Strategisk plattform 2014 Vest-Finnmark regionråd. Vest-Finnmark Regionråd

Transkript

1 Strategisk plattform 2014 Vest-Finnmark regionråd Vest-Finnmark Regionråd

2 Forord Strategisk plattform 2014 er utformet med utgangspunkt i Strategisk plan og Strategisk plattform Strategisk plattform 2014, er en rullering av planene for På grunn av lederbytte i Vest-Finnmark regionråd, er det behov for å forskyve enkelte prosjekt, og de er derfor tatt med videre i Man vil også se at finansieringen av årets plan, også delvis er gjort med forskyvninger av prosjekter. Vest- Finnmark regionråd er direkte eller indirekte deltagere i prosjekter for over 6 millioner kroner i Det er den største prosjektporteføljen i regionrådets historie. Dette vil kreve oppfølging fra regionrådets side, og i dette arbeidet blir både rådet, og næringsnettverket viktige organer. Bolystprosjektet er det største prosjektet regionrådet deltar i. Styringsgruppen for dette prosjektet er ordførerne i deltagerkommunene. Det legges opp til en evaluering tidlig i 2014, i forbindelse med innrapporteringen til kommunal- og regionaldepartementet. Strategisk plan strekker seg fra 2012 til Det er derfor nødvendig å starte arbeide med å fornye/rullere strategisk plan i Det er avsatt ressurser for å kunne starte dette arbeidet, og det legges opp til en prosess i etterkant av sommeren Strategisk plattform 2014 er utarbeidet med Sigurd Westgaard, Norges Arktiske Universitet, som prosessleder. Næringsnettverket har vært referansegruppe, og har hatt to fysiske møter, i tillegg til deltagelse og innspill pr. e-post. Hammerfest, Raymond Robertsen Daglig leder Vest-Finnmark regionråd 1

3 Innhold Forord... 1 Strategisk plan Strategisk plattform Hovedsatsingen... 3 Bolyst og program for befolkningstilflytting (nasjonalt og internasjonalt)... 4 Iverksettingsfase... 4 Implementering... 4 Videreutvikling av regionalt næringssamarbeid Naturressurser (fisk, mineraler) Fossile ressurser (olje/gass, energi) Opplevelser (reiseliv) Entreprenørskap... 7 Utvikling av effektive interne samferdselssystemer i regionen... 8 Kompetanse og rekruttering av kompetent arbeidskraft... 8 Andre regionale utviklingsprogrammer... 9 Et aktivt folkehelsearbeid... 9 Regionalt kultursamarbeid... 9 Organisasjon og styring Prosjektbudsjett Evaluering Strategisk plattform Plangrunnlag og regionaløkonomisk vekst

4 Strategisk plan Regiontinget i Vest-Finnmark regionråd vedtok juni 2012 Strategisk plan , og startet med det en regional endringsreise for å utvikle en framtid som formulert i visjonen «Vest-Finnmark 2040». Første og andre etappe er nå tilbakelagt, mens tredje etappe starter med Regiontingets behandling av Strategisk plattform I likhet med tidligere plattformer konkretiserer Strategisk plattform 2014 mål og kostnader knyttet til prosjekter i 2014 innenfor utviklingsområdene: hovedsatsingen, regionale utviklingsprogrammer og regionrådets organisasjon og styringssystemer. Strategisk plattform 2014 Prosjekter og tiltak i Strategisk plattform 2014 er drøftet og utformet av Næringsnettverket i to møter, med amanuensis Sigurd Westgaard, UiT Norges Arktiske Universitet, Campus Alta som prosessleder. Hovedsatsingen I Hovedsatsingen er det identifisert fire utviklingsområder som oppfattes som særlig viktig for måloppnåelse i Strategisk plan : a) bolyst og program for befolkningsutvikling, b) videreutvikling av regional næringssamarbeid, c) utvikling av effektive interne samferdselssystemer i regionen, og d) kompetanse og rekruttering av kompetent arbeidskraft. Figur 1 Sammenheng mellom utpekte utviklingsområder Det legges til grunn at det er en gjensidig sammenheng mellom utviklingsområdene der potensialet for regionalt næringssamarbeid henger sammen med utviklingsområdene bolyst, transport og kunnskap, og motsatt. 3

