RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE

Transkript

1 Hardangerrådet RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE Dato: Torsdag Tid: Stad: Norheimsund Industrier, Kvam Møteplanen i Hardangerrådet IKS godkjent gjeld som møteinnkalling. Agenda: Klokka Hardangerrådsmøte Klokka Skiltingspørsmål Statens Vegvesen v/ Jostein Vandaskog. Klokka Hardangerrådsmøte Klokka Lunsj Klokka Hardangerrådsmøtet Klokka Møteslutt Til sakshandsaming i Regionrådet: HR-sak 1/13 Læreplan Hardanger Forprosjekt HR-sak 2/13 Informasjonstavler i Hardanger HR-sak 3/13 Retningsliner for Kriseruter HR-sak 4/13 Orienterings- og drøftingssaker: Oppfølging Føretaksgrenser Helse Vest Sekretariat for IS Fjordvegen Felles skulerute i Hardanger Presentasjon frå Firmaet Institutt for beredskap Opplegg for Årsmøtet Hardanger i Bergen - Møte flytta til Bergen HR-sak 5/13 Meldingar Mogelege andre saker melde til eller i møtet. Forfall må meldast Hardangerrådet v/trude Rinaldo tlf Varamedlemmene møter etter særskild innkalling. Kinsarvik Ingebjørg Winjum/s Rådsordførar/s Leiv Vambheim Dagleg leiar

2 Læreplan Hardanger Forprosjekt Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 1/13 Læreplan Hardanger Forprosjekt Saksvedlegg: Forprosjektplan av Saksutgreiing: Bakgrunn: Høgskulen i Bergen tok initiativ overfor Hardangerrådet iks om eit mogleg samarbeid for å utvikle ein regional læreplan for Hardanger innan området kunst og kultur og retta mot barnehage og skule. Hardangerrådet og kompetanseregion Hardanger/Voss har i samarbeid med Høgskulen i Bergen arbeidd vidare med ideen som her vert presentert som framlegg til eit forprosjekt og som så er grunnlag for eit hovudprosjekt. Læreplan Hardanger. Læreplan Hardanger skal tenkja regionalt i dette lokale læreplanarbeidet. På bakgrunn av fleire møte og presentasjonsrundar mellom Høgskulen i Bergen, Hardangerrådet, Hardanger/Voss kompetanseregion, og drøftingar med ordførarar og rådmenn i dei 7 Hardangerkommunane, legg me opp til å gjennomføra eit forprosjekt våren 2013 med mål å utabeide eit hovudprosjekt med gjennomføringsdel Hovudprosjektet. Ideen med «Læreplan Hardanger» er å styrkje identiteten i Hardanger og å utvikle samarbeidsformer mellom skulane, barnehagane og kultur. Med kultur tenkjer ein på: musikk, kunst, drama, dans, kulturminner, film, forfattarskap, idrett, mat og helse i samspel med både teorifag og basisfag. Prosjektet «Læreplan Hardanger» har som formål å bidra til ei utdanning der born og unge opplever meistring, meining og å vera knytt til eigen region. Ein oppvekst og ei utdanning der born og unge skal bli kjent med dei regionale behova innanfor tema som velferd, kultur, politikk, samfunn, historie og barnehage/skule. Målet er at opplæringa skal gi fagleg og personleg utvikling ut frå ein plan der regionale behov og tradisjonar blir utfordra og satt i perspektiv i møte med nasjonale og globale økonomiske og kulturelle tankar og erfaringar. Målet vert med det at elevane, skulane og barnehagane med kompetanse, kunnskap og entreprenørskapsånd bidreg til utvikling av Hardanger-identitet ved aktivt å ta i bruk og utvikle eige lokalsamfunn og region. Forprosjektet Arbeidsoppgåver: 1. å kartlegge om det i dei 5 siste år har vore undervisningsopplegg i barnehagane og skulane i tråd med «Læreplan Hardanger» sin intensjon. 2. å samle inn og systematisere undervisningsopplegga 3. å vurdere om «Læreplan Hardanger» kan knytast til leiaropplæring. (Krav for å få midlar hjå KS). 4. å kartlegge og kontakte moglege regionale samarbeidspartnarar innanfor kunst og kultur 5. å utarbeide ein plan for arbeidet med hovudprosjektet 6. å utarbeide søknader om støtte til hovudprosjektet 7. å orientera om og skapa entusiasme om hovudprosjektet Kostnader: Prosjektleiar ½ stilling i 5 mnd med sosiale kostn kr Driftsutgifter reiser mm kr Eigeninnsats: 40 Skular og barnehagar a 1000 kr kr

3 Styringsgruppe Møteutgifter Høgskulen i Bergen Sum kr kr kr kr. Finansiering: Hardangerrådet Aktivitetsutgifter kr Fylkesmannen i Hordaland Skjønsmidlar * kr Eigeninnsats kr. Sum kr. *Viss skjønsmidlar sviktar søkjer me HFK om KUP-midlar eller Regionalt Næringsfond Hardanger. Høgskulen i Bergen har peika på at dei kan gje slikt bidrag i prosessen; FOU-midler (230 arbeidstimer pr. pers.) knyttet til prosjektet f.eks. Mulige strategiske midler fra HiB sentralt til regionale satsinger (går til HiB-ansatte) Mulige åpne midler fra HiB sentralt via mediesenteret til dokumentasjon/utvikling av ansattes FOU-prosjekter. Mulige midler fra Fylkesmannen til regionalt samarbeid mellom HiB og regionale FOU-tiltak. Kvalitetssikring ( intern og ekstern garantist ) mht læreplanmessige, faglige, og organisasjonsutviklende prosesser og endringer. Vurdering: Arbeidet med Læreplan Hardanger har bølga litt fram og tilbake der ein har vore usikker på korleis ein skal gripa dette. Som me ser av Forprosjektplanen så ligg initiativet frå Høgskulen i Bergen i samband med det samarbeidet ein legg opp til i Hordaland sine Samspelkonferansar. Prosjektet er no kome inn i ein fase der Hardanger/Voss Kompetanseregion ønskjer å utgreia dette som eit mogeleg samarbeidsprosjekt. Derfor vert det no laga eit Forprosjekt våren Det er signalisert frå barnehagar og skular i kommunane at ein ønskjer å greia ut dette forprosjektet og dei er villige til å medverka med eigeninnsats, men ingen har sett av eller kan prioritera no kontante midlar frå sine budsjett til eit forprosjekt. Kompetanseregionen vert styringsgruppe og legg dette inn i sine ordinære møte som eigeninnsats. Prosjektet legg opp til å frikjøpa, primært regionsekretær Jorunn Øyen i Kvam herad, til å vera prosjektleiar i forprosjektet og gjennomføra dei 7 arbeidsoppgåvene som forprosjektet skisserer. Skal ein få dette finansiert så må me søkja om eksterne midlar og ein må ha eigen medverknad i form av eigen midlar og eigeninnsats. Innanfor søknadsfristen så er det søkt Fylkesmannen i Hordaland om kr i skjønsmidlar til forprosjektet og hermed vert det også søkt Hardangerrådet om kr. Eg tilrår av Aktivitetsutgifter Eg tilrår at me set prosjektet i gang og satsar på tilskot. Her er berre vegen og tida no. Viss skjønsmidlar svikar tilrår eg å søkja KUP-mildar Hordaland Fylkeskommune eventuelt til slutt Regionalt Næringsfond om utviklingsstøtte. Hardangerrådet kan mellomfinansiera forprosjektet. Eit krav for å få skjønsmildar frå Fylkesmannen er at prosjektet som vert omsøkt er politisk forankra, så det også vert ein del av denne saka. Framlegg til vedtak. 1. Hardangerrådet iks godkjenner å vera prosjekteigar av Forprosjektet Læreplan Hardanger våren Hardangerrådet iks løyver for sin del kr til Forprosjektet Læreplan Hardanger frå Aktivitetsutgifter 2013.

