Møteinnkalling. Halden kommune

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Møtested: Formannskapssalen, Gamle Rådhus Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2018/45 PS 2018/46 PS 2018/47 PS 2018/48 RS 2018/47 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Orientering om arbeidet med systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn. 2018/5594 RS 2018/48 Status Kommunedelplan Oppvekstplan 2016/6318 RS 2018/49 Ny sentrumsskole Os - status 2018/1468 RS 2018/50 Referat fra SU- møte Bjørklund barnehage /3634 RS 2018/51 Referat fra SU ved Prestebakke skole /101 RS 2018/52 Organisering av kommunens barneverntjeneste 2017/288 RS 2018/53 PS 2018/49 Muntlig orientering - økonomirapport for oktober for kommunalområde undervisning og oppvekst Kvalitets- og utviklingsrapport for Haldenskolen /4874 PS 2018/50 Fådelt skole Prestebakke 2013/6418 Side nr. Roar Lund utvalgsleder 2

3 PS 2018/45 Godkjenning av innkalling PS 2018/46 Godkjenning av saksliste PS 2018/47 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2018/48 Referatsaker 3

4 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Thea Dahlqvist Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2018/ Utsendte vedlegg Orientering om arbeidet med systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn. Sammendrag av saken: I 2016/2017 lyste Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samråd med Helsedirektoratet ut tilskuddsmidler for å utvikle kommunale modeller for systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn. I april 2017 søkte Halden kommune om tilskuddet. I juni 2017 mottok Halden kommune svar om tildelt tilskudd på kr Målet med denne tilskuddordningen er å utvikle og implementere kommunale modeller for systematisk og kunnskapsbasert identifikasjon og oppfølgning av utsatte barn. Tildelingen forutsetter at prosjektet gjennomføres i henhold til føringer og vilkår. Prosjektperioden er to år fra vedtaksdato. Planlegging og tildeling av gode og forsvarlige kommunale tjenestetilbud til barn og unge krever høy grad av tidlig intervensjon og forebyggende arbeid. Det er et mål at dette prosjektet skal utvikle og implementere en kommunal elektronisk modell for mer målrettet og helhetlig arbeid mellom tjenestene med fokus på tidlig intervensjon. I denne modellen vil det være sentralt at det fremkommer en felles forståelse av mulige risikofaktorer og symptomer, samtidig som det skal utarbeides felles standarder og rutiner for å intervenere og samarbeide. Kompetanseheving på tvers av tjenester vil være av betydning for å kunne jobbe systematisk med å avdekke og følge opp barn og unge og deres familier. Det er ansatt en prosjektleder i 50 % stilling over 2 år. Prosjektleder har hatt møter med involverte parter og det er jobbet med å utforme en elektronisk modell som skal ligge på kommunens hjemmeside. Modellen skal være et hjelpemiddel både for kommunalt ansatte, men også for befolkningen. Kommunalt ansatte vil bli veiledet i hvordan gå frem i arbeidet med barn, unge og deres familier når man har bekymring eller undring for et barn/ungdom. For befolkningen vil modellen være en hjelp til selv lett finne frem i systemet og se hvilken hjelp 4

5 som finnes til enhver tid. Modellen består av tre nivåer; individ, tjeneste og systemnivå. Kontinuerlig arbeid er å holde modellen oppdatert. Vinter 2018/2019 vil det jobbes aktivt med å få modellen implementert i de ulike tjenestene. Det er også sentralt at andre kommunalavdelinger og eksterne samarbeidspartnere er kjent med modellen, samt brukerne/befolkningen. Videre arbeid med prosjektet er blant annet: - Presentere modellen for ulike enheter i modellen. - Kursing av ansatte i kommunalavdelingen i tverrfaglig arbeid (regler for taushetsplikt, opplysningsplikt, samtykke osv). - Kartlegge/oversikt over tiltaksporteføljen i kommunalavdelingen - Informasjon til samarbeidsinstanser om barneverntjenesten og hvordan melde bekymring. - Regelmessige møtepunkter med enhetsledere for å ivareta arbeidet som har blitt gjort samt sikre videre pågående arbeid. Oppsummert vil denne tilskuddsordningen bidra til å utvikle samordnede tjenester og kompetansehevende tiltak for å sikre krav til forebygging og tidlig intervensjon i kommunens tilbud til barn og unge. Dette til orientering. Dokumentet er elektronisk godkjent av: 5

6 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thea Dahlqvist Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2018/ Utsendte vedlegg Status Kommunedelplan Oppvekstplan Sammendrag av saken: ble det gitt orientering til Hovedutvalget for Undervisning og oppvekst om status i arbeidet med Oppvekstplan. Kommunestyremøte har, som tidligere nevnt, vedtatt Planprogram til oppvekstplan etter gjennomført høring (november 2017). Det har blitt gjennomført møter i de ulike gruppene (arbeidsgruppe, referansegruppe og styringsgruppe) for organisering av planarbeidet. Krav til medvirkning er i varetatt ved at ulike grupper er blitt involvert i planarbeidet. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Halden Ungdomsråd er blitt involvert, samt barn og unge i barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. FAU har også vært delaktige. Materialet som har fremkommet i dette arbeidet, vil bli innarbeidet i oppvekstplanen. Som informert om tidligere, vil første del av planen ta for seg overordnede mål og strategier. Det vil også bli presentert sentrale utfordringer og folkehelseindikatorer. Samtidig vil det bli sagt noe om målekriterier, rammebetingelser osv. Siste del i planen vil være en handlingsdel. Handlingsdelen skal fortelle status på området, hva som ønskes å oppnå, hvordan dette skal gjøre og innenfor hvilken tidsperiode. Videre planprosess: Arbeidet med utarbeidelse av oppvekstplan er nå i en avsluttende fase. Når planutkastet anses ferdig fra administrasjonens side, vil det bli lagt fram for politisk behandling. Planforslaget skal ut på høring i minimum 6 uker før det kan endelig vedtas. Det betyr at planen kan endelig vedtas i løpet av våren

7 Framdriftsplan er som følger: November 2018: Januar 2019: Mars/april 2019: April 2019: April/mai 2019: April/mail 2019: Planutkast gjennomgås i styringsgruppa Politisk behandling i HUO med vedtak om plan sendes ut på høring Sammenstilling og vurdering av innspill Politisk behandling i HUO Politisk behandling i Formannskapet Politisk behandling i Kommunestyret Dette til orientering. 7

8 Dokumentet er elektronisk godkjent av: 8

9 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Sjur Mørk Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2018/ Utsendte vedlegg Medsaksbehandlere Status ny sentrumsskole og idrettshall Sammendrag av saken: Det har vært en bred medvirkningsprosess på funksjonsprogram. Det kom inn 23 tilbud i konkurransen om et utvidet skisseprosjekt. Link arkitektur og White arkitekter fikk tilslaget. Arbeidet til de to arkitektgruppene som vant konkurransen er godt i gang, og begge har valgt konsept. Det er faste arbeidsmøter med de to gruppene gjennom prosessen. Planlagt framdrift er at det legges fram skisser med en presentasjon for kommunestyret den 6. desember, at saken sendes ut dagen etter, den 7. desember, og at den settes opp for behandling den Pkt. 10 i vedtak fra kommunestyret «Rådmannen bes gå i dialog med idretten om andre finansieringsbidrag rundt arenaalternativet» Det er enighet modell for drift. Det gjenstår å bli enig om fordeling av områder og en juridisk gjennomgang av modellen. Rådmannen vil legge fram saken til politisk behandling i år. Dokumentet er elektronisk godkjent av: 9

10 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Solveig Holter-Tollefsen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2018/ Utsendte vedlegg 1 Referat fra møte i samarbeidsutvalget på Bjørklund, Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Referat fra SU- møte Bjørklund barnehage Sammendrag av saken: Referat fra samarbeidsutvalg Bjørklund Dokumentet er elektronisk godkjent av: 10

11 Halden kommune Møtereferat Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: /3634, GSN Silje Bergstrøm Lars Petter Jacobsen Anne Ksiadz Ole Johnsen Ulf Torben Redi Solveig Holter-Tollefsen Gunn Stalder Nordås Referat fra møte i samarbeidsutvalget, DATO: TID: STED: Bjørklund barnehage Tilsted: Silje Bergstrøm, Lars Petter Jacobsen, foreldrerepresentanter, Ole Johnsen, Anne Ksiadz, ansattrepresentanter, Ulf Torben Redi, politiker, Solveig Holter-Tollefsen, Gunn Stalder Nordås, styrere. Sak 09/18: Godkjenning av referat fra forrige møte, den Kommentar fra foreldrerepresentant; Viktig at saker som er tatt opp følges opp videre. Det ble også klargjort at alle foreldre kan lese referatet. Vedtak; Referat fra forrige møte godkjennes. Sak 10/18: Presentasjon av nye utvalgsmedlemmer og ny styrer. Det er 2 nye representanter for ansatte; Ole Johnsen og Marita Hansen. Vara Anne Ksiadz stiller på dagens møte. Det er også ansatt ny styrer for Karrestad og Bjørklund barnehager fra den ; Solveig Holter-Tollefsen. Vedtak: Tatt til etterretning Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank:, E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: 11

