse i arbeidslivet og til livet som aktive borgere i demokratiske samfunn. Dekanen støtter også forslaget til tilleggstiltak for å nå mål om en effektiv og tidsriktig administrasjon: «Legge til rette for oppdatering og kompetanseutvikling av administrativt personale». Tilsvarende kommentar har også kommet fra kontorsjefene ved SV-fakultetet. Høringsinnspill fra Helle Sjøvaag og Terje Hillesund, IMS Dekanen er enig i at koblingen til journalistikk og mediefag fremstår som litt svak, men mener ikke det bør inkluderes som et eget satsingsområde. I stedet foreslår hun å 4

16 inkludere noe av forslaget til tekst i den innledende delen av SV-fakultetets strategi (s.5). Dette betyr en ytterligere utvidelse av avsnittet som er kommentert ovenfor: SV-fakultetet vil bidra til å løse samfunnsutfordringene gjennom kritisk refleksjon og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Vi vektlegger rollen som en konstruktiv og uavhengig utforsker og utfordrer. SV-fakultetet vil bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for demokratiets og ytringsfrihetens vilkår, offentlig debatt og informasjonsfrihet. Vi vil ha en anvendt profil i våre utdanninger, vår forskning og kunstneriske virksomhet. SVfakultetet er opptatt av ansvarlighet, rettferdighet, likestilling og verdighet på alle nivåer i samfunnet. Perspektiver knyttet til internasjonalt og tverrfaglig samarbeid, bærekraftig utvikling, digitalisering og ny teknologi ligger til grunn for vår virksomhet. Samlet blir de to ovenstående forslagene fra arbeidsgruppen på IMS, Helle Sjøvåg og Terje Hillesund seende slik ut: SV-fakultetet vil bidra til å løse samfunnsutfordringene gjennom kritisk refleksjon og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Vi vektlegger rollen som en konstruktiv og uavhengig utforsker og utfordrer. SV-fakultetet vil bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for demokratiets og ytringsfrihetens vilkår, offentlig debatt og informasjonsfrihet. Vi vil ha en anvendt profil i våre utdanninger, vår forskning og kunstneriske virksomhet, som skal forberede studentene både til bærekraftig deltakelse i arbeidslivet og til livet som aktive borgere i demokratiske samfunn. SV-fakultetet er opptatt av ansvarlighet, rettferdighet, likestilling, og verdighet på alle nivåer i samfunnet. Perspektiver knyttet til internasjonalt og tverrfaglig samarbeid, bærekraftig utvikling, digitalisering og ny teknologi ligger til grunn for vår virksomhet. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til dekanens forslag til justeringer i strategi for , med eventuelle kommentarer i møtet. Fakultetsstyret ber instituttene utarbeide lokale handlingsplaner som kan bidra til å nå fakultetets målsettinger for perioden. Stavanger, Gro Ellen Mathisen Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Vedlegg: Høringsinnspill fra: - En gruppe av ansatte ved institutt for sosialfag - FO - Nettverk for kjønnsforskning - StOr - Arbeidsgruppen ved institutt for medie- og samfunnsfag - Kontorsjefsgruppen - Ansatte ved institutt for medie- og samfunnsfag Forslag til endelig strategi

17 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi Endelig forslag høringsinnspill innarbeidet Til behandling i lokalt hovedavtaleutvalg Til behandling i fakultetstyret

18 UiS Strategi Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet o innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder 2

19 I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandling skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. 3

