Handlingsplan for Hemne kommunes grønnstruktur og tilrettelegging for friluftsliv Miljøavdelingen

Transkript

1 Handlingsplan for Hemne kommunes grønnstruktur og tilrettelegging for friluftsliv Miljøavdelingen

2 Innhold 1. Innledning Oversikt over kommunens ansvarsområder og krav til vedlikehold Grønn struktur Tilrettelegging for friluftsliv Igangværende prosjekter Oppsummering Kap. 2: Oversikt over kommunens ansvarsområder og krav til vedlikehold sdel: Aktuelle nye investeringsprosjekter Prosjektbeskrivelser og gjennomførbarhet Samarbeid og samarbeidspartnere Grønn struktur Tilrettelegging for friluftsliv Oppsummering: Kap. 3. Aktuelle nye investeringsprosjekter:

3 1. Innledning Hva er grønn struktur? I følge Direktoratet for naturforvaltning er grønn struktur veven av mer eller mindre sammenhengende store og små naturpregede områder i byer og tettsteder. I så måte omfatter grønn struktur parker, alleer, institusjonsområder, skolegårder og andre opparbeidene grønne områder. Grønn struktur omfatter også områder som man vanligvis ikke tenker på i denne sammenhengen. Slik som store og små naturområder i tettsted, inkludert strandområder, kystsonen, sjøer, elver, tjern, bekker, private hager og fellesarealer i boligområdene. Grønne restområder som både kan ha kultur- og naturpreg, f. eks rivetomter, industritomter, fyllinger, løkker, veikanter, ulike kantsoner og lignende inngår i definisjonen. Overgangssonen mellom tettsted og land, dvs. arealene som strekker seg inn i de store natur- og kulturlanskapsområdene rundt tettstedet avgrenser den grønne strukturen. Den grønne strukturen er summen av disse områdene, og kan sees på som en vev av store og små naturprega områder i tettstedet. Siden definisjonen av grønn struktur er svært vid og omfatter områder som er viktige for fysisk aktivitet, henger grønn struktur og friluftsliv nøye sammen. Grønne verdier Den grønne strukturen er viktig for innbyggernes helse og livskvalitet Nasjonale mål og målsettinger St. meld nr. 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet og St. meld nr. 23 Bedre miljø i byer og tettsteder (MD ), er sentrale når det gjelder nasjonale mål og prinsipper for grønn struktur og friluftsliv. Nasjonale mål og prinsipper i denne sammenheng er blant annet: Allemannsretten ligger godt forankret i norsk kultur og lovverk. Et nasjonalt strategisk mål for friluftslivet er at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og ellers i naturen Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkninga Barn og unge skal få mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på Ved bosteder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønn struktur med gode tilknytninger til omkringliggende naturområder Trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høy miljø og bokvalitet for befolkningen Bystrukturer og bymiljø som stimulerer til helsefremmende livsstil Et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem med sterkere satsing på kollektivtransport, sykling og gange Byer og tettsteder som ivaretar natur- og kulturmiljøet og er arena for friluftslivet de fleste har mulighet til å drive. Sammenhengende grønn struktur i byer og tettsteder er i tillegg særlig viktig for å sikre og gi bedre mulighet til friluftsliv i hverdagen og for miljøvennlig transport både i arbeid og fritid. Ved å ha tilgang på egne naturareal for ferdsel og opphold i nærmiljøet og trafikksikre sykkel- og gangveger og andre grønne korridorer, vil flere drive friluftsliv. Trolig vil flere velge å gå eller sykle til og fra arbeid, skole og andre aktiviteter. I mange tilfeller vil dette spare tid, og for mange blir det også lettere å være fysisk aktive i hverdagen. 3

4 Andre verdier i tilknytning til grønn struktur: Særlig kulturhistorisk verdi da den gir by- og tettstedslandskapet identitet Verdi for fysisk og mental helse Pedagogisk verdi ved at undervisningen i mange sammenhenger med fordel kan flyttes ut i grønn struktur Innvirkning på lokalt klima, luftkvalitet og som rensesystem Verdi for drenering av avløps- og overflatevann Prinsipper for å bevare og utvikle grønn struktur og markaområder En sammenhengende grønnstruktur, supplert med enkeltstående grønne lunger, utgjør et av hovedelementene i en miljøvennlig by- og tettstedsstruktur. Strukturen skal strekke seg fra de tettstednære markaområdene som fingre inn mot og i tettstedsenteret. For å hindre videre nedbygging av naturområdene, bør velfungerende og sammenhengende grønnstruktur som i størst mulig grad binder sammen sentrumsområder, boligområder, skoler og barnehager sikres. Grønnstrukturen bør sikre befolkningen god tilgjengelighet til sjø- og vassdragsnære områder, kultur- og jordbrukslandskap og omkringliggende markaområder. Grønnstrukturen bør ideelt sett være variert og bestå av ulike typer elementer for å gi variasjon og dekke behovene til ulike befolkningsgrupper og bidra til å sikre biologisk mangfold. Viktige sammenhenger i turdragene bør sikres, og det bør etableres planfrie krysninger der grøntdragene krysser sterkt trafikkerte veger. Alle lokalsamfunn skal ha tilstrekkelig og store nok grønne områder i nærheten av bostedene slik at mulighetene bedres for å drive fysisk aktivitet i hverdagen. Videre må en unngå fragmentering av grønnstrukturen ved å blokkere denne med gode formål som barnehager, skoler og idrettsanlegg. Slike anlegg kan imidlertid ligge inntil og nyte godt av grønnstrukturen som utearealer. Utviklingen av et miljøvennlig transportsystem bør ses i sammenheng med grønnstrukturen. Gang- og sykkelveger kan legges til grønne områder som et godt alternativ til trafikkerte hovedveger, dersom dette samtidig gir raske og effektive forbindelser. Gang- og sykkelvegene må i slike situasjoner utformes på en måte som ikke forringer de grønne områdenes kvaliteter. Jordbrukslandskapet som omkranser mange byer er attraktive områder for friluftsliv og ferdsel for bybeboerne. Ferdselsnettet i disse områdene bør bevares og videreutvikles som viktige forbindelser mellom grønnstrukturen og de by- og tettstedsnære markaområdene. Avtaler med grunneierne for å sikre varig bruk av lokale ferdselsnett kan være nødvendig. Naturområdene rundt byene og tettstedene bør ivaretas og utvikles som attraktive bynære markaområder for friluftsliv 4

5 Utvikling og mål i Hemne kommune Hemne kommune har variert natur med skjærgård, fjorder, lakseførende vassdrag, høyfjell, store skogområder og mange innsjøer. Dette danner grunnlaget for et variert og innholdsrikt friluftsliv. I en hverdag hvor stadig flere har stillesittende yrker og hobbyer blir det særlig viktig å legge til rette for aktivitet i nærområdet. I følge kommuneplanens samfunnsdel ( ) er det pekt på blant annet følgende utviklingstrekk og utfordringer: Allemannsretten både i utmark og strandsone er under press. Innaktiviteten blant barn, unge og voksne øker. Behovet for tilrettelegging øker. Funksjonshemmedes tilgjengelighet til det enkle friluftslivet kan bedres. Som et mål for utviklingen skal Hemne kommune gi alle sine innbyggere anledning til allsidig fysisk aktivitet og gode naturopplevelser. Natur- og kulturgrunnlaget og mulighetene til å oppleve stillhet og fred og ro som viktige kvaliteter i friluftslivet skal tas vare på. Anlegg og aktiviteter skal være lett tilgjengelige og tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. For å møte disse utfordringene er blant annet følgende satsingsområder utpekt i kommuneplanens samfunnsdel: En fornuftig arealforvaltning skal sikre at viktige friluftsområder ikke bygges ned. Ytterligere privatisering av strandsonen skal ikke tillates. Innbyggerne i Hemne skal gis mulighet til fysisk aktivitet ut fra egne forutsettinger: o Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes. Revidering av planen I følge kommuneplanens samfunnsdel ( ) som ble vedtatt av Hemne kommunestyre skal Plan for kommunale grøntområder fra 2002 revideres. Denne planen revideres nå og utvides med tanke på kommunal tilrettelegging for friluftsliv. Etter planperioden bør denne handlingsplanen revideres på ny. I den forbindelse kan det være fornuftig å gjennomføre et forprosjekt for å kartlegge hvor barn og unge faktisk oppholder seg i hverdagen. Dette for å unngå uoverensstemmelse mellom den tilretteleggingen som gjøres og de arealene som faktisk brukes av barn og unge. Rammer for handlingsplanen Denne handlingsplanen omhandler kommunalt ansvarsområder for drift og tilrettelegging for friluftsliv og drift og utvikling av den kommunale grønnstrukturen fra Følgende mål er satt for planen: Definere kommunale ansvarsområder for grønnstruktur og tilrettelegging for friluftsliv. Definere prosjektforslag som skal gjennomføres i planperioden. Kapittel 3 i handlingsplanen skal fungere som delgrunnlag for tiltaksdelen i plan for idrett og fysisk aktivitet. 5

