Innkalling og saksliste, Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Innkalling og saksliste, Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet Dato: Tid: 08:45-10:15 Sted: EAL H-102 Til: Leder: Forskerforbundet: Parat (for YS): NTL (for LO): Akademikerne: Fellesorganisasjonen: Fra administrasjonen: Gro Ellen Mathisen, dekan Sindre Høyland Knut S. Lie Nadine Zoghbi Eirik Ø. Tjelle Thonette Myking Lone Litlehamar, fakultetsdirektør Sekretariat Espen von Osten Skjoldal SV HA 19/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. SV HA 20/17 Godkjenning av referat fra møte 29. mai 2017./. Referat fra møte 29 mai Forslag til vedtak: Referat godkjennes SV HA 21/17 Drøftingssak: Strategi for Det samfunnsvitenskapelige fakultet./. Saksframlegg til fakultetsstyret./. Ledelsens innspill til arbeidsgruppene./. Justert tidsplan for prosessen./. UiS Strategi Saken legges frem for lokalt hovedavtaleutvalg til drøfting jfr HA 12 d. Som saksgrunnlag benyttes samme dokumenter som legges frem for fakultetsstyret. SV HA 22/17 OU- prosessen for administrativt personale - Muntlig orientering om status SV HA 23/17 Fakultetsstyremøte 26.9 øvrige saker til behandling./. Saksliste Fakultetsstyremøte Side: 1/2

2 - Fullstendige sakspapirer til fakultetsstyremøtet: ultet/sv%20- %20Fakultetsstyre/Fakultetsstyret%20SV%2C%20innkalling%20og%20saksliste%2C%20 m%c3%b8te%2026sept2017.pdf Dette legges frem slik at lokalt hovedavtaleutvalg har muligheter for å komme med innspill til sakene utenom strategisaken. SV HA 24/17 Høringsuttalelser./. Retningslinjer og funksjonsbeskrivelse for studieprogramleder og studieprogramutvalg./. Høringssvar SV Fak, studieprogramleder, studieprogramutvalg./. Høring funksjonsbeskrivelse mv for prodekaner./. Høringsutkast prodekan forskning./. Høringsutkast prodekan utdanning./. Høringssvar - SV Fak, funksjonsbeskrivelser prodekaner SV HA 25/17 Status bygningsmessige behov ved UiS./. Oversikt bygningsmessige behov Eventuelt Stavanger, Gro Ellen Mathisen dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Espen von Osten Skjoldal Side: 2/2

3 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Møtebok Lokalt Interimhovedavtaleutvalg Nye SV-fakultetet Dato: Tid: 08:30-09:30 Sted: EAL H-102 Til: Leder: Forskerforbundet: Parat (for YS): NTL (for LO): Akademikerne: FO: Fra administrasjonen: Sekretariat dekan Gro Ellen Mathisen Ikke tilstede Knut S. Lie Nadine Zoghbi Eirik Ø. Tjelle Forfall fakultetsdirektør Lone Litlehamar Espen von Osten Skjoldal NSV IHA 12/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. NSV IHA 13/17 Godkjenning av referat fra møte 24 april./. Referat fra møte 24 april Vedtak: Referat godkjennes NSV IHA 14/17 Prosess for arbeid med Strategisk handlingsplan /. INTS NSV Strategiprosessen ved SV Dekan innledet og redegjorde. Revidert plan for prosess delt ut i møtet. Det kom ingen spesielle kommentarer. NSV IHA 15/17 Åpningsdager - Muntlig orientering september foredrag en dag og workshop/speeddating med fokus på undervisning og samarbeid på tvers dag 2. Legges opp til markering av nytt SV- fakultet. Planlagt å sette ned arbeidsgruppe. Ønsker innspill på interessante personer som kan delta. Side: 1/3

4 NSV IHA 16/17 Møteplan høst 2017, vår 2018./. Forslag til møteplan høst 2017, desember 2017 lagt til. NSV IHA 17/17 Muntlige orienteringer - Ny midlertidig instituttleder på Helsefag, Kristin Akerjordet, fram til dekan er ansatt i det nye Helsefakultetet. - Utlysning av dekanstilling skal opp i styret i juni. - Kristin Akerjordet begynner 1. juni. Eventuelt Forts. -> NSV IHA 18/17 Arealdisponering Kjell Arholms hus./. Saksframlegg + ettersendt drøftingsgrunnlag Saken ble behandlet sammen med Lokalt Interimhovedavtaleutvalg for Helsevitenskapelig fakultet. Dekan innledet. Bakgrunnen for saken om arealbehovet er at det over tid har vært stor studentvekst knyttet til institutt for helsefag, og et derav følgende behov for mer areal til øvingslaboratorium. Det er på denne bakgrunnen besluttet å bygge egen paviljong utenfor KA- hus. Siden det fra 1.8. vil være to forskjellige fakulteter representert i bygget, er det ønskelig å kunne skille tydeligere mellom disse, og å kunne legge til rette for at også kostnader kan relateres til rett fakultet. Denne saken drøftes med organisasjonene iht Hovedavtalen. Plassering av det framtidige Helsevitenskapelige fakultetet og Institutt for Sosialfag bør sikre at de i størst mulig grad samles i hver sin etasje. Det er 3 ulike forslag som er lansert. Spørsmålet om det vil bli en eller to resepsjoner ble reist, uten at det ble en endelig konklusjon. Blant annet var Parat IH kritisk to virksomheter bør ha to resepsjoner. NSF støtter løsning 2, der Helsevitenskapelig fakultet samles i 2. etasje + paviljong og Institutt for Sosialfag samles i 1. etasje. Understreket videre behovet for at det framtidige fakultetet samles i størst mulig grad, og at det foretas en helhetsvurdering som også tar hensyn til arbeidsmiljøet. Side: 2/3