5 Strategisk plan skal legges fram for regiontinget desember Dette er en tidkrevende prosess som vil starte opp i løpet av høsten Operativt mål 2014 Regionrådet vil i løpet av 2014 starte opp rullering av Strategisk plan Bolyst og program for befolkningstilflytting (nasjonalt og internasjonalt) Dette utviklingsområdet har knyttet målrealisering til to større prosjekter som regionrådet økonomisk har støttet i utviklingsfasen. Bolyst som strategi for arbeidsinnvandring. I en 3-årig prosjektperiode ønsker man å styrke, utvikle og bygge opp tjenester som skal gjøre vertskommunen til det fortrukne arbeids- og bosted for både utenlandsk og norsk kompetanse. Man skal gjennom dette styrke regionens konkurransekraft gjennom å lage gode systemer som skal ivareta både arbeidsgivers og arbeidstakernes behov i både rekrutterings og integreringsfasen. Regionrådet ønsker et særskilt fokus på kystkommunenes utfordringer knyttet opp mot arbeidsinnvandrere, med et uttalt mål: Hvordan få de arbeidsinnvandrerne som allerede jobber i kommunen til å bosette seg fast samt få familier etablert. Prosjektet er delt inn i tre ulike faser, hvor det foretas en evaluering av gjennomført fase før en starter på neste fase. Kartleggings- og informasjonsbase Få oversikt over arbeidsgiveres og arbeidsinnvandringers ønsker/behov samt motivasjon for å delta i prosjektet Få oversikt over motivasjon, kompetanse og ønsker for bistand utenlandsk arbeidskraft som allerede er i kommunen Systemutviklingsfase Utvikle konkrete tiltak for å legge til rette for bosetting av arbeidsinnvandrere, herunder arbeid også til partnere, samt norskopplæring og integrering Iverksettingsfase Gjennomføring, testing og evaluering av tiltak Implementering Tiltak og systemer som er utviklet og testet i prosjektet integreres i kommunenes ordinære drift Vest-Finnmark regionrådet har ansvaret for den overordnede prosjektledelsen i dette prosjektet, og er styringsgruppens sekretariat. Lokal ringvirkning ved stor industrietablering (NUSSIR) Hovedmål for prosjektet er å bidra til mest mulig ringvirkninger i Kvalsund og regionen for øvrig, som direkte følge av etablering av gruvevirksomhet i Nussir, og øke kompetanse for hvordan regional nærings- og samfunnsutvikling kan øke effekten av fremtidige industrietableringer. 4

6 1. Innbyggertallet i Kvalsund kommune skal øke med 2 % hvert år fra og med 2. år i prosjektgjennomføringen. 2. Antall nye selskapsetableringer i Kvalsund kommune skal i prosjektperioden øke med 3 nye selskaper pr år i prosjektperioden. I regionen for øvrig skal antall selskaper som leverer varer og tjenester til Nussir øke med ytterligere 3 selskaper pr år. 3. Andelen personer mellom år i Kvalsund kommune skal øke med 10 % i løpet av hele prosjektperioden. 4. Kvinneandelen i Kvalsund skal økes med 10 % ved prosjektets slutt. 5. Kommunene Kvalsund, Hammerfest, Alta og Måsøy skal etablere en interkommunal innsatsstyrke (plan- og næringssamarbeid) for å kunne yte god saksbehandling i forbindelse med Nussir etableringen. 6. Etablere et formelt og operativt samarbeidsorgan mellom utbygger og lokale- og regionale myndigheter. Operativt mål 2014: Mål og delmål for bolystprosjektet og ringvirkningsprosjektet legges inn som prosjekter i Strategisk plattform Regionrådet vil delta på egnet måte med deres framdrift og målrealisering. Utvikling av regionalt næringssamarbeid Vest-Finnmark er en rik ressursperiferi dominert av multinasjonale konserner som arbeider med økonomisk utvikling av samme ressurser, og det knytter seg store økonomiske og samfunnsmessige verdier til ressurser som fisk, mineraler, olje/gass og vind. Det ligger en utfordring for lokale og regionale myndigheter å stimulere til ringvirkninger, både i form av lokale og regionale arbeidsplasser og at det utvikler seg en leverandørindustri som også innbefatter kunnskapsbaserte næringer. Regionrådet ønsker å styrke regionalt næringssamarbeid ved å arbeide for gode rammebetingelser for økonomisk virksomhet i Vest-Finnmark, samt stimulere til samarbeid og nettverksutvikling mellom bedrifter i og utenfor regionen. 2.1 Naturressurser (fisk, mineraler) Naturressursene (fisk og mineraler) i Vest-Finnmark har i århundrer vært god butikk for norske interesser i århundrer. I dag utfordres disse næringene av en tiltagende globalisering og som må møtes med innovasjon og entreprenørskap. Situasjonen for fiskeindustrien er komplisert som følge av fangstleddet i verdikjeden er blitt utfordret av en sterkt voksende oppdrettsnæring og en trålerflåte med kapasitet til overfiske, og likeledes har det vist seg krevende å få til en omstilling av fiskeindustrien som kan legge grunnlag for en lønnsom drift. Når det gjelder mineralnæringen i Vest-Finnmark har det åpnet seg mulighet for ny gruvedrift i Kvalsund kommune, og gjør framtiden langt lysere for dette næringsområdet. I 2013/14 vil det bli gjennomført en statusanalyse av fiskerinæringen i Vest-Finnmark med sikte på å arbeide fram regional politikk, og prosjekter med formål å utvikle en lønnsom fiskerinæring. Regionrådet har bidratt til etablering av et LUK-prosjekt for å sikre lokale ringvirkninger om det 5

