Strategisk plattform 2013 Vest-Finnmark regionråd

Transkript

1 Strategisk plattform 2013 Vest-Finnmark regionråd Regionsekretariatet

2 Forord Strategisk plattform 2013 er utformet med utgangspunkt i Strategisk plan Prosjektene beskrevet i Strategisk plattform 2012 er enten avsluttet eller innarbeid som arbeidsmål i Strategisk plattform 2013, jamfør for øvrig Årsmelding Kommunene har en rolle som samfunnsutvikler. I de daglige kommunale oppgaveløsninger er ressursene ofte marginale og mye av den kommunale virksomhet går med til lovpålagte oppgaver. Det blir derfor ofte vanskelig å prioritere ressursbruk for andre oppgaver. Det planverk som Vest- Finnmark Regionråd nå har vedtatt og skal vedta, kan derfor være vel egnet som et godt verktøy for nettopp å ivareta samfunnsutviklerrollen og da i et regionalt perspektiv. Utformingen av Strategisk plattform 2013 kommer som et resultat av prosesser både i Næringsnettverket og regionrådets styre. Det er valgt å utforme dokumentet på en slik måte at både de administrative og politiske organer i VFR skal ha muligheter for en løpende prosess og evaluering av tiltak som måtte bli satt i verk under de ulike innsatsområdene og de målrealiseringene som er satt her. Strategisk plattform 2013 er ført i pennen av Sigurd Westgaard, Høgskolen i Finnmark.. Måsøy, Arvid Mathisen Leder/regionsekretariatet 1

3 Innhold Strategisk plan Strategisk plattform 2013 Hovedsatsingen 1. Bolyst og program for befolkningstilflytting 2. Videreutvikling av regionalt næringssamarbeid a. Råvare (fisk, mineraler) i. Fisk ii. Mineraler b. Energi (olje/gass, vind) i. Olje og gass ii. Vind c. Opplevelse (reiseliv, kultur) i. Reiseliv ii. Kultur d. Entreprenørskap 3. Utvikling av effektive interne samferdselssystemer i regionen 4. Konkurranse og rekruttering av kompetent arbeidskraft Andre regionale utviklingsprogrammer 1. Et aktivt folkehelsearbeid 2. Regionalt kultursamarbeid Organisasjon og styring Prosjektøkonomi

4 Strategisk plan Regiontinget i Vest-Finnmark regionråd vedtok juni 2012 Strategisk plan , og startet med det en regional endringsreise for å utvikle en framtid som formulert i visjonen «Vest-Finnmark 2040». Strategisk plattform 2013 konkretiserer mål og kostnader ved målrealisering for 2013 innenfor utviklingsområdene: hovedsatsingen, regionale utviklingsprogrammer og regionrådets organisasjon og styringssystemer. Strategisk plattform 2013 Hovedsatsingen I Hovedsatsingen er det identifisert fire utviklingsområder som oppfattes som særlig viktig for måloppnåelse i Strategisk plan : a) bolyst og program for befolkningsutvikling, b) videreutvikling av regional næringssamarbeid, c) utvikling av effektive interne samferdselsssystemer i regionen, og d) kompetanse og rekruttering av kompetent arbeidskraft. Figur 1 Sammenheng mellom utpekte utviklingsområder Det legges til grunn en sirkulær sammenheng mellom utviklingsområdene der potensialet for regionalt næringssamarbeid sees i sammenheng med utviklingsområdene bolyst, transport og kunnskap, og motsatt. 3