6 2. Oversikt over kommunens ansvarsområder og krav til vedlikehold For å legge en langsiktig plan over satsingsområdene til Hemne kommune når det gjelder grønn struktur og friluftsområder, er det hensiktsmessig å definere og oppsummere status over dagens ansvarsområder og hvilken innsats og midler som trengs for å holde ved like de områdene som er opparbeidet til disse formålene i dag. Dette kapitlet gir en oversikt over grøntanleggene og friluftsarealene som Hemne kommune har ansvar for, eller har bidratt med midler til for opparbeidelse og/eller vedlikehold. Det er satt en årlig kostnad på vedlikeholdsarbeidet som tilsvarer at Hemne kommune utfører tilfredsstillende/fullt vedlikehold av det aktuelle området. Årlig tidsforbruk tilsvarer antall timer som må brukes for å utføre fullt vedlikehold. 2.1 Grønn struktur Med den kommunale grønne strukturen menes i denne forbindelse grønnstruktur som Hemne kommune har et spesielt ansvar for, vanligvis som grunneier. I spesielle tilfeller skjøtter Hemne kommune grønn struktur som ikke har kommunalt eierskap. På kommunale eiendommer er det ofte grønne områder som kommunen skjøtter med beplantning, slått, plenslåing eller andre tiltak. Enkelte områder er opparbeid og tilrettelagt for lek, rekreasjon og fysisk aktivitet. Hemne kommmune har ansvar for ca m 2 med grønn struktur, og av dette vedlikeholdsansvar for ca m 2. Omtrent m 2 av dette arealet ligger i Kyrksæterøra sentrum på aksen Øra Lankan (uten Wesselgården). Det meste av grønnstrukturen som Hemne kommune har vedlikeholdsansvar for er tilknyttet kommunale veger, bygg og friområder. Av de tre sentrumsområdene i kommunen ligger hovedvekten av grønnstrukturen på Kyrksæterøra. Her har Hemne kommune flest kommunale eiendommer som egner seg til formålet. Disse områdene trenger årlig vedlikehold i form av oppgrusing av stier, plenslåing, raking, trebeskjæring, nyplanting og annet vedlikehold. Kyrksæterøra og omegn På Kyrksæterøra er det mange områder som vedlikeholdes av kommunen. Her er det til dels store plenarealer langs veg og kommunale bygg som må slås hver uke i tidsrommet 1. mai til 1. september. Stien fra Rådhuset til Kyrksæterøra båthavn bør vedlikeholdes og gruses hvert tredje år. Søppel plukkes i sentrum to ganger ukentlig hele året og i tillegg plukker elever fra Sodin skole søppel på Kyrksæterøra før 17. mai. Hver vår gjennomføres vårvedlikehold med tilhørende utskifting av belegningsstein, spyling, kosting, beskjæring av trær, nyplanting og utplassering av benker. Om høsten gjennomføres høstvedlikehold med tilhørende raking og vedlikehold av blomsterbed og blomsterkasser. Julegran settes opp og fjernes årlig. 6

7 Øragata en fin sommerdag i På Kyrksæterøra er det flere frittliggende friområder som bør vedlikeholdes gjennom sommersesongen. Deriblant på Skeiet ligger et større friområde som vedlikeholdes av kommunen. Her bør det gjennomføres ukentlig plenklipping i sommerhalvåret i tillegg til vår og høstvedlikehold. De strandnære områdene ved Kyrksæterøra sentrum bærer preg av stor grad av privatisering og følgelig påvirkes tilgangen til fjæra. Den eneste opparbeidete kommunale eiendommen ved Hemnfjorden ligger i Bugen. Området ligger lett tilgjengelig fra Kyrksæterøra sentrum. På eiendommen ligger et naust som Hemne kommune tidligere har leid ut. Dette er i noe dårlig forfatning og trenger vedlikehold. På eiendommen står en gammel lerk og kirsebærtrær. Kirsebærtrærne bør beskjæres årlig. Plen dekker området og denne bør slås ukentlig i sommerhalvåret. Eiendommen fungerer som basisområde / turområde for Sodin skole. Stranda er ryddet og gir bademuligheter. Naustet er stengt for allmennheten. Kjærlighetsstien i Haugen er oppført og tilrettelagt av Hemne kommune og det er satt opp en gapahuk i tilknytning til av stien. Stien er omtrent 200 meter lang, og området fungerer som tur- og basisområde for Sodin skole og barnehager. Området er mye brukt og slitasjenivået er høyt. Stien bør oppgruses hvert fjerde år, og området bør barklegges hvert femte år for å motvirke terrengslitasje. 7

8 Tabell 2.1. Tabellen viser de årlige vedlikeholdskostnadene for vedlikehold av grønn struktur på Kyrksæterøra og omegn. Kostnadene ved periodisk vedlikehold på veg, vann og avløpsanlegg, den grønne strukturen ved museene, samt skoler, barnehager, helsesenter og kommunale boliger inngår i tabell 2.2, 2.4 og 2.5. Årlig tidsbruk (t) Kostnad Plenslått /slått kommunal eiendom/kommunalt ansvar Oppgrusing / Vedlikehold Sti Rådhuset - Båthavna Diverse periodisk vedlikehold sentrumsområder Renovasjon sentrum ,6 Vedlikehold Kjærlighetsstien Vedlikehold Naust Bugen Sum vedlikehold Kyrksæterøra og omegn Museene De fem museene Sagstuo på Holla, Kjørseskolen på Skeiet, Wesselgården på Øra, Nothuset på Veøya og Magerøyskjåen på Magerøya, vitner om livet i kommunen i eldre tider. For at disse byggene, som er viktige for kulturarven til Hemne, skal være attraktive for besøkende, er det viktig at de ytre omgivelsene er vedlikeholdt. Grøntområdene rundt Sagstuo, Kjørseskolen, Wesselgården og Magerøyskjåen, bør vedlikeholdes av Hemne kommune ukentlig i sommerhalvåret. Området rundt museet på Veøya vedlikeholdes av private. Utenfor Kjørseskolen og i klasserommet. Tabell 2.2. Tabellen viser de årlige vedlikeholdskostnadene for vedlikehold av grønn struktur tilknyttet museene. Kostnadene ved vedlikehold av Magerøyskjåen er beregnet i tabell 2.9. Årlig tidsbruk (t) Kostnad Plenslått, Sagstuo Plenslått, Wesselgården Plenslått Kjørseskolen Sum vedlikehold museene Informasjonstavler Ved innfallsportene til Hemne, og flere andre steder, er det satt opp informasjonstavler for besøkende med kart over kommunen. Disse bør ettersees årlig og eventuelt vedlikeholdsarbeid bør utføres ved behov. 8

9 Tabell 2.3. Tabellen viser årlige vedlikeholdskostnadene for informasjonskiltene ved innfallsportene til Hemne. Iberegnet er informasjonstavlene ved Sperilla, Vinjeøra, Høgkjølen, Brekka og Å. Årlig tidsbruk (t) Kostnad Sum vedlikehold informasjonstavler 7, Skoler, barnehager, helsesenter og andre kommunale bygg Hemne kommune vedlikeholder grønnstrukturen rundt Sodin-, Vinjeøra- og Svanem skoler, Bakkely-, Grøtnes-, Vinje- og Svanem barnehager, Hemne helsesenter med tilhørende trygdeleiligheter, Rådhuset på Kyrksæterøra og kommunale utleiebygg. Mye av arbeidet dreier seg om vår- og høstvedlikehold med tilhørende raking, kosting og spyling, samt plenslått og vedlikehold av blomsterbed i vekstsesongen. Hemnehallen med tilhørende grønn struktur. Tabell 2.4. Tabellen viser årlige vedlikeholdskostnadene for skoler, barnehager, helsesenter og andre kommunale bygg og plasser. Årlig tidsbruk (t) Kostnad Vår/høst vedlikehold Sodin: luking, raking, kosting Plenslåing Sodin Hemne helses. Vårvedlikehold: luking, raking, kosting Hemne helses. Plenslåing og luking Andre kom. bygg: Vårvedlikehold Andre kom. bygg: Plenslåing Sum bygg Vannverk, avløpsstasjoner og kommunal veg Hemne kommune har fem vannverk, syv avløpsstasjoner og omtrent 60 kilometer med kommunal veg. For å hindre at det gror igjen langs vegene gjennomføres kantslått sommer og 9

