Kommuneplanens arealdel Forslag til høring

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel Forslag til høring Konsekvensvurdering av utvidet bygningsmasse for fritidsboliger i Bodømarka

2 Vurdering av konsekvenser ved utvidet bygningsmasse for fritidsboliger i Bodømarka Det er fra politisk hold fremmet et ønske om å utvide BYA for Bodømarka fra 70 m 2 til 120 m 2 slik at bestemmelsene i kommuneplanen for størrelse og lokalisering for fritidsboliger, jfr (vedlegg 4), også blir gjeldene for Bodømarka. I den anledning er det foretatt en vurdering av ulike konsekvenser ved økt hyttestørrelse og eventuelt endret arealbruk. Planavgrensning Bodømarkas avgrensning er definert i gjeldende kommuneplan som vist i figur 1, og strekker seg mot Bratten i vest, Skautuva og grensen mot Sjunkhatten nasjonalpark i nord, Hunstad i sør og helt øst mot Mjønesfjellet. Det er i tillegg gjort noen justeringer av markagrensen i kommunedelplanen for Tverlandet. Bodømarka utgjør et samlet areal på ca daa. Bodømarka består av kupert og skogkledt terreng brutt av fjelltopper som Keiservarden, Hopsfjellet, Svensdalsfjellet og vestre del av Mjønesfjellet. I tillegg er det flere store vann som Soløyvatnet, Vatnvatnet og Vågøyvatnet der sistnevnte også er innenfor nedslagsfelt for drikkevann. Ned mot bebyggelse renner større elver som eksempelvis Bodøelva og Futelva, og flere større elver ved Vatnvatnet som Heggmoelva, Allmenningselva og Storelva. Ved utforming av markagrense er det lagt vekt på at byveksten inn i marka skal stoppes, og at så framt det er mulig skal bybebyggelse ikke kunne sees fra marka. I tillegg skal markagrensen favne om de områder som den jevne bruker forbinder med Bodømarka. Markagrensen fastsettes gjennom kommuneplanens arealdel, og kan bare endres gjennom revisjon av arealdelen. 1

3 Figur 1: Oversiktskart som viser markagrensen i stiplet grønn linje. Oransje felt illustrerer hvor fritidsbebyggelsen er lokalisert. 2

4 Planstatus Bodømarka er i overordnet kommuneplan avsatt som LNF-1-område (landbruks-, natur-, og friluftsområder med særlig viktige frilufts- og/eller naturområder) (figur 2). Et større areal øst i Bodømarka er båndlagt av Forsvaret. Ved Vatnvatnet er det to mindre hyttefelt, H26 og H27, og mot Svartvatnet nord i Bodømarka ligger masseuttaket Vatnet kvarts. I tillegg viser arealdelen til naturvernområdet Myrneset ved Soløyvatnet, og nedslagsfeltet for drikkevann ved Vågøyvatnet. For bestemmelsene i kommuneplanen for LNF-1-områder, Bodømarka og for fritidsbebyggelse, se vedlegg 4. Figur 2: Aktuelle deler av kommuneplanens arealdel. Grønne felt er LNF-1-områder der Bodømarka er avgrenset med grønn stiplet linje. Mørk grønn avgrensning viser naturvernområdet på Myrneset. Mørk oransje felt viser definerte hyttefelt i kommuneplanen. Lilla felt er masseuttak. Horisontal svart skravur symboliser nedslagsfeltet for drikkevann, mens skrå svart skravur angir båndlagt område av Forsvaret. Rød skravur i nord er Sjunkhatten nasjonalpark. Røde symboler viser til inngangsporter til Sjunkhatten nasjonalpark Sentralt i Bodømarka inngår fem reguleringsplaner med Skarmoen, Arlia-Soløya og Bestemorenga ved Soløyvatnet, Svartvatnet i vest og Jentofts Minde som er en mindre plan ved Vatnvatnet. 3