20 4

21 Det samfunnsvitenskapelige fakultet SV-fakultetet vil bidra til å løse samfunnsutfordringene gjennom kritisk refleksjon og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Vi vektlegger rollen som en konstruktiv og uavhengig utforsker og utfordrer. SV-fakultetet vil bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for demokratiets og ytringsfrihetens vilkår, offentlig debatt og informasjonsfrihet. Vi vil ha en anvendt profil i våre utdanninger, vår forskning og kunstneriske virksomhet, som skal forberede studentene både til bærekraftig deltakelse i arbeidslivet og til livet som aktive borgere i demokratiske samfunn. SV-fakultetet er opptatt av ansvarlighet, rettferdighet, likestilling, og verdighet på alle nivåer i samfunnet. Perspektiver knyttet til internasjonalt og tverrfaglig samarbeid, bærekraftig utvikling, digitalisering og ny teknologi ligger til grunn for vår virksomhet. SV-fakultetets visjon er: «Fakultetet utforsker og utfordrer systemer, individ og samfunn og samhandlingen mellom disse. Vår undervisning, forskning og formidling har høyt faglig nivå og preges av selvstendighet og nytenkning. Fakultetet kjennetegnes av godt samspill med studenter, arbeidsliv og øvrig samfunnsliv.» Faglige (tematiske) satsningsområder ved SV: Ansvarlig lederskap: Arbeidslivet er preget av økt kompleksitet og raskere tempo. Eksempler på dette er globalisering og digitalisering, energi- og miljøutfordringer, større mangfold og behov for omstilling i form av effektivisering og innovasjon. SV-fakultetet skal sette kritisk lys på samfunnsprosesser og på hvordan den offentlige samtalen bidrar til konstruktiv utvikling. SV-fakultetet vil utfordre og utforske organisasjon og lederskap i det nye arbeidslivet med særlig fokus på ledelse i offentlig sektor. Vi vil utvikle kunnskap som kan bidra til å fremme god helse, engasjement, likestilling, produktivitet og innovasjon hos individ og grupper i arbeidslivet. Ansvarlig lederskap handler også om å forvalte verdier og naturressurser på bærekraftig vis. Velferd og samfunn: En viktig samfunnsoppgave er å øke arbeidsstyrken ved at folk arbeider lenger og at tidlig uførhet og frafall fra skole og arbeid reduseres. En annen viktig samfunnsoppgave er å sikre utsatte barn og unges oppvekstvilkår. SV-fakultetet vil bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for arbeidsinkludering og barn og unges oppvekstsvilkår. Satsningsområdet omfatter utforskning og utvikling av innovative og brukerrettede velferdstjenester og virkemidler som ivaretar befolkningens behov i alle faser i livet og på alle samfunnsnivå. Vi vil utforske muligheter og utfordringer knyttet til ny velferdsteknologi. Satsningsområdet adresserer årsaker til ulikhet og hvordan globalisering, migrasjon og teknologisk utvikling setter nye krav til organisering av samfunnet. Miljøansvar og bærekraftig utvikling: En stor samfunnsutfordring er å ivareta klima og miljø på kloden og sørge for økt bærekraft i den økonomiske og sosiale utviklingen. SV-fakultetet vil imøtekomme omstillingsbehovene ved å bidra til utvikling av mer bærekraftige løsninger i samfunns- og arbeidsliv. Satsningsområdet inkluderer studier av kulturelle, politiske og sosiale premisser for omstillingsevne, klimautfordringer sett i relasjon til fattigdom, migrasjon og sosial (u)rettferdighet og næringsvirksomhet samt relasjonen mellom menneske og teknologi. 5

