Bygg og Industri. Utvekslingsstudent i Spania Frost i jord lab Ny forskningsgruppe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygg og Industri. Utvekslingsstudent i Spania Frost i jord lab Ny forskningsgruppe"

Transkript

1 Bygg og Industri Informasjonsorgan for institutt for bygning, drift og konstruksjonsteknologi (IBDK) ved Høgskolen i Narvik Nr Utvekslingsstudent i Spania Frost i jord lab Ny forskningsgruppe

2 Innhold Side 1 Forsiden asødlksdføliejrøijwer 3 Instituttets ledelse og koordinatorer 4-5 Til Kina for å forske Ekteparet Solvang reiser snart til Kina for å forske og for å etablere et felles studietilbud Frost i jord. Etablering av et nytt laboratorium. 8 Stipendiat ved IBDK Raymond Riise er nå inne i sin siste periode som stipendiat. Her forteller han om sitt studie og forskningsarbeid. 9 Utvekslingsstudenter i Spania Maria Talchikova og Ksenia Kalinina reiste til Spania i januar. Her forteller Maria hva de har opplevd så langt. 10 Ny forskningsgruppe ved IBDK Styret godkjente på møte i februar opprettelsen av en ny forskningsgruppe innenfor Energiteknologi. 11 Samarbeid med Reinertsen AS, Trondheim 12 Byggherreskolen NETT Et framtidsrettet kunnskapsløft. 13 Cross Boarder University Et felles studietilbud mellom Oulo, Arkhangelsk og Narvik Studenter - snart ingeniører Hovedprosjekt og jobbsøking har hovedfokus for studentene som snart er ferdige ved HiN 15 Gamle studenter - nå erfarne ingeniører

3 Side Institutt for bygning, drift og konstruksjonsteknologi Institutt for bygning, drift og konstruksjonsteknologi IBDK som instituttet forkortes med, er ett av 4 institutt ved Høgskolen i Narvik. Instituttet ledes av en instituttleder Svein Ove Hareide og sammen med seg har han kontorleder Ellen D. Kvitvær, studiekoordinatorene Bjørn Solvang, Raymond Riise og Erling Reinslett og Svein Erik Sveen, som er ansvarlig for koordinering av laboratoriene. Instituttet har 4 studietilbud innenfor ingeniørutdanningen, 2 bachelor- og 2 masterstudier. Instituttet sysselsetter et 30-talls personer og har fortiden 2 professorer og det lyses nå ledig ytterligere to professorstillinger. Instittuttet har 2 av høgskolens forskningsgrupper. Gruppene arbeider innenfor områdene Virtuell produksjon og styring av forsyningskjeder samt Energi- og Kaldt Instituttleder Svein Ove Hareide og økonomikonsulent Ellen D. Kvitvær klimateknologi. Studentene ved instituttets studietilbud kommer i fra hele Norge, men hovedtyngden kommer i fra landsdelen. Svært mange studenter kommer direkte fra videregående skole, men det er også studenter som har vært ute i yrkeslivet og som nå har startet på en ny karriere innenfor ingeniøryrket. Studentene ved instituttet er meget etterspurt i næringslivet, og svært mange industribedrifter besøker høgskolen for å forsøke å rekruttere ingeniører til sine stillinger. Ferdige ingeniører går faktisk ut i næringslivet til meget godt betalte jobber. Undervisningen foregår primært i klasserom med innslag av praktiske oppgaver i laboratorier og i gjennom prosjektoppgaver. Alle avsluttende hovedoppgaver på bachelor og diplomarbeider ved masterutdanningen skjer i hovedsak i tett samarbeid med en industribedrift. Dette gir studentene en meget verdifull trening i å utføre praktiske ingeniøroppgaver før de skal ut i yrkeslivet. ALLMENN BYGG (høgskoleingeniør) Studiet passer for deg som ønsker å arbeide med bygg- og anleggsfagene: betong, stål, tre, arealplanlegging, vann- og avløpsanlegg, geoteknikk og geologi, veg og trafikk, landmåling, anleggsteknikk og byggeadministrasjon kombinert med moderne dataverktøy, laboratorieutstyr og måleinstrumenter. INDUSTRITEKNIKK (høgskoleingeniør) Studiet passer for deg som ønsker å arbeide med en fagtyngde innen maskinteknikk. Studiet gir deg utdanning innen produktutvikling, produksjonsteknikk og energi og prosessteknikk. I Nord Norge åpner det seg mulighet for arbeid innenfor olje og gass i årene framover. INTEGRERT BYGNINGSTEKNOLOGI (Sivilingeniør) Studiet gir kunnskap om både byggetekniske og installasjonstekniske fagområder samt forvaltning av bygninger. Studiet gir også god innsikt i prosjektarbeid, ledelse og bygningsmaterialer innenfor Byggeteknikk, VVS og energiteknikk, innemiljø og Enøk. Du får en universell utdanning hvor undervisningen er underlagt europeisk standard. Oppnådd kompetanse kan anvendes i hele EU og EØS. INDUSTRIELL TEKNOLOGI (Sivilingeniør) Studiet gir kunnskap innenfor CAD/CAM systemer, Industrirobotteknikk, Optimalisering, Datastyring av verkstedsprosesser, Avansert og virtuell produksjon, Produksjonslogistikk og Styring av forsyningskjeder. Det er lagt opp til en høy grad av prosjektbasert undervisning, noe som blir stadig viktigere i en tid der fokuset på team work og prosjektorganisasjoner øker. Bygg og Ansvarlig utgiver Ansvarlig redaktør Lay-out/produksjon Industri IBDK/HIN Svein Ove Hareide Svein Ove Hareide Tlf.:

4 Til Kina for å forske Side Wei Deng Solvang og Bjørn Solvang vil i to måneder oppholde seg i Beijing, Kina. Kvalifiserer seg for å bli professor Midt i mars måned dro familien Solvang til Kina. Førsteamanuensis Wei Deng Solvang skal skal forberede en nettbasert masterutdanning mot Kina. Dagen før avreise tar jeg turen innom Wei og Bjørn for å ønske dem god tur til Kina og lykke til med arbeidet som de skal gjøre under oppholdet. Merkelig nok så ser det ut som en vanlig arbeidsdag oppe i korridoren, hvor jeg hadde forventet meg langt mere stress og mas for å bli ferdig med alt før avreisen. - Er det ikke i morgen dere skal reise, spør jeg litt forsiktig. - Joda, i morgen så bærer det avgårde. - Vi har planlagt og jobbet med denne reisen ei stund og nu er alt ordnet. Papirer og bøker er sendt til Kina, en rekke avtaler er på plass så nå er det bare å komme seg bortover for å ta fatt på oppgaven. - Vi blir i Kina fram til midten av mai måned. Da kommer vi hjem for å være

5 Side Til Kina for å forske forske og førsteamanuensis Bjørn Solvang her ca. èn måned før vi drar tilbake til Kina igjen. Jeg vet at alt er ordnet med studentene og undervisningen, men for å forsikre meg enda engang spør jeg om dette på nytt. Alt er under kontroll blir jeg smilende forsikret om. - I perioden er det bare Wei som har timeplanfestet undervisning og dette er ordnet slik at Astrid Vigtil fra NTNU underviser i emnet Logistikk. Begge veileder studenter som arbeider med sine diplomoppgaver, men dette er ordnet slik at man vil ha samtaler via Microsoft Messenger. - Dette er alle studentene orientert om og jeg vil tru at dette skal gå veldig greit. Studentene er enige i at dette er en tilfredsstillende løsning for dem, og vi skal selvfølgelig sørge for at de får tilstrekkelig med veiledning forsikrer Bjørn meg. Hva skal dere gjøre borte i Kina? - Hovedfokus for meg er arbeidet med å kvalifisere meg til professor, svarer Wei. - Dette betyr forskning og publisering av forskningsresultater. Vi har i flere år hatt et tett samarbeid med Beijing Institute of Petrochemical Technology (BIPT). Forskningssamarbeidet startet i 2004 da en gjestforsker fra BIPT oppholdt seg her ved HiN et halvt år. Etter den tid har vi hatt samarbeid på flere områder. Denne gang skal jeg spesielt ha fokus mot Supply Chain Costing. Jeg vil samarbeide med professor Chenxia Suo ved School of Business Managment and Administration ved BIPT. Målsettingen er at dette skal resultere i 6-7 konferansepapers i løpet av Spesielt vil jeg ta for meg områdene avfall/energi/logistikk i et internasjonalt perspektiv, men avgrenset til Asia og Kina. I første omgang skal to artikler klargjøres for presentasjon under konferansen Nordic Academy of Management Conference (NFF) 9-11 august i Bergen. Masterutdanning mot Kina. - Du Bjørn skal arbeide med et spesielt studieopplegg mens du er i Kina? - Ja, jeg skal få på plass de nødvendige avtaler og detaljer i vårt arbeid med å få på plass en master i Industriell Teknologi som vi har hatt arbeidstittelen 2+1 masteren. Hva menes med dette? - Opplegget er at vi skal samarbeide med BIPT om å få på plass et master tilbud overfor bachelorstudenter fra BIPT. De to første år skal studentene oppholde seg ved BIPT i Kina, mens det siste år skal studentene være i Narvik. Masterstudiet er fortsatt bare på to år, men vi krever ett år kvalifisering før oppstart på selve masterstudiet. Dette kvalifiseringsåret skal studentene hovedsaklig lære teknisk engelsk, både skriftlig og muntlig. I tillegg skal det tilbys noen såkalte harmoniseringsemner som gir studentene fra ulike rekrutteringslinjer ved BIPT, anledningen til å starte sitt masterstudie i Industriell Teknologi. - Det første av de to masterår skal studenten fortsatt oppholde seg i Kina. Undervisningen skal da foregå via internett og noe i sann tid via to-veis lyd/bilde kommunikasjon. Noe samlinger vil bli gjennomført i Kina, men primært skal alt foregå på distanse. Det siste masterår skal studentene komme til Narvik, hvor emner nå undervises på engelsk. Til slutt vil studentene gjennomføre sitt diplomarbeid under veiledning av oss i Narvik. - Det som skal nå skal ordnes i Kina er klargjøring av avtale mellom HiN og BIPT, avklare økonomiske forhold, alle praktiske og tekniske forhold rundt et slikt studietilbud og ha samtaler med faglærere som skal assistere oss i Kina. - Nå når dere skal være i Kina og samtidig veilede studenter i Narvik så får dere jo også samtidig noen erfaringer med dette år undervise på distanse. - Ja nettopp. - Dette vil være nyttig erfaring for oss begge siden vi også vil være sentral i dette nye studietilbudet, sier begge. Nå ser jeg at de begge gløtter på klokken så jeg finner det fornuftig å avslutte samtalen her. - Da får jeg bare ønske dere lykke til med oppholdet og jeg regner med at vi vil ha løpende e-postkontakt underveis. S. O. Hareide

6 Frost i jord laboratoriet Side Et laboratorie innenfor området kald klimateknologi De første tester er nå gjennomført i høgskolens nye laboratorie. Firma Heatwork i Narvik er den første bedrift som nyttegjør seg av muligheten for å få gjennomført målinger ut utstyrets egenskaper på tining av frost i jord. Øyvind Søraas har vært prosjektleder for arbeidet med etableringen av laboratoriet. Laboratoriet har flere anvendelsesområder og skal benyttes til forskning og oppdrag for næringslivet. Allerede nå skal det gjennomføres forskning hvor formålet er å undersøke effekten av de mest betydningsfulle parametre som har innvirkning på kunstig tining av frost i jord og bygningsmaterialer, eksempelvis: Type jordsmonn Frostmengde, fukt- og temperaturforhold Tinemetode Energitilførsel Tinedybde Tinetid/tinehastighet i sammenheng med overstående Isolasjonsverdi på eventuell isolasjon Nytteverdien av prosjektet for næringslivet i regionen og byggenæringen for øvrig vil trolig være betydelig, understreker Søraas. Prosjektet vil bidra med kompetanseheving, muligheter for å få testet ut og dokumentert produkter og materialer mhp. frysing/tining og fuktvandring, samt bidra til økt FoU-aktivitet. For HIN vil prosjektet ha uvurderlig verdi, spesielt med tanke på den strategiske satsing som forventes utført innen kaldt klima teknologi. Det forventes at et betydelig antall nasjonale og internasjonale publikasjoner kan knyttes til prosjektet. I tillegg vil HIN og det lokale næringsliv bringes tettere sammen for kompetanseutveksling og teknologioverføring. Dette er første fase i utviklingen av laboratoriet. Fase 2 av prosjektet omfatter utførelse av spesifikke FoU-oppgaver, i stor grad rettet mot næringslivet. FoU-oppgavene vil også omfatte stipendiat/dr-ing.arbeider finansiert bl.a. av HIN og forskningsrådet. Finansiering Søraas forteller at høgskolen har kostnadsberegnet prosjektet til 1.9mNOK. - Av dette beløpet har vi i dag, og i samarbeid med bedriften Heatwork AS, fremskaffet ca. 1.2mNOK. Gjenstående finansiering er følgelig i størrelsesorden 0.6 mnok. Høgskolen i Narvik inviterer derfor næringslivet til å være med på denne satsingen. - Vi håper at et fullskala målefelt for tine-/fryse-prosesser vil være så interessant for næringen at vi kan oppnå finansiell støtte til prosjektet. Avkastningen fra prosjektet til finansiørene vil være et fullskala FROST-I-JORD laboratorium der ulike aktuelle problemstillinger og scenarier kan testes ut på en mest mulig nøyaktig og troverdig måte. Høgskolen i Narvik (HIN) ønsker å være et ledende senter på Nordkalotten innen høgre teknisk utdanning og kunnskapsformidling. HIN er i dag en hovedaktør i teknologimiljøet i Nord-Norge. Høgskolens visjon er å være en anerkjent bidragsyter til samfunnsutvikling og teknologisk spisskompetanse. Faglig ansvarlig for laboratoriet, professor Bjørn Reidar Sørensen sier at Høgskolen i Narvik ønsker å styrke sin FoU- og oppdragsrettede satsing på kaldt klima teknologi, og ønsker samtidig økt samarbeid med næringslivet. Strategi HINs strategiske plan legger vekt på at forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er en nødvendig og viktig del av virksomheten, og det legges stor vekt på at utdanningene skal være forskningsbaserte Prosjekt Øyvind Søraas og tverrfaglige. Høgskolen driver også oppdragsvirksomhet på en rekke områder og har en egen seksjon for ekstern virksomhet. Ihht. høgskolens strategiske plan skal det bygges opp FoU-virksomhet av god nasjonal eller internasjonal standard med vekt på Teknologi i kaldt klima. Med basis i kompetanse innenfor dette området skal høgskolen utvikle bedriftsrettede FoU-aktiviteter innen bygg- og anleggssektoren i landsdelen. HIN arbeider derfor aktivt med å utvikle kontakter til og samarbeide med næringsliv og industri.

7 Side Frost i jord laboratoriet Laboratoriet - Hvorfor er dette laboratoriet så viktig for næringslivet, spør vi Professor Bjørn Reidar Sørensen. - På bakgrunn av ofte tilbakevendende problemstillinger knyttet mot frysing og tining av jordsmonn og byggematerialer i bygge- og anleggsbransjen ønsket Høgskolen i Narvik å etablere et målefelt for utprøving og testing av varmetekniske egenskaper for ulike typer jordsmonn og byggematerialer. -Et slikt feltlaboratorium vil ha et bredt anvendelsesområde og vil kunne bidra med kompetanseheving og oppdragsrettet virksomhet mot bygge- og anleggsbransjen. - En vil kunne utføre testing av en rekke høyaktuelle problemstillinger i bygg- og anleggssektoren, og på den måten være i stand til å utvikle metoder og standarder for effektiv løsning av problemene, forteller Sørensen. - Første fase i etableringen av laboratoret er nå snart gjennomført, forteller prosjektleder Søraas. - Arbeidet har bestått av følgende aktiviteter: 1. Etablering av egnet prøvefelt 2. Utgraving av masser i feltet / etablering av to stk siloer 3. Instrumentering og fylling av siloer med bestemte masser 4. Etablering av målestasjon i tilknytning til feltet 5. Utføre målinger på kunstig tining av jordsmonn - Vi har nå startet med punkt 5 som vi gjennomfører i samarbeid med firmaet Heatwork. Vi beregner med å være avsluttet like før påske. - Arbeidet med fase 2, hvor vi skal få på plass flere prosjekter starter nå og dette er også et meget omfattende arbeid. - Allerede nå har vi signaler på at dette laboratoriet vil være interessant å benytte i flere ulike sammenhenger, avslutter Søraas. S. O. Hareide

8 Stipendiat ved IBDK Side Samkjøring av energisentraler Stipendiat Raymond Riise arbeider nå med siste del av sitt doktorgradsarbeid innenfor samkjøring av energisentraler. januar 2004 startet Raymond Riise sitt arbeid med I et dr.gradsstudie, eller Phd-Studie som det nå heter, som har som mål å utvikle modeller for energi-, miljøbestemt- og kostnadeffektivitetsforbedring ved samkjøring og integrasjon av varmeentraler som finnes i bygninger. Ved å koordinere separate oppvarmingssentraler i et nett, kan installert effektkapasitet brukes mer optimert mht. energibruk, miljøbestemt støt og energikostnader på dager når oppvarmingslasten er mindre enn 100%. - Du nærmer deg nå innspurten i ditt arbeid Raymond. Hvordan har dette vært dersom du skulle se litt tilbake nå? - Selv om det nå er gått mer enn tre år siden jeg startet så synes jeg dette har gått fint. - Jeg var ferdig i løpet av det første året med 4 dr. grads kurs hver på 7,5 studiepoeng. 3 av kursene tok jeg ved NTNU i Trondheim, mens ett kurs ble utviklet for meg av Bjørn Reidar Sørensen her på HiN. - I perioden fra siste eksamen og fram til i dag har jeg gjennomført flere forskningsoppgaver og har også deltatt i andre oppgaver utenom selve forskningsarbeidet. Dette er også noe av forklaringen til at dette vil ta lengere enn planlagt. - Likevel har jeg hatt nytte av denne tiden. Det har gitt meg erfaring innen undervisning og innblikk i hvor mye ressurser som kreves ifm. gjennomføring av et fag på masterutdanningen. Forskningsrapporter - Ja, hva har du gjort i perioden fra siste eksamen og fram til i dag da? - I denne perioden har jeg skrevet 4 publikasjoner. To av publikasjonene har jeg skrevet sammen med Bjørn Reidar Sørensen og Bjørnulf Jenssen, en publikasjon har jeg skrevet sammen med Torfinn Lysfjord ved Reinertsen i Oslo, og en publikasjon har jeg skrevet aleine. - Hva har disse publikasjonene omhandlet? - I en av publikasjonene har vi sett på isolering av distribusjonsnett og dennes innvirkning på totalvirkningsgraden for vannbårne varmeanlegg. - En annen publikasjon har beskrevet resultatene av en simulering som vi har gjort hvor vi analyserte valg av riktig kjele i en varmesentral basert på reell virkningsgrad i forhold til tradisjonelle metoder for å velge riktig kjele, som baserer seg på å se på årsvirkningsgraden. Analysen viste faktisk at man valgt feil kjele i hele 1700 timer på årsbasis, noe som medfører en unødvendig merkostnad i forhold til en optimal kjøring. - Jeg har i en publikasjon sett på de nye tekniske forskriftene til Plan- og Bygningsloven. Her har jeg gjort en sammenligning mellom gammel og ny forskrift og sett på hvilke konsekvenser dette vil ha for energibruk i bygninger. En konklusjon i denne Raymond Riise beregner å disputere i analysen er at den nye forskriften helt klart danner grunnlag for økt utbygging av flere vannbårne varmeanlegg og fjernvarmenett også i mindre byer. - Den siste publikasjonen har vi sett på området som betegnes som Cleaner Production. Med Cleaner Production, eller renere produksjon, menes alt som omhandler mere effektiv bruk av materialer og energi i en produksjonsprosess og minimalisere produksjonen av avfall og forurensninger som følge av samme produksjon. - Vi har tatt for oss spesielt mulighetene for å gjenvinne energi i en produksjonsprosess. Denne publikasjonen skal vi presentere på en konferanse i Beijing nå i april. Stipendiattiden - Hvordan har så stipendiattiden vært for deg? - Det har vært en fin tid. - Sammenlignet med det å være en tradisjonell student er dette mye friere, man er sin egen herre, men det er også meget arbeidskrevende. - Man må ha noe selvdisiplin, være strukturert og ikke minst utholdenhet og tolmodighet. - Det kan absolutt anbefales for de som lurer på dette. - Man får anledning til virkelig å fordype seg innenfor ett fagfelt. - Det åpner seg også mulighet for å reise i inn- og utland og jeg forventer også at det vil åpne seg mange interessante jobbmuligheter når jeg er ferdig. - Kunne du tenke deg å satse videre innenfor utdanning og forskning? -Absolutt. Jeg har faktisk allerede sendt en søknad på ei stilling her ved instituttet. - Ja det hørtes jo interessant ut, må jeg innrømme, men da må du først bli ferdig. - Selvfølgelig, svarer Raymond, før han hiver seg over en bunke med rapporter. S. O. Hareide

9 Side ERASMUS-student i Spania Maria Talchikova i kantina ved Universidad Politecnica de Valencia Dette er spennende og lærerikt I de første ukene var det viktig å ha tålmodighet. Det var en overgang å komme hit ned hvor alt var nytt. Nu stortrives vi og vi har det kjæpeflott. Jeg treffer Maria Talchikova inne på Campus til Polytecknica Universidad i Valencia. Vi finner oss ei kantine for å ta en kaffe og å prate om litt løst og fast. Ksenia Kalinina, som også er student fra HiN, er i Norge på jobbintervju hos en bedrift i Oslo. - Ja nu må du bare fortelle hvordan dere har det her nede, starter jeg. Egentlig så er det ikke så vanskelig å få Maria til å fortelle. Jeg har faktisk fulle hyre med å notere i samme tempo. - Vi kom hit ned for ca en og enhalv måned siden. Josè David, som var i Narvik i fjor, hadde ordnet hus til oss så det gikk veldig fint, men alt var jo nytt og veldig mye større enn i Narvik. Universitetet er inndelt i skoler og det er veldig viktig at man på forhånd har valgt riktig skole. Det var det som vi oppdaget etter ei uke. Vi hadde valgt skole for Arkitektur og de har et helt annet system på hovedprosjekt enn hva vi hadde forventet. Det ble derfor mange møter og mange dager med venting før det ble bestemt at vi skulle flytte over til skolen for Caminas, Puertos y Canales. Dette er ei skole som ligner mye på allmenn bygg hjemme i Narvik. Du sier hjemme til Narvik, skyter jeg inn. - Ja, det er jo artig. En norsk studentvenn ved HiN sa en gang at Narvik var blitt mitt andre hjem. Jeg svarte at jeg var russisk og at Narvik bare ville bli en plass jeg har studert i. - Nu når vi er kommet hit ned så forteller vi alle om hvordan vi har det i Norge, og de lurer mye på hvorfor vi snakker så mye om Narvik når vi egentlig er russisk. Vi sammenligner alt med Narvik nu, ler Maria. Nu når vi er kommet hit ned så forteller vi alle om hvordan vi har det i Narvik og Norge, og de lurer mye på hvorfor vi snakker så mye om Narvik når vi egentlig er russisk. - Hvordan er det å være student i Spania? - Det er egentlig veldig likt med Narvik. Professorene her er veldig bra. Hovedprosjektet gjøres på samme måte som ved HiN. Vi har laget en forprosjektplan og så har vi løpende veiledning av to professorer. Underveis har vi presentasjon av status i arbeidet. - Har dere egne arbeidsplasser med PC også slik som ved HiN? - Nei, det går nok ikke her nede. - Vi sitter på biblioteket og hjemme. På biblioteket er det veldig god plass, men vi må pakke sammen tingene våre hver dag. Når vi trenger en PC så må vi gå til datasalene. Vi tar med oss våre bærbar PC er, så det går greit. Det er trådløst nett over hele campus. - Vi snakker engelsk med veilederne, men det er en stor fordel å kunne spansk. - Jeg tok et spanskkurs hjemme i fjor sommer og etter at vi er kommet hit ned så følger vi to forskjellige kurser. - Nu følger vi forelesninger på spansk og det går veldig bra. Vi følger ett kurs innenfor det samme emne som vi har på hovedprosjekt. Vi snakker bare i presens, men spanjolene forstår oss likevel. - Så dere har fått spanske venner allerede? - Jada, spanjolene er veldig vennlige og sosiale. Vi bor ikke sammen med noen spanjoler, men her på universitetet har vi blitt kjent med mange. - Vi bor sammen i ei stor leilighet med to gutter fra Marokko, en gutt fra Frankrike og en gutt fra Tyskland. Flere av de snakker veldig dårlig engelsk så det eneste språket vi har felles er Spansk. - Vi snakker spansk hele dagen. - Er det dyrt for dere å studere her nede? - Neida, vi har fått 1000 euro ekstra i stipend og så bor vi billig. Vi betaler 165 euro pr. måned. Alt er billigere her nede, men det går mye penger likevel. - Det er jo så mange fine butikker for jenter her nede. Universitetet har også eget sykehus og alt er gratis. - Så dere har hatt utbytte av å ta turen hit ned? - Ja dette angrer vi ikke på. Når vi kommer hjem skal vi fortelle alle hvor fint vi har hatt det, avslutter Maria. - Hils alle på HiN og hasta luego, roper hun etter meg når vi går fra hverandre. S. O. Hareide

10 Ny forskningsgruppe Side 10 Finn Drangsholt Ola Jonassen Gruppen består av professor Bjørn Reidar Sørensen, Førsteamanuensis Bjørnulf Jensen (ikke tilstede), stipendiat Raymond Riise Førstelektor Bjørn Steinsvik og laboratorieingeniør Svein Erik Sveen(ikke tilstede). I tillegg inngår professor II Finn Drangsholdt fra Høgskolen i Oslo og professor II Ola Jonassen fra Reinertsen AS, Tronheim. I tillegg er førsteamanuensis Per Arne Sundsbø og professor II Arne Erik Holdø, Hertforshire Univ. England, tilsatt ved instituttet. Ny forskningsgruppe med fokus på energiteknologi og kaldt klima Innenfor instituttet er det et sterkt fagmiljø som er rettet mot energiteknikk og spesielt energi i bygninger. Energi er et begrep svært mange med forskjellig faglig bakgrunn kan identifisere seg med. Fagfeltet er tverrfaglig og inkluderer i videste forstand alt fra juss og politikk til fiskeri og industriutvikling. I dag foregår en hektisk aktivitet innen energiområdet, både på det overordnede politiske nivå og på det mer konkrete teknologiske nivå. Mange undervisnings- og forskningsinstitusjoner, så vel som næringslivet generelt, har engasjert seg i dette. Økt fokus på utnyttelse av olje og gass fra nordområdene og Norges stadig økende behov for import av elektrisk kraft er bare to av flere årsaker til økt engasjement. Det som imidlertid er sikkert, er at energi vil få stor betydning for den nordlige delen av Norge i årene som kommer, både teknologisk, samfunnsmessig og ikke minst økonomisk. Utbygging av olje- og gassinstallasjoner befordrer bygging av infrastruktur og utvikling av støttefunksjoner og sekundær industri for å støtte virksomheten. Ringvirkningene på samfunnet vil bli betydelige, med økt velstand og livskvalitet som resultat. Energi i bygninger Alternative og fornybare energikilder i kombinasjon med energieffektivisering har derfor høy prioritet. I Norge benyttes i størrelsesorden 40% av all energien i bygningssektoren, og da i stor grad til oppvarmingsformål. Opprettelsen av et statlig organ for finansiering av tiltak for reduksjon av energibruk, formidling av informasjon, forskning og utvikling innen området er realisert gjennom Enova SF. FOU-gruppens hovedmålsetninger er følgende: Skape et anerkjent forskningsmiljø innen energiteknologi ved HIN, region alt, nasjon alt og ikke minst internasjonalt. Stimulere til økt samarbeid med region alt næringsliv innen anvendt forskning Formidle forskning og forskningsresultater nasjonalt og internasjonalt, først og fremst gjennom publikasjoner i internasjonale anerkjente tidsskrift og vitenskapelige konferanser. Strategi og planer FOU gruppen skal nå starte arbeide med å legge strategier og planer for sitt arbeid. Et viktig arbeid blir å søke finansiering nasjonalt og internasjonalt i tilknytning til FoU-arbeidet. Videre vil samarbeid med bransjen bli viktig og næringslivet skal også delta med å utvikle strategier og planer. Samhandling med andre av HiN`s forskningsgrupper vil også være viktig, avslutter lederen i Fou-gruppen, Bjørn Reidar Sørensen. S.O.Hareide

11 Side 11 Samarbeid med Reinertsen AS, Trondheim Rektor Edel Storelvmo og Eirik Reinertsen undertegnet samarbeidsavtalen som begge parter har store forventninger til. Interessante muligheter åpner seg, men dette er også et nødvendig samarbeid Høgskolen med institutt IBDK har nå inngått en rammeavtalen med Reinertsen AS i Tronheim hvor partene skal samarbeide innen områdene: oppdragsbaserte prosjekter undervisning / gjesteforelesning forskning utveksling av fagpersoner inkludert mastergradsstudenter kurs, seminar, etter- og videreutdanning HiN ved IBDK har integrert bygningsteknologi og energibruk som en del av sine satsningsområder, og skal være i stand til å tilpasse undervisnings- og forskningsinnsatsen etter markedets skiftende behov. Reinertsen skal her yte tilskudd til undervisning og forskning ved IBDK, gjennom å stille fagkompetanse til disposisjon i undervisning og forskning. HiN og Reinertsen AS(RE) skal i samarbeid utarbeide årsplan som bestemmer omfang av samarbeidsoppdrag innen undervisning/gjesteforelesning. RE er en betydelig aktør på en rekke markeder og tilbyr totalleveranser innenfor olje & gass og industri, bygg & anlegg samt samferdsel. I tillegg har gruppen rådgivings-/prosjekterings- og driftstjenester. Reinertsen er en av de større aktørene i Norge innen sine markedsområder og hadde ved utløpet av 2005 en medarbeiderstab på 1300 og omsatte for 1,7 milliarder kroner. Reinertsen er lokalisert i Trondheim, Orkanger, Oslo, Bergen, Bodø, Gøteborg, Stockholm, Stenungsund, Malmø og Murmansk. HiN/IBDK er en av landets ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner innen bygg- og anleggsfagene med spesiell vekt på samspillet mellom bygg og tekniske installasjoner, integrert bygningsteknologi. HiN/IBDK og RE har felles mål om å sikre rekruttering til bygg- og anleggsfagene samt og være aktive leverandører av rådgivnings, undervisnings- og forskningstjenester i markedet. Integrere engineering og entreprenørvirksomhet er en av Erik Reinertsens forklaringer for hvorfor Reinertsen AS har blitt Trondheims eneste entreprenørvirksomhet med landsdekkende og internasjonal virksomhet. Som resten av markedet opplever Reinertsen AS at det er knapphet på ingeniører i Norge. Det er derfor avgjørende for videre utvikling at man har tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft. - Vi har forventninger til at denne avtalen skal bidra til at vi sikrer rekrutteringen i fra Narvik. Herfra har vi allerede meget dyktige personer i vår stab, avslutter Eirik Reinertsen. S.O.Hareide

12 Byggherreskolen NETT Side 12 Byggherreskolen NETT - et framtidsrettet kunnskapsløft! Hovedmålet for Byggherreskolen NETT er å gi deltakerne kunnskap om prosjektering, bygging og drift av et ferdig veganlegg, forklarer Erling Reinslett som er primus motor for hele opplegget. Tilbudet gjennomføres etter et moderne nett(web)- pedagogisk opplegg og vil følge strukturen i et reelt veganlegg hos Statens vegvesen. - Byggherreskolen NETT er et tilbud fra Høgskolen i Narvik og dette er en videreutvikling av og i samarbeid med den sentrale Byggherreskolen i Statens vegvesen. - Dette tiltaket går under Rammeavtalen mellom Vegforvaltningen og HiN. Tilbudet rettes mot etater/bedrifter på myndighets- og utførelsessiden, som Statens vegvesen, kommuner, entreprenører, konsulenter og leverandører. Også andre innenfor BA-bransjen er hjertelig velkommen som deltakere, forklarer Erling Reinslett. Førsteamanuensis Erling Reinslett ved HiN/IBDK, ansvarlig for Byggherreskolen Nett. Deltakere Hvem er det som kan delta på dette? - Byggherreskolen NETT er åpent for byggstudenter ved høgskolene i de enkelte regioner. Det som her er spesielt er at studenter som er aktuelle for jobb i Statens vegvesen vil bli prioritert. - Selve opplegget er slik at Byggherreskolen NETT er delt inn i tre nettpedagogiske fagmoduler med lokale samlinger: - fagmodul 1: Prosjektering (byggeplanlegging) av et veganlegg (gjennomføres våren 2007) - fagmodul 2: Gjennomføring (bygging) av et veganlegg (utvikles høsten 2006 og gjennomføres høsten 2007) - fagmodul 3: Drift og vedlikehold av et ferdig/over levert veganlegg (utvikles våren 2007 og gjennom føres våren 2008) Gjennomføring av Bygherreskolen NETT - Hvordan er så opplegget for deltakerne? - I dette opplegget evaluerer deltakerne selv sin egen besvarelse. - Deltakerne lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag til sin egen eksamen, og tilslutt retter de selv sin egen besvarelse. - Det som er spesielt med dette er at læringsprosessen er flyttet fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid. - Deltakerne må danne studiegrupper på 2-5 personer. En stor del av læringen i dette kurset skjer gjennom en aktiv gruppeprosess og diskusjonsforum. Ved gjennomføring av fagmodulene skal et reelt veganlegg benyttes som case. For hver fagmodul er det lagt inn to samlinger hvor deltakerne møtes for å presentere og diskutere sine løsningsforslag for prosjektoppgavene i kurset. På samlingene vil prosjektog byggeledere fra det valgte veganlegg delta. S. O. Hareide Deltakere på Byggherreskolen NETT Skjermbilde av en undervisningsmodul

13 Side 13 Cross Boarder University Et grensesprengende utdanningstilbud på Nordkallotten Planleggingen har pågått noe tid, og mye gjenstår. Å etablere et nytt studietilbud i samarbeid med flere nasjoner er ikke gjort i en håndvendig. Spesielt når slike studier skal godkjennes kvalitetsmessig i alle landene og studentene skal få en godkjent utdanning som er gyldig i alle deltakerlandene. Høgskolen i Narvik med institutt for bygning, drift og konstruksjonsteknologi skal i samarbeid med Arkhangelsk Sats Tekniske Universitet, Murmansk Sats Tekniske Universitet og Universitet i Oulu etablere en 2 årig master innenfor Environmental engineering på tilsammen 120 ECTS. Det har vært arbeidet med disse planene en stund og det gjenstår relativt mye arbeid enda, forteller Elisabeth Roman som er deltar i prosjektet fra IBDK. - Hvordan skal et slikt studieopplegg organiseres? - Studiet er altså en 2 årig masterutdanning hvor man kan velge mellom 3 forskjellige spesialiseringer. - Det første studieår er felles for alle 3 spesialiseringene, som er: 1. Clean Production 2. Civil and Pollution Engineering 3. Sustainable energy IBDK vil ha ansvaret for spesialisering nr. 3, sustainable energy. Her vil noen emner som vi allerede har på våre eksisterende masterutdanninger, bli benyttet, men mange av kursene vil bli utviklet spesielt for dette studiet. Studiestart - Nårtid kan de studenter som er interessert begynne å forberede seg til å søke? - Det vil ikke bli oppstart på dette studie før høsten 2009, forteller Elisabeth. Det er svært mye som skal på plass og mye av dette tar mye tid. - Dette studiet skal godkjennes i det enkelte samarbeidsland og bare den prosessen tar mye tid. - Videre så skal all undevisning foregå på engelsk. - Hvor mange studenter vil det bli tatt opp på dette studiet? - Sålangt er vi enige om at det skal tas opp ca 30 studenter fordelt på de 4 lærestedene. De tre spesialiseringen vil bli gjennomført på de studiesteder som har ansvaret for den enkelte spesialisering. - Hvor det første felles studieår skal gjennomføres er foreløpig ikke endelig fastsatt, men vil sannsynligvis bli i Oulo, Finnland. - På et møte i Oulo mars ble de endelige avtaler mellom institusjonene undertegnet og så vil styret til HiN vil få denne saken presentert på styremøtet, enten i april eller juni. - Søknad om finansiering er sendt Nordland Fylkeskommune, Barentssekretariatet og Miljøverndepartementet, avslutter Elisabeth Roman. S. O. Hareide Murmansk Narvik Oulo Arkhangelsk

14 Studenter - snart ingeniører Side 14 Fra venstre: Frode Sjåvik fra Mo i Rana, Claus Øien fra Narvik og Fran Johnsen fra Gratangen jobber med et produktutviklingsprosjekt for en bedrift i Narvik. Karl Albrektsen fra Vesterålen, Freddy Nygård fra Reipå og Tor-Christian Kristiansen fra Ørnes arbeider med prosjektering av et småkraftverk for Vesterålskraft på Sortland.

15 Side 15 Studenter - snart ingeniører Nå starter snart en ny epoke i livet vårt - som ingeniør Vi er litt usikker på hva vi kan bidra med når vi kommer ut i jobb, men vi er i alle fall blitt vant til å jobbe hardt. Det er faktisk rart å sitte en kveld foran TV og bare ta det helt rolig. Jeg treffer hele avgangskullet på bachelorstudiet Industriteknikk i fullt arbeid med sine hovedoppgaver. Kaffetrakteren putrer borte i et hjørne og bærbare PCèr står å suser foran alle sammen. På tavler og vegger henger det skisser, planer og beregninger som viser at her tenkes det også høyt og i fellesskap. Alle de tre gruppene har egne grupperom hvor de kan innrette seg med f.eks. kaffetrakter og andre ting som de trenger for å jobbe litt effektivt. Humøret er på topp og alle forsikrer meg om at de er helt i rute med sitt arbeid. - Jeg lurer på om de har hatt en bra tid som student ved Høgskolen i Narvik. - Absolutt kommer det unisont. Det er mye arbeid med når vi føler at vi lærer noe og at dette er betydningsfullt for vår utdanning, da gjør det ikke så mye. - Det er lange dager, men slik er det vel ved alle studier. - Skulle det være en kveld hvor man setter seg ned for å se på TV, så føles det litt rart - Det som også er sikkert er at tiden har gått veldig fort. - Vi har snart vært her i fire år, de fleste av oss tok forkurset, og tiden har flydd av gårde. ut, forteller Claus Øien. Han arbeider et produktutviklingsoppdrag for en bedrift i Narvik. - Vi får ikke lov til fortelle så mye om selve produktet enda, men dette er veldig utfordrende og spennende å få være med på. - Det som er meget bra med Høgskolen i Narvik er at man har meget god kontakt med faglærerne og at all undervisning skjer i klasserom og ikke i store auditorier. Faglærerne stiller opp og gir oss veiledning når vi måtte trenge det, forteller Karl Albrektsen. - Det som også er sikkert er at tiden har gått veldig fort. - Vi har snart vært her i fire år, de fleste av oss tok forkurset, og tiden har flydd av gårde. - Forkurset var veldig nyttig for meg. - Det var noen år siden jeg sist hadde vært i en skolesituasjon, så det tok litt tid å komme inn i det igjen. - Her fikk vi fin oppfriskning og påfyll av ny kunnskap. - Hvordan har så de ulike studieårene vært? Det blir først litt diskusjon om hvilket studieår som har vært mest arbeid i. Noen mener at forkurset var tyngst, men etterhvert er alle enige om at arbeidesmengden har bare økt fra år til år. - Det som er meget bra med Høgskolen i Narvik er at man har meget god kontakt med faglærerne og at all undervisning skjer i klasserom og ikke i store auditorier. Industriteknikk -Hvorfor valgte dere å studere på Industriteknikk? - Det som var viktig for de fleste av oss var at dette studiet åpner for et bredt spekter av jobbmuligheter, og vi kan jobbe ute i distriktene eller i større byer. - Valgmuligheten er så stor og vi har en bred og meget anvendbar plattform for videre karriere, understreker gjengen til slutt. S. O. hareide Lisbeth Einarsen fra Harstad, Kenneth Kristoffersen fra Svolvær, Hans Gunnar Johanessen fra Nordreisa og Trond Arild Sørensen fra Sørreisa arbeider med et prosjekt for Skarvik Mek. Verksted i Svolvær.

16 Tidligere studenter - nå erfarne ingeniører Side 16 Fire tidligere Allmenn Bygg studenter, nå erfarne ingeniører, samlet under Rallardagene. Fra venstre Odd Harry Hjelle, Geir Soleng, Jarl G. Johansen og Ronald Karoliussen. En fantastisk tid som vi gjerne hadde gjort om igjen Å være student var uproblematisk, men arbeidssomt. Det var et meget godt miljø og en meget god tone mellom lærere og studenter. Her etablerte vi varig vennskap og kontakt med mange fine medstudenter og faglærere. Jeg treffer ingeniørene i en pause under de årlige rallardagene som arrangeres i Narvik i Vinterfestuka. Det er egentlig svært mange tidligere studenter å se blandt deltakerne, men det som er spesielt med disse fire er at de nå jobber i samme firma. Alle har vært student ved HiN og har hver for seg praktisert sitt ingeniøryrke ute i ulike bedrifter. Nå er de samlet i èn og samme bedrift, Consto Nordland AS i Narvik. Jarl G. Johansen var ferdig i 1980 og er daglig leder i selskapet. Odd Harry Hjelle var ferdig i 1977 og er ansatt som prosjektleder. Det samme er Geir Soleng, som var ferdig ingeniør i Ronald Karoliussen er tilsatt som driftsleder og var ferdig ved allmenn bygg i Nå skal de bygge opp et nytt entreprenørselskap, og planen er at de skal bli nærmere 50 tilsatte i løpet av få år. Å være ingeniør Jeg er selvfølgelig interessert i å få dem til å tenke litt tilbake til studietiden for å høre om hvilken syn de har på den utdanningen de fikk i ved HiN. - Å ta en teknisk utdannelse til ingeniør er det ingen problem å anbefale alle, sier Odd Harry Hjelle. - En ingeniør fra Bygg og Anlegg er også spesiell. - En bygningsingeniør er de eneste fagfolk ved siden av kunstnere, som er med på å bygge store monument som vil være synlig for folk i generasjoner framover. - Om ingeniøren er med på å bygge veier, bruer eller større bygg, så vil disse stå som monumenter i årtider. - Det er litt artig å tenke på. - Ingeniøren er også den som første tar i bruk nye ting, og er også den som er med på å starte prosessen med utvikling av nye ting. Alle er enige at de som ingeniører er priviligerte i yrkeslivet. Det er et fantastisk yrke som byr på interessante utfordringer hver dager er de alle enige om. Studietiden - Hvordan var egentlig studietiden, lurer jeg på. - Det var en fantastiskt tid som vi gjerne skulle gjort om igjen. - Her knyttet vi mange gode kontakter, og det er også artig å treffe igjen gamle klassekammerater enten som samarbeidspartnere eller konkurrenter. - Ja vi har holdt kontakten helt fra studietiden, skyter Odd Harry inn. - Vi skal faktisk ha 30-års-jubileeum nå til våren. Da skal vi fortsette mimringen fra studietiden. S. O. Hareide

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) Y-veinord Kirkenes Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) 1 Bakgrunn Oljeindustriens aktiviteter i Nord-Norge utvides, og det

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Energi Norge, Bodø 27.9.2012 Kristian A. Johansen Vilje til vekst? Ja Nordkraft har vokst kraftig siden midten av 90-årene Har ambisjoner

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 3/2012 Styremøte 6. mars. Til stede:

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 3/2012 Styremøte 6. mars. Til stede: MØTEBOK HØGSKOLESTYRET Møte 3/2012 Styremøte 6. mars Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN?

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? STUDÈR EU-prosjektledelse 60 studiepoeng / årsstudium www.hibu.no/oppdragsvirksomhet ATTRAKTIV KOMPETANSE Trenger du kunnskap om EU/EØS og hvordan du søker om EU-prosjekter?

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN?

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? EU-prosjektledelse 60 studiepoeng / årsstudium www.hibu.no/euprosjektledelse ATTRAKTIV KOMPETANSE Trenger du kunnskap om EU/EØS og hvordan du søker om EU-prosjekter? Begynn

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 1 Deltagerliste hotell buss m.v.. Sjekk om alt stemmer mht avkryssing på deltagerlista i forhold

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Høgskoleingeniør (Bachelor) i energi og miljø

Høgskoleingeniør (Bachelor) i energi og miljø Høgskoleingeniør (Bachelor) i energi og miljø Bli med oss inn i framtiden Nytt studium Nytt innhold Nye laboratorier Ny organisering og undervisning Nye vurderings- og evalueringsformer Sett fra siden

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Velkommen til. Nordnorsk Rådgiverkonferanse 2006. Høgskolen i Narvik

Velkommen til. Nordnorsk Rådgiverkonferanse 2006. Høgskolen i Narvik Velkommen til Nordnorsk Rådgiverkonferanse 2006 Høgskolen i Narvik onsdag 15. torsdag 16. november 2006 Tema: Fremtidig behov for arbeidskraft og utdanning i forhold til nordområdene/ Barentsregionen Onsdag

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Kultur og kompetanse i fjellregionen

Kultur og kompetanse i fjellregionen Kultur og kompetanse i fjellregionen Nord-Østerdal videregående skole Velkommen til den nye videregående skolen i Nord-Østerdalen Det nye bygget har reist seg. Alt har gått etter planene. Innflytting vil

Detaljer

Rekruttering 2013: Et nytt krafttak for BA faget i nord

Rekruttering 2013: Et nytt krafttak for BA faget i nord Nord-Norges Teknologiske Høgskole Utskriftsdato: 11.03.2013 Rekruttering 2013: Et nytt krafttak for BA faget i nord Noen av de 53 nyutdannede byggingeniører sammen med sine veiledere (2010) Suksessen fra

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Aalborg Universitet BY: Aalborg LAND: Danmark UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014 (august-januar) EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Juleferie DITT STUDIEPROGRAM

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 Innhold Kursets tema Bakgrunn

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder MØTEBOK Off. versjon HØGSKOLESTYRET Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012 Styremedlemmer til stede: Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Har du fagbrev? Bli ingeniør!

Har du fagbrev? Bli ingeniør! Har du fagbrev? Bli ingeniør! Nord-Norge trenger flere ingeniører! Lokale industribedrifter, oljenæringen, kommunene... alle slåss om de samme gode hodene, alle prøver å lokke til seg flere både nyutdannede

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET MØTEBOK HØGSKOLESTYRET Møte 1/2007 28. februar 2007 Til stede: Edel Storelvmo Per Åge Ljunggren Ola Slagstad Håkon With Andersen Torunn Hamran Gunnhill Andreassen Eva Opshaug Teigen Wivi-Ann Tingvoll Jørn

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør VA-divisjonen Region Innlandet Næringslivsringen 2 aktuelle

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen

Skolen i byen byen i skolen Skolen i byen byen i skolen Kirsten Bøckman Rektor Tre hovedelementer: Hvem er vi? Hva er vi opptatt av? Hva tegner vi med blanke ark og fargestifter? Nøkkeltall: 1350 elevplasser videregående skole Ca

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Karrieredagen. ved avdeling for ingeniør- og økonomifag. 18. februar 2009

Karrieredagen. ved avdeling for ingeniør- og økonomifag. 18. februar 2009 Karrieredagen ved avdeling for ingeniør- og økonomifag 18. februar 2009 Velkommen Avdeling for ingeniør- og økonomifag ved Universitetet i Tromsø, inviterer til karrieredag onsdag 18. februar, kl. 1000-1600.

Detaljer

Utdanningskvalitetsprisen 2007

Utdanningskvalitetsprisen 2007 NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Høgskolen i Narvik Lodve Langes gate 2 Postboks 385 8505 Narvik Att. Turid Hegerstrøm Deres ref.: Vår ref.: Narvik, 2007/149/EDK

Detaljer

Viktor Solbakken EVU-Koordinator

Viktor Solbakken EVU-Koordinator Miljøseminar for akvakulturnæringa 13-14 februar 2013, Florø Viktor Solbakken EVU-Koordinator Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om FBA Fakultet for biovitenskap og akvakultur 320 studenter

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Inspirasjonsseminar om Brasil SIU/UiO 24. jan. 2014

Inspirasjonsseminar om Brasil SIU/UiO 24. jan. 2014 Inspirasjonsseminar om Brasil SIU/UiO 24. jan. 2014 "Fremtidens ingeniører i norsk og brasiliansk industri. Erfaring fra samarbeid som gir ingeniørene verdifull tilleggskompetanse. Nils O. Antonsen Instituttleder

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Kvalitetsutvikling For å sikre kvaliteten på undervisningen benyttes korrigerende tiltak basert på underveis- og sluttevalueringer

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

To fusjoner og to til!

To fusjoner og to til! To fusjoner og to til! Britt Elin Steinveg assisterende universitetsdirektør Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Foto: Geir Gotaas To frivillige fusjoner 1.1.2009: Fusjon mellom UiT og HiTø

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11).

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

REVISOR. en utdanning som gir deg mange valgmuligheter

REVISOR. en utdanning som gir deg mange valgmuligheter REVISOR en utdanning som gir deg mange valgmuligheter REVISOR bidrar til et sunt næringsliv og regnskaper du kan stole på Som revisor hjelper du bedrifter og andre virksomheter til å fungere bedre. Du

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer