PLANINITIATIV SØRA KALBERG

Transkript

1 PLANINITIATIV SØRA KALBERG Oppdragsgivar: Oppdrag: Tullin Ree - Planarbeid Dato: Skrevet av: Patrick Langeland Kvalitetskontroll: Arild Byrkjeland INNHALD Innleiing... 2 Formålet med planen... 2 Planområdet og omland Lokalisering Planområdet Ytre påverknad... 4 Planlagt anlegg og utbyggingvolum Uttaksareal og -volum Framkomstveg Aktiviteter... 5 Overordna rammer og føringar Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet Sør Regionalplan for Jæren (RPJ) Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren Regionalplan for massehandtering på Jæren Kommuneplan for Time kommune Gjeldane reguleringsplan Overordna vegtrasear... 8 Rørte interesser Eigedom Konkurranse Annen aktivitet i området Varsling Medverknad og prosess Medverknad Framdrift Behov for konsekvensutreiing... 12

2 Side 2 av Krav til konsekvensutgreiing Forslag til utgreiingstema INNLEIING Bakgrunnen for dokumentet er forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering, med heimel i plan- og bygningslova 12-1, som tredde i kraft 1.januar Forskrifta om startsfasen i planarbeidet gjev utfyllande føresegn om utforming av planinitiativ m.m. Planinitiativets viktigaste funksjon er å starte dialog mellom forslagsstillar og kommunen ved å seie kva som er tenkt realisert og kvar det ynskjast gjennomført. Krav til planinitiativ er utgangspunkt for dokumentet. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med planen er å legge til rette for vidare uttak av massar på eksisterande masseuttak på Søra Kalberg og endring i framkomstveg til anlegget. Planarbeidet med tilhøyrande konsekvensutgreiing vil utdjupa og avklara konsekvensar, samt gjev eintydige rammer for tilgjengelig uttaksvolum, framdrift og eventuelle avbøtande tiltak og etterbruk av steinbrotet. Meir konkret ynskjer Veidekke Industri AS å vurdera ny framkomstveg i nordleg retning som eit supplement eller erstatning for eksisterande framkomst for tungtransport i forbindelse med masseuttaket på Søra Kalberg. Dette også for å unngå at tungtrafikken køyrer gjennom bustadområde på Kvernaland, som i dag er tilfelle. PLANOMRÅDET OG OMLAND 3.1 Lokalisering Planområdet Søra Kalberg er lokalisert heilt nord i Time kommune, mellom Oshei og Figgjo i Sandnes kommune. Masseuttaket ligg på gbnr 29/2 og 7 og 29/5 og 8. ca. 500 meter nord for Åslandsvegen fv 220.

3 Side 3 av 13 Figur 1 - Kartutsnitt av lokalisering av masseuttaket på Søra Kalberg, heilt nord i Time kommune. Dagens framkomstveg er frå Åslandsvegen i sør og nordover inn på egen anleggsveg til masseuttakets lokalisering. Vest for planområdet går det i dag ein anna veg; Kalbergveien. Denne går frå Åslandsvegen og nordover. Det er ikkje registrert ÅDT på denne vegen i kartportalen til SVV. Det er kommunal veg. Figur 2 Viser gnr/bnr som berøres av planområdet og området rundt. Masseuttaket er det området markert med rødt mellom 29/5 og 29/2. Kalbergveien har gnr/bnr 0/0 offentlig.

4 Side 4 av Planområdet Av aktiviteter på planområdet finner ein sjølve steinbrotet med tilhøyrande funksjonar og eit moderne knuseanlegg som leverer de fleste typar tilslag til bygg og anleggsmarkedet. I tillegg til dette har Veidekke eit asfaltverk ståande på pukkverkets område som brukar massar frå steinbrotet. Asfaltfabrikken har kun 4 tilsette og blei etablert i Planområdet grensar i all hovudsak til landbruks- og kulturlandskap, sjå vedlagt planavgrensing. Det går ein bekk gjennom planområdet som ein må ta omsyn til og vurderast i det kommande planarbeidet. Ifølgje informasjon henta frå miljostatus.no har den i dag moderat vasskvalitet. 3.3 Ytre påverknad Planarbeidet kan i ulik grad få verknad utanfor planområdet. Dette kan gjelde: Trafikk Støy (lyd og støv til luft) Kulturlandskap Landskapsjord Landskapsbilete Forureining Det er ikkje mange som blir direkte påverka av planarbeidet, med unntak av naboar knytt til ny framkomstveg i nord. Dette særleg sett opp imot dagens situasjon med tungtrafikk gjennom bustadområde på Kvernaland. Sjå tema for konsekvensutgreiing for meir informasjon. Dette er også tema som ønskes diskutert i oppstartsmøte og som vil bli grundigare vurdert i kommande planprosess. PLANLAGT ANLEGG OG UTBYGGINGVOLUM Vidareutvikling av masseuttaket på Søra Kalberg legg opp til same organisering og utstrekning i arealformål, slik som dagens situasjon, med unntak av endring av ny framkomstveg frå nord. 4.1 Uttaksareal og -volum Ny plan legger opp til uttaksareal etter gjeldene driftsplan, med et totalt uttaksareal på 199 daa. Uttaksvolumet som står att i dag, er på omlag m 3. Dette legger grunnlag for, ved maksimalt årleg uttak og uttaksvolumet som står att, grunnlag for framtidig drift i omtrent 22,5 år, altså til kring Etter dette ynskjer ein å nytte området til massedeponi, som det er mangel på i regionen. Arealet vil halde fram slik avgrensinga er i gjeldande plan. Volum, profilar og driftstid vil bli vurdert ytterligare i kommande planprosess og moglegvis også i konsekvensutgreiinga.