10 høst. Nærområdene rundt de kommunale vannverkene og avløpsanleggene bør slås månedlig i sommerhalvåret for å hindre gjengroing. Tabell 2.5. Tabellen viser de årlige vedlikeholdskostnadene for grønnstrukturen langs kommunalt vegnett og ved vannverkene, avløpsstasjonene og pumpestasjonene. Kantklipp kommunal veg Slått avløpsstasjoner, pumpestasjoner og vannverk Sum veg, vann og avløp Årlig tidsbruk (t) Kostnad Lekeplasser og balløkker. Pr har Hemne kommune registrert 24 opparbeidede offentlige lekeplasser / balløkker på kommunal grunn. Totalarealet på lekeplassene er ca m2. De fleste offentlige lekeplassene og balløkkene ligger på Kyrksæterøra, men slike områder er også å finne på Heim, Hellandsjøen og Vinjeøra. Nedre lekeplass på Vinjeøra. I følge sak 20/78 har kommunen ansvar for å forestå og bekoste nødvendig planlegging og forøvrig bekoste eventuell nødvendig maskinarbeid, tilkjøring av grus eller annen masse. Dette under forutsetning av at det dannes velforeninger/grupper av interessenter som vil stå som initiativtakere. Nødvendig arbeid i forbindelse med opparbeidingen, samt vedlikehold og drift er ikke kommunens ansvar, og Hemne kommune skal ikke ha vedlikeholdsutgifter på lekeplassene. Slik praksisen har vært til nå har Hemne kommune deltatt med arbeidskraft og økonomiske midler ved opparbeiding av lekeplasser, mens beboerne i nærmiljøet har hatt ansvaret for vedlikeholdet av områdene. I enkelte tilfeller har Hemne kommune også tatt 10

11 ansvar for vedlikehold av lekeplasser. Eksempelvis gjelder dette lekeplassen på Skeiet og i Haugen mellom Lyngvollveien og Haugaveien. I følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er grunneier ansvarlig for at lekeapparater er i forskriftsmessig orden dersom det ikke foreligger andre avtaler med velforeninger eller lignende. Dette medfører at kommunen må ha oppsyn med lekeapparatene på kommunal grunn, og eventuelt fjerne disse dersom de ikke er i forskriftsmessig stand og dersom det ikke foreligger skriftlige avtale om overdragelse av vedlikeholdsansvaret for den enkelte lekeplass. I praksis gjelder dette samtlige lekeplasser i kommunen. 2.2 Tilrettelegging for friluftsliv Naturgrunnlaget og tettstedenes geografiske plassering i kommunen legger til rette for naturopplevelser. Jakt og fiske, fotturer i fjellet, sykling, bading og soling er viktig for innbyggerne i Hemne og besøkende. Båtlivet er økende, både blant fastboende og tilreisende. Det er tilrettelagt med småbåthavner i kommunens tre tettsteder. I tillegg til dette, finnes en rekke mindre småbåthavner i tilknytning til hytteområdene. Spaserturer i nærområdet, fotturer i fjellet, sykling, bading og soling, er aktiviteter som de siste årene, har blitt de mest populære utendørsaktivitetene på landsbasis. Myrafjellet. Fra Holladalen til toppen av Myrafjellet går i dag en anleggsveg som ble bygd i forbindelse med opprettelsen av Søa Kraftverk. Fra Myrafjellet er det god utsikt til Kyrksæterøra sentrum og utover Hemnfjorden. Hemne kommune har ansvar for et sikkerhetsgjerde på kanten av Myrafjellet. Gjerdet er omtrent 1,5 meter høyt og omtrent 150 meter langt. Gjerdet bør av sikkerhetsmessige grunner inspiseres årlig og vedlikeholdes om nødvendig. Kartet viser veien opp til Myrafjellet, og utkikspunktet fra toppen. 11

12 Tabell 2.6. Tabellen viser de årlige vedlikeholdskostnadene for sikkerhetsgjerdet på Myrafjellet. Årlig tidsbruk (t) Kostnad Vedlikehold / ettersyn sikkerhetsgjerde Kvitsand badestrand Hemne kommune leier strandområdet langs østbredden av Heimsvatnet, og har tilrettelagt dette ved anlegging av stier, toalettanlegg og rydding av strender. Anlegget benyttes i forbindelse med strandliv sommerstid og skøytebane vinterstid. Anlegget har omtrent 3000 besøkende årlig. Det er lagt inn elektrisitet i toalettanlegget. Stien, stranden og toalettanlegget må ettersees daglig i tidsrommet 15.mai til 31. august. Plenen ved toalettanlegget bør slås hver uke i tidsrommet 1. mai 1. september. Septiktank tømmes årlig. Kartet viser plassering av strandanlegget Kvitsand badestrand 12

13 Kvitsand badestrand mai Toalettanlegget ved Kvitsand badestrand. 13

14 Tabell 2.7. Tabellen viser de årlige vedlikeholdskostnadene for Kvitsand badestrand ved Heimsvatnet. Årlig tidsbruk (t) Kostnad Årlig tømming septiktank Leie av strand Vedlikehold av sti og toalettanlegg Rydding av strand Strømutgifter Forsikring -toalettanlegg Plensåing Sum vedlikehold Kvitsand Badestrad Parkeringsplasser tilknyttet viktige utfartsområder Hemne kommune vedlikeholder enkelte parkeringsplasser som er i tilknytning til viktige utfartsområder. Hemne kommune har ansvaret for vintervedlikeholdet på parkeringsplassen på Dalemskjølen. Parkeringsplassen på Borstad vintervedlikeholdes av Hemne kommune fra vinterferieuken til og med påskehelga. Parkeringsplassen ved Gjengstø vedlikeholdes av Hemne kommune, og her slås også noe plenareal annenhver uke fra 1. mai til 1. september. Parkeringsplassene er innfallsportene til henholdsvis Vessemarka, Ruten og Magerøya som er viktige turområder. Vedlikeholdsarbeidet utføres av private aktører på oppdrag fra Hemne kommune. Tabell 2.8. Tabellen viser årlige vedlikeholdskostnader vedlikehold av parkeringsplasser tilknyttet viktige utfartsområder. Årlig tidsbruk (t) Kostnad Vedlikehold parkering Borstad Sommervedlikehold parkering Gjengstø Vintervedlikehold parkering Dalemskjølen Vedlikehold parkeringsplasser

15 Kartet viser parkeringsplasser med kommunalt vintervedlikehold Statlig sikra friluftsområder Magerøya, Røstøya, Marøya, Stamnesøya og Ytterøya er ervervet av staten til friluftsformål. Øyene er et eldorado for småbåtfolket om sommeren. Kommunen er ansvarlig for drift og tilsyn av de statlig sikrede friluftsområdene. Her finnes flytebrygger, toaletter og fortøyningsfester til småbåter. Det er utarbeidet skjøtsel og forvaltningsplaner for øyene og statlige overføringer av midler avhenger av gjennomføring av tiltakene i forvaltningsplanene. De statlig sikra friluftsområdene i Hemne utgjør ca. 5,9 km2. 15

16 Ilandstigningsområdet på Røstøya,i mai Kartet viser områdene i Hemne kommune som er statlig sikret til friluftsformål. 16