5 I Vest-Finnmark er det for tiden under utvikling flere prosjekter som handler om etablering eller videreutvikling av globale selskaper, og som vil kunne gi regionen betydelig regionaløkonomisk vekst i årene som kommer. Denne type prosjekter innebærer imidlertid ofte planprosesser som krever godkjenning hos sentrale myndigheter, og som altfor ofte mister framdrift, og i verste tilfeller stopper helt opp, i påvente av en beslutning. Dette oppleves demotiverende for berørte aktører spedielt i en perifer ressursregion med stor behov for utvikling av arbeidsplasser. Regionrådet vil arbeide for raskere nasjonal saksgang i saker som berører bruk av sjø- og landarealer. Kostnad (målrealisering): kr Bolyst og program for befolkningstilflytting (nasjonalt og internasjonalt) Bolyst som uttrykk for steders attraktivitet er viktig fordi det påvirker menneskers valg av bosted, og steder med økonomisk vekst vil følgelig raskt føle konsekvensene av for eksempel liten bolyst. Dette er situasjonen i Vest-Finnmark som har et voksende udekket arbeidskraftsbehov både i privat og offentlig sektor. Regionrådet har fått utarbeidet en rapport om arbeidsinnvandring og som konkluderer med at kystkommunene faktisk kan vise til en økning i arbeidsinnvandringen, at disse særlig kommer fra Øst- Europa, at både arbeidsgiver og kommunene opplever ressursmessige utfordringer som følge av sterk arbeidsinnvandring, og at et betydelig antall arbeidsinnvandrerne ønsker å ta med sin familie og flytte til kommunene. Det er viktig å ta godt vare på arbeidsinnvandrere som allerede er i disse kommunene, og høsten 2012 startet regionrådet opp et 3årig bolystprosjekt rettet mot arbeidsinnvandrere bosatt i de mindre kommunene i Vest-Finnmark. Formålet å styrke, utvikle og bygge opp tjenester som kan skape attraktive bo- og arbeidskommuner for både utenlandsk og norsk arbeidsinnvandrere i Vest- Finnmark. Det vil bli lagt særlig vekt på å løse utfordringer knyttet til rekrutterings og integreringsfasen. Prosjektet finansieres av Bolyst-midler fra Kommunal- og regional departementet, Finnmark fylkeskommune, Vest-Finnmark regionråd, og med kommunal egenandel. Prosjekt 1.1: Bolyst i nord. Integrering og bosetting av utenlandsk arbeidskraft i kystkommunene i Vest-Finnmark. Regionrådet har operativt prosjektansvar for Prosjekt 1.1., og vil i 2013 bidra til å realisere prosjektmål som oppnevnt prosjektstyre fastsetter. Kostnad (målrealisering): kr

6 2. Videreutvikling av regionalt næringssamarbeid Vedikjedesystemer kan illustreres som vist i figur 1. Figur 2 Hovedkomponenter i et generelt verdikjedesystem. Bedrifter velger i økende grad å inngå i verdikjedesystemer for å sikre mer forutsigbare omgivelser for bedriften, noe som har ført til større konkurranse mellom verdikjedesystemer. Dette skaper et behov for kontinuerlig forbedring av verdikjedesystemer. Særlig blir det lagt vekst på å bygge opp en felles plattform for utvikling av effektive vare- og informasjonsstrømmer, og på utvikling forbedring av funksjonsfordelingen mellom de deltakende bedrifter. 1 Regionrådet ønsker særlig å styrke regionalt næringssamarbeid ved å forbedre rammebetingelsene for økonomisk virksomhet i Vest-Finnmark og ved å stimulere til samarbeid og nettverksutvikling mellom bedrifter innen regionen Utvikling av verdikjedesystemer handler imidlertid ikke bare om utvikling av eksisterende næringsliv i og med at bedrifter også nedlegges. Det skaper behov for kontinuerlig etablering av nye bedrifter, og regionalt entreprenørskap er derfor tatt med som et eget punkt. Dette selv om entreprenørskap også ligger som et naturlig utgangspunkt ved utvikling av ovennevnte verdikjedesystemer. 2.1 Natur (fisk, mineraler) 2.1/1 Fisk Verdikjedesystemet for norsk fiskerinæring kan illustreres som vist i figur 3. I norsk fiskerinæring er råvareleddet delt mellom oppdrett og foredling, mens fiskeindustrien nok representerer den viktigste delen av bearbeidingsleddet. Transportleddet mellom bearbeiding og marked er mer kompleks med en lang rekke store og små bedrifter som arbeider mot markedet, som for norsk fiskerinæring stort sett er Europa og store land som Russland, Japan og Kina. I Vest-Finnmark er fiskerinæringen livsnerven og identitetsbærer i alle småkommunene i Vest- Finnmark, og som vanskelig lar seg erstatte av andre næringsområder. Dette gjør det helt nødvendig å utvikle et økonomisk grunnlag for denne næringen som er tilpasset en moderne tid. 1 I Strategisk plattform 2013 blir verdkjedesystemene avgrenset utfra hva som er kjedens dominerende ressursgrunnlag. Det gjør det mulig å identifisere seks globale verdikjedesystemer i Vest-Finnmark, da gruppert som natur (fisk, mineraler), energi (olje/gass, vind) og opplevelse (reiseliv, kultur). 5