7 kommer til gjenåpning av kobbergruvene i Kvalsund. Ansvaret for prosjektrealisering er lagt til et eget prosjektstyre med egen prosjektleder. Fiskerinæringen Operativt mål 2014: Regionrådet vil følge opp statusrapport for fiskerinæringen (fiskeindustri og havbruk) i Vest-Finnmark, presentert I Regiontinget, Mineralnæringen Operativt mål 2014: Det vises til utviklingsområdet Bolyst og program for befolkningstilflytting 2.2 Fossile ressurser (olje/gass, energi) I de senere år har teknologiutviklingen gjort det mulig å utvinne også regionens energiressurser. Olje og gassvirksomheten i Barentshavet vil mangedobles fram mot 2050 og med det, økte muligheter for regionale ringvirkninger. I 2010 ble denne verdien beregnet til omkring 1.3 milliarder, mens det nå anslås at verdien i 2020 vil være på omkring 7.3 milliarder. Det gir en økning av regionale ringvirkninger på 6 milliarder i løpet av 10 år. Så langt er det Hammerfest/Kvalsund og Alta som i Vest-Finnmark har dratt mest nytte av denne utviklingen, og det ligger en stor utfordring å få til en spredning av veksten ut til kommunene i nord (Måsøy/Nordkapp) og i sør (Loppa/Hasvik). Det er da positivt at Statoil i 2013 besluttet at olje fra Johan Castberg feltet sjal skje til Veidnes i Nordkapp kommune. Selv om beslutningen er fattet om ilandføring på Veidnes, er konseptvalg for «Johan Castbergfeltet» ikke fattet. Vest-Finnmark regionråd bør i denne prosessen bidra for at beslutningen om ilandføring på Veidnes gjennomføres. En videreutvikling av olje/gass næringen i nord vil imidlertid kreve tilgang til kraftressurser som i dag ikke er til stede i regionen. Regionrådet vil derfor både politisk og gjennom ulike former for prosjektstøtte legge stor vekt på at utviklingen av olje/gass virksomheten ikke stanser opp fordi det mangler tilgjengelige kraftressurser. Olje og gass Operativt mål 2014: Regionrådet vil arbeide for at ilandføring og drift av «Johan Castberg-feltet» legges til Vest-Finnmark. Energi Operativt mål 2014: Regionrådet vil arbeide med realisering av ny 420kV linje fra Balsfjord til Hammerfest. 6

8 2.3 Opplevelser (reiseliv) Opplevelsesnæringene reiseliv og kultur er internasjonalt to næringsområder som vokser svært raskt, og således pekt ut som viktige nasjonale satsingsfelt. I regioner uten de naturog energiressursene man finner i Vest-Finnmark, blir disse besøksnæringene oppfattet som deres viktigste satsingsfelt. I desto mindre blir er reiseliv og kulturnæringene et viktig satsingsfelt også i Vest-Finnmark, der Nordkapp står fram som regionens og et Norges viktigste turistmål. Det kjennetegner reiselivsnæringen i Vest-Finnmark at den er fragmentert og preget av lite samarbeid mellom eksisterende opplevelsesprodukter. I 2012 ble det avholdt en dialogkonferanse mellom ulike aktører og endte opp med at ulike destinasjonsselskaper i fylket skulle settes seg sammen for å se på mulighetene for en felles markedsføring og salg av reiselivsprodukter lokalisert til Finnmark. Kulturnæringene utgjør en viktig del av reiselivsnæringen, men er en næring også i seg selv. Hammerfest og Alta har mange ressurspersoner innen kultur og underholdning, samt ressurser som kan organisere og gjennomføre kulturelle arrangementer av alle slag. I 2014 vil det bli arbeidet for at disse ressursene kan komme til nytte i en større regional kontekst, der målet er å få brukt dem til å utvikle kulturarrangementer knyttet til andre kommuner. 2.3/1 Reiseliv Operativt mål 2014: Regionrådet vil bistå driftsselskapene på en egnet måte i deres arbeid med å samordne markeds- og salgsaktiviteter i forhold til reiselivsnæringen i Vest-Finnmark. 2.4 Entreprenørskap Populasjoner av bedrifter i en regional økonomi framstår tilsynelatende stabile, men slik er ikke virkeligheten. Hvert år legges det ned en rekke bedrifter, og omtrent like ofte etableres det nye bedrifter og som erstatter de nedlagte bedriftene. Det gjør at entreprenørskap har en viktig funksjon som fornyer av næringslivet. I bærekraftige regioner fører nedleggelse av bedrifter til etableringa ny næringsvirksomhet, litt forskjellig fra bedriftspopulasjonen slik den har vært. Siden mange bedriftsetableringer handler om svært små bedrifter får de liten offentlig oppmerksomhet, men i kraft av at det er så mange bedrifter involvert spiller de likevel normalt en viktig rolle i fornyelse av næringslivet. Innvandrergruppen er en interessant målgruppe for prosjekter med formål å øke frekvensen av entreprenørielle etableringer Innenfor regional filmindustri er det t regionalt næringsområde det det er utviklet produkter som har vekket global interesse, og i Honningsvåg arrangeres det årlig en egen filmfestival. I Alta ved Norges arktiske universitet tilbys det dessuten studium i medieproduksjon. Dette miljøet, sammen med andre interessenter, bør få anledning til å komme sammen for å drøfte hvordan etablere et sterkere filmmiljø i Vest-Finnmark. 7

