SEMINAR: Vern av liv og helse i Flåm I Aurland kommune Flom, erosjon, flomskred og varsling

Transkript

1 SEMINAR: Vern av liv og helse i Flåm I Aurland kommune Flom, erosjon, flomskred og varsling , Aurland kommune v/ulrik Domaas, Øyvind Garman Høydal

2 Tiltak for vern av liv og helse? Problemområder: Skadeflom i Flåmselva Ustabilt berg, utrasing, krypbevegelser Sig i fyllitt, jord- og flomskred Hvilke muligheter har vi? Tiltak for å dempe flom, Varsle hendelser Beredskap, evakuering, plan Erfaring: 2014-flommen, læringspunkt Langsiktig planlegging (bolig, infrastruktur) Varsling: Målinger, prognoser/erfaring Flåmselva oktober 2014 nedstrøms Flåm bru. 2 hus her er revet vekk, 4 har fått utvasking rundt grunnmur (Foto Aurland kommune).

3 Lovverket ( For alle de nasjonale tjenestene foregår overvåking med varsling på regionalt nivå. Det er opp til lokale aktører å vurdere overvåking og varsling på lokalt nivå, med unntak av høyrisikoobjekter med fare for store fjellskred. (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom relatert årlige sannsynlighet I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon.

4 Veiledning til fjerde ledd - erosjon Erosjon er en fremskridende prosess hvor sikkerhetsnivået ikke kan angis som gjentaksintervall, slik som for flom. Innenfor en elvekant med løsmasser der det pågår erosjon, vil sannsynligheten for at arealet skal undergraves øke med tiden. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant => høyden på kanten over normalvannstand, og ikke under 20 m. Avstanden kan være mindre dersom elven/bekken sikres mot erosjon Der elvekanten består av materialer der det kan oppstå brå, større utglidninger gjelder sikkerhetsnivåene for skred.

5 Vannhastighet (Q1000 m/klimapåslag) Elvestrekningen fra og med Grindahølen vil ved ekstrem flom ha vannhastighet som vil mobilisere elvebunnen og kan gi undergraving av elveskråninger med forbygning. Nedenfor Leina kraftstasjon eroderte flommen i 2014 kraftig i glasifluviale avsetninger på begge sider av elva og store mengder stein, sand og grus ble ført ut i elva på kort tid og har trolig medvirket til at flommen ble pulserende. Slike pulser er normalt for framføring av masser i bratte vassdrag (flomskred)

6 Faresonekart erosjon + flomareal I det utfylte området med kanal ut mot sjøen er både kapasitet og flomvannstand avhengig av at kanalen vedlikeholdes.

7 Høga, 80m lang tunnel 28m 2, Frispeilvannføring maks ved ca 240m 3 /s : Tilsvarer vannstand ved tunnel ca 5,5m Økning av vanntrykk gir økt vannføring Kote 208 overtopping, ca 11 m over bunn innløp Ved denne vannstand er vannføring 320m 3 /s gjennom tunnel

8 Vannføring returperiode? Norconsult Alternativ Q 50 (m 3 /s) Q 200 (m 3 /s) Q 1000 (m 3 /s) Uten klimatillegg Med klimatillegg (20%) Med klimatillegg (40%) Frekvensanalyse av Vm 72.5 Brekke bro (kulminasjonsverdier) Flommen i 2014 er av NVE beregnet til ca. 250 m 3 /s. Dette er anslått å være en årsflom. Norconsult: Q 500 beregnet til ca. 320 m 3 /s (NVEs beregning gir 330 m 3 /s) Gir dette dambrudd ved Høga? Skadeflom?

9 Fylittområder Holo, Ryo, Gudmedalen Vidme Geihusberget, Berekvam

10 Utrasning/stab. tiltak av fyllitt-berg Berekvam Geithusberget

11 Jordskred/sig i dalsider i fyllitt AEM, ERT Geoteknikk Vanntrykkmålinger

12 Varsling erfaringer Terskel for å vurdere behov for oppfølging Sted Tidspunkt Skredtype Årsak Nedbør/snø-smelting Vidme Melhus September oktober 1956 Fjellskred Steinskred 2 uker med kraftig nedbør 4 døgn med kraftig nedbør Otreneset 5. juni 1979 Utrasing av ur 3 uker med nedbør og 10 dager med kraftig snøsmelting Midje Våren ,5m setning i fyllittur Stampa 1 oktober 1985 Midje 24.mars 1990 Holo 24.mars 1990 Midje 28.april mai 2000 Snørik vinter, mye nedbør (7 dager) og snøsmelting Jordskred Nedbør og snøsmelting m m setning i fyllittur 1 1,5 m setning i fjellskredavseting 1,1 m setning i fyllittur Holo 12.juni 2000 Kryp 2 døgn med kraftig nedbør 8 dager med nedbør og kraftig snøsmelting 8 dager med nedbør og kraftig snøsmelting Snørik vinter, kraftig mildvær med snøsmelting Geithusberget 2 perioder i oktober 2001 Setning i Flåmsbanen og veg Nedbør 350mm/0 202mm/0 80/ukjent 223mm/ukjent 24,6 mm /75 mm 159mm/150mm? 159mm/150mm ukjent 87 mm 39mm og 70mm (månedsnedbør 161% av normalnedbør)

