Hvorfor vil Norge om år fremdeles være et av de aller beste stedene i verden for bærekraftig kraftforedlende produksjon?

Transkript

1 Hvorfor vil Norge om år fremdeles være et av de aller beste stedene i verden for bærekraftig kraftforedlende produksjon? Energirikekonferansen, Haugesund 7. august 2012 Trygve Østmo, Norsk Industri

2 Industriens rolle i samfunnet før 1900 Industrien inntil 1850: Små håndverksbaserte bedrifter som produserte såpe, teglstein, glass, brennevin og øl. Industrien fra 1850: Ny, moderne industri fikk maskiner som kunne masseprodusere og som produserte for å dekke lokale, norske behov. "Vanskelighede ved at kunne concurrere med de udenlandske Fabriker, paa grund af den her i Landet almindeligviis høie Dagløn, bevirker at denne Næringsvei aldrig her i Landet vil kunne drives vidt" Finansdepartementet 1842 Kilde: SSB

3 hadde det ikke vært for foredling av vannkraftressurser til industrivarer Eventyrlig industrivekst fra 1900 Notodden/Tinfos Elkem fra 1904 Vemork/Rjukan Hydro 1905 Eydehavn DNN aluminium 1914 Tyssedal DNN aluminium 1916 Herøya 1934 Etc.. «Det har i de siste år gått over vårt land en bølge med håp og fortrøstning om nye tider med rik fremgang i vår industri og fabrikkdrift, med åpning av våre fjells skjulte skatter og utnyttelse av det «hvite kull», der så lenge har flommet unyttet i våre mektige fossfall.» Teknisk Ugeblad

4 Og slik ble landet bygget

5 Veikart for klima 100% 100% 80% Power Sector Current policy 80% 60% Residential & Tertiary 60% Industry 40% 40% Transport 20% 20% Non CO 2 Agriculture Non CO 2 Other Sectors 0% 0%

6 Norge i det globale bildet: Vi har ressurser, materialer, teknologisk og industriell kompetanse for fremtiden

7 Klimagassutslippene i industrien er redusert med 38% siden 1990 Kilde: Klif og SSB

8 Karbonlekkasje Svekket konkurranseevne pga klimareguleringer Gradvis forvitring, nedstenging og nedlegging av norske bedrifter Reduserte klimagassutslipp i Norge Samtidig følger: Økt produksjon og økte klimagassutslipp i land uten klimareguleringer Endringer i handelsmønstre/internasjonal økonomi Totalt sett økte globale klimagassutslipp 13 nye aluminiumsanlegg over 1,5 ganger Norges årlige utslipp: Some major Projects China, India & ME Project Name Company Existing Capacity New Capacity Completion Energy Source Installed Effect MW CO2 Emissions Aditya Hindalco Captive Coal Mahan Hindalco /11 Captive Coal Korba Vedanta /11 Captive Coal Jharsuguda Vedanta Captive Coal Sohar Oman Oil Gas Quatalum Hydro /10 Gas Abu Dhabi Emal Gas Bandar Abbas Salco Gas Wuzhengdao CPIC /12 Captive Coal Qinghai Xinye CPIC /11 Captive Coal Sanmanxia Hengkang SH Captive Coal Erdos (Inner Mongolia) Datang /12 Captive Coal Qinghai Xinheng /12 Captive Coal Total of listed

9 Kraftmarkedet i Norden på vei mot overskudd Klimaendring: Våtere og mildere Økt produksjon av vann og vind pga. RES og sertifikat Enøk og fall i kraftforbruk per innbygger Betydelig overskudd i markedet Prisfall i nordisk marked Reduserte inntekter til stat og kommuner DM

10 Fleksibilitet i kraftsystemet Energieffektivisering Ny fornybar energi Fleksibilitet i kraftsystemet Kraftutveksling Forbruksvekst Kraftintensiv industri Konvertering til elektrisitet Balansert utvikling mellom ny kraftproduksjon, industriproduksjon og kabler til utlandet Sikkerhet for finansieringsmodell og prisvirkninger knyttet til eventuelle kabler. Figur: Energi Norge

11 Norge kan igjen bli verdens mest attraktive sted for industribedriftene Med en global CO 2 -pris vil Norge gjenopprette sin konkurranseposisjon Karbonlekkasje i mellomperioden vil være negativt for norsk verdiskaping og det globale miljøet Norden "2030" Norden 2010 Bro inn i framtiden Kompensasjon for indirekte CO 2 -kostnader i kraftprisen Kvotekostnader som i EU Incentiver for teknologiutvikling Konkurransedyktige nettariffer Pris/MWh

12 Tre gode grep i Klimameldingen EUs regelverk for kvotehandel innføres uten særordninger likeverdig kvotetildeling i Norge som i EU Kompensasjonsordning etter EUs miljøstøtteregler for indirekte karbonpåslag i den norske kraftprisen (revidert statsbudsjett) Nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging, som bygges opp raskt

13 Nettmeldingen - mer effektive prosesser Regjeringen har foreslått endringer i konsesjonsbehandlingsprosessen som kan gi mer effektive og forutsigbare prosesser, riktig med en politisk forankring tidlig i prosessen Gledelig at regjeringen igjen presiserer at sentralnettet som hovedregel skal bygges som luftledning Positivt at Regjeringen skriver i meldingen at de vil legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang Men: Kostnadsnivået bekymrer. Fokus på kostnadseffektivitet og tarifferingsprinsipper mangler i nettmeldingen

14 Massiv nettutbygging - kostnadsøkninger bekymrer Uforutsigbarhet for industrien Faren for karbonlekkasje øker Viktig med kostnadsfokus i nettutviklingen Tilstrekkelige incentiver for kostnadseffektiv nettutvikling?

15 Endringer i nettariffen for industrien Tariffmodellen gir uforutsigbare og høye kostnader - Industrien dekker forholdsmessig økning av investeringene - Prosjektene ender opp vesentlig dyrere enn antatt Konkurransesituasjonen hensyntas i tarifferingen av produksjon, men ikke tilsvarende for konkurranseutsatt forbruk - Industrien er mer globalt konkurranseutsatt enn norsk kraftproduksjon - Ordningen for felles tariffering i regionalnett øker usikkerheten rundt kostnadsutviklingen for industrien Behov for ny tariffmodell som gir forutsigbarhet og hensyntar industriens globale konkurransesituasjon

16 In 2050, around 9 billion people live well, and within the limits of the planet - Ingen fremtid uten teknologi - Ingen teknologi uten industri Kilde: World Business Council for Sustainable Development Industrikonferanse Tyssedal