Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: , kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Kristin Furu Grøtting utvalgsleder 1

2 Saksliste Utv.saksnr. PS 17/26 PS 17/27 Tittel Godkjenning av protokoll Videregående tilbud - neste fem skoleår 2

3 PS 17/26 Godkjenning av protokoll 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Anne Søvold Vikanes A40 Videregående yrkesfaglig tilbud - skoleårene 18/19, 19/20, 20/21, 21/22 og 22/23 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre tilbyr det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk, samt YSK innenfor Bygg- og anleggsteknikk for de neste fem skoleårene fra skoleåret Det anbefales at Longyearbyen skole tilbyr Vg2 byggteknikk dersom det er elevgrunnlag. Vg2 Byggteknikk vil ha behov for anslagsvis kr pr år til utstyr, materialer, pedagogisk materiell mm, samt en 50 % pedagogisk ressurs ( ) samlet kr de årene dette tilbudet tilbys. Iverksetting av Vg2 Byggteknikk er avhengig av bevilgninger i økonomiplan for I det planlagte mulighetsstudie for oppvekstområde bør det utredes moderne framtidsrettede lokaler i tilknytting til skolebygget, som også kan benyttes i en større sammenheng, knyttet til oppvekstområdet. Aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogram er da bygg- og anleggsteknikk og mat- og restaurantfag. Saksopplysninger: OKU besluttet i november 2016 at vedtak om framtidig modell som innbefatter det totale videregående tilbudet vedtas høsten 2017 og trer i kraft skoleåret 2018/19. Det ble anbefalt å se nærmere på bruk av vekslingsmodeller og ordninger med fleksibilitet i fag- og timefordeling for å kunne tilby Vg1 og Vg2 i en helhetlig sammenheng. Dette både for yrkesfaglig- og studiespesialisering. Med utgangspunkt i rapport fra Kreativ Industri våren 2015 har et fremtidig videregående opplæringstilbud vært oppe til politisk drøfting og behandling flere ganger i 2015 og Høsten 2015 ble det nedsatt en ad hoc-komite som hellet i retning av at skolen bør være en samfunnsutviklende skole der tilbudet på videregående er mer næringsrettet og forutsigbart. I november 2015 vedtok OKU at «elevenes ønske, lokalsamfunnets behov og skolens vurderinger av kvalitet, faglighet og mulighet for egnede lokaler og utstyr skal være grunnlaget for hvilke fag og utdanningsprogram som settes i gang innenfor de gitte rammer og føringer». Et fjerde punkt i vedtaket lød: «Yrkesfaglig tilbud utredes våren 2016 og saken fremmes for oppvekstog kulturutvalget innen utgangen av september 2016». I april 2016 ble skisse til fremtidig modell behandlet, og OKU anbefalte videre arbeid med modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017, der det tas hensyn til innspill fremkommet i møtet. Under 4