17 Magerøya huser et gammelt handelssted og øya er et statlig sikret friluftsområde. Hemne kommune er eier av bygningene på øya. Handelsstedet fungerer i dag som kafé/restaurant og de som driver foretaket på vegne av Hemne kommune bor på øya. Hemne kommune driver ikke transport av besøkende fra fastlandet til Magerøya. På fastlandsiden ligger et kaianlegg som Hemne kommune eier. Også dette er statlig sikret friluftsområde og må sees i sammenheng med driften av de statlig sikra friluftsområdene på øyene. Oppfølging av skjøtselsplanen for Magerøya omhandler i hovedsak vedlikehold og skjøtsel av hus og hage, stier og kulturmark/kulturmiljø på øya. Toalettanlegget bør ettersees og vedlikeholdes daglig i tidsrommet 1. mai til 1. september. Det er avgjørende at flytebrygger og kaianlegg ettersees og vedlikeholdes årlig. Flytebrygga på Gjengstøa tas opp og settes ut årlig. Det rike kulturmiljøet på Magerøya. Røstøya ligger like vest for Magerøya, og i forbindelse med tilrettelegging for friluftsliv er det lagt ut ei flytebrygge, etablert to toalettanlegg og gjenåpnet en gammel brønn. Røstøya er også et naturreservat med verneverdier knyttet til kystfuruskogen. Tilretteleggingstiltakene i skjøtselsplanen er gjennomført med noen unntak (se neste kapittel). Det meste av arbeidet i tiden frammover omfatter skjøtsel, vedlikehold og oppfølging av tiltakene som er gjennomført, samt skjøtsel av kulturmiljøet på øya. Det er et behov for årlig fjerning av sjøbåren søppel da store mengder søppel finner veien til øya med tidevann og strøm. Hemne kommune har fått hjelp av skoleklasser til dette arbeidet. Toalettanlegget må ettersees ukentlig gjennom sommeren. Toalettanlegget vedlikeholdes ved behov og tømmes årlig. Det er behov for jevnlig tilsyn og vedlikehold av tilretteleggingstiltakene på øya. Marøya er i likhet med naboøya Røstøya et statlig sikra friluftsområde, men for denne øya er det ikke oppført tiltak i skjøtselsplanen. Hemne kommunen har ikke gjennomført skjøtseleller tilretteleggingstiltak her, foruten fjerning av sjøbåren søppel. Tilrettelegging av Stamnesøya og Ytterøya som friluftsområder er forholdsvis nye prosjekter, og tiltakene her er omtalt under neste kapittel. 17

18 Tabell 2.9. Tabellen viser årlige drift og vedlikeholdskostnader for statlig sikra friluftsområder i Hemne kommune. Årlig tidsbruk (t) Kostnad Oppsyn av friluftsområder Fjerning av sjøbåren søppel Vedlikehold kulturmiljø Skjøtsel, skilting og stier Vedlikehold brønn Skjøtsel, drift og vedlikehold toalettanlegg Vedlikehold og drift brygger og båtfester Sum vedlikehold statlig sikra friluftsområder Igangværende prosjekter Under dette delkapitlet er kostnadene for å ferdigstille prosjektene beskrevet i tillegg til kostnadene for vedlikeholdsarbeidet. Røstøya, Stamnesøya og Ytterøya De fleste tilretteleggingstiltakene på Røstøya som ligger i forvaltningsplanen er gjennomført, men fortsatt foreligger seks tiltak som bør gjennomføres før behovet for tilrettelegging på øya kan sies å være oppfylt. Røstøya har store natur- og kulturkvaliteter, men det foreligger lite informasjon om disse verdiene på øyene. Det er behov for informasjonstiltak på øya for å synliggjøre disse verdiene. Sjøområdene rundt Røstøya er til dels urene farvann og merking av undervannskjær bør gjennomføres for å sikre trygg ferdsel til og fra øya. I tillegg bør syv bålplasser tilrettelegges, et toalettanlegg oppføres og det påbegynte arbeidet med vannposten ferdigstilles. Stamnesøya og Ytterøya ble sikret som statlige sikra friluftsområder i En av forutsetningene for sikringen av øyene var at det ble utarbeidet en forvaltningsplan for øyene. Som en del av sikringsprosessen har Direktoratet for naturforvaltning bevilget midler for oppføring av toalettanlegg og flytebrygge på Stamnesøya. Anlegget vil etter planen være ferdig innen , som også er fristen for at tilsagnet ikke skal falle bort. Gjennomføring av forvaltningsplanen for Stamnesøya og Ytterøya omfatter blant annet etablering av 2 stk. flytebrygger, toalettanlegg, utplassering av tolv båtfester, tilrettelegging for bålplass, ivaretakelse av kulturmiljøet, skilting og fjerning av sjøbåren søppel. Stamnesøya og Ytterøya egner seg svært godt til fotturer og skjøtsel/merking av stier er viktige tiltak. Forvaltningsplanen fungerer som grunnlag for utløsing av statlige midler. Hemne kommune bidrar med arbeidskraft til gjennomføring av forvaltningsplanen. 18

19 De statlig sikra friluftsområdene i Hemne, Røstøya, Marøya, Magerøya, Ytterøya og Stamnesøya. 19

20 Tilretteleggingsarbeid på Stamnesøya. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre de ulike tiltakene i forvaltningsplanene for Røstøya, Stamnesøya og Ytterøya. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Vannpost x Bålplass Merking av skjær Toalettanlegg x Flytebrygger Skilting Skjøtsel/merking av stier Kulturlandskap , Båtfester Sjøbåren søppel , Brosjyre Synliggjøring kulturminner Sum statlig sikra friluftsområder

21 Prosjekt gjengroing Hemne kommune bidrar med midler og er initiativtaker for rydding av vegkanter. Formålet med ryddingen er utsiktsrydding, unngå påkjørsler av vilt og trafikksikkerhet. Bidragsytere er Statenes Vegvesen, forsikringsselskaper og banker. Private aktører gjennomfører ryddingen i praksis. Ryddige vegkanter ved Ness. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre Prosjekt gjengroing. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Prosjekt gjengroing Sum Prosjekt gjengroing Osmarka Osmarka er Hemne kommunes siste større eiendom. Arealet på denne er omtrent 3,4 km 2. Her er det ei hytte som kommunen eier, uthus/toalett, naust og båt. Hytta er i dårlig forfatning og oppussing er anbefalt om Hemne kommune skal beholde denne. Det er nødvendig med rehabilitering av pipa, bytte av ovn og generelt vedlikehold av bygget. Landskapet rundt hytta gror igjen. Krattrydding av kulturlandskapet og langs stien er nødvendig. Det samme gjelder ved rasteplassen ved vegen nedenfor hytta. Naust og båt bør vedlikeholdes med jevne mellomrom. 21

22 Kartet viser Hemne kommunes eiendom i Osmarka, den kommunale skogskoia og naustet ved Rennsjøen. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre nødvendige tiltak i Osmarka. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Rehabilitering hytte Rydding av kulturlandskap, sti og rasteplass Naust og båt , Sum Osmarka ,

23 Oppsummering Kap. 2: Oversikt over kommunens ansvarsområder og krav til vedlikehold Hemne kommune har et stort ansvarsområde når det gjelder vedlikehold av grønn struktur og tilrettelegging for friluftsliv. Dette medfører også store drift- og vedlikeholdskostnader. Ferdigstilling av eksisterende prosjekter vil i utgangspunktet medføre omfattende økonomiske kostnader. De største kostnadene er knyttet opp mot tilrettelegging for friluftsliv i statlig sikra friluftsområder. Fram til i dag har det vært relativt enkelt å skaffe midler fra statlige støtteordninger på dette feltet og de største konsekvensene har vært personellmessige. Hemne kommune har hatt stor nytte av sysselsettingsordningen med NAV. NAV har bidratt med fri arbeidskraft og tilskudd, noe som har vært avgjørende for aktivitetsnivået knyttet til kommunal grønnstruktur og tilrettelegging for friluftsliv. Tabell Tabellen viser summerte kostnader for drift og vedlikeholdsarbeidet for grønn struktur Hemne kommune har spesielt ansvar for, og for Hemne kommunes tilrettelegging for friluftsliv. Vedlikehold Grønn struktur prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Sum plenslått Sagstuo, Wesselgården og Kjørseskolen Vedlikehold Grønn struktur Sum vedlikehold Kyrksæterøra og omegn Vedlikehold Grønn struktur Sum vedlikehold informasjonstavler - - 7, Vedlikehold Grønn struktur Sum veg, vann og avløp Vedlikehold Grønn struktur Sum bygg Vedlikehold Grønn struktur Sum vedlikehold Grønn struktur Drift/vedlikehold Tilrettelegging for friluftsliv Drift/vedlikehold Tilrettelegging for friluftsliv Sum vedlikehold Kvitsand Badestrad Sum vedlikehold statlig sikra friluftsområder Drift/vedlikehold Tilrettelegging for friluftsliv Ettersyn av sikkerhetsgjerde Drift/vedlikehold Tilrettelegging for friluftsliv Vedlikehold parkeringsplasser Drift/vedlikehold Tilrettelegging for friluftsliv Sum vedlikehold Tilrettelegging for friluftsliv Igangværende prosjekter Sum statlig sikra friluftsområder Igangværende prosjekter Sum Osmarka , Igangværende prosjekter Sum Prosjekt gjengroing Igangværende prosjekter Sum igangværende prosjekt , Sum vedlikehold grønn struktur, tilrettelegging for friluftsliv og igangværende prosjekter ,

24 3. sdel: Aktuelle nye investeringsprosjekter Prosjektbeskrivelser og gjennomførbarhet For de større prosjektene som omtales i dette kapitlet er det nødvendig med en nærmere konkretisering av prosjektene og en nærmere evaluering av gjennomførbarhet før de settes i gang. ene under må oppfattes som prosjektskisser. For de fleste delprosjektene og prosjektene i dette kapittelet er totalkostnadene for å gjennomføre prosjektene forsøkt beregnet sammen med varekostnadene. ene er rene prosjektutgifter uten lønnsmidler. I tillegg er årlig forventet tidsbruk, kostnader og varekostnader stipulert for vedlikeholdsarbeidet etter prosjektene er gjennomført. Mulige inntekter fra tilskuddsmidler er som i forrige kapittel ikke tatt med i kostnadsberegningene. Økonomi Mange tiltak i denne handlingsplanen hel- eller del finansieres via ulike tilskuddordninger, deriblant spillemidler og Miljøverndepartementets tilskuddsordninger. Ifølge kommuneplanens samfunnsdel ( ) skal prioriteringene i tiltaksdelen til Plan for idrett og fysisk aktivitet legges til grunn ved etablering av nye eller ved videreutvikling av eksisterende nærmiljøanlegg. ene i denne handlingsplanen som er knyttet til fysisk aktivitet vil inngå i tiltaksdelen for Plan for idrett og fysisk aktivitet. Målsettinger for nye tiltak ene i denne handlingsplanen må sees i sammenheng med nasjonale målsettinger og målsettinger i kommuneplanen. Mål 1: Gjennomføre tiltak som legger til rette for økt fysisk aktivitet i friluft for alle, både i nærmiljø og utmark Mål 2: Gjennomføre tiltak som fremmer trivsel, bokvalitet, som vil virke identitetsstyrkende for Hemne som kommune og som gjør Hemne kommune mer attraktiv for tilreisende Mål 3: Ta utgangspunkt i kommunes identitet, historie og naturgitte egenskaper ved utvikling av grønnstruktur og ved tilrettelegging for friluftsliv. Samarbeid og samarbeidspartnere ene gjennomføres av Hemne kommune selv, eller i samarbeid med interesseorganisasjoner, lag eller foreninger. 24

25 3.1 Grønn struktur I Stortingsproposisjon 1 ( ) er det et nasjonalt resultatmål at bosteder, skoler og barnehager skal ha god tilgang på trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønn struktur med god sammenheng til omkringliggende naturområder. I kommunedelplan Kyrksæterøra, som ble vedtatt av kommunestyret , er det et mål at: Kyrksæterøras historie og viktige naturverdier skal tas vare på. Stedets naturgitte og kulturelle særpreg skal videreutvikles gjennom et bevisst forhold til byggeskikk og utforming av - og tilgjengelighet til uterom, parker og friområder Prosjektforslag: Grønt løft Kyrksæterøra sentrum Kyrksæterøra sentrum har et estetisk fint sentrum, men er likevel preget av mye stein. De mange hvite husene forsterker inntrykket. Økt beplantning i sentrum vil myke opp sentrumsbildet på Kyrksæterøra. Rådhuset i Hemne, Kyrksæterøra sentrum. 25

26 Delprosjekt: Ny beplantning sentrum Ved å etablere beplantning ved utvalgte steder i sentrum, gis kommunesenteret et grønnere og mer fargerikt preg. 14 kandidatområder til beplantningsområder er valgt ut på bakgrunn av beliggenhet i forhold til ferdselsårene. Ved å satse på trær og fargerike sommerblomster dannes kontrast til de hvite husene og de grå belegningssteinene. De fleste kandidatområdene ligger på kommunal grunn. Noen få ligger på statsgrunn. Kartet viser de 14 kandidatområdene for ny beplantning i Kyrksæterøra sentrum. Tabell 3.1. Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Etablering av bed , Planting av trær Sum Ny beplantning sentrum , Delprosjekt: Parkanlegg Stretet Sentrum av Kyrksæterøra skal i sterkere grad knyttes til sjøen i følge kommunedelplanen for Kyrksæterøra som ble vedtatt av kommunestyret I følge kommunedelplanen bør området ved båthavna /Stretet/Kyrksæterøra kai, legges til rette for dette formålet. Ved å etablere et grøntområde ved kommunekaia er dette i tråd med intensjonene i kommunedelplanen. Området gjøres mer attraktivt for beboerne i nærområdet og for de som kommer sjøveien. Hemne Kraftlag har etablert en sti og annen grønn struktur på sin eiendom ved kommunekaia. Etablering av parkanlegg ved kommunekaia viderefører arbeidet som Hemne kraftlag har gjennomført. 26

27 Utsikt fra Stretet. Arealet nærmest sjøen som er aktuelt for opparbeidelse av parkanlegg er privat eiendom. Resten er kommunaleid. I forbindelse med opparbeidelse av parkanlegget er det behov for noe vegetasjonsrydding, noe planering og opparbeidelse av plen. Beplantning med trær og blomsterbed er naturlig. Stor grad av privatisering og forbygning av strandområdene gjør fjæra innerst i Hemnfjorden lite tilgjengelig. En gangadkomst til fjæra i forbindelse med parkanlegget vil øke tilgjengeligheten til stranda for allmennheten. 27

28 Flyfoto over kommunekaien med tilstøtende områder. De to områdene som har grønn markering er aktuelle for utvikling av grøntområder. Bildene viser de to områdene som er aktuelle som parkanlegg på Stretet. 28

29 Parkområdet ved Hemne Kraftlag må sees i sammenheng med nytt parkanlegg ved kommunekaia. Tabell 3.2. Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Etablering av plen Beplantning Etablering av bed Gangadkomst Planering Rydding av vegetasjon Sum Stretet Delprosjekt: Parkanlegg Søa Mellom Søa og Wesselgården ligger en kommunal eiendom som ikke blir vedlikeholdt. Området er delvis regulert til bevaringsverdige bygninger / bygningsmiljøer og delvis til friområde i kommunedelplan for Kyrksæterøra. I en tid med fortetting av sentrumsområder har dette området på grunn av sin beliggenhet i forhold til Kyrksæterøra sentrum, Wesselgården og Søa et stort potensial som parkanlegg i Kyrksæterøra sentrum. 29

30 Flyfoto over deler av Øragata, gamle samvirkelaget og Wesselgården. Området som er farget grønt er aktuelt for opparbeidelse av parkanlegg. 30

31 Området ved Søa som er aktuelt for parkanlegg. Bildet er tatt fra gangbrua. Ved opparbeidelse av parkanlegget ved Søa må det påberegnes planeringsarbeid. Plen, gruset sti, beplantning og utplassering av benker i området er naturlig. På grunn av beliggenheten ved bredden av Søa, bør dette vassdraget synliggjøres uten å gjøre større inngrep i selve vassdraget eller i økosystemet tilknyttet vassdraget. Om mulig bør parkområdet knyttes sammen med Wesselgården og det kulturhistoriske miljøet rundt museet. Enhet for Kultur samt andre interessenter bør involveres i planleggingsarbeidet av parkanlegget. Tabell 3.3. Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Planering Årlig tidsbruk (t) Kostnad Etablering av plen Beplantning , Etablere sti , Benker Synliggjøring Søa Sum Søa

32 Delprosjekt: Blomsterbru Søa Utplassering av blomsterkasser med sommerblomster på rekkverket til nedre bilbru over Søa, vil forskjønne hovedinnfartsåren og helhetsinntrykket til Kyrksæterøra sentrum. Etablering av blomsterkasser på rekkverket til bilbrua anbefales foran gangbrua fordi beplantning på denne antageligvis vil være mer utsatt for hærverk enn dersom tiltaket gjennomføres på bilbrua. I tillegg er bilbrua noe kortere enn gangbrua og tiltaket blir derfor noe billigere om tiltaket gjennomføres her. Trondheim kommunes erfaringer med lignende prosjekt viser at beplantningen ble utsatt for en del hærverk de første årene etter etablering, men avtar med tiden. Nedre bilbru over Søa. Tabell 3.4. Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Blomsterkasser Jord Sommerblomster , Sum Blomsterbru ,

33 Delprosjekt: Kyrksæterøra allé Fra Lankankrysset til Rådhuset er det i dag etablert en allé av piletrær. Ved å videreføre denne til Rovatnet vil det skapes en lang sammenhengende allé som i stor grad vil forskjønne hovedtransportsåren til Kyrksæterøra sentrum. Dersom en regner 25 meter mellom trærne, vil det være behov for omtrent 50 trær på strekningen. Selv om tiltaket vil være forskjønnende på kortere sikt, er dette tiltaket først og fremst rettet mot framtiden når trærne har vokst seg store og grove. Bildet viser alléen fra Lankan mot Ørakrysset. Tabell 3.5. Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Beplantning Sum K.øra allé

34 Tabell 3.6. Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre prosjektet Grønt løft Kyrksæterøra sentrum. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Sum Grønt løft K.Øra Delprosjekt: Bugen verft friområde Store deler av kystlinja i indre del av Hemnfjorden er i dag privatisert. Den tidligere verftstomta i Bugen er den eneste større kommunale eiendommen mot Hemnfjorden. Området eies i dag av Hemne kommune. Sedimentene er forurenset av tidligere industri og opprydning er nødvendig før verftstomta kan tas i bruk. I dag ligger område brakt. Kartet viser verftstomta i Bugen. Dersom verftstomta hadde blitt ryddet for forurensede masser kunne området blitt et svært verdifullt friområde eller parkareal for allmennheten. På grunn av områdets størrelse og beliggenhet i forhold til boligområder vil det være fornuftig å etablere en aktivitetsflate i tilknytning til området. Dette kan eksempelvis være fiskekai, sykkelbane, badestrand, klatrevegg eller lignende. Om mulig bør det anlegges en sti gjennom området som knyttes sammen med stien som Hemne Kraftlag SA har opparbeid ved kommunekaia (se prosjektet under). Områdets verftshistorie bør tas vare på ved å utnytte deler av de etterlatte konstruksjonene og la disse bli en del av friområdet. 34

35 Den gamle slipen ved Bugen verft. Kostnadene ved å etablere Bugen verft friområde er ikke beregnet da disse avhenger av kostnadene ved fjerning av de forurensede massene. Delprosjektet avhenger av et forprosjekt for å definere prosjektet nærmere og utdype kostnader. Prosjekt: Grønne korridorer på Kyrksæterøra På Kyrksæterøra er det i dag flere stier i sentrum og i byggefeltene. Stiende er delvis mye brukt, men disse er ikke satt i sammenheng og er ikke opparbeid med tanke på helhet. Grønne lunger kan i ettertid etablerers i tilknytning til stiene. Ved å merke og oppgradere stiene med tanke på helhet og sammenheng vil stiene utgjøre sammenhengende grønne korridorer som binder sammen sentrum med omkringliggende boligområder og markaområder. Slike grønne korridorer oppfordrer til fysisk aktivitet, en miljøvennlig hverdag og har trafikksikkerhetsmessige aspekter. Informasjonstavle om stier bør settes opp i Kyrksæterøra sentrum. Delprosjekt : Restaurering av sti Sodin- Stølan Den tidligere vegen som gikk til Stølan fra Sodinplatået er i dag lite vedlikeholdt. Denne er mye benyttet av elever ved Sodin. Stien er 470 meter lang. Det er nødvendig at stien oppgruses og utbedres. Realisering av stien danner en grønn korridor fra Sodin til porten av Vessemarka. På sikt kan det bli mulig å knytte stien fra Sodin til Stølan sammen ned stien i Ånesøyan. Stien fra Sodin til Stølan ligger på kommunal eiendom. 35

36 Flyfotoet viser stien fra Sodin til Stølan som er aktuell for restaurering. Stien benyttes mye av skoleelever. Tabell 3.7. Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Skraping Årlig tidsbruk (t) Kostnad Grusing , Merking Sum sti Sodin- Stølan , Delprosjekt: Videreføring / sammenknytting sti langs sjø og vassdrag i sentrum En gangadkomst fra Bugentomta (tidligere Bugen verft) til Rovatnet langs sjøen og Søa med ny gangbru over elva mellom Ånesøyan og Ånesvegen, er satt opp som tiltak i kommunedelplanen for Kyrksæterøra som ble vedtatt av kommunestyret Stien vil knytte sentrum til Hemnfjorden, Søa og områdene ved Rovatnet. Stien føres fra Bugentomta langs sjøen til Kyrksæterøra kai, forbi Stretet til Kyrksæterøra Båthavn, langs eksisterende sti til Herredshuset, over gangbrua, mellom Søa og Rema 1000, gjennom Elvegata til eksisterende gangbru i Ånesøyan. Fra gangbrua i Ånesøyan føres stien langs bredden av Søa til tennisbanen. Der bygges ny gangbru over Søa og det etableres sti fra ny gangbru til Ånesvegen. Stien på aksen verftstomta i Bugen - Rovatnet vil danne en nerve som flere grønne korridorer kan gå ut fra i framtiden. Dersom sammenknyttning/oppgradering av stier på aksen verftstomta - Ånesvegen realiseres, kan denne med relativt enkle grep videreføres fra 36

37 Ånesveien til Stølia, og derfra knyttes sammen med stien fra Sodin til Stølan. Fra Ånesøyan kan stien med relativt enkle grep videreføres til friområdet på Skeiet. Herfra kan stien ledes forbi presteboligen til den relativt lite trafikkerte veien som leder til Holstgårdseterveien. Rovatnet, Søa og Hemnfjorden. På store deler av strekningen fra Bugentomta til Ånesvegen er det i dag sti eller veg. I hovedsak dreier delprosjektet seg om merking, synliggjøring, forskjønning og opprusting av etablert stinett. På strekningen fra Bugentomta til Hemne kraftlags sti ved Kyrksæterøra kai, eksisterer imidlertid ingen sti. Her må stien opparbeides og terrengjustering, planering og annet grunnarbeid på påregnes. Det samme gjelder fra ny bru i Ånesøyan til Ånesvegen. 37

38 Flyfotoet viser Kyrksæterøra sentrum. Stien fra gamle Bugen Verft til Ånesveien er markert med rød linje. På Stretet vil opparbeidelse av gruset sti over privateid sjønært areal(jf. Delprosjekt: Parkanlegg Stretet) være med på å kanalisere ferdselen mot Kyrksæterøra Båthavn via eksisterende vegnett. På den kommunale eiendommen er det ikke nødvendig med omfattende grunnarbeid, da forholdene ligger til rette for opparbeidelse av sti. I tillegg kan stien føres sjøveien til Kyrksæterøra Båthavn. Dette kan gjennomføres ved tilrettelegging av gangadkomst til fjæra ved Kyrksæterøra kai (jf. Delprosjekt: Parkanlegg Stretet) sammen med en trapp opp fra fjæra ved østre molo i Kyrksæterøra Båthavn. Sammen med merking vil dette være nok til at stien føres langs sjøen til båthavnen, noe som er umulig å gjennomføre utenfor strandsonen da området i stor grad er privatisert. Imidlertid kan antageligvis ikke denne stien benyttes ved flo sjø om man vil gå tørrskodd, og vegenettet over Stretet må da benyttes. Stien fra Kyrksæterøra Båthavn til Herredshuset er ikke belyst i dag. Det er imidlertid lagt opp kabler til lysarmatur. På strekningen fra øvre deler av Elvegata til eksisterende gangbru over Søa i Ånesøyan, er det også behov for belysning. Til sammen er det behov for omtrent 20 lysarmaturer på strekningen. 38

39 Elvepromenaden langs Søa kan bli en del av et større nett av grønne korridorer På grunn av manglende vedlikehold er eksisterende gangbru over Søa i Ånesøyan i dårlig forfatning. Det er et behov å bytte overdekningen på denne. For at stien skal kunne føres til Ånesvegen er det behov for gangbru over Søa ved tennisbanen. Denne bør være av slik bredde at den kan brøytes med traktor vinterstid. Tabell 3.8. Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Grusing Terrengjustering Pukk Belysning Trapp til fjæra Skraping Vegetasjonsfjerning Ny overdekning , Ny gangbru , Beplantning Merking av sti Sum Stil langs Vassdrag Delprosjekt: Oppgradering /sammenknytting av stier fra Haugøyan til Ørneveien Gangveien som går opp Haugabakken til Haugen er en sentral ferdselsåre til sentrum for beboere i Haugen. Denne kan videreføres fra isbanen i Haugen over Høgåsen til Ørneveien 39

40 Om mulig kan stien ledes til Fagerlia hvor det i dag går en sti til Dalumskjølen. Stiene og gangveiene er oppstykket og delt, og kan med fordel knyttes sammen til en helhetlig grønn korridor fra Kyrksæterøra sentrum til Ørneveien. I all hovedsak vil delprosjektet omhandle merking og opprusting av eksisterende stier med tilhørende skraping, grusing og beplantning. Tabell 3.9. Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Merking av sti Beplantning Skraping Grusing Sum sti Haugøyan- Ørneveien Flyfotoet over Haugen viser aktuell trase for sti fra Haugøyan til Ørneveien. Fra Ørneveien kan stien i framtiden forlenges til Fagerlia. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre prosjektet Grønne korridorer på Kyrksæterøra. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Sum Grønne korridorer Kyrk.Øra

41 Prosjekt Lekeplasser Nærhet til bosteder, skoler og barnehager er avgjørende for bruken av den grønne strukturen. Undersøkelser viser at dersom et grøntområde ligger lenger enn 500 meter fra bostedet, blir bruken redusert med omlag 60 %. Hverdagsparken bør ligge maksimum 300 meter unna i gangavstand, eller 7 8 minutter i tid. Studier av aktiviteten til barn viser at i gjennomsnitt holder barna seg under 200 meter fra bostedet. For å sikre tilgjengelige grøntområder for lek og fysisk utfoldelse for de små, oppgraderer Hemne kommune enkelte lekeplassene med sandkasse og lekeutstyr og overtar drift og vedlikeholdsansvar av disse. Av sikkerhetsmessige grunner er det viktig at det gjennomføres regelmessig oppsyn med lekeplassene. Dette kan gjennomføres sammen med annet vedlikehold. Lekeplassene velges ut på bakgrunn av deres plassering i forhold til tilgjengelighet fra boligområdene. Oppgradering og drift av lekeplassene vil foregå i samråd med beboere / velforeninger. Av de 24 offentlige lekeplassene på kommunal grunn foreslås det at Hemne kommune overtar ansvaret for: Delprosjekt: Lekeplass og balløkke på Skeiet Her finnes i dag en balløkke og lekeplass. Lekeplassen er dårlig vedlikeholdt. Lekeplassen oppgraderes med tanke på lekeutstyr og balløkka skarpes og gruses. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Lekeutstyr Skraping av balløkke Grusing av balløkke Sum Skeiet , Delprosjekt: Nerbugen lekeplass Tidligere fantes sandkasser, fotballmål, båt og lekehus her. I dag har lekeplassen kun huske og klatrestativ. Lekeplassen oppgraderes med tanke på lekeutstyr. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Lekeutstyr , Sum Nerbugen , Delprosjekt: Lekeplass Støllia Lekeplassen ligger i forbindelse med gjennomgangsti (jf. Prosjekt: Grønne korridorer på Kyrksæterøra ). Deler av lekeplassen er tatt til innkjørsel til bebyggelse i området. Her finnes i dag kun en vippe. Da det er stor høydeforskjell mellom lekeplassen og veien under er det nødvendig med gjerde av sikkerhetsmessige årsaker. Lekeplassen oppgraderes med tanke på lekeutstyr, 100 meter langt gjerde mot vegen settes opp og plen etableres. 41

42 Lekeplass med manglende vedlikehold i Støllia. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. Lekeutstyr prosjekt Kostnad Årlig tidsbruk (t) , Gjerde Etablering av plen Eventuelt terrengjustering Sum Støllia ,

43 Delprosjekt: Lekeplass og balløkke Haugen Lekeplassen ligger inntil stien som går opp Haugabakkan (jf. Prosjekt: Grønne korridorer på Kyrksæterøra ). Stien benyttes som skoleveg til Sodin. Hemne kommune har vedlikeholdt lekeplassen i lengre tid. Lekeplassen oppgraderes med tanke på lekeutstyr, balløkka skrapes og gruses på nytt. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Lekeutstyr , Skraping av balløkke Eventuelt grusing av balløkke Sum Haugen , Delprosjekt: Nedre lekeplass Vinjeøra boligfelt Lekeplassen ligger sentralt til i nedre del av Vinjeøra boligfelt og skoleveien for elever i byggefeltet går forbi lekeplassen. Her er i dag en huske og sklie. Lekeplassen oppgraderes med tanke på lekeutstyr. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Lekeutstyr , Sum Vinjeøra , Delprosjekt: Lekeplass Grindbakkan Den østre lekeplassen opparbeides. Etablering av plen og lekeapparater. Eventuelt terrengjusteringer om nødvendig. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Lekeutstyr , Terrengjustering Etablering av plen Sum Grindbakkan ,

44 Delprosjekt: Lekeplass Heim boligfelt Lekeplassen oppgraderes med tanke på lekeutstyr. Eventuelt terrengjusteringer og etablering av plen om nødvendig. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. Lekeutstyr Etablering av plen Eventuelt terrengjustering Sum Heim prosjekt Kostnad Årlig tidsbruk (t) , , Kartet viser de lekeplassene i Hemne kommune som er aktuelle for kommunalt vedlikeholdsansvar. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre Prosjekt lekeplasser. Sum Prosjekt lekeplasser prosjekt Årlig tidsbruk (t) 202 Kostnad

45 Prosjekt: Opprusting av annen grønn struktur Delprosjekt: Kjærlighetsstien Kjærlighetsstien og gapahuken som er bygd i enden av denne, blir svært mye brukt av skoleelever og barnehager. Stien bør videreføres ned til Furuveien og Haugaveien for å bedre tilgjengeligheten til gapahuken. På dette viset knyttes Kjærlighetsstien sammen med området ved Haugen Isbane, Haugen lekeplass (jf. Prosjekt: Kommunal ansvarsovertakelse av lekeplasser og balløkker på kommunal grunn) og stien fra Haugøyan til Ørneveien (jf. Prosjekt: Grønne korridorer på Kyrksæterøra). På grunn av hyppig bruk er det sterk slitasje på området generelt, men også på selve gapahuken. Gapahuken har i dag kun jordgulv og i regnvær blir gulvet sølete. For å bedre forholdene i gapahuken bør taket tettes skikkelig med torv og grusdekke bør legges på gulvet. Opparbeidelse av grillplass vil gjøre området mer attraktivt for brukerne. Kjærlighetsstien og gapahuk. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Grusing av sti , Grusing av gulv , Anlegge torvtak Sum Kjærlighetsstien

46 Delprosjekt: Opprusting av friområde Bugen Strandområde med naust i Bugen. Naustet er i dårlig forfatning og det er nødvendig å bytte ut eternittaket. Området bærer preg av tidligere planering. Det naturskjønne friområdet med naust i Bugen. Ytterligere beplantning vil ha skjermede effekt på området. Utplassering av benker, opparbeiding av grillplass vil gjøre området mer attraktivt for brukerne. Gangadkomsten bør utbedres for å sikre bedre tilgjengelighet til området for allmennheten. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Takbytte Bålplass Benker Skraping av sti Grusing av sti Utnytte bekk Beplantning Opprusting av strandområde 46

47 Delprosjekt: Eidsfossbrua Sommeren 2010 har det blitt pekt på mangelen av vedlikeholdte rasteplasser i Hemne i media. Rasteplassene er i utgangspunktet Statens vegvesen sitt ansvar. Den gamle brua over Eidsfossen er i dag et kulturminne som ble bygd i Brua ligger i underkant av 200 meter fra fylkesveg 680 som er hovedfartsåren inn mot Kyrksæterøra. Brua og omgivelsene er i dag overgrodd og derfor lite synlig fra veg. Brua er Statens Vegvesen sin eiendom og omkringliggende eiendom er privat. Bildet til venstre viser Eidsfoss brua fra bilbrua over Eidselva. Bildet til høyre viser den gjengrodde utsikten til brua fra vegen. Fjerning av vegetasjon på og rundt bru, utplassering av benker og etablering av rasteplass vil synliggjøre dette kulturminnet. Prosjektet må gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen og berørte private grunneiere. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. Fjerning av vegetasjon på og rundt bru Benker prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad , Tilrettelegging av rasteplass , Sum Eidsfossbrua

48 Delprosjekt: Isbane / parkeringsplass Haugøyan Ved idrettsanlegget i Haugøyan ligger et unyttet område med areal 1619 m 2 som slås hver sommer av Hemne kommune. Dette området kan bli gjort om til parkeringsplass om sommeren når fotballbanen er i bruk og til skøytebane om vinteren når behovet for parkeringsplasser er mindre. Lokaliteten ligger i sentrum av Kyrksæterøra og er lett tilgjengelig for alle. For å gjennomføre delprosjektet er det nødvendig å fjerne toppdekket, samt grusing og planering av området. Beplantning rundt anlegget er naturlig. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Avtaking av dekke Grusing Planering Beplantning Sum Isbane/park.plass Delprosjekt: Slått av brakklagt mark I Støllia ligger flere kommunale eiendommer som er regulert til boligformål brakke med det resultat at de gror igjen. Dette er lite estetisk for de som bor i området. Dersom de brakke områdene slås hver 5. uke i sommerhalvåret, vil dette hindre at områdene gror igjen. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre delprosjektet. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Slått / vegetasjonsfjerning , Sum Slått Støllia , Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre Prosjekt opprusting annen grønn struktur. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Sum opprusting annen grønn struktur

49 3.2 Tilrettelegging for friluftsliv For å følge opp målet om at alle innbyggerne i Hemne skal ha anledning til allsidig fysisk aktivitet og gode naturopplevelser, samt det økende behovet for tilrettelegging i nærmiljøet, foreslås en aktiv tilnærminga for å tilrettelegge for friluftsliv. Den dominerende eiendomsformen i kommunen er privat eiendom og for å gjennomføre tilretteleggingstiltak er det avgjørende med godt samarbeid med grunneiere og rettighetshavere. Prosjekt: Turstiprosjektet i Hemne Tidligere har Hemne kommune merket flere turstier i kommunen. I dag er mange av merkingene i dårlig forfatning og det er behov for en gjennomgang av stiene og ettermerke ved behov. Enkelte stier som ikke tidligere er merket bør også merkes. Lengden på de merkede stiene bør tilpasses dagsturer/ettermiddagsturer. Ved å videreføre ordningen med merking av stier, legger kommunen til rette for fysisk aktivitet i tråd med behovet som skisseres i kommuneplanen. Flere av turstiene i kommunen er svært mye brukt og dette fører til slitasje på marka og ødeleggelse av stiene. Spesielt gjelder dette stier som blir benyttet under idrettarrangementer eller annen organisert virksomhet. I tillegg vil bruer og klopper forringes over lang tids bruk. Ved å vedlikeholde utvalgte stier som er til stor nytte for befolkningen, fortrinnsvis stier i nærområdene til tettstedene, vil dette hindre ødeleggelse av marka og derved sikre framkommeligheten i stiene. Klakkan- Ånnavatnet-Vindalsvatnet. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre merking og tiltak mot slitasje på strekningen Klakkan- Ånnavatnet-Vindalsvatnet. Stien ble merket av Hemne kommune tidligere og remerking av stien bør vurderes. Merkingen bør legges om noe. Behov for vedlikehold av bru over Karlsnesbekken og klopper/stensetting ved enkelte våte partier. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Merking mot slitasje Sum delprosjekt

50 Utsikt fra Klakkan. 50

51 Tyskstien-Vinndalsvatnet. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre merking og tiltak mot slitasje på strekningen Tyskstien-Vinndalsvatnet. Stien er ikke merket tidligere av Hemne kommune og nymerking av sti bør vurderes da denne er mye brukt. På strekningen fra toppen av Tyskstien til Tyskhytta er det stor terrengslitasje. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Merking mot slitasje Sum delprosjekt Fra Tyskhytta er det god utsikt utover bygda. Vindalsvatnet-Langvatnet- Holladalen. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre merking og tiltak mot slitasje på strekningen Vindalsvatnet-Langvatnet- Holladalen. Stien ble merket av Hemne kommune tidligere og remerking bør vurderes. Merkingen bør videreføres om Tevatnet og ned til Stolsmo. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Merking mot slitasje Sum delprosjekt

52 Vessesætra Store Morovatnet Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre merking og tiltak mot slitasje på strekningen Vessesætra Store Morovatnet. Stien ble merket av Hemne kommune tidligere og remerking av stien bør vurderes. Det er ikke kjent hvor slitt stien er i dag, men det antas at det er behov for tiltak da denne er mye brukt og området er myrlendt. Merkingen bør videreføres over Litj Morovatnet og Blomstadvatnet til Vesseætra. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Merking mot slitasje Sum delprosjekt Dyregrava- Hamran Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre merking på strekningen Dyregrava- Hamran. Stien ble merket av Hemne kommune tidligere og remerking bør vurderes. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Merking Sum delprosjekt Borstad Dovreslættmyra. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre merking på strekningen Borstad Dovreslættmyra. Stien ble merket av Hemne kommune tidligere og remerking av stien bør vurderes. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Merking Sum delprosjekt Borstad- Ruten. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre merking og tiltak mot slitasje på strekningen Borstad- Ruten. Stien er ikke merket tidligere av Hemne kommune. Nymerking av sti bør vurderes. Området benyttes mye av besøkende fra hele regionen. Ved hengebrua er det stort behov for tiltak mot slitasje. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Merking mot slitasje Sum delprosjekt

53 Holladalen Hollbusætra. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre merking og tiltak mot slitasje på strekningen Holladalen Hollbusætra. Stien ble merket av Hemne kommune tidligere og remerking bør vurderes. Det er ikke kjent hvor slitt stien er i dag, men det antas at det er behov for tiltak da denne er mye brukt og området er myrlendt. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Merking mot slitasje Sum delprosjekt Kartet viser turstier som er aktuelle for merking og/ eller skjøtsel. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre Turstiprosjektet i Hemne. Sum Turstiprosjektet prosjekt Årlig tidsbruk (t) 15 Kostnad

54 Prosjekt: Opprusting av Kvitsand badestrand. Badestranden ved Heimsvannet blir mye brukt av både hemnværinger og tilreisende hyttefolk og det har etter hvert meldt seg et behov for ytterligere oppgradering av anlegget. Stien videreføres med omtrent 50 meter og benker bør etableres ved toalettanlegget. Behov for oppgrusing av sti ved Heimsvatnet. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre prosjektet Opprusting av Kvitsand badestrand. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Grusing av sti , Utplassering av benker Sum Kvitsand , Prosjektforslag: Informasjon om friluftslivstilbud I dag er det lite tilgjengelig informasjon om friluftstilbudene i Hemne kommune. Aktivitetskartet til Hemne kommune er mye brukt av publikum, men er fra 1998 og enkelte nyere tiltak er ikke oppført der. Delprosjekt: Miljøstatus Hemne Oppdatert informasjon om de friluftslivstilbudene som finnes i kommunen kan formidles gjennom Miljøstatus i Hemne som er nevnt i kommuneplanens samfunnsdel ( ). Formidling av informasjon over internett har store fordeler med tanke på tilgjengelighet for befolkningen og er lite tids og kostnadskrevende å oppdatere. 54

55 Delprosjekt: Skilting av utfartsområderr Ved utfartsområdene Ruten, Momarka, Kjørsemarka, Vessemarka/Dalemsfjellet og Gjengstøa etableres informasjonstavler over området. Informasjonstavlene plasseres ved de mest brukte innfallsportene til områdene. Tavlene inneholder informasjon om turstier i området, fiskevann, tilretteleggingstiltak etc. Anonym start på stien opp Klakkan. Delprosjekt: Friluftsbrosjyre Produksjon og distribusjon av brosjyre med informasjon om friluftstilbudene i Hemne. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre prosjektet Informasjon om friluftslivstilbud. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Miljøstatus , x info. tavler Produksjon og distribusjon av friluftsbrosjyre Hemne Sum Informasjon ,

56 Prosjekt: Opprusting av kaianlegg på Storoddan. Kaianlegget er et nedlagt fergeleie som trenger vedlikehold. Stolpene til kaianlegget er i god stand. Kaia og området rundt tilrettelegges for båtfolket. Nytt dekke legges på kaia, pålene tilpasses og det etableres båtutsett. Området ryddes, benker og beplantning etableres. Flyfotoet viser plasseringen av ferjekaia på Storoddan. Tabell Tabellen viser kostnadene ved å gjennomføre prosjektet Opprusting av kaianlegg på Storoddan. prosjekt Årlig tidsbruk (t) Kostnad Utvikle kaiområde Sum Kaianlegg Storoddan