5 Side 5 av Framkomstveg Veidekke Industri AS ynskjer å vurdera ny framkomstveg i nordleg retning. Det er ynskjeleg å kople seg på Kalbergsvegen nord for området, slik at ein unngår at tungtrafikken kjører gjennom bustadområde på Kvernaland, og heller koplar seg på Kalbergsvegen, sett i samanheng med ny tilkomstveg for Statnetts nye transformatorstasjon på Fagrafjell og andre masseuttak og næring nord for planområdet. Det har tidlegare blitt gjort ei vurdering av de forskjellige overordna traseane som ligg i området og avklart at ein ny framkomstveg til masseuttaket ikkje vil være i konflikt med dette. Ny framkomstveg i nord krevjar at dagens veg blir oppgradert, og at vegen fram til eksisterande tungtrafikktrase blir oppgradert for å tåle påkjenninga dette medfører, samt at sikkerheita blir ivaretatt. Dimensjonar og tilrettelegging av ny veg vil være ein viktig del av det kommande planarbeidet. Det blir også sett på behovet for nytt kryss mot eksisterande veg nord. Se vedlegg 1: «notat adkomstvei» for meir informasjon. 4.3 Aktiviteter Ny plan ynskjer å vidareføra dagens aktivitetar, med masseuttak, steinbrot, knuseanlegg og asfaltverk. OVERORDNA RAMMER OG FØRINGAR 5.1 Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet Sør I Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør er det vist ny hovudveg (omkjøringsveg) med gang- og sykkelvei like vest for og delvis innanfor uttaksområdet. (Se vedlegg 1 for meir info.) Det er lagt til rette for at området kan utbyggast til næringsformål etter avslutta uttak.

6 Side 6 av 13 Figur 3 Utsnitt av kommunedelplan for Bybåndet sør der uttaksområdet Søra Kalberg ligg innanfor TN1 Kommunedelplan for Bybåndet sør gjev moglegheit for at uttaksområdet blir satt av til næringsformål i staden for landbruksdrift. 5.2 Regionalplan for Jæren (RPJ) Planen omtalar massefyllingar (7.2.9 Massefyllinger, s.57) der den anbefaler at massedeponering skjer i område der det er tatt ut byggeråstoff eller på allereie dyrka areal ( ) og at kommunane saman bør utarbeide planar/strategiar der eigne området for deponering av overskotsmassar peikast ut. ( ) Søra Kalberg er eit eigna område for massefyllingar, særlig sett opp imot omkring liggande masseuttak og deponi. 5.3 Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren ble vedtatt av fylkestinget , og ble godkjent av Miljøverndepartementet i april Planområdet i denne plan er definert som «381 Kalberg pukk», og blir beskriven: «Bergarten er en gneisvariant som er lite oppsprukket. Det opptrer amfibolrike partier og lysere kvartsrike, grovkornige årer. Fjellet er prøvetatt og anses å ha meget gode tekniske egenskaper. Det er etablert kombinert grustak og pukkverk i området. Området anses å være regionalt viktig for pukkformål. De største arealkonfliktene i området er knyttet til konsekvenser for næringsmiljø, friluftsliv, landskap, naturområdet og biologisk mangfold. Framtidig byutvikling kan føre til økt betydning av området og større konfliktnivå mht. nærmiljø og friluftsliv. Konfliktnivået anses å være middels.» Uttaket Kalberg pukk er vurdert til at det bør vidareutviklast. Gjeldene reguleringsplan og drift i tråd med denne oppfattast å være i samsvar med fylkesdelplanen for byggeråstoff på Jæren.

7 Side 7 av Regionalplan for massehandtering på Jæren Fylkestinget vedtok Regionalplan for handtering av massar på Jæren den 13.desember Bakgrunnen for planen var kraftig auking i byggeaktiviteten på Jæren, og dermed behov for ein overordna plan for handtering av massar på Jæren. Planen ønsker også å endre måten våre omgivnadar skapast på, frå dagens praksis der overskotsmassar blir sett på som avfall, til ein ressurs som tilfører samfunnet verdiar. I den forbindelsen blir området for Bybåndet Sør, og dermed Søra Kalberg, i denne planen peikt på som eit område som kan være aktuelt som eit større mottaksapparat for massar på Jæren i framtida. 5.5 Kommuneplan for Time kommune Uttaksområdet er i samsvar med gjeldane Kommuneplan ; område for eksisterande råstoffutvinning. Ny hovedveg er foreslått like vest for uttaksområdet, i forbindelse med Kalbergvegen. I kommuneplanens føresegn står det i 9 følgjande som i dag er gjeldane for masseuttaka på Kalberg: «Drift av områda som er sette av til råstoffutvinning, kan ikkje setjast i verk før områda går inn i ein reguleringsplan. Ved etablering av masseuttak skal det etablerast sedimentasjonsbasseng for arealavrenning frå uttaksområdet.» «Etter uttak skal areala tilbakeførast til LNFR-område på ein måte som tek omsyn til både landskapsbilete og framtidig landbruksdrift.» «For masseuttaka på Kalberg er det ikkje tillate å nytta Kalbergvegen som tilkomstveg» Det blir sikta på å vedta ny arealdel til kommuneplanen i løpet av 2018, der masseuttaket på Søra Kalberg blir antatt å bli omgjort til framtidig næringsformål. 5.6 Gjeldane reguleringsplan Gjeldane plan for området er reguleringsplan 0162 Masseuttak på Søra Kalberg, utarbeida av Asplan Viak i Reguleringsplanen definerer avgrensinga av uttaksområdet (mørkebrun farge) som vist i plankart under:

8 Side 8 av 13 Figur 4 - Gjeldane reguleringsplan 0162 Masseuttak på Søra Kalberg. Uttaksområdet er vist med mørkebrun farge. 5.7 Overordna vegtrasear Det har tidlegare blitt gjort ein vurdering som er sendt til kommunen i samband med de overordna vegtraseane som ligg i nærleiken av planområdet. Til orientering har følgande blitt vurdert: - Jærlinja - Tverrforbindelsen - Omkjøringsveien - Statnetts åtkomstveg Når det gjelder Statnett sin framkomstveg til ny transformatorstasjon på Fagrafjell blir det sett på som uproblematisk at både masseuttaket og Statnett kan bruke same trase frå der kvar framkomstvegane møtest. Figur 4 synar forslagsstillars anbefalte alternativ for framkomstveg og kryss for masseuttaket på Søra Kalberg. Vurderinga er lagt som vedlegg til planinitiativet. RØRTE INTERESSER 6.1 Eigedom Heimelshavar for eksisterande framkomstveg nordover er Time kommune, og alternativet med ny framkomstveg nordover legger opp til at dagens veg må dimensjonerast og utbetrast for å kunne tåle belastninga av tungtransporten frå masseuttaket. Det vil derfor være behov

9 Side 9 av 13 for ulik grad av grunnerverv frå eigendomar som går langs ved traseen. Under synar anbefalt alternativ framkomstveg nordover for masseuttaket på Søra Kalberg med tilhøyrande tabell over rørte partar: Figur 5 - Anbefalt alternativ framkomstveg for masseuttaket på Søra Kalberg. Gnr/brn Grunneigarar 29/11 og 13 Jæren Skoglag AS 29/5 og 8 Privat person 30/9 Privat person 30/12 Privat person 30/2 Privat person

10 Side 10 av Konkurranse Vidareføring av eksisterande masseuttak blir ikkje sett på som å få noko vesentleg påverknad på næringsinteresser i området. 6.3 Annen aktivitet i området Statnett SF ynskjer å byggje ein 410 kv kraftleidning som strekker seg frå Lysebotn i Forsand kommune til ny transformatorstasjon ved Fagrafjell i Sandnes og Time kommunar, dette for å auke forsyningssikkerheita i Sør-Rogaland. Denne vil ligge eit lite stykke nord for planområdet. Transformatoren og tilhøyrande anlegg kjem ikkje i konflikt med planen slik ein ser på illustrasjonen under. Figur 6 Viser restriksjonssonene til Statnett (tilsendt april 2018)

11 Side 11 av 13 I forbindelse med utbygginga er det planlagt framkomst og oppgradering av anleggsveg for tungtransport i nord-vestleg retning, noko som bør sjåast i samanheng med ei eventuell omlegging av framkomstveg i nordleg retning for masseuttaket på Søra Kalberg. Disse vil likevel ikkje komme i konflikt med kvarandre. Det er ikkje anna pågåande planarbeid. VARSLING Ved bestilling av Startpakke vil ein mota varslingsliste frå kommunen med naboar og offentlige organ som skal varslast. I tillegg vil ein inkludere Direktoratet for mineralforvaltning. MEDVERKNAD OG PROSESS 8.1 Medverknad Det blir lagt opp til medverkingsprosessar i tråd med krava i Plan- og bygningslova. Det blir også vektlagd eit nært samarbeid med Time kommune, møter med rørte partar/instansar vurderast etter behov. Grunneigarar i området, samt bebuarar i tilgrensande område, vurderer å ha eit særleg medverkingsbehov. Det vil bli vurdert å ha eit informasjonsmøte i løpet av planprosessen. 8.2 Framdrift Det samla planarbeidet forventast gjennomført i løpet av 2018, med vedtak i starten av Det er ønskelig å diskutere framdrift og eventuelle møtedatoer i oppstartsmøte. Foreløpig er det angitt følgende milepæler: Oppstartsmøte Mai 2018 Varsling av planoppstart/høyring av planprogram kvartal 2018 Fastsetting av planprogram: 3. kvartal 2018 Arbeidsmøte 1 August 2018 Plan og utredningsarbeid: 2.,3. og 4. kvartal 2018 Arbeidsmøte 2/3 September/Oktober Siste møte før leveranse November 1. gangs behandling: 1. kvartal 2019 Høyring: 4-1. kvartal 2018/2019 Vedtak av plan: 1. kvartal 2019 Fleire arbeidsmøter blir avklart ved behov fortløpande.

12 Side 12 av 13 BEHOV FOR KONSEKVENSUTREIING 9.1 Krav til konsekvensutgreiing Når det gjelder planar og tiltak som omfattast av ny forskrift om konsekvensutgreiingar datert , fell planen inn under forskriftas 6 b) vedlegg I punkt 19 og 30, som krevjar at planen skal ha planprogram og konsekvensutgreiing. Under er gjeldane utdrag frå forskrift om konsekvensutgreiingar, vedlegg I: VEDLEGG I. PLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG TILTAK ETTER ANNET LOVVERK SOM ALLTID SKAL HA PLANPROGRAM ELLER MELDING OG KONSEKVENSUTREDNING I vedlegg I er det kriterier som kan gi KU plikt. Dette er: A. Planer og tiltak 19. Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, eller uttak av torv på et område større enn 200 dekar. Mindre tiltak omfattes av vedlegg II nr. 2a. Utvidelser eller endringer 30. Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i Vedlegg I der utvidelsen eller endringen i seg selv overstiger størrelseskriteriene i vedlegget. For utvidelser og endringer av tiltak etter annen lov enn plan- og bygningsloven gjelder ikke krav til melding og behandling etter kapittel 4. Der det ikke er gitt oppfangingskriterier skal utvidelsen eller endringen vurderes etter forskriften kapittel 3. Tilsvarende gjelder for tiltak i vedlegg I som utelukkende eller hovedsakelig tjener til utvikling og prøving av nye metoder eller produkter, og som ikke pågår i mer enn to år. B. Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen knyttes opp til Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlig myndighet for større uttak av mineralressurser dersom planmyndigheten ønsker dette. Jf. ovenfor Planen må derfor konsekvensutgreiast ut frå gjeldane forskrift. Sjå vidare for forslag til utgreiingstema.

13 Side 13 av Forslag til utgreiingstema Under er tema som i utgangspunktet skal vurderast utgreia i forbindelse med krav om konsekvensutgreiing. I skjema under avklarar ein kva tema som er aktuelle i KU-tema og kva som avklarast i plan: Kap. Tema KU Plan 9.1 Naturmangfald X 9.2 Kulturminner og kulturmiljø X 9.3 Friluftsliv X 9.4 Forureining(støy og støv til luft) X 9.5 Trafikk og mobilitet X 9.6 Barn og unge X 9.7 Grunnforhold X 9.8 Beredskap og ulykkesrisiko/ros analyse X 9.9 Samfunnsmessig betyding X 9.10 Landbruk X 9.11 Landskap X Følgende tema vert diskutert med kommunen i oppstartsmøte om de skal være med i KU eller plan: Fordrøyning/forureining veg Nærmiljø og helse Grunnvann Verna vassdrag Resursens verdi, viktighet/behov og størrelse Samlege ble lagt til plan. Vedlegg 1. Notat adkomstvei utarbeidet av Asplan Viak