9 Operativt mål 2014: Regionrådet vil bidra til en dialogkonferanse med sentrale aktører knyttet til det som er av filmindustri i Vest-Finnmark, ned formål å drøfte strategier for en framtidig videre utvikling av denne næringen. Utvikling av effektive interne samferdselssystemer i regionen Vest-Finnmark er en polysentrisk region bestående av hele 6 bo- og arbeidsregioner (BOAregioner), bare Hammerfest kommune og Kvalsund kommune utgjør en egen BOA-region. Dette gjør det vanskelig å kopiere gode erfaringer med utvikling av samarbeidende nettverk (klynger) fra det folkerike Østlandet for å skape regionaløkonomisk vekst. For polysentriske regioner vil det være svært vanskelig å skape en spredt regionaløkonomisk utvikling uten et sterkt fokus på reduksjon av transportkostnader mellom hovedstedene i regionen. Det gjør utvikling av et effektivt transportsystem til en viktig utfordring for Vest-Finnmark. Et transportsystem som ivaretar befolkningens og næringslivets transportbehov både mellom regionsentrene i regionen, og transport til og fra regionen. Operativt mål 2014: Regionrådet vil bidra til utredning av framtidig infrastruktur (veier, kaier, fergekaier, flyplasser) og transporttjenester (buss, båt fly, brøytetjeneste) til regionen og internt mellom regionsentrene i Vest-Finnmark. Kompetanse og rekruttering av kompetent arbeidskraft Potensialet for regionaløkonomisk utvikling i Vest-Finnmark er betydelig, men det er et underskudd av entreprenører så vel som arbeidstakere. Et underskudd som må løses ved økt positiv befolkningstilflytting i kombinasjon med tiltak som hever kompetansen hos besatte i regionen. Operativt mål 2014: Regionrådet deltar i 2014 på Arbeidslivsdagene i Tromsø. Operativt mål 2014: Regionrådet vil utarbeide et forprosjekt for hvordan registrerte e-post adresser fra tidligere deltakelse på arbeidslivsdagene skal nyttiggjøres. 8

10 Andre regionale utviklingsprogrammer Strategisk plan har prioritert to regionale utviklingsprogrammer rettet inn mot folkehelsearbeid og kultursamarbeid. Et aktivt folkehelsearbeid Sentrale myndigheter har forbedring av nasjonal folkehelse som et prioritert politikkområde, og kommunene som viktig tilretteleggende aktør. I Strategisk plattform 2013 vil regionrådet prioritere forbedring av folks muligheter til å ha et aktivt friluftsliv. Det skal legges vekt på utvikling av forebyggende tiltak som gjennom folks bruk av natur og frivillige organisasjoner som kan utvikle og drifte sommer og vinterturløyper i alle kommuner. FEFO kan også være en naturlig samarbeidspart i et slikt prosjekt. I regi av Vest-Finnmark regionråd har det vært i arbeid en gruppe som har kommet fram til følgende tiltaksområdet som bør gis prioritet, Friluftsliv skal utvikles som merkevare og identitet for kommunene i Vest Finnmark Fysisk aktivitet og naturopplevelse forankres som strategi for trivsel og friskhet for alle uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne Vest Finnmark sitt omdømme som en unik og moderne frilufts region skal sikres lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonal Operativt mål 2014: Regionrådet vil bidra til etablering av et interkommunalt samarbeid om bruk av natur og utmark i Vest-Finnmark, der turlag- og idrettsforeninger i kommunene er prosjekteiere. Regionalt kultursamarbeid Det er særlig i byene at kultur sees på som en viktig regionaløkonomisk driver, men en ressursperiferi som Vest-Finnmark vil nok fortsatt i all hovedsak måtte basere seg på utnytting av regional natur-, energi- og opplevelsesressurser. I denne type regioner er kultur viktig fordi den skaper bolyst, og steder med bolyst tiltrekker seg lettere kompetent arbeidskraft. Kommunene i Vest-Finnmark har i dag i liten grad av regionalt samarbeid innenfor kultursektoren. Det legges til rette for en prosess med et initierende møte, en konferanse og et avsluttende møte mellom kulturaktører i regionen. Formålet er å utarbeide regionale mål, strategier og eventuelt handlinger som gjør kultursektoren til en pådriver i arbeidet med å øke attraktiviteten til regionen Vest-Finnmark. Operativt mål 2014: Regionrådet vil initiere en prosess med formål å avklare hvordan kultur kan bidra til å styrke Vest-Finnmark sin regionale attraktivitet. 9