7 Figur 3 Generelt verdikjedesystem for norsk fiskerinæring Råvareleddet i fiskerinæringen har gjennomgående redusert sin betydning som arbeidsplass for befolkningen i regionen, selv den økonomiske verdiskapingen er økt. Det samme gjelder bearbeidingsleddet der fiskeindustrien enten er nedlagt, eller reetablert i land med et lavere kostnadsnivå. Dette har hatt store konsekvenser for en rekke lokalsamfunn langs kysten av Nord- Norge, som nå står i fare for å bli avfolket. Kommunene i Vest-Finnmark er for tiden inne i en utviklingsprosess preget både av vekst og stagnasjon. Det som gir grunn for oppmerksomhet er at veksten er knyttet til verdikjeder knyttet opp mot energiområder, mens tradisjonsbærende verdikjeder knyttet opp mot naturområdet ser ut til å ha store utfordringer med å gjennomføre nødvendige omstillinger. Et virkning av denne utviklingen kommer til syne i befolkningsstatistikken der to store kommuner i Vest-Finnmark har en sterk vekst, mens de fem mindre kommunene har hatt fallende innbyggertall siden Gode beslutninger er avhengig av kunnskap i mange former, og dagens situasjon krever innsikt i og kjennskap til erfaringer fra andre regioner med krevende markedsorienterte omgivelser. Regionrådet vil arrangere en studietur til Canada/Alaska med formål å øke kunnskapen i regionstyret om hvordan lokalsamfunn i markedsorienterte omgivelser gjennomfører regionale nyskapingsprosesser Kostnad (målrealisering): /2 Mineraler Verdikjedesystemet for norsk mineralindustri kan illustreres som vist i figur 4. Norsk mineralindustri utgjør en viktig aktør i norsk økonomi, og norske interesser er involvert i alle ledd av næringens verdikjedesystem. I Vest-Finnmark mineralnæringen i Vest-Finnmark til stede i Loppa og Alta kommuner (Nefelin, Seiland og Alta skifedrift, Peska). I Kvalsund kommune var det for noen år siden virksomme koppergruvene, og nå arbeider NUSSIR med å starte opp ny 6

8 gruvevirksomhet innrettet mot kopper. Det vil ha stor betydning for Kvalsund kommune om det kommer i gang ny gruvedrift i kommunen.. Figur 4 Generelt verdikjedesystem for norsk mineralindustri Kvalsund kommune søkt og fått finansiert et LUK-prosjekt med formål å skape størst mulig lokale ringvirkninger. Det skal særlig fokuseres på å få flest mulig av arbeiderne i koppergruven til å bosette seg i kommunen. Prosjekt 2.1_1: Lokale ringvirkninger av mineralutvinning i Kvalsund kommune (LUK) Regionrådet vil være en aktiv partner for Prosjekt 2.1.2_1. Kostnad (målrealisering): kr Energiressurser (olje/gass, vindkraft) 2.2/1 Olje og gass: Verdikjedesystemet for norsk oljenæring kan illustreres som vist i figur 5. Figur 5 Generelt verdikjedesystem for norsk olje og gassnæring Olje og gassvirksomheten i Barentshavet vil fram mot 2040 mangedobles, og med det også markedet for regionale leveranser. I 2010 med Snøhvit fase 1 er dette markedet anslått til omkring 1.3 milliarder, med i 2020 anslås det framtidige markedet å være på 7.3 milliarder. Dette representerer en økning på 6 milliarder i løpet av 10 år Så langt er det Hammerfest og 7

