Vilje i vest. Til videre samarbeid i Vest-Finnmark. Strategisk plattform 2012 Vest-Finnmark regionråd

Transkript

1 Vilje i vest Til videre samarbeid i Vest-Finnmark Strategisk plattform 2012 Vest-Finnmark regionråd 1

2 FORORD Strategisk plattform 2012 er ment å være et redskap for å realisere visjonene om en region som er attraktiv og kompetent, skaper positive holdninger, som medvirker til en bærekraftig lokal vekst og utvikling, og som utvikler nettverk og samarbeid mellom offentlige aktører og næringsliv over kommunegrenser. Næringsnettverket fortjener mye takk for måten det har engasjert seg for å få fram en forankret plan. Det samme gjelder Høgskolen i Finnmark, for sine faglige innspill og arbeid med utforming også av årets strategiske plattform. Overordnet ansvar for denne prosessen tilligger imidlertid regionrådet som med dette legger fram Strategisk plattform 2012 for regiontinget i Vest- Finnmark regionråd. Innhold 1. Fokus Vest-Finnmark Arbeid 1.2. Bedrifter 1.3. Befolkning 1.4. Pendling 1.5. Sammendrag 2. St. Meld.7 Nordområdene 3. Interkommunalt plansamarbeid 4. Planportefølje Samarbeid om offentlige tjenestetilbud 6. Politiske prosesser og påvirkning 7. Prosjektøkonomi 2012 Havøysund Arvid Mathisen Daglig leder 2

3 I 2009 vedtok Regiontinget i Vest-Finnmark regionråd følgende overordnete mål for perioden Vest-Finnmark regionråd skal i perioden arbeide for utvikling av Vest-Finnmark mot en felles arbeids- og bostedsregion. Dette forstås slik at kommunene i Vest-Finnmark vil samarbeide om å gjøre det så enkelt som mulig å ferdes mellom kommuner i denne regionen. Formålet er fleksibel bruk av regional arbeidskraft, mens også åpne for å utnytte hverandres kultur-, vare- og tjenestetilbud. En integrert arbeids- og bostedsregion sees på som en kritisk suksessfaktor for utvikling av robuste lokale økonomier og en positiv bosetningsutvikling i Vest- Finnmark. 1. Fokus Vest-Finnmark 2012 Formålet med presentasjon av statistiske trender er å skape litt mer kunnskap om hvordan Vest-Finnmark som region utvikler seg. Utviklingstrendene som blir fokusert i det følgende er utvikling av arbeidsplasser, bedrifter, befolkning, samt grad av arbeidsintegrasjon i de kommuner som utgjør Vest-Finnmark. Arbeid Kilde: Statistikkbanken 2011, Statistisk Sentralbyrå Totalt Alle sektorer Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Tabell 1. Endring i antall arbeidsplasser 2009 og 2010 (sektor). Kilde: Statistikkbanken 2011, Statistisk Sentralbyrå. 3

4 Totalt Alle næringer Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Tabell 2 Endring av antall arbeidsplasser 2009 og 2010 (næring). Utvikling i antall arbeidsplasser i Vest-Finnmark endret seg fra å være svakt negativ i 2009 til 284 i 2010, noe som for disse to årene har ført til en positiv økning på omkring 250 personer. Det overrasker at denne veksten i så stor grad skyldes offentlig sektor, og da statlig og kommunal sektor. Antall sysselsatte for kategorien «privat sektor og offentlige foretak» er faktisk redusert med 59. Utviklingen av antall arbeidsplasser etter næring gir noen indikasjoner på hva som har skjedd. Selv om det har vært en økning i antall arbeidsplasser for sekundærnæringer og «helse- og sosialtjenester», har det vært en dramatisk reduksjon på 423 arbeidsplasser innenfor gruppen «tjenesteytende næringer». Bedrifter Kilde: Statistikkbanken 2011, Statistisk Sentralbyrå Totalt Alle størrelsesgrupper Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Tabell 3 Endring av antall bedrifter (størrelse) Kilde: Statistikkbanken 2011, Statistisk Sentralbyrå. 4