11 Organisasjon og styring Vest-Finnmark regionråd er en strategisk allianse der måloppnåelse ikke bare er avhengig av engasjementet til deltakerkommunene, men også i kvaliteten til nettverket rundt regionrådet. Næringsnettverket har hovedansvaret for utforming av de strategiske plattformene. Det må føres en løpende dialog om hvordan regionrådet kan øke egen kapasitet som ressurs for kommunene i deres utviklingsprosesser. I denne planperioden ønsker Vest-Finnmark regionråd å ha fokus på følgende områder: Arena for kommunes behov for å finne gode interkommunale løsninger fors in tjenesteproduksjon Bidra til økt fokus på miljøspørsmål, universell utforming innenfor samferdsel, offentlig planlegging, og utbygging/drift av kommunale anlegg. Drive aktivt påvirkningsarbeid for å sikre regionens og den enkelte kommunes interesser nasjonalt og i landsdelssammenheng. Etablere seg som et åpent og tillitsfullt samarbeidsorgan for kommunene i Vest- Finnmark, og som inviterer til samarbeid og gode kompromisser. Operativt mål 2014: Regionrådet vil a) innkalle Næringsnettverket til 3 4 møter, b) bidra til økt kompetanse i kommunenes næringsapparat. c) arbeide for en partnerskapsavtale med uit Norges arktiske universitet. Prosjektbudsjett 2014 Strategisk næringsplattform 2014 inneholder flere prosjekt enn 2013, og bidrar til prosjekter i medlemskommunene for i overkant av kr 6 millioner i Regionrådet er ikke prosjekteier av alle prosjektene, med er med som bidragsyter enten i form at kompetanse, og/eller midler. Siden flere prosjekter i hadde lavere fremdrift i 2013 enn planlagt, vil en del prosjekt fra SNP 2013 fortsette og/eller starte opp i Man vil derfor finansiere noen prosjekter i 2014, med midler fra Ringvirkningsprosjektet Nussir i Kvalsund er fullfinansiert av Vest-Finnmark regionråd i 2013, men siste utbetaling vil finne sted i Prosjektet fremkommer derfor i budsjett I budsjettet for strategisk næringsplattform, er det lagt inn noe egenfinansiering fra kommunene. Dette gjelder følgende prosjekt: 10 Ringvirkningsprosjekt Nussir Bolyst

12 Oppfølging av mulighetsstudien "Johan Castbergfeltet" Utredning infrastruktur og transporttjenester i og til/fra Vest Finnmark Deltagelse arbeidslivsdagene i Tromsø Kompetanseheving Det legges opp til at medlemskommunene bidrar med kr ,- hver til å gjennomføre prosjekter og tiltak i strategisk plattform I tillegg kommer egenandeler som fordeler seg ulikt mellom kommunene. Prosjekter Kostnad dekt over SNP Egenandel kom. Ekstern bidrag Totalt SNP Rullering av strategisk plan kr kr SNP Ringvirkningsprosjekt Nussir kr kr kr kr SNP Bolyst kr kr kr Videreutvikle regionalt næringssamarbeid SNP Oppfølging statusrapport fiskerinæringen i Vest-Finnmark kr kr SNP Oppfølging av mulighetsstudien "Johan Castbergfeltet" kr kr kr SNP Utbygging av 420 kv linje fra Balsfjord til Hammerfest kr SNP Regional oppfølging av samarbeid reiseliv kr kr kr SNP Entreprenørskap kr kr Utvikling av effektive samferselssystemer i Vest-Finnmark SNP Utredning infrastruktur og transporttjenester i og til/fra Vest Finnmark kr kr kr Kompetanse og rekrutteing av kompetent arbeidskraft SNP Deltagelse arbeidslivsdagene i Tromsø kr kr kr SNP Forstudie og oppfølging studenter fra arbeidslivsdagene kr kr kr Andre regionale utviklingsprogrammer SNP Folkehelsearbeid kr kr - kr SNP Regionalt kultursamarbeid kr kr kr SNP Samarbeid næringsliv Alta og Hammerfest kr kr kr Organisasjon og styring SNP Næringsnettverket kr SNP Kompetanseheving kr kr kr kr SUM kr kr kr kr Finansiering Bidrag kommunene oppfølging SNP kr ,- hver kr Forskyving av prosjekter kr Innbetalt finansiering LUK prosjekt Kvalsund kr SUM kr Evaluering Strategisk plattform 2013 Administrasjonen i Vest-Finnmark regionråd består bare av 1 person, og skifte av daglig leder har nødvendigvis preget arbeidet med implementering av planlagte prosjekter til tiltak. Ansettelsesprosessen har kommet på toppen av planlagte prosjekter, tiltak og møtevirksomhet. Dette avsnittet presenter status for framdrift i prosjekter og tiltak vedtatt av regiontinget Overgripende prosjekter og tiltak Prosjektmål: Regionrådet vil arbeide for raskere nasjonal saksgang i saker som berører bruk av sjøog landarealer. Budsjett: kr Prosjektet er gjennomført som planlagt og avsluttet. 11