9 Alta som i Vest-Finnmark har dratt mest nytte av denne utviklingen, og det ligger derfor en stor utfordring å utvikle strategier for å spre veksten i sentrum ut til flankekommunene i nord (Måsøy/Nordkapp) og i sør (Loppa/Hasvik). Statoil har nå besluttet at dersom det blir ilandføring av olje fra feltene Skrugard, Havis og eventuelt flere, så skal ilandføringen skje til Veidnes i Nordkapp kommune. Avgjørelsen om det blir ilandføring vil forhåpentligvis kunne komme i første halvdel av Drive påvirkning for å sikre at det blir en positiv beslutning om ilandføring av olje til Veidnes i Nordkapp kommune. Kostnad (målrealisering): kr /2 Vind Verdikjedesystemet for norsk vindkraftnæring kan illustreres som vist i figur 6. Figur 6 Generelt verdikjedesystem for vindkraftindustrien Verdikjedesystemet for norsk vindkraftindustri har i prinsippet to hoveddeler: parkutvikling og kraftproduksjon. Disse utgjør begge et potensial for regionale og lokale ringvirkninger. Det handler om eiendomsskatt til vertskommunen, men også leveranser av vare og tjenester fra lokalt og regionalt næringsliv. I Vest-Finnmark er det en kraftproduserende enhet (Arctic Wind, Havøysund) eiet av Finnmark Kraft AS, og flere vindkraftverk er under utvikling blant annet i Kvalsund kommune. Det ligger et stort potensiale for å øke leveransen av lokale og regionale varer og tjenester til eksisterende og nye vindkraftanlegg. Størst trussel mot utvikling av flere vindkraftverk er knyttet til planene om et nytt skatteregime som vil kunne sette en bråstopp for kommunenes interesse for denne type industriutvikling. 8

10 Regionrådet vil bidra til et ringvirkningsstudie av framtidig vindkraftindustri i Vest- Finnmark som spesielt drøfter strategier for å sikre regionale og lokaløkonomiske ringvirkninger. Kostnad (målrealisering): kr Opplevelser (reiseliv, kultur) 2.3/1 Reiseliv Verdikjedesystemet for norsk reiselivsnæring kan illustreres som vist i figur 7. Figur 7 Generelt verdikjedesystem for reiselivsnæringen Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer. Siden Norge har de beste forutsetninger for å ta sin del av den internasjonale veksten, er denne næringen en av fem nasjonale satsingsnæringer. Dette valget kommer skyldes potensialet reiselivsnæringen har for videre verdiskaping, de naturgitte fordelene Norge har, og næringens store betydning som distriktsnæring. Andre satsingsnæringer er energinæringen, de maritime og marine næringene, og næringene knyttet til miljøteknologi. I Vest-Finnmark er det cruisetrafikken som har gitt størst økning i antall besøkende, men også den flybaserte turismen har fått et utviklingspotensial blant annet gjennom utviklingen i fisketuristsegmentet. Denne utviklingen skaper nye utfordringer. Fisketuristbedriftene må 9

11 profesjonaliseres, et nytt miljøfokusert avgifts regime for båttrafikken vil ha konsekvenser for cruisetrafikken, satsingen på nasjonale trafikkveier er muligheter som må følges opp lokalt. I sum taler dette for en regional satsing på markedsføring og produktutvikling i Vest- Finnmark, slik man blant annet gjør i forhold til Lofoten og Vesterålen. Regionrådet vil stimulere til en videre oppfølging av dialogkonferansen og utvikle en felles regional profilering av Vest-Finnmark. Kostnad: kr /2 Kultur Høgskolen i Finnmark har utarbeidet en forstudie om mulighetene for hvordan kulturnæringene kan stimulere til regionaløkonomisk vekst. Det er neppe realistisk å anta at disse i seg selv kan skape vesentlig regionaløkonomisk vekst, men sammen med reiselivsnæringen er det åpenbart at kulturnæringene kan spille en viktig rolle. Kulturnæringene øker også regioners attraktivitet og indirekte vil være en ressurs i prosesser for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Figur 8 Regionale kulturressurser som del av kulturarv, -artefakter og organiserte -aktiviteter. Det arbeides for å bedre det regionale samarbeidet innfor kulturområdet, men det er bare Alta kommune som tydelig satser på utvikling av kulturnæringer. Høgskolen i Finnmark har siste år arbeidet med en forstudierapport som fokuserer på kartlegging av kulturelle ressurser med sikte på senere videreutvikling. 10

