STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. Informasjon om Eidsivakonsernet. Ved Øistein Andresen, konsernsjef. I møtet vil det også være en arbeidsøkt om temaplan barn og unge, i regi av tjenestekomiteen. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 49/17 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Sak 50/17 Sak 51/17 Sak 52/17 Sak 53/17 SKÅPPÅ KUNNSKAPSPARK - PARTNERSKAPSAVTALE VEDR. ANSVAR FOR INKUBATOR JUSTERING AV LEIEPRISER KULTURHUSET OG KOMMUNESTYRESALEN REVISJON AV FORSKRIFT FOR SLAMTØMMING I GAUSDAL KOMMUNE: INTERPELLASJON - ER DET BEHOV FOR NYE STILLINGER I ADMINISTRASJONEN? Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering.

2 Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 17/1524 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/17 Kommunestyret Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Avvikling av kommunale heimevernsnemder. 2. Planprogram temaplan barn og unge. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 15

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 223 &01 Arkivsaksnr.: 17/893 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes SKÅPPÅ KUNNSKAPSPARK - PARTNERSKAPSAVTALE VEDR. ANSVAR FOR INKUBATOR Vedlegg: Forslag til 3-årig partnerskapsavtale for driftsansvar Inkubator Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Rådmannen tilrår at det inngås en 3-årig partnerskapsavtale mellom Gausdal kommune og Skåppå Kunnskapspark der sistnevnte på vilkår har driftsansvar for Inkubatoren i Lillehammerregionen. Inkubatoren ytes et tilskudd fra Gausdal kommune på kr ,- årlig i avtaleperioden. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Gausdal kommune har årlig ytt tilskudd til Inkubatoren driftet av Skåppå Kunnskapspark (tidligere Lillehammer Kunnskapspark). Inkubatoren inngår som et sentralt element i Lillehammer-regionens satsing på gründerskap. Skåppå Kunnskapspark ønsker å inngå en 3-årig partnerskapsavtale med kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer vedrørende ansvar for Inkubatoren for å få større grad av forutsigbarhet med hensyn til drift og finansiering. Fakta: Inkubatoren er et program med formål å gi en tett oppfølging av og stimulere frem gründerkonsepter med et særlig vekstpotensial med hensyn til arbeidsplasser og/eller omsetning. Inkubatoren håndteres av en egen Inkubatorleder ansatt i Skåppå, og driftes som en del av Skåppå Kunnskapspark. Inkubatoren har pr tiden gründere fra alle tre kommunene i Lillehammerregionen og flere av disse holder til eller har holdt til i entreprenørskapssenteret Hub LHMR frem til vekst har gjort det naturlig med egne lokaliseringer. Den generelle oppfølgingen av etablerere og gründere i Gausdal, håndteres av næringsutviklerne i Lillehammer-regionen Vekst. Gründerkonsepter med et særlig potensial rutes til Inkubatoren for en tettere sparring av Inkubatorlederen samt opptak i nettverket av eksisterende inkubatorbedrifter. Inkubatoren har et nivå som gjør at den har status som SIVA-partner og er dermed en del av SIVAs nasjonale innovasjonsnettverk. Statusen som SIVA-partner, innebærer også at SIVA bidrar aktivt med finansiering til Skåppå Kunnskapspark for drifting av Inkubatoren. SIVAs bidrag har Side 4 av 15