13 1. Bolyst og program for befolkningstilflytting (nasjonalt og internasjonalt) Prosjektmål: Regionrådet vil bidra til oppstart av to større prosjekter, «Bolyst som strategi for arbeidsinnvandring» og Lokal ringvirkning ved stor industrietablering (NUSSIR) Prosjektene er nå startet opp med prosjektstyrer og prosjektledere. Prosjektet evalueres tidlig Videreutvikling av regionalt næringssamarbeid 2.1 Natur (fisk, mineraler) Fisk Prosjektmål: Regionrådet vil arrangere en studietur til Canada/Alaska med formål å øke kunnskapen i regionstyret om hvordan lokalsamfunn i markedsorienterte omgivelser gjennomfører regionale nyskapingsprosesser. Budsjett: Prosjektplanlegging har vist seg svært arbeidskrevende, og bør eventuelt gjennomføres etter at ny daglig leder er tilsatt. Prosjektet gjennomføres ikke som planlagt. Det er et behov for å få en oversikt over fiskerinæringen i regionen (hvitfisk, rødfisk, industri og fangst), der man både fokuserer regionen og forskjeller internt i fylket. Forstudie er igangsatt i Mineraler Prosjektmål: Regionrådet vil være en aktiv partner for prosjektet Lokale ringvirkninger av mineralutvinning i Kvalsund kommune (LUK). Budsjett: kr Prosjektet er overført til programområdet Bolyst og program for befolkningstilflytting. Prosjektet ble ett år forsinket, men er startet opp for fult i Prosjektet har egen prosjektleder underlagt Kvalsund kommune. Regionrådet har oppnevnt to personer i styringsgruppen i prosjektet som er Jørgen Kristoffersen (næringssjef Alta) og Odd Edvardsen (Plan- og utviklingssjef Hammerfest) 2.2 Energiressurser (olje/gass, vindkraft) Olje og gass: Prosjektmål: Drive påvirkning for å sikre at det blir en positiv beslutning om ilandføring av olje til Veidnes i Nordkapp kommune. Budsjett (målrealisering): kr Statoil fattet 2013 en positiv beslutning om ilandføring av olje til Veidnes i Nordkapp kommune. Regionrådet har gjennomført en mulighetsstudie mht. ringvirkninger av ilandføring på Veidnes. Prosjektet videreføres i 2014, under noe endret mål og mandat. 12

14 2.2.2 Vind Prosjektmål: Regionrådet vil bidra til en ringvirkningsstudie av framtidig vindkraftindustri i Vest-Finnmark som spesielt drøfter strategier for å sikre regionale og lokaløkonomiske ringvirkninger. Budsjett (målrealisering): kr Det var liten interesse for dette prosjektet i næringen. Prosjektet omformuleres i 2014 til med fokus på rask utbygging av linjenettet. 2.3 Opplevelser (reiseliv, kultur) Reiseliv Prosjektmål: Regionrådet vil stimulere til en videre oppfølging av dialogkonferansen og utvikle en felles regional profilering av Vest-Finnmark. Budsjett: kr Dialogkonferansen er avviklet, og destinasjonsselskapene i fylket har tatt ansvar for videre utvikling av reiselivsnæringen. Regionrådet bør etter behov bistå disse i arbeidet med utvikling av regionalt reiseliv Kultur Regionrådet ønsker å delta i prosjekter som tar sikte på å kartlegge regionale kulturressurser for framtidig økonomisk verdiskaping. Budsjett (målrealisering): kr Høgskolen i Finnmark har utarbeid forstudiet Kreative Vest-Finnmark med formål å avklare mulighetene for å starte opp et bredt prosjekt rundt kultur og næringsutvikling. Prosjektet vil ikke bli videreført. 2.4 Entreprenørskap Prosjektmål: Regionrådet vil utvikle en strategi for å stimulere regionalt entreprenørskap. Kostnad (målrealisering): kr Prosessen knyttet til dette prosjektet er ikke startet opp. Prosjektet videreføres i 2014 under endrede mål og innhold. 3. Utvikling av effektive interne samferdselssystemer i regionen Prosjektmål: Få kunnskap og kunne gi innspill på de prosesser som kjøres i forhold til de anbud som skal ut på samferdselssektoren og som har betydning for Vest-Finnmark. Budsjett (målrealisering) kr ,- 13

15 Regionrådet er informert om hvordan FFK ønsker interntrafikken i Vest-Finnmark organisert, og Eva Huseby, Ordfører, Havik kommune har sittet som nestleder i fylkeskommunens båtruteutvalg. Dette prosjektet vil bli videreført gjennom en utredning med fokus på intern og eksternt transportbehov i regionen. Regionrådet inviteres til å starte en større utredning av infrastruktur og transporttjenester i Vest-Finnmark. Denne gjennomføres i Kompetanse og rekruttering av kompetent arbeidskraft Prosjektmål: Det arbeides med følgende prosjekter Regionrådet vil stimulere til at Hasvik og Måsøy kommuner kommer i gang med sine studiesentra slik at en kan høste erfaringer. Regionrådet vil delta og profilere arbeidsmarkedsmulighetene på universiteter og høgskoler på Nordkalotten. Regionrådet vil videreutvikle egen bruk av sosiale media. Kostnad (målrealisering): kr Hasvik kommune har etablert, og Måsøy kommune er i ferd med å etablere, studiesenter. Næringsnettverket har dessuten vært til stede ved arbeidslivsdagene i Tromsø arrangert av UiT. Arbeidet med videreutvikling av regionrådets bruk av sosiale media er utsatt til en senere anledning. Andre regionale utviklingsprogrammer Strategisk plan har prioritert to regionale utviklingsprogrammer rettet inn mot folkehelsearbeid og kultursamarbeid. Et aktivt folkehelsearbeid Prosjektmål: Regionrådet vil etablere et regionalt friluftsråd tilknyttet Vest-Finnmark regionråd. Kostnad (målrealisering): kr Det har i flere omganger vært arbeidet med etablering av et regionalt friluftsråd, men har viset seg vanskelig å få finansiert denne type aktivitet. Regionalt kultursamarbeid Regionrådet vil arrangere en dialogkonferanse for å drøfte mulighetene for å styrke regionalt kultursamarbeid. Regionrådet vil bidra til utvikling av en regional kulturkalender for Vest-Finnmark. Kostnad (målrealisering): kr