5 2016/ Side 2 av 5 strategikonferansen juni 2016 ble det fremmet fire spørsmål til drøfting. Resultatet av drøfting i gruppene var ikke entydige, men en var mellom annet enige om å avvente utredning av et nybygg for yrkesfag. Det ble poengtert at et stabilt og forutsigbart tilbud betyr et tilbud som ligger fast over 4-5 år. Det ble også utrykt et ønske om å se nærmere på nettbasert/digital undervisning i enkelte fag innenfor det totale opplæringstilbudet på Vg. I de politiske bestillingene er det nevnt tre yrkesfag som en mener er mest aktuelle for en fremtidig modell; Bygg- og anleggsfag, Restaurant- og matfag og service og samferdsel. Nasjonale trender Regjeringen sendte sine forslag til endringer innenfor yrkesfagene på høring våren med høringsfrist september De er forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan hvor endringsforslag skulle legges frem politisk våren Det tas sikte på å fastsette ny tilbudsstruktur for yrkesfagene i løpet av Endringene i tilbudsstrukturen vil sannsynligvis ses i sammenheng med den generelle fagfornyelsen som er på trappene i hele skoleløpet. Innføring fra skoleåret ser ifølge regjeringen ut til å være mest realistisk. Dette betyr at de nasjonale endringene er såpass langt frem i tid at vi ikke kan innrette oss i forhold til disse endringene i dag. Når det gjelder service og samferdsel foreslås det nasjonalt såpass store endringer i dette faget, samtidig som det er mye likt det som allerede gis som tilbud under studiespesialisering ved Longyearbyen skole (jfr vedlagt skisse). Dette yrkesfaget er derfor vurdert av administrasjonen som lite aktuelt og blir ikke omtalt i dette saksfremlegget. Erfaringer med Vg1 Bygg- og anleggsfag ved Longyearbyen skole Longyearbyen skole gjennomførte første året med Vg1 Bygg- og anleggsteknikk skoleåret og har nå startet opp med andre årskull på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. I henhold til politisk vedtak vil disse elevene få tilbud om Vg2 Byggteknikk skoleåret Forrige skoleår gikk det 6 elever på Vg1 bygg- og anleggsfag. Dette skoleåret startet 4 elever, hvorav 2 elever går et løp over 4-4,5 år som kan føre fram til fagbrev og studiekompetanse. Årets kull er skolens desidert minste avgangskull fra 10. trinn, så skolen var lenge spent på om det ville være grunnlag for en Vg1-klasse fra et kull med kun 14 avgangselever hvor veldig mange flyttet. Samarbeid med næringslivet Bygg- og anleggsfag er blitt svært godt mottatt i det lokale næringslivet. Da elevene skulle utplasseres i forbindelse med faget yrkesfaglig fordypning i vår, måtte skolen takke nei til enkelte bedrifter som ikke fikk ha elever i det omfang de ønsket. Skolen har et godt samarbeid med mange bedrifter. Disse har tilbydd deler av opplæringen i deres bedrift, tipset om relevante prosjekter elevene kan få se på og i tillegg gitt anledning til besøk i bedriftene. Bedrifter har også kommet til skolen og verkstedet. Som det har vært omtalt i tidligere saksfremlegg vedrørende samme tema, er skolen avhengig av et nært samarbeid videre med bedriftene for å kunne gjennomføre dette løpet. Særlig når elevene kommer på Vg2 er dette av stor betydning. Verkstedlokale Når elevene har opplæring i den yrkesrettede delene av utdanningen, disponerer de verksted i den gamle brannstasjonen som eies av Longyearbyen lokalstyre. Der er det gjort en del utbedringer og blant annet installert et tilfredsstillende avsug. Ifølge faglærer fungerer bygget godt. En del av bygget disponeres også av enhet for eiendom ved driftspersonell og brukes delvis som lager og tidvis til andre behov. På Vg1 har ikke elevene bygd noe som trenger stor plass innendørs ennå, da tømrerfaget kun er ett av mange fagområder en skal innom på Vg1.Skolen har også hatt mulighet til å gjennomføre en del av opplæringen ute i bedrifter som har redusert behov for eget areal, i f.eks. maler- og rørfaget. På Vg2 byggteknikk blir det mer tømrerarbeid og det vil være et økt arealbehov. Det er da fordelaktig med mindre grad av sambruk med drift/eiendom. Det aller beste på sikte hadde 5

6 2016/ Side 3 av 5 trolig vært å disponere areal som var bygget med tanke på formålet i tilknytning til dagens skolebygg. Da slipper en også transport til og fra skolen der elevene har sine mer teoretiske fag. Lokal modell Fra inneværende skoleår har en på videregående avdeling startet på en modell som er inspirert av de muligheter som er skissert gjennom fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring. Modellen innebærer blant annet at elever på Vg1 gjennomfører fagene norsk og engelsk sammen - uavhengig av om de går på studiespesialisering eller yrkesfaglig program. Dette er gjort for å større grad demme opp for et lavt elevtall og for å kunne utnytte lærerressursene effektivt. Det er ikke nytt at elevene er sammen i fellesfagene, men det nye er en flytting av fag mellom år. Longyearbyen lokalstyre har søkt om sentral godkjenning av disse endringene for en god stund siden, men har ennå ikke fått svar på søknaden. Så langt ser dette ut til å gå fint for både elever og lærere og elevene foretrekker å være litt flere elever sammen. Det ligger videre inne i lokal modell at yrkesfaglig fordypning først gjennomføres på Vg2 og i nært samarbeid med lokalt næringsliv. Lokalt YSK-løp Dette skoleåret har skolen gitt de elevene som både ønsker fagbrev og studiekompetanse, tilbud om et fireårig skoleløp. Elevene som velger dette har et høyt årstimetall over flere år for å komme gjennom alle fag de må ha. Å tilby en YSK (Yrkes-og Studiekomptanse) eller TAF-ordning (Teknisk Allmennfaglig utdanning) som det også omtales, gjør at vi kan gi et bredere tilbud enn hva som er gjort tidligere. Ordningen egner seg godt for elever som liker realfag, men ønsker en videregående opplæring som er mer yrkes- og praksisrettet enn studiespesialisering. YSK-ordningen fører ikke med seg økte kostnader. 1+3-løp En annen mulighet kan være at elevene går et løp med Vg1 i skole og 3 år i lære (1+3), dette som et alternativ i skoleår hvor det ikke er elevgrunnlag for å starte Vg2. Dette innebærer at bedriftene i Longyearbyen i samarbeid med opplæringskontor eller andre aktører (f.eks. i regi avtroms fylkeskommune) også må sørge for opplæring i felles programfag på Vg2. Denne modellen krever videre avklaringer, ByggOpp har så langt vært en positiv bidragsyter for å se på muligheter innenfor denne modellen. Vurdering: Stabile yrkesrettede løp Uavhengig av om det satses på f.eks. Mat- og restaurantfag eller Bygg- og anleggsfag bemerker skolen at et fast yrkesfaglig løp også kan ha flere positive ringvirkninger også inn mot grunnskolen. Det er en kjensgjerning at enkelte elever har noe behov for alternative læringsarenaer og bruk at verksted eller et storhusholdningskjøkken kan i så måte fungere godt for denne type opplæring. På ungdomstrinnet tilbys også faget arbeidslivsfag hvor det kan være aktuelt å både samarbeide med og ta i bruk ressurser fra yrkesfaglige løp som Mat- og restaurantfag og Bygg- og anleggsløpet. Bygg- og anleggsfaget har også en link inn mot kunst- og håndverksfaget som elevene har fra første til og med 10. trinn. I dette faget har skolen også trearbeid. På ungdomstrinnet skal elevene blant annet få innblikk i digitale tegneprogram, og her og på andre områder er det spennende å se elever på yrkesfag som en ressurs inn mot grunnskolen. Skolen erfarer at den ved å få «roen» til fokusere på ett yrkesfaglig løp på lengre sikt, kan utvikle og åpne opp for en del muligheter og gode overganger mellom ungdomstrinn og videregående løp som det ikke har ligget til rette for å fokusere på tidligere. 6

