Strategi for UiS utkast for endelig styrebehandling (vedlagt)

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 43/17 Strategi for UiS Saksnr: 16/ Saksansvarlig: Anne Selnes, Strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, Strategi- og kommunikasjonsdirektør Dokumenter i saken: Strategi for UiS utkast for endelig styrebehandling (vedlagt) Disse er blant sakene og dokumentene i lenken nedenfor: Strategi for UiS US 81/16: Strategiprosessen ved UiS US 96/16: Strategiprosessen ved UiS Strategiseminaret : Notat til styret med utkast til Strategi for UiS US 11/17: Strategi for UiS høringsutkast med Utviklingsavtalen mellom KD og UiS som vedlegg Oppsummering av høringene fra 14 interne og to eksterne instanser og alle 16 høringsuttalelsene i sin helhet Markeringsutkast: Utkast til strategi som markerer endringene fra høringsutkastet til fremlagt strategiutkast Alle saksdokumenter og grunnlagsdokumenter samt høringer, innspill og tilbakemeldinger på utkast underveis i prosessen med strategirevideringen finnes samlet her: Saken gjelder I denne saken ber universitetsdirektøren styret vedta utkastet til Strategi for UiS som foreligger til behandling med de endringer som kommer fram i møtet. Vurdering Universitetsdirektøren har lest høringsuttalelsene grundig og er enig med høringsinstansene som støtter strategiutkastet og som uttaler seg positivt om medvirkning og profesjonell behandling av innspill underveis i en lang strategiprosess. Universitetsdirektøren registrerer at det også etter høringsrunden er gjort endringer i utkastet med basis i innspill. Dette har etter universitetsdirektørens mening ført til et gjennomtenkt og godt sluttprodukt. Universitetsdirektøren slutter seg derfor til vurderingene gjort av prorektor og strategisekretariatet som er i tråd med føringene gitt i tidligere styresaker og følgelig utkastet til Strategi for UiS som nå foreligger til styrebehandling. Styringsgruppen/RM, hvor dekanene også er representert, har også behandlet utkastet. Universitetsdirektøren vil takke alle interne og eksterne instanser som har vært engasjert og har bidratt i prosessen. Etter styrets behandling vil universitetsdirektøren med basis i den overordnede strategien gi nærmere føringer for fakultetenes arbeid med utforming og sluttføring av sine fakultære strategier. Med dette legger universitetsdirektøren fram følgende forslag til vedtak: Forslag til vedtak: Styret vedtar Strategi for UiS med de endringer som kom fram under møtet. Stavanger, John Branem Møst universitetsdirektør 1