16 Det er tatt flere initiativ i denne saken, men det har vist seg vanskelig å finne regional eller lokal finansiering for tiltakene. Arbeide med å utarbeide felles kulturkalender for Vest-Finnmark er startet opp. Organisasjon og styring Regionrådet vil evaluere partnerskapsavtalen med Høgskolen i Finnmark med sikte på et eventuelt nytt partnerskap. Regionrådet vil avklare hvilken rolle Vest-Finnmark regionråd skal spille i forholdet mellom fylkeskommunen og alliansekommunene. Regionrådet vil videreutvikle organisasjon og prosjektportefølje Kostnad (målrealisering) kr Det er avholdt møter med Høgskolen i Finnmark (som nå er fusjonert med Universitetet i Tromsø), og det ble enighet om å legge tanken om et nytt partnerskap på is og kanskje i stedet prioritere et prosjekt til prosjektsamarbeid. Prosjektregnskap 2013 Det er ikke gjort opp endelig status for 2013, men året har vært litt fragmentert som følge av at man har byttet daglig leder i regionrådet. Stillingen som daglig leder stod ubesatt i nesten 4 måneder. Dette har medført at en del prosjekter ikke har hatt planlagt fremdrift, og vil således bli forskjøvet inn i

17 Plangrunnlag og regionaløkonomisk vekst Sigurd Westgaard, amanuensis, Norges arkeiske universitet Planloven og Vest-Finnmark regionråd Planlegging handler ikke bare om å formulere mål for en ønsket framtid, men også valg av en strategi for å nå dette målet. I det nye norske plansystemet er dette fulgt opp ved å legge inn kommunal planstrategi som et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre, for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til kommuneplaner fra plan og bygningsloven av Fylkestingene skal på samme måte vedta sin planstrategi for å klarlegge hva som er regional planstrategi. Det gir en samtidighet mellom kommunal og regional plansikkerhet, noe som åpner for bedre samhandling om planlegging og oppfølging av vedtatte planer, som går på tvers av kommune og fylkesgrenser. I dette plansystemet plasserer Vest-Finnmark regionråd seg som et interkommunalt samarbeid utenfor det ordinære forvaltningsnivåene. Organisatorisk er regionrådet en strategisk allianse med mål å stimulere til regionaløkonomisk vekst ved å dra ut synergier av samarbeid mellom kommunene som inngår i regionrådet. Arbeidet med kommunal planstrategi er også ment å være en arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging innenfor både arealplanlegging og offentlig tjenesteyting. Dette gjør kommunal planstrategi ikke bare til en arena for å vedta mål og strategier, men også til et verktøy for å få drøftet generelle utviklingstrekk i kommunen og slik få fram et bakteppe i forkant av prosessen med å konkretisere det som må gjøres i kommunestyreperioden. I Norge er kommunene ikke bare produsent av offentlige tjenester, men skal også fylle rollen som utviklingsaktør. I distriktskommuner er utviklingsrollen en svært viktig oppgave. Det skyldes ikke minst en sentraliserende befolknings- og sysselsettingsutviklingen som er i ferd med å avfolke en lang rekke distriktskommuner. Sentralisering blir gjerne sett i sammenheng med utvikling av moderne samfunnsformer, og initiert en lang rekke studier av hvordan utvikle en mer balansert befolkningsutviklingen mellom by og landkommuner. I 2005 etablerte kommunene i Vest-Finnmark en strategisk allianse for å styrke arbeidet med å øke regional befolknings- og sysselsettingsvekst. Etter seks års virksomhet ønsket Vest-Finnmark regionråd å evaluere egen virksomhet for å bli et enda bedre redskap for de sju kommunene i alliansen. 16 Figur 1 Nivåer i det norske plansystemet