7 2016/ Side 4 av 5 Mat- og restaurantfag Rekruttering og interesse for fagområdet er den største utfordringen for mat- og restaurantfaget. Også i 2017 gikk antall søkere nasjonalt noe ned i forhold til fjoråret med 4462 søkere, slik tendensen har vært i over 10 år. Dette er det viktig å erkjenne også lokalt. Ved å satse på dette yrkesfaglige området må undersøkes hvordan en kan fremstå attraktiv for å få søkere til tilbudet. På nåværende tidspunkt har Longyearbyen skole verken tilfredsstillende infrastruktur eller elevgrunnlag til å satse på dette yrkesfaglige programmet. Samtidig er det en viktig framtidsrettet næring i lokalsamfunnet hvor det skjer mye spennende. Det er flere momenter som taler for at en må starte med å bygge opp infrastrukturen dersom en på sikt har et ønske om å kunne tilby Mat- og restaurantfag. Yrkesfaglig tilbud innenfor mat- og restaurantfag kan eksempelvis i framtiden utvikles til et nisjetilbud (bærekraftig kortreist arktisk) i Longyearbyen. Dette kan dreie seg om et i utgangspunktet relativt smalt tilbud, men fordi det representerer noe helt særegent og ettertraktet, kan det allikevel være så populært at et tilstrekkelig antall elever ønsker å velge det. Longyearbyen skole ønsker å ha en arktisk skole-filosofi der kjønnsnøytrale programmer kan vektlegges, og dette støtter også opp under ideén om skolen som en samfunnsskapende aktør. Et storhusholdningskjøkken vil kunne huse et fagmiljø innenfor mat- og restaurantfag som også f.eks. kunne betjene behov for matservering i et oppvekstområde (barnehage, SFO, skolemat, i tillegg til faget mat og helse i grunnskolen). Dette betyr at lokalitetene vil være i bruk og kunne fungere som et storhusholdningskjøkken uavhengig av om det er videregående elever som gjennomfører programmet eller ikke. Det går videre an å tenke seg at Longyearbyen lokalstyre gjennom å disponere et slikt kjøkken kunne tatt inn lærlinger. Bygg- og anleggsfag Søkere til bygg- og anleggsfag økte noe nasjonalt i forhold til Det var til sammen søkere til dette programmet våren 2017 Erfaringene til skolen så langt tilsier at det har vært vellykket å satse på Bygg- og anleggsfag. Løpet gir en kompetanse som det i dag og i årene som kommer ser ut til å være stort behov for i Longyearbyen. Hvor høyt bransjen verdsetter tilbudet vil også vise seg når det blir aktuelt for elevene å skaffe seg lærlingeplass. Så langt ser det veldig positivt ut, og det er også en elev som har fått lærlingeplass etter Vg1 (1+3 løp). Det første «ordinære» kullet som skal ut i lære, kommer våren 2019 (forutsatt at dagens Vg1-kull fortsetter på Vg2 Byggteknikk). Det faktum at 4 elever også dette skoleåret valgte Bygg- og anleggsteknikk og YSK innenfor Bygg- og anleggsteknikk, til tross for at de var færrest elever av alle skolens trinn, kan også tyde på at det har fått et renommé og en positiv interesse blant ungdomstrinnselevene utover det en så for seg. Samlet vurdering Det ligger en viss trygghet i at Longyearbyen skole satser på yrkesfaglige løp som har stor og voksende interesse nasjonalt, da det også sannsynliggjør større interesse for fagområdet lokalt. Ikke minst når bransjen har mange oppgaver i lokalsamfunnet framover med de byggeplaner og transformasjonideér som foreligger. På en annen side er Mat- og restaurantfag et meget aktuelt fagområde i lokalsamfunnet også med tanke på veksten i reiselivet. Derimot har det ikke, i tidligere år hvor yrkesfagtilbud har blitt opprettet ut fra elevinteresse, vist seg å være tilstrekkelig interesse til å starte opp med Mat- og restaurantfaget. 7