12 Regionrådet ønsker å delta i prosjekter som tar sikte på å kartlegge regionale kulturressurser for framtidig økonomisk verdiskaping. Kostnad (målrealiseirng): kr Entreprenørskap Regionaløkonomisk utvikling kommer som en følge av tre typer stedsattraktivitet. Dette er bedriftsattraktivitet, besøksattraktivitet og bostedsattraktivitet. Bedriftsattraktivitet gir økning i antall vareorienterte arbeidsplasser, mens besøksattraktivitet gir økning i tjenesteorienterte arbeidsplasser. Bostedsattraktivitet gir høyere innflytting enn arbeidsplassveksten tilsier og flere arbeidsplasser i lokale næringer. Figur 9 Steders vekst som samlet resultat av bedrifts-, besøks- og bestesattraktivitet Årlig nedlegges det en lang rekke bedrifter, og som kontinuerlig må erstattes av nye bedrifter. Dette gjør det nødvendig å legge til rette for entreprenørskap, enten innenfor rammen av en eksisterende bedrift eller gjennom etablering av en ny bedrift. I godt fungerende verdikjedesystemer vil dette nettverket ofte selv stimulere entreprenørskap, mens entreprenørskap i lokale næringer tradisjonelt er lite påaktet. 11

13 Regionrådet vil utvikle en strategi for å stimulere regionalt entreprenørskap. Kostnad (målrealisering): kr Utvikling av effektive interne samferdselssystemer i regionen Vest-Finnmark er en spredt og lite befolket ressursperiferi. Det innebærer at det er lange avstander og forholdsvis kostbare reiser internt i kommunene, i regionen og til steder utenfor regionen. Slik blir samferdsel en kritisk suksessfaktor utvikling i Vest-Finnmark Utfordringene er betydelige både hensyn på veier, busser, båter, og fly. Samferdselen ut av og inn til regionen er generelt kostbare og dårlig organisert. Det gjør heller ikke utfordringene mindre at kommunene konsekvent prioriterer lokale interesser ved drøfting av regionens samferdselspolitikk. Kommunene har ulike prioriteringer. Dette bør kartlegges og formuleres før oppstart av arbeid med utvikling av effektive regional samferdselssystemer. Utforming av et effektivt regionalt samferdselssystem vil måte ta hensyn behovene både til store og små kommuner. Få kunnskap og kunne gi innspill på de prosesser som kjøres i forhold til de anbud som skal ut på samferdselssektoren og som har betydning for Vest-Finnmark. Kostnad (målrealisering) kr ,- 4. Kompetanse og rekruttering av kompetent arbeidskraft Det ligger et potensial for betydelig utvikling i de fleste av verdikjedesystemene som er lokalisert i Vest-Finnmark. Dette skaper et underskudd på arbeidskraft som ikke er mulig å dekke uten en betydelig arbeidsinnvandring. Flere prosjekter fokuserer derfor nå på muligheter og utfordringer knyttet opp mot arbeidskraftsbehovet til de globale verdikjedesystemene. Samme verdikjedesystemer representerer imidlertid også et marked for regionale og lokale bedrifter som tilbyr dem ønskede varer og tjenester. Denne type bedrifter vil i første rekke basere seg på lokal og regional arbeidskraft, og gjør for eksempel den videregående 12