4 Hardangerrådet iks PROSJEKT «LÆREPLAN HARDANGER» FORPROSJEKT. BAKGRUNN: Høgskulen i Bergen tok initiativ overfor Hardangerrådet iks om eit moglege samarbeid for å utvikle ein regional læreplan for Hardanger innan området kunst og kultur og retta mot barnehage og skule. Hardangerrådet og kompetanseregion Hardanger/Voss har i samarbeid med Høgskulen i Bergen arbeidd vidare med ideen som her vert presentert som framlegg til eit forprosjekt og som så er grunnlag for eit hovudprosjekt. LÆREPLAN HARDANGER. Læreplan Hardanger skal tenkja regionalt i dette lokale læreplanarbeidet. På bakgrunn av fleire møte og presentasjonsrundar mellom Høgskulen i Bergen, Hardangerrådet, Hardanger/Voss kompetanseregion, og drøftingar med ordførarar og rådmenn i dei 7 Hardangerkommunane, vil ein legge opp til å gjennomføra eit forprosjekt våren 2013 med mål å utabeide eit hovudprosjekt med gjennomføringsdel HOVUDPROSJEKTET. Ideen med «Læreplan Hardanger» er å styrkje identiteten i Hardanger og å utvikle samarbeidsformer mellom skulane, barnehagane og kultur. Med kultur tenkjer ein på: musikk, kunst, drama, dans, kulturminner, film, forfattarskap, idrett, mat og helse i samspel med både teorifag og basisfag. Prosjektet «Læreplan Hardanger» har som formål å bidra til ei utdanning der born og unge opplever mestring, meining og vera knytt til eigen region. Ein oppvekst og ei utdanning der born

5 og unge skal bli kjent med dei regionale behova innanfor tema som velferd, kultur, politikk, samfunn, historie og barnehage/skule. Målet er at opplæringa skal gi fagleg og personleg utvikling ut frå ein plan der regionale behov og tradisjonar blir utfordra og satt i perspektiv i møte med nasjonale og globale økonomiske og kulturelle tankar og erfaringar. Målet vert med det at elevane, skulane og barnehagane med kompetanse, kunnskap og entreprenørskapsånd bidreg til utvikling av Hardanger-identitet ved aktivt å ta i bruk og utvikle eige lokalsamfunn og region. FORPROSJEKTET: Arbeidsoppgåver - å kartlegge om det i dei 5 siste år har vori undervisningsopplegg i barnehagane og skulane i tråd med «Læreplan Hardanger» sin intensjon. - å samle inn og systematisere undervisningsopplegga - å vurdere om «Læreplan Hardanger» kan knytast til leiaropplæring. (Krav for å få midlar hjå KS) - å kartlegge og kontakte moglege regionale samarbeidspartnarar innanfor kunst og kultur - å utarbeide ein plan for arbeidet med hovudprosjektet - å utarbeide søknader om støtte til hovudprosjektet - å orientera om og skapa entusiasme om hovudprosjektet Deltakarar: Hardanger/Voss kompetanseregion Høgskulen i Bergen Rådmannsforum Hardangerrådet KS Skule-/barnehageansvarlige: prosjektleiing og prosjektstyring delta i innleiande kartleggingsfase, utarbeide hovudprosjekt, utarbeide kompetanseplan. Kartlegge og kategorisere gode undervisningsopplegg, utarbeide hovudprosjekt med føljetema som leiing, følgjeforsking, opplæring m.m. Få orientering, vera inspirasjonskjelde Få orientering, vera inspirasjonskjelde Rettleiar i arbeidet med å sette prosjektet «Læreplan Hardanger», opplæring kurs

6 Organisering: Prosjekteigar: Hardangerrådet iks ved dagleg leiar Leiv Vambheim Styringsgruppe: Hardanger/Voss kompetanseregion Prosjektansvarleg: Hardanger/Voss kompetanseregion ved leiar Thor Erling Larsen, Ulvik herad Prosjektleiar Jorunn Øyen, Kvam herad Prosjektmedarbeidar: Høgskulen i Bergen: Tjalve Madsen. Prosjektgruppe: Tjalve Madsen, Jorunn Øyen og representantar frå kommunane. Høgskulen i Bergen har peika på at dei kan gje slikt bidrag i prosessen; FOU-midler (230 arbeidstimer pr. pers.) knyttet til prosjektet f.eks. o Prosjektutvikling o Innsamling, systematisering av lokale prosjekter o Innhenting og registrering av lokale behov i barnehager og skoler som grunnlag for lokale utviklingsarbeid o Lage en deler av en regional plan (fag og/eller tema-orientert) o Utvikle avgrensete tema-/emneopplegg knyttet til undervisning, ledelse og organisasjonsutvikling o Følgeforskning Mulige strategiske midler fra HiB sentralt til regionale satsinger (går til HiB-ansatte) Mulige åpne midler fra HiB sentralt via mediesenteret til dokumentasjon/utvikling av ansattes FOU-prosjekter. Mulige midler fra Fylkesmannen til regionalt samarbeid mellom HiB og regionale FOUtiltak. Kvalitetssikring ( intern og ekstern garantist ) mht læreplanmessige, faglige, og organisasjonsutviklende prosesser og endringer. Økonomi: Kostnader: Prosjektleiar ½ stilling i 5 mnd med sosiale kostn kr Driftsutgifter reiser mm kr Eigensinnsats: 40 Skular og barnehagar a 1000 kr kr Styringsgruppe kr Møteutgifter kr Høgskulen i Bergen kr Sum kr. Finansiering: Hardangerrådet Næringsfond Fylkesmannen i Hordaland Skjønsmidlar * Eigeninnsats Sum kr kr kr kr.