5 Totalt Alle næringer Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helsetjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Tabell 4 Endring av antall bedrifter (næring) Det har tilsynelatende vært liten og ingen økning i antall bedrifter siste to år. Et bilde som underslår det forhold at 2009 og 2010 har vært to turbulente år. I 2009 økte antall bedrifter med 122, mens det i 2010 var en tilsvarende reduksjon i antall bedrifter. Dette gjør at de to årene framstår med en netto nedgang på 6 bedrifter. Fordeling av antall bedrifter etter størrelse viser at turbulensen har vært knyttet til gruppen «ingen ansatte», mens fordeling av antall bedrifter etter næring knytter turbulensen til «tjenesteytende næringer» og «sekundærnæringer». Befolkning Kilde: Statistikkbanken 2011, Statistisk Sentralbyrå. Figur 1 Befolkningsutvikling (kommuner) 5

6 Nettoinnflytning Fødselsoverskudd Vest-Finnmark Vest-Finnmark Figur 2 Nettoinnflytting Figur 3 Fødselsoverskudd (Vest-Finnmark) (Vest-Finnmark) Befolkningsantallet i Vest-Finnmark økte med 332 fra 2009 til 2010, og 580 fra2010 til 2011, totalt i underkant av 1000 personer. I all hovedsak er denne utviklingen knyttet til Alta og Hammerfest, men det er grunn for å peke på at både Hasvik og Nordkapp kan vise til en positiv befolkningsutvikling i 2010, med henholdsvis 38 og 39 personer. Dette etter mange år med negativ utvikling. Det kan også se ut til at Loppa er i ferd med å bremse opp en negativ befolkningsutvikling, mens Kvalsund og Måsøy fortsatt sliter. Fram til 2008 har befolkningsutviklingen i Vest-Finnmark kommet som et resultat av et årlig fødselsoverskudd på omkring 200 personer. Et utviklingstrekk som tok en annen retning i 2009 og 2010 som en følge av at nettoinnflyttingen til regionen økte fra 0 til 400 mellom 2008 og Arbeidsintegrasjon Arbeidsintegrasjon er et uttrykk for graden av bo- og markedsintegrasjon som en kommune eller region har med andre kommuner eller regioner. Naturlige bo- og arbeidsregioner vil gjennomgående ha høy arbeidsintegrasjon, mens lav arbeidsintegrasjon indikerer at kommunen i arbeidssammenheng har liten kontakt med sine nabokommuner. Differansen mellom inn og utpendling indikerer hvilken økonomisk verdi lokalt næringsliv genererer for en kommune, avhengig av om pendlingsmønsteret er balansert eller preget av inn- eller utpendling. 6

7 Kilde: Statistikkbanken 2011, Statistisk Sentralbyrå. Innpend Utpend Innpend Utpend Innpend Utpend Arbeidsintegrasjon Differanse INN - UT pendling Syssel Hammerf ,27 0,25 0, Alta ,19 0,19 0, Loppa ,34 0,40 0, Hasvik ,27 0,26 0, Kvalsund ,82 0,85 0, Måsøy ,21 0,22 0, Nordkapp ,22 0,20 0, Tabell 5 Arbeidsintegrasjon ( ) i Vest-Finnmark Det framgår av tabell 5 at kommunene i Vest-Finnmark gjennomgående har lav arbeidsintegrasjon. Hammerfest har en noe høyere integrasjon sammenlignet med Alta, men forskjellen er redusert hvert år i perioden. Begge kommunene kan vise til et økende antall innpendlende arbeidstakere, men Hammerfest har størst differanse mellom inn- og utpendling. Småkommunene har også liten grad av arbeidsintegrasjon. Et unntak er imidlertid Kvalsund med en arbeidsintegrasjon som i 2010 passerte 0.9. Differansen mellom inn- og utpendling indikerer at det handler om utpendling, og i praksis handler det nok om at mange fra Kvalsund arbeider i Hammerfest Underlagsmaterialet gir ingen indikasjon på at pendlingsmønsteret etter næring har noen spesielle særtrekk. Pendlingen sprer seg utover mange næringsområder. Sammendrag Statistikken er konsentrert om årene for å kunne fokusere hva som skjer i en periode der sentrale myndigheter setter stadig mer prestisje i å få realisert sin nordområdepolitikk. Det er overraskende å konstatere at veksten i denne perioden har vært i offentlig sektor, samtidig som antall arbeidsplasser i privat sektor er redusert. Fordelt etter næring ser man at nedgangen i antall arbeidsplasser i privat sektor har vært særlig stor innenfor de tjenesteytende næringer, mens det har vært vekst innenfor primærnæring og industri. I offentlig sektor er det innen helse- og sosialsektoren at antallet arbeidsplasser er økt. Utviklingen i antall bedrifter har vært turbulent, med en betydelig økning av bedrifter i 2009, og en litt større nedgang i Det er innfor den aller minste størrelsesgruppen at turbulensen har vært størst. Utviklingen i antall arbeidsplasser og bedrifter gir grunn for å spekulere i om dette kan ha noe å gjøre med overgangen fra anleggsfase til driftsfase for LNG-anlegget i Hammerfest. 7