5 Stavanger, Gro Ellen Mathisen dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Espen von Osten Skjoldal Side: 3/3

6 UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Lokale interimhovedavtaleutvalg IH og Nye SV Drøftingssak: AREALDISPONERING I KJELL ARHOLMS HUS I forbindelse med etableringen av det nye Helsefakultetet og utvidelsen av antall studieplasser på bachelor i sykepleie, er en ny paviljong med ca 40 kontorer under oppføring. Dette skjer for å kunne gi rom for en ny øvingsavdeling, som skal gi lenge etterspurt tilleggskapasitet til ferdighetstrening for bachelorstudentene. På sikt vil hele helsefakultetet flytte til nytt bygg i tilknytning til det nye Universitetssjukehuset som skal bygges i den sørlige delen av Universitetsområdet på Ullandhaug. Etableringen av et nytt helsevitenskapelig fakultet vil medføre at det fremover vil være to forskjellige fakultet som har tilhold i Kjell Arholms hus. Dekanen ønsker å benytte anledningen til å kunne skille tydeligere mellom enhetene, dels av personalmessige og dels av rent praktiske og økonomiske hensyn. Ved UiS er det trangt om plassen for alle fakultetene, og det må jevnt over økonomiseres med plassbruken. Rammer Ved UiS er det på institusjonsnivået gjort vedtak om at a) fast ansatte fortrinnsvis bør ha egne kontorer. Disse kontorene kan benyttes av andre ved lengre fravær (forskningstermin, langtidssykdom o.l.) b) II-er stillinger, gjesteforelesere og andre besøkende eller midlertidig ansatte får arbeidsplass i kontorer/arealer som deles mellom flere (3-5 avhengig av størrelse på kontoret) og c) stipendiater/postdoktorer kan dele kontor to og to eller være plassert i større eller mindre kontorlandskap. d) Det arealet som skal ombygges til øvingslaboratorium må først fraflyttes. Det er naturlig å tenke at disse ansatte flytter til paviljongen. e) Krav til helse-, miljø- og sikkerhet må ivaretas generelt gjennom prosessen. Ønsker Begge de nåværende instituttene ønsker i størst mulig grad å bli samlokalisert. Bygget er innredet slik at det ikke er mulig å få dette til for begge enhetene samtidig. Det er foreløpig lansert tre muligheter for lokalisering: 1. Institutt for sosialfag disponerer 2. etasje i bygget. Det vil være mulighet for at ca 8 kontorer i 2. etasje kan disponeres av fakultet for helsevitenskap i tillegg til at alle andre kontorarealer i bygget og paviljongen disponeres av fakultet for helsevitenskap. 2. Institutt for sosialfag disponerer 1 etasje i bygget samt det gamle biblioteksarealet, som ligger rett over kantinen. Disse to arealene vil samlet kunne gi samme antallet kontorer som løsning Alt blir værende som nå bortsett fra de ansatte som må flyttes fra det arealet som øvingsavdelingen skal etableres på. Dette forslaget innebærer at det vil være en 1

7 blanding overalt i bygget, også i paviljongen. Ledelsen mener derfor dette ikke er en gangbar løsning. I forslag 1 og 2 er det underforstått at paviljongen disponeres fullt ut av fakultet for helsevitenskap. I prosessen så langt er det i den ene av enhetene uheldigvis gitt informasjon som kunne tyde på at en avgjørelse om løsning var tatt. Dette er en misforståelse, og fakultetsledelsen beklager den uroen det har skapt. Prosess I første omgang må det fattes vedtak om hovedområdene for hver av de nye enhetene. Det er dekanen som fatter vedtaket i samråd med de to instituttlederne, og etter samtaler med verneombudene. Saken legges frem for de to interim lokale hovedavtaleutvalg til drøfting før avgjørelsen tas. Dette vil skje i et felles møte. Dernest er det den konkrete plasseringen av miljøene internt i enhetene som skal vedtas. Instituttlederne (Einar Engebretsen og Kristin Akerjordet) fatter dette vedtaket etter drøfting i de respektive interim lokale hovedavtaleutvalg, og etter samtaler med verneombudene. Vedtak må være fattet slik at ombyggingsprosessen for øvingsavdelingen kan gå sin gang i sommer. Interne omrokeringer i bygget kan derimot gjennomføres i løpet av høsten slik at enhetene kan fungere uavhengig av hverandre når nytt budsjettår begynner Saken legges med dette frem til drøfting i de to respektive interim lokale hovedavtaleutvalg. Stavanger, Gro Ellen Mathisen Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Kopi: Einar Engebretsen og Kristin Akerjordet 2

8 Lokalt Interimhovedavtaleutvalg Nye SV Møteplan for Lokalt Interimhovedavtaleutvalg/ Lokalt Hovedavtaleutvalg Nye SV, høst 2017, : 25 september 13 november 2018: 15 januar 26 februar 26 mars 23 april 28 mai 24 september 29 oktober 26 november 03 desember Vedtak: Lokalt Interimhovedavtaleutvalg godkjenner ny møteplan, med tillegg av 3 desember. Stavanger, 23.mai 2017 Gro Ellen Mathisen dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Espen von Osten Skjoldal