5 Sak 50/17 de senere årene ligget på kr. 1,5 millioner kroner årlig. Bidraget fra SIVA er gitt under forutsetning av at kommunene Inkubatoren omfatter, bidrar med medfinansiering. For uten SIVA og kommunene, bidrar Oppland fylkeskommune og inkubatorbedriftene selv med midler. SIVA er et statsforetak som skal tilrettelegge nyskaping gjennom å bygge, eie og utvikle infrastruktur for innovasjon, med et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Denne satsingen finansieres av Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Bakgrunnen for satsingen er nasjonale erfaringer med inkubatorprogram fra siste ti-år, som viser at inkubasjon er en effektiv metode er for å utvikle nye bedrifter og skape vekst i eksisterende næringsliv. I henhold til forslag til partnerskapsavtalen, skal Skåppå årlig fremlegge prestasjons- og økonomirapport for Inkubatoren. Rapporten skal baseres på forhåndsavtalte måltall. Partnerskapsinstituttet: Partnerskapsavtaler har av de tre kommunene i Lillehammer-regionen, vært brukt i varierende grad som virkemiddel i næringsutviklingen. Partnerskapsinstituttet er hensiktsmessig i pre- eller ikke-kommersielle satsinger der kommunen ønsker å stimulere aktører eller miljøer av virksomheter til å ville prestere over tid. Partnerskapsavtaler inngås normalt for 3-årsperioder og sikrer at utviklingsprosjekter eller tiltak får en mer forutsigbar økonomisk situasjon forutsatt at de øvrige betingelsene i partnerskapsavtalen håndteres. VURDERING: Flere grep har vært gjort de senere årene for å løfte næringsutvikling og gründerskap i mer aktiv retning i Gausdal kommune og i Lillehammer-regionen. Etableringen av Lillehammer-regionen Vekst (LRV), entreprenørskapssenteret Hub LHMR samt bidraget til omdannelsen av Lillehammer Kunnskapspark via Lillehammer og Gudbrandsdalen Kunnskapspark til Skåppå Kunnskapspark, har vært sentrale elementer i denne strategien. En vellykket satsing på gründerskap, forutsetter at innovasjonsprosjekter med særlig potensial gis en best mulig oppfølging. Den tette oppfølgingen samt den omfattende erfaringsutvekslingen innen inkubatornettverket er viktige elementer i den videre utviklingen av gründerkonseptene. LRV og Skåppå jobber tett sammen og er samlokalisert i Hub LHMR, noe som gjør at enhetene gjennom daglig dialog kan avklare muligheter og utfordringer. Skåppå med Inkubatoren, utfyller LRV godt, og har gjennom sitt mandat og finansiering mulighet til å jobbe tettere med den enkelte bedrift over en lenger periode enn det LRV gjør. Inkubatoren tilbyr rådgivning innen utvikling av forretningsmodell, konseptutvikling, markedsanalyse, strategiutvikling, salgstrening, partnersøk, IPR rådgiving, kapitalinnhenting (inkl. søknadsskriving), budsjettarbeid, likviditetsstyring, handlingsplaner, avtaler og forhandlingsteknikk Finansieringsstrukturen til Inkubatoren der SIVAs bidrag er knyttet til forutsetningen om bidrag fra kommunene selv, vurderes som gunstig og gjør det samtidig nødvendig med midler fra Gausdal kommune. Det årlige foreslåtte bidraget fra Gausdal er i tråd med hva kommunen de senere årene har bevilget til Inkubatoren. Side 5 av 15

6 Sak 50/17 Konseptet med mer systematisk årlig rapportering basert på måltall, vurderes også som positivt. Det gir mulighet for en mer strukturert årlig evaluering av Inkubatoren både fra politisk og administrativ side. Rådmannen tilrår derfor at det inngås en 3-årig partnerskapsavtale mellom Gausdal kommune og Skåppå Kunnskapspark om ansvar for Inkubatoren. I Gausdal kommune har det ligget inne en årlig bevilgning til inkubatorstøtte med kr. Et tilskudd som følge av ny 3-årig partnerskapsavtale har dermed finansiering i eksisterende budsjett. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Forslag til partnerskapsavtale mellom Gausdal kommune og Skåppå Kunnskapspark om ansvar for Inkubatoren, godkjennes. 2. Tilskudd på kr ,- dekkes av eksisterende bevilgning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 45/17 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Forslag til partnerskapsavtale mellom Gausdal kommune og Skåppå Kunnskapspark om ansvar for Inkubatoren, godkjennes. 2. Tilskudd på kr ,- dekkes av eksisterende bevilgning. Side 6 av 15