5 I 2005 ble det laget en temaplan for Bodømarka, og denne fokuserer på markas store betydning som rekreasjonsområde for byens befolkning, og ser dette i forhold til andre viktige interesser i marka. Formålet med planen var å sikre en god framtidig forvaltning av Bodømarka. Visjonen for Bodømarka er som følger: «I framtiden er Bodømarka bevart som rekreasjonsområde for byens befolkning og område for variert landbruksdrift. Naturverdier, landskapsformer, kulturminner og landbrukets kulturlandskap er tatt vare på til glede for byens befolkning og kommende generasjoner.» I den anledning trekker denne planen frem mål for å løse de viktigste problemstillingene: Mål 1: Sikring av marka «Beskytte marka mot trinnvis utbygging og fragmentering gjennom en sterk markagrense, restriktiv praksis for dispensasjon fra planbestemmelser i marka og god overvåking av planbestemmelsene». Mål 2: Friluftsliv/sport «Det skal være mulig å drive med varierte sports- og friluftsaktiviteter i Bodømarka. Tilrettelegging for slike aktiviteter skal ta hensyn til naturmiljøet og landbruket, slik at disse verdier ikke ødelegges. Tilgjengeligheten til marka både fra bysentrum og fra boligområdene rundt marka skal sikres, også for fotgjengere. Enkelt friluftsliv skal prioriteres». Mål 3: Biologisk mangfold/naturvern «Naturmiljøet i Bodømarka med sitt plante- og dyreliv er viktig for markas kvalitet, og skal bevares for etterslekten. Hensyn skal tas til landskapstyper og leveområder for dyr og planter både av nasjonal, regional og lokal verneverdi. Naturhensyn må innarbeides i alle aktiviteter i marka». Mål 4: Landbruk «Det skal være mulig å drive variert landbruk i Bodømarka, innenfor de rammer som hensynet til flerbruk av marka og bevaring av naturmiljøet setter». Mål 5: Kulturvern «Kulturminner i Bodømarka skal sikres for å ta vare på vår felles historie og identitet». Mål 6: Boliger og fritidshus «Det skal ikke bygges flere fritidshus eller boliger i Bodømarka utenom det som fremkommer i kommuneplanens arealdel. Allmennhetens tilgang til sentrale deler av marka skal ikke begrenses av fritidsbebyggelsen». 4

6 Mål 7: Massetak «Massetak skal drives i kontrollerte former og sikres mot ulykker. Ved avsluttet drift skal massetak tilbakeføres på best mulig måte til omgivelsene». Mål 8: Barn og ungdom «Barn og ungdom skal stimuleres til forståelse og respekt for landbruket og naturmiljøet gjennom mulighet for aktiv bruk av marka. Tilgjengeligheten til Bodømarka må sikres». Mål 9: Forvaltning av marka «En helthetlig forvaltning av marka med deltakelse fra alle brukerinteressene skal etableres». Dagens praksis og føringer for fritidsboliger De generelle retningslinjene for etablering av fritidsbolig tillater en maks BYA på 120 m 2. I tillegg foreligger det i kommuneplanens bestemmelser føringer i forhold til lokalisering og utforming (vedlegg 4). Det tillates også en maks tomtestørrelse for fritidsbolig på 1 daa. Bodømarka innehar strengere retningslinjer for fritidsboliger, og det tillates ingen nye fritidsboliger innenfor Bodømarkagrensen. I tillegg er maks BYA satt til 70 m 2 med tilhørende anlegg unntatt parkeringsareal og naust, samt maks gesimshøyde på 3 meter og maks mønehøyde på 5,5 meter. Dette gjelder ved rehabilitering, utvidelse eller rivning av eksisterende fritidsbolig for å etablere ny. Utover nevnte bestemmelser må det søkes om dispensasjon. Basert på kommuneplanen fra 2004 var bakgrunnen for strengere bestemmelser av maks BYA i Bodømarka blant annet de mange kryssende interessene Bodømarka innehar. Interesser Privat eiendom utgjør omtrent 87 % av Bodømarka, mens Bodø kommune eier et totalt areal på ca. 15 km 2 fordelt på Svartnes ved Soløyvatnet, store deler av Heggmoen og en del spredte eiendommer. En rekke ulike brukerinteresser har betydning for allmennhetens tilgang til og bruk av marka. De viktigste interessene er byens arealbehov, landbruket, friluftsliv/idrett, biologisk mangfold, tekniske inngrep, samt grunneierinteresser. Disse interessene representerer verdier som er viktige for enkeltpersoner og samfunnet, både rent økonomisk og i en bredere sammenheng. I Plan for Bodømarka står det: 5

