Årsmelding Vest-Finnmark Regionråd «En veiviser for regionens utvikling»

Transkript

1 Årsmelding Vest-Finnmark Regionråd 2016 «En veiviser for regionens utvikling»

2 Innledning 2016 har vært et år der organisasjonen og arbeidsmetodene i Vest-Finnmark regionråd har vært under lupen. I tillegg ble regionrådet utvidet med en medlemskommune. Vest-Finnmark regionråd besluttet i 2014 å starte en ny strategiprosess, som følge av at strategiplanen utløp i Man gjennomførte derfor en ståstedsanalyse for å kartlegge regionrådets posisjon både intern, blant medlemmene og eksternt. En viktig observasjon i dette arbeidet var at de små kommunene vil ha mer tjenestesamarbeid, mens de store kommunene i større grad vektlegger det politiske samarbeidet. Regiontinget vedtok den nye strategiplanen i april, og de største endringene var en klarer satsning på det politiske arbeidet, og at Regiontinget som organ erstattes med ulike årskonferanser med dagsaktuelt tema. I tillegg besluttet man at utviklingsarbeidet i større grad skulle prosjektorganiseres, og finansieres etter behov. Det politiske arbeid har stått høyt på prioriteringslista i 2016, og Vest-Finnmark regionråd har brukt mye av sine ressurser på området. De store sakene i 2016 har vært marint vern av Lopphavet, flyambulansetilbudet i Finnmark, samt endring av kongekrabbeforvaltningen. I alle disse sakene har Vest-Finnmark regionråd bidratt til å gjøre en forskjell. Etter møte med Klima- og miljøverndepartementet, fikk Regionrådet gjennomslag for at prosessen med marint vern av Lopphavet skulle gjøres grundigere, og at ny- og oppdatert kunnskap skulle legges til grunn. I flyambulansesaken snudde Helse-Nord i sine planer om å fjerne et ambualsefly fra Alta, og erstatte det med et jetfly i Tromsø. I Endring av kongekrabbereguleringen er det i skrivende stund til behandling et dokuemnt:8 forslag i Stortinget, som åpner for at fiskere i Vest-Finnmark kan delta i kommersielt fiske i Øst-Finnmark. Alle disse sakene har ulike representanter i Vest-Finnmark regionråd arbeidet systematisk med. Dette viser at når Vest-Finnmark står politisk samlet, kan dette utgjøre en viktig forskjell for regionen. 15.desember 2016 vedtok Porsanger kommunestyre enstemmig å bli medlem av Vest-Finnmark regionråd fra og med 1.janaur Det innebærer at Vest-Finnmark regionråd etter en to år lang prosess har blitt åtte medlemskommuner. Saken har vært drøftet i Regionrådet hele fire ganger, og har vært på høring hos alle medlemskommunene. Saken ble avsluttet på regionrådet siste møte i desember, med observatører fra Porsanger tilstede. Vi ønsker Porsanger kommune velkommen inn i Vest-Finnmark regionråd. Vest-Finnmark regionråd fikk også nye websider på slutten av Regionrådets egenkommunikasjon skal i større grad konsentrere seg om det interne arbeidet Regionrådet gjør, og de prosjekter man gjennomfører. Websiden skal være en ressurs først og fremst for medlemskommunene, men også for de som søker informasjon om Vest-Finnmark, og medlemskommunene. Hammerfest 19.januar 2016 Raymond Robertsen Daglig leder 1

3 Vest-Finnmark regionråd Vest-Finnmark regionråd er en strategisk allianse, basert på Kommuneloven 27, mellom kommunene Hammerfest, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp. Formålet er å skape samarbeid om næringsutvikling, utvikling av offentlige tjenestetilbud, samt politisk påvirkning. Dette skal skje gjennom utvikling og arbeid med store og små prosjekter som involverer medlemskommunene internt, eller eksternt mot aktører utenfor regionen. Vest-Finnmark regionråd skal være en organisasjon som dynamisk og proaktivt arbeider for å utvikle medlemskommunenes evne til å tilpasse seg skiftende utfordringer, gjennom samarbeid, allianser og nettverk, horisontalt så vel som vertikalt. Styringsdokumenter Vest-Finnmark regionråd baserer sin drift på følgende styringsdokumenter: Vedtekter av 5.demeber 2012 og 27.april 2016 Strategisk plan av 6.juni 2012 (frem til 27.april 2016) Strategisk plan av 27.april 2016 Budsjett 2016 av 25.januar 2016 Vedtak som fremkommer i referater fra regionrådet 2016 Administrasjon Vest-Finnmark regionråd ledes av en daglig leder i 100 % stilling. Raymond Robertsen er ansatt som daglig leder, med kontorsted i bibliotekbygget i Hammerfest Økonomi Vest-Finnmark regionråd har tre budsjettområder for 2016: 1. Ansvar 7700 Drift 2. Ansvar 7701 Utviklingsarbeid (næring) 3. Ansvar 7703 Innkjøpssamarbeid IKT 2

4 1 Ansvar 7700 Drift Ansvar: 7700 VEST-FINNMARK REGIONRÅD - DRIFT Regnskap Buds(end) FAST LØNN , , PENSJONSINNSKUDD KLP , , KONTORMATERIELL 3 504, , BEVERTNING MØTER/UTVALG/KURS/OPPLÆRING , , SAMLEPOST ANNET FORBRUKSMATERIELL, RÅVARER OG TJENESTER 2 000, , OPPHOLDSUTGIFTER , , UTGIFTSDEKNING , , TELEFON / TELEFAKS , , DATAKOMMUNIKASJON/INTERNETT/BREDBÅND 1 706, , ANNONSE, REKLAME, INFORMASJON , , REPRESENTASJON 0, , UTGIFTER OG GODGJØRELSER FOR REISER, DIETT M.V., OPPLYSNINGSPL , , ANDRE TRANSPORTUTGIFTER , , AVGIFTER, GEBYRER, LISENSER, KONTINGENT , , KJØP AV DRIFTSMIDLER/INVENTAR/MØBLER 877,00 0, KONTORUTSTYR , , ANDRE TJENESTER(inngår i egenproduksjon) 1 142, , MOMS KOMPENSASJONSORDNING , , AVSETNINGER TIL BUNDNE FOND , ,00 Sum utgifter , , REF. MOMS DRIFTSREGNSKAPET , , REF. FRA FYLKET ,00 0, REF. FRA ANDRE KOMMUNER , , REF. FRA ANDRE , ,00 Sum inntekter , ,00 Sum ansvar: 7700 VEST-FINNMARK REGIONRÅD - DRIFT 0,00 0,00 Området har totalt sett et netto overskudd på kr ,- i Dette skyldes i all hovedsak lønnsrefusjoner daglig leder, mindre kostnader KLP enn budsjettert, samt et mindreforbruk på drift på om lag kr ,-. Overskuddet er i sin helhet overført driftsfondet, som har en saldo på kr ,83 pr Ny saldo på driftsfondet vil være kr ,83etter året 2016 Kommunene har bidratt med til sammen kr ,- til drift av Vest-Finnmark regionråd, i form av en variabel kontingent. Kontingentinnbetalingene for 2016 fordelte seg slik: 2016 Kommune Fastbeløp Fast variabel Innbyggere Innbyggerandel Sum kommunene Alta kr kr kr ,21 kr ,50 Hammerfest kr kr kr ,94 kr ,22 Hasvik kr kr kr ,33 kr ,62 Kvalsund kr kr kr ,55 kr ,84 Loppa kr kr kr ,40 kr ,69 Måsøy kr kr kr ,86 kr ,15 Nordkapp kr kr kr ,70 kr ,98 Sum kr kr kr ,00 kr ,00 Inntekten fra kommunene er i 2016 høyere enn budsjettert, og høyere enn det årlige tilskudd. Dette skyldes ene og alene at Regionrådet har betalt for møtekostnader i 2016, som så er viderefakturert ut til medlemskommunene. 3

5 2 Ansvar 7701 Utviklingsarbeid (næring) Ansvar: 7701 SNP - REGIONRÅDET Regsnkap Budsjett ANDRE TRANSPORTUTGIFTER 3 704, , ANDRE TJENESTER(inngår i egenproduksjon) , , MOMS KOMPENSASJONSORDNING , , OVERFØRING TIL KOMMUNER , ,00 Sum utgifter , , REF. MOMS DRIFTSREGNSKAPET , , REF. FRA FYLKET , , BRUK AV BUNDNE FOND , ,00 Sum inntekter , ,00 Sum ansvar: 7701 SNP - REGIONRÅDET 0,00 0,00 Kommunene har i 2016 ikke bidratt med bevilgninger på dette ansvarsområdet. Dette har sin forklaring i at Vest-Finnmark regionråd la om sitt utviklingsarbeid i 2016, og at ny struktur og arbeidsmetode ikke ble etablert før i desember Det er allikevel aktivitet på dette ansvarsområdet, og det skyldes kostnader med strategiarbeid (ekstern bistand), og siste utbetaling Regionrådets andel av LUK prosjektet i Kvalsund. Området har også hatt inntekter på kr ,-. Dette er RUP tilskudd for arbeidet med fiskerikonferansen i Området viser et overforbruk på kr , som dekt opp av bruk av bundne fond øremerket utviklingsarbeid. Saldo på fondet pr 31.desember 2016 er kr ,49, under forutsetning av regiontingets disponeringer. Saldo på fondet vil etter inndekningen av underskudd på området være kr ,49. 3 Innkjøpssamarbeid IKT Ansvar: 7703 IKT FELLES INNKJØP - REGIONRÅDET Regnskap Budsjett UTGIFTSDEKNING 4 995,00 0, LISENSER PÅ DATAPROGRAMMER , , MOMS KOMPENSASJONSORDNING ,00 0,00 Sum utgifter , , REF. MOMS DRIFTSREGNSKAPET , , REF. FRA ANDRE KOMMUNER , , BRUK AV BUNDNE FOND -843,00 0,00 Sum inntekter , ,00 Sum ansvar: 7703 IKT FELLES INNKJØP - REGIONRÅDET 0,00 0,00 Dette ansvarsområdet inneholder utgifter og inntekt for felle innkjøp av diverse lisenser på IKT, som flere kommuner er en del av. Området skal i balanse, da det er de medlemskommunene som er med på ordningen som skal betale alle kostnadene fult ut. Som følge av avrunder o.l. kan det være små avvik fra år til år. I 2016 hadde ansvarsområdet en underdekning på kr 843,-, som foreslås inndekket ved bruk av driftsfond. Til opplysning, hadde dette området et overskudd på kr 817,- i

6 Styrende organer og ledelse Regiontinget 2016, frem til 27.april Alta Monica Nielsen (Ap) Anita H. Pedersen (SV) Ole Steinar Østlyngen (Ap) Marianne Haukland (H) Bengt S. Johansen (KP) Hammerfest Alf E. Jakobsen (Ap) Marianne Sivertsen Næss (Ap) Berit Hågensen (Ap) Harald Knudsen (H) Grete Ernø Johansen (SV) Hasvik Eva D. Husby (Ap) Lars Hustad (Ap) Siv R. O. Gamst (Ap) Per Hansen (AP) Odd Ivar Gladstø (H) Kvalsund Terje Wikstrøm (Ap) Jan Arvid Johansen (Krf) Randi Soli Pedersen (Ap) Maria Aksberg (AP) Jorunn Mikkelsen (SV) Loppa Steinar Halvorsen (H) Stein Thomassen (AP) Line Enger Posti (AP) Heidi Dahl (AP) Ronja Garden (SP) Måsøy 5

7 Gudleif Kristiansen (Sp) Tor Bjarne Stabell (H) Mette Olsen (SP) Georg Mathisen (SP) Renee Andersen (AP) Nordkapp Kristina Hansen (Ap) Kjell-Valter Sivertsen (Ap) Gry Jørgensen (Ap) Sverre Joakimsen (H) Jan Olsen (SV) Regionrådet Regionrådet har i 2016 hatt 5 møter og behandlet 35 saker. I tillegg er det holdt en rekke orienteringer for regionrådet. Regionrådet Ordfører Monica Nielsen Alta kommune Formannskapsmedlem Bengt-Rune Strifeldt Alta kommune Rådmann Bjørn Atle Hansen Alta kommune Leder Ordfører Alf E. Jakobsen Hammerfest kommune Varaordfører Marianne Sivertsen Næss Hammerfest kommune Rådmann Leif Vidar Olsen Hammerfest kommune Nestleder Ordfører Eva D. Husby Hasvik kommune Rådmann Erik Arnesen Hasvik kommune Ordfører Terje Wikstrøm Kvalsund kommune Rådmann Gunnar Lillebo Kvalsund kommune Ordfører Steinar Halvorsen Loppa kommune Rådmann Marion Høgmo Loppa kommune Ordfører Gudleif Kristiansen Måsøy kommune Rådmann Inga Sørensen (til mars) Måsøy kommune Fungerende rådmann Ann Jorunn Stock (til mai) Måsøy kommune Rådmann Lill Torbjørg Leirbakken (fra juni) Måsøy kommune Ordfører Kristina Hansen Nordkapp kommune Rådmann Charles Hansen (til september) Nordkapp kommune Børge Grønlund (fra oktober) Nordkapp kommune 6

8 Sekretariat og ledelse Regionrådet har 2016 vart ledet av: Alf E. Jacobsen, leder Eva D. Husby, nestleder Sekretariatet har i 2016 vært ledet av Raymond Robertsen Møter Møtene i regionråd og regionting 25.janaur, Regionrådet Hammerfest 26.april, Regionrådet Alta april, Regiontinget Alta juni, Regionrådet Skaidi oktober, Regionrådet Honningsvåg 5.-6.desember, Regionrådet Hammerfest Andre møter og aktiviteter o 16.mars Peter F. Hjort seminaret o mai Brukerkonferansen IKT o 2. juni Sametingets presentasjon av Nussirrapport o 8.juni Finnmark fylkesting o august Nor-Fishing o 23.august Møte Statnett om KVU Nord o august ONS o September Fiskerikonferanse Havøysund o 27.september Kyst- og havnekonferanse o 27.september Møte om flyambulanse i regi av Helse-Nord o 13.oktober Møte Porsanger kommunestyre o 20.oktober Klima- og energiseminar i regi av Statoil Melkøya o 27.oktober Årsmøte Norske kyst- og fjordkommuner o 1.november Paneldebatt Norsk olje- og gass o 11.novermber Vannregionutvalget o november Avinors Nordområdekonferanse o november Barents Industri I tillegg er det avhold flere planleggingsmøter med Fylkesmannen og Øst-Finnmark regionråd i forbindelse med planleggingen av dialogseminaret Digital infrastruktur. Saker som har vært behandlet Nedenfor er alle saker som er behandlet i regionrådet eller regiontinget listet opp. I de tilfeller man tar saker til etterretning, orientering eller godkjenning er vedtaket ikke listet opp. Heller ikke når vedtaket henviser til et eksternt dokument eller utredning. 7

9 Temaer: Interkommunalt arkiv, virksomheten, og utvidelse v/ Gunnhild S. Engstad, daglig leder IKA Finnmark IKS og Josef Vedhugnes, styreleder Ending i taxfreeordningen konsekvenser fro norske flyplasser v/ Torstein Rudihagen, samfunnskontakt «Travel Retail Norway» Innføring av flypassasjeravgift, hvordan rammer dette Finnmark? v/måfrid Baik, regiondirektør NHO Finnmark Nytt inntektssystem norske kommuner v/ Sissel Ferstad, seniorrådgiver kommunalavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Konseptvalg Johan Castberg v/ Erik Strand Tellefsen, prosjektdirektør Johan Castberg, Øistein Johannessen, kommunikasjonsdirektør for norsk sokkel og Edd-Magne Torbergsen, Nordområdeprosjektet Merkur-programmet v/ Eva D. Husby, styremedlem Merkur-programmet Oppfølging av strategiplanen v/daglig leder Vest-Finnmark regionråd Raymond Robertsen Tema 6 Status Nussir v/øystein Rushfeldt, administrerende direktør Nussir ASA Finnmark fylkeskommunes arbeid med vannforskriften v/ Tore Gundersen, plan- og kultursjef Finnmark fylkeskommune Politireformen i Finnmark og oppbyggingen av nytt politidistrikt v/ politimester Ellen Kathrine Hætta, påtaleleder Morten Daae, og prosjektleder Jan Rudi Pedersen Utbygginger kraftlinjer i Vest-Finnmark v/ Erik Skjelbred, direktør Kunde- og Samfunnskontakt Statnett og Oddbjørn Samuelsen, elverksjef Repvåg Kraftlag Forsøksordning barnevern v/ rådmann Bjørn-Atle Hansen, Alta kommune Ett år med nytt kollektivanbud i Finnmark. Erfaringer og veien videre v/ assisterende samferdselssjef Jørgen Blix, Finnmark fylkeskommune Porsanger kommune, en presentasjon, og tanker om Porsanger kommunes inntreden i Vest- Finnmark regionråd v/ Ordfører Aina Borch Ny organisering av UiT v/ Viserektor Sveinung Ekeland 8

10 Stauts kompetansekartlegging» v/ Norges Arktiske universitet, Ivar Lie og Tore Nesheim Orienteringer: o Fiskeri- og havbrukskonferanse 2016 o Arbeidet med Marint vern Lopphavet o Krabbeforvaltning i Måsøy o NOU 2016:4 Ny kommunelov o Nussir o Arbeidet med vannforskrift o Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - kortsiktige låneopptak - høring o Arbeid med digital infrastruktur o Bygging av 420 kv linje til Skaidi o Endring regler om fylkesbinding ved salg av fiskebåter o Felles 110 sentral i Finnmark o Krabbekvoter til båter i Vest-Finnmark o Vannregionutvalget o Ny webside Vest-Finnmark regionråd o Opplæring om ny lov om offentlige anskaffelser Saker Budsjett 2016 Sluttrapport bolystprosjektet Høring flypassasjeravgift Vest-Finnmark regionråd mener at flyseteavgiften vil få store konsekvenser for Finnmark og må ikke iverksettes. Den nye avgiften vil gi negative konsekvenser for flytilbudet i Finnmark, og Vest- Finnmark regionråd ber om at det vektlegges at Nord-Norge ikke har like muligheter til alternativ transport, slik man har andre steder i landet. Innbyggere, kommuner, det offentlige samt næringslivet i Finnmark er avhengig av det flyrutetilbudet man har i dag. Flere flyselskap har allerede signalisert at dette kan føre til reduksjon i rutetilbudet. Vedtatte avgiftsøkning vil da gi dårligere frekvens på kommersielle ruter, og i tillegg gi innbyggere og næringslivet et dyrere og dårligere tilbud. Pasienter med behov for transport på kommersielle ruter mellom behandlingsteder vil risikere reduserte transportmuligheter samt at helseforetakenes kostander til pasienttransport vil øke. For reiseliv og transportnæringen i Nord kommer ekstrabeskatningen med flyseteavgiften som en tredje negativ faktor på kort tid. Muligheten for redusert arbeidsgiveravgift er fjernet og i tillegg vil momsen på persontransport øke neste år. Vest-Finnmark regionråd ber om at den planlagte flyseteavgiften ikke iverksettes. Dersom regjeringen velger å innføre avgiften, må iverksettelsen utsettes, konsekvensene utredes og de deler av landet som ikke har et jernbanetilbud blir fritatt flypassasjeravgift Høring opprettelse av havbruksfond 9

11 Vest-Finnmark regionråd kommune er positiv til at det etableres havbruksfond. Men ønsker først og fremst at fondet innrettes slik at allerede tillatte arealer avsatt til oppdrettsformål beregnes en arealavgift som tilgodeses den enkelte kommune som arealet befinner seg i. Beregnet arealavgift betales årlig. I tillegg er man positiv til et proveny fra produksjonsvekst. Et proveny for vekst beregnes etter nytt avsatt areal. Det er viktig at a sette strenge krav til oppdrettsnæringen. Det er kun gjennom strengere krav vi kan fa utviklet en bærekraftig oppdrettsnæring i forhold til miljø, sunne fjorder og for a ta vare pa villaksen. Veksten i havbruksnæringen ma være miljømessig bærekraftig. For øvrig har Vest-Finnmarkregionråd kommunen følgende innspill til innretningen av fondet: 1. Innføring av arealavgift er nødvendig for a a gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et 2. tilfredsstillende inntektsgrunnlag 3. Det etableres et havbruksfond for hvert produksjonsområde hvor arealer er avsatt til oppdrettsformål. 4. Størrelse pa arealet brukes som fordelingsnøkkel ved utbetaling fra fondet til kommunene innenfor produksjonsområdet. 5. Statens skal ikke ha andel av havbruksfondet. Havbruksfondet er statens virkemiddel for a sikre kommunene inntekter for avsatt areal til havbruksnæringen. Det er urimelig at staten skal ha andel av fondet hvor aktiviteten utelukkende utøves i distriktene. 6. Fylkeskommunene skal ikke ha utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, vekst og konsekvensutredninger. Dersom fylkeskommunen ogsa skal ha «provisjon» for veksten, kan det reises spørsmål om dette er tilfredsstillende forvaltningspraksis. Johan Castberg, uttalelse konseptvalg Vest-Finnmark regionråd viser til tidligere vedtak og vil understreke ovenfor Statoil at utbyggingen av Johan Castberg må medføre aktivitet og verdiskapning på land som tidligere vedtatt, på Veidnes i Nordkapp. Det er derfor viktig at Statoil i samarbeid med andre aktører fortsetter arbeidet med oljeterminal på Veidnes. Det er sterk politisk enighet i landsdelen om at oljeterminalen er viktig lokalt og for å få en størst mulig spredning av ringvirkningene. Regionrådet krever at beslutningen om utbygging av Johan Castberg og bygging av oljeterminal på Veidnes må gjøres samtidig. Regionrådet krever at Storting og regjering setter krav til en felles infrastruktur for området, hvor oljen føres til landterminalen på Veidnes. Dette må være på plass før utbyggingen av Johan Castberg settes i gang og før det gis ytterligere utvinningstillatelser i området. Arbeidet med forslag til marint verneområde Lopphavet Det vises til brev fra Det kongelige Klima- og miljødepartement som svar på brev fra Hasvik kommune og Vest-Finnmark Regionråd. Vest-Finnmark Regionråd er tilfreds med at konsekvensutredningen for fiskeri og akvakultur i det berørte området skal oppgraderes, og at høring er utsatt til siste halvdel av

12 Departementet oppfordrer i sitt brev de berørte parter til og tidligst mulig å gi konkrete innspill om eventuelle behov for videre utredning eller opplysning av saken. Vest- Finnmark Regionråd ber om et snarlig møte mellom Fylkesmannen i Finnmark og den politiske/administrative ledelsen i de kommuner som berøres av verneforslaget: Hasvik, Loppa, Hammerfest og Alta. Årsmelding og årsregnskap gans behandling strategiplan Vest-Finnmark regionråd Endring av vedtekter Vest-Finnmark regionråd Fergetilbudet Øksfjord Hasvik 1. Vest-Finnmark regionråd viser til Hasvik og Loppas kommunes uttalelse, der man krevde at Finnmark Fylkeskommune umiddelbart påtar seg det ansvaret de har for å sikre at Hasviksamfunnet får det fergetilbudet man har krav på i tråd med vedtatte ruteplaner og godkjent utstyr. 2. Vest-Finnmark regionråd er kjent med at det har vært avhold møter mellom Hasvik- og Loppa kommuner, Finnmark Fylkeskommune, Boreal transport og det lokale næringslivet. Det forutsettes derfor at alvoret i situasjonen med stadige forsinkelser, kanselleringer og nestenuhell er kjent for den administrative og politiske ledelsen i fylkeskommunen, og hvilke konsekvenser dette har for næringsliv og innbyggere i kommune. 3. Regionrådet legger til grunn at Finnmark fylkeskommune må påse at fergene som ferdes i sambandet Hasvik-Øksfjord er av en slik beskaffenhet at de kan ferdes sambandet i det som kan betegnes «normale» værforhold på Lopphavet. 4. Regionrådet mener også at MF «Hasfjord» må fjernes som erstatningsferge, og erstattes med en ferge tilsvarende MF «Åfjord». Reserveferga må være stasjonert i Hasvik eller Øksfjord. 5. Det er ikke akseptabelt at fergene tas ut av drift for etterfylling av drivstoff. 6. Det må utarbeides pålitelige rutiner med oppdatert og riktig informasjon ved ruteavvik. 7. Vest-Finnmark regionråd mener fylkeskommunen må ta ansvar for en konsekvensutredning som belyser hvilke konsekvenser det gjeldende fergetilbudet Hasvik-Øksfjord har for næringsliv, bosetting og framtidsutvikling i Hasvik kommune, og viser til vedtak om oppstart bekjentgjort av Hasvik kommune 14.april Vest-Finnmark regionråd viser til tidligere vedtak, og understreker viktigheten med at fergesambandet Hasvik-Øksfjord må gjeninnsettes som Riksvegferge, slik det var fram til Fylkeskommunen har så langt vist at denne oppgaven kan virke for omfattende for en såpass liten organisasjon og struktur som Finnmark fylkeskommune tross alt er, og 11

13 dette rammer Hasvik kommune svært hardt. Høring ambulanseflytjenesten i Norge Vest-Finnmark regionråd er glad for at det gjennomføres en bred høring i forbindelse med ny ambulansetjeneste. Fremtidig struktur og kapasitet av ambulanseflytjenesten i Finnmark har en livsviktig funksjon for å sikre akuttberedskapen i fylket. Kommuner i fylket har varierende legedekning, fasiliteter og spesialkompetanse. Store avstander og værutfordringer gjør at det er begrensede alternativer til lufttransport når pasienter har et behandlingsbehov under transport og tiden er kritisk. Finnmark hadde i 2015 registrert 1157 ambulanseflyoppdrag. Behovet for ambulanseflytransport i fylket er stort i nasjonal sammenheng. Ambulanseflyene har i dag base ved stamflyplassene Alta (2) og Kirkenes (1). For Vest Finnmark regionråd er det ikke akseptabelt med en reduksjon i tilstedeværelsen av ambulansefly i Finnmark. Vest-Finnmark regionråd støtter Ingen endringer i dagens flysituasjon i Alta og Kirkenes, og de 2 flyene i Alta og flyet i Kirkenes må ha døgnbemanning. Krav om spesialistsykepleier i anestesi eller intensiv som grunnbemanning på fly opprettholdes. De har status som besetningsmedlemmer. Vest-Finnmark regionråd mener også det er nødvendig med ett ekstra helikopter i Finnmark er for å styrke den generelle beredskapen i fylket. Nytt anbud må dimensjoneres for å dekke forventet befolkningsøkning i de største byene og for den desentraliserte bosettingen. Det må tas høyde for at andelen eldre vil øke behovet for luftambulansetjenesten i fremtiden. Endring i båtruter - LoppaXpressen/SørøysundXpressen «Vi viser til tidligere skriftlige innspill i båtrutesaken fra Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner Vest-Finnmark regionråd ber om at det blir iverksatt følgende endinger i LoppaXpressen/SørøysundXpressen: Mandag: LoppaXpressens avgang kl rutes til Hammerfest i stedet for til Storekorsnes og Alta. Retur fra Hammerfest til Øksfjord kl Vest-Finnmark regionråd ønsker at turen til Hasvik på mandag i SørøysundXpressen beholdes morgen og ettermiddag. Dette for å gjøre det mulig for håndverkere og andre å reise tur/retur fra Hammerfest denne dagen. 12

14 Onsdag: LoppaXpressens avgang settes til kl og rutes til Hammerfest, via Hasvik og Kårhamn, i stedet for til Alta. Retur fra Hammerfest til Øksfjord, via Kårhamn og Hasvik, kl SørøysundXpressens tur Hammerfest Hasvik Hammerfest, morgen og ettermiddag kan kuttes. Fredag: LoppaXpressens avgang fra Øksfjord, via Hasvik og Kårhamn, til Hammerfest forskyves til kl Disse endringene vil forbedre tilbudet for befolkningen og bedriftene i de berørte kommunene, og vil også spare ruteproduksjon som kan benyttes til forbedring av andre avganger. I denne henvendelse har vi ikke tatt med ønskede endringer i ruteopplegget internt i kommunene. Her viser vi til tidligere henvendelser fra de ulike kommunene. Vest-Finnmark regionråd håper disse endringene gjennomføres så snart som mulig, og vil samtidig påpeke at disse endringene ikke skal påvirke dagens rutetilbud i VargsundXpressen mellom Alta og Hammerfest.» 1.og 2.gangs behandling innspill til handlingsplan og budsjett 2017 Nussir må realiseres Nussir er et viktig og ønskelig mineralprosjekt i Finnmark. Prosjektet vil bidra med betydelig flere arbeidsplasser i fylket, bosetting, og en sterk industriklynge i regionen. Dette uten at ulempene overskygger de lokale og regionale fordelene både på kort og lang sikt. For å realisere Nussir har det vært en lang prosess, der både kommunen, fylkeskommunen, Sametinget, flere direktorat, ulike departement, grunneier, organisasjoner og lokalbefolkning har vært godt involvert. Prosessen har vært drevet av tiltakshaver, og alle innspill er håndtert på en god måte. Prosessen har pågått i flere år, og er i skrivende stund ennå ikke avsluttet. Kvalsund kommune har flere sjøsamiske bygder. Kommunen er svært opptatt av å bevare disse, og bidra til at sjøsamisk kultur kan eksistere- og utvikle seg i Kvalsund. Den største trusselen mot sjøsamisk kultur i Vest-Finnmark er at sjøsamiske bygder avfolkes, og at de unge flytter ut av sjøsamiske områder. Årsaken til dette er at det ikke skapes arbeidsplasser lokalt, og man tvinges til å skape seg et nytt liv utenfor de sjøsamiske områdene. Nussir vil bidra til mange nye arbeidsplasser i sjøsamiske bygder, og vil således både direkte og indirekte bidra til å opprettholde- og utvikle sjøsamisk kultur. For at prosjektet skal kunne realiseres, må Nussir investere flere hundre millioner i Kvalsund. Denne investeringen kan ikke gjennomføres uten at prosjektet har alle tillatelser, og uten at Nussir tilføres kapital gjennom lån, og ikke minst ekstern investorkapital. Vest-Finnmark regionråd ser derfor med undring på at Sametingsrådet tilskriver internasjonale banker med anmodning om å trekke ut sitt engasjement av Nussir ASA. Søknaden er godkjent av Kvalsundet kommune, reguleringsplanen er godkjent i kommunal- og regionaldepartementet og 13

15 utslippstillatelsen er gitt av miljødepartementet. Vest-Finnmark regionråd mener de demokratiske spillereglene er fulgt til punkt og prikke i denne saken, og mener et slikt engasjement fra Sametinget er unødvendig, og langt på siden av det et samepolitisk rådgivende organ bør påta seg. Innspill utredning av fylkesmannens fremtidige struktur Vest-Finnmark regionråd viser til arbeidet med utredning av fylkesmannens struktur og innspillsrunden i det videre arbeidet. Vest-Finnmark regionråd har følgende innspill til utredning av fylkesmannens fremtidige struktur: Regionrådet har et svært godt samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark. Et viktig moment i dette er at Fylkesmannen har kunnskap og kompetanse om de lokale forhold i vår kommune og dermed kan være en god dialogpartner. Fylkesmannen har god kontakt med politisk og administrativ ledelse i kommunene, og det er også god kontakt direkte mellom saksbehandlere i de ulike leddene i fylkesmannsembetet. Finnmark er Norges største fylke målt i areal, og med ca kvadratkilometer er det over 20 ganger større enn Vestfold. Dette gir store reiseavstander og utfordringer kommunikasjonsmessig, og for å sikre god tilgjengelighet og nærhet også fremover er det viktig at denne avstanden ikke øker gjennom en regionalisering til større enheter som omfatter Finnmark. Fylkesmannen er en stor ressurs for kommunene og er en pådriver og faglig rådgiver for videreutvikling av Finnmarkskommunene. Fylkesmannen har inngående kunnskap om geografi, befolkning og kultur i Finnmark og vi har stor nytte av deres fagkompetanse og deres stabile bemanning. Finnmark er det eneste fylket som deler grense med Russland i øst, og med Finnmarkseiendommen(FeFo) sin forvaltning av grunneiendommer, og reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver med ressurs- og arealforvaltning, er dette særegne forhold som betinger lokalkunnskap om Finnmark for en god håndtering. Fylkesmannen i Finnmark har i dag særlig kunnskap om samisk språk og kultur, som det eneste fylkesmannsembetet i landet. Det er viktig å få frem at Fylkesmannen som embete skal være en lyttepost for lokale synspunkter og behov, og det betinger en tett og hyppig kontakt med kommunene. For Finnmarkskommunene er det viktig at fylkesmannen fortsatt har kjennskap og innsikt i de utfordringer både kyst- og innlandskommuner står overfor. Dette fordrer nærhet, god tilgjengelighet, og gode møteplasser i Finnmark fylke. Fylkesmannens kontor for Finnmark må fortsatt lokaliseres i Vadsø. Dersom sentrale myndigheter bestemmer at fylkesmannsembetet skal regionaliseres til større enheter der eksempelvis Finnmark og Troms slås sammen, må det framtidige fylkesmannsembetet være lokalisert i Finnmark. Finnmark har en sentral rolle som 14

16 grenseregion mot Russland, nåværende- og framtidig aktivitet i Barentshavet, samt Norges posisjon og rolle i Arktis. Opptak av Porsanger kommune som medlem av Vest-Finnmark regionråd Høring «Ny kommunelov» NOU 16:4 Høring forslag til regulering av krabbeforvaltning 1. Vest-Finnmark regionråd viser til momentene som er beskrevet i dette høringssvaret, og vil anbefaler at fartøy fra Vest-Finnmark må få adgang til å delta i kvoteregulert område så snart som mulig. 2. Vest-Finnmark regionråd anbefaler at man skaffer seg mer kunnskap om virkningen av endring av omsetningskravet, for å fastslå om, og eventuelt hvor mye omsetningskravet bør øke. Endelig vedtak opptak av Porsanger kommune som medlem av Vest-Finnmark regionråd Budsjett og årsplan 2017 Budsjettregulering 2016 Møteplan 2017 Fergetakst på kjøretøy til småsamfunn i kyst-finnmark Vest-Finnmark regionråd viser til fylkestingets vedtak, om at steder der det er ekspressbåtkaier, skal det være fergetakst på biler, i stede for godstakst. Dette vil bidra til moderat og overkommelig prising av transport av kjøretøy til veiløse samfunn, og bidra til at disse samfunnene blir koblet på resten av sin kommune. I flere av disse samfunnene er det i dag stor næringsaktivitet, og flere opplever tilflytting. Gode kommunikasjoner til en overkommelig pris er et viktig bidrag til dette. Vest-Finnmark regionråd vil påpeke at man legger til grunn at fergetakst skal gjelde på strekningene det er planlagt ekspressbåtkaier. Det vil si at selv om selve kaien ikke er bygd, så bør fergetakst gjelde mens man venter på selve investeringen. Dette er viktig, fordi om en innfører godstakster for kjøretøy i påvente av utbygging av ekspressbåtkai, kan man risikere at disse samfunnene dør ut, før infrastrukturen er på plass. Dette vil etter Vest-Finnmark regionråd mening være i strid med fylkestingets vedtak. I tillegg mener Vest-Finnmark regionråd at de steder der det ikke er planlagt ekspressbåt kai, bør man fortsatt ha fergetakst. Volumet av kjøretøy til disse stedene er beskjedne, og som en service til disse stedene bør man unngå å innføre godstakts på kjøretøy. 15

17 Utviklingsarbeidet i 2016 Rullering av strategisk plattform 2015 Vest-Finnmark regionråd startet arbeidet med å lage ny strategiplan i 2014, og dette arbeidet skulle være forankret i kommunestyrene til eierkommunene.. Kreativ Industri ble engasjert til å lage en ståstedsoversikt for Vest-Finnmark regionråd pr 2015, som skal danne grunnlag for det videre arbeid med ny strategi. I denne prosessen ble det utført 26 intervjuer med aktører i medlemskommunene, samt eksterne aktører. I tillegg er det gjort en sammenligning av hvordan Vest-Finnmark regionråd arbeider i forhold til andre regionråd i landet. Styringsgruppen har hatt sitt første møte i mars 2015, der ståstedsoversikt ble presentert og diskutert. Styringsgruppen hadde også et møte i september, der man diskuterte det endelige utkastet som ble lagt frem for Vest-Finnmark regionråd. Kreativ industri AS ble valgt som leverandør for å være prosessleder i videre arbeid med ny strategiplan. Målet var å ha et førsteutkast som skulle sendes sendes på høring til medlemskommunene med høringsfrist 15.desember Dette ble utsatt til 15. mars I April 2016 vedtok Regiontinget den nye strategiplan, og nye vedtekter for Vest-Finnmark regionråd. Dette medførte at en del endringer i organiseringen og arbeidsmetodene i Regionrådet. Kostnadene i dette arbeidet som er bokført i 2016, stammer i hovedsak fra LUK prosjekt; Nussir Vest-Finnmark regionråd har vært med som partner i LUK prosjektet ringvirkning Nussir siden Prosjektet har vært drevet av Kvalsund kommune, og vært finansiert sammen med Departementet, Finnmark fylkeskommune, samt Kvalsund kommune selv. Prosjektet ble avsluttet i 2015, men sluttutbetalingen ble ikke gjort før i Dette som følge av at rapporteringsperioden har gått godt utover i Det opprinnelige budsjettet for LUK prosjektet var som følge: Art SUM Inntekter Kommunal og regionaldepartementet kr kr kr kr Finnmark Fylkeskommune kr kr kr kr Vest-Finnmark Regionråd kr kr kr kr Kvalsund kommune kr kr kr kr Prosjektinntekter kr kr kr SUM Inntekter kr kr kr kr

18 Som følge av mindreforbruk i prosjektet, har Vest-Finnmark regionråds bidrag til prosjektet vært på kr ,- siden oppstart. Det er kr ,- mindre en n opprinnelig forutsett. Det er gjennomført flere delprosjekter i LUK gjennom årene, og de er som følge: Aktivitet nr. Prosjekt/hovedaktivitet År Bruk av LUK - midler. År Bruk av LUK - midler (1) Samlet kostnader For LUK - prosjektet 101. Administrasjon og ledelse av LUKprosjektet 102. Utarbeidelse av samfunnsdel kommuneplan (2) tilskudd 103. Utarbeidelse av nettside og (3) informasjonsmateriell forøvrig 104. Dokumentere dagens situasjon i Kvalsund (4) kommune 105. Nettverksprosjekt nettverksbygging (5) forstudie og forprosjekt 106. Spørreundersøkelse om inn/utflytting i (6) Kvalsund kommune 107. Samordning med andre kommunale (7) prosjekt - Bolystprosjektet og interne prosjekt 108. Undersøkelse om attraktivitet i Kvalsund (8) kommune 109. Boligetablering i Kvalsund kommune - evt (9) etter Hamarøymodellen 110. Oppfølging/revisjon av arealplanen (10) 111. Utarbeide kommunikasjonsplan/ plan for (11) samarbeid og møter mellom Nussir og kommunen 112. Oppfølging overfor Nussir i påvente av etableringen (12) 113. Utvikling av Kvalsund kommune til en mere 8 8 (13) næringsvennlig kommune 114. Interkommunal samordning og samarbeid (14) om næringsutvikling 115. Etablering av et felles utviklingsselskap (15) mellom Kvalsund kommune og Nussir 116. Etablering av forum for gruvedrift (16) 117. Etablering av motell i Kvalsund sentrum (17) 118. Profilering av Kvalsund kommune Sum kostnader Merknader: 1. Her er alt av kostnader til prosjektleder ført, pensjonsutgifter, øvrige driftsutgifter, reiser, møter i styringsgruppen, andre møter, diverse utgifter i andre delprosjekter, m.m. 2. Tilskudd i forbindelse med utarbeidelse av Samfunnsdel kommuneplan. 3. Utgifter for kjøp og utarbeidelse av bl.a. nettsiden «Visit Kvalsund», ferdigstillelse av portalen, destinasjonsfilm, brosjyre for å øke tilflytting av bedrifter og personer, m.m. 4. Ingen utgifter ført her. 5. Utgifter i hovedsak til forstudie nettverksprosjekt. 6. Gjennomføring av spørreundersøkelse, utarbeidelse av plandokument, m.m. Tilskudd til KED. 7. Ingen utgifter ført her. 17

19 8. Utgifter for undersøkelse m.m. om attraktivitet i Kvalsund kommune samt utgifter i forbindelse med rapport fra AMIS om hvordan sikre kompetanse til gruvedriften. 9. Utgifter for klargjøring av tomt for boligbygging samt juridisk konsulentbistand i forbindelse med forhandlinger m.m. av områder for boligbygging samt industriutvikling. 10. Ingen utgifter her. 11. Utgifter for utarbeidelse av strategiplan for samarbeid og kommunikasjon 12. Utarbeidelse av plan for LUK-prosjektet, søknad til departement, konsulentbistand, m.m. 13. Reiseutgift. 14. Ingen utgifter her. 15. I hovedsak utgifter til juridisk bistand, møter, reiser. 16. Ingen utgifter her. 17. Konsulentutgifter for vurdering av konsept motell/kafedrift, m.m. Det har vært forsinkelser i gjennomføring av prosjektet, men det er gjort i forståelse med alle samarbeidspartnerne. 18