22 Fremtidens vertskap : Et vertskap er den eller de som har et ansvar for brukere, kunder eller gjester. Vertskap handler om møtet mellom mennesker i en profesjonell kontekst i vid forstand og kan forstås som holdning og atferd som påvirker gjester og tjenestemottakere. Globalisering medfører økt mobilitet av mennesker, varer, tjenester og bedrifter og påvirker vertskapsrollen. Teknologiutvikling påvirker også vertskapsrollen på mange vis. SV-fakultetet vil bidra til å forstå og utvikle vertskapsfenomenet innenfor privat og offentlig arbeidsliv og innenfor opplevelsesøkonomi. Utvikling av studieportefølje: SV-fakultetet har en vekststrategi og vil de neste årene utvikle seg langs tre akser: 1. Øke antall studieplasser på eksisterende studier Vi vil jobbe for å øke antall studieplasser på de områdene der samfunnet har særlig behov for kompetent arbeidskraft i fremtiden. 2. Bygge om/videreutvikle/utvide/utrede masterstudier Vi vil gjennomgå masterstudiene med tanke på tematisk utvidelse for å nå en større målgruppe og for å gi studentene en bredere kunnskap som er relevant i mange arbeidssituasjoner. Vi vil utrede muligheter for å utvikle 5-årige løp. 3. Utvikle nye studier Vi vil utvikle nye studier der vi ser det er et behov i samfunns- og næringsliv og der det kan passe inn med vår kompetanse, forskning og øvrige studieportefølje. I perioden er det aktuelt å utrede muligheter for å bygge opp studier innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi og kommunikasjon samt bachelor i vernepleie. Tverrgående satsningsområder I løpet av tidsperioden vil SV-fakultetet prioritere noen utvalgte mål innen virksomhetsområdene utdanning, forskning, samfunnsengasjement og organisasjon og ressurser. Våre mål er utarbeidet med utgangspunkt i UiS sin strategi, Kunnskapsdepartementets utviklingsavtale med UiS samt Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Utdanning Overordnet mål: SV-fakultetet skal levere samfunnsvitenskapelige studier av høy kvalitet og tilpasset framtidens arbeidsliv SV skal videreutvikle utdanningskvaliteten i perioden fram til Vi vil utvikle en kvalitets- og delekultur for kunnskap og kompetanse som omfatter både ansatte og studenter. Studentene skal oppnå et godt læringsutbytte gjennom varierte undervisningsformer, bruk av digitale verktøy og med økt fokus på studentaktiv læring. Gjennom studiene skal studentene også stimuleres til kritisk tenkning, reflekterte livsvalg, samfunnsengasjement og nyskaping. SV-fakultetet skal utdanne kandidater med høy kompetanse som er attraktive i et internasjonalt og digitalt arbeidsmarked i stadig endring. Alle studenter ved SV skal oppfordres til å dra på utveksling. For ansatte vil SV innføre UiS sin meritterende ordning for undervisning. 6

23 Mål Tilby relevante utdanninger innen fakultets satsingsområder Tilby studentene undervisning av høy pedagogisk kvalitet Tilby framtidsrettede studier med relevans for et arbeids- og samfunnsliv i endring Tilby studier som forbereder studentene på deltakelse i et internasjonalt arbeids- og samfunnsliv Tiltak Sørge for faglig sterk studieprogramledelse for gjennomgang av studieprogrammenes helhet, innhold og relevans Sterkere kobling mellom undervisning og forskning Styrke samarbeid om emner og undervisning på tvers av fag og institutter Øke innslaget av studentaktiv læring i undervisningen Utvikle innovative undervisningsformer Styrke og utvikle bruken av digitale verktøy i undervisnings-, veilednings-, eksamens- og kommunikasjonsformer Styrke studentenes bruk av akademiske arbeidsformer Videreutvikle den undervisningsfaglige kompetansen hos ansatte Styrke den digitale og teknologiske kompetansen ved fakultetet Tilrettelegge for erfaringsutveksling om pedagogiske metoder på tvers av institutter Videreutvikle studieporteføljen også i samarbeid med arbeidslivet Stimulere studentene til prosjekter for økt nyskaping og samarbeid med omgivelsene Videreutvikle praksis i studietilbudene Økt involvering av (master)studenter i forsknings- og kunstneriske utviklingsprosjekter Gi studenter attraktive og relevante utvekslingsmuligheter Øke andelen utreisende studenter Øke tilbudet av relevante engelskspråklige emner i bachelor- og masterprogrammene Utvikle samarbeid med aktører i arbeidslivet som har høy grad av internasjonalisering Lage utvekslingspakker for ut- og innreisende studenter i flere studieprogram ved å utnytte eksisterende nettverk 7

24 Forskning: Overordnet mål: SV-fakultetet skal levere nyskapende, utfordrende og relevant forskning av høy kvalitet. Forskningen ved SV-fakultetet skal kjennetegnes ved å være nyskapende, slik at vi bidrar til verdiskapning, samfunnsutvikling og innovasjon sammen med våre nasjonale og internasjonale partnere. Det er også et overordnet mål, og i tråd med UiS visjon, at vår forskning skal utfordre eksisterende kunnskapsstrukturer, tankemønstre og institusjonaliserte sannheter. Kunnskapsutvikling betyr også å stille kritiske spørsmål ved det velkjente. Sist, men ikke minst skal vår forskning være relevant for samfunnet utenfor universitetet, enten det gjelder næringsliv, organisasjonsliv, offentlig forvaltning eller det enkelte individ. Som en forskningsmessig overbygning ligger en forventning og et mål om at høy kvalitet preger alle våre aktiviteter. Mål Tiltak Være en attraktiv FoU-partner Utvikle flere FoU-prosjekter i samarbeid med næringslivet Etablere flere arenaer for utvikling av forskningsideer og deling av forskningsresultater Jobbe for flere nærings-ph.d -er Øke andelen prosjekter sammen med partnere som NAV, barnevern, stat, kommuner og fylkeskommuner og det nye forskningsinstituttet på Vestlandet Utvikle solide prosjekter innen den offentlige ph.d.-ordningen sammen med våre partnere Jobbe for å utvikle hensiktsmessige måter å organisere forskningen på, med økt fokus på fleksible forskergrupper og nettverk. Levere forskning som på våre områder er av høy internasjonal klasse Levere forskerutdanning av høy internasjonal klasse Rekruttere flere forskere med internasjonal erfaring og av høy akademisk kvalitet. Stimulere til økt utvekslingsgrad for både stipendiater, post.docs og faste vitenskapelig ansatte. Utnytte mulighetene en økende grad av digitalisering gir for samarbeid med internasjonale partnere Utvikle flere prosjekter sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere. Formidle våre forskningsresultater i anerkjente kanaler, både nasjonalt og internasjonalt. Rekruttere flere forskertalenter fra anerkjente nasjonale og internasjonale institusjoner. 8

25 Utvikle et solid og pedagogisk forankret utviklingsprogram for ph.d.-veiledere. Tilby våre ph.d.-studenter og post,docs veiledere og mentorer med høye vitenskapelige og veiledningsmessige kvalifikasjoner. Bli ledende på kunstnerisk virksomhet innen våre prioriterte områder Tilrettelegge for kunstnerisk virksomhet som arbeidsform, og utvikle gode miljøer med produksjon av høy kvalitet. Samfunnsengasjement: Overordnet mål: SV-fakultetet skal være en relevant og synlig aktør i samfunns- og næringsliv. Samfunns- og næringsliv skal oppfatte SV-fakultet som en synlig og uavhengig aktør i samfunnsdebatten og en god faglig formidler. Vi vil bygge konstruktive relasjoner på regionalt-, nasjonalt- og internasjonalt nivå med særlig vekt på regionalt samfunns- og næringsliv. Vi vil bidra til å finne gode løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Mål Våre fagmiljøer og studenter skal være synlige i det offentlige rom og i samfunnsdebatten Være en aktiv medspiller i regionens strategiske utviklingsarbeid og bidra til regional fornyelse Utvikle samarbeid via European Consortium of Innovative Universities (ECIU) Tiltak Oppfordre våre ansatte og studenter til forskningsformidling og deltakelse i samfunnsdebatten Forbedre profilering av våre fagfolk og våre fagområder via hjemmesider og sosiale media Gjennomføre en «stakeholderanalyse» for å identifisere de arenaer vi bør delta i. Invitere oss inn i relevante fora Utvikle tettere nettverk med ECIU for ansatte og ledere Organisasjon og ressurser: Overordnet mål: SV-fakultetet skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon SV-fakultetet skal være kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytenkning, engasjement, likestilling og gjensidig respekt Mål Utvikle kultur preget av samarbeid for å oppnå best mulig faglige resultater Tiltak Etablere og utvikle en modell for intern budsjettfordeling som fremmer 9

26 samarbeid omkring undervisning og forskning mellom instituttene. Etablere arbeidsplaner som støtter og gir muligheter for samarbeid på tvers mellom enhetene. Kontinuerlig utvikle den pedagogiske kompetansen til det faglige personalet Utvikle studietilbud for internasjonal utveksling Tilrettelegge et bredt spekter av kurstilbud både på pedagogiske metoder og digitale verktøy Utrede insentivordninger for god undervisning (et eksempel kan være deltakelse ved internasjonalt attraktive kurs på Berkeley). Legge økt vekt på pedagogisk kompetanse i ansettelsesprosesser. Tilrettelegge ressursmessig for faglig administrativ koordinering av internasjonal aktivitet i studieprogrammene. Etablere støtte til utvikling av internasjonale samarbeidsavtaler Utvikle forskningen ved fakultetet Tilby kompetansegivende tiltak som fremmer forskning og prosjektetablering samt fremmer publisering Opprettholde ordninger som muliggjør forskningstermin Fortsette med «artikkelstipend for studenter» for publisering av særskilt gode masteroppgaver Utrede ordninger for Open Access publisering Etablere arenaer for utvikling av forskningsprosjekter sammen med samfunns- og næringsliv Rekruttere ansatte med høy kompetanse Planlegge langsiktig for ettervekst som følge av naturlig avgang. Praktisere aktive lete- og søkeprosesser nasjonalt og internasjonalt ved rekruttering av nyansatte. Vektlegge internasjonal erfaring hos våre ansatte Stimulere til gjesteopphold og utveksling for våre ansatte ved universitet utenfor Norge Forvente at deler av forskningstermin gjennomføres ved universitet utenfor Norge Istandsette flere av våre ansatte til å kunne undervise på engelsk Være en inkluderende arbeidsplass Aktivt fremme et inkluderende arbeidsmiljø som tar hensyn til kjønn, seksualitet, religion, etnisitet og funksjonsnivå. 10

27 Ha en effektiv og tidsriktig administrasjon Utvikle og videreføre effektive administrative løsninger med god kvalitet som er lett tilgjengelige for studenter og fagpersonale. Legge til rette for oppdatering og kompetanseutvikling av administrativt personale Bidra aktivt i digitaliseringsprosjekter ved UiS Tilrettelegge for effektivt samarbeid mellom vitenskapelig- og administrativt ansatte Ha et hensiktsmessig fysisk læringsmiljø for studentene Sikre tilstrekkelig antall arbeidsplasser for enkeltstudenter og grupper Måleparametre: UIS SV Måleparameter 2016 MÅL MÅL 2020 Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student 43,5 45,0 43,3 45,0 Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 7,5 % 20,0 % 6,6 % 25,0 % 2,6 2,6 2,8 2,8 45,1 % 50,0 % 47,5 % 50,0 % 47,6 % 50,0 % 56,2 % 60,0 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFFstilling (UFF = undervisnings, formidling og forskning) Bidrags-, oppdrags, og annen eksternfinansiert aktivitet som andel av 20,1 % 25,0 % 4,3 % 10,0 % statlige inntekter Antall publiseringspoeng per UFF-stilling 0,94 1,20 0,49 1 Andel publikasjoner på nivå 2 (%) 20,5 % 23,5 % 16,40 % 18 % Andel vitenskapelig publisering med minst en internasjonal medforfatter (%) 39 % 42 % 11

28 Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 0,74 1,10 0,44 0,8 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 67,2 % 75,0 % 73,2 % 76,0 % Andel kvinner i professorstillinger 26,1 % 29,0 % 21,4 % 30,0 % Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway)

29 Det er mottatt høringsuttalelser fra: 1. En gruppe av ansatte ved institutt for sosialfag 2. FO 3. Nettverk for kjønnsforskning 4. StOr 5. Arbeidsgruppen ved institutt for medie- og samfunnsfag 6. Kontorsjefsgruppen 7. Ansatte ved institutt for medie- og samfunnsfag

30 Høringsnotat strategi for det samfunnsvitenskapelige fakultet Viser til invitasjon til høring av og sender herved innspill til strateginotatet. Vårt forslag Oppvekst legges til overskriften: Oppvekst, arbeid, velferd og samfunn. Forslaget til endring av brødtekst (vårt tillegg i kursiv): En viktig samfunnsoppgave er å øke arbeidsstyrken ved at folk arbeider lenger og at tidlig uførhet og frafall fra skole og arbeid reduseres. En annen viktig samfunnsoppgave er å sikre utsatte barn og unges oppvekstvillkår; både fordi barn har en egenverdi som medborgere, og fordi gode oppvekstvillkår bidrar til redusert frafall i skolen og tidlig uførhet. SV-fakultetet vil bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for arbeidsinkludering og barn og unges oppvekstsvilkår. Satsningsområdet omfatter utforskning og utvikling av innovative og brukerrettede velferdstjenester og virkemidler som ivaretar befolkningens behov i alle faser i livet og på alle samfunnsnivå. Vi vil utforske muligheter og utfordringer knyttet til ny velferdsteknologi. Satsningsområdet adresserer årsaker til ulikhet og hvordan globalisering, migrasjon og teknologisk utvikling setter nye krav til organisering av samfunnet. Bakgrunn Institutt for sosialfag har i arbeidet med de faglige (tematiske) satsningsområdene for SV-fakultetet konsentrert seg om satsningsområdet som opprinnelig het Velferd og samfunn. Det er med utgangspunkt i dette satsningsområdet at vi gir dette innspillet. Vi noterer vi oss at instituttets innspill med spesifikt fokus på barn og barnevern, er fjernet. Det er viktig at strategien også inneholder en satsning på utsatte barn og unges oppvekst, med bakgrunn i følgende argumentasjon: Melding St. 13 ( ) «Utdanning for velferd, Samspill i praksis» legger tydelige føringer for utdanning, forskning og utviklingsarbeid for de sosialfaglige utdanningene. På oppdrag fra KD påtok UHR seg i etterkant av stortingsmeldingen å planlegge og gjennomføre det såkalte sosialfagsprosjektet, hvor alle universitet og høyskoler med sosialfaglige utdanninger deltok. I prosjektets sluttrapport (se lenke 1) beskrives ni sentrale kunnskaps- og kompetanseområder for sosialfaglig arbeid og utdanning. Disse områdene må gis plass til når det gjelder forskning og faglig utvikling. Ett av disse ni områdene er kunnskap om arbeid som velferdspolitikk virkemiddel. Et annet og like viktig område er kunnskap om barn og unges oppvekstvillkår, helse og utvikling. Problemstillinger knyttet til barn og unges oppvekstvillkår kommer naturlig forut for problemstillinger knyttet til frafall i skolen og tidlig uførhet. På bakgrunn av det omfattende utredningsarbeidet som ble gjort i dette prosjektet, mener vi derfor at forskning på utsatte barn og unges oppvekstvillkår er viktig. Oppvekst bør derfor inngå i fakultetets satsing. I Meld. St. 13 ( ) «Utdanning for velferd Samspill i praksis» og i Meld. St. 16 ( ): «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» varslet departementet at det vil erstatte nåværende rammeplaner med en felles forskrift for alle helse- og sosialfaglige grunnutdanninger på universitetsog høyskolenivå. Kunnskapsdepartementet har nå nedsatt programgrupper som lager forslag til nye retningslinjer for hver enkelt bachelorutdanning. Struktur og kvalitetsreformen i barnevernet

31 forutsetter økt kompetanse hos barnevernsansatte. I kompetansestrategien for barnevernet (for perioden ) (se lenke 2) er det et uttalt mål at universitetene og høgskolene i større grad enn i dag skal bidra til økt utviklingsarbeid i kommunene. De skal dessuten bistå kommunene og de kommunale læringsnettverkene med tjeneste- og tiltaksutvikling. Utdanningsinstitusjonenes rolle er også styrket i kompetansestrategien gjennom oppdrag om og midler til etablering av nye videreutdanningstilbud. På Institutt for sosialfag jobber vi med å utvikle masteremner på både barnevern og arbeidsinkludering. Slik strategidokumentet nå er formulert er det etter vår mening et uheldig ensidig fokus på arbeidsinkludering. Sentrale myndigheters økte fokus og satsning for å styrke utdanningen og praksisfeltets faglige kompetanse tilsier at utsatte barn og unges oppvekst bør inn i fakultetets strategi. Med hilsen Linda Elisabeth Bjørknes Britt Ingunn Misund Hulda Mjøll Gunnarsdottir Siv Oltedal Eilef Andreas Meland Ida Bruheim Jensen Elisabeth Enoksen Åse Elisabeth Vagli Wenche Hovland Grethe Marit Delås Liv Jorun Baggegård Skippervik Kathrine Skoland Erik Paulsen Joakim Jiri Haaland Eva Torborg Hærem Lars Andre Nysæther Leif Arne Helgesen Ingunn Studsrød Tore Tjora Kari Søndenå Ingunn T. Ellingsen Torhild Reidun Øverstad Rosell Linker: Linken til sluttrapporten for sosialfagprosjektet ( Linke 1): Linke til kompetansestrategi for det kommunale barnevernet (Linke 2)

32 Fra: Thonette Myking Sendt: tirsdag 28. november Til: Lone Litlehamar Emne: VS: Invitasjon til høring - strategi for det samfunnsvitenskapelige fakultet Skriv fra ansatte ved institutt for sosialfag, støttes av FO/ UIS. I tillegg ønsker undertegnede som tillitsvalgt å be om at en del av følgende setning tas bort. s. 5 En viktig samfunnsoppgave er å øke arbeidsstyrken ved at folk arbeider lenger og at tidlig uførhet og frafall fra skole osv. Endringsforslag: en viktig samfunnsoppgave er å øke arbeidsstyrken, og at tidlig uførhet og frafall fra skole osv. Fagbevegelsen samlet gått inn for å beholde nåværende pensjonsalder, selv om mange akademikere ønsker å åpne opp for at man skal kunne arbeide lenger. Det er uheldig dersom dette kommer inn i et strategidokument hvor kanskje dette bare er en formulering, mens det for andre vil være en sentral politisk markering. Mvh Thonette Myking Hovedtillitsvalgt FO/UIS

33 24. november, 2017 Indspil fra Nettverk for kjønnsforskning til SV-fakultetets strategi , som blev udsendt den 15. november 2017 Nettverk for kjønnsforskningsarbejdsgruppe består af Lene Myong (faglig leder) og Ingvil Hellstrand (studieprogramkoordinator). Nettverk for kjønnsforskning stiller sig bag mange punkter i strategipapiret, men ønsker at give følgende tilbagemelding: Ligestilling er næsten gledet helt ud af strategipapiret, men ligestilling bør fremhæves som en stærk værdi ved SV, eksempelvis på side 4, første afsnit: SV-fakultetet er opptatt av ansvarlighet, rettferdighet, ytringsfrihet, likestilling og verdighet på alle nivåer i samfunnet. Perspektiver knyttet til internasjonalt og tverrfaglig samarbeid, bærekraftig utvikling, digitalisering og ny teknologi ligger til grunn for vår virksomhet. Faglige tematiske satsningsområder (s. 4). Her anbefaler Nettverket: - At der vælges en mere inkluderende overskrift som Organisation og ledelse frem for Ansvarlig lederskap. Flere forskningsmiljøer, herunder Nettverket, vil kunne genkende sig selv igennem Organisation og ledelse. Denne overskrift lægger også op til en potentiel uddannelse i organisationspsykologi. - At satsningsområde 2 bevarer overskriften Velferd og samfunn, i stedet for den nye titel Arbeid, velferd og samfunn. I det omfang arbejde skal fremgå af beskrivelsen anbefaler Nettverket en udvidet forståelse af begrebet, som rækker ud over det lønnede arbejdsmarked, og som inddrager forskellige former for ulønnet arbejde, som eksempelvis omsorgsarbejde. - At satsningsområde 4 får en overskrift, som klart kommunikerer en forståelse af værtsskap som relationelt betinget. Det samme gælder for selve beskrivelsen af satsningsområdet. Udvikling af studieportefølje (s. 5): Nettverket tilslutter sig ambitionerne om at udbygge SV-fakultetets studieportefølje, men anbefaler også, at dette arbejde forankres og tager afsæt i de eksisterende fagmiljøers kompetencer og erfaringer. Uddannelse (s. 5-6): Nettverket tilslutter sig ambitionen om at skabe bedre muligheder for international udveksling af studerende, men vi efterlyser et stærkere fokus på de former for internationalisering, som handler om at tilpasse studieprogrammer, fagligt indhold, undervisningsmetoder og ansættelsespolitik til en international målgruppe. Organisation og ressourcer (s. 8): Her er en oplagt mulighed for at at fremhæve ligestilling, fx i følgende passage: SV-fakultetet skal være kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytenkning, engasjement, likestilling, og gjensidig respekt

34

35

36

37

38 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi Forslag til høring Behandlet i fakultetstyret Høringsfrist

39 UiS Strategi Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet o innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: 2

40 Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandling skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. 3