7 «Bodømarka byr på en variert og mektig natur tett innpå byområdene og har en svært viktig funksjon som nærrekreasjonsområde for Bodøs befolkning. Tradisjonelt friluftsliv har lenge vært utøvd her. Bruken av marka har økt, samtidig som en rekke nye sports- og friluftsaktiviteter har meldt sin interesse. I sentrale deler av marka er det en betydelig landbruksaktivitet, og her finnes tekniske anlegg av forskjellige slag. Marka er med sitt rike dyre- og planteliv også viktig for det biologiske mangfoldet. Den økte bruken av marka gjør det til en utfordring å bevare for framtida de kvalitetene som gjør den til en svært viktig faktor for bodøværingenes trivsel og felles identitet.» Friluftsliv og idrett Kartlegging av friluftsliv, datert september 2008, viser at 92 % av nordlendinger går på tur, og 60 % mer enn en gang pr. uke. Bodømarka er et populært friluftsområde, og spesielt de bynære og de lavtliggende delene ved Maskinisten, Hunstad, Mørkved, Bestemorenga og rundt Soløyvatnet og Vatnvatnet. De bynære delene av marka er spesielt viktige for barn, barnefamilier, skoler og funksjonshemmede. Bodømarka har et godt utbygd ski- og lysløypenett med samlingspunkter ved Erlingbu og Skihytta, og som er mye brukt. Bruk av Bestemorenga er stor, og spesielt skilekeanlegget som er populært for vinteraktiviteter. En etablering av Hjorthammarløypa har gitt nye muligheter for beboere nært byen, og særlig i området ved Grønnåsen. Undersøkelser viser en økt trend i bruk av og turgåing i marka, og bærplukking er stort utbredt. Aktiviteten er stor og allsidig gjennom hele året, og spesielt med tanke på turorientering og arrangerte toppturer som samler flere folk fra år til år. I tillegg er det knyttet jevnt stor interesse til fjell- og turhyttene til Bodø og omegns turistforening (BOT). Kjente serverings- og overnattingssteder er Bestemorstua, Skihytta, Erlingbu, Soløya hestesenter, Vatnlia og Bodø Jeger- og fiskeforenings hytte ved Sørfjorden. En av de viktigste inngangsportene til Bodømarka er elveparkene langs Futelva og Bodøelva. Friluftsanleggene brukes stadig mer til egenorganisert aktivitet. Innlandsfiske er organisert og tillatt ved kjøp av fiskekort, og berører stort sett privat eiendom. Elgjakt er den viktigste jaktformen hvor grunneiere selv deltar i stor grad. I tillegg til enkelt friluftsliv er Bodømarka en arena for sportsaktiviteter som motorsport og vannsport. I marka finnes det faste anlegg tilrettelagt for alpin- og hoppsport, baneskyting, langrenn, og hestesport. Det utøves i tillegg kajakkpadling, terrengsykling/downhill-sykling og ridning. Reguleringsplanen for Bestemorenga vedtatt 2009 legger til rette for anlegg for langrenn, hundesport, sykkelsport, snøkanonanlegg, skiskytebane og rulleskiløype. Sentralt på Bestemorenga ligger også en skytebane, modellflybane, dyreklinikk/stall og en travbane. 6

8 I Bodømarka er det registrert omtrent 600 hytter hvorav 350 ligger rundt Soløyvatnet og 200 ved Vatnvatnet hvor også konsentrasjonen er størst, og et mindre antall i Svartvatnet/Kretjønnaområdet (vedlegg 3). Bestemmelser vedrørende bygningsmasse for fritidsboliger i Bodømarka er unntatt regelen om maks BYA 120 m 2 under «Størrelse og lokalisering for fritidsboliger» i gjeldende kommuneplan. Under «Fritidsbebyggelse i Bodømarka» tillates ingen nye fritidsboliger, og maks BYA er satt til 70 m 2 (vedlegg 4). Landbruk og reindrift Landbruk har vært drevet i Bodømarka siden folk først slo seg ned her, og Bodømarka utgjør de områdene med mest gunstige forhold for landbruk i kommunen. Innenfor markagrensen drives det både jord- og skogbruk. Det er estimert et totalt nyttbart landbruksareal på daa av daa som Bodømarka utgjør. Utbredelsen kan sees i vedlegg daa er brukt til dyrket mark eller granplantefelter. Resten er økonomisk drivbart skogsareal bevokst med lauvskog og furu. I dag er det ett heltidsbruk og fem deltidsbruk i marka, mens flere eiere av nedlagte bruk driver oppstalling av hester til fritidsbruk. De beste forholdene for jordbruk finnes i lavtliggende strøk i området rundt Soløyvatnet, på Østre Løding og vest for Vatnvatnet. Under 2.2 om fritidsbebyggelse i kommuneplanens bestemmelser er dyrket mark søkt ivaretatt og holdt fri for bebyggelse. I Plan for Bodømarka står det: «Kulturlandskapet oppleves av de fleste som vakkert og som en opplevelsesverdi i seg selv. Det gir også grunnlag for et stort biologisk mangfold. På grunn av nærheten til byen, kan svært mange ha gleden av å ferdes i det levende kulturlandskapet i Bodømarka. Det vil derfor være viktig at Bodø kommune bidrar til å bevare og utvikle dette landskapet» Store deler av Bodømarka, og spesielt i den østlige delen, brukes også som beiteområde for reindriftsnæringen der vinterbeite strekker seg helt vest til Keiservarden, sørover og sørsiden av Soløyvatnet. I tillegg eksisterer flere trekk- og flyttleier mellom disse områdene, samt oppsamlingsområder øst for Vatnvatnet. 7