12 Sak 11/18: Barnegruppene, bemanningssituasjon, ny organisering. Det er nå bestemt at det skal innføres både ny pedagognorm og ny bemanningsnorm. Det vil si at det skal være 14 barn pr. pedagog (7 under 3 år) og det skal være 6 barn pr. voksen (3 under 3 år) På Bjørklund har vi ansatt en ny pedagog, men det er bestemt at vi skal dekke opp ny bemanningsnorm fra august De kommunale barnehagene har sett på mange tiltak for å spare penger. For å holde oss på kommunens bemanningsnorm på 6,5 har vi pr. nå noen færre barn på en avdeling. Av ulike årsaker er noen av de tenkte tiltakene enda ikke gjennomført. Det er blant annet usikkerhet i.f.t. den planlagte vikarpoolen. På Bjørklund barnehage har vi både lærlinger og en voksen i språkpraksis, slik at vi har en god voksentetthet. Det er også vedtatt at det skal være en styrer på Karrestad og Bjørklund. Nåværende styrer på Bjørklund går av med AFP fra november. Organisering rundt dette er pågående. Det er blant annet tenkt at det skal være en styrerassisten knyttet til hver barnehage. Vi diskuterte litt rundt det faktum at vi nå var i en situasjon der vi ikke kan ta inn flere barn enn vi har på nåværende tidspunkt. Etterspørselen har vært der og det er beklagelig å si nei til familier som ønsker plass. Det gjør også noe med omdømme for de kommunale barnehagene. Vedtak: Tatt til etterretning. Sak 12/18; Godkjenning av årsplanen. De kommunale barnehagene har begynt et arbeid for å lage tilnærmede like årsplaner. Dette barnehageåret har vi imidlertid laget hver vår årsplan med noen ideer vi har tatt opp i styrergruppa. Planen er nå noe kortere, men det er derimot satt opp lenker til mer utdyping av sakene. Kommentar fra politiker; Det er et ønske om at det føyes til i planen at det er mulig å f.eks. gå på bibliotek eller Halden kommunes service-senter for å få tilgang til PC/internett. Vedtak: Årsplanen godkjennes med de tilføyninger som er nevnt. Sak 13/18: Økonomi, nytt budsjett. Budsjett for 2018 ble i utgangspunktet lagt inn med alt for lite i fastlønn. Det var lønn til en ped.lederstilling som ikke kom med i budsjettet. Dette har vært et vanskelig utgangspunkt. Dette er nå justert slik at vi igjen har tilnærmet reelle tall å forholde oss til. Vi har også levert inn e-budsjett for her blir det sikkert justeringer til budsjettet fastsettes i desember. Vedtak: tatt til etterretning. Sak 14/18; Cos- veiledning. De kommunale barnehagene har fått opplæring i COS (Circle of security). Dette er egentlig et foreldre-opplæringsprogram. 3 av de kommunale styrerne er sertifiserte veileder for dette programmet. Alle ansatte i de kommunale barnehagene har vært gjennom opplæring og bruker 12 Side 2 av 2

13 dette i hverdagen. Vi diskuterte om dette kunne være noe å ta opp på foreldremøte. Foreldrerepresentantene syns dette var interessant. Vedtak; Styrer kontakter Wenche Tysse Hostad for å få henne til å holde et innlegg på foreldremøte. Sak 15/18 saker fra foreldrerådet. Vaktmester. Finnes det vikar for vaktmester? Styrer informerte om at barnehagen kan kontakte en av de andre vaktmesterne dersom «vår» vaktmester var sykmeldt. Uteområdet. Saker fra forrige møte er fulgt opp i.f.t. noen av de ønskene foreldrene har kommet med. Blant annet er det tatt bort råttent treverk og en levegg. Det er også planlagt ny sandkasse nede ved huskene. De sakene som er kostnadskrevende blir vurdert sammen med de andre kommunale oppgavene i eiendom. Dette gjelder også oppussing innvendig. Styrer tar opp med vaktmester angående utvendig panel som er råtten. Brannvernuke. Foreldrene har kjøpt inn et opplegg til barnehagen som går på brannvern. Dette har foreldrerådsleder forsøkt å få Halden kommune til å betale for. Hun har ikke lykkes i dette. Foreldreutvalg. Det er ønske om å få til et felles utvalg for de kommunale barnehagene. Gry Antonsen kommer på foreldrerådsmøte den 8.10 for å informere om dette. Dugnad. Det blir dugnad den 6. november. Juletrefest. Det arrangeres juletrefest den 10 januar. Sak 16/18 Eventuelt Ingen saker under eventuelt. Ref. Gunn Stalder Nordås. 13 Side 3 av 3

14 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Jostein Stø Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2018/ Utsendte vedlegg 1 Referat fra SU ved Prestebakke skole Medsaksbehandlere <navn> <adm.enhet> <beskrivelse av bidrag til saken> Referat fra SU ved Prestebakke skole Sammendrag av saken: Møte i SU ved Prestebakke skole ble avholdt jfr.vedlagt referat 14

15 Halden kommune Prestebakke skole «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: «REF» 2009/ Jostein Stø, Møtereferat Referat fra SU ved Prestebakke skole Tilstede: Sander Stenbråten (Elevrådet), Jørgen Nybøle (Elevrådet)Else Kathrine Kollegård Magnusson (FAU), Stine Frimann (FAU), Monica R Kirkebøen (ansatt), Kristin Granholt (pedagog), Mona Johnsen (pedagog), Kirsti Brække Myrli. 1. Godkjenning av innkalling. Godkjent 2. Presentasjon og sammensetning av SU/SMU ved Prestebakke skole Kort beskrivelse av SU sine oppgaver og presentasjon av medlemmene i SU. 3. Avklaring av roller. Valg av leder, nestleder og sekretær. Etter en kort drøfting ble følgende valg gjort. Leder: Stine Frimann Nestleder: Sander Stenbråten Sekretær: Jostein Stø 4. Fådelt skole. Definisjon og organisering. Faglige Konsekvenser. Årsbytteplaner og emnebytteplaner. Rektor hadde en kort gjennomgang av de aktuelle begrepene og presenterte samtidig hvordan Prestebakke skole i år en organisert. Skolen er organisert i fire elevgrupper. Gruppe A tilsvarer 1. og 2. trinn i en fulldelt skole. Gruppe B tilsvarer 3. og 4. trinn i en fulldelt skole. Gruppe C og D tilsvarer 5. til 7. trinn i en fulldelt skole. Etter presentasjonen kom følgende tilbakemeldinger: Elevrådet: Fådelt skole: Vi hadde foretrukken en inndeling der hvert trinn var for deg, med egen kontaktlærer, men gjerne felles undervisning i temafagene. Hvordan fungerer inndelingen slik den er i dag? Det fungerer ganske bra med undervisning på tre nivåer. Det er lettere å få hjelp fordi vi kan få hjelp av de på de andre trinnene. Savner å være litt alene på klassetrinn. 15

16 FAU: FAU ønsker ro rundt skolen og hvordan den organiseres. De tror at en modell med fådelt skole er det beste for elevene på Prestebakke. Det er jo i prinsipp bare en annen måte å drive skole på. En måte som er tilpasset Prestebakke skole med få elever. Denne organiseringen fungerer godt på mange andre skoler i landet. Dette vil også kunne sikre at skolen blir driftet etter en god og langsiktig plan. Ansatte. Ansatte uttrykker at dette går enda bedre enn de kanskje hadde forventet. Elevene er flinke til å samarbeide og drar nytte av at de har forskjellig kunnskap. Er noen utfordringer når det skal gjennomføres praktiske oppgaver som tidligere har vært knyttet til trinn. De mener samtidig at det kunne vært nyttig med noe deling i basisfagene for de yngste. Kirsti Brække Myrli presiserte at hvordan skolen skal driftes skal behandles i hovedutvalget for undervisning og oppvekst Det er dermed viktig at alle parter kommer med sine innspill, da de politiske partier ikke er samstemt i saken. Hun stilte også spørsmål ved behovet for egen rektor ved Prestebakke skole. Alle partene ga da uttrykk for at det hadde vært ønskelig med en egen rektor som har anledning til å være mer tilstede på skolen. 5. Eventuelt. Jostein Stø ref Kopi til: Mona Johnsen Prestebakke skole Side 2 av 2 16

17 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Thea Dahlqvist Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2018/ Utsendte vedlegg Organisering av kommunens barneverntjeneste Bakgrunn for saken: I vedtatt budsjett for 2018, bes Rådmannen om å vurderer fordeler og ulemper ved å organisatorisk plassere barnevernet på en annen måte, slik at ikke en sektor må saldere eventuelle overskridelser gjennom kutt. Kommunestyret vedtar budsjettrammer på sektornivå. Barnevernet ligger i dag som en del av Familiens hus i kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur. Den vedtatte økonomiske rammen til undervisning og oppvekst ligger til grunn for rådmannens styring av sektoren, og avvik innenfor ulike deler av sektoren forsøkes primært og dekkes innenfor sektoren. Barnevernet er et område med begrenset forutsigbarhet og økonomi. Ved enkelte anledninger har barnevernet måttet overskride sine budsjettrammer. Sammendrag: Barnevernstjenesten og Familiens hus Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglige arbeidet etter barnevernloven. Barneverntjenestens arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Den skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv skal kunne makte å ivareta sitt omsorgsansvar. Slik hjelp og støtte kan gis i form av ulike former for hjelpetiltak i hjemmet, som for eksempel råd og veiledning til familien, avlastningstiltak, støttekontakt og barnehageplass. Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig til å ivareta barnets behov. I så fall kan det være nødvendig å plassere barnet utenfor hjemmet i en kortere eller lengre periode. Dette kan skje med eller uten foreldrenes samtykke. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen. I de fleste saker jobber barneverntjenesten med familier i prosess over tid, men i noen saker er det nødvendig med akutt arbeid. 17