8 Befolkningsutviklingen er positiv i Vest-Finnmark, men det er bekymringsfullt at sentraliseringsprosessene forsetter med samme fart som tidligere. Samtidig er det verd å merke seg at Nordkapp kommune og Hasvik kommune kan notere seg befolkningsvekst i 2010 etter flere år med befolkningsnedgang. Siden veksten synes å komme av økt nettoinnvandring, så har nok utviklingen å gjøre med økning i antall arbeidsplasser. Befolkningsutviklingen forteller kanskje også noe om at det er bolyst i regionen. Regiontinget har vedtatt at utvikling mot en felles bo- og arbeidsregion skulle være et overordnet mål for planperioden , men bo- og arbeidsintegrasjon er både en lang og kronglete prosess. Spesielt i en vidstrakt region som Vest-Finnmark. Et mål som antagelig ikke lar seg realisere uten at regionen «tar tilbake havet». 2. Meld. St.7 Nordområdene Regjeringens melding nr. 7 ( ) til Stortinget er en orientering til Stortinget om framdriften i arbeidet for å realisere sin Nordområdepolitikk. Meldingen er den siste av en lang rekke utredninger og rapporter utarbeidet med det formål å forme en politikk som stimulerer til en økonomisk robust og miljømessig forsvarlig forvaltning av ressursene i nord. En satsing som inngår som sentral del av nasjonens geopolitiske tilpassing til konsekvenser av en framtidig globalisert verdensøkonomi. Nordområdepolitikken skal også skape økonomisk og sosial utvikling i Nord-Norge. Det ble slått fast allerede 2006 da Stortinget gav sin tilslutning til en nordområdepolitikk med overordnet mål om å skape økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord, for på denne måten legge et grunnlag for en bærekraftig nasjonal økonomisk og sosial utvikling i årene fremover. I 2008 ble nordområdepolitikken konkretisert i strategidokumentet «Nye byggesteiner i nord» i form av følgende 7 tiltaksområder. 1. Utvikle kunnskap om klima og miljø i nordområdene 2. Styrke overvåking, sjøsikkerhet og beredskap i de nordlige havområdene 3. Stimulere til bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene og fornybare ressurser til havs 4. Fremme landbasert næringsutvikling i nord 5. Videreutvikle infrastrukturen i nord 6. Opprettholde en fast suverenitetshevdelse og styrke samarbeidet over grensene i nord 7. Sikre urfolks kultur og livsgrunnlag Tabell 6 Tiltaksområdene lagt inn i «Nye byggesteiner i nord» 8