9 Teknisk infrastruktur og anlegg Av større tekniske anlegg i Bodømarka inngår Bodø kommunes vannverk og grustak i Heggmoen, Forsvarets rakettoppstillingsplasser, radarstasjoner, skytefelt og bane, og Bodø Energis kraftverk med tilhørende trafostasjoner og høgspenttraseer. Bodømarka har to større offentlige trafikkårer; Soløyvannsveien og veien fra Hopen til Heggmoen. Forsvaret har veier til egne anlegg på Junkerfjellet og Keiservarden. Det er 45 km skogsvei i marka, og i tillegg lysløyper og flere tur- og skiløyper. Noen turløyper er forbeholdt hestesport. Parkeringsplasser er viktig for tilgang til marka, spesielt for barnefamilier, funksjonshemmede og eldre. Sentrale parkeringsplasser finnes ved Turisthytta, i Maskinisten, rundt Soløyvatnet og Bestemorenga, og langs Vatnvatnet. Naturinteresser Store deler av kommunen består generelt av næringsrike bergarter (glimmerskifer) som gir gode vekstvilkår for plantelivet. Et rikt planteliv gir igjen et grunnlag for rikt dyreliv. Under marin grense (ca. 100 moh.) er det betydelige mengder marine avsetninger som gir grobunn for planteliv. I Bodømarka er det registrert spesielt viktige botaniske områder vest for linjen Mørkved-Geitvågen, områdene nord for Vågøyvatnet og Soløyvatnet, og området mellom Skautua og Mostifjellet. Bodømarka er den delen av kommunen med best forutsetning for biologisk mangfold, og Bodømarkas lavtliggende områder bærer preg av elg og småvilt. Viktige områder for fugleliv er Myrneset og Osan i Soløyvatnet, og Vatnet Gård ved Vatnvatnet. Ellers fins det lokalt sjeldne arter i øvre del av Futelva og ved Arlia. KONSEKVENSER VED ØKT HYTTESTØRRELSE Ved en åpning for å utvide størrelsen på fritidsboliger fra 70 m 2 til 120 m 2 kan gi positive ringvirkninger i form av: Økt rekreasjonsverdi i form av bedrede boforhold og komfort for eiere av fritidsbolig. Hytteeiere i Bodømarka vil kunne operere under like premisser gjeldende for store deler av kommunen. På en annen side vil en utvidelse av fritidsboliger gi følgende negative konsekvenser i Bodømarka: 8

10 Komme i konflikt med friluftslivet og redusere allemannsretten som følge av økt privatisering av markaområder, og spesielt områder kategorisert som særs viktige friluftsområder. Hindre ferdsel for andre brukere av Bodømarka ved blant annet inngjerding av hyttetomt. Hindre framtidig utvidelse av skog- og jordbruk i landbruksområder. Større terreng- og naturinngrep. Fritidsboliger blir mer synlig i terrenget. I en byggeprosess vil inngrep i natur bli større i forbindelse med transport av byggemateriale. Vanskeligheter med å legge faste løyper unna fritidsboligene. Oppdele eller avskjære sti- og løypenett, samt grøntområder. Gå på akkord, og gi økt konflikt, med andre fritidsaktiviteter. Appellere til mer bruk av fritidsbolig som vil sette større press på naturverdiene, og gi et større økologisk fotavtrykk i Bodømarka. Et økende press til å ta i bruk fritidsbygg til permanente boliger, og som igjen vil gi utfordringer for kommunen i form av økte krav om teknisk og sosial infrastruktur. Vil oppleves som en fortetting av hytteeiere der eksisterende fritidsboliger ligger nært hverandre. Figur 3: Hyttetomter(rød stiplet linjer) i Bodømarka som ligger tett inntil turvei (grå/hvit stiplet linje). Ved utviding av eksisterende fritidsbebyggelse vil hyttebebyggelsen komme nær turstier og veier. 9