18 Evalueringen førte til formulering av visjonen Vest-Finnmark 2040 og Strategisk plan for Vest-Finnmark regionråd, og dessuten en oppstart på en regional endringsreise fram til år I dette plansystemet er de årlige strategiske plattformene det operative verktøyet der prosjekter og tiltak blir konkretisert. Organisasjon som regionrådet har med seg på denne endringsreisen består av 1 person som også er daglig leder. I tillegg bistår næringsnettverket (næringssjefene i de deltakende kommunene) ved utarbeiding av strategiske plattformer og rullering av strategiske planer. Således er regionrådet svakt bemannet, og dessuten topptungt med et regionstyre, bestående av alle ordførere og rådmenn i region, mest opptatt av å finne samstemte løsninger. I sum gjør dette Vest- Finnmark regionråd til en strategisk allianse med liten institusjonell kapasitet (evne til å løse regionale utfordringer). Vest-Finnmark som en polysentrisk BA-region Inndelingen i BA-regioner baserer seg på en sentrum-periferi struktur, men ikke slik at hvert senter utgjør en egen region. I noen regioner vil det derfor være flere sentra, samtidig som regioner i tynt befolkede deler av landet ikke nødvendigvis vil ha noe definerte sentra. Formålet med å identifisere BÅ-regioner er å gjøre det lettere å utforme politikk som effektivt stimulerer regionaløkonomisk utvikling. I Vest-Finnmark er det hele seks BA-regioner, hvorav fem er identisk med kommunene Loppa, Hasvik. Måsøy, Nordkapp og Alta, mens Hammerfest og Kvalsund kommune utgjør en BA-region. Det er geografiske forhold, blant annet avstanden mellom kommunesentrene, som gjør at antall BA-regioner Figur 2 Vest-Finnmark som polysentrisk region i Vest-Finnmark blir så høyt. Det forhold at kommunene er lokalisert langt fra hverandre, og dessuten også er forskjellige som BA-region, gjør at naturlig spredning av vekst fra sentrum til periferi møter på store hindringer. Vest-Finnmark må således forstås som en polysentrisk (i motsetning til monosentrisk) region med flere BA-regioner, hver med ansvar for egen utvikling og kvaliteten i tjenesteproduksjonen. Vest-Finnmark regionråd kan slik forstås som et prosjekt med formål å trekke ut synergier av regionalt samarbeid mellom seks ulike BA-regioner. Utviklingsprosjektet Oslo som lærende region er et lignende prosjekt også initiert med formål å styrke regional utviklingskapasitet. Hovedkonklusjon fra dette prosjektet er at denne type samarbeid (utviklingskoalisjoner) synes å skape resultater, men at det tar tid å få til bred medvirkning. Kritiske suksessfaktorer i denne forbindelse ser ut til å være prioritering av selektiv utvelgelse og kontinuerlig arbeid med tillitsbygging (også den som er oppnådd gjennom lang tid med konflikthåndtering). 17

19 I forhold til Vest-Finnmark regionråd betyr dette at regionrådet som en utviklingskoalisjon har potensial til å skape resultater. Kritiske suksessfaktorer vil være valg av prosjekter og tiltak som gir positive resultater, og kontinuerlig arbeid med tillitsbygging mellom aktørene i utviklingskoalisjonen. Så langt kan det imidlertid se ut til at bred medvirkning fra deltakerne kommuner sin side lar vente på seg. Legitimerende makt ved realisering av «Vest-Finnmark 2040» Legitimerende makt er man søker når man arbeider for aksept eller tilslutning til en ide eller ønske tilstand. Utviklingskoalisjoner vil ofte involvere seg i prosesser som handler om å skaffe seg legitimerende makt. Forskning har pekt på betydningen av at utviklingskoalisjoner relativt fort kan vise til positive resultater for å kunne utvikle legitimerende makt. Det gjør legitimerende maktbygging til en viktig del av regionrådets virksomhet, for eksempel vil Vest- Finnmark regionråd måtte søke legitimerende makt for å realisere visjonen Vest-Finnmark Utvikling av legitimerende makt skjer som en sirkulær prosess bestående av fire faser som omfatter mobilisering (av støtte til realisering av en visjon eller et mål), organisering (av utviklingskoalisjonen), gjennomføring (av prosjekter Figur 3 Variabler i en endringsprosess og tiltak) og ikke minst læring (i form av refleksjon rundt tidligere nivåer). Eksempelvis for Vest- Finnmark regionråd betyr dette at realisering av visjonen «Vest-Finnmark 2040) vil være avhengig av om denne utviklingskoalisjonen mobilisere aksept og legitimitet for sin visjon, at regionrådet organisatorisk hele tiden tilpasset de oppgaver skal løses, og at gjennomføring skjer på en måte at det kontinuerlig skapes ny og relevant kunnskap som kan legges inn i forhold til mobiliserings-, organiserings- og gjennomføringsutfordringen. Innovasjon og regionaløkonomisk vekst Vest-Finnmark regionråd som en strategisk allianse mellom forvaltningsorganene i Vest-Finnmark har en viktig rolle å spille ved realisering av visjonen «Vest-Finnmark 2040), men da som samordnende organ for politikken til de lokale forvaltningsorganene i regionen. Vest-Finnmark som en polysentrisk region legger strukturelle forhold som gjør det nødvendig at hvert enkelt lokalsamfunn i regionen selv tar de grep som er nødvendig for å skape lokaløkonomisk vekst. I tillegg må fylkeskommunen, som regional del av det nasjonale innovasjonssystemet, også ønske å bidra til realisering av «Vest- Finnmark 2040». 18

20 Kommunene, Vest-Finnmark regionråd, og fylket inngår som tre nivåer av det politiske-administrative delsystemet i det regionale innovasjonssystemet som finnes i hver enkelt kommune. I regionale innovasjonssystemer inngår foruten det politisk-administrative systemet også det kunnskapsutviklende systemet og det kunnskapsutnyttende systemet. Teorien om regionale innovasjonssystemer forklarer hvorfor noen regioner er flinkere til å skape regionaløkonomisk vekst enn andre regioner. Kort sagt klarer noen regioner å utvikle en institusjonell kapasitet som setter næringsliv, forskningsinstitusjoner og politisk-administrative organer i stand til kontinuerlig å løse regionale utfordringer. Figur 4 Modell for et regionalt innovasjonssystem På lignende måte må innovasjonssystemet i Vest-Finnmark over tid, og skritt for skritt, arbeide for å forbedre sin evne til å løse regionale utfordringer, om man skal kunne realisere visjonen «Vest- Finnmark 2040». 19