8 2016/ Side 5 av 5 Når det gjelder lokaliteter og utstyr leier skolen i dag verksted til Bygg- og anleggsfag internt fra Longyearbyen lokalstyre. De mener dette også kan fungere framover, om enn med noen justeringer. I et lengre perspektiv vil det være mer ideelt å kunne samle hele skolebyggmassen i tilknytning til dagens skole. For mat- og restaurantfaget vurderes det dithen at det i samarbeid med lokale bedrifter og f.eks. Visit Svalbard, bør jobbes videre med å se på muligheter for å gjøre fagområdet attraktivt med tanke på rekruttering. Dette kan være utplasseringsordninger, varierte opplæringsarenaer, deltakelse på arrangement osv. Etablering av et profesjonelt moderne kjøkken som skolens frunnskoleelever møter gjennom f.eks. mat- og helsefaget, kan også medvirke positivt til en framtidig interesse for fagområdet. Det må foreligge en lokal vilje til å investere i infrastruktur som kan sette Longyearbyen skole i stand til å tilby dette yrkesfaget. Således virker det aktuelt å se dette løpet i et lengre framtidig perspektiv, etter det første 5 års-løpet har gått. Det vises i denne sammenhengen til kommende mulighetsstudie som kan kaste lys over dette og belyse hvordan en profesjonelt kjøkken kan være aktuelt i en sambruksmodell. Når det gjelder Bygg- og anleggsteknikk har skolen gjort seg en del erfaringer så langt, og disse er veldig positive ikke minst velviljen og det positive samarbeidet med næringslivet trekkes fram. Dette ligger jo også som en forutsetning for å kunne tilby Bygg- og anleggsfag. Økonomi Dersom vil legger opp til en modell hvor Longyearbyen skole i tillegg til Studiespesialisering tilbyr et helhetlig yrkesfaglig tilbud med Vg1 og Vg2, vil det innebære en merkostnad tilsvarende ca en halv stilling i forhold til dagens modell hvor skolen som normalordning kun tilbyr Vg1. Det bør vurderes om deler av dette kan kjøpes inn i form av tjenester fra næringslivet inkludert Longyearbyen lokalstyre. Dette er et nøkternt anslag som innebærer at lokalt næringsliv stiller opp i stor grad. Vg2 Byggteknikk vil også ha behov for anslagsvis pr år til utstyr, materialer, pedagogisk materiell mm. Dersom Bygg- og anleggsteknikk fortsatt skal leie Gamle brannstasjon, vil Vg2 Byggteknikk ikke medføre økte leiekostnader, da en allerede betaler en intern leie for dette lokalet. Nye lokaler i tilknytning til skolen Dersom det er aktuelt å bygge på og eller bygge om skolen for å huse yrkesfaglige tilbud, må dette utredes mer spesifikt. Mat- og restaurantfag har behov for mindre arealutvidelse enn Bygg- og anleggsfag og det kan muligens gjøres gjennom ombygging/utvidelse av dagens skolekjøkken. Det må uansett gjennomføres byggtekniske utbedringer og tilpasninger i forhold til blant annet ventilasjon, kjølerom og utvidete koke- og våtsoner. Det vil videre være behov for en helt ny kjøkkeninfrastruktur. Dersom lokaliteter til Bygg- og anleggsfaget skal etableres i nærheten av skolen, er det ved tidligere undersøkelser pekt på at et areal rundt 200 kvadratmeter med tilstrekkelig takhøyde og port er et absolutt minimumsareal. Det meste av dagens utstyr kan flyttes over. Vedlegg 1 Skisse for framtidig modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten

9 Skisse for framtidig modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017 Versjon Bakgrunn for skisse Ut fra rapport fra Kreativ industri våren 2015 ble det i november 2015 vedtatt i Longyearbyen lokalstyre at: Elevenes ønsker, lokalsamfunnets behov og skolens vurderinger av kvalitet, faglighet og mulighet for egnede lokaler og utstyr skal være grunnlaget for hvilke fag og utdanningsprogram som settes i gang innenfor de gitte rammer og føringer. Et fjerde punkt i vedtaket lød: Yrkesfaglig tilbud utredes våren 2016 og saken legges fram for oppvekst- og kulturutvalget innen utgangen av september Skisse til framtidig modell ble behandlet i OKU i april og OKU anbefalte vg 1 Bygg- og anleggsfag som et fast yrkesfaglig tilbud fra høsten Det er bestemt at temaet skal drøftes på Strategikonferansen Utgangspunkt for skissen Denne skissen tar utgangspunkt i møter i arbeidsutvalget og i OKU. På møtet i OKU i april ble det lagt føringer for videre utredning av utdanningsprogrammene bygg- og anleggsfag og restaurant- og matfag for å imøtekomme behovet for tilbud både for gutter og jenter. Disse utredningene skulle også inneholde økonomiske vurderinger rundt etablering av utdanningsprogrammene. Bruk av ny teknologi i opplæringa ble også drøftet. Det ble fra OKU understreket at man ikke ønsket å binde seg til et minsteantall elever i etableringsfasen av et nytt tilbud. Man var også klare på at forutsigbart innebærer minst 4-5 år. Det ble også sagt at det kunne være ønskelig å se nærmere på et yrkesfaglig løp med både vg1 og vg2 men at fokuset nå bør være på etablering av vg1. Rapport fra Kreativ Industri april 2015 med tittel: Hva skal være styrende for politisk prioritering av tilbudet innen videregående opplæring i Longyearbyen? ligger til grunn for denne skissen. Ad Hoc-komiteen med representanter fra næringsliv, ungdomsråd, foreldreråd og Longyearbyen skole uttalte at det var ønskelig med et tilbud med varighet i minst 4 år. De så videre for seg tilbud som fanger opp begge kjønn, er relevante for Longyearbyen og de endringer samfunnet vil møte. Tilbudene bør gis i hensiktsmessige lokaler og en må være bevisst de digitale opplæringstilbud som er tilgjengelig. Komiteen heller i retning av at skolen bør være en samfunnsutviklende skole der tilbudet er mer næringsrettet og forutsigbart. Skolens tilbud kan da bli et aktivt verktøy for samfunns- og næringsutvikling på Svalbard. Komiteen var ikke samlet i retning av en tydelig prioritering med hensyn til hvilke utdanningsprogram som bør tilbys. Det ble trukket fram stikkord som: reiseliv, forskning, fiske, kokk, servitører og resepsjonister, arktisk logistikk, tømrer, beredskap, marin utvikling, arktisk kompetanse, elektro og at TIP nødvendigvis ikke var framtidsrettet for lokalsamfunnet. Mulige yrkesfaglige utdanningsprogram utredes derfor nærmere, også et tilbud organisert i samarbeid med næringsliv og nettbasert opplæring. Møter med lokalt næringsliv/næringslivsrepresentanter: Bygg- og anleggsnæringen ønsker et tilbud innenfor bygg- og anleggsfag velkommen. De har problemer med å rekruttere og ser fordelen ved å ha mulighet til å rekruttere lokalt. De er positive til et samarbeid med skolen. Fagområdet synes i dag å være framtidsrettet. Reiselivet er et område med planer om stor vekst i nærmeste framtid og det 1 9

10 betyr behov for kokker, servitører, resepsjonister, guider osv. Bransjen ser foreløpig ikke ut til å slite med å rekruttere. Forslaget til Svalbardmelding som foreligger understøtter også fremtidig vekst i boligbygging, vedlikehold av infrastruktur og vekst i reiselivet. Nasjonal gjennomgang av yrkesfaglige utdanningsprogram og det yrkesfaglige programmet service og samferdsel Det har vært gjort en nasjonal gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Det var oppslag i avisene om dette 1. mars hvor overskriftene blant annet var: Behov for fagarbeidere om 10 år men mange av dagens fagbrev blir ikke prioritert av arbeidslivet. Kunnskapsministeren mener at flere av yrkesfagene må endres for å gjøre utdanningen mer relevant. Av innslaget fremkom det at reiselivsfaget og kontor- og administrasjonsfaget anbefales nedlagt da arbeidslivet foretrekker ansatte med høyere utdanning. Disse fagområdene ligger under det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Service og samferdsel. Service og samferdsel er et utdanningsprogram som favner om del av de fagområdene som er på Svalbard: IKT-servicefag, reiselivsfaget, resepsjonsfaget, kontor- og adm.faget, salgsfaget, sikkerhetsfaget, logistikkfaget og yrkessjåførfaget. Konklusjonen fra utvalget som har foretatt gjennomgangen er at reiselivsfaget bør opprettes som et studieforberedende program i språk og reiseliv, resepsjon og kontor- og administrasjonsfaget slås sammen til faget økonomi og administrasjon i privat og offentlig sektor, IKT-faget foreslås opprettet som et eget utdanningsprogram og det foreslås å opprette et nytt vg2 i Sikkerhet og beredskap. Basert på dette vil utdanningsprogrammet Service og samferdsel ikke være like aktuelt og framtidsrettet med tanke på reiselivet. Longyearbyen skole har allerede en lokal orientering mot reiselivet gjennom skolens muligheter for å tilby programfag innenfor reiseliv, markedsføring og friluftsliv på utdanningsprogram for studiespesialisering. Forslaget om et nytt vg2 i sikkerhet og beredskap gjør at vg1 Service og samferdsel kan være interessant å se nærmere på med tanke på den satsingen som bla UNIS beskriver innenfor fagområdet. Kjønnsperspektivet Likestillingen har kommet langt i Norge, men det viser seg at jenter fortsatt i stor grad velger tradisjonelt. Bygg- og anleggsfag har i gjennomsnitt % gutter. De mest likestilte yrkesfaglige utdanningsprogrammene er medier og kommunikasjon og naturbruk og restaurant- og matfag med omtrent jevn fordeling mellom kjønnene. Bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon hadde ved siste inntak mellom 89 og 96 % gutter, mens design- og håndverksfag, helse- og oppvekstfag hadde mellom 86 og 88 % jenter. Dersom det skal være avgjørende å tilby et yrkesfaglig program som er kjønnsnøytralt, blir valgene ut fra disse tallene begrenset. Det kan være behov for å vekte de ulike kriteriene som skal være utgangspunkt for det lokale tilbudet. Det er også mulig å forsøke å påvirke elever til å ta utradisjonelle valg ved å kjøre kampanjer o.l. Yrkesfaglig utvalg for bygg, el og industri anbefaler at det innføres ekstra tilskudd til bedrifter som tegner lærekontrakt med jenter i disse fagene og Kunnskapsdepartementet oppfordres til å utarbeide en nasjonal plan for å øke rekrutteringen 2 10