13 Teskel for varsling StormGeo (innledende forsøk)

14 Forslag til oppfølging i kommunen (RFFVest) Kommunenes hjelpemiddel for klimatilpasning: kunnskap om hvordan ekstreme situasjoner oppstår og i hvilken grad lokale variasjoner forekommer og hvordan dette kan tas i bruk i ROS analyser for nye planer og revisjoner av eldre planer. Kommunene bør samarbeide med relevante aktører og fagekspertise ta i bruk tverrfaglige analyser for utvalgte risikoområder (risikoobjektet) identifisering av risiko med og vurdering av mulige strategier for å redusere og hindre skader. Hensikten må være å gjennomføre bred samfunnsmessig risiko-, sårbarhet- og verdianalyser sammen med berørte parter og involverte konsulenter (private og offentlige), med mål om at det legges konkrete planer for: 1. Overvåkende tiltak og tidlig varsling (beredskap) 2. Forebyggende tiltak (redusere både hyppighet og skadeomfang) 3. Avbøtende tiltak (redusere omfang) og 4. Restaurerende tiltak (reparere etter skader).

15 Struktur på aktuelle tiltak 1. Overvåkende tiltak og varsling (beredskap) Instrumentell og Elektronisk overvåkning av utvalgte risiko-områder basert på spesifikke parametre, ta i bruk tidlig varsling gjennom prognoser og sanntidsdata, utvikle lokal kunnskap, bygge rutiner og prosedyrer i beredskapssammenheng. 2. Forebyggende tiltak (redusere både hyppighet og skadeomfang) Arealbruksrestriksjoner/arealplanlegging, dammer, overføring vann til annet vassdrag, økt regulering i vassdraget, flytting av bebyggelse, omlegging jernbane og vei, omlegging av kraftlinjer og VA-anlegg. 3. Avbøtende tiltak (redusere omfang) Fjellrensk ved bolting, gabion, steinsprangnett, skråningsdrenasje. Skredsikring ved fang- og ledevoller, utviding tunneler og kulverter, utvida flomareal, flomløp, drenering av dalsider, sikring av kulturminner (bruer, hus, fornminner) 4. Forbedrende tiltak (kompensasjoner for tiltak innen og på miljøet) Biotoptiltak for laks og sjøaure, tilrettelegging og friluftsliv og reiseliv (trygge veger og stier, tilrettelegging boliger i trygge områder, informasjon, comfort-/hygienetiltak), offentlige støtteordninger (landbruk, kulturminner, fornybar energi, næringsutvikling, klimatilpasning, FoU, etc.) 5. Restaurerende tiltak (reparere etter skader). Bearbeiding, opparbeiding og omlokalisering etter skadeomfang basert på fakta, skjønn og søknader.

16 Beredskap -lovgrunnlag Naturskadeloven (lov ) 20 Kommunen har som plan- og bygningsmyndighet hovedansvaret når det gjelder sikring og forebygging av naturskader. Sivilbeskyttelsesloven (LOV ) 14: Kommunen er pålagt å utarbeide en ROS-analyse: kartlegge uønskede hendelser, vurdere sannsynligheten og hvordan de kan påvirke kommunen ROS-analysen viser at det foreligger risikofare for at deler av dalsider i Flåmsdalen kan rase/sige ut, og at det kan oppstå nye flommer med stort skadepotensiale til tross for nye sikringstiltak i nedre deler av vassdraget i Flåmselva.

17 Trinnvis beredskap A = Ansvarlig for iverksetting U = Utfører I = Informeres om beslutning * =I samråd med relevant teknisk personell i felt Flåmsdalen, dette kan enten være Teknisk sjef, Brannbefal og rådmann. ** =Beredskapsvakt kan iverksette observasjon etter avtale med Vakthavende Brannbefal og teknisk Rolle Tilbakeføre normal drift Innføre/ oppheve GUL beredskap Innføre/ oppheve ORANSJE beredskap Innføre/ oppheve RØD beredskap Gi råd Leder av teknisk drift I A A** U A Brannbefal vakthavende I U U A U Teknisk døgnvakt U U U U U Rådmann A I I A* U Ordfører I I I I* I Fagekspertise A U

18 Prosjektsammendrag Mål: effektiv kartlegging av risiko, vurdere system for utvikling av tidlig varsling av skadeflom og skredhendelser i risikoområder. AK, e-co Energi AS, BaneNor, NGI, Multiconsult: > 30 % økning i intense nedbørsperioder (>200mm /10 døgn) de siste 50 år Økning av flom-/jordskredsituasjoner Klimaendringer gir økt risiko for skred Flåmsdalen er høyrisikoområde AK finansierte 2014 kartlegging av svakhetssoner og glideplan i fyllittdalsidene, AEM (Airborne Electro Magnetic survey) for hele undersøkelsesområdet. Bakkebaserte ERT-undersøkelser for verifisering av resultatene fra AEM. To lokaliteter ble valgt for måling av vanntrykk i grunnen, Holo + Håreina (inklinometer) Laserscanner 2016 måler overflatebevegelser. Nedbørstasjon Ryo; nedbør i høyden (Geonor). Eco-vannkraft vil supplere med snømålinger og snøsmeltingsinformasjon. Samarbeid med StormGeo er under utvikling: varsle lokalt store nedbørmengder fra satellittdata og meteorologiske prognosemodeller. Målinger vises i websider (Geonor, StormGeo) Terskelverdier for varsling er foreslått Kan implementeres i beredskapsrutinene for uttesting. Beredskap/varsling/rutiner vil være i prosess; terskelverdiene kan forbedres.

19 NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT NGI.NO #påsikkergrunn