2 43/17 Strategi for UiS Bakgrunn I tilbakemeldingen fra fjorårets etatsstyringsmøte mellom KD og UiS gikk det fram at KD forventer at styret foretar en gjennomgang av UiS sin strategi og utvikler ny målstruktur med tydeligere mål som gjenspeiler universitetets profil, utviklingsstrategier og egenart og som har styringsparametere som kan vise om resultatutviklingen er i tråd med målsettingene. I tillegg understreket KD at styret bør fokusere på å øke eksterne inntekter og utvikle ambisjonen for hvordan UiS kan bidra til økt grad av innovasjon og samarbeid med samfunnet, særlig på grunn av behovet for omstilling regionen står overfor. Med dette som utgangspunkt startet UiS i fjor en strategiprosess for å revidere nåværende strategi Prosessen med strategirevideringen I US 11/17 ble det utførlig gjort rede for fremdrift, involvering, innspill og utforming av saksdokumenter i de ulike fasene av strategiprosessen fra august 2016 til mars Høringsutkastet som forelå i US 11/17 var utarbeidet på bakgrunn av to innspillsrunder med deltakelse fra enhetene, faglig referansegruppe, StOr, enkeltpersoner internt, rektormøtet (RM) og fra Verdiskapingsforum. Fram til mars hadde strategisaken stått på dagsorden ni ganger på RM som også har vært styringsgruppe for strategiprosessen. På RM er alle dekanene representert. Strategiprosessen har også stått på dagsorden i arbeidsgivers møter med tjenestemannsorganisasjonene. Styret har i samme periode hatt saken på agendaen under tre styremøter og ett styreseminar. US 11/17 gjorde også rede for universitetsdirektørens vurderinger av strategirevideringen og høringsutkastet basert på føringene i US 81/16 og US 96/16 og endringer underveis i prosessen. Etter at høringsutkastet til revidert strategi var lagt fram for styret, ble det sendt ut på høring internt og eksternt. Innholdet i høringsuttalelsene Ved høringsfristens utløp var det kommet inn høringer fra 14 interne (HUM, TN, SV, HHUiS, Helsefag, Am, StOr, UA, HR, FIA, AØV, SKA, Nettop/EVU og NTL) og to eksterne instanser (SiS og Helse Stavanger). Disse kan leses i et kronologisk oppsummeringsnotat og i sin helhet i lenken til dokumentoversikten omtalt på første side i denne saken. Det store flertallet av høringsinstansene som uttrykker seg i generelle ordelag om høringsutkastet, er fornøyde med, og gir støtte til, dokumentet. Flere opplever at tidligere innspill er tatt hensyn til underveis i prosessen og at innspill er blitt vurdert og behandlet på en positiv og profesjonell måte. De strategiske grepene som ble gjort i januar med å integrere de tverrgående og gjennomgripende satsingsområdene under virksomhetsområdene, trekkes også fram som vellykkede av flere. AØV uttrykker forståelse for at de faglige satsingsområdene er tatt ut i strategirevideringen, men mener det vil underbygge «fragmenteringen på UiS» ved å overlate dette arbeidet til fakultetene. HHUiS gir støtte til at del I og II har et overordnet og samlet perspektiv. De mener at dette gir rom for de strategiske fagenhetene til å definere seg innenfor rammene gitt av UiS og at fagenhetene sine strategier dermed blir viktige for UiS. De fleste høringsuttalelsene gir også konkrete innspill til endringer av formuleringer i høringsutkastet, og noen gir også kommentarer til måleparameterne og resultatmål. Kun én høringsuttalelse, NTL (Norsk tjenestemannslag), er negativ. NTL mener at «utkastet ikke legger nok vekt på kjerneverdiene ved UiS. Perspektivet er i alt for stor grad blitt å legge til rette for vekst og innovasjon». De kan ikke stille seg bak at «UiS skal reduseres til først og fremst å være en bedriftsutvikler». NTL har ikke gitt innspill til strategiutformingen tidligere i prosessen. Behandling av høringsuttalelsene Prorektor og strategisekretariatet har gått gjennom alle høringsuttalelsene og kritisk og pragmatisk vurdert alle innspillene fra høringsrunden i tråd med føringene gitt for strategirevideringen. Mange av innspillene og forslagene til konkrete omformuleringer er blitt tatt hensyn til i det utkastet til strategi som nå foreligger til styrebehandling. Det er gjort endringer på alle sidene i strategidokumentet. Også visjonen er i denne fasen omformulert til en bedre språkdrakt etter innspill fra Helsefag. 2

3 Det er også gjort endringer i måleparametere og resultatmålene etter høringsrunden. Noen av høringsinstansene mener at resultatmålene enten er satt for lavt eller for høyt. Det er da viktig å understreke at disse er aggregert til institusjonsnivå og har sitt utgangspunkt i andre planverk og styresaker. Resultatmålene vil bli brutt ned på fakultetsnivå til arbeidet med fakultetenes strategier og være gjenstand for videre dialog. Innspillet fra TN om å ta ut utviklingsavtalen som vedlegg til strategien, har fått tilslutning i behandlingen. Strategi handler om å prioritere. Det er derfor ikke tatt inn suppleringer eller gjort endringer som er vurdert å være del av ordinær drift, som bryter med føringene gitt for strategirevideringen eller synspunkter og vurderinger som fundamentalt avviker fra de andre høringene. Alle endringer gjort fra høringsutkast til fremlagt strategiutkast foreligger i rød skrift i dokumentet kalt «Markeringsutkast» i lenken til dokumentoversikten omtalt på første side i denne saken. Vurdering Universitetsdirektøren har lest høringsuttalelsene grundig og er enig med høringsinstansene som støtter strategiutkastet og som uttaler seg positivt om medvirkning og profesjonell behandling av innspill underveis i en lang strategiprosess. Universitetsdirektøren registrerer at det også etter høringsrunden er gjort endringer i utkastet med basis i innspill. Dette har etter universitetsdirektørens mening ført til et gjennomtenkt og godt sluttprodukt. Universitetsdirektøren slutter seg derfor til vurderingene gjort av prorektor og strategisekretariatet som er i tråd med føringene gitt i tidligere styresaker og følgelig utkastet til Strategi for UiS som nå foreligger til styrebehandling. Styringsgruppen/RM, hvor dekanene også er representert, behandlet utkastet. Universitetsdirektøren vil takke alle interne og eksterne instanser som har vært engasjert og har bidratt i prosessen. Etter styrets behandling vil universitetsdirektøren med basis i den overordnede strategien gi nærmere føringer for fakultetenes arbeid med utforming og sluttføring av sine fakultære strategier. Med dette legger universitetsdirektøren fram følgende forslag til vedtak: Forslag til vedtak: Styret vedtar Strategi for UiS med de endringer som kom fram under møtet. Stavanger, John Branem Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør 3