14 opplæringen til et viktig lokalt anliggende for lokalsamfunnene. En annen strategi vil være å rekruttere arbeidskraft i naboregionene på nordkalotten. Regionrådet vil stimulere til at Hasvik og Måsøy kommuner kommer i gang med sine studiesentra slik at en kan høste erfaringer. Regionrådet vil delta og profilere arbeidsmarkedsmulighetene på universitetere og høgskoler på Nordkalotten. Regionrådet vil videreutvikle egen bruk av sosiale media. Kostnad (målrealisering): kr Andre regionale utviklingsprogrammer Strategisk plan har prioritert to regionale utviklingsprogrammer rettet inn mot folkehelsearbeid og kultursamarbeid. Et aktivt folkehelsearbeid Sentrale myndigheter har forbedring av nasjonal folkehelse som et prioritert politikkområde, og kommunene som en svært viktig tilretteleggende aktør. I Strategisk plattform 2013 vil regionrådet prioritere forbedring av folks muligheter til å ha et aktivt friluftsliv. Det skal legges vekt på utvikling av forebyggende tiltak som gjennom folks bruk av natur og frivillige organisasjoner som kan utvikle og drifte sommer og vinterturløyper i alle kommuner. I regi av Vest-Finnmark regionråd har det vært i arbeid en gruppe som har kommet fram til følgende tiltaksområdet som bør gis prioritet, Friluftsliv skal utvikles som merkevare og identitet for kommunene i Vest Finnmark Fysisk aktivitet og naturopplevelse forankres som strategi for trivsel og friskhet for alle uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne Vest Finnmark sitt omdømme som en unik og moderne friluftsregion skal sikres lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonal 13

15 Regionrådet vil etablere et regionalt friluftsråd tilknyttet Vest-Finnmark regionråd. Kostnad (målrealisering): kr Regionalt kultursamarbeid Det er særlig i byene at kultur sees på som en viktig regionaløkonomisk driver, men en ressursperiferi som Vest-Finnmark vil nok fortsatt i all hovedsak måtte basere seg på utnytting av regional natur-, energi- og opplevelsesressurser. I denne type regioner er kultur viktig fordi den skaper bolyst, og steder med bolyst tiltrekker seg lettere kompetent arbeidskraft. Kommunene i Vest-Finnmark har i dag liten eller intet formalisert samarbeid på kultursektoren Regionrådet vil arrangere en dialogkonferanse for å drøfte mulighetene for å styrke regionalt kultursamarbeid. Regionrådet vil bidra til utvikling av en regional kulturkalender for Vest-Finnmark. Kostnad (målrealisering): kr Organisasjon og styring Vest-Finnmark regionråd er en strategisk allianse der måloppnåelse ikke bare er avhengig av engasjementet til alliansekommunene, men også i kvaliteten til nettverket rundt regionrådet. Næringsnettverket bidrar vesentlig til utarbeidelse av det planverk som VFR arbeider etter. Således er Strategisk plattform 2013 utarbeidet i prosesser der Næringsnettverket har vært sentral. Det betyr at kommunenes næringsetater får et regionalt blikk på oppgaveløsninger som naturlig hører inn under deres etat. Det betyr også at de mål som er satt i regionrådets planverk harmonerer godt med den enkelte kommunes målsettinger og kan være et godt hjelpemiddel for kommunal måloppnåelse i utviklingsarbeid. Deler av den samfunnsutviklerrollen som kommunene også skal ha, vil kunne ivaretas gjennom de mål som framkommer av det regionale planverk. Næringsnettverket vil imidlertid ikke ta stilling 14