11 Digitale tilbud Vi har gjennomført lyd-bildemøte med Nordkapp videregående skole i Finnmark som har ti års erfaring med fjernundervisning. Modellen kalles LOSA (Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet) og er en kombinasjon mellom lokal teori, lokal praksis i bedrift og fjernundervisning. Vi fikk mange gode innspill til videre utredning av digitale tilbud. Det etableres nå nettskole i mange fylkeskommuner og flere av dem selger fag også utenom eget fylke. Tanker rundt skisse til modell fra skoleåret Etter en gjennomgang av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har vi så langt i prosessen kommet fram til at ett program skiller seg ut i forhold til tilstedeværelse i lokalsamfunnet blant et mangfold av bedrifter, samtidig som deler av bransjen sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Dette yrkesfaglige utdanningsprogrammet er bygg- og anleggsfaget. Samtidig ser vi at dette ikke kan sies å representere et kjønnsnøytralt fag. Det har heller ikke vært stor interesse for dette faget i de senere år med unntak av årets 10. trinns kull hvor det er dette fagområdet som skiller seg ut og har mange interesserte. Det er med bakgrunn i dette vi forsøker å starte opp Vg1 Bygg- og anleggsteknikk kommende skoleår (siste år med gammel modell). Byggfag har stor søkning på fastlandet og alle fylker tilbyr vg2 Byggteknikk. Behov i næringslivet Bygg- og anleggsfagene representerer altså flere fagområder som er aktuelle og tilstedeværende på Svalbard og i Longyearbyen. Programmet er innfallsporten til yrkene: anleggsmaskinfører, asfaltør, banemontør, fjell- og bergverksarbeider, vei- og anleggsarbeider, betongfaget, murerfaget, stillasbygger, tømrer, rørlegger, taktekker, blikkenslager, industrimaler, maler, renholdsoperatør, limtrearbeider, fagoperatør trelastfaget, trevaresnekker, byggdriftarbeider, feier, glassfagarbeider, isolatør og steinfagarbeider. For de 5 siste fagene er det særløp med lærekontrakt etter Vg1. Av bedrifter/virksomheter som har ansatte innenfor nevnte fagområder er blant annet: Store Norske, LNS, Imtech, VVS-service, Statsbygg, Svalbard bygg, Sandmo & Svenkerud, ISS og Maler Andersen (listen er ikke utfyllende). Flere av yrkesgruppene over sliter med å skaffe kvalifiserte ansatte i dag og ser tilbudet svært velkomment dersom det kan bidra til lokal arbeidskraft. Konjunkturene svinger og dette er dagens situasjon. Det er nevnt i flere sammenhenger at en utdanning på Svalbard bør inneholde en arktisk kompetanse i en eller annen form, dette er også aktuelt innenfor bygg- og anleggsfagene. Når flere bedrifter i lokalsamfunnet opererer på disse fagområdene, gir dette også skolen gode muligheter for et samarbeid med næringsliv og offentlig virksomhet, med flere potensielle samarbeidspartnere. Dette kan blant annet bestå i at skolen nyttiggjør seg av fagkompetanse i undervisningen og at elever utplasseres i deler av opplæringa. Konklusjonen etter den nasjonale gjennomgangen av byggfagene er også behovet for en større spesialisering på vg2 slik at for eksempel vg2 Byggteknikk foreslås delt i vg2 Tømrer og vg2 Betong og mur. Dette vil lette veksling mellom skole og bedrift i opplæringa. 3 11