9 St. Meld. 7 Nordområdene som ble lagt fram i Bodø i november 2011 er en statusrapport for arbeidet med utvikling av Nordområdene for å gi Stortinget mulighet til å evaluere prosessen så langt. Regionale ringvirkninger I Vest-Finnmark er det Hammerfest og Alta som mest systematisk har arbeidet opp mot de muligheter Nordområdepolitikken har skapt, og det er all grunn for å følge med både på hva som blir gjort og hvilke resultater som har kommet ut av arbeidet. Statoils etablering av et LNG-anlegg i Hammerfest gjør det enkelt å konkludere at denne kommunen utvilsomt har fått mest ut av sitt arbeid opp mot regjeringens Nordområdepolitikk. Hammerfest brukes dessuten av Statoil og ENI som utgangspunkt for leting etter olje og gass i Barentshavet. Dette har skapt forutsetninger som gjør det mulig for Polarbase AS til å utvikle seg fra et generelt industriserviceanlegg, til å bli en sentral aktør på sitt område innen olje og gassindustrien i nord. Petroarctic, med sitt formål å arbeide for å utvikle en regional leverandørindustri til olje og gassnæringen, har også vært viktig ved etablering av Hammerfest som «oljebyen i nord». I Alta har man valgt en mer planorientert arbeidsform. Allerede i 2006 ble det utarbeidet en egen nordområdestrategi for Alta, «Alta vil utvikle nordområdene», med bred forståelse om at arbeidet med nordområdestrategiene kom til å gi kunnskap som vil gjøre det nødvendig å endre både mål og strategiene for å nå dem. I 2008 ble derfor Nordområdestrategien i Alta revidert og gitt bare to delstrategier. Den første er strategisk nettverksarbeid (alliansebygging i Nord-Norge, samarbeid mot øst, påvirkningsstrategi), mens andre delstrategi er strategiske fokusområder (petroleum, kompetanse, bosted og bolyst, opplevelser). I 2011 kom den tredje nordområdestrategien, og nå identifiseres kompetanse som en kritisk suksessfaktor for videre utvikling. Med unntak av North Energy er det ikke like lett å se mange direkte virkninger av arbeidet i Alta opp mot Nordområdestrategi i Alta. Arbeidet med etablering av et verdensarvsenter for bergkunst, men ikke minst utviklingen av en gryende bygg og anleggsklynge rettet mot olje og gassindustrien er signal om at også Alta er i ferd med å posisjonere seg på en positiv måte opp mot regjeringens nordområdepolitikk. Når det gjelder de fem mindre kommunene i Vest-Finnmark har ringvirkningene av regjeringens Nordområdepolitikk vært marginale. Nordkapp kommune var nær å få etablert seg om et senter for sikkerhet og oljevernberedskap, men finner seg i at det ble lokalisert til Vardø. Oppsummert kan man si at olje og gassvirksomheten i Hammerfest, sammen med en bygg og anleggsklynge under utvikling i Alta, er det som regionen Vest-Finnmark har klart å ta ut 9

10 av regjeringens Nordområdepolitikken. Olje og gassnæringen er stor og betydningsfull, men utgjør bare et av flere tiltaksområder. Så en visjon om å gjøre Vest-Finnmark til en strategisk brikke ved realisering av regjeringens nordområdepolitikk vil derfor måtte kreve en langt bredere utviklingsportefølje, og inkludere alle kommunene i området. 3. Interkommunalt plansamarbeid Da ordførerne og rådmennene evaluerte Vest-Finnmark regionråd kom det fram at de ønsket en framtidig allianse som med mer kraft bidro til utvikling av deltakende kommuner. Dette må forstås som en oppfordring til regionstyret og politisk sekretariat om å arbeide med mer tyngde for å utvikle samarbeidsformer mellom kommunene som skaper økonomisk og sosial utvikling i regionen som helhet. En oppfordring som vil måtte bety endring av eksisterende rutiner og praksiser slik at man mer effektivt får ut synergier av å gjøre ting sammen. Forskning har vist at slike utviklingsprosjekter for å lykkes må utvikle tillit mellom deltakende aktører, det må være bred medvirkning, og ikke minst må det være til stede mye kunnskap om effektiv ledelse av nettverksorganisasjoner. En måte å starte opp utviklingsprosesser som drar ut synergier av samarbeid, kan være å ta utgangspunkt i plan- og bygningsloven. Stortinget har styrket kommunenes mulighet til å arbeide med helhetlige løsninger ved å legge til grunn et integrert plansystem som knytter sammen lokale, regionale og statlige planer. Lokalt skal for eksempel hver kommune utarbeide sin planstrategi, og så sende den på høring til fylkeskommunen og nabokommuner. Figur 4 Regionrådet i et integrert plansystem 10