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 17/1336 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb JUSTERING AV LEIEPRISER KULTURHUSET OG KOMMUNESTYRESALEN Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås å innføre utlånspris for lag og foreninger sin bruk av kulturhuset og kommunestyresalen. Det er videre foreslått nye priser gjeldende fra og med for bruk av disse lokalene. SAKSOPPLYSNINGER/VURDERINGER: Bakgrunn Kommunen har tatt over driften igjen av salene med virkning fra og med 1. juli 2017 etter at de en periode har vært driftet av Brua Bakeri og Kafe. Det er mange år siden leieprisene sist ble gjennomgått, de har kun vært prisjustert i forbindelse med kommunestyrets årlige budsjettvedtak. De senere år har det blitt endret praksis knyttet til utleie/utlån av kommunens to idrettshaller og lokalene ved Gausdal Arena. Det er derfor naturlig at det nå blir foretatt en gjennomgang av prisene for bruk av kommunestyresalen og kulturhuset. Kulturhuset blir i dag brukt til mange ulike aktiviteter. Det er konserter i regi av lag og foreninger (både innenbygds og noen utenbygds), kulturskolen, bygdekinoen, større møter, øvelser for lokale korps, revy, offentlige fester i regi av private næringsdrivende, forestillinger i regi av Riksteateret, private arrangement i forbindelse med konfirmasjoner, markeringer av f.eks. 50 års dager, etc. Kommunestyresalen blir hovedsakelig benyttet til møter og kurs for kommunens egen virksomhet og privat næringsliv. Fra tid til annen er den også nyttet som møterom for blant annet jordskifteretten. Det er mange brukere av salene, og det er et ønske at disse lokalene skal brukes på en slik måte at det kommer kommunens innbyggere, lag/foreninger og kommunens egne aktiviteter til gode. Samtidig er det viktig å passe på at lokalene blir brukt på en mest mulig skånsom måte for å unngå framskyndet vedlikeholds-/rehabiliteringsbehov. Det er allerede stor slitasje på gulvet i kulturhuset, samt bord tilhørende samme lokale. Ønsket bruk av Kulturhuset Kulturhuset er kommunens storstue. Det er en sal med god akustikk, som er godt egnet til konserter, teaterforestillinger og revy. Den egner seg også godt til store møter, da det er Side 7 av 15

8 Sak 51/17 tilrettelagt med lydanlegg og projektor. Amfiet gjør at det er gode lydforhold og sikt til scenen selv om det er mange til stede. Det er ønskelig at kulturhuset rommer aktiviteter hver kveld. Kulturhuset begynner å bli noe slitt og bærer preg av å være godt brukt. Det må derfor framover være fokus på dette for å ivareta lokalene på best mulig måte. Dette må både kommunen som eier og brukerne av lokalene være bevisste på. Det er stor forskjell på slitasjen av lokalene om det er en konsert eller om det er en offentlig fest der det er flere hundre personer inne i lokalene store deler av kvelden, og der det er stor trafikk ut og inn dørene. I forbindelse med offentlig fest der det er servering av øl m.m. inne i selve kultursalen, vil det være et ekstra stort behov for rengjøring i etterkant. Rengjøring og opprydding etter en slik fest vil kreve en stor arbeidsinnsats og medfører også hard bruk av lokalet, særlig gulvet slites av slik bruk. Det innebærer videre at det vanskelig lar seg gjøre å ha et annet arrangement i lokalene dagen etter, da rengjøringen er svært tidkrevende. En offentlig fest medfører med andre ord en svært hard slitasje på kulturhuset i forhold til øvrig ønsket bruk. Det er derfor et spørsmål om det er ønskelig at det fortsatt skal arrangeres offentlige fester i kulturhuset. Administrasjonen mener det i utgangspunktet ikke bør arrangeres den typen fester der. Dersom det unntaksvis likevel gjøres, foreslås det at utleieprisen settes høyt. Dagens leiepriser. Dagens leiepriser har et skille mellom innenbygds og utenbygds leietakere. Prisene er som følger: Kulturhuset. Betaling per gang Innenbygds Utenbygds Inkl. flygel og talelyd Lydutstyr Garderober Salgsmesse (private næringsdrivende) Kommunestyresalen. Betaling per gang Innenbygds Utenbygds Inkl. piano og talelyd Salgsmesse (private næringsdrivende) For leietakere som benytter lokalene som fast øvingsarena én dag i uken, har det vært avtalt fast pris for året. Fast leiepris har vært ca kr årlig for innenbygds lag og foreninger. Leie knyttet til øvrige øvingskvelder, konserter og seminarer kommer i tillegg. I forbindelse med omleggingen av prisstrukturen ved kommunens to idrettshaller m.m. i Gausdal Arena, ble det besluttet å innføre en utlånspris i stedet for utleiepris i forbindelse med lag og foreninger fra Gausdal kommune sin bruk av lokalene. Dette hadde delvis sammenheng med kommunens rett til å få kompensert merverdiavgift på drifts- og investeringsutgifter tilknyttet hallene for den del av bruken som ikke er utleid, men brukes til kommunens egen «drift».. Side 8 av 15