18 For at barneverntjenesten skal få utføre sine arbeidsoppgaver på optimal måte, er de avhengig av samarbeid med andre instanser. Det er sentralt at kommunen organiseres på en måte som fremmer helhet og tverrsektoriell tenkning. Lovpålagte tjenester og tidsfrister skal overholdes og det skal ta utgangspunkt i den barnets og familiens individuelle behov. Det er et overordnet mål at alle barn/unge/familier skal ha trygge og stimulerende oppvekstforhold. Kommunen skal aktivt støtte barn og unge når foreldreomsorgen svikter. Helsestasjon, barnehager og skoler kommer tidlig inn i et barns oppvekst og barneverntjenesten er avhengig av samarbeid med disse instansene for å utgjøre et godt kvalitativt arbeid. Godt forebyggende arbeid forutsetter tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene og enhetene i kommunene, og må omfatte alle tjenester og livsområder som barn påvirkes av. Familiens Hus ble etablert i Halden i Målsettingen / intensjonen med denne etableringen var å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstsvilkår. Vurderinger som ble gjort denne gangen, om at tverrfaglighet i en helhet er den beste måten å møte dette på, står seg enda, og bygger opp under målsettingen. Tverrfaglighet og samspill mellom tjenester er viktig og en av effektene av samlokalisering er et lettere samarbeid. I Familiens hus finnes tjenestene: helsestasjon (med forsterket helsestasjon), åpen barnehage, barneverntjenesten og PPT. Det er flere viktige prinsipper for denne samordningen av tjenester. Blant annet handler det om tilgjengelighet til flere tjenester. Barneverntjenesten skal være lett tilgjengelig for barn/unge/familier. I tillegg skal tjenesten være enkel å få tak i for samarbeidsinstanser. Ved at barneverntjenesten er lokalisert i Familiens Hus med helsestasjon og PPT, bidrar det til lettere tilgjengelighet av tjenester samt samarbeid på tvers av enhetene. På denne måten sikrer man at instansene ivaretar det helhetlige perspektivet hos barn/unge/familier. Barn/unge/familier i Halden skal oppleve et helhetlig tjenestetilbud. Det er derfor avgjørende at enheter kommuniserer godt med hverandre og samhandler om hva som er det beste for den enkelte. Barneverntjenestens arbeid innebærer stor grad av samhandling med andre enheter, det gjelder helsestasjon, barnehager, barneskoler, ppt osv. Flere av disse instansene er, som tidligere nevnt, lokalisert med barneverntjenesten i Familiens Hus, og samhandlingen blir på denne måten forenklet. Å utnytte felleskompetanse til beste for brukerne i gjennom utveksling av kunnskaper, erfaringer og direkte samarbeid om saker, er lettere å få til i praksis, når tjenestene allerede har kjennskap til hverandre. Ved å samordne tjenester, tilby lavterskeltiltak vil problemutvikling forebygges. Tidlig innsats og helhetlig tjenestetilbud er økonomisk lønnsomt. Vurdering Utfra budsjett 2019 forstår rådmannen det slik, at det er den økonomiske usikkerheten til barnevernets drift, kommunestyret ønsker en vurdering av ifht å «slippe å belaste» en sektor for negative avvik. Økonomiske forhold I løpet av de siste 5 år har barnevernstjenesten hatt følgende avvik i fht budsjett og justert budsjett (tall i 1000 kr): 18

19 Barnevernet avvik mot opprinnelig budsjett 2017 avvik mot justert budsjett 2016 avvik mot opprinnelig budsjett 2016 avvik mot justert budsjett 2015 avvik mot opprinnelig budsjett 2015 avvik mot justert budsjett 2014 avvik mot opprinnelig budsjett 2014 avvik mot justert budsjett Series Avviket har blitt håndtert innenfor Undervisning og oppvekst i sin helhet. Rådmannen legger til grunn at dersom barnevernet skulle flyttes ut av oppvekstsektoren, så vil også øvrige deler av Familien Hus gjøre det, slik at dette bevares som et hele. Annen organisering Når ingen sektorer skal svare for negative avvik alene, så blir det bare "rådmannen" igjen. Rådmannen mener det vil være uhensiktsmessig å ha virksomhetene i Familiens hus direkte underlagt seg. I forhold til å møte kommunestyrets intensjon med vurderingen finnes det i så måte en mulighet til å behandle Familiens hus som et eget rammeområde i Budsjettskjema 1b, på samme måte som kultur er et eget rammeområdet. Et avvik på dette rammeområdet måtte i så tilfelle ha fått en særegen tilføyelse, der rådmannen bes om at eventuelle avvik her skal dekkes inn med tiltak/innsparinger i alle andre sektorer. Rådmannen mener at dette fort vil kunne bli en start på en uheldig praksis og vanskeliggjøre en helhetlig drift og balansering. Innenfor dagens organisering og struktur finnes også mulighet; Kommunestyret vil til enhver tid stå fritt til å justere rammer mellom sektorer i budsjettskjema 1b, og mellom budsjettskjemaene 1a og 1b. Hvis kommunestyret ønsker å dekke inn et merforbruk på enheten barnevern med midler fra f.eks Kultur i stedet for at skolene (undervisning og oppvekst) må dekke avviket, så står de fritt til å gjøre et slikt vedtak. Rådmannen organiserer sin virksomhet på en måte som ansees mest hensiktsmessig ifht oppgaveløsning, og mener også at dette bør værende førende i fremtiden. Oppsummert: Organisering av kommunalområdet- og barnevern- skal møte fremtidens behov. Barn, unge og deres familier skal oppleve at kommunen fanger opp og følger opp. Hjelp skal gis til rett tid, prinsippet om tidlig innsats skal ivaretas. Det vurderes at barneverntjenesten er best tjent med å være organisert med tjenester som barnehager, skoler, ppt og helsestasjon for på den måte sikre at barn og unge får et helhetlig og tilpasset oppveksttilbud. Tverrsektorielt samarbeid er sentralt og skal styrkes og utvikles til barnets beste. 19

20 En organisering av barnevernstjenesten under rådmannen eller alene som et rammeområde, vil ikke løse utfordringene relatert til begrenset forutsigbarhet og økonomi. Situasjoner vil fortsatt oppstå akutt, og overskridelser av rammer vil derfor fortsatt kunne skje. Dokumentet er elektronisk godkjent av: 20

21 RS 2018/53 Muntlig orientering - økonomirapport for oktober for kommunalområde undervisning og oppvekst 21

22 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: B / Sjur Mørk Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2018/ Utsendte vedlegg 1 Haldenskolen KoU Medsaksbehandlere Kvalitets- og utviklingsrapport for Haldenskolen 2018 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Opplæringsloven forplikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier (kommunestyret). Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i skolene. Rådmannens innstilling: 1. Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport 2017, tas til orientering, 2. Endelig behandling foretas i kommunestyret. Saksutredning: Bakgrunn Halden kommune har i løpet av 2016 og med overgang til 2017, deltatt i et utviklingsprogram i regi av KS, der det har vært fokus på utvikling av skoleierrollen, betydningen av SU ved skolene og videreutvikling av pålagt tilstandsrapport. Dette arbeidet er videreført i rapporten Rapporten skal gi en best mulig samlet oversikt over kvalitet og utvikling i grunnskolenes utvikling. Skoleeiergruppa som består av representanter fra administrasjon, politikere og tillitsvalgte har hatt jevnlige møter hvor innholdet i rapporten er diskutert. Rapporten vedtas endelig i kommunestyret. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: Økonomiske forhold Juridiske forhold 22

23 Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon x Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Konklusjon Kvalitets- og utviklingsrapporten skal gi et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i Halden skolen. Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Sett inn navn på den eller de som har dokumentert godkjenning av saken i ephorte eller slett denne linja> 23

24 1 24

25 Innhold Innledning ved Rådmann Modell for kvalitets- og utviklingsarbeidet 2. Skolene i Halden 3. Kongeveien skole 4. Satsning på IKT 5. Helsefremmende skole 6. Spesialundervisning 7. SU 8. Oversikt over elever og ansatte i Haldenskolen 9. SFO 10. Læringsmiljø 11. Resultater 12. Skoleeier 13. Politiske saker Kostra og nøkkeltall

26 Innledning Opplæringsloven sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, og at rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret. Rapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, og den skal være et sentralt element i forhold til det nasjonale kvalitets-vurderingssystemet. I tillegg kan rapporten utvides med fagområder som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale vurderinger. Halden kommune har siden 2016 deltatt i skoleeierprogrammet initiert av KS hvor det er rettet et fokus på skoleeieransvaret og hvordan partene kan sikre en best mulig dialog. I forbindelse med dette programmet har det blitt opprettet en skoleeier gruppe: HTV, Utdanningsforbundet pedagogisk utviklingsleder fagleder skole kommunalsjef politikere I skoleeierprogrammet er det vist til at andre kommuner med hell har utviklet skoleeierrollen ved å starte opp med eget årlig kommunestyremøte der kun skole står på dagsorden, hvor ny tilstandsrapport for kommunens tjenestetilbud av skole presenteres. Partene er blitt enige om å gjøre et kontinuerlig arbeid med kvalitet og utvikling av Haldenskolen, som oppsummeres og samles i denne rapporten årlig. Vi vil sammen legge til rette for en best mulig skole for elevene, basert på de ressurser og rammebetingelser vi har tilgjengelige. Hensikten med rapporten er at den skal gi et godt grunnlag for den gode dialogen om veien videre for Haldenskolen. Dreiningen fra en ren tilstandsrapport til en kvalitets- og utviklingsrapport, forplikter partene til å bidra aktivt med innspill mellom hver utarbeidelse. Formen på rapporten vil bidra til dette. Rådmann Halden kommune