11 Selv om kommuner er lokal planmyndighet, er det mange planspørsmål som nødvendigvis berører forhold i flere kommuner og lar seg følgelig heller ikke løse innenfor en enkelt kommune. I utgangspunktet er det fylkeskommunene som er regional planmyndighet, med ansvar for utforming av regional planstrategi. Regional planlegging er da også forskjellig fra kommunal planlegging fordi det normalt blir tatt opp avgrensede tema som er tilpasset konkrete oppgaver og situasjoner. Likeledes vil regionale planer kunne gjelde for hele regionen, men også deler av regionen eller være tematiske. Plan og bygningsloven åpner imidlertid også for plansamarbeid mellom kommuner, som et alternativ til regionale planer i regi av fylkeskommunen. Konkret praktisering av denne samarbeidsformen bestemmes i forhold til de planoppgaver som må løses. Kommunene i Vest-Finnmark skal i løpet av kommende år utarbeide lokale planstrategier, samtidig som Vest-Finnmark regionråd skal utarbeide Strategisk plan Om da kommunene i Vest-Finnmark ser seg tjent med å initiere et interkommunalt plansamarbeid, vil regionrådet kunne tillegges en rolle som koordinerende aktør. Det kan for eksempel være at flere kommuner ønsker å utvikle mer forutsigbare omgivelser for oppdrettsnæringen, noe som gir et grunnlag for å utarbeide en felles strategi rettet mot denne næringen. 4. Prosjektportefølje 2012 Prosjektporteføljen 2012 har vært til behandling i tre møter denne høsten, (Hasvik), (Alta) og (Alta), med bred enighet om færre og større prosjekter. Det foreslås ingen endringer av hovedmål og tiltaksområder i Strategisk plattform 2012 siden arbeidet med Strategisk plan straks starter opp. Nye og videreførte prosjekter er derfor nå innarbeidet i et mindre antall prosjekter/ programmer alle innrettet mot privat sektor, og fordelt etter om de fokuserer på næringsutvikling, kompetanseutvikling, bolyst eller infrastruktur. Tabell 6 beskriver prosjektporteføljen 2012 innholdsmessig, mens tabell 7 gir en oversikt over prosjektene med hensyn på ansvarlig og budsjett. Kode Navn Tiltaksbeskrivelse 1. Næringsutvikling Næringsutvikling skal styrke kommunenes evne som tilrettelegger for næringsvirksomhet, samt sette næringsutvikling og entreprenørskap på den kommunale dagsorden. Det forutsetter en kommuneorganisasjon med god kjennskap til fortrinn og utfordringer for eget næringsliv, det potensial som ligger i å etablere partnerskap med næringer i nærliggende kommuner, og til offentlige støtteordninger som finnes for ulike nyskapingsprosesser. 11

12 P1.1 Kreative lokalsamfunn Såkornprosjekt for utvikling av prosjekter og tiltak som faller innenfor målet om å skape en felles bo- og arbeidsregion i Vest- Finnmark. Prosjektet skal styrke kommunenes rolle som førstelinje for næringsutvikling og entreprenørskap. Vi skal utvikle Næringsnettverket og øke kunnskapen om muligheter og utfordringer for kommunene i Vest-Finnmark. P1.2 Fra vind til verdiskaping Finnmark Kraft AS har under utvikling flere større vindkraftprosjekt i Vest-Finnmark. Det etableres et prosjekt i regi av Vest-Finnmark regionråd for utvikling av knutepunkter for ringvirkning av vindkraft. Det søkes samarbeid med Finnmark Kraft AS. P1.3 Lokale ringvirkninger av turisme P1.4 Ringvirkningsprosjekt for Nussir P1.5 Sjømatnæringa i Vest- Finnmark Reiselivsnæringa i Vest-Finnmark er under utvikling. Fisketurismen er i vekst og samtidig har Reiselivsnæringa i Vest-Finnmark tatt initiativ for et felles destinasjonsselskap for Finnmark. VFR vil være med å styrke lokale ringvirkninger gjennom koordinert innsats og felles prosjekter innenfor næringa. Hovedmål for prosjektet er å bidra til mest mulig ringvirkninger i Kvalsund og regionen for øvrig, som direkte følge av etablering av gruvevirksomhet i Nussir. En vil øke kompetanse for hvordan regional nærings- og samfunnsutvikling kan øke effekten av fremtidige industrietableringer. Fiskeri- og kystministeren skal i løpet av 2012 fremme en Stortingsmelding om norsk sjømatnæring. Meldingen vil etter det en forstår få et innhold som dekker alle sider av næringa; fangst, havbruk, produksjon, marked, kvalitet osv.. I vår region har alle medlemskommuner interesser på en eller annen måte i sjømatnæringa. Viktigheten av å gjøre innspill i utarbeidelsesfasen er derfor stor og en vil derfor etablere et prosjekt med innleid profesjonell bistand til å lage en egen melding for sjømatnæringa i Vest-Finnmark, som kan spilles inn til departementet og vise den utviklingen vi ønsker i vårt område. 2.Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling er å legge til rette for at regionen kan tilby et mer fleksibelt og tilpasningsdyktig undervisningstilbud tilpasset næringslivets behov. Kampen om arbeidskraft til regionen må intensiveres. Flere kommuner opplever allerede mangel på kompetent arbeidskraft både i offentlig og privat sektor P2.1 Utvikling av kommunale studiesentra Lokal kunnskap og kompetanse vil i framtida være avgjørende for en kunnskapsbasert næringsutvikling. VFR har gjennomført et forprosjekt som viser muligheter og hvordan man gjennom etablering av lokal fysisk infrastruktur kan tilby kompetanseheving både til næringslivet og privatpersoner. Forprosjektrapporten er tilgjengelig og skal benyttes til å fremme nødvendige tiltak i den enkelte kommune. I samarbeid med Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø vil en få frem lokaltilpassede kompetansetilbud. Også tilbud på videregående kan utvikles gjennom en studiesenterordning. 12

13 3.Bolyst og jdentitet For Finnmark er det viktig å sette fokus på regionenes sterke og svake sider og framstå som en attraktiv bo- og arbeidsregion. Med strategien Bolyst og identitet ønsker man at Vest-Finnmark skal framstå som en attraktiv og spennende region, med stort potensial P3.1 Bolyst i Nord Kommuner i Norge har gjennom ulike tiltak greid å bosette utenlandsk arbeidskraft. Dette har resultert i at industrien har dekket sitt arbeidskraftbehov og kommunen har fått befolkningsvekst. Et forprosjekt i regi av VFR har synliggjort en brei kompetanse innen ulike fagområder for de som har midlertidig arbeidsforhold i det lokale næringsliv. Forprosjektet har også avdekket at flere av disse ønsker å se på muligheten for å bosette seg i Vest-Finnmark. Sammen med Finnmark fylkeskommune vil en fremme søknad til et 3-årig program som skal øke attraktiviteten til kommunene i Vest-Finnmark og ha som hovedmål å bosette utenlandske arbeidstakere. 4.Infrastruktkur Infrastruktur er blant annet å satse på samferdsel for å gi innbyggerne kvalitetsmessige gode tjenester internt i regionen til lavest mulig pris. Mer konkret vil det si å gi bedre rammevilkår for næringsliv og innbyggere gjennom å sikre og utvikle dagens infrastruktur. Dernest dreier det seg om å gi innbyggerne gode og trygge helsetilbud som gir nærhet til helsesenter, sykehus og andre institusjoner. P4.1 Plansamarbeid Kommunene skal i henhold til den nye plan og bygningsloven lage sine planstrategier. Flere av kommunene har et ønske om å samarbeide. VFR etablerer et regionalt plannettverk som sammensettes av planlederne i medlemskommunene. Plannettverket søker å få til et samarbeid om planarbeidet og om mulig se om der er planverk som kan gjøres på regionalt nivå. Tabell 7 Prosjektportefølje 2012: Innholdsbeskrivelse Navn Tiltaksbeskrivelse Ansvarlig Budsjett P1.1 Kreative Vest-Finnmark Daglig leder P1.2 Fra vind til verdiskaping Måsøy kommune P1.3 Lokale ringvirkninger av turisme Alta kommune P1.4 LUK Mineral Kvalsund kommune P1.5 Sjømatnæringa i Vest-Finnmark Næringsnettverket P2.1 Utvikling av kommunale studiesentra Kommunene P3.1 P4.1 Bolyst i Nord Plansamarbeid Tabell 8. Prosjektportefølje 2012: Ansvarlig og budsjett Daglig leder/måsøy kommune Daglig leder

14 5. Samarbeid om offentlige tjenestetilbud 2012 VFR engasjerte i 2008 Bedriftskompetanse AS til å gjøre en forprosjektrapport på Samarbeid om tjenester i kommunene i Vest-Finnmark. Rapporten pekte på flere områder hvor en kunne vurdere tjenestesamarbeid. Regionrådet har forsøkt å følge opp rapporten ved å igangsette arbeid for å se på mulighetene for å gjennomføre noen av de samarbeidsprosjektene som ble foreslått. Imidlertid har man ikke lykkes på disse områdene Så langt har en vurdert eller har under vurdering samarbeid innenfor følgende områder: Felles plankontor. Ble utredet og vurdert i Kommunene fant ikke å kunne gå for slikt samarbeid FUNNKé - Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling mellom PLO og fastleger/helseforetak. Prosjektet er i en kartleggingsfase og gjelder alle kommunene i Finnmark. Prosjektet er initiert av VFR og finansiert gjennom bruk av skjønnsmidler fra fylkesmannen. Prosjektet gjennomføres fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Skatteoppkreverfunksjonen Regionrådet nedsatte en arbeidsgruppe som så på muligheter for samarbeidsmåter/-områder. Til tross for at arbeidsgruppen i sitt mandat også kunne se på utplassering av arbeidsområder til forskjellige kommuner ble saken avsluttet uten at man fant måter eller områder å samarbeide på. IKT samarbeid Regionrådet har hatt en prosjektgruppe i arbeid samtidig som ITsjefen i Hammerfest og Alta har vært delvis frikjøpt et år for å arbeide fram saken. Felles innkjøpsavtale der 15 kommuner deltar vil være klar rundt årsskiftet 2011/2012. Innkjøpsavtalen vil kunne gi betydelige besparelser for den enkelte kommune. Når det gjelder samarbeid om IKT-drift og utvikling, så sliter en med å få det til. Man forsøker nå over tid å gjennomføre en gradvis etablering. Dette viser at prosjektene antakelig ikke blir godt nok forankret og etterspurt fra kommunenes side før man setter i gang. I ettertid vil man derfor be om klarere bestillinger fra både den politiske og administrative ledelse før en setter i gang prosesser for samarbeidsprosjekter. 6. Politiske prosesser og påvirkning Vest-Finnmark Regionråd representerer 7 medlemskommuner med til sammen over innbyggere. Med andre ord er nær halvparten av befolkningen i Finnmark bosatt i våre medlemskommuner. 14

15 Hammerfest har hatt en betydelig vekst innenfor olje- og gassnæringa med oppbygging av Snøhvit, og nå etablering av ENI Norge med oljeutvinning fra Goliat. Dette har hatt stor og avgjørende betydning for veksten i kommunen. I Alta har bygg- og anleggsbransjen, fremvekst av kjøpesentra og kommunen som skolesenter vært med å sette sitt preg på dette samfunnet og har hatt betydning for Altas vekst. Det har hele tiden vært et uttrykt mål at Hammerfest og Alta med sin vekst skal kunne gi drahjelp til småkommunene rundt, slik at man også her kan få en utvikling av næringslivet og med det befolkningsvekst. Regionrådet og regiontinget har vedtatt et mål om å arbeide for utvikling av Vest Finnmark mot en felles arbeids- og bostedsregion. Skal vi nå en slik målsetting må det i tillegg til enkelttiltak innenfor næringsutvikling, kompetanse og bosetting, treffes politiske beslutninger som fremmer infrastruktur og andre rammebetingelser for en næringsmessig og befolkningsmessig vekst. Når 7 kommuner opptrer felles har regionen en politiske tyngde som kan brukes til å fremme slike saker. Regjeringen har nå fremmet en ny St. meld om regjeringens nordområdestrategi. Fra før vet vi at infrastrukturtiltak som samferdsel mv er og vil være viktige tiltak både i en nordområdesatsing og kommunenes muligheter for næringsutvikling og befolkningsvekst. Kompetanse og skolepolitikk er andre områder der politiske beslutninger er avgjørende enten man ønsker en utvikling av LOSA-tilbudet for småkommunene eller tilbud forøvrig på videregående og høgskole-/universitetsnivå. Dette er bare noen områder som våre lokalpolitikere kan bruke sin tyngde til. Det politiske samarbeidet i kommunene kan mao bli en maktfaktor som kan styre og påvirke mange politiske prosesser og beslutninger både på fylkes- og sentralt nivå. 7. Prosjektøkonomi 2012 Prosjektporteføljen 2012 skaper et finansieringsbehov som er anslått til Finansieringsbehovet foreslås inndekket gjennom overføring av midler fra 2011 og fra ulike andre finansieringskilder. Det gir et netto finansieringsbehov på som foreslås inndekket gjennom et eget prosjekttilskudd på fra hver kommune i Vest-Finnmark regionråd. Finansiering Inntekter Utgifter Prosjektportefølje totalt Andre finansieringskilder Vest-Finnmark regionråd Strategisk plattform Tabell 9. Finansiering av prosjektportefølje