Videregående yrkesfaglig tilbud - skoleårene 18/19, 19/20, 20/21, 21/22 og 22/23

Transkript

1 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Anne Søvold Vikanes A40 Videregående yrkesfaglig tilbud - skoleårene 18/19, 19/20, 20/21, 21/22 og 22/23 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre tilbyr det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk, samt YSK innenfor Bygg- og anleggsteknikk for de neste fem skoleårene fra skoleåret Det anbefales at Longyearbyen skole tilbyr Vg2 byggteknikk dersom det er elevgrunnlag. Vg2 Byggteknikk vil ha behov for anslagsvis kr pr år til utstyr, materialer, pedagogisk materiell mm, samt en 50 % pedagogisk ressurs ( ) samlet kr de årene dette tilbudet tilbys. Iverksetting av Vg2 Byggteknikk er avhengig av bevilgninger i økonomiplan for I det planlagte mulighetsstudie for oppvekstområde bør det utredes moderne framtidsrettede lokaler i tilknytting til skolebygget, som også kan benyttes i en større sammenheng, knyttet til oppvekstområdet. Aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogram er da bygg- og anleggsteknikk og mat- og restaurantfag. Saksopplysninger: OKU besluttet i november 2016 at vedtak om framtidig modell som innbefatter det totale videregående tilbudet vedtas høsten 2017 og trer i kraft skoleåret 2018/19. Det ble anbefalt å se nærmere på bruk av vekslingsmodeller og ordninger med fleksibilitet i fag- og timefordeling for å kunne tilby Vg1 og Vg2 i en helhetlig sammenheng. Dette både for yrkesfaglig- og studiespesialisering. Med utgangspunkt i rapport fra Kreativ Industri våren 2015 har et fremtidig videregående opplæringstilbud vært oppe til politisk drøfting og behandling flere ganger i 2015 og Høsten 2015 ble det nedsatt en ad hoc-komite som hellet i retning av at skolen bør være en samfunnsutviklende skole der tilbudet på videregående er mer næringsrettet og forutsigbart. I november 2015 vedtok OKU at «elevenes ønske, lokalsamfunnets behov og skolens vurderinger av kvalitet, faglighet og mulighet for egnede lokaler og utstyr skal være grunnlaget for hvilke fag og utdanningsprogram som settes i gang innenfor de gitte rammer og føringer». Et fjerde punkt i vedtaket lød: «Yrkesfaglig tilbud utredes våren 2016 og saken fremmes for oppvekstog kulturutvalget innen utgangen av september 2016». I april 2016 ble skisse til fremtidig modell behandlet, og OKU anbefalte videre arbeid med modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017, der det tas hensyn til innspill fremkommet i møtet. Under

2 2016/ Side 2 av 5 strategikonferansen juni 2016 ble det fremmet fire spørsmål til drøfting. Resultatet av drøfting i gruppene var ikke entydige, men en var mellom annet enige om å avvente utredning av et nybygg for yrkesfag. Det ble poengtert at et stabilt og forutsigbart tilbud betyr et tilbud som ligger fast over 4-5 år. Det ble også utrykt et ønske om å se nærmere på nettbasert/digital undervisning i enkelte fag innenfor det totale opplæringstilbudet på Vg. I de politiske bestillingene er det nevnt tre yrkesfag som en mener er mest aktuelle for en fremtidig modell; Bygg- og anleggsfag, Restaurant- og matfag og service og samferdsel. Nasjonale trender Regjeringen sendte sine forslag til endringer innenfor yrkesfagene på høring våren med høringsfrist september De er forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan hvor endringsforslag skulle legges frem politisk våren Det tas sikte på å fastsette ny tilbudsstruktur for yrkesfagene i løpet av Endringene i tilbudsstrukturen vil sannsynligvis ses i sammenheng med den generelle fagfornyelsen som er på trappene i hele skoleløpet. Innføring fra skoleåret ser ifølge regjeringen ut til å være mest realistisk. Dette betyr at de nasjonale endringene er såpass langt frem i tid at vi ikke kan innrette oss i forhold til disse endringene i dag. Når det gjelder service og samferdsel foreslås det nasjonalt såpass store endringer i dette faget, samtidig som det er mye likt det som allerede gis som tilbud under studiespesialisering ved Longyearbyen skole (jfr vedlagt skisse). Dette yrkesfaget er derfor vurdert av administrasjonen som lite aktuelt og blir ikke omtalt i dette saksfremlegget. Erfaringer med Vg1 Bygg- og anleggsfag ved Longyearbyen skole Longyearbyen skole gjennomførte første året med Vg1 Bygg- og anleggsteknikk skoleåret og har nå startet opp med andre årskull på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. I henhold til politisk vedtak vil disse elevene få tilbud om Vg2 Byggteknikk skoleåret Forrige skoleår gikk det 6 elever på Vg1 bygg- og anleggsfag. Dette skoleåret startet 4 elever, hvorav 2 elever går et løp over 4-4,5 år som kan føre fram til fagbrev og studiekompetanse. Årets kull er skolens desidert minste avgangskull fra 10. trinn, så skolen var lenge spent på om det ville være grunnlag for en Vg1-klasse fra et kull med kun 14 avgangselever hvor veldig mange flyttet. Samarbeid med næringslivet Bygg- og anleggsfag er blitt svært godt mottatt i det lokale næringslivet. Da elevene skulle utplasseres i forbindelse med faget yrkesfaglig fordypning i vår, måtte skolen takke nei til enkelte bedrifter som ikke fikk ha elever i det omfang de ønsket. Skolen har et godt samarbeid med mange bedrifter. Disse har tilbydd deler av opplæringen i deres bedrift, tipset om relevante prosjekter elevene kan få se på og i tillegg gitt anledning til besøk i bedriftene. Bedrifter har også kommet til skolen og verkstedet. Som det har vært omtalt i tidligere saksfremlegg vedrørende samme tema, er skolen avhengig av et nært samarbeid videre med bedriftene for å kunne gjennomføre dette løpet. Særlig når elevene kommer på Vg2 er dette av stor betydning. Verkstedlokale Når elevene har opplæring i den yrkesrettede delene av utdanningen, disponerer de verksted i den gamle brannstasjonen som eies av Longyearbyen lokalstyre. Der er det gjort en del utbedringer og blant annet installert et tilfredsstillende avsug. Ifølge faglærer fungerer bygget godt. En del av bygget disponeres også av enhet for eiendom ved driftspersonell og brukes delvis som lager og tidvis til andre behov. På Vg1 har ikke elevene bygd noe som trenger stor plass innendørs ennå, da tømrerfaget kun er ett av mange fagområder en skal innom på Vg1.Skolen har også hatt mulighet til å gjennomføre en del av opplæringen ute i bedrifter som har redusert behov for eget areal, i f.eks. maler- og rørfaget. På Vg2 byggteknikk blir det mer tømrerarbeid og det vil være et økt arealbehov. Det er da fordelaktig med mindre grad av sambruk med drift/eiendom. Det aller beste på sikte hadde

3 2016/ Side 3 av 5 trolig vært å disponere areal som var bygget med tanke på formålet i tilknytning til dagens skolebygg. Da slipper en også transport til og fra skolen der elevene har sine mer teoretiske fag. Lokal modell Fra inneværende skoleår har en på videregående avdeling startet på en modell som er inspirert av de muligheter som er skissert gjennom fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring. Modellen innebærer blant annet at elever på Vg1 gjennomfører fagene norsk og engelsk sammen - uavhengig av om de går på studiespesialisering eller yrkesfaglig program. Dette er gjort for å større grad demme opp for et lavt elevtall og for å kunne utnytte lærerressursene effektivt. Det er ikke nytt at elevene er sammen i fellesfagene, men det nye er en flytting av fag mellom år. Longyearbyen lokalstyre har søkt om sentral godkjenning av disse endringene for en god stund siden, men har ennå ikke fått svar på søknaden. Så langt ser dette ut til å gå fint for både elever og lærere og elevene foretrekker å være litt flere elever sammen. Det ligger videre inne i lokal modell at yrkesfaglig fordypning først gjennomføres på Vg2 og i nært samarbeid med lokalt næringsliv. Lokalt YSK-løp Dette skoleåret har skolen gitt de elevene som både ønsker fagbrev og studiekompetanse, tilbud om et fireårig skoleløp. Elevene som velger dette har et høyt årstimetall over flere år for å komme gjennom alle fag de må ha. Å tilby en YSK (Yrkes-og Studiekomptanse) eller TAF-ordning (Teknisk Allmennfaglig utdanning) som det også omtales, gjør at vi kan gi et bredere tilbud enn hva som er gjort tidligere. Ordningen egner seg godt for elever som liker realfag, men ønsker en videregående opplæring som er mer yrkes- og praksisrettet enn studiespesialisering. YSK-ordningen fører ikke med seg økte kostnader. 1+3-løp En annen mulighet kan være at elevene går et løp med Vg1 i skole og 3 år i lære (1+3), dette som et alternativ i skoleår hvor det ikke er elevgrunnlag for å starte Vg2. Dette innebærer at bedriftene i Longyearbyen i samarbeid med opplæringskontor eller andre aktører (f.eks. i regi avtroms fylkeskommune) også må sørge for opplæring i felles programfag på Vg2. Denne modellen krever videre avklaringer, ByggOpp har så langt vært en positiv bidragsyter for å se på muligheter innenfor denne modellen. Vurdering: Stabile yrkesrettede løp Uavhengig av om det satses på f.eks. Mat- og restaurantfag eller Bygg- og anleggsfag bemerker skolen at et fast yrkesfaglig løp også kan ha flere positive ringvirkninger også inn mot grunnskolen. Det er en kjensgjerning at enkelte elever har noe behov for alternative læringsarenaer og bruk at verksted eller et storhusholdningskjøkken kan i så måte fungere godt for denne type opplæring. På ungdomstrinnet tilbys også faget arbeidslivsfag hvor det kan være aktuelt å både samarbeide med og ta i bruk ressurser fra yrkesfaglige løp som Mat- og restaurantfag og Bygg- og anleggsløpet. Bygg- og anleggsfaget har også en link inn mot kunst- og håndverksfaget som elevene har fra første til og med 10. trinn. I dette faget har skolen også trearbeid. På ungdomstrinnet skal elevene blant annet få innblikk i digitale tegneprogram, og her og på andre områder er det spennende å se elever på yrkesfag som en ressurs inn mot grunnskolen. Skolen erfarer at den ved å få «roen» til fokusere på ett yrkesfaglig løp på lengre sikt, kan utvikle og åpne opp for en del muligheter og gode overganger mellom ungdomstrinn og videregående løp som det ikke har ligget til rette for å fokusere på tidligere.

4 2016/ Side 4 av 5 Mat- og restaurantfag Rekruttering og interesse for fagområdet er den største utfordringen for mat- og restaurantfaget. Også i 2017 gikk antall søkere nasjonalt noe ned i forhold til fjoråret med 4462 søkere, slik tendensen har vært i over 10 år. Dette er det viktig å erkjenne også lokalt. Ved å satse på dette yrkesfaglige området må undersøkes hvordan en kan fremstå attraktiv for å få søkere til tilbudet. På nåværende tidspunkt har Longyearbyen skole verken tilfredsstillende infrastruktur eller elevgrunnlag til å satse på dette yrkesfaglige programmet. Samtidig er det en viktig framtidsrettet næring i lokalsamfunnet hvor det skjer mye spennende. Det er flere momenter som taler for at en må starte med å bygge opp infrastrukturen dersom en på sikt har et ønske om å kunne tilby Mat- og restaurantfag. Yrkesfaglig tilbud innenfor mat- og restaurantfag kan eksempelvis i framtiden utvikles til et nisjetilbud (bærekraftig kortreist arktisk) i Longyearbyen. Dette kan dreie seg om et i utgangspunktet relativt smalt tilbud, men fordi det representerer noe helt særegent og ettertraktet, kan det allikevel være så populært at et tilstrekkelig antall elever ønsker å velge det. Longyearbyen skole ønsker å ha en arktisk skole-filosofi der kjønnsnøytrale programmer kan vektlegges, og dette støtter også opp under ideén om skolen som en samfunnsskapende aktør. Et storhusholdningskjøkken vil kunne huse et fagmiljø innenfor mat- og restaurantfag som også f.eks. kunne betjene behov for matservering i et oppvekstområde (barnehage, SFO, skolemat, i tillegg til faget mat og helse i grunnskolen). Dette betyr at lokalitetene vil være i bruk og kunne fungere som et storhusholdningskjøkken uavhengig av om det er videregående elever som gjennomfører programmet eller ikke. Det går videre an å tenke seg at Longyearbyen lokalstyre gjennom å disponere et slikt kjøkken kunne tatt inn lærlinger. Bygg- og anleggsfag Søkere til bygg- og anleggsfag økte noe nasjonalt i forhold til Det var til sammen søkere til dette programmet våren 2017 Erfaringene til skolen så langt tilsier at det har vært vellykket å satse på Bygg- og anleggsfag. Løpet gir en kompetanse som det i dag og i årene som kommer ser ut til å være stort behov for i Longyearbyen. Hvor høyt bransjen verdsetter tilbudet vil også vise seg når det blir aktuelt for elevene å skaffe seg lærlingeplass. Så langt ser det veldig positivt ut, og det er også en elev som har fått lærlingeplass etter Vg1 (1+3 løp). Det første «ordinære» kullet som skal ut i lære, kommer våren 2019 (forutsatt at dagens Vg1-kull fortsetter på Vg2 Byggteknikk). Det faktum at 4 elever også dette skoleåret valgte Bygg- og anleggsteknikk og YSK innenfor Bygg- og anleggsteknikk, til tross for at de var færrest elever av alle skolens trinn, kan også tyde på at det har fått et renommé og en positiv interesse blant ungdomstrinnselevene utover det en så for seg. Samlet vurdering Det ligger en viss trygghet i at Longyearbyen skole satser på yrkesfaglige løp som har stor og voksende interesse nasjonalt, da det også sannsynliggjør større interesse for fagområdet lokalt. Ikke minst når bransjen har mange oppgaver i lokalsamfunnet framover med de byggeplaner og transformasjonideér som foreligger. På en annen side er Mat- og restaurantfag et meget aktuelt fagområde i lokalsamfunnet også med tanke på veksten i reiselivet. Derimot har det ikke, i tidligere år hvor yrkesfagtilbud har blitt opprettet ut fra elevinteresse, vist seg å være tilstrekkelig interesse til å starte opp med Mat- og restaurantfaget.

5 2016/ Side 5 av 5 Når det gjelder lokaliteter og utstyr leier skolen i dag verksted til Bygg- og anleggsfag internt fra Longyearbyen lokalstyre. De mener dette også kan fungere framover, om enn med noen justeringer. I et lengre perspektiv vil det være mer ideelt å kunne samle hele skolebyggmassen i tilknytning til dagens skole. For mat- og restaurantfaget vurderes det dithen at det i samarbeid med lokale bedrifter og f.eks. Visit Svalbard, bør jobbes videre med å se på muligheter for å gjøre fagområdet attraktivt med tanke på rekruttering. Dette kan være utplasseringsordninger, varierte opplæringsarenaer, deltakelse på arrangement osv. Etablering av et profesjonelt moderne kjøkken som skolens frunnskoleelever møter gjennom f.eks. mat- og helsefaget, kan også medvirke positivt til en framtidig interesse for fagområdet. Det må foreligge en lokal vilje til å investere i infrastruktur som kan sette Longyearbyen skole i stand til å tilby dette yrkesfaget. Således virker det aktuelt å se dette løpet i et lengre framtidig perspektiv, etter det første 5 års-løpet har gått. Det vises i denne sammenhengen til kommende mulighetsstudie som kan kaste lys over dette og belyse hvordan en profesjonelt kjøkken kan være aktuelt i en sambruksmodell. Når det gjelder Bygg- og anleggsteknikk har skolen gjort seg en del erfaringer så langt, og disse er veldig positive ikke minst velviljen og det positive samarbeidet med næringslivet trekkes fram. Dette ligger jo også som en forutsetning for å kunne tilby Bygg- og anleggsfag. Økonomi Dersom vil legger opp til en modell hvor Longyearbyen skole i tillegg til Studiespesialisering tilbyr et helhetlig yrkesfaglig tilbud med Vg1 og Vg2, vil det innebære en merkostnad tilsvarende ca en halv stilling i forhold til dagens modell hvor skolen som normalordning kun tilbyr Vg1. Det bør vurderes om deler av dette kan kjøpes inn i form av tjenester fra næringslivet inkludert Longyearbyen lokalstyre. Dette er et nøkternt anslag som innebærer at lokalt næringsliv stiller opp i stor grad. Vg2 Byggteknikk vil også ha behov for anslagsvis pr år til utstyr, materialer, pedagogisk materiell mm. Dersom Bygg- og anleggsteknikk fortsatt skal leie Gamle brannstasjon, vil Vg2 Byggteknikk ikke medføre økte leiekostnader, da en allerede betaler en intern leie for dette lokalet. Nye lokaler i tilknytning til skolen Dersom det er aktuelt å bygge på og eller bygge om skolen for å huse yrkesfaglige tilbud, må dette utredes mer spesifikt. Mat- og restaurantfag har behov for mindre arealutvidelse enn Bygg- og anleggsfag og det kan muligens gjøres gjennom ombygging/utvidelse av dagens skolekjøkken. Det må uansett gjennomføres byggtekniske utbedringer og tilpasninger i forhold til blant annet ventilasjon, kjølerom og utvidete koke- og våtsoner. Det vil videre være behov for en helt ny kjøkkeninfrastruktur. Dersom lokaliteter til Bygg- og anleggsfaget skal etableres i nærheten av skolen, er det ved tidligere undersøkelser pekt på at et areal rundt 200 kvadratmeter med tilstrekkelig takhøyde og port er et absolutt minimumsareal. Det meste av dagens utstyr kan flyttes over. Vedlegg 1 Skisse for framtidig modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017