7 *Viss skjønsmidlar sviktar søkjer me HFK om KUP-midlar eller Regionalt Næringsfond Hardanger. Tidsplan. Tidsplan forprosjekt Startdato 15. februar 2013 Innsamlingsfase - forprosjekt Februar og mars, 2013 Utarbeide Hovudprosjektplan April og mai 2013 Beslutning, høyring og fullføring Juni og juli 2013 Sluttdato - 15.juli Rapportframlegging September 2013 Dette forprosjektet er utarbeidd av Jorunn Øyen og Leiv Vambheim i samarbeid med Tjalve Madsen ved Høgskulen i Bergen. Prosjektet vert drifta frå Kvam herad ved utleige av prosjektleiar Jorunn Øyen. Administrative og politisk sak vert lagt fram for Rådmannsforum og Hardangerrådet 14. og 15.februar Ynsket for prosjektet «Læreplan Hardanger» er at plan og gjeremål skal vere av ein slik kvalitet at arbeidet kan verdsettast som eit prosjekt under SAMSPEL Hordaland. Me vonar at arbeidet med planen og aktivitetane skal vera til inspirasjon for andre kommunar og regionar i landet. For å tydeliggjere kvalitetskrav me sett på prosjektet, vil me leggje ved tekst frå Samspelkonferansen 2011 og Norheimsund / Kinsarvik Jorunn Øyen regionssekretær Hardanger/Voss kompetanseregion Leiv Vambheim Dagleg leiar HARDANGER

8 Klipp frå Samspelkonferansen 2011 «Konferansen er et ledd i det overordnede prosjektet SAMSPEL Hordaland, som ble igangsatt etter at flere utdanningsinstitusjoner, deriblant Høgskolen i Bergen, reagerte på det de mener er en nedbygging av estetiske fag i skolen. Høgskolen i Bergen har over flere tiår bygget opp sterke fagmiljøer innen kunst og kultur. Disse fagene er svekket i de nye rammeplanene for grunnskole- og barnehagelærerutdanningene og det er fare for at fagmiljøene bygges ned. Prosjektet vil sette fokus på dette og slik medvirke til å snu utviklingen, sier rektor ved Høgskolen i Bergen, Ole-Gunnar Søgnen. Fylkeskultursjef i Hordaland, Anna Elisa Tryti, mener nedbyggingen kan ses, også utenfor de høyere utdanningsinstitusjonene. Prosjektet er en reaksjon på den marginaliseringen av de praktiske og estetiske fagene som vi ser i hele utdanningsløpet, fra barnehage til universitet, fra den nye lærerutdanningen til Humaniora sin pressede situasjon, sier Tryti. Prosjektet blir startet av en arbeidsgruppe bestående av Tryti, Fylkesmannen ved utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde, Høgskolen Stord/Haugesund ved professor Magne Espeland og Høgskolen i Bergen ved tidligere direktør Nils Mæhle. I tillegg er arbeidsgruppen i ettertid forsterket med ytterlige to representanter, én fra Norsk Kulturskoleråd - Hordaland og én fra Bergen kommune. Klipp frå konferansen 2012 Vi har fått til samspel mellom aktørane, men dette er berre ei byrjing, seier fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti etter at Samspelkonferansen 2012 er over. Konferansen har som mål å styrke kunst- og kulturformidlinga til barn og unge. Vi har lukkast med å få til samspel, seier fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti i Hordaland (framme i raudt) som stod i spissen for den 37. fylkeskonferansen for kultur og idrett. Her ein del av dei 300 som deltok. (foto: Bjarte Brask Eriksen) Lang prosess Samspelkonferansen er ein del av eit større program som strekkjer seg frå 2011 til Der ønskjer vi å utfordre kunst- og kulturformidlinga og marginaliseringa av kunstfag frå barnehage til universitet. Dette er ein lang prosess, seier fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti. Samspel mellom aktørar For å få dette til meiner fylkeskultursjefen at det er ei viktig oppgåve for fylkeskommunen å få til samspel mellom aktørane der folk møtast og få effektiv bruk av ressursane.

9 Informasjonstavler i Hardanger Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 2/13 Informasjonstavler i Hardanger Saksvedlegg: Kopi frå HR-sak 52/12 med vedtak Kart frå Statens vegvesen med framlegg til plassering av tavler. Saksutgreiing: Informasjonstavler i Hardanger Eg viser til sak HR-sak 52/12 der Hardangerrådet bestemte eit grunnlag for nye informasjonstavler i Hardanger. Dette har eg som dagleg leiar i Hardangerrådet gått vidare med og sendt melding til kommunane/herada med oppmoding om å arbeida med dette. Saman med SVV, NT og RHF har eg hatt 2 møte om eit koordinert arbeid. Dette er me samde om og vil verta nytta vidare viss Hardangerrådet samtykkjer: Innleiing. «For å betre informasjonsformidlinga og styrke profileringa i Hardanger har Hardangerrådet, Reisemål Hardanger Fjord og Statens vegvesen (Regionvegkontoret og Nasjonale turistvegar) i fellesskap arbeidd med ein strategi for informasjonstavler i Hardanger. Utfordringa i dag er at kommunane sine informasjonstavler har varierande utforming og innhald og ofte er dårleg plassert. I tillegg er det generelt for mange informasjonspunkt og mange av dei er utdaterte eller øydelagde. Målsetjingane for arbeidet har vore: Erstatte varierande, utdaterte og øydelagde tavler med oppdaterte, tidlause tavler med gjennomgåande design og nyttig innhald. Redusere talet på informasjonspunkt. Samle meir informasjon på gode punkt der det er attraktivt å stoppe. Informasjonstavlene skal gje dei reisande god oversikt over kvar dei er og dei viktigaste tilboda i området gje dei reisande nyttig informasjon - skape forventning til neste informasjonspunkt. få turistar til å nytte tilboda og opphalde seg lengre i området. Områdetavler og kommunetavler. Gruppa fann snart ut at den administrative inndelinga i kommunar ikkje er viktig for dei reisande og definerte to typar informasjonstavler: Områdetavler og kommunetavler. Områdetavlene er informasjonstavler som fokuserer på dei viktigaste tilboda i eit område - uavhengig av kommunegrensene, gjerne avgrensa til min køyretid frå staden. Plassering på fossepunkta, ferjekaiar og Bu. Nasjonale turistvegar vil stille til rådvelde ei av tre rammer i alle sine oppsett i Hardanger til dette føremålet, føresett at innhaldet og utforminga er god og passar saman med dei andre. Reisemål Hardanger Fjord arbeider ut teksten på områdetavlene med bakgrunn i framlegget til kommunetavlene. Kommunetavlene erstattar primært utdaterte informasjonstavler og gjev informasjon om den einskilde kommune/herad. Det er naturleg at det er slike kommunetavler i tettstadane, og kanskje også på dei aller viktigaste attraksjonane. Både områdetavlene og kommunetavlene kan i tillegg trykkjast som plakatar etter behov. Plassering og omfang Ein ser at informasjonstavler på enkle utkøyringar ikkje har nemneverdig effekt samanlikna med tavler plassert på gode rasteplassar eller attraksjon der vegfarande likevel stoppar. I tillegg er det alt for mange informasjonspunkt samla sett, slik at verdien på kvart punkt vert redusert i konkurranse med alle dei andre. Det er ein føresetnad frå Statens vegvesen si side at ein avviklar mange av informasjonspunkta. Basert på innsamla opplysningar om eksisterande informasjonstavler, tilrår