11 KONKLUSJON: Økt hyttestørrelse medfører en mer privatisering av Bodømarka, og kommer i konflikt med andre friluftsinteresser og aktiviteter. En utviding av fritidsboliger vil også utgjøre mer press på naturressursene, samt terrenginngrep. På en annen side, ved å øke BYA-grensen til 120 m 2 for fritidsboliger, vil hytteeiere i Bodømarka kunne operere på like premisser som hytteeiere i resten av kommunen. I tillegg vil utvidelse kunne øke kvaliteten og komforten på fritidsboligene. Da tiltaket medfører fler negative konsekvenser enn positive for økt hyttestørrelse i Bodømarka tilrås det ikke en utvidelse av bygningsmassen fra 70 m m 2 for fritidsboliger som nesten er en fordobling av arealutnyttelsen. Det oppfordres også at forbudet mot nyetableringer av fritidsboliger opprettholdes, samt ikke å tillate en bruksendring fra fritidsformål til enebolig. Det forutsettes også at eksisterende tomtestørrelser opprettholdes, og at det ikke fradeles nye hyttetomter. Alternativt kan bygningsmassen økes fra 70 m 2 til 90 m 2. Ved å åpne for en slik utvidelse vil det være særs viktig å legge til grunn kommuneplanens bestemmelser og de generelle retningslinjene for lokalisering og utforming av fritidsbebyggelse under og (vedlegg 4). Dette spesielt med tanke på den fysiske retningen for utvidelse av fritidsboligen for å forhindre privatisering av strandsone og turterreng. Samtidig må en eventuell utbygging av fritidsboliger utredes i forhold til naturmangfoldloven. 10

12 VEDLEGG 1: Bodømarkas vestlige og østlige del som viser de mest brukte områdene. Svarte linjer illustrerer alle store stier og traktorveier. Røde linjer er hovedveier, mens blå linjer illustrerer lysløype. Gule og oransje felt symboliserer beiteområder og dyrka jord. Blå stjerner symboliserer sentrale badeplasser. 11

13 VEDLEGG 2: Friluftskartleggingen fra

14 VEDLEGG 3: Kart over Bodømarka som viser bygninger i rødt, og viser en stor tetthet rundt Soløyvatnet (vest) og Vatnvatnet (øst). VEDLEGG 4: Gjeldende bestemmelser for fritidsboliger i kommuneplanen. 13

15 2. 3 Fritidsbebyggelse. Alle områder avsatt til fritidsbebyggelse er vist i plankartet Plankrav. Det foreligger et plankrav for byggeområder for fritidsbebyggelse Størrelse og lokalisering for fritidsboliger. (Se også utfyllende retningslinjer om lokalisering og terrengtilpasning) Utnyttingsgrad for fritidseiendom settes til maks BYA=120 m² eksklusiv parkering og naust. Arealet skal fordeles på minst 2 bygninger hvor maks BYA= 90 m² på hovedbygning. Maks antall m² kan gjennom reguleringsplanlegging settes lavere ut fra spesielle landskaps-, miljø-, kulturlandskaps-, friluftslivs- eller andre hensiktsmessige grunner. Byggearealet inkluderer alle former for målbart areal, jf. NS 3940 (areal- og volumberegninger av bygninger). Gesimshøyden skal være maks 3m og mønehøyden maks 5,5m. Høyden måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Det gjelder egne bestemmelser for bebygd areal (BYA) for Bodømarka og Nordstranda, jfr Det kan ikke reguleres områder større enn 1daa til formål fritidsbebyggelse for den enkelte tomt. Punktfeste tillates ikke. Minimumskrav til uteoppholdsareal på egen tomt eller fellesareal settes til 100m² pr. fritidseiendom eller enhet. Bebyggelsen skal ligge så lavt som mulig i terrenget, og eventuelle fundament skal lukkes inne. For den enkelte tomt skal det legges ved profiler av eksisterende og nytt terreng med bygning inntegnet i samme målestokk (1:100). Terreng brattere enn 1:4 bør ikke bygges ut. Inngjerding eller oppføring av andre stengsler tillates ikke. Terrasse/balkong kan lukkes inne mot beitedyr. Krav til omfang og terrengtilpasning vil kunne variere med ulike typer fritidsbebyggelse og det konkrete området bygningene tenkes plassert i. Ved utarbeiding av reguleringsplaner vil det kunne være aktuelt å fastsette alternative bestemmelser dersom dette finnes hensiktsmessig. Valg av alternative bestemmelser skal begrunnes. Reguleringsplanen skal vise atkomst, fritidsboligenes plassering, interne veier/stier, parkering og trasé for infrastruktur som vann, strøm og avløp. Mulig vannkilde skal vises og evt. sikres i planen. Parkering kan skje enten på felles parkering innenfor planområdet, parkering på egen tomt eller parkering utenfor planområdet der det ikke er veg fram. Det skal i nye planforslag vises plan for parkering både sommer og vinter. Parkeringsvedtektene gjelder for omfang av parkering. 14