27 Modell for Kvalitets og utviklingsarbeidet Kvalitets- og utviklingsrapporten vil årlig presentere status, i rødt punkt i figuren under. Skoleeier følger opp mål og vedtak i løpet av året, og sikrer en dialog mellom partene. Referater fra SU-møter på skolene blir et viktig bindemiddel i denne dialogen. I skolens SU følger foresatte og elever med på den interne prosessen på egen skole. Sammen vil vi videreutvikle Haldenskolen. xxx Oppsummere Standardisere Status Mål Vedtak Justere Opplære Vurdere Tildele Registrere Utprøve 4 27

28 2 Skolene i Halden Halden kommune hadde 13 skoler skoleåret ; 9 barneskoler, tre ungdomsskoler og HKK. Berg skole Berg skole ble bygd i Skolen ligger landlig til rett utenfor Halden. Berg skole er godt i gang med ikt-løft for elever og ansatte. Skolen har fokus på elevenes læringsmiljø, klasseledelse og et godt foreldresamarbeid. Berg skole arbeider for å bli helsefremmende skole. Det er få skoler som har et så flott uteområde som Berg skole. Skog og natur omgir skolen på alle kanter. Det gir mange muligheter i skolehverdagen. Berg skole har 219 elever skoleåret Ewa Høidal er rektor. Folkvang skole 5 28

29 Folkvang skole har 203 elever skoleåret Bjørn Tore Schulstad er rektor. Folkvang skole finner du vakkert beliggende bak Fredriksten festning i Halden kommune. Skolen ligger med lett tilgang til skog, sjø, landsbygd og sentrum. I skolens nærområder finnes viktige historiske spor som blant annet festningen, bronsealderrøys og granittbrudd fra steinindustriens glansdager i Norge. Monolitten i Vigelandsparken er tatt ut i skolens nærområde. Dette er siste skoleår for Folkvang skole. Neste skoleår blir skolen slått sammen med Idd skole og danner nye Kongeveien skole. Gimle skole Gimle skole har 271 elever skoleåret rektor er Anita Gundrosen. Gimle skoles visjon; Kunnskap, mestring og glede! Våre elever er fremtidens viktigste ressurs. Sammen skal vi arbeide for å se og utvikle det beste i den enkelte elev. For å fremme læring, tas det utgangspunkt i elevenes interesser, ferdigheter og kunnskaper. Elevene viser fram det de er dyktige til. På Gimle gis elevene utfordringer som innebærer ansvar og mestring. Vurderingen er konstruktiv, læringsfremmende og stimulerende. Elevene får tydelige rammer og rettferdig behandling. Gimle skole er en skole med «VI-perspektiv» der alle ansatte tar felles ansvar og vi bryr oss om hverandre. Gimle skole er en viktig arbeidsplass for alle ansatte. Skole- og hjemsamarbeidet på Gimle skal preges av; Gjensidig respekt, positive holdninger, tydelige og gjensidige forventinger til hverandre, samt lav terskel for kommunikasjon. Gimle skoles satsningsområder: VI-skole - kontinuerlig utvikling av en mer enhetlig praksis med fokus på felles rutiner og god klasseledelse Helsefremmende skole Two-teachers/ Språkløyper Ikt 6 29

30 Hjortsberg skole Hjortsberg skole har 518 elever skoleåret , og er med det Halden klart største barneskole. Rektor er Ann Kariin Depui. Skolens visjon er: Hjorteberg skole kunnskap, trivsel og kvalitet. Hjortsberg skole er lærende organisasjon som setter pedagogisk utviklingsarbeid høyt med Vurdering for Læring, helsefremmende skole og utviklings av lærerens profesjonsfaglige kompetanse som satsningsområder. Hjortsberg satser sterkt på digitalisering. Idd skole Idd skole har 290 elever skoleåret Rektor er Jostein Stø. Øberg ble bygget Øberg og Iddevang ble Idd i Idd sin visjon er: Sammen om trygghet, kunnskap og vekst. Inneværende skoleår er det siste for Idd skole. Skoleåret slås skolen sammen med Folkvang og danner Kongeveien skole. 7 30

31 Låby skole Låby skole har stort mangfold, ikke bare etnisk. Dette kjennetegner skolens arbeid. Det arrangeres jevnlig mangfoldsuker hvor hele skolen er engasjert. Disse arrangementene skaper samhold mellom skolen og hjemmene. Skolen arbeider systematisk med utviklingsarbeid for alle ansatte. Våren 2018 ble det arbeidet med hvordan best mulig implementere bruk av IKT i klasserommene. Skolen har engasjerte foreldre som bidrar til at skolen er en positiv del av nærmiljøet. Vinterstid tilbyr skolen utendørs, flombelyst skøytebane, et populært tilbud i kommunen. Låby skole har 300 elever skoleåret Rektor er Fredrik Holm. Skolens visjon er «Mestring og kunnskap Læring for livet!». Os skole Os skole har 299 elever skoleåret Rektor er Siv Grete Stamnes. Skolens visjon er «Kunnskap og vennskap i et lærende miljø». Os skole ligger i sentrum av Halden, og er et kjent landemerke gjennom over hundre år. Skolen har elever med tilknytning til Halden og Norge, Somalia, Albania, Litauen, Polen, Danmark, Sverige, Kosovo, Iran, Irak, Latvia, Litauen, Kina, Kongo, Thailand, Syria, Kurdistan, Liberia, Pakistan, Filipinene, Vietnam, Bosnia, Eritrea, Etiopia og Tyrkia. Skolen tilbyr tospråklig fagopplæring på de fleste språkene. Skolen har også koordineringsansvar for kommunens morsmålslærere og mottak for minoritetsspråklige elever. 8 31

32 Skolen er mottaksskole for alle nyankomne elever på 2.-7.trinn i kommunen. Elevene i Mottaksklassen har tilknytning til en klasse på skolen. Her blir de gradvis inkludert inntil de kan begynne for fullt. Prestebakke skole Prestebakke skole har 57 elever skoleåret Rektor er Jostein Stø. Skolens visjon er «Et godt sted å være, et godt sted å lære for store og små». Prestebakke skole ble bygget og tatt i bruk i Den erstattet tilsammen 6 tidligere grendeskoler som da ble lagt ned. På det meste har skolen hatt 228 elever. Skolen er omgitt av praktfull natur. Prestebakke skole har rik tilgang på natur - både skog og vann - og området favner også mye lokal historie. Tistedal skole Tistedal skole har 295 elever skoleåret Rektor er Aud Pettersen-Solberg. Skolens visjon er «Kunnskap, ansvar og trygghet skaper morgendagens voksne». Tistedal skole er en ny skole med naturskjønn beliggenhet ved Femsjøens bredd. Skolen stod ferdig til skoleåret etter til dels lange og harde prosesser om beliggenhet og om 9 32

33 den virkelig skulle erstatte gamle Asak skole som ligger noen hundre meter unna. Nå er de fleste enige om at det var et godt valg, og både lærere, elever og foreldre trives med den nye skolen. Skolen er utviklet og bygget i nært samarbeid med den lokale idrettsforeningen, TTIF, som bruker uteanleggene til trening på kveldstid. Samtidig leier kommunen Tistedalshallen som brukes til gymsal. Samarbeidet med TTIF er viktig for skolen. Tistedal skole en forsterket skole med plass til 12 barn med spesielle behov. Av den grunn er skolen universelt utformet. Rommene på skolen er romslige. Skolen arbeider spesielt med hvordan spesialundervisningen tilrettelegges i samarbeid med PP-tjenesten. Risum ungdomsskole Risum har 302 elever skoleåret Rektor er Pål Magnussen. Skolens visjon: Vi jobber for et optimalt læringsutbytte for alle elever i et skolefellesskap. Fokus områder: Vi skal bli en digital skole, med pc til alle eleven som et verktøy i undervisningen der vurdering for læring er i fokus. Risum er med i prosjektet en Helsefremmende skole med egen «Røre ambassadør». SMS, skole og miljøsentret er en avdeling under Risum som er et tilbud til ungdomsskole elever i Halden. Risum er praksisskole i samarbeid med Høgskolen i Østfold

34 Rødsberg ungdomsskole Rødsberg har 300 elever skoleåret Rektor er Christine Bjar Ottesen. Skolebygget til Rødsberg Ungdomsskole har en variert skolehistorisk bakgrunn. Bygget stod ferdig i Rødsberg ungdomsskole er med i RØRE-prosjektet og jobber for å bli en Helsefremmende skole. Skolens IKT-satsing gjennomføres i samarbeid med høyskolen gjennom DigiLU-prosjektet, erfaringsdeling og kompetanseheving. Lærerne gjennomfører studiet IKT for lærere, pedagogisk bruk av IKT. Skolen har et aktivt og engasjert elevråd. I Drømmeskolen har Elevmentorene en viktig rolle i det trivselsskapende arbeidet. Aktivitetslederne våre deler ut utstyr, inspirerer til aktivitet i friminuttene og bidrar på aktivitetsdager. Elever deltar også i ressursgruppe for helsefremmende skole. Foreldrene er en viktig ressurs både for skolen og for elevenes utvikling og skolegang. Det er viktig at elevene vet at hjem og skole står i nær kontakt. Målet for samarbeidet er elevenes trivsel, trygghet og læring. Skolen har et fruktbart og spennende samarbeid med høyskolen: Skoleovertakelse, PPUpraksis, DigiLU og Pedagogisk veiledning

35 Strupe ungdomsskole Strupe har 501 elever skoleåret , og er med det kommunens største ungdomsskole. Rektor er Rita Vik Amundsen. Skolens visjon er «Vi forbereder for framtiden!». Strupe ungdomsskole startet opp i 1972 som landets første åpne ungdomsskole. Strupe har tre satsningsområder Utvikle et godt læringsmiljø som legger til rette for elevmedvirkning og læringslyst Bruke læringssløyfa for å skape en kultur og et grunnlag for at måloppnåelse i fagene blir så høy som mulig Gi elevene kunnskap og stimulere til gunstig livsstil 12 35

36 HKK Halden kommunale kompetansesenter Konstituert rektor ved Hkk er Marit Heggland. Hkk tilbyr opplæring til tre hovedgrupper; opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, grunnskole for voksne på to nivåer og spesialundervisning for voksne. Lærerne på Hkk ha en bred kompetanse innen norsk som andrespråk, flerkulturell pedagogikk, migrasjonspedagogikk, voksenpedagogikk og spesialpedagogikk, i tillegg til grunnskolens fag forøvrig. Deltakerne på norskopplæringen kommer fra mange ulike land og kulturer og har ulike behov både når det gjelder opplæring og tilpassing. Dagene på Hkk er interessante, overraskende, travle og ulike, men det jobbes sammen for at både deltakere og ansatte på skolen skal nå skolen visjon hver eneste dag; ett skritt videre for alle! 13 36

37 3 Kongeveien skole Høsten 2018 er det slutt for Folkvang og Idd skole, men det er ingen grunn til å henge med hodet av den grunn. I oktober 2018 vil de to skolene gjenoppstå som nye Kongeveien skole. Skolen bygges i massiv tre, som skal være både helsefremmende og miljøvennlig. Arkitektur og teknologi er tenkt hånd i hånd. Klasserommene er organisert slik at det ikke er langt til bakerste benk, med tanke på å bruke skjermer og digitale tavler. Skolen er bygget slik at klasserom, garderober, toaletter og grupperom er samlet for de enkelte trinn. Dette skal være med på å skape trygghetsfølelse og trinntilhørighet. Skolen har både stor idrettshall og amfi. Arbeidet med å slå sammen to skoler har vært viktig, både for elevene og ansatte. Skolen er bygget for 600 elever. Rektor er Jostein Stø

38 4 Satsning på IKT i skolen I arbeidet med bedre folkehelse, er skoleløpet et sentralt og viktig område. Gjennom bedre læring i grunnskolen, vil flere gjennomføre videregående og dermed ha større sjanse for et godt og langt liv. Et bedre skoleløp vil kunne utjevne sosiale forskjeller. Satsing på IKT i skolen skal også bidra til å sikre at Halden kommune er en attraktiv kommune å etablere seg i. Satsningen på IKT i Halden-skolen og barnehage er i tråd med Politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden hvor digitale ferdigheter er satsningsområde, og av budsjettvedtak fra des hvor det er avsatt midler til dette. Satsningen vil i tillegg kunne møte kravene til kompetanse fra et samfunn i endring hvor utdanningsløpet ikke lenger er en engangsforeteelse, men hvor man stadig må tilegne seg ny kunnskap. Dagens unge kan forvente opptil flere omskoleringer i løpet av sin yrkesaktive karriere. Vi skal utdanne barn til yrker vi ennå ikke kjenner, og det er viktig at elevene rustes til å møte fremtiden. Det er videre forventet at satsningen vil gi bedre læringsutbytte for elevene. I 2017 er det gjort store investeringer i forhold til maskinparken i skolene. Tilsammen er det kjøpt inn PC, ipad og projektorer for omlag 6,5 millioner. Dette har resultert i at alle elever på første trinn har fått ipad, mens samtlige elever på fjerde, femte og åttende trinn har etter å levert erklæring fra foresatte fått utlevert pc. I tillegg har alle lærere i Halden har fått ny og lik PC, mens miljøarbeidere og assistenter får utlevert fra de reinstallerte lærer-pcene. I de kommunale barnehagene har hver avdeling har fått en ipad. I tillegg har alle pedagogiske ledere har fått ny PC. Dette er starten på et IKT-løft i skolene, og i løpet av to år vil alle elever fra første til tredje trinn ha egen ipad, mens de øvrige elevene i Haldenskolen vil ha hver sin pc. Elevene som mottar ipad i første klasse beholder den til de er ferdige med tredje klasse. Når elevene begynner i fjerde klasse mottar de PC som de beholder til de er ferdige med sjuende klasse. Når elevene begynner i åttende klasse mottar de PC som de beholder til de er ferdige med tiende klasse. Forrige modell av lærer-pcer er samlet inn og vil bli reinstallert og delt ut til assistenter og bli brukt som en del av skolenes IT-utstyr til de elevene som per i dag ikke har egen pc. Skolene har ulike løsninger på lading av utstyret, men alle klasserom som involverer elever med egen ipad/pc har tilgang på smartboard/projektor. I løpet av skoleåret har alle skolene arbeidet med å implementere digitaliseringen i allerede eksisterende pedagogiske satsningsområder. Bakgrunnen til dette er at digitaliseringen ikke kan ses på som noe uavhengig av resten av skolen, men tvert imot må bli en naturlig del av skolehverdagen. Alle skolene ferdigstilte en plan for dette arbeidet ved slutten av skoleåret

39 Alle skolene har brukt appen Poio som en del av leseopplæringen på 1. trinn, og tilbakemeldingene er gode. Dette fører til økt engasjement og motivasjon i klasserommet. Det samme kan sies om brukes av Kikora som har vært brukt med stort hell på ungdomstrinnet. Videre samarbeides det med høgskolen på flere områder. Hjortsberg, Os og Rødsberg er med på det tre-årige prosjektet Digilu, som er et samarbeidet mellom avdeling for lærerutdanning og Halden kommune. Målet er at man skal øke læreres og studenters profesjonsfaglige kompetanse. Videre jobbes det mot å få i gang forskningsprosjekter som skal se på mulige effekter av digitalisering av Halden-skolen. På slutten av skoleåret ble det også startet et samarbeid om etterutdanning innenfor IKT for alle Halden-lærerne. Skoleåret vil man videreføre satsningen på IKT med et omfattende samarbeid med Høgskolen i Østfold hvor samtlige lærere i Haldenskolen vil få kompetanseheving innen IKT i form av etterutdanning. For at satsingen skal nå alle elever, er det en forutsetning at alle husstander i Halden har tilgang til nett. Strategisk valg: I Haldenskolen skal alle elever ha tilgang til egen digitale enhet. Bruk av Ikt skal gjennomsyre skolehverdagen, og skal på sikt gi elevene bedre læringsresultater. Bruk av digitale hjelpemidler skal også styrke spesialundervisningen og gi bedre mulighet for tilpasset opplæring

40 5 Helsefremmende skole Haldenskolen samarbeider med Østfold fylkeskommune for å sikre elevene god helse. Helsefremmende skoler etter Østfoldhelsas og Østfold fylkeskommunes definisjon er skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. God helse og livskvalitet er en forutsetning for barn og unges utvikling, læring og mestring. Skolen er en viktig arena for å støtte og styrke foresatte og samfunnet i arbeidet med å bygge god helse hos barn og unge. Det helsefremmende arbeidet i skolen skal bidra til trivsel og mestring, godt læringsutbytte og til at elevene gjennomfører det 13-årige opplæringsløpet. Skoler som ønsker å jobbe for å bli helsefremmende skole oppfordres til å bruke god tid på arbeidet med å kvalifisere seg, gjerne to år. Det er viktig at helsefremmende arbeidsmåter er godt forankret hos alle i personalet. Skolene i Halden arbeider for å bli godkjente som helsefremmende skoler. Gimle skole er godkjent som helsefremmende skole. Strategisk veivalg: Bedret folkehelse er et fokusområde i Halden kommune. Grunnlaget for god helse legges tidlig i livet. Haldenskolen vil fortsette arbeidet med å drive helsefremmende skoler

41 6 Spesialundervisning Det er en politisk vedtatt målsetting i Norge at alle elever, uavhengig av forutsetninger, har en rett til å være inkludert i fellesskapet. Forskning viser at alle elever har større læringsutbytte ved at spesialundervisningen foregår i klasserommet. Tistedal skole har kommet langt i dette arbeidet. På Tistedal skole foregår spesialundervisningen i de vanlige klassene. Arbeidet med inkluderende undervisning foregår i tett samarbeid med pedagogiskpsykologisk tjeneste. PPT bistår med evaluering og oppfølging av alle elever som får ulike former for spesialopplæring. Fra skolestart er det satt sammen et ressursteam, til sammen 80% stilling under PP-tjenesten, som et lavterskel-tilbud uten henvisning. Dette er en prøveordning, og er fremdeles under utforming. Teamet består av lærere som skal bistå og veilede skolene spesielt i saker som angår læringsmiljø og elever med utfordrende atferd. Det er foreslått å bruke to stillinger under PP-tjenesten fra 2019 til dette arbeidet. Teamets arbeid kan sees på som et virkemiddel til å forebygge enkeltvedtak om spesialundervisning, og er i tråd med nyere forskning som hevder at færrest mulig elever skal tas ut av ordinær undervisning Tidlig innsats: Halden skolen vil fortsatt vektlegge tidlig innsats. Målet er å kartlegge elevenes læringsutfordringer tidlig. Ved å sette inn tidlig innsats vil man kunne møte elevenes utfordringer med tilpasset undervisning, og i mindre grad gjennom spesialundervisning hvor det blir fattet enkeltvedtak. Strategisk valg: I Haldenskolen skal spesialundervisning i størst mulig grad foregå i klassefellesskapet. Kvaliteten på spesialundervisningen skal aktivt videreutvikles i samarbeid med PPT. I Haldenskolen er tidlig innsats et viktig tiltak for å gi elevene best mulig læringsutbytte

42 7 SU/SMU Skolen har en rekke råd og utvalg hvor foreldrene er med. Brukermedvirkning fra foreldrene er regulert i opplæringslovens kapittel 11. I fjorårets tilstandsrapport framkommer det at skoleeier skal «utvikle skolenes SU/SMU for å sikre den gode dialogen og best mulig samhandling mellom partene. I løpet av skoleåret et det avholdt fellesmøte med alle FAU-lederne, hvor dette samarbeidet var tema. Det er ikke laget et nytt årshjul, og arbeidet er ikke sluttført. Derfor videreføres det strategiske veilvalget. Strategisk valg: Utvikle skolenes SU/SMU for å sikre den gode dialogen og best mulig samhandling mellom partene. Skoleeiergruppa skal drive dette arbeidet

43 8 Oversikt over elever og ansatte i Haldenskolen Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale 313,0 309,5 310,5 306,5 299,3 Antall elever per årsverk til undervisning 12,9 13,1 13,3 13,4 13,7 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 58,2 58,5 58,6 59,7 52,7 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 19,4 19,7 19,6 19,6 22,5 Lærertetthet trinn 13,6 14,1 13,9 14,1 14,1 Lærertetthet trinn 15,3 15,2 16,1 16,3 17,4 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,8 17,9 17,8 18,4 19,4 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 95,4 96,0 95,1 96,2 97,4 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Tallet på skoler Tallet på lærere med kontaktlærerfunksjon Tallet på lærere Kilde: Skoleporten 20 43

44 9 SFO Samtlige barneskoler tilbyr skolefritidstilbud for barn fra 1. til 4. klasse. Elever på trinn kan gis plass etter søknad. Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser. Skolefritidsordningen skal gi eleven omsorg og tilsyn. Arealene både ute og inne, skal være egnet for formålet. I henhold til vedtak i Kommunestyret er prisene i SFO fastsatt til: - Hel plass kr pr. mnd % plass kr pr. mnd % plass kr pr. mnd. I tillegg betales det for kost kr. 200 pr. mnd. - hel plass. Juli måned er betalingsfri. Oppsigelsestiden er fra januar 2015 endret fra tre til to måneder. Plassen kan kun sies opp fra den 1. i hver måned. I Halden kommune tilbys det et særskilt forsterket tilbud i SFO etter vurdering av det enkelte barns behov. Nytt styringsdokument og mal for årsplan er utarbeidet og vedtatt april 2018, PS 2017/53, og vil tas i bruk ved skolestart Strategisk valg: Nytt styringsdokument blir tatt i bruk og fulgt opp på hver enkelt SFO. Dette fører til bedret kvalitet under områdene Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO, Informasjon og dialog med hjemmet samt Innholdet i SFO

45 22 45

46 10 Læringsmiljø Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevundersøkelsen gjennomføres av alle skole i hele landet, og er den viktigste årlige undersøkelsen om læringsmiljø. Elevundersøkelsen 7. trinn Indikator og nøkkeltall Læringskultur 3,8 4,1 4,1 4,2 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,8 3,9 3,8 3,9 Faglig utfordring 3,8 4,0 4,1 4,1 4,2 Felles regler 4,3 4,3 4,4 4,3 4,2 Trivsel 4,3 4,4 4,4 4,4 4,4 Mestring 4,1 4,2 4,1 4,1 4,0 Støtte fra lærerne 4,4 4,5 4,5 4,5 4,5 Motivasjon 4,0 4,0 3,9 4,1 3,9 Vurdering for læring 4,0 4,0 4,1 4,1 4,0 Støtte hjemmefra 4,3 4,3 4,4 4,5 4,3 Elevundersøkelsen 10. trinn Indikator og nøkkeltall Læringskultur 3,6 3,6 3,8 3,8 3,6 Elevdemokrati og medvirkning 3,1 3,4 3,4 3,3 3,4 Faglig utfordring 4,0 4,2 4,3 4,2 4,2 Felles regler 3,9 4,0 4,0 3,9 4,0 Trivsel 4,3 4,2 4,3 4,3 4,3 Mestring 4,0 4,0 4,1 4,0 4,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,9 3,9 4,0 4,1 4,1 Støtte fra lærerne 4,0 4,1 4,1 4,1 4,0 Motivasjon 3,6 3,6 3,6 3,6 3,5 Vurdering for læring 3,2 3,4 3,4 3,4 3,5 Støtte hjemmefra 3,9 4,0 4,1 4,1 4,0 Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Kilde: Skoleporten Generelt kan det sies at Halden kommune har fine resultater på elevundersøkelsen. På de fleste områdene ligger vi som landsgjennomsnittet. Tall om mobbing i elevundersøkelsen: 7 trinn: 23 46

47 Kilde: Skoleporten Tallene om mobbing i elevundersøkelsen presenteres annerledes enn tidligere år. Tabellen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Haldenskolen vil alltid jobbe mot at dette tallet skal være null, men 7% er under lands- og fylkesgjennomsnitt. 10. trinn Kilde: Skoleporten På ungdomsskolene har tallet på elever som oppgir at de har blitt mobbet, økt 4%. Dette er dessverre noe høyere en lands- og fylkesgjennomsnitt. I et totalbilde er det også verdt å merke seg at Halden ligger over landsgjennomsnittet i antall lavinntektshusholdninger i gruppen Dette framkommer i Folkehelseprofilen. Videre viser Ungdata 2017 at det også er utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse. Strategiske veivalg: Arbeidet som gjøres ved den enkelte skole for trivsel og et godt læringsmiljø videreføres. Alle skolene har planer mot mobbing og følger opp aktivitetsplikten i 9A. Ambulerende team skal ha betegnelsen læringsmiljøteam og vil bistå skolene med å sikre et godt læringsmiljø

48 11 Resultater Målsetting: Elever i Haldenskolen skal utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT gjennom sitt arbeid i alle fag i skolen. 95% skal oppnå de høyeste nivåene i lesing, regning og engelsk 6% forbedring for den enkelte skole vil gi mulighet for å se skolens utvikling over tid og føre til resultater omtrent som for nasjonalt nivå på flere områder Nasjonale prøver, gjennomsnitt på 5. trinn: Engelsk: Lesing: 25 48

49 Regning: 5 trinn: Indikator og nøkkeltall Engelsk Halden kommune skoleeier Kommunegruppe Østfold fylke Nasjonalt Lesing Halden kommune skoleeier Kommunegruppe Østfold fylke Nasjonalt Regning Halden kommune skoleeier Kommunegruppe Østfold fylke Nasjonalt Kilde: Skoleporten Skoleeiers egenvurdering: På 5. trinn plasseres elevene på tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Halden kommune har satt et lokalt mål for nivå 2 og 3 samlet på 95%. Det er stort avvik mellom kommunens mål og resultater. Det kan synes som om målet om at 95% av elevene skal oppnå de høyeste nivåene i lesing, regning og regning er satt for høyt. Vi har samme snitt som fylket, men ligger fortsatt noe bak landsgjennomsnittet. Vi gjør det bedre i lesing og engelsk enn i regning

50 Det kan videre se ut som vi det er i ferd med å bli færre elever på nivå 1, og dette er en god trend. Skoleeier har i etterkant gjennomført samtaler med ledelsen på hver enkelt skole hvor resultatene og veien videre har vært tema. Nasjonale prøver, gjennomsnitt på 8. trinn: Engelsk: Lesing: 27 50

51 Regning: 8. trinn Indikator og nøkkeltall Engelsk Halden kommune skoleeier Kommunegruppe Østfold fylke Nasjonalt Lesing Halden kommune skoleeier Kommunegruppe Østfold fylke

52 Indikator og nøkkeltall Nasjonalt Regning Halden kommune skoleeier Kommunegruppe Østfold fylke Nasjonalt trinn Indikator og nøkkeltall Lesing Halden kommune skoleeier Kommunegruppe Østfold fylke Nasjonalt Regning Halden kommune skoleeier Kommunegruppe Østfold fylke Nasjonalt Kilde: skoleporten Skoleeiers egenvurdering På 8. trinn plasseres elevene på fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Halden kommune har satt et lokalt mål for de tre øverste nivåene på 95%. Det er stort avvik mellom kommunens mål og resultater. Det kan synes som om målet om at 95% av elevene skal oppnå de høyeste nivåene i lesing, regning og regning er satt for høyt. Vi ligger på fylkesgjennomsnitt lesing, men under i både engelsk og regning i 8. trinn. På prøvene som gjennomføres i regning og lesing på 9. trinn ligger på fylkesnivå. Skoleeier har i etterkant gjennomført samtaler med ledelsen på hver enkelt skole hvor resultatene og veien videre har vært tema

53 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Indikator og nøkkeltall Engelsk skriftlig standpunkt Halden kommune skoleeier 3,9 3,6 3,8 3,7 3,7 Kommunegruppe 13 4,0 3,9 3,9 3,9 4,0 Østfold fylke 3,9 3,8 3,8 3,8 3,8 Nasjonalt 3,9 3,9 3,9 3,9 4,0 Matematikk standpunkt Halden kommune skoleeier 3,5 3,3 3,6 3,4 3,6 Kommunegruppe 13 3,6 3,5 3,6 3,6 3,7 Østfold fylke 3,3 3,3 3,4 3,5 3,5 Nasjonalt 3,5 3,5 3,5 3,6 3,7 Norsk hovedmål standpunkt Halden kommune skoleeier 3,7 3,7 3,7 3,6 3,7 Kommunegruppe 13 3,9 3,8 3,8 3,9 3,9 Østfold fylke 3,8 3,7 3,8 3,7 3,8 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,9 Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Standpunktkarakterer, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Engelsk skriftlig eksamen Halden kommune skoleeier 3,5 3,4 3,2 3,5 3,7 Kommunegruppe 13 3,7 3,7 3,6 3,8 3,8 Østfold fylke 3,5 3,5 3,5 3,7 3,6 Nasjonalt 3,7 3,7 3,6 3,8 3,7 Engelsk muntlig eksamen Halden kommune skoleeier 4,3 4,3 4,6 4,3 4,

54 Indikator og nøkkeltall Kommunegruppe 13 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Østfold fylke 4,4 4,3 4,5 4,4 4,6 Nasjonalt 4,4 4,4 4,5 4,5 4,5 Matematikk skriftlig eksamen Halden kommune skoleeier 2,9 2,7 3,4 3,3 3,6 Kommunegruppe 13 3,0 2,9 3,4 3,5 3,7 Østfold fylke 2,9 2,8 3,3 3,4 3,6 Nasjonalt 3,0 2,9 3,3 3,4 3,6 Matematikk muntlig eksamen Halden kommune skoleeier 4,4 4,1 4,2 4,2 4,1 Kommunegruppe 13 4,1 4,1 4,1 4,2 4,2 Østfold fylke 4,0 4,1 4,0 4,2 4,1 Nasjonalt 4,0 4,0 4,1 4,1 4,1 Norsk hovedmål skriftlig eksamen Halden kommune skoleeier 3,2 3,5 3,0 3,4 3,3 Kommunegruppe 13 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6 Østfold fylke 3,4 3,4 3,4 3,5 3,5 Nasjonalt 3,4 3,4 3,5 3,4 3,5 Norsk muntlig eksamen Halden kommune skoleeier 3,9 4,3 4,3 4,5 4,2 Kommunegruppe 13 4,4 4,4 4,5 4,5 4,5 Østfold fylke 4,3 4,4 4,5 4,4 4,4 Nasjonalt 4,4 4,4 4,4 4,5 4,5 Kilde: Skoleporten Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Eksamenskarakterer, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn 31 54

55 Overgang fra grunnskole til videregående skole 32 55

56 12 Skoleeier Målsetting Gjøre tilstandsrapporten lettere tilgjengelig og som et levende dokument i et trepartssamarbeid: Elevperspektiv Skoleperspektiv Skoleeierperspekiv Departementet har inngått et samarbeid med KS om utvikling av skoleeierrollen. Erfaringer fra utdanningsprogrammer for skoleeiere viser at folkevalgte og administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner, har stor interesse for å utvikle sitt eget skoleeierskap. Deltakelse i programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Halden kommune deltar i skoleeierprogrammet med representanter fra politikere, administrasjon og hovedtillitsvalgt. Arbeidsgruppa har så langt hatt fokus på: Lærende dialog SU arbeid Kommunens praksis relatert til tilstandsrapporten Det arbeides fortsatt med å få en tettere og mer forpliktende diaolg mellom partene i skolenes SU. Gjennom denne dialogen vil det bli etterspurt at arbeidet pågår kontinuerlig ved alle skoler, der det ivareta elevperspektiv gjennom elevråd og FAU ved skolene. Skoleeierperspektivet etterspørres gjennom Hovedutvalget og via politisk oppnevnte representanter inn i SU. Rektor ved skolen vil ha et koordinerende ansvar for at perspektivene fra elev, eier og skolen møtes

57 13 Politiske saker om skole i HUO i 2017 PS 2017/6 Oppnevning av representanter til barnehagenes og skolenes samarbeidsutvalg for perioden PS 2017/8 Forskrift om skoletilhørighet PS 2017/15 SFO - revidering av vedtektene PS 2017/16 Os - fleridrettshall med basishall, fremtidig skoleutbygging - mulighetsstudie PS 2017/17 Oppfølging av vedtak om forskrift om skoletilhørighet, PS 2017/8 PS 2017/29 Kvalitets- og utviklingsrapport for Haldenskolen 2017 PS 2017/31 Orientering om tilbud om alternativ opplæring, SMS PS 2017/32 Prestebakke skole - informasjon om tilnærming til fådelt nærmiljøskole PS 2017/38 Fremtidig skolestruktur Halden Kommune PS 2017/39 Høring om forslag til endring i barnehageloven, opplæringsloven PS 2017/48 Oppnevning av representanter til barnehagenes og skolenes samarbeidsutvalg PS 2017/50 Utlysning av navnekonkurranse, ny skole PS 2017/51 Forskrift om skoletilhørighet for grunnskolen, 2018 PS 2017/52 Konsekvensutredning vedrørende Prestebakke skole - referatsak RS 2017/51 behandlet PS 2017/53 Innhold i skolefritidsordningen - referatsak RS 2017/53 behandlet som politisk sak Strategisk veivalg: Skoleeiergruppa vil fortsette arbeidet med å styrke utøvelsen av skoleeierskapet. Som verktøy i dette arbeidet vil skolegruppa benytte «Haldenskole kvalitets og utviklingsrapport» for videre samarbeid for utvikling av skolen

58 KOSTRA og nøkkeltall 2017 Halden 35 58

59 Grunnskole Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger *) Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger *) Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger *) Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger *) Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger *) Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger *) Produktivitet Korr. brutto driftsutg til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev *) Korr. Bto. dr.utg. til grunnskole (202), per elev *) Korr. Bto. dr.utg. til grunnskolesektor Halden , 6 Halden , 7 Halden , 7 Moss Sarpsbo Fredrikst rg ad , , , , 0 Østfold Kostragru ppe , , , , , , , , ,8 196,2 252,3 144,1 121,6 212,7 186,4 169,2 161, , , , , , , , ,7 267,3 284,4 287,1 138,8 186,7 203,8 288,5 194,1 217,1 103,1 121,9 86,9 174,3 169,1 124,8 251, , , , , , , , , , ,2, , , ,7, , , , , , , , , ,

60 (202, 215, 222, 223), per elev *) Korr. Bto. dr.utg. til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker *) Korr. Bto. dr.utg. til skolelokaler (222), per elev *) Korr. Bto. dr.utg. til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss *) Leie av lokaler og grunn (222), per elev *) Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev *) Dekningsgrad trinn Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisnin g (prosent) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisnin g Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisnin g, trinn Andel elever i grunnskolen som får Halden , 1 Halden , 6 Halden , 0 Moss Sarpsbo Fredrikst rg ad , , , , , , , , , , , , 2 Østfold , , , , , , 6 Kostragru ppe , , ,8 17,1 36,1 30, ,6 164,5 198,5 382, , , , , , , , , ,1 4,8 % 5,6 % 5,7 % 3,4 % 3,6 % 5,1 % 4,6 % 5,0 % 7,9 % 8,3 % 8,1 % 5,6 % 5,2 % 7,3 % 7,0 % 7,5 % 9,9 % 10,1 % 9,0 % 6,3 % 5,9 % 8,4 % 8,1 % 8,8 % 10,0 % 10,1 % 10,5 % 7,9 % 6,5 % 9,0 % 8,9 % 9,6 % 37 60

61 spesialundervisnin g, trinn Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel timer spesialundervisnin g av antall lærertimer totalt Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Lærertetthet i ordinær undervisning Levekår Utgiftsbehov - Grunnskole Halden 2015 Halden 2016 Halden 2017 Moss Sarpsbo Fredrikst rg ad Østfold Kostragru ppe 13 10,2 % 9,7 % 9,4 % 13,8 % 5,6 % 6,6 % 6,8 % 6,2 % 18,8 % 18,3 % 18,6 % 15,6 % 16,6 % 12,6 % 20,4 % 14,4 % 51,6 % 47,2 % 48,9 % 61,1 % 50,9 % 58,2 % 56,1 % 60,4 % 13,4 % 15,2 % 17,0 % 17,0 % 17,0 % 18,3 % 17,7 % 17,6 % 14,6 14,8 15,1 14,4 14,5 13,7 13,9 14,3 13,9 14,1 14,1 14,1 13,6 13,0 13,2 16,1 16,3 17,4 15,0 16,0 14,7 15,1 17,8 18,4 19,4 18,6 18,3 17,4 17,4 0,959 0,963 0,956 0,951 0,993 0,963 0,981 1,014 Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall elever Framsikt Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplærin g(b) 6,7 % 6,9 % 7,3 % 7,7 % 3,7 % 4,3 % 3,8 % 3,0 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Ståstedanalyse

62 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss Korr. Bto. dr.utg. til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Halden 18,6 % ,7 Kostragruppe 13 14,4 % ,8 Moss 15,6 % ,6 Sarpsborg 16,6 % ,2 Fredrikstad 12,6 % ,5 Østfold 20,4 % ,6 Ståstedanalyse

63 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Korr. Bto. dr.utg. til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Halden 48,9 % ,0 Kostragruppe 60,4 % ,9 13 Moss 61,1 % ,0 Sarpsborg 50,9 % ,1 Fredrikstad 58,2 % ,3 Østfold 56,1 % ,7 Utgiftsbehov og kriteriedata Indeks innb år (92%) Indeks basiskrite riet (2%) Indeks reiseavst. Hald en 97,5 % 29,3 % 69,0 % Kostragru Mo ppe 13 ss 104,3 % 98, 0 % 22,5 % 26, 4 % 62,5 % 34, 5 % Sarpsb org 101,5 % Fredriks Østfo tad ld 99,2 % 99,5 % 16,0 % 11,0 % 63,5 % 70,2 % 52,1 % 67,4 % 40 63

64 innen sone (2%) Indeks reiseavst. til nabokret s (2%) Indeks innv år (3%) Indeks norskfødt e 6-15 år m. innv. foreldre (0%) Utgiftsbe hov - Grunnsko le (sum) 111, 5 % 77,5 % 73,4 % 33, 9 % 100,3 % 117,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 95,6 % 101,4 % 95, 1 % 73,4 % 68,4 % 84,4 % 109,0 % 94,1 % 98,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 99,3 % 96,3 % 98,1 % Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 41 64

65 Gruppert per år Halden , , , ,7 Kostragruppe , , , ,5 Moss 9 539, , , ,4 Sarpsborg , , , ,6 Fredrikstad , , , ,7 Østfold , , , ,0 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 42 65

66 Gruppert per år Halden 9 259, , , ,8 Kostragruppe , , , ,8 Moss 8 176, , , ,8 Sarpsborg 9 519, , , ,2 Fredrikstad 9 132, , , ,9 Østfold 9 478, , , ,1 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 43 66

67 Gruppert per år Halden 284,0 186,9 246,6 144,1 Kostragruppe ,0 121,5 145,2 161,9 Moss 11,0-21,3 18,6 121,6 Sarpsborg 216,0 156,3 179,3 212,7 Fredrikstad 189,0 145,3 176,3 186,4 Østfold 173,0 119,0 151,7 169,2 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 44 67

68 Gruppert per år Halden 1 080, , , ,7 Kostragruppe , , , ,7 Moss 1 298, , , ,2 Sarpsborg 1 729, , , ,9 Fredrikstad 1 915, , , ,6 Østfold 1 720, , , ,1 Prioritet - Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 45 68

69 Gruppert per år Halden 244,0 254,7 278,0 287,1 Kostragruppe ,0 181,1 188,5 194,1 Moss 54,0 53,7 59,8 138,8 Sarpsborg 243,0 169,1 195,6 186,7 Fredrikstad 195,0 202,6 201,0 203,8 Østfold 269,0 255,4 263,0 288,5 Prioritet - Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger 46 69

70 Gruppert per år Halden 159,0 206,8 100,8 121,9 Kostragruppe ,0 232,4 207,6 251,1 Moss 82,0 96,9 93,4 86,9 Sarpsborg 103,0 131,4 141,4 174,3 Fredrikstad 184,0 176,4 141,8 169,1 Østfold 90,0 110,7 69,0 124,8 Produktivitet - Korr. brutto driftsutg til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 47 70

71 Gruppert per år Halden , , , ,6 Kostragruppe , , , ,1 13 Moss , , , ,2 Sarpsborg , , , ,4 Fredrikstad , , , ,3 Østfold , , , ,8 Produktivitet - Korr. Bto. dr.utg. til grunnskole (202), per elev 48 71

72 Gruppert per år Halden , , , ,8 Kostragruppe , , , ,2 Moss , , , ,9 Sarpsborg , , , ,0 Fredrikstad , , , ,4 Østfold , , , ,0 Produktivitet - Korr. Bto. dr.utg. til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev 49 72

73 Gruppert per år Halden , , , ,9 Kostragruppe , , , ,0 13 Moss , , , ,7 Sarpsborg , , , ,7 Fredrikstad , , , ,9 Østfold , , , ,1 Produktivitet - Korr. Bto. dr.utg. til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker 50 73

74 Gruppert per år Halden , , , ,0 Kostragruppe , , , ,9 Moss , , , ,0 Sarpsborg , , , ,1 Fredrikstad , , , ,3 Østfold , , , ,7 Produktivitet - Korr. Bto. dr.utg. til skolelokaler (222), per elev 51 74

75 Gruppert per år Halden 9 249, , , ,8 Kostragruppe , , , ,1 Moss , , , ,0 Sarpsborg , , , ,0 Fredrikstad , , , ,3 Østfold , , , ,5 Produktivitet - Korr. Bto. dr.utg. til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss 52 75

76 Gruppert per år Halden , , , ,7 Kostragruppe , , , ,8 Moss 7 707, , , ,6 Sarpsborg , , , ,2 Fredrikstad , , , ,5 Østfold , , , ,6 Produktivitet - Leie av lokaler og grunn (222), per elev 53 76

77 Gruppert per år Halden , , , ,5 Kostragruppe , , , ,1 Moss , , , ,2 Sarpsborg , , , ,6 Fredrikstad , , , ,2 Østfold , , , ,4 Dekningsgrad trinn Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning (prosent) 54 77

78 Gruppert per år Halden 4,8 % 5,6 % 5,7 % Kostragruppe 13 4,9 % 4,8 % 5,0 % Moss 3,6 % 3,4 % 3,4 % Sarpsborg 3,2 % 3,7 % 3,6 % Fredrikstad 5,0 % 5,4 % 5,1 % Østfold 4,3 % 4,7 % 4,6 % Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 55 78

79 Gruppert per år Halden 8,7 % 7,9 % 8,3 % 8,1 % Kostragruppe 13 7,6 % 7,4 % 7,4 % 7,5 % Moss 6,3 % 5,8 % 5,7 % 5,6 % Sarpsborg 5,6 % 4,9 % 5,3 % 5,2 % Fredrikstad 6,9 % 6,7 % 7,4 % 7,3 % Østfold 7,0 % 6,6 % 6,9 % 7,0 % Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 56 79

80 Gruppert per år Halden 10,6 % 9,9 % 10,1 % 9,0 % Kostragruppe 13 8,9 % 8,6 % 8,8 % 8,8 % Moss 8,1 % 7,1 % 7,1 % 6,3 % Sarpsborg 5,9 % 4,8 % 5,9 % 5,9 % Fredrikstad 8,1 % 7,0 % 8,2 % 8,4 % Østfold 8,2 % 7,5 % 8,0 % 8,1 % Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 57 80

81 Gruppert per år Halden 10,9 % 10,0 % 10,1 % 10,5 % Kostragruppe 13 10,0 % 9,8 % 9,7 % 9,6 % Moss 7,8 % 7,6 % 7,4 % 7,9 % Sarpsborg 8,0 % 7,1 % 7,0 % 6,5 % Fredrikstad 8,6 % 8,7 % 9,1 % 9,0 % Østfold 9,2 % 8,8 % 8,7 % 8,9 % Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 58 81

82 Gruppert per år Halden 9,7 % 10,2 % 9,7 % 9,4 % Kostragruppe 13 6,6 % 6,1 % 6,3 % 6,2 % Moss 13,6 % 13,9 % 14,2 % 13,8 % Sarpsborg 5,7 % 6,3 % 6,3 % 5,6 % Fredrikstad 5,8 % 5,6 % 6,9 % 6,6 % Østfold 6,7 % 7,0 % 7,2 % 6,8 % Dekningsgrad - Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 59 82

83 Gruppert per år Halden 15,4 % 13,4 % 15,2 % 17,0 % Kostragruppe 13 17,3 % 17,4 % 17,3 % 17,6 % Moss 17,1 % 18,6 % 16,7 % 17,0 % Sarpsborg 14,9 % 14,8 % 15,8 % 17,0 % Fredrikstad 18,2 % 17,4 % 17,4 % 18,3 % Østfold 17,0 % 16,6 % 16,8 % 17,7 % Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 60 83

84 Gruppert per år Halden 14,5 14,6 14,8 15,1 Kostragruppe 13 14,6 14,5 14,5 14,3 Moss 14,2 14,2 14,7 14,4 Sarpsborg 14,4 15,2 15,0 14,5 Fredrikstad 14,2 13,7 13,7 13,7 Østfold 13,9 14,0 13,9 13,9 Kvalitet - Lærertetthet trinn 61 84

85 Gruppert per år Halden 14,1 13,9 14,1 14,1 Kostragruppe 13 Moss 13,9 13,9 14,2 14,1 Sarpsborg 13,7 14,9 14,4 13,6 Fredrikstad 13,2 13,0 13,2 13,0 Østfold 13,3 13,5 13,4 13,2 Kvalitet - Lærertetthet trinn 62 85

86 Gruppert per år Halden 15,2 16,1 16,3 17,4 Kostragruppe 13 Moss 14,7 14,9 15,7 15,0 Sarpsborg 14,9 15,0 15,4 16,0 Fredrikstad 14,4 14,8 14,6 14,7 Østfold 14,4 14,5 14,7 15,1 Kvalitet - Lærertetthet i ordinær undervisning 63 86

87 Gruppert per år Halden 17,9 17,8 18,4 19,4 Kostragruppe 13 Moss 18,7 19,0 19,1 18,6 Sarpsborg 17,4 18,5 18,3 18,3 Fredrikstad 17,6 17,6 17,6 17,4 Østfold 17,2 17,5 17,4 17,4 Levekår - Utgiftsbehov - Grunnskole 64 87

88 Gruppert per år Halden 0,960 0,959 0,963 0,956 Kostragruppe 13 1,004 1,006 1,014 1,014 Moss 0,913 0,921 0,944 0,951 Sarpsborg 0,984 0,996 0,996 0,993 Fredrikstad 0,956 0,957 0,969 0,963 Østfold 0,983 0,984 0,986 0,981 Grunnlagsdata (Nivå 3) - Antall elever 65 88