16 til andre utviklingsoppgaver som et aktivt folkehelsearbeid og regionalt kulturarbeid Næringsnettverket mener dette naturlig hører til sekretariatsoppgaver og at flere av slike tiltak også naturlig hører hjemme for initiativ fra den enkelte kommune. Det er nødvendig å føre en løpende dialog om hvordan regionrådet skal øke egen kapasitet som ressurs for kommunene i deres utviklingsprosesser. I planperioden ønsker Vest- Finnmark regionråd i tillegg å ha fokus på følgende områder: Arena for kommunes behov for å finne gode interkommunale løsninger fors in tjenesteproduksjon Bidra til økt fokus på miljøspørsmål, universell utforming innenfor samferdsel, offentlig planlegging, og utbygging/drift av kommunale anlegg. Drive aktivt påvirkningsarbeid for å sikre regionens og den enkelte kommunes interesser nasjonalt og i landsdelssammenheng. Etablere seg som et åpent og tillitsfullt samarbeidsorgan for kommunene i Vest- Finnmark, og som inviterer til samarbeid og gode kompromisser. Det er siste år er det gjennomført mye for å profesjonalisere organisasjonen. Med visjonen «Vest-Finnmark 2040» har kommunene sluttet seg om et framtidig mål for regionrådets arbeid, og med Strategisk plan er målene for inneværende valgperiode bestemt. Revisjon av regionrådets vedtekter vil gjøre styringssystemet mer tydelig. Ved siden av mål og styring, er lederskap en tredje faktor som påvirker målrealisering i nettverksorganisasjoner, noe som må utøves i et samarbeid mellom regionting, regionstyre, og daglig leder. Regionstyret har uttrykt en skepsis til økt direkte involvering i finansiering av regionrådets drift uten at det åpner for andre eksterne midler, og som innebærer et sterkere fokus rettet mot utvikling og ekstern finansiering av prosjekter. Regionrådet har dessuten et etablert et partnerskap med Høgskolen i Finnmark som går ut i 2012, og som må evalueres med sikte på etablering av et eventuelt nytt partnerskap. Det samme gjelder forholdet til Finnmark fylkeskommune Regionrådet vil evaluere partnerskapsavtalen med Høgskolen i Finnmark med sikte på et eventuelt nytt partnerskap. Regionrådet vil avklare hvilken rolle Vest-Finnmark regionråd skal spille i forholdet mellom fylkeskommunen og alliansekommunene. Regionrådet vil videreutvikle organisasjon og prosjektportefølje Kostnad (målrealisering) kr

17 Prosjektøkonomi 2013 Vest-Finnmark regionråds ordinære virksomhet finansieres av alliansekommunene gjennom et tilskudd til organisasjonen. I tillegg har kommunene gitt et tilskudd som en delfinansiering for gjennomføring av prosjekter som prioriteres i handlingsplanen til de årlige Strategiske Plattformer. Flere av prosjektene gjennomføres ved bruk av egne ressurser enten kommunalt eller regionalt eller andre eksterne tilskudd mv. For 2013 har man i de målrealiseringer som er satt summert ressursbruken totalt til kr ,-. Den største kostnaden ligger i prosjektet Bolyst i Nord som allerede er finansiert med blant annet midler fra KRD og Finnmark fylkeskommune. Prosjektbudsjett 2013 for Vest-Finnmark reigonråd årlig tilskudd Kommuner Regionråd Ekstern Totalt Hovedsats/påvirkning Bolyst *) , /1 Fisk , /2 Mineraler **) , /1 Olje og gass , /2 Vind , /1 Reiseliv , /2 Kultur , Entreprenørskap ,00 3. Samferdsel ,00 4. Kompetanse ,00 Folkehelsearbeid ,00 Kultursamarbeid ,00 Organisasjon/styring , ,00 *)Bolyst: Prosjektledelsen er lagt til regionsekretariatet og ligger inne i totalfinansieringen **)2.1./2 Mineraler: prosjektet ligger i Kvalsund kommune og er finansiert. Det legges opp til at kommunene også for 2013 skal bidra med tilskudd for målrealisering. Det vil derfor søkes om kr ,- fra hver kommune til dette. Prosjekter innafor de ulike mål må løpende drøftes i regionens organer. Slik gjennomføringsprosessen er lagt opp vil Næringsnettverket løpende måtte drøfte og foreslå hvilke tiltak som kan iverksettes for måloppnåelse innafor hvert innsatsområde. Regionrådets styre vil derfor kunne ha en løpende evaluering for alle mål som er satt. Og ingen prosjekter vil kunne igangsettes før de er fullfinansiert. 16