16 2.3.3 Fritidsbebyggelse i Bodømarka. Det tillates ingen nye fritidsboliger i Bodømarka. For restaurering og utvidelse av eksisterende fritidsboliger med tilhørende anlegg settes maks BYA=70 m² (unntatt parkering og naust), gesimshøyde maks 3 meter og mønehøyde til maks 5,5m. Generelle retningslinjer for lokalisering og utforming av fritidsbebyggelse Lokalisering: 1. Ny fritidsbebyggelse skal lokaliseres innenfor områder avsatt som byggeområder eller LNF-områder hvor spredt utbygging er tillatt i kommuneplanens arealdel. 2. All fritidsbebyggelse skal søkes lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Eksisterende hytteområder bør om mulig fortettes eller utvides framfor utbygging av nye områder. 3. Følgende områder søkes ivaretatt, og bør derfor holdes fri for bebyggelse o Viktige områder for friluftsliv og naturopplevelse o Deler av strandsonen viktig for friluftsliv / allmenn ferdsel o 50-metersbeltet langs vann og vassdrag o Viktige trekkleier og beiteområder for reindrifta, i sær vinterbeite og vårbeite/kalvingsområder o Trekkveier for vilt o Nærområdet til eksisterende eller prioriterte oppdrettslokaliteter i kommuneplanen / kystsoneplanen, hvor anleggets plassering eller aktivitet kan virke konfliktskapende i forhold til fritidsbebyggelsen på sikt. o Sårbare kulturhistoriske lokaliteter o Viktige landbruks- og kulturlandskapsområder herunder dyrka mark o Åpne områder, og områder med landskapsmessige kvaliteter. Markerte punkter og silhuetter i terrenget bør unngås o Viktige naturverdier og biotoper, samt større inngrepsfrie naturområder o Vernede områder o Viktige innfallsporter til Sjunkhatten nasjonalpark. o Nedslagsfelt for vannverk o Rasfarlige områder o Områder mer enn 2,5 km fra vinterbrøytet veg 4. Innenfor fylkesdelplanområdet for Sjunkan-Misten er retningslinjer for reindrift og friluftsliv med tilhørende temakart, førende for lokalisering av ny fritidsbebyggelse. I områder markert som viktige friluftsområder, markaområder og særlig viktige reindriftsområder ønskes ikke oppføring eller utvidelse av fritidsbebyggelse. Unntak 15

17 gjelder for områder avklart for byggeformål gjennom kommuneplanens arealdel. Utforming: 5. Ved oppføring av all ny fritidsbebyggelse og tilhørende anlegg inkludert spikertelt skal det tas landskapsmessige hensyn gjennom utforming av bebyggelsen og plassering i terrenget. (jfr. Pbl. 74 nr. 2). Detaljerte krav til landskapsmessig tilpasning bør spesifiseres i reguleringsplan / bebyggelsesplan der slik plan kreves. 6. Utforming av fritidsbebyggelse og tilhørende anlegg skal være i tråd med lokal byggeskikk, og tilpasses eksisterende bebyggelse 7. Materialbruk skal tilpasses naturomgivelsene og evt. nærliggende bygningsmiljø. Bygningen bør males i naturavstemte farger / jordfarger for å unngå at bygget skiller seg ut i landskapsrommet. Skarpe farger og blanke flater bør unngås. 8. Bygningen bør ha saltak, med mindre annen takform er ønskelig for å sikre god terrengmessig tilpasning. Mønet bør følge høydekotenes retning. 9. Der bygging av veranda / balkong vil gi en dominerende virkning i landskapsbildet bør uteplasser anlegges direkte på terrenget. 10. Inngrep på tomta skal utføres så skånsomt som mulig for å ivareta naturpreget. Vegetasjonen, i sær større trær skal bevares så langt dette lar seg gjøre. 11. Der ledningstraseer må føres gjennom friluftsområder, skal disse planeres og tilsåes med lokale vegetasjonsarter. 16