9

10 UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Fakultetstyret SV FS 04/17 STRATEGI FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET./. Mandat til arbeidsgruppene SV-strategi , vedlegg 1./. Innspill fra ledergruppen til strategi SV, vedlegg 2./. Justert tidsplan per september, vedlegg 3./. Vedtatt strategi for UiS , vedlegg 4 I denne saken legges det opp til en mulighet for fakultetsstyret å gi innspill til prosessen til arbeidet i gruppene. Det er også gjort en liten justering i tidsplanen for prosessen. Status i arbeidet. Arbeidsgrupper er oppnevnt i hvert av instituttene, og de er i gang med arbeidet. Oppnevningen ble foretatt noe senere enn opprinnelig planlagt, og det har medført at det har vært nødvendig å justere tidsplanen for at gruppene skal få nok tid til arbeide med sitt forslag til strategisk handlingsplan. Fristen er nå satt til (opprinnelig frist var satt til 21.8). Frist for innsending av vedtatt strategi til styret er 5. januar Mandatet til arbeidsgruppene vedlegges til orientering. Innspill til diskusjon Ledergruppen ved fakultetet har utarbeidet et innspill til diskusjonen i arbeidsgruppene. Innspillet bygger på en rekke forskjellige bakgrunnsdokumenter, som for eksempel strategien og fokusområdene for EU og Forskningsrådet, for NAV, for UiS. Ledergruppen har forsøkt å uttrykke dette i faglige satsinger som kan forene fagmiljø og personer i flere av våre institutter. Det er videre foreslått mål og tiltak innenfor samme struktur som institusjonens strategidokument. Dette dokumentet legges nå også frem for fakultetsstyret til diskusjon. Innspillene fra fakultetsstyret vil bli sett sammen med rapportene fra arbeidsgruppene, og vil danne grunnlag for det dokumentet som legges frem for fakultetsstyret og lokalt hovedavtaleutvalg til drøfting i november-møtet Deretter vil dokumentet bli sendt til tilbake til enhetene til en formell høring. Høringsfristen for enhetene vil være på 2 uker og 2 dager. Fakultetsstyret vil få det endelige strategidokumentet til behandling i møte Eksterne aktører I det tidligere forslaget til prosess hadde dekanen foreslått at det også skulle være en arbeidslivsgruppe med i prosessen. Interimstyret stilte spørsmål til hva som var tanken bak dette, hva en konkret ville ha gruppen til å gjøre og hvem som konkret skulle bidra. Dekanen og ledergruppen har diskutert dette, og kommet til at det er litt for diffust å operere med en slik gruppe. Instituttene har noe forskjellig nedslagsfelt for sine utdanninger, og har hatt varierende grad av kontakt med sine respektive felt. For eksempel har institutt for sosialfag nettopp gjennomført en større samling der eksterne representanter fra forskjellige offentlige samfunnsinstitusjoner og interessenter bidro med å diskutere kompetansebehovet. Erfaringene fra dette møtet er således allerede med i det grunnlaget som innspillet fra ledergruppen bygger på. De to andre instituttene har ikke gjennomført tilsvarende arrangementer nå, men har hatt god kontakt med sine nedslagsfelt gjennom andre prosesser. Et annet moment er at det er meget kort tid for å gjennomføre en høring hos aktuelle eksterne aktører. 1

11 Dekanen er på denne bakgrunnen tilbøyelig til å sløyfe denne delen av prosessen både fordi hensikten og målgruppen er noe diffus, og fordi det er vanskelig å få gjennomført. Det er likevel ønskelig at fakultetsstyret diskuterer dette. Informasjon til ansatte Det er lagt opp til behandling i lokalt hovedavtaleutvalg og i fakultetsstyret av det første innspillet fra ledergruppen, og papirene vil bli publisert på ansattsidene. Det er planlagt et allmøte 9.11, og nytt møte i hhv. Lokalt hovedavtaleutvalg og fakultetsstyret den 13. og 14. november. Også her gjøres papirene tilgjengelige på ansattsidene, slik at alle har muligheter for å sette seg inn i det som fremlegges. Ansatte vil ha anledning til å komme med høringsinnspill gjennom sine enheter i den høringsprosessen som er lagt opp. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar saken til orientering med følgende kommentarer: (noteres i møtet) Stavanger, Gro Ellen Mathisen Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør 2

12 Innspill fra ledergruppen til SV-fakultetets strategi 2020 Samfunnsvitenskapelig fakultet har vært gjennom en endringsprosess der sentrale områder er skilt ut fra fakultetet og i løpet av perioden vil vi bygge opp en fornyet faglig profil og skape en felles kultur med fokus på samarbeid på tvers. Det fornyede SV-fakultetet vil legge vekt på samarbeid med samfunn og næringsliv og vil ha en anvendt profil i sine utdanninger og forskning. Samtidig vektlegger vi rollen som en konstruktiv og uavhengig utforsker og utfordrer til samfunn og næringsliv. SV-fakultetets visjon er: «SV ved UiS utforsker og utfordrer systemer, lederskap og individer i samfunnet og kjennetegnes av sin nære relasjon til studenter, næringsliv, offentlig forvaltning og øvrig samfunnsliv.» I dette dokumentet presenteres forslag fra ledergruppen til faglige (tematiske) satsningsområder (hva vi skal gjøre) og tverrgående mål og strategiske føringer (hvordan vi skal gjøre det) for det nye SV-fakultetet. Vi ber om at instituttgruppene bruker dette dokumentet som en inspirasjon når de jobber med sine forslag til SV-fakultetets strategi. Forslag til faglige (tematiske) satsningsområder: Som utfordrer og utforsker av systemer, lederskap og individer i samfunnet er SV-fakultetet opptatt av ansvarlighet, rettferdighet og verdighet på alle nivåer i samfunnet. Dette ser vi for oss er en rød tråd i alle våre tematiske satsningsområder innen forskning og i alle våre utdanninger. Som en relevant aktør i samfunnslivet vil nærhet til- og relevansen for nærings- og samfunnsliv kunne ses i alle våre strategiske satsningsområder Strategiske satsningsområder skal være områder der det finnes gode muligheter til innhenting av eksterne midler, de skal anses som relevante fra vårt styre og samfunnet for øvrig, bør være et område der vi har en regional fordel, et satsningsområde bør kunne gjenspeiles både i forskning og i vår undervisning og det bør skape en profil for SV-fakultetet som skiller oss fra de andre fakultetene ved UiS. Tema for faglige (tematiske) satsningsområder 1. Ansvarlig lederskap: Arbeidslivet er preget av økt globalisering, digitalisering, energi- og miljøutfordringer, økning av antall eldre arbeidstakere, en arbeidsmiljølovgivning under press samtidig som det er behov for omstilling av næringsliv og offentlig sektor i form av effektivisering og innovasjon. Disse endringene fremmer økt behov for å utfordre og utforske ledelse. SV-fakultetet vil utvikle kunnskap om ledelse og arbeidsmiljø som kan fremme god helse, velvære, engasjement, produktivitet og innovasjon hos individ og grupper i organisasjoner. Ansvarlig ledelse handler også om å forvalte verdier og naturressurser på bærekraftig vis. SV-fakultetet vi rette en spesiell oppmerksomhet på ledelse i offentlig sektor.