4 STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Utkast til styrebehandling US 43/17 4

5 Innholdsfortegnelse Side Forord 6 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder 7 Del II: Mål og strategiske føringer 9 Mål og strategiske føringer for utdanning 9 Mål og strategiske føringer for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid 10 Mål og strategiske føringer for samfunnsengasjement 11 Mål og strategiske føringer for organisasjon og ressurser 12 DEL III: Måleparametere for strategidokumentet 13 Strategi for Universitetet i Stavanger gjelder for perioden Strategidokumentet har imidlertid perspektiv langt utover denne tidshorisonten. Strategi , som er universitetets overordnede strategidokument, danner rammen, peker ut retningen og angir vårt ambisjonsnivå for årene framover. 5

6 Forord Samfunnsengasjement UiS har vært i en rivende utvikling de siste årene. Dette kan vi først og fremst takke engasjerte medarbeidere for, men også studenter og gode regionale samarbeidspartnere. Vi har sterke samarbeidstradisjoner med omgivelsene som har gitt oss styrke og som vi skal bygge videre på. Gjennom vårt samfunnsengasjement skal vi være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier, særlig ved å være tett på samfunnsutfordringene og nyskapingsarbeid i egen region. Ansatte, studenter og omgivelser skal samhandle for å skape verdier på eksisterende og nye arenaer. Det planlagte teknologi- og innovasjonsbygget for forskere, studenter og næringslivet og Studentinkubatoren er bare to eksempler på arenaer for innovativ kunnskapsutvikling. Lokaliseringen av Stavanger universitetssjukehus (SUS) på campus vil få stor betydning for blant annet utvikling av studieporteføljen og forsknings- og innovasjonskraften. Satsingsområder Strategi skal gi styrke for å møte muligheter og utfordringer vi allerede nå ser konturene av. Vi lever i en verden i kontinuerlig endring. Den teknologiske utviklingen har ført til en digital transformasjon som berører oss alle. Som nasjon er vi inne i en omstilling fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi med behov for satsing på kunnskapsintensive næringer og entreprenørskap. I dette bildet spiller internasjonalt konkurransedyktige utdannings- og forskningsinstitusjoner en nøkkelrolle for å styrke landets konkurransekraft og innovasjonsevne og for å løse de store samfunnsutfordringene. Det er derfor vi peker ut digitalisering, internasjonalisering, samfunnsutvikling og innovasjon som tverrgående satsingsområder i strategidokumentet. Utviklingsavtalen mellom KD og UiS bygger i sin helhet på disse satsingsområdene. Internasjonale forskningsmiljøer Signalene i forskningspolitikken er at finansieringen i større grad vil bli kanalisert til internasjonale og nasjonale konkurransearenaer og ikke gjennom statsbevilgningen. Mer av utdanningsfinansieringen skal også eksponeres for konkurranse nasjonalt. I et slikt perspektiv blir vår evne til å hente inn ekstern finansiering avgjørende for UiS sitt handlingsrom og videre utvikling. UiS må derfor fortsette å utvikle nye og styrke eksisterende forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet som tiltrekker seg forskningstalenter. Disse må i utstrakt grad samhandle internasjonalt og evne å vinne fram i konkurransen om eksternt finansierte forskningsprosjekter og fremragende forskningssentra. Tett samarbeid med arbeidslivet er også viktig for å oppnå resultater. Høye ambisjoner for studentene Vi har høye ambisjoner for studentenes læring, og for at de skal lykkes i et framtidig arbeidsmarked. Vi skal styrke studienes arbeidsrelevans og knytte studentene enda tettere til kultur-, samfunns- og arbeidslivet underveis i studiene. Tilsvarende har vi høye ambisjoner for de ansattes engasjement for studentene, for fornyelse av utdanningene og for deres utdanningsfaglige kompetanseheving. Det er avgjørende at UiS evner å styrke sitt omdømme som lærested og Stavanger som studentby for å kunne tiltrekke seg ambisiøse studenter i framtiden. Studentenes egne opplevelser av kvalitet i studietilbudet er den beste garantien for å få dette til. I et forsknings- og utdanningslandskap med store endringer og økt konkurranse er samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt viktig for å videreutvikle institusjonen. Vi må lytte til behov, være i tett dialog med omgivelsene og med fleksibilitet bidra der vi kan. Skal vi nå våre mål, vil det kreve hardt arbeid, engasjement, respekt og tillit fra ansatte, studenter og omgivelsene. Marit Boyesen, rektor 6