9 Sak 51/17 Innenbygds lag og foreninger betaler en utlånspris på 54 kr/time for bruk av idrettshallene i Gausdal Arena i Det vil kunne være relevant å skjele litt til dette prinsippet også når det gjelder utleie av kulturhuset og kommunestyresalen. Ettersom kulturhuset og kommunestyresalen i hovedsak leies ut per gang, vil prisstrukturen muligens være en litt annen. Differensiering av leieprisene I dag er utleie av salene differensiert i forhold til om det er utleie til innenbygds/utenbygds lag og forening eller om det er andre leietakere. Det er også egen pris for salgsmesse i regi av privat næringsdrivende. Administrasjonen mener det fortsatt bør være en differensiering mellom innenbygds og utenbygds leietakere. Denne differensieringen bør kun gjelde for lag og foreninger. Dette for å sikre at lag og foreninger fra Gausdal får bra vilkår, og at denne delen av kulturlivet får mer like priser som brukerne av Gausdal Arena (i hovedsak idretten). Det skal også være åpent for utleie til leietakere fra andre kommuner, men da skal dette prioriteres etter kommunens egne brukere. Når det gjelder innenbygds lag og foreninger, kan det vurderes om det for Kulturhuset skal være en utlånspris i stedet for leiepris, jamfør nåværende praksis i idrettshallene. Det innebærer at lokale lag og foreninger får en lav pris samtidig som kommunen får kompensert merverdiavgift på en forholdsmessig andel av driftsutgiftene knyttet til lokalene. Selv om kommunen vil gå glipp av noen leieinntekter, antas det i hovedsak å bli dekket inn ved merverdiavgiftskompensasjon. Det er videre foreslått en egen priskategori for «andre» som ikke er lag og foreninger. Dette er i prisoversikten benevnt «private næringsdrivende, privatpersoner». Det vil si at det kun er for lag og foreninger det er en differensiering mellom innenbygds og utenbygds. Øvrige leietakere kommer dermed inn under kategorien «private». Kommunen bør ikke legge sine priser for privatpersoner/næringsdrivende så lavt at vi «konkurrerer ut» grendahus og andre private aktører når det gjelder utleie til andre enn lag og foreninger. Ettersom dette er kommunens egne lokaler, foreslås det for øvrig at det ikke skal faktureres når kommunen selv benytter lokalene. Når det gjelder offentlige fester, ønsker administrasjonen i utgangspunktet at det ikke skal arrangeres i kulturhuset. Det foreslås derfor at det ikke føres opp i prisoversikten. Dersom det ved en anledning skulle komme en søknad om offentlig fest, og denne er av en slik kategori at det likevel anses ønskelig å tillate dette, fastsettes det en leiepris for det enkelte tilfellet. Pris for et slikt arrangement vil i så fall settes høyt, minimum kr per gang pluss dekking av utgifter til renhold. Forslag til nye leiepriser. Når det gjelder innenbygds lag og foreninger, foreslår administrasjonen at en også for bruk av kulturhuset og kommunestyresalen går over til utlånspriser. Kommunen faktureres ikke for sin egen bruk. For øvrige leietaker gjelder egen prisliste merket «Private næringsdrivende, privatpersoner. Side 9 av 15

10 Sak 51/17 Forslag til leiepriser er som følger: Lag og foreninger: Kulturhuset. Innenbygds Utenbygds Øving inkl. flygel, talelyd, projektor (per time) Øving inkl. flygel, talelyd, projektor (per gang - dag eller kveld) Øving inkl. flygel, talelyd, projektor (hel dag) Lydutstyr (betaling per forestilling/arrangement) Garderober (betaling per gang/døgn) Kulturhuset leies ikke ut til offentlige fester. Kommunestyresalen. Innenbygds Utenbygds Inkl. piano og talelyd (per time) Inkl. piano og talelyd (per gang- dag eller kveld) Inkl. piano og talelyd (hel dag) Private næringsdrivende, privatpersoner Kulturhuset. Mindre konserter/arrangement (inntil 70 personer) inkl flygel og talelyd (per gang) Større konserter/arrangement (over 70 personer) inkl. flygel og talelyd (per gang) konsert med lett servering inkl. Lydutstyr (betaling per gang) Salgsmesse (private næringsdrivende) Kulturhuset leies ikke ut til offentlige fester. Kommunestyresalen. Betaling per gang Inkl. piano og talelyd Salgsmesse eller annet inntektsgivende arrangement For private næringsdrivende som er avgiftspliktige, vil mva. komme i tillegg på leieprisen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det innføres utlånspriser for kommunens egne lag og foreninger knyttet til bruk av kulturhuset og kommunestyresalen. 2. Det opereres ikke med internfakturering for kommunens egen bruk av lokalene. 3. Med virkning fra og med innføres de nye utlåns- og leieprisene slik det framgår av oppsett i saksframstillingen. Side 10 av 15

11 Sak 51/17 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 43/17 den Behandling: Harald Eivind Bakke, Felleslista, foreslo følgende endring: «Kulturhuset det vil si kultursalen - kan leies ut til offentlige fester, med pris pr. arrangement på kr Kommunestyresalen eller utstyr derfra, skal aldri leies ut i forbindelse med offentlige fester. Det utarbeides en kontrakt for hvert enkelt arrangement med bl.a. følgende element; Utleiepris, dekking av utgifter til renhold, opprydning av uteområdet, pluss dekking av utgifter knyttet til eventuelle ødeleggelser på huset/inventaret/uteområdet.» Votering: Saken ble enstemmig tiltrådt med tillegget til Harald Eivind Bakke Innstilling: 1. Det innføres utlånspriser for kommunens egne lag og foreninger knyttet til bruk av kulturhuset og kommunestyresalen. 2. Det opereres ikke med internfakturering for kommunens egen bruk av lokalene. 3. Med virkning fra og med innføres de nye utlåns- og leieprisene slik det framgår av oppsett i saksframstillingen, med følgende tillegg: Kulturhuset det vil si kultursalen - kan leies ut til offentlige fester, med pris pr. arrangement på kr Kommunestyresalen eller utstyr derfra, skal aldri leies ut i forbindelse med offentlige fester. Det utarbeides en kontrakt for hvert enkelt arrangement med bl.a. følgende element; Utleiepris, dekking av utgifter til renhold, opprydning av uteområdet, pluss dekking av utgifter knyttet til eventuelle ødeleggelser på huset/inventaret/uteområdet. Side 11 av 15

12 Gausdal kommune 12 Ark.: M53 Arkivsaksnr.: 17/913 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 61/17 Planutvalget /17 Kommunestyret Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien REVISJON AV FORSKRIFT FOR SLAMTØMMING I GAUSDAL KOMMUNE: Vedlegg: Forslag til revidert forskrift for slamtømming i Gausdal kommune. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: For bl.a. å håndtere ulike nye toalettløsninger foreslår administrasjonen at det i gjeldende forskrift for slamtømming tas inn en bestemmelse som gir rådmannen anledning til å gi dispensasjoner. SAKSOPPLYSNINGER: Gjeldene forskrift for slamtømming i Gausdal er fra Forskriften gjelder for alle eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett og som har utslipp av avløpsvann til grunn eller vassdrag. Forskriften er hjemlet i forurensningsloven. Forskriften angir krav og bestemmelser for abonnenter, kommunen og den som utfører tømmingen på vegne av kommunen. Den er utformet på en generell måte slik at den kan anvendes på mange av avløpsløsningene som finnes på markedet, men har også konkrete bestemmelser i forhold til bl.a. adkomst og tømmefrekvens. Dagens forskrift åpner for å gjøre unntak fra enkelte bestemmelser, men åpner ikke for å gi dispensasjoner. Av og til dukker det opp toalettløsninger som reiser spesielle problemstillinger i forhold til gjeldene forskrift. Et eksempel på dette er vakumtoaletter eller jetstoaletter. Disse er tilknyttet en tett tank (gjerne 3 m³) og har et svært lavt vannforbruk og følgelig liten slammengde. Forskriften slik den er utformet i dag angir at tette tanker skal tømmes hvert år. Med så hyppig tømming er ikke tankene fulle, og det oppleves for mange abonnenter som unødvendig og dyrt. Dagens forskrift setter også krav om vinterbrøytet veg der det gis utslippstillatelse. Dette setter en stopper for bruk at mange slike typer løsninger for bl.a. hytter som ikke har veg på vinterstid. VURDERING: For vakumtoaletter kan man på den ene siden tenke seg at det åpnes opp for sjeldnere tømming, f.eks. hvert 2. år. Det er også mulig å stille krav om at det etableres reserveløsninger (biotalett o.l.) for å kompensere for kravet om vinterbrøytet veg, og dermed ha et alternativ Side 12 av 15

13 Sak 52/17 dersom den tette tanken skulle bli full på vinterstid. På den andre siden er det ønskelig at disse tankene blir tømt hvert år for å få en hyppig inspeksjon av tilstanden. Å stille krav om reserveløsning er heller ikke ukomplisert i forhold til kostnad og praktisk gjennomførbarhet. I stedet bør kanskje gebyrregulativet utnyttes bedre for å få til en mer rettferdig sammenheng mellom reell slammengde og kostnad i de tilfeller hvor tankene ikke er fulle. Markedet utvikler stadig nye løsninger for toaletter, særlig med tanke på hyttemarkedet. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å utforme forskriften med tanke på å omhandle alle problemstillinger som kan dukke opp. I stedet bør forskriften videreføres på en generell måte og heller åpne opp for å kunne gi dispensasjoner med vilkår i spesielle tilfeller. Dispensasjonen må behandles slik at utviklingen styres i en ønsket retning. Det betyr at lovens intensjon om å hindre forurensning ivaretas. For bl.a. å håndtere unntak og spesielle tilfeller foreslår administrasjonen at forskriften videreføres som den er, men at det tas inn en bestemmelse som åpner for at rådmannen kan gi dispensasjoner. Administrasjonen foreslår derfor at det i dagens forskrift tas inn følgende tilleggsparagraf: 10 Rådmannen kan etter begrunnet søknad gi dispensasjon fra bestemmelse i denne forskriften. Administrasjonen foreslår at revidert forskrift legges ut på høring med høringsfrist 7. juli Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Forslag til revidert forskrift for slamtømming i Gausdal kommune legges ut på høring med høringsfrist 7. juli Planutvalget behandlet saken den sak 43/17 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til revidert forskrift for slamtømming i Gausdal kommune legges ut på høring med høringsfrist 7. juli NYE SAKSOPPLYSNINGER: Saken har vært lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Kommunelegen/Miljørettet helsevern i Sør-Gudbrandsdal. Det kom ingen merknader til forslaget. Side 13 av 15

14 Sak 52/17 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Foreliggende forslag til revidert forskrift for slamtømming vedtas og gjøres gjeldene fra 1.oktober Planutvalget behandlet saken, saksnr. 61/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Foreliggende forslag til revidert forskrift for slamtømming vedtas og gjøres gjeldene fra 1.oktober Side 14 av 15

15 Sak 53/17 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 16/102 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/17 Kommunestyret Saksbehandler: Harald Landheim INTERPELLASJON - ER DET BEHOV FOR NYE STILLINGER I ADMINISTRASJONEN? Interpellasjon fra Odd Steinar Bækken, Bygdalista. Ser på kommunens hjemmeside at det nå lyses ut nyopprettet fast stilling som controller, tilknyttet strategigruppa/økonomiseksjonen. Mitt spørsmål til ordfører/administrasjonen er som følger: Vi hører stadig om trange økonomiske tider og nødvendige innskrenkninger av ansatte og dette nevnt i protokoll Km 15 des og Strategiplan side 14 og ellers flere påminninger om kommunens ståsted økonomisk i dette dokument, vi hørte også i presentasjonen det forsiktig ble nevnt en mulig ansettelsesstopp da forhandlingene for budsjett var i gang. Derfor spør vi- Hvor stort er behovet for å opprette nevnte stilling, og er det vurdert andre løsninger for denne funksjonen? Jeg er klar over at rådmannen via sitt delegasjonsreglement har anledning til å ansette medarbeidere i kommunen, og må her nevne under tvil fra noen ble enstemmig vedtatt. Et delegasjonsreglement som for øvrig vi i Bygdalista ved flere anledninger har tatt til orde for å innskrenke. Jeg oppfatter dette som en nyopprettet stilling og en utvidelse av det som har benevnelsen Strategigruppa og som slik det ser ut på kommunens organisasjonskart allerede har en stor bemanning. Vi vil derfor ha en nærmere redegjørelse for behovet. Vi har etter mitt syn en egen økonomisjef som har taklet både arbeid med regnskap/økonomi og formidling av utfordringer og disposisjoner på dette området på en utmerket måte. Så vidt jeg vet er det også opprettet en felles økonomienhet for kommunene i Sør Gudbrandsdal med kontorsted Øyer. Er det da så absolutt nødvendig at Gausdal kommune må styrke sin stab med en slik funksjon nå? Tidspunktet for utlysningen er også etter mitt syn påfallende, rett før vi skal ta til med et krevende budsjettarbeid for 2018 og neste fireårsperiode. Jeg vil også anmerke at vi var samlet til Formannskap rett før denne utlysningen. Slik sett ville en kommunikasjon om dette vært på sin plass der for å klargjøre mer for sentrale politikere hva dette gikk ut på. Det skjedde ikke og vi møter spørsmålet fra bygdafolket, så vel den «vanlige borger» som personer med sterkere tilknytning til kommunen : «Enda en ny administrativ jobb, kan det være behov for det». Derfor ber jeg om en redegjørelse i første kommunestyremøte. Side 15 av 15