13 2. Velferd og Samfunn: SV-fakultetet vi bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for arbeidsinkludering, utvikling av innovative, effektive og brukerrettede velferdstjenester og virkemidler. Temaet inkluderer studier av kulturelle mekanismer som påvirker kjønnsbalanse i arbeidslivet. 3. Miljøansvar: Politiske myndigheter peker ut seks langsiktige prioriteringer i deres langtidsplan for forskning og høyere utdanning , hvor klima, miljø og miljøvennlig energi er et av disse satsningsområdene. Med bakgrunn i utfordringer knyttet til blant annet klima og bærekraftig utvikling er omstilling og omstillingsevne sentrale begreper i forsknings og utdanningsmeldingen. SVfakultet satser på å videreutvikle studieprogram og forskningsmiljøer for å imøtekomme omstillingsbehovene som oppstår i skjæringsflaten mellom energi og miljøhensyn fra et samfunnsfaglig perspektiv, og i samarbeid med andre regionale, nasjonale og internasjonale partnere, eksempelvis med ECIU. 4. Fremtidens vertskap: Vertskap er blant verdens eldste yrker og profesjoner, men forandres stadig som følge av endringer i samfunnet og teknologiutvikling som gir nye løsninger til folks servicebehov. Temaet fremtidens vertskap fokuserer på sammenhenger mellom vertskap, reiseliv og global samfunnsutvikling. Utvikling av studieportefølje: SV-fakultetet har en vekststrategi og vil utvikle seg langs tre akser: 1. Øke antall studieplasser på eksisterende studier Vi vil jobbe for å øke antall studieplasser på de områdene der samfunnet har særlig behov for kompetent arbeidskraft i fremtiden og der det er mange primærsøkere pr studieplass. Dette gjelder bachelorstudiene hotelledelse og sosialt arbeid. 2. Bygge om/modernisere/utvide masterstudier Vi vil gjennomgå masterstudiene med tanke på tematisk utvidelse for å nå en større målgruppe og for å gi studentene en bredere kunnskap som er relevant i mange arbeidssituasjoner. 3. Utvikle nye studier Vi vil utvikle nye studier der vi ser det er et behov i samfunns- og næringsliv og der det kan passe inn med vår kompetanse, forskning og øvrige studieportefølje. Vi vil utrede muligheter for å bygge opp følgende studer: Bachelor i anvendt psykologi. Faglig vinkling vil være innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. Synergier vil opprettes mellom de andre samfunnsvitenskapelige bachelorgradene sosiologi og statsvitenskap samt bachelorgrader i hotell- og reiselivsledelse. Bachelor i vernepleie. Når nye retningslinje for vernepleier bli avklart vil IS vurdere om man skal søke om å utrede- og opprette bachelor i vernepleie. En slik søknad forutsetter samarbeide med HV-fakultet om den faglige del av utdannelsen.

14 Årsstudie i kommunikasjon. Kommunikasjon, PR og informasjonsformidling blir stadig mer sentralt i alle deler av offentlig og privat organisasjons- og arbeidsliv. Et årsstudium i teoretisk og praktisk kommunikasjon vil ha relevans og synergier for hele SV-fakultet. Tverrgående satsningsområder I løpet av tidsperioden vil SV-fakultetet prioritere noen utvalgte mål innen virksomhetsområdene utdanning, forskning, samfunnsengasjement og organisasjon og ressurser. Våre mål er utarbeidet med utgangspunkt i UiS sin strategi, Kunnskapsdepartementets utviklingsavtale med UiS samt Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Utdanning Overordnet mål: SV-fakultetet skal levere samfunnsvitenskapelige studier av høy internasjonal kvalitet og tilpasset framtidens arbeidsliv SV skal videreutvikle utdanningskvaliteten i perioden fram til Vi vil utvikle en kvalitets- og delekultur for kunnskap og kompetanse som omfatter både ansatte og studenter. Studentene skal oppnå et godt læringsutbytte gjennom varierte undervisningsformer, bruk av digitale verktøy og med økt fokus på studentaktiv læring. Gjennom studiene skal studentene også stimuleres til kritisk tenkning, samfunnsengasjement og nyskaping. SV-fakultetet skal utdanne kandidater med høy kompetanse som er attraktive i et internasjonalt og digitalt arbeidsmarked i stadig endring. Alle studenter ved SV skal oppfordres til å dra på utveksling. For ansatte vil SV innføre UiS sin meritterende ordning for undervisning. Mål Tilby relevante utdanninger innen fakultets satsingsområder Tilby studentene undervisning av høy pedagogisk kvalitet Tiltak Sørge for faglig sterk studieprogramledelse for gjennomgang av studieprogrammenes helhet, innhold og relevans Sterkere kobling mellom undervisning og forskning Styrke samarbeid om emner og undervisning på tvers av fag og institutter Øke innslaget av studentaktiv læring i undervisningen Utvikle innovative undervisningsformer Styrke og utvikle bruken av digitale verktøy i undervisnings-, veilednings-, eksamens- og kommunikasjonsformer Styrke studentenes bruk av akademiske arbeidsformer