10 gruppa plassering av informasjonspunkt som vist på vedlagde kart. Ein har lagd til grunn tre kommunetavler i kvar kommune, sjølv om nokre kommunar kan ha rom for fleire tavler i tettstader. Vidare er det avgrensa kor mykje informasjon ein greier å formidle på kvart informasjonspunkt. I tillegg til kommunane, har ofte Statens vegvesen og Nasjonale Turistvegar informasjonsbehov på dei same plassane. Ein bør gjerne avgrense det til tre oppsett på kvart informasjonspunkt. Dei ulike oppsetta bør utformast slik at dei tar omsyn til kvarandre og til omgjevnaden dei bør ikkje prøve å stele merksemda frå dei andre. Særleg Statens vegvesen sine informasjonstavler bør gjerast mindre. Det er viktig av alle partar held seg lojale til konseptet slik at ein ikkje endar opp med visuell forureining der ingen når fram med bodsakpen sin. Skilting til informasjonspunkt. Der ein greier å skape gode informasjonspunkt vil Statens vegvesen skilte med «i», gjerne i samband med skilt til rasteplass eller attraksjon. I tillegg vil ein skilte med «i» til turistinformasjon i kommunesentra osv. (Sjå tabell i vedlagde kart) Utforming og innhald (Sjå vedlagde eksempel på tavler) Ein legg til grunn at ein bør bruke felles reklamebyrå for å sikre gjennomgåande lik utforming. Kommunane syt sjølv for grunnlaget. Reisemål Hardanger får ansvar for å trekke ut eigne innhald til på områdetavlene. Utforminga skal ta omsyn til Nasjonale turistvegar sin profil slik at dei passar godt saman på felles oppsett. Bilete og/eller kart bør vere vesentleg del av informasjonen. Innhaldet på tavlene bør fokusere på dei viktigaste kjennemerka, ikkje på heile tenestespekteret i kommunen. Det er viktig å bruke minst mogleg detaljert faktainformasjon som «går ut på dato». Gruppa har innstilt på at tavlene skal ha to språk, norsk og engelsk. Det skal ikkje vere reklame på tavlene. Oppsettingsutstyr Det er teneleg å bruke same oppsettingsutstyret som Nasjonale Turistvegar nyleg har tatt i bruk. Dette er eit fleksibelt og robust system med eit betongfundament (peanøtten), stålstenger og laminert glassplate som informasjonstavla heng inni. Der det er naturleg bør ein henge glasplata på vegg med brakettar. Eigedom og driftsansvar. Statens vegvesen eig og vedlikeheld tavlene brukt av Nasjonale turistvegar, også den delen der Hardangerrådet/ Reisemål Hardanger Fjord får ha sine tavler. Kommunane eig og vedlikeheld sine kommunale tavler med tilhøyrande oppsettingsutstyr, og så dei på Statens vegvesen sine rasteplassar.» Økonomi. I HR-sak 52/12 sette Hardangerrådet av ca 1 mill kr frå Kraftlinemidlane til 2 tavler pr kommune. Dette reknar me med rekk til føremålet. Ut frå overståande samarbeid er kome framlegg om inntil 12 områdetavler. Her kan ein velja å be kommunane å avgje ei av sine tavler til fellestavler, be kommunane finansiera ekstra tavler eller at Hardangerrådet løyver midlar til føremålet. Me bakrunn i saksutgreiinga i HRsak 25/12 vil desse vera tavler på vegg (NT-stativ) og kosta om lag kr pr tavle eller i alt omlag kr. Vurdering: Med bakgrunn i kommunikasjon og samarbeid med kommunane, Statens Vegvesen, Nasjonale Turistvegar og Reisemål Hardanger Fjord syns eg at me har kome til ein ein god modell og eit godt framlegg til plassering av områdetavler. Når det gjeld plassering av kommunetavler er dette eit framlegg som me ber at kommunane ser nærare på og melder tilbake til SVV ved Jostein Vandaskog. Bør det vera både områdetavler og kommunetavler på same staden? Når det gjeld framdrifta har me berre tida og vegen fram til sommarsesongen. Me er litt på etterskot og eg tilrår:

11 Innan tekst kommunetavler: Alle kommunane sender inn sitt tekst til Hardangerrådet (fått kun frå Eidfjord) på norsk og engelsk. Kommunane får kartframlegg frå SVV / NT som dei passerer sine teikn på. Innan plassering kommunetavler: Kommunane føreslår på bakgrunn av vedlagde kart plassering av kommunetavler og sender til Statens Vegvesen ved Vandaskog. Innan tekst områdetavlene: RHF utarbeider tekst på desse tavlene og sender Hardangerrådet. Innan Hardangerrådet hentar inn prisar på trykking og fysisk materiell i samråd med NT. Eg vil tilrå at kommunane tingar sjølve kommunetavler og Hardangerrådet tingar områdetavler. Mogeleg dette må lysast ut på «Doffiin». Innan er tavlene og oppsetjingsmateriell under produksjon. Innan er tavlene oppsette. Kommunane kostar og set opp kommunetavler og SVV set opp områdetavler og plasserer i-skilta. Framlegg til vedtak. Hardangerrådet iks viser til saksutgreiing med kartvedlegg og godkjenner prinsippa for Informasjonstavler i Hardanger. Hardangerrådet iks tilrår å følgja framdriftsplanen skissert i saksutgreiinga. Hardangerrådet iks vedtek å finansiera områdetavlene med inntil kr frå Kraftlinemidlane Avsetjing til Reiselivsrelaterte tiltak.

12 Informasjonstavler for kommunar i Hardanger. Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 52/12 Informasjonstavler for kommunar i Hardanger. Saksvedlegg: Brev frå Statens Vegvesen av Saksutgreiing 2011 om Skiltplan for Hardanger Saksutgreiing: Statens vegvesen ved Nasjonale Turistvegar har i brev av kome med framlegg til ein prosess for utskifting av kommunetavler i Hardangerkommunane. Eg viser til saksutgreiinga på møtet den «HR-sak 45/11 Skiltplan for Hardanger» og til at Hardangerrådet har drøfta dette med slikt vedtak: «Hardangerrådet tek kontakt med Nasjonale Turistvegar med målsetjinga å etablera ein felles skiltprofil for informasjonstavler i Hardanger. «Det har teke noko tid å koma vidare med dette, men no har prosjektleiar Bjørn Andresen i NT kom med eit forslag om prosess og framdrift og skriv slik: «Registrering av noverande informasjonstavler langs vegnettet i Hardanger. Utforming av nye informasjonstavler for kommunane. Utarbeiding av plan for plassering av nye tavler der ein også ser på samlokalisering med Nasjonale turistvegar sine tavler. Vi håpar at Hardangerrådet/kommunane vil prioritera dette og etablera eit prosjekt slik at ein ny generasjon informasjonstavler for kommunane i Hardanger kan vera på plass til turistsesongen 2013.» Han legg også ved informasjon om utforminga av slike tavler som NT brukar og som kan verta den samlande profilen for kommunane i Hardanger. Jondal kommune har alt skifta sine nye tavler til denne malen. Prisane innanfor avtaleverket til NT er slik i følgje Bjørn Andresen: Informasjonstavle montert på frittståande stativ: kr. (dvs. av den typen som er brukt for Jondal kommune si nye tavle) Infotavle montert på veggstativ: kr. (dvs. den typen som er brukt på dei fleste av Nasjonale turistvegar sine veggstativ i Hardanger) I tillegg kjem utforming/design av tavler som må påreknast å kosta i storleiksorden kr. men dette vil vera ein pris pr. type tavle, dvs. pr. kommune. Vurdering: Denne saka har det vel vore så pass semje om at eg no tilrår at ein går vidare i prosessen i tråd med framlegget frå NT. Men så er det eit praktisk arbeid som skal gjerast og så skal det finansierast. Eg tek høgde for at den gjennomsnittlege prisen pr. tavle då vert ca kr. Framdrifta og det praktiske arbeidet føreslår eg slik: Registrering av noverande kommunale informasjonstavler langs vegnettet i Hardanger vert gjort av kommunane i samarbeid med Statens Vegvesen innan Utforming av innhaldet på tavlene med tekst og bilete vert gjort av kvar enkelt kommune innan Plan for plassering og antal nye tavler for kvar kommune, også med tanke på ein del samlokalisering med NT sine tavler, vert gjort i samarbeid mellom Statens Vegvesen, Reisemål Hardanger Fjord og den einskilde kommune innan Produksjon og oppsetjing av tavlene vert gjort av Statens Vegvesen innan ved kjøp av teneste. Hardangerrådet kan koordinera deler av dette om ønskjeleg.

13 Finansiering av inntil 3 tavler pr kommune i alt ca 1 mill kr tilrår eg vert løyvde frå «Kraftlinefondet til disposisjon frå Hardangerrådet» Fleire tavler vert kosta av kommunen sjølv. Vedtak Hardangerrådet tilrår å etablera ein ny generasjon informasjonstavler for kommunane/herada i Hardanger i samarbeid med Nasjonale turistvegar. 2. Hardangerrådet viser til framlegg til framdrift og arbeidsfordeling i saksutgreiinga. 3. Hardangerrådet godkjenner at finansiering av inntil 3 tavler pr kommune, i alt ca 1 mill kr, vert løyvde frå «Kraftlinefondet til disposisjon for Hardangerrådet» Fleire tavler vert kosta av kommunen sjølv. Det må vera føresetnaden å laga ein mal for utforminga slik at det vert ein attkjennande effekt.

14 1 2 NOH 3 NOH NOH NOI O 14 NOH NOH NOH O NOH NOH NOH NOI NOH NOH 41 Kommunetavler Nasjonale Turistvegar sine tavleoppsett N = Norgestavle Nasjonale turistvegar O = Områdetavle Nasjonale turistvegar H = Områdetavle Hardangerrådet Infotavle Statens vegvesen Hardangerrose 35

15 Retningsliner for Kriseruter Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 3/13 Retningsliner for Kriseruter Saksvedlegg: Brev frå Hordaland Fylkeskommune av Saksutgreiing: Etter rasepisodane i 2012 m.a. på Rv 13 så har det vore kommunikasjonen mellom Hordaland fylkeskommune, Statens Vegvesen og kommunane Odda, Ullensvang, Eidfjord i Hardanger vedkomande kriseruter ved stengde vegar. HFK utarbeidd eit framlegg til retningsliner for kriseruter. Desse vert sende til Hardangerrådet for drøfting og tilbakemelding med grunngjeving i at desse retningslinene vil kunna gjelda også andre kommunar/herad i rasutsette Hardanger. Problemstillinga var ansvaret for innbyggjarane i ein krise og deira behov for transport. Kven bestiller og kven betalar? Prinsippa Hordaland fylkeskommune legg til grunn føl dei formelle ansvarslinene. Mellom anna står det: «Hendingar som gjer det aktuelt å setja inn ekstra buss-, båt- og ferjeruter. Det er særleg hendingar som er knytt til ekstreme værtilhøve med snø, vatn og vind som gjev trong for å setja i verk kriseruter. Det kan føra til at vegar vert stengde og at ferjekaiar ve1t sette ut av drift. Dersom stenginga dreg ut over ei viss tid, eller at bygdelag vert isolerte frå omverda, kan det vera aktuelt å setja i verk kriseruter.» Vidare står det «Ansvar for å setja i verk og dekka kostnaden med kriseruter. Når ei krise oppstår vil det vera kommunen i kraft av sitt lokale beredskapsansvar og lokalkjennskap som er best i stand til å vurdera trongen for akutte kriseruter. Kommunen må då varsla Skyss om at det er trong for kriseruter, og Skyss vil i samråd med kommunen setja i verk aktuell kortsiktig ruteproduksjon Terskelen for å setja i verk kriseruter vil vera høg, og vil i stor grad vera avhengig av om det er tenlege alternative reiseruter som ikkje forlengar reisetida urimeleg mykje. Ved vurderinga om det skal setjast opp kriseruter vil omsynet til den lovpålagte skuleskyssen vega tungt. Ansvaret for å dekka kostnadane for dei kriserutene som Skyss set i verk, er delt mellom fylkeskommunen og vegeigar. Det inneber at fylkeskommunen dekkar heile kostnaden ved stengd fylkesveg, og fylkeskommunen og Statens vegvesen deler kostnaden ved stengd riksveg. Dersom kommunen vil setja i verk ytterlegare ruteproduksjon, må denne organiserast gjennom Skyss, og kommunen må dekka kostnadane for produksjonen.» Vurdering: Når ei krise oppstår, er det nok ulike oppfatningar av kor kritiske situasjonar er og kva tiltak som må/bør setjast i verk. Det er kommunens folk som er nærast innbyggjarane i krise og bør vera dei som best kan vurdera krisetiltak. Dersom kommunen vurderer det slik at ein må setja inn kriseruter, skal dette varslast til Skyss som avgjer kortsiktig ruteproduksjon. Dette verkar greitt under føresetnad av at Skyss har ein tilgjengeleg person med fullmakt til å ta avgjerder. Det står også i retningslinene at dersom kommunen vil setja i verk ytterlegare ruteproduksjon, må denne organiserast gjennom Skyss, og kommunen må dekka

16 kostnadane for produksjonen. Dette inneber godt samspel mellom kommunen og Skyss om betaling før slik ruteproduksjon vert sett i gang. Retningslinene som Fylkeskommunen legg fram her er formelt korrekte og greie, men byggjer på godt samspel mellom Skyss og kommunane. Eg kan ikkje sjå at det her er noko spesielt å korrigera bortsett frå det med rask beslutning i Skyss om iverksetjing av kriseruter. Framlegg til vedtak. Hardangerrådet iks har drøfta Retningsliner for organisering av og kompensasjon for kriseruter i samband med ikkje planlagt vegstenging og har slike synspunkt: Retningslinene byggjer på dei formelt korrekte ansvarslinene og Hardangerrådet iks har ingen merknader til dei. Hardangerrådet ønskjer presisert i retningslinene at Hordaland fylkeskommune og Skyss har ein kriseberedskap med ein tilgjengeleg kontakt som har besluttningsfullmakt til raskt å tinga kriseruter i samråd med den aktuell kommunen/herad.

17

18

19

20 Orienterings- og drøftingssaker: Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 4/13 Orienterings- og drøftingssaker: Oppfølging Føretaksgrenser Helse Vest Sekretariat for IS Fjordvegen Felles skulerute i Hardanger Presentasjon frå Firmaet Institutt for beredskap Opplegg for Årsmøtet Hardanger i Bergen - Hardangerrådsmøte flytta til Bergen Saksvedlegg: Brev av frå Odda kommune til Statsråd Støre og Statsråd Navarsete. Brev frå av Nina Herland om Skuleruta. Brev av frå Institutt for Beredskap Notat til strategimøte Saksutgreiing og Vurdering: Oppfølging Føretaksgrenser Helse Vest. I samband med at Hardangerrådet og Hardangerkommunar har vore svært aktive og tydelege i kravet om å verta samla i Helse Bergen, så står det att ein del steier-aktivitet inn mot beslutningstakarane. Det er to/tre viktige møte no: Styremøte i Helse vest og eit eller to møte med Statsrådane. Eg legg dette fram til strategidrøfting om korleis Regionen og Hardangerrådet skal forhalda seg framover. Sekretariat for IS Fjordvegen. Hardangerrådet iks har hatt sekretariatet for IS Fjordvegen sidan oppstart i 1996 og hatt kr i eigeninntekt på dette arbeidet. No skal IS Fjordvegen utvida aktiviteten sin til ca ½ stilling og søkjer om Hardangerrådet iks kan ta denne funksjonen. Styret i Hardangerrådet iks handsama dette i møtet og innstilte på å ta på seg denne funksjonen og leiga inn ein person til å jobba for IS Fjordvegen på avtalebasis i staden for tilsetjing. Dette vil medføra at dagleg leiar og konsulent skal ha dei formelle sidene ved post, sak, arkiv, saksutgreiing og sekretærfunksjon som før. Felles skulerute i Hardanger. Eg viser til møte med Skyss der Hardanger vart oppmoda om å samla seg i samband med skulerutene i Hardanger som Felles start og sluttdato, felles plandagar og felles haustferie og felles vinterferie. Målsetjinga var å betra samordninga for dei heimane som hadde elevar ved fleire skular og å spara pengar til andre tiltak for unge i Hardanger som kvelds- og helgeruter. Eg har jobba ein del med å avklara dette både for skuleruta 2012/13 og skuleruta 2013/14 og sende oppmoding til dei skulefagleg ansvarlege i Hardanger/Voss kompetanseregion. For 2012/13 var løpet køyrt og for 2013/14 kjenner eg ikkje status. Kort oppsummert er til dømes vinterferien 2013 slik: Veke 7: Stavanger og Haugesund Veke 8: Voss, Ulvik, Granvin, Eidfjord, Oslo Veke 9:Odda, Kvam, Ullensvang, Jondal, Bergen. Dessverre så ser det ikkje ut til at det er vilje eller struktur til å få til ei samordna skulerute i Hardanger. Hordalnad Fylkeskommune har bestemt felles skulestart/-slutt og plandagar, men har prinsipp om at andre fridagar står fritt til skulane å bestemma. Dette er innarbeidd og verkar urokkeleg. Kommunane har delvis samordna seg innafor vedtaka i sine naturlege vidaregåande skular sine skuleruter. Kommunane har ikkje teke opp ei

21 samordning seg imellom. Vinterferien er ein ting, men viss me hadde samordna skulestart/-slutt, plandagar og haustferie ville mykje vore nådd. Konklusjonen er at me ikkje får påverka skuleruter i vidaregåande skular i Hordaland og dermed vert kommunale skuleruter delvis prisgitt desse. Eg tilrår at me oversender denne ballen til Skyss og Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Presentasjon frå Firmaet Institutt for Beredskap. Eg viser til brev frå Institutt for Beredskap som tilbyr kompetanseheving innafor kommunal beredskap og kriseleiing. Dei ber om å få koma til Hardangerrådet for å orientera om sine tilbod. Grunnene til at eg tek dette opp er at eg vanskeleg kan vurdera om dette er eit behov kommunane vil nytta seg av saman. Vedtak: Opplegg for Årsmøtet I 2012 kom det fram ønskje om årleg sammøte mellom rådmenn og ordførarar likt det me hadde i Jondal, og eit tema var gjennomgang av Hardangerrådet iks formelle og praktiske forhold i ei strategidrøfting. Den vert det Årsmøte i Hardangerrådet iks og då vil det høva å ta dette i tilknyting. Styret inviterer Hardanger Ungdomsråd også til strategidrøfting. Førebels agenda ser slik ut: Kl Rådsmøte og Rådmannsforum fellesmøte. Kl Lunsj Kl Strategimøte Hardangerrådet iks Kl Årsmøte Hardangerrådet IKS Kanskje vil det vera nok med fellesmøte i samband med strategimøte, men dette overlet eg til Rådsmøtet å drøfta. Vedtak: Hardanger i Bergen - Hardangerrådsmøte flytta til Bergen Flytt til Hardanger sitt arrangement for utflytta Hardingar er torsdag frå ca klokka Det er same dagen som me har sett Hardangerrådsmøte i april i Eidfjord. Eg reknar med at ordførarane skal delta på Hardangerdagen i Bergen, og då kan det vera greitt å ha Hardangerrådsmøtet på dagtid i Bergen, men kanskje bør ein endra dato? Vedtak:

22 Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre Postboks 8011, Dep OSLO Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete Postboks 8011, Dep OSLO Dykkar ref. Arkivsakid-doknr: 09/ Saksh: Arkivkode Dato: Journalpostid: Telefon: K2 - G Endra føretaksgrenser for Odda sjukehus frå Helse Fonna HF til Helse Bergen HF. Ønske om å møta statsråd Jonas Gahr Støre og statsråd Liv Signe Navarsete. Odda kommunestyre har satt ned eit eige utval Sjukehusutvalet for å styrka det framtidige sjukehustilbodet i Odda. Sjukehusutvalet, saman med ordførarane i Jondal, Eidfjord og Ullensvang (indre Hardanger) ønskjer å møta Helse- og omsorgsministeren og Kommunal- og regionalministeren for å drøfta framtida for vårt lokalsjukehus, med særleg vekt på kva helseføretak innbyggarane i indre Hardanger skal høyra til, og med det Odda sjukehus. Vi ønskje primært at statsrådane tek turen til Odda, men har forståing for eit tettpakka program, og ein delegasjon kjem gjerne til Oslo for å drøfta saka. Då Helse Vest RHF skal ha denne saka opp på sitt styremøte allereie den 6. mars, ønskjer vi eit møte før denne dato, gjerne i slutten av februar månad. Kort historikk. I forbindelse med høyring til Nasjonal helse- og omsorgsplan, gjorde Hardangerrådet på vegne av de 7 Hardangerkommunane slikt vedtak: Dei 7 Hardangerkommunane-/herada ønskjer å tilhøyra same helseføretak innanfor Helse Vest RHF. Odda kommune ønskjer ein overgang frå Helse Fonna HF til Helse Bergen HF. Dette fordi vi meiner at det vil være en stor fordel å være tilknytta eit universitetssjukehus. Vidare vil vi peike på dei positive erfaringane ein har hatt ved Voss sjukehus som har fått overført noen kirurgiske områder som sikre deira akuttfunksjoner. Til sist vises til uttalen frå Hardangerrådet. Den mest nærliggande løysning på at Eit levande kraftsenter Org.nr: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Telefaks: Opheimsgata 31 Innbetaling Epost: epost@odda.kommune.no skatt: 5750 ODDA

23 disse kommunane skal tilhøyra same helseføretak er Helse Bergen HF. På oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet sette Helse Vest RHF ned eit prosjekt som skulle vurdera om Odda sjukehus bør overførast frå Helse Fonna HF til Helse Bergen HF. Prosjektrapporten ligg no føre og styringsgruppa sitt fleirtal rår ikkje til overføring til Helse Bergen HF. Det er å merka seg at fleirtalet består av representantar frå helseføretak og administrasjon frå vertskommunen Haugesund. Dei to representantane frå distriktet utanom Haugesund røysta for ei overføring. Vi reagerer på at fleirtalet med eigne overordna interesser skal diktera framtida for innbyggarane i vårt distrikt. Interkommunalt samarbeid i Hardanger 7 kommunar. Hardangerrådet har utreda tre ulike samarbeidsprosjekt kommunane imellom. Dette gjeld allmennlegeteneste, legevaktsteneste og folkehelse. Desse prosjekta er behandla politisk og vedtatt å fortsetje med. Prosessen er historisk unik i vår region og har vært svært fruktbar. Det er planlagt oppretta felles kommuneoverlege for regionen, felles strategi for rekruttering, felles avdeling for miljøretta helsevern, felles legevakts-organisasjon mv. Samarbeidet vil i tråd med samhandlingsreforma etablera større og robuste einingar med betre forutsigbare tenester der ein forventar å lettare kunne rekruttere fagpersonell, og betra beredskapen i kommunane. Hardangerrådet ser det som ein føresetnad for effektiv gjennomføring og utvikling av samarbeidsprosjekta at dei involverte kommunar vert inkludert i same helseføretak. Deltaking i dette samarbeidet er hovudargumentet bak ønske vårt om endra tilknyting til føretak. Infrastrukturelle endringar/kommunikasjon. Store infrastrukturelle endringar som Jondalstunellen og Hardangerbrua vil ytterlegare forsterka Odda kommune sin tilknytning til resten av Hardanger og Bergens-regionen. Reisetid vil for store deler av befolkninga i Odda sjukehusdistrikt vera kortare til Bergen enn til Haugesund. For Odda (som er største befolkningssentrum) vil den bli tilnærma lik. Offentleg kommunikasjon er allereie i dag betydelig betre utbygd mot Bergen enn mot Haugesund. Dette er viktige tilleggsmomenter for ønsket om endra tilknyting til føretak. Samhandlingsreforma. Samhandlingsreforma er den største og mest inngripande reform i norsk helsevesen i nyare tid. Reforma overfører ansvar og oppgåver frå sjukehusa til kommunane. Ein udiskutabel føresetnad for gjennomføring av reforma er at kommunane etablerer samarbeid seg imellom og dannar større robuste einingar slik at brukarar og tilsette er rusta til å møte dei utfordingar reforma krev. Styresmaktene har altså pålagt kommunane å samarbeida. Reforma stiller store krav til omstillingsevna i kommunane. Noverande bruk av helseføretak. Statistikk viser klart at Helse Bergen allereie er det dominerande helseføretaket for innbyggarane i Indre Hardanger. Endring av føretaksgrenser vil formalisera eksisterande situasjon. Med overgang til Helse Bergen HF vil ein langt større del av pasientane i distriktet vårt bli behandla i det føretaket dei høyrer til, og dei lovfesta samarbeidsavtalanevil vera av større betydning for samhandling mellom linjene og for å sikra pasientane sine rettar.

24 Oppsummert: Pasientrettar, kommunalt sjølvstyre og demokrati er sett høgt i norsk lovgiving. I spørsmålet rundt føretakstilknyttinga i Indre Hardanger er følgjande udiskutable fakta: Dei fire kommunane sine øverste styrande organ ønsker alle overflytting. Kommuneadministrasjonen i dei fire kommunane ønsker alle overflytting. Kommuneoverlegane i dei fire kommunane ønsker alle overflytting. Samtlege fastlegar i dei fire kommunane ønsker overflytting. Tal for pasientbehandlinga/-straumar viser at eit stort fleirtal av pasientane i dei fire kommunane velger Helse Bergen framfor Helse Fonna for behandling der lokalsjukehuset ikkje kan nyttas. Meiningsmåling i Odda kommune i forbindelse med Plan Somatikk synte at >90% av pasientar og >90% av helsepersonell i kommunen såg Bergen (og ikkje Haugesund) som sitt naturlege regionssenter Offentleg kommunikasjon til Haugesund frå dei fire kommunane er langt dårlegare enn mot Bergen Alternative ruter ved stengde evakueringsvegar er fleire og betre utbygde mot Bergen enn mot Haugesund Pasienter i tre av kommunane har langt kortare reisetid til sjukehus i Helse Bergen Endringar i infrastruktur vil knytte dei fire kommunane stadig sterkare opp mot resten av Hardanger og mot Bergens-regionen Dei fire kommunane er samstemte i at endra føretakstilknytting er avgjerande for det interkommunale samarbeidet som er planlagt gjennom Hardangerrådet Vi håper vårt ønskje om å få møta Helse- og omsorgsministeren og Kommunal- og regionalministeren blir imøtekomen og ser fram til ei snarleg og positiv tilbakemelding. Vi gjer igjen merksam på at Helse Vest RHF mest truleg skal behandla sak om føretakstilknytning i styremøte 6. mars. Med helsing Jon Opdal Ordførar i Odda Kopi: Solfrid Borge, ordførar i Ullensvang herad, 5780 Kinsarvik Anved Johan Tveit, ordførar i Eidfjord kommune, 5783 Eidfjord Jon Larsgard, orførar i Jondal kommune, 5627 Jondal

25 Til: Hardangerrådet Frå: Nina Herland, bebuar i Ullensvang Kommune Ytre Bu Ang. Skulerute i Hardanger og Voss kompetanseregion Voss Kommune og Odda Kommune si skulerute er førande for dei omkringliggande kommunane i regionen. Når desse to kommunane har ulik veke både haustferie og vinterferie oppstår det mange problem for mange familiar i dei omkringliggande kommunane. Underteikna si familie er eit godt eksempel på dette: Vår familie bur i Ullensvang Herad men grenser til Eidfjord Kommune. Vi har ein son i grunnskulen i Ullensvang og ein son i Vidaregåande skule på Voss. Underteikna arbeidar i Eidfjord Kommune. Vi har store problem med å få teken ferie ilag heile familien, det er då snakk om haustferie og vinterferie. I kvar av desse feriane har ein av sonene ferie aleine og må takast ut av skulen x antal dagar for at familien skal få reise saman ein plass. Det er viktig å presisera kor strengt det er blitt på uttak av elevar frå skulene, spesielt vidaregåande skuler. Det kan få konsekvensar seinare om dei har høgt fråver. Vi veit og at vi ikkje er aleine om dette problemet, det er mange familiar som blir hindra i å bestille turar for familien (som dei helst skal ta i ferieveka). I tillegg er det og krevande for dei familiane der forelder arbeidar i ein annen kommune enn den dei bur i. Me vonar med dette at dei ulike kommunane kan sjå saman på dette problemet og arbeida fram ei løysing som kan gjera ferieavvikklinga for skulane og familiane lettare i alle delar av Hardanger. Venleg helsing Nina Herland

26 Bergen, Hardangerrådet 5780 Kinsarvik Kompetanseheving innenfor kommunal beredskap og kriseledelse Vi er en privat, ideell stiftelse med et beredskapsrettet formål; styrking av samfunnets krisehåndteringsevne gjennom satsing på kompetanse og samhandling. Bakgrunnen for etableringen er at mange har sett behovet for et uavhengig fagmiljø som kan være en kompetent bidragsyter i utviklingen av beredskapsfagene. I den forbindelse henvender vi oss til Hardangerrådet for å tilby vår støtte til utvikling av kompetanse innenfor kommunal beredskap og kriseledelse. Vi vet at rådet har jevnlige møter og ber om mulighet for presentasjon på et møte våren Vi kan tilby: Rådgiving og støtte innenfor ROS-arbeid, beredskapsplanlegging og stabsarbeid Øvelser rettet mot kommunene; table-top og fullskalaøvelser Kurs og seminarer om: o Kommunalt beredskapsarbeid fra plan til handling o Kriseledelse hva kreves og hvordan bli bedre rustet til lederoppgaven? o Beredskapskultur og beredskapskompetanse hva skal til? Vi kan også utvikle skreddersydde kurs og undervisningsopplegg basert på kommunens behov og ønsker. Vi har samarbeid med kompetente instruktører og veiledere innenfor ulike fagområder, og disse trekker vi veksler på i vårt arbeid. Dersom dette er relevant og aktuelt vil vi gjerne komme på et møte og presentere oss nærmere. Vi hører gjerne fra dere om det er mulig for oss å få komme på møtet i mars. Vedlagt følger litt informasjon om Institutt For Beredskap. Se også våre hjemmesider: Vennlig hilsen Irene Rye Skrugstad Styreleder Institutt for Beredskap Skarelien 13 Tel: Org Mathopen irene.skrugstad@irosconsulting.no ifb.no 1

27 Hardangerrådet Notat til Strategimøte i Hardangerrådet iks ved dagleg leiar Leiv Vambheim Etter 5 år med drift av Hardangerrådet iks etter lov om interkommunalt selskap så kan de vera naturleg å ha ei drøfting av Vedtektene, herunder føremål, hovudarbeidsområde, strategiar og organisering. Det er lagt opp til å samla styret, ordførarar, rådmenn og ungdomsråd saman med administrasjonen til ei drøfting av Hardangerrådet sitt arbeid, føremål og organisering den i samband med Årsmøtet 2013 i Hardangerrådet iks i Odda. Ut frå dei signala som kjem derifrå vil styret sjå på om det er grunnlag for endringar i vedtektene som då må på nytt godkjennast av dei 7 kommune/heradsstyra. Styret vil også vurdera om det er grunnlag for å endra prioritering av arbeidsområda og strategiane i selskapet. Bakgrunn: Hardangerrådet vart formelt stifta hausten 1989 på eit møte i Eidfjord, der ein også definerte Hardanger som dei 7 kommunane/herada og som framleis gjeld. Første heile driftsåret var I eit par år var også Voss med og då var det kalla Hardanger og Voss Regionråd. Frå 2001 vart det så bestemt at Hardangerrådet skulle tilbake til sine opprinnelege kommunar. Alle desse åra var Hardangerrådet formelt eit 27 selskap. Frå vart Hardangerrådet etablert som iks etter lov om interkommunale selskap. Arbeidsgrunnlag: Det er definert føremål, hovudgrunnlag, 3 prioriterte hovudområde og 5 strategiar for drifta av selskapet i tråd med Vedtektene, som framleis er gjeldande og som me arbeider etter. Føremål: Hardangerrådet er eit regionalpolitisk samarbeidsorgan for kommunane Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik. Hovudoppgåva er å styrka regionen gjennom større grad av forpliktande samarbeid. Samarbeidet skal leggja til grunn deltaking frå likeverdige partar, og det skal vera eit supplement og ei støtte til kommunane si eiga verksemd Hovudgrunnlag: I. Hardangerrådet skal vera aktiv medspelar i utviklinga av Hardangerregionen. II. Hardangerrådet skal samarbeida nært med kommunale, interkommunale, fylkeskommunale og statlege organ og institusjonar. III. Hardangerrådet er støttespelar for private personar/bedrifter/ næringsforum o.a. Prioriterte hovudområde frå samarbeidsavtalen frå 2001: 1.Politisk samordning Styrkja identiteten i Hardanger ved å utvikla samarbeidsformer mellom kommunane Vera pådrivar og oppfølgjar overfor overordna styresmakter. Gje felles fråsegner på vegne av kommunane i Hardanger der dette er naturleg.

28 2.Fagleg samarbeid: Ta initiativ til samordning og oppretting av felles offentlege tenester i Hardanger der dette er naturleg og effektiv ressursforvaltning. 3.Næringarbeid: Arbeida for ny aktivitet i Hardanger. Samordna etableringshjelp og rådgjevingsteneste for næringslivet i Hardanger. Nytta ressursane i regionen for å vidareutvikla Hardanger, næringsmessig, sosialt og kulturelt. Dra nytte av statlege og fylkeskommunale ressursar. Strategiar: 1. Informasjonsstrategi:(Bli kjent og gjer kjent). Driva intern informasjon overfor kommunar, bedrifter, organisasjonar og innbyggjarar. Driva ekstern marknadsføring overfor andre styresmakter, andre regionar, næringsorganisasjonar og andre partar. Ha eit aktivt forhold til media særleg lokalpressa, radio Folgefonn og NRK-lokal 2. Samarbeidsstrategi:(Godt for meg, godt for deg) Prioritera området å samarbeida om politisk og fagleg. Ta debatten innad i regionen og stå saman utad. Ikkje unngå konfliktområde, men avklara dei ulike ståstader. Utnytta menneskelege ressursar kostnadseffektivt og kvalitetsmedvite. Ta initiativ til nye samarbeidsformer på nye område. 3. Koordineringsstrategi: (Saman er me sterkare) Gi felles fråsegner der kommunane ber om det. Vera pådrivar i fellestiltak mot overordna styresmakter og andre. Samordna tilbod og aktivitetar i regionen der dette er naturleg. Ta initiativ til felles tiltak som styrkjer identiteten i regionen. 4. Næringsutviklingsstrategi: (Mange bekkar små, gjer ei stor å) Gi alle som vender seg til kontoret hjelp til å koma vidare. Arbeida aktivt for å gjera Hardanger kjent i næringslivskrinsar Ta initiativ til samlingar/konferansar om næringsutvikling Driva bedrifts- og etableraroppgåver på vegne av fylkeskommunen. 5. Driftsstrategi: (Positiv og effektiv) Ha serviceinnstilte og kundeorienterte tilsette. Ha eit kostnadsmedvite og ubyråkratisk kontor. Vera proaktiv i alle saker som vedkjem rådsarbeidet. Halda god kontakt med andre regionskontor for felles nytte og samarbeid. Ut frå dette vert det årleg laga ein arbeidsplan som Årsmøtet godkjenner. Formelle organ: Etter oppstarten har me noko erfaring med mellom anna Hardingtinget, Representantskapet/Regionrådet, Rådmannsforum og Styrearbeidet. I ettertid er også Hardanger Ungdomsråd oppretta,og spørsmålet er om det skal vedtektfestast. Finansiering: Modellen i dag er at kommunane gjev tilskot til Hardangerrådet etter eigarnøkkelen i Selskapsavtalen (Kontingent). For 2012 er dette kr til drifta medrekna til disposisjon til Rådsordførar og 10 % til Aktivtetsutgifter. Dette er ikkje nok til å dekka drifta som er på kr. Andre driftsinntekter er drift av Regionalt Næringsfond kr, drift av IS Fjordvegen kr (vil endra seg i 2013) og prosjektoverhead ca kr. Ved ei drøfting om framtida må ein også ha i mente kva ein betalar for oppgåvene/tenestene frå Hardangerrådet og kva ein vil setja inn av ressursar vidare.