7 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, 7

8 formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. 8

9 DEL II: Mål og strategiske føringer Mål og strategiske føringer for UTDANNING Attraktive og fremtidsrettede utdanninger UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet med studier tilpasset fremtidens arbeidsliv. Vi skal ha et studietilbud som ivaretar dannelsesaspektet, sikrer studentene solid basiskompetanse og samtidig gir mulighet for spesialisering. Våre ansatte og studenter skal i fellesskap videreutvikle fagmiljøer som i samarbeid med omverdenen sikrer relevante og fremtidsrettede studier for et samfunn og en region i endring. Undervisningen skal være preget av nytenkning og vekt på forskningsbasert og studentaktiv læring. Vi skal utvikle sterke koblinger mellom utdanning og forskning og involvere studentene i forskningen. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter. Digitalisering Ha gode blandingsforhold i undervisningen mellom bruk av digitale verktøy og gode campusbaserte læringsmøter Med studenter som er i front i den digitale utviklingen skal vår arbeidsflyt og kommunikasjon med studentene gå på digitale plattformer. Digitale ferdigheter skal være et sentralt element i studentenes læringsutbytte. Nye digitale vurderingsformer skal utvikles i tråd med utdanningenes egenart tilpasset et digitalisert samfunn. Samfunnsutvikling og innovasjon Øke samarbeidet med omgivelsene i utvikling av studieporteføljen med tanke på behov i samfunnet, praksissamarbeid og livslang læring Vi skal utvikle studier der studenter får forståelse av hva innovasjon er i ulike faglige kontekster og involveres i innovasjonsprosesser. Utviklingen skal ivareta fagenes egenart. Studieprogrammene skal integrere og beskrive tverrfaglige innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter i samarbeid mellom arbeidsliv, studenter og vitenskapelig ansatte. Gjennom økt FoU-samarbeid med omgivelsene og bruk av aktuelle samfunnsmessige problemstillinger i undervisningen, skal vi sørge for en fagutvikling som sikrer arbeidslivet attraktive kandidater. Vi skal utrede bruk av praksisperioder i alle studiene. Som supplement til de ordinære gradsstudiene skal vi utvikle ordninger som Y-veien, tre-semester, deltidsstudier og etter- og videreutdanningstilbud, fremtidsrettede og fleksible studier i tråd med samfunnets og regionens behov. Internasjonalisering Utvikle en internasjonal campus som involverer alle studenter i det akademiske og sosiale fellesskapet Øke student-mobiliteten med særlig vekt på utreisende studenter Vi skal styrke internasjonalisering hjemme gjennom en fortsatt økning av internasjonale programmer og et økende antall internasjonale studenter på campus. Internasjonale temaer og problemstillinger skal være integrert i studiene. Alle gradsstudier skal ha tydelige ordninger og avtaler for studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet. Universitetets holdning skal være at det forventes at studentene skal ha et utvekslingsopphold i løpet av gradsstudiet. Vi skal øke vår deltakelse i internasjonale utdanningsprogrammer som Erasmus+. 9

10 Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID En betydelig og ettertraktet forskningspartner UiS skal være en ettertraktet forskningspartner som følge av kritisk og uavhengig forskning med høy internasjonal kvalitet, som tiltrekker seg forskningstalentene. De globale samfunnsutfordringene vil stå sentralt i videreutviklingen av forsknings- og innovasjonsaktivitetene. Ved bruk av ordninger som UiS-Toppforsk og kvalifiseringsmidler vil vi legge til rette for at UiS skal være attraktiv for yngre lovende forskere. UiS vil styrke det internasjonale samarbeidet og øke porteføljen av eksternt finansierte prosjekter sammen med andre anerkjente forskningsmiljøer. Vi skal lykkes med nasjonale forskningssentre gjennom Forskningsrådet sine ordninger. IRIS vil være en sentral samarbeidspartner i arbeidet med å oppnå ekstern finansiering. Forskningsresultatene skal komme samfunnet til gode gjennom å øke omfanget av publikasjoner i åpne tidsskrifter og gjennom relevant samarbeid med brukere av forskningsresultatene. Vi skal bedre gjennomføringen i doktorgradsutdanningene og utvikle flere tilbud som gir bredde i ph.d.-kandidatenes arbeidslivskompetanse. Digitalisering Ta i bruk og utforske muliggjørende teknologier Styrke forskningen knyttet til data-analyse Vi vil styrke mulighetene for å anvende digitalisering i utdanningene og i samfunns- og arbeidslivet. UiS skal forsterke forskningen knyttet til behandling av den sterkt økende datamengden som genereres innenfor forskning og i samfunnet generelt. Det skal legges til rette for forskning og innovasjon knyttet til bruk og utvikling av muliggjørende teknologier som kombinerer flere fagfelt. Samfunnsutvikling og innovasjon Tilrettelegge for at vitenskapelige ansatte kan organisere seg i tverrgående institusjonelle forskningssatsinger Forskningen skal adressere de store samfunnsutfordringene Øke omfanget av forskningsbasert kommersiell aktivitet gjennom gode insentiv-ordninger De store samfunnsutfordringene krever at forskere samarbeider på tvers av fagdisipliner. Forskningen ved UiS skal synligjøre hvordan resultatene fra forskningen kommer samfunnet til nytte og bidrar til å skape nye arbeidsplasser. For å møte omstillingsbehovene i regionen, skal vi åpne våre forskningsfasiliteter for næringslivet og offentlig sektor. Vi skal bli bedre på å utnytte Forskningsrådet sitt virkemiddelapparat knyttet til forskningsprosjekter med arbeidslivet. Vi skal styrke mulighetene for kommersialisering, lisensiering og etablering av nye selskaper. Validé skal få en tydeligere rolle som vår enhet for teknologioverføring, som inkubator og som pådriver for å fremskaffe risikokapital. Internasjonalisering Øke internasjonalt forskningssamarbeid Øke antall søknader til EU sine forskningsprogrammer UiS vil legge til rette for å øke internasjonalt forskningssamarbeid blant annet ved å utvikle mer forutsigbare ordninger for forskeropphold i utlandet og ha gode tjenester for mottak av internasjonale gjesteforskere og ansatte. Dette og andre medarbeiderorienterte internasjonaliseringstiltak skal bidra til økt sampublisering med utenlandske forskere. 10

11 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Profilert formidler og verdiskapende samarbeid UiS skal være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier og ny kunnskap til nytte for individ og samfunn. Ansatte og studenter skal være synlige i det offentlige rom både ved å utfordre og gjennom god formidling av den faglige, kunstneriske og museale virksomheten. Vi skal styrke relasjonene til omverden gjennom åpen, god og effektiv kommunikasjon og kunnskapssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal ha spesiell oppmerksomhet på behov i egen region og aktivt samarbeide om å løse dagens og fremtidens utfordringer. UiS skal ha et langsiktig mål om å bli en foregangsinstitusjon for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene. Vi skal skape nye arenaer for interaksjon og utvikle nye løsninger og grensesprengende samarbeidsformer gjennom å være tett på samfunnsutfordringene. Digitalisering Øke kunnskapsdelingen og synlighet eksternt gjennom bruk av digitale plattformer Ansatte og studenter er gjennom sine aktiviteter synlige på ulike arenaer og i mange kanaler. Økt synlighet av bredden i våre tilbud, formidlingsaktiviteter, dynamiske samarbeid og kompetanse skal oppnås gjennom effektiv og målrettet spredning i våre egne og eksterne digitale kanaler. Gjennom økt bruk av digitale plattformer skal det være enkelt å henvende seg til og samhandle med UiS. Samfunnsutvikling og innovasjon Styrke nyskapingsarbeidet og samarbeidet med myndighetene og kultur-, samfunns- og arbeidslivet Nyskaping og innovasjon er avgjørende for den fremtidige utviklingen av regionen. UiS skal derfor styrke nyskapingsaktivitetene og samhandlingen med omgivelsene gjennom Verdiskapingsforum og andre interne og eksterne samarbeidsarenaer. Vi skal skape nye arenaer for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene i nye fasiliteter og bygg. Vi skal videreutvikle entreprenørskapsaktivitetene og Studentinkubatoren som samhandlingsarena. Flere forskere og studenter skal involveres i nyskapingsarbeid, utfordringer og problemstillinger i samfunnet. UiS skal være pådriver for regional fornyelse og innovasjon gjennom aktivt engasjement i klyngeutvikling som Arena og Norwegian Centres of Expertise. Inngå flere regionale og nasjonale strategiske partnerskap i og utenfor akademia Vi skal inngå flere prioriterte regionale og nasjonale samarbeid i og utenfor akademia som gjensidig beriker partene. Vi skal ha et tett strategisk samarbeid med SUS i videreutviklingen av studietilbud, forskning, innovasjon, infrastruktur og andre aktiviteter. Gjennom samhandling med kommunene, fylkeskommunen, og andre aktører skal vi styrke Stavanger som student- og universitetsby. Våre alumner skal aktivt involveres i samfunnsrelaterte aktiviteter som gode ambassadører for UiS. Internasjonalisering Styrke strategiske partnerskap internasjonalt ECIU-samarbeidet er viktig for å videreutvikle våre faglige og administrative aktiviteter på høyt internasjonalt nivå. Vi skal styrke oss gjennom strategiske partnerskap med prioriterte internasjonale aktører i og utenfor akademia, særlig med institusjoner i nasjonalt prioriterte samarbeidsland. 11

12 Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER En høykompetent og lærende organisasjon UiS skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon, kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytekning, engasjement og gjensidig respekt. Gjennom digitalisering og organisasjonsutvikling vil vi effektivisere og styrke våre arbeidsprosesser, samhandlingen og kommunikasjonen internt. Vi vil møte fremtidens utfordringer ved å vise evne til å generere, prioritere og omfordele ressurser. Digitalisering Videreutvikle digitale plattformer for intern informasjon, kommunikasjon, samhandling og støtte For å legge bedre til rette for god styring, skal vi forbedre kvaliteten på felles styringsdata gjennom å ferdigstille et institusjonelt datavarehus. Gjennom digitalisering skal vi legge til rette for en effektiv, brukerorientert og kvalitetsmessig høyere gjennomføring og levering av våre faglige og administrative tjenester. Vi skal prioritere digitale kompetansefora internt. Målrettet rekruttering og kompetanseutvikling Ha gode løsninger som sikrer kompetanseutvikling av medarbeidere og ledere Vi skal videreutvikle kvaliteten i virksomheten gjennom gode ordninger for kompetanseutvikling og ved å styrke utdanningsledelse og forskningsledelse. Vi skal utvikle et meritteringssystem som belønner god undervisning. Vi skal rekruttere ansatte med høy kompetanse i alle typer stillinger gjennom offensiv strategisk rekruttering. Vi skal sikre kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger. Bærekraftig økonomi og infrastruktur Arbeide for å øke statsbevilgningen og den eksterne finansieringen fra private og offentlige kilder Vi skal videreføre arbeidet med å bedre universitetets økonomiske betingelser og infrastruktur. Vi skal legge til rette for moderne, innovativ og framdriftsrettet virksomhet. Vi skal utvikle en miljøvennlig campus og prioritere innsatsen for å realisere nybygget til Arkeologisk museum, nytt teknologi- og innovasjonsbygg og helsebygg. Vi skal styrke det administrative støtteapparatet for anskaffelse og gjennomføring av prosjekter. Internasjonalisering Øke vår samlede kompetanse gjennom internasjonalisering Vi skal arbeide for å tiltrekke og ansette internasjonale talenter. Vi skal sørge for at yngre forskere får gjennomføre internasjonale forskningsopphold som del av sin karriereutvikling. Konkrete tiltak fastsettes i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. 12

13 DEL III: Måleparametere for UiS Måleparameter Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student 43,8 45 Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 7,3 % 20 % Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak 2,6 2,6 (hovedopptaket) Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA 45,1 % 50 % Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 47,6 % 50 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling (UFF = undervisning, formidling og forskning) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter ,1 % 25 % Antall publiseringspoeng per UFF-stilling 0,94 1,2 Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 1,34 1,5 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 68,8 % 75 % Andel kvinner i professorstillinger 26,1 % 29 % Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway)