Interkommunalt samarbeid som «modell» v/daglig leder Vest-Finnmark regionråd Raymond Robertsen Vadsø 9.april 2015

Transkript

1 Interkommunalt samarbeid som «modell» v/daglig leder Vest-Finnmark regionråd Raymond Robertsen Vadsø 9.april 2015

2 Hva er et regionråd «Benevnelsen regionråd brukes i Norge om interkommunale politiske samarbeidsorganer mellom nabokommuner i et distrikt eller avgrenset geografisk område, som er formalisert og i operativ funksjon, med egne vedtekter eller samarbeidsavtaler om et bredt arbeidsfeltt. (Wikipedia)»

3 Vest-Finnmark (VFR)

4 Vest-Finnmark regionråd Består av 7 kommuner Regionrådet (ordførere og rådmenn) møtes fire ganger i året Regiontinget (5 fra hver kommune) møtes en gang i året Har et næringsnettverk som består av næringssjefene i medlemskommunene. Har et driftsbudsjett på ca 1 millioner Har næringsbudsjett på ca 1 million. I tillegg kommer de store prosjektene. Har en fast ansatt

5 Dagens organisering

6 Målene bak opprettelsen av Vest- Finnmark regionråd Politisk samarbeid Være pådriver og oppfølger overfor overordnede styremakter, stå på for bedre rammebetingelser, god infrastruktur og riktig ressursforvaltning. Samarbeidet skal være lønnsomt for deltakerne, der skal gi større påvirkningskraft og det skal profilere regionen som en livskraftig region. Faglig samarbeid Styrke identiteten i Vest-Finnmark, og bygge opp forpliktende samarbeid som bidrar til å videreutvikle kompetansen og tjenestetilbudene i regionen. Næringssamarbeid Næringspolitikk med fokus på regional næringsutvikling. Styrke næringsgrunnlaget i regionen, øke muligheten for flere og trygge arbeidsplasser basert på bærekraftig utvikling.

7 Hva har regionrådet jobbet med? Felles handlingsplan næring (strategisk plattform) Solidarisk oljefond Finnmark E-service (felles IKT serviceløsninger for kommunene) Samarbeid tjenester (IKT, skatteoppkreving, plankontor) Mulighetsstudie petroleum, Veidnes Partnerskapsavtale Norges Arktiske universitet Ringvirknig Nussir LUK prosjekt Bolyst utenlands arbeidskraft (5 kommuner) Digital infrastruktur Fiskerikonferanse - Fiskeristrategi sammen med Finnmark fylkeskommune Markedsføring regionen ( facebook, Arbeidslivsdagene) Infrastruktur- transporttjeneste utredning Vest-Finnmark (ferdigstilles 2015) Uttalelser og mindre utredninger i politisk aktuelle saker (sjømatmeldingen, tiltakssonen, NTP, hurtigbåter, reindriftsnæringen, nordområdepolitikk, kystifiskeutvalget, petroleum, RUP, Internasjonale strategier, Eneri)

8 Regionen som har alt 2 campus Norges Arktiske universitet Vannkraftverk LNG fabrikk Norges ledende turistattraksjon (Nordkapp) 2 store lakseslakteri Nussir Vindkarftpark (Havøygavelen) Flere titalls oppdrettskonsesjoner En av Europas beste lakseelver (Altaelva) Sterk maritim- og serviceindustri 4 Hurtigrutedestinasjoner Godt utbygd offentlige tjenester Sterk fiskeriflåte Fiskeindustri i vekst To sterke vekstsentra Befolkningsøkning i regionen Store private investeringer Store offentlige investeringer (E6, RV94, Grøtnes, Finnmarkssykehuset, Flere regionale og nasjonale hovedkontor (NRK Grieg Seafood, Eni Goliat, Nussir, Statnett, ml) 3 sterke videregående skoler 4 flyplasser PLUSS ALT SOM DET IKKE VAR PLASS TIL

9 Interkommunalt samarbeid Teori og praksis..

10 Hva mener aktørene om interkommunalt samarbeid Hva mener du er fordeler og ulemper med interkommunalt samarbeid? Kompetansegevinster knyttet til bedre fagmiljø rekruttering Andel respondenter 89 % Økonomisk innsparing 72 % Bedre kvalitet på tjenesten, bedre service 61 % Dårligere fysisk tilgjengelighet 67 % Sentralisering av arbeidsplasser og kompetanse 56 % Manglende beslutningskraft, fordelingskonflikter, høye prosesskostnader 39 % KILDE: Forprosjektrapport samarbeid om tjenester i kommunene i Vest-Finnmark, Bedriftskompetanse 2007

11 Det dårlige eksemplet

12 Noen betraktninger om interkommunal samarbeid om plan Flere av de små kommunene i Vest-Finnmark mener at de har arealene, og de store kommunene i større grad må bidra til at arealer i sin kommune «tas i bruk» Alle de små kommunene i Vest-Finnmark har behov for plankompetanse og kapasitet. De ønsker å samarbeide tettere med de store. Vertskommunemodellen har ikke vært mulig å gjennomføre i Vest-Finnmark som følge av at de store mangler kapasitet, og alle verner om arbeidsplasser i sin kommune. De store i Vest-Finnmark er små/mellomstor i nasjonal målestokk

13 Oppsummering Kommunegrensene er en barriere som påvirker hvordan kommunene arbeider. Hverken regionråd eller fylkeskommunene kan viske dem ut, men man kan bidra til å bygge dem ned (gulrot). Alle ser mot de store kommunene og vil at de skal ta mere ansvar i regional utvikling og planlegging. Hvem skal hjelpe de store kommunene? De gode eksemplene må deles; felles planutvalg Kvalsund Hammerfest (flyplass), nettverkssamarbeid mellom planavdelingene Alta og Hammerfest. Det er kommunene som har ansvaret for planlegging og utviklingsarbeid i sine lokalsamfunn. Andre organer bør være en ressurs, ikke en «overkommune» Man bør kanskje vurdere planer som strekker seg over kommunegrenser, eks samfunnsdelen i kommuneplaner. Antallet planer bør vurderes, og planer bør kanskje ha lengere tidshorisont. Økonomiplanen kan i større grad brukes som handlingsplan for ulike sektorer.