15 Videreutvikle den undervisningsfaglige kompetansen hos samtlige ansatte Legge til rette for ulike former for kollegaveiledning Styrke den digitale og teknologiske kompetansen ved fakultetet Tilby framtidsrettede studier med relevans for et arbeids- og samfunnsliv i endring Tilby studier som forbereder studentene på deltakelse i et internasjonalt arbeids- og samfunnsliv Videreutvikle studieporteføljen i samarbeid med arbeidslivet Stimulere studentene til prosjekter for økt nyskaping og samarbeid med omgivelsene Videreutvikle praksis i studietilbudene Økt involvering av (master)studenter i forsknings- og kunstneriske utviklingsprosjekter Gi studenter attraktive utvekslingsmuligheter Øke andelen utreisende studenter Øke tilbudet av relevante engelskspråklige emner i bachelor- og masterprogrammene Lage utvekslingspakker for ut- og innreisende studenter i flere studieprogram ved å utnytte eksisterende nettverk Forskning: Overordnet mål: SV-fakultetet skal levere nyskapende, utfordrende og relevant forskning av høy internasjonal kvalitet. Forskningen ved SV-fakultetet skal kjennetegnes ved å være nyskapende, slik at vi bidrar til verdiskapning, samfunnsutvikling og innovasjon sammen med våre nasjonale og internasjonale partnere. Det er også et overordnet mål, og i tråd med UiS visjon, at vår forskning skal utfordre eksisterende kunnskapsstrukturer, tankemønstre og institusjonaliserte sannheter. Kunnskapsutvikling betyr og å stille kritiske spørsmål ved det velkjente, og SV-fakultetet skal kjennetegnes ved nettopp dette. Sist, men ikke minst skal vår forskning være relevant for samfunnet utenfor universitetet, enten det gjelder næringsliv, organisasjonsliv, offentlig forvaltning eller det enkelte individ. Som en forskningsmessig overbygning ligger en forventning og et mål om at høy internasjonal kvalitet preger alle våre aktiviteter. Mål Tiltak

16 SV-fakultetet skal være arbeidslivets foretrukne FoU-partner på våre prioriterte områder SV-fakultetet skal levere forskning som på våre områder er av høy internasjonal klasse SV-fakultetet skal levere forskerutdanning av høy internasjonal klasse SV-fakultetet skal bli ledende på kunstnerisk virksomhet innen våre prioriterte områder Vi skal utvikle flere FoU-prosjekter i samarbeid med næringslivet Vi skal etablere flere arenaer for utvikling av forskningsideer og deling av forskningsresultater Vi skal jobbe for flere Nærings-PhD er Vi skal øke andelen prosjekter sammen med partnere som NAV, barnevern, stat, kommuner og fylkeskommuner Vi skal sammen med våre partnere utvikle solide prosjekter innen Offentlig PhD-ordningen. Vi skal jobbe for å utvikle hensiktsmessige måter å organisere forskningen på, med økt fokus på fleksible forskergrupper og nettverk. Vi skal rekruttere flere forskere med internasjonal erfaring og av høy akademisk kvalitet. Vi skal stimulere til økt utvekslingsgrad for både stipendiater, post.docs og faste vitenskapelig ansatte. Vi skal utnytte mulighetene en økende grad av digitalisering gir for samarbeid med internasjonale partnere Vi skal utvikle flere prosjekter sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere. Vi skal formidle våre forskningsresultater i de viktigste kanalene, både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal rekruttere flere forskertalenter fra anerkjente nasjonale og internasjonale institusjoner. Vi skal bli anerkjent for vår veiledning og oppfølging av stipendiater og post.docs Vi skal oppmuntre til enda flere prosjekter som virkelig utfordrer det velkjente og utforsker det ukjente. Vi skal tilby våre PhD-studenter og Post,docs veiledere og mentorer med topp vitenskapelige og veiledningsmessige kvalifikasjoner. Vi skal jobbe for økt annerkjennelse av kunstnerisk produksjon og virksomhet, både internt og eksternt. Vi skal tilrettelegge for kunstnerisk virksomhet som arbeidsform, og utvikle gode miljøer med produksjon av høy kvalitet.

17 Samfunnsengasjement: Overordnet mål: Relevant aktør i samfunns- og næringsliv. Samfunns- og næringsliv skal oppfatte SV-fakultet som en synlig og uavhengig aktør i samfunnsdebatten og en god faglig formidler. Vi vil bygge konstruktive relasjoner på regionale, nasjonale og internasjonalt nivå med særlig vekt på regionalt samfunns- og næringsliv. Vi vil bidra til å finne ansvarlige, rettferdige og verdige løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Mål Våre fagmiljøer, med studenter, skal være synlige i det offentlige rom og i samfunnsdebatten Være en aktiv medspiller i regionens strategiske utviklingsarbeid og bidra til regional fornyelse Utvikle samarbeid via European Consortium of Innovative Universities (ECIU) Tiltak Fremme en kultur som motiverer til forskningsformidling og deltakelse i samfunnsdebatten Forbedre profilering av våre fagfolk og våre fagområder via hjemmesider og sosiale media Gjennomføre en «stakeholderanalyse» for å identifisere de arenaer vi bør delta i. Invitere oss inn i relevante fora Utvikle tettere nettverk med ECIU for ansatte og ledere Organisasjon og ressurser: Overordnet mål: Åpen, brukerorientert og lærende organisasjon SV-fakultetet skal være kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytenkning, engasjement og gjensidig respekt Mål Vårt fakultet skal være preget av en samarbeidskultur for å oppnå best mulig faglige resultater Vi skal kontinuerlig arbeide med den pedagogiske kompetansen til det faglige personalet Tiltak Etablere og utvikle en modell for intern budsjettfordeling som fremmer samarbeid omkring undervisning og forskning mellom instituttene. Etablere arbeidsplaner som støtter og gir muligheter for samarbeid på tvers mellom enhetene. Tilby et bredt spekter av kurstilbud både på pedagogiske metoder og digitale verktøy Innføre belønningsordninger for god undervisning (et eksempel kan være deltakelse ved internasjonalt attraktive kurs på Berkeley). Vi skal utvikle forskningen ved fakultetet Ha/opprettholde et bredt tilbud av kompetansegivende tiltak som fremmer

18 forskning og prosjektetablering samt fremmer publisering Etablere ordninger som muliggjør samling av forskningstid og forskningstermin Fortsette med «artikkelstipend for studenter» for publisering av særskilt gode masteroppgaver Vi skal rekruttere ansatte med høy kompetanse Vi skal ha en effektiv og tidsriktig administrasjon SV-fakultetet skal ha et hensiktsmessig fysisk læringsmiljø for studentene Planlegge langsiktig for ettervekst som følge av naturlig avgang lage dynamiske ordninger som sikrer utvikling av fagmiljøene omkring utdanningene på alle nivå. Aktive lete- og søkeprosesser nasjonalt og internasjonalt ved rekruttering av nyansatte. Etablere tilpassede ordninger for aktive samfunnsformidlere. Utvikle og videreføre effektive administrative løsninger som er lett tilgjengelige for studenter og fagpersonale. Bidra aktivt i digitaliseringsprosjekter ved UiS Sikre tilstrekkelig antall arbeidsplasser for enkeltstudenter og grupper

19 Plan for Strategiprossessen ved SVfakultetet justert per September 2017 Mai/Juni Juli/Aug Sept Okt Nov Des Arbeids gruppe Fakultetsledelse Allmøter 30/5 30/6 Etabl. Evt revidert arb.grupp visjon og er mandat Bakgr.analyse klar 15/6 Visjon Mandat Prosess 28-29/8 Seminar 12.9 Oppdatert mandat sendes ut 12.9 Ledelsen sender ut sitt utkast til arb gr 21.9 Kort omtale på fagdag 28.9 Workshop arb gr Frist for arb. gr. Frist? Klar forslag Sendes til eksterne aktører? 9/11 Forslag presenteres I allmøte Desember Vedtatt strategi sendes på e- post til alle Frister for institutter 27/6 Innspill til visjon og mandat 30/11 Frist Kommentarer og høring Lokalt Hovedavtutv Fak.styret 29/5 Visjon Mandat Arbeidsgrupper 25.9 Lokalt hovedavtaleutvalg (uts 18.9) 26.9 Fakultetsstyret diskuterer ledelsens utkast (uts 19.9) 13/11 Lokalt hautv behandler forslag (uts 7.11) 14/11Fak.styret behandler forslag (uts 7/11) 12/12 Fak.styret vedtar strategi 1 -

20 STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av UiS-styret

21 Innholdsfortegnelse Side Forord 3 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder 4 Del II: Mål og strategiske føringer 6 Mål og strategiske føringer for utdanning 6 Mål og strategiske føringer for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid 7 Mål og strategiske føringer for samfunnsengasjement 8 Mål og strategiske føringer for organisasjon og ressurser 9 DEL III: Måleparametere for strategidokumentet 10 Strategi for Universitetet i Stavanger gjelder for perioden Strategidokumentet har imidlertid perspektiv langt utover denne tidshorisonten. Strategi , som er universitetets overordnede strategidokument, danner rammen, peker ut retningen og angir vårt ambisjonsnivå for årene framover. 2

22 Forord Samfunnsengasjement UiS har vært i en rivende utvikling de siste årene. Dette kan vi først og fremst takke engasjerte medarbeidere for, men også studenter og gode regionale samarbeidspartnere. Vi har sterke samarbeidstradisjoner med omgivelsene som har gitt oss styrke og som vi skal bygge videre på. Gjennom vårt samfunnsengasjement skal vi være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier, særlig ved å være tett på samfunnsutfordringene og nyskapingsarbeid i egen region. Ansatte, studenter og omgivelser skal samhandle for å skape verdier på eksisterende og nye arenaer. Det planlagte teknologi- og innovasjonsbygget for forskere, studenter og næringslivet og Studentinkubatoren er bare to eksempler på arenaer for innovativ kunnskapsutvikling. Lokaliseringen av Stavanger universitetssjukehus (SUS) på campus vil få stor betydning for blant annet utvikling av studieporteføljen og forsknings- og innovasjonskraften. Satsingsområder Strategi skal gi styrke for å møte muligheter og utfordringer vi allerede nå ser konturene av. Vi lever i en verden i kontinuerlig endring. Den teknologiske utviklingen har ført til en digital transformasjon som berører oss alle. Som nasjon er vi inne i en omstilling fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi med behov for satsing på kunnskapsintensive næringer og entreprenørskap. I dette bildet spiller internasjonalt konkurransedyktige utdannings- og forskningsinstitusjoner en nøkkelrolle for å styrke landets konkurransekraft og innovasjonsevne og for å løse de store samfunnsutfordringene. Det er derfor vi peker ut digitalisering, internasjonalisering, samfunnsutvikling og innovasjon som tverrgående satsingsområder i strategidokumentet. Utviklingsavtalen mellom KD og UiS bygger i sin helhet på disse satsingsområdene. Internasjonale forskningsmiljøer Signalene i forskningspolitikken er at finansieringen i større grad vil bli kanalisert til internasjonale og nasjonale konkurransearenaer og ikke gjennom statsbevilgningen. Mer av utdanningsfinansieringen skal også eksponeres for konkurranse nasjonalt. I et slikt perspektiv blir vår evne til å hente inn ekstern finansiering avgjørende for UiS sitt handlingsrom og videre utvikling. UiS må derfor fortsette å utvikle nye og styrke eksisterende forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet som tiltrekker seg forskningstalenter. Disse må i utstrakt grad samhandle internasjonalt og evne å vinne fram i konkurransen om eksternt finansierte forskningsprosjekter og fremragende forskningssentra. Tett samarbeid med arbeidslivet er også viktig for å oppnå resultater. Høye ambisjoner for studentene Vi har høye ambisjoner for studentenes læring, og for at de skal lykkes i et framtidig arbeidsmarked. Vi skal styrke studienes arbeidsrelevans og knytte studentene enda tettere til kultur-, samfunns- og arbeidslivet underveis i studiene. Tilsvarende har vi høye ambisjoner for de ansattes engasjement for studentene, for fornyelse av utdanningene og for deres utdanningsfaglige kompetanseheving. Det er avgjørende at UiS evner å styrke sitt omdømme som lærested og Stavanger som studentby for å kunne tiltrekke seg ambisiøse studenter i framtiden. Studentenes egne opplevelser av kvalitet i studietilbudet er den beste garantien for å få dette til. I et forsknings- og utdanningslandskap med store endringer og økt konkurranse er samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt viktig for å videreutvikle institusjonen. Vi må lytte til behov, være i tett dialog med omgivelsene og med fleksibilitet bidra der vi kan. Skal vi nå våre mål, vil det kreve hardt arbeid, engasjement, respekt og tillit fra ansatte, studenter og omgivelsene. Marit Boyesen, rektor 3

23 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, 4

24 formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. 5

25 DEL II: Mål og strategiske føringer Mål og strategiske føringer for UTDANNING Attraktive og fremtidsrettede utdanninger UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet med studier tilpasset fremtidens arbeidsliv. Vi skal ha et studietilbud som ivaretar dannelsesaspektet, sikrer studentene solid basiskompetanse og samtidig gir mulighet for spesialisering. Våre ansatte og studenter skal i fellesskap videreutvikle fagmiljøer som i samarbeid med omverdenen sikrer relevante og fremtidsrettede studier for et samfunn og en region i endring. Undervisningen skal være preget av nytenkning og vekt på forskningsbasert og studentaktiv læring. Vi skal utvikle sterke koblinger mellom utdanning og forskning og involvere studentene i forskningen. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter. Digitalisering Ha gode blandingsforhold i undervisningen mellom bruk av digitale verktøy og gode campusbaserte læringsmøter Med studenter som er i front i den digitale utviklingen skal vår arbeidsflyt og kommunikasjon med studentene gå på digitale plattformer. Digital kompetanse skal være et sentralt element i studentenes læringsutbytte. Nye digitale vurderingsformer skal utvikles i tråd med utdanningenes egenart tilpasset et digitalisert samfunn. Samfunnsutvikling og innovasjon Øke samarbeidet med omgivelsene i utvikling av studieporteføljen med tanke på behov i samfunnet, praksissamarbeid og livslang læring Vi skal utvikle studier der studenter får forståelse av hva innovasjon er i ulike faglige kontekster og involveres i innovasjonsprosesser. Utviklingen skal ivareta fagenes egenart. Studieprogrammene skal integrere og beskrive tverrfaglige innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter i samarbeid mellom arbeidsliv, studenter og vitenskapelig ansatte. Gjennom økt FoU-samarbeid med omgivelsene og bruk av aktuelle samfunnsmessige problemstillinger i undervisningen, skal vi sørge for en fagutvikling som sikrer arbeidslivet attraktive kandidater. Vi skal utrede bruk av praksisperioder i alle studiene. Som supplement til de ordinære gradsstudiene skal vi utvikle ordninger som Y-veien, tre-semester, deltidsstudier og etter- og videreutdanningstilbud, fremtidsrettede og fleksible studier i tråd med samfunnets og regionens behov. Internasjonalisering Utvikle en internasjonal campus som involverer alle studenter i det akademiske og sosiale fellesskapet Øke student-mobiliteten med særlig vekt på utreisende studenter Vi skal styrke internasjonalisering hjemme gjennom en fortsatt økning av internasjonale programmer og et økende antall internasjonale studenter på campus. Internasjonale temaer og problemstillinger skal være integrert i studiene. Alle gradsstudier skal ha tydelige ordninger og avtaler for studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet. Universitetets holdning skal være at det forventes at studentene skal ha et utvekslingsopphold i løpet av gradsstudiet. Vi skal øke vår deltakelse i internasjonale utdanningsprogrammer som Erasmus+. 6

26 Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID En betydelig og ettertraktet forskningspartner UiS skal være en ettertraktet forskningspartner som følge av kritisk og uavhengig forskning med høy internasjonal kvalitet, som tiltrekker seg forskningstalentene. De globale samfunnsutfordringene vil stå sentralt i videreutviklingen av forsknings- og innovasjonsaktivitetene. Ved bruk av ordninger som UiS-Toppforsk og kvalifiseringsmidler vil vi legge til rette for at UiS skal være attraktiv for yngre lovende forskere. UiS vil styrke det internasjonale samarbeidet og øke porteføljen av eksternt finansierte prosjekter sammen med andre anerkjente forskningsmiljøer. Vi skal lykkes med nasjonale forskningssentre gjennom Forskningsrådet sine ordninger. IRIS vil være en sentral samarbeidspartner i arbeidet med å oppnå ekstern finansiering. Forskningsresultatene skal komme samfunnet til gode gjennom å øke omfanget av publikasjoner i åpne tidsskrifter og gjennom relevant samarbeid med brukere av forskningsresultatene. Vi skal bedre gjennomføringen i doktorgradsutdanningene og utvikle flere tilbud som gir bredde i ph.d.-kandidatenes arbeidslivskompetanse. Digitalisering Ta i bruk og utforske muliggjørende teknologier Styrke forskningen knyttet til data-analyse Vi vil styrke mulighetene for å anvende digitalisering i utdanningene og i samfunns- og arbeidslivet. UiS skal forsterke forskningen knyttet til behandling av den sterkt økende datamengden som genereres innenfor forskning og i samfunnet generelt. Det skal legges til rette for forskning og innovasjon knyttet til bruk og utvikling av muliggjørende teknologier som kombinerer flere fagfelt. Samfunnsutvikling og innovasjon Tilrettelegge for at vitenskapelige ansatte kan organisere seg i tverrgående institusjonelle forskningssatsinger Forskningen skal adressere de store samfunnsutfordringene Øke omfanget av forskningsbasert kommersiell aktivitet gjennom gode insentiv-ordninger De store samfunnsutfordringene krever at forskere samarbeider på tvers av fagdisipliner. Forskningen ved UiS skal synligjøre hvordan resultatene fra forskningen kommer samfunnet til nytte og bidrar til å skape nye arbeidsplasser. For å møte omstillingsbehovene i regionen, skal vi åpne våre forskningsfasiliteter for næringslivet og offentlig sektor. Vi skal bli bedre på å utnytte Forskningsrådet sitt virkemiddelapparat knyttet til forskningsprosjekter med arbeidslivet. Vi skal styrke mulighetene for kommersialisering, lisensiering og etablering av nye selskaper. Validé skal få en tydeligere rolle som vår enhet for teknologioverføring, som inkubator og som pådriver for å fremskaffe risikokapital. Internasjonalisering Øke internasjonalt forskningssamarbeid Øke antall søknader til EU sine forskningsprogrammer UiS vil legge til rette for å øke internasjonalt forskningssamarbeid blant annet ved å utvikle mer forutsigbare ordninger for forskeropphold i utlandet og ha gode tjenester for mottak av internasjonale gjesteforskere og ansatte. Dette og andre medarbeiderorienterte internasjonaliseringstiltak skal bidra til økt sampublisering med utenlandske forskere. 7

27 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Profilert formidler og verdiskapende samarbeid UiS skal være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier og ny kunnskap til nytte for individ og samfunn. Ansatte og studenter skal være synlige i det offentlige rom både ved å utfordre og gjennom god formidling av den faglige, kunstneriske og museale virksomheten. Vi skal styrke relasjonene til omverden gjennom åpen, god og effektiv kommunikasjon og kunnskapssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal ha spesiell oppmerksomhet på behov i egen region og aktivt samarbeide om å løse dagens og fremtidens utfordringer. UiS skal ha et langsiktig mål om å bli en foregangsinstitusjon for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene. Vi skal skape nye arenaer for interaksjon og utvikle nye løsninger og grensesprengende samarbeidsformer gjennom å være tett på samfunnsutfordringene. Digitalisering Øke kunnskapsdelingen og synlighet eksternt gjennom bruk av digitale plattformer Ansatte og studenter er gjennom sine aktiviteter synlige på ulike arenaer og i mange kanaler. Økt synlighet av bredden i våre tilbud, formidlingsaktiviteter, dynamiske samarbeid og kompetanse skal oppnås gjennom effektiv og målrettet spredning i våre egne og eksterne digitale kanaler. Gjennom økt bruk av digitale plattformer skal det være enkelt å henvende seg til og samhandle med UiS. Samfunnsutvikling og innovasjon Styrke nyskapingsarbeidet og samarbeidet med myndighetene og kultur-, samfunns- og arbeidslivet Nyskaping og innovasjon er avgjørende for den fremtidige utviklingen av regionen. UiS skal derfor styrke nyskapingsaktivitetene og samhandlingen med omgivelsene gjennom Verdiskapingsforum og andre interne og eksterne samarbeidsarenaer. Vi skal skape nye arenaer for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene i nye fasiliteter og bygg. Vi skal videreutvikle entreprenørskapsaktivitetene og Studentinkubatoren som samhandlingsarena. Flere forskere og studenter skal involveres i nyskapingsarbeid, utfordringer og problemstillinger i samfunnet. UiS skal være pådriver for regional fornyelse og innovasjon gjennom aktivt engasjement i klyngeutvikling som Arena og Norwegian Centres of Expertise. Inngå flere regionale og nasjonale strategiske partnerskap i og utenfor akademia Vi skal inngå flere prioriterte regionale og nasjonale samarbeid i og utenfor akademia som gjensidig beriker partene. Vi skal ha et tett strategisk samarbeid med SUS i videreutviklingen av studietilbud, forskning, innovasjon, infrastruktur og andre aktiviteter. Gjennom samhandling med kommunene, fylkeskommunen, og andre aktører skal vi styrke Stavanger som student- og universitetsby. Våre alumner skal aktivt involveres i samfunnsrelaterte aktiviteter som gode ambassadører for UiS. Internasjonalisering Styrke strategiske partnerskap internasjonalt ECIU-samarbeidet er viktig for å videreutvikle våre faglige og administrative aktiviteter på høyt internasjonalt nivå. Vi skal styrke oss gjennom strategiske partnerskap med prioriterte internasjonale aktører i og utenfor akademia, særlig med institusjoner i nasjonalt prioriterte samarbeidsland. 8

28 Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER En høykompetent og lærende organisasjon UiS skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon, kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytekning, engasjement og gjensidig respekt. Gjennom digitalisering og organisasjonsutvikling vil vi effektivisere og styrke våre arbeidsprosesser, samhandlingen og kommunikasjonen internt. Vi vil møte fremtidens utfordringer ved å vise evne til å generere, prioritere og omfordele ressurser. Digitalisering Videreutvikle digitale plattformer for intern informasjon, kommunikasjon, samhandling og støtte For å legge bedre til rette for god styring, skal vi forbedre kvaliteten på felles styringsdata gjennom å ferdigstille et institusjonelt datavarehus. Gjennom digitalisering skal vi legge til rette for en effektiv, brukerorientert og kvalitetsmessig høyere gjennomføring og levering av våre faglige og administrative tjenester. Vi skal prioritere digitale kompetansefora internt. Målrettet rekruttering og kompetanseutvikling Ha gode løsninger som sikrer kompetanseutvikling av medarbeidere og ledere Vi skal videreutvikle kvaliteten i virksomheten gjennom gode ordninger for kompetanseutvikling og ved å styrke utdanningsledelse og forskningsledelse. Vi skal utvikle et meritteringssystem som belønner god undervisning. Vi skal rekruttere ansatte med høy kompetanse i alle typer stillinger gjennom offensiv strategisk rekruttering. Vi skal sikre kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger. Bærekraftig økonomi og infrastruktur Arbeide for å øke statsbevilgningen og den eksterne finansieringen fra private og offentlige kilder Vi skal videreføre arbeidet med å bedre universitetets økonomiske betingelser og infrastruktur. Vi skal legge til rette for moderne, innovativ og framdriftsrettet virksomhet. Vi skal utvikle en miljøvennlig campus og prioritere innsatsen for å realisere nybygget til Arkeologisk museum, nytt teknologi- og innovasjonsbygg og helsebygg. Vi skal styrke det administrative støtteapparatet for anskaffelse og gjennomføring av prosjekter. Internasjonalisering Øke vår samlede kompetanse gjennom internasjonalisering Vi skal arbeide for å tiltrekke og ansette internasjonale talenter. Vi skal sørge for at yngre forskere får gjennomføre internasjonale forskningsopphold som del av sin karriereutvikling. Konkrete tiltak fastsettes i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. 9