12 Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk mener at det må etableres et forskriftsfestet forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift som er systematisk og forutsigbart for alle parter. Slik er det ikke i dag. Hensiktsmessige lokaler for bygg- og anleggsfag På lengre sikt vil faste egnede lokaler ha mye å si for et kvalitativt godt tilbud. Lokaler og utstyr vi kan tilby elevene, vil også kunne påvirke tilbudets popularitet. Den beste løsninga vil være å etablere et nytt tilbud i lokalstyrets egne lokaler. Dette vil gi oss den nødvendige fleksibiliteten når elevtallet og søkertilbøyeligheten varierer fra år til år. For skoleåret vil tilbudet bli gitt i den gamle brannstasjonen der det vil bli foretatt nødvendige tilpasninger. Dette vil også kunne være et egnet lokale for et forutsigbart tilbud fra høsten Byggets plassering gjør at det vil være kort vei til bedrifter det er aktuelt å samarbeide med. Samtidig må erfaringene som gjøres kommende skoleår legges til grunn for å vurdere om det er behov for å bygge nye undervisningslokaler i tilknytning til Longyearbyen skole. Usikkerhet knyttet til varierende elevinteresse Det er 8 søkere til bygg-og anleggsfag skoleåret 2016/2017. Det er en reell usikkerhet hvorvidt det vil være jevn og høy nok interesse for bygg- og anleggsfaget fra år til år dvs tilstrekkelig antall elever til å kunne starte opp. Faget har ikke vært tilbudt tidligere, noe som tyder på at det ikke har vært mange i et årskull som har ønsket dette samtidig. Samtidig har vi ikke tidligere hatt en situasjon hvor framtidig tilbud er forutsigbart og en har mulighet til å forberede seg og styre inn mot dette. Elevene har til nå notert sine ønsker på fritt grunnlag. Det eneste skolen har uttalt tidligere år, er at vi ikke kan tilby de yrkesfaglige utdanningsprogrammene medier og kommunikasjon og naturbruk. De øvrige 7 programmene: Bygg- og anleggsteknikk, helseog oppvekstfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, service og samferdsel, elektrofag og teknikk og industriell produksjon har elevene kunnet ønske seg. En bør være oppmerksom på at det ligger an til å bli et veldig lite årskull som går ut av 10. trinn våren 2017 (14 elever i dag). Erfaringsmessig er det alltid noen av elevene som flytter etter grunnskolen er ferdig, så elevtallet blir sannsynligvis lavere. Disse elevene vil være det første kullet som skal forholde seg til en ny modell for yrkesfaglig tilbud. Det kan være behov for tid til å «innarbeide» og få elevenes øyne opp for et nytt program også. Dersom det er for få eller ingen som ønsker bygg- og anlegg noen av de 4 kommende årene risikerer vi år uten yrkesfaglig tilbud (hvis vi kun tilbyr Vg1). Det må ses på hvordan dette kan håndteres organisatorisk og økonomisk. Her vil sambrukslokaler kunne representere den fleksibilitet som er nødvendig i eventuelle år uten behov for lokaler til bygg- og anleggsfaget. 4 12

13 Vg1 hva så? Yrkesfaglige utdanningsprogram består i utgangspunktet av 2 år i skole (Vg1 og Vg2), så 2 år som lærling. Vg1 er en bred inngang til flere ulike fagområder som elevene velger på Vg2. I dagens lokale modell ligger ett yrkesfaglig år inne som hovedmodellen. Det har allikevel vært tilbudt Vg2 år noen år, senest forrige skoleår. Det er da gjerne tatt et elev-/foreldreinitiativ inn mot lokalstyret. Elevene som ønsker å velge yrkesfaglig program er opptatt av om de også vil kunne ta Vg2 på Svalbard. Noen etterspør dette før de har svart ja takk til Vg1. Noen har uttrykt at dersom de ikke kan ta Vg2, er det ingen vits i å gå Vg1. Det er relativt vanlig å «dimensjonere» opp Vg1-tilbudet ut fra hva en lokalt tilbyr på Vg2. Dersom en f eks tilbyr Vg2 Byggteknikk (som leder til: tømrer, murer, stillasbygger og betongfaget) er det vanlig å legge størst vekt på tømrerfaget på Vg1 for å si det enkelt. Når det gjelder fellesfagene norsk, engelsk og kroppsøving går disse fagene på både Vg1 og Vg2, elevene fortsetter da med samme faget dersom de fortsetter på annen skole etter Vg1. De er altså midtveis i faget når de er ferdige med Vg1. Det er flere modeller utover normalløpet for å organisere et 2-årig løp. Det er mange ulike modeller for samarbeid med næringslivet, også avhengig av fagområdet. På mindre plasser er det ikke uvanlig at en større del av den yrkesfaglige opplæringa gjennomføres ute i bedrifter, særlig for elever som allerede på Vg1 har helt klart for seg hva de skal utdanne seg innenfor og dette samtidig er et lite/smalt fag innenfor programmet. Dette er også noen skolers svar på en kritikk som går på at bedriftene synes de får lærlinger som ikke har den kompetanse i faget som bedriftene forventer eller skulle ønske seg. Det finnes en del modeller omtalt som vekslingsmodeller hvor elevene periodevis er ute i bedrift og inne i skolen, de kan da starte som lærlinger allerede på Vg1 eller når de er ferdige med Vg1. Det finnes modeller som kombinerer nettbasert undervisning opp mot praksis i lokalt næringsliv og det er også mulig å fordele fellesfagene på ulike måter på Vg1 og Vg2 (fleksibilitet i fag- og timefordeling). Det er også verd å merke seg at når ungdommene må reise til fastlandet for å ta Vg2, kan det være mer nærliggende for de å skaffe lærlingeplass på fastlandet enn å komme tilbake til Svalbard. Dersom de kan gå både Vg1 og Vg2 på Svalbard har de sannsynligvis blitt godt kjent med en eller flere lokale bedrifter gjennom blant annet praksisperioder. Det kan for disse være mer naturlig å tenke seg lærlingeplass i Longyearbyen dersom det da finnes lærlingeplasser til de lokalt. Her har lokalt næringsliv og lokale virksomheter et ansvar. Det er også eksempler fra fastlandet på at vg1 og vg2 alternerer slik at utdanningsprogrammet tilbys på vg1 annet hvert år. Yrkesfaglig tilbud innenfor restaurant- og matfag et mulig scenario? Kan et yrkesfaglig tilbud innenfor mat- og restaurantfag utvikle seg til å bli et nisjetilbud for framtiden? Nisjetilbud har vært framme noen ganger i diskusjon om aktuelle framtidige tilbud. Dette kan dreie seg om et i utgangspunktet relativt smalt tilbud, men fordi det representerer noe helt særegent og ettertraktet (arktisk?) - kan det allikevel være så populært at et tilstrekkelig antall elever ønsker å velge det. Det bør i så fall ta utgangpunkt i noe som det er stor oppslutning om lokalt. 5 13

14 Et framtidsbilde kan være et Longyearbysamfunn hvor fiskemottak etableres lokal råvaretilgang øker matbransje/næringsmiddelindustri vokser behovet for kompetanse innenfor matfaget utover kokk, baker, servitør og konditor øker betraktelig. Det blir både nasjonal og internasjonal etterspørsel etter arktiske råvarer og kompetanse. Dette passer godt inn i arktisk skole-filosofi som skolen ønsker å ivareta. Dette programmet er også et av de få programmene som er kjønnsnøytrale dersom dette er ønskelig å vektlegge. Det støtter også godt opp under tanken om skolen som en samfunnsskapende aktør. Et slikt tilbud krever også hensiktsmessige lokaler. Skolen har i dag lokaler til mat- og helsefaget som muligens kan omdisponeres/ombygges til restaurant- og matfag. Dette må vi se nærmere på hvis tilbudet skal utredes videre. Ikke minst kan det ses i sammenheng med et framtidig (av mange etterlengtet) kantinetilbud for elever og lærere på hele skolen og matservering SFO. Stikkord: entreprenørskap/elevbedrift, kompetansesenter, eget storkjøkken, samarbeid med lokalt næringsliv, sambruk av lokaler, kantine, utenlandsk befolkning, egen bruk av lokalene (SFO+opplæring), utleie. Økonomi Etablering av nye utdanningstilbud er krevende både mht tidsbruk, fagkompetanse og behovet for investeringer i lokaler og utstyr. Det er vanlig å organisere dette som prosjekter med egen prosjektledelse. Etter administrasjonssjefens vurdering vil det være behov for tilleggsressurser for å få på plass et tilbud med høy kvalitet som er forankret i lokale arktiske læreplaner. Det er gjort et grovt overslag ved midlertidig etablering av bygg- og anleggsfag som tilsier en kostnad på minimum kr til inventar og undervisningsutstyr. I tillegg kommer etableringskostnader for faglærer. Dette overslaget er basert på at en større del av den praktiske opplæringa skjer i bedriftene. Etablering av opplæringskjøkken for vg 1 Restaurant- og matfag ved Longyearbyen skole er foreløpig vurdert til kr 1 million. Dette er basert på at det gjøres tilpasninger i eksisterende lokaler, gjenbruk og nyinnkjøp av inventar og utstyr og inntak av inntil ti elever. Gjennomsnittlig årlig kostnad per elev i yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring er kr (nasjonalt) og kr (Troms). Lønnsutgiftene til en klasse på yrkesfag kan beregnes til 1,2 mill (35 t/u). I tillegg kommer utgiftene til skolelokaler, inventar og utstyr og ledelse. En gjennomsnittlig klasse i bygg- og anleggsfag på fastlandet er på 15 elever. Med kr per elev gir dette en kostnad på kr 2,55 millioner. 6 14

Videregående yrkesfaglig tilbud - skoleårene 18/19, 19/20, 20/21, 21/22 og 22/23

Videregående yrkesfaglig tilbud - skoleårene 18/19, 19/20, 20/21, 21/22 og 22/23 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/1166-3- Anne Søvold Vikanes 19.10.2017 A40 Videregående yrkesfaglig tilbud - skoleårene 18/19, 19/20, 20/21, 21/22 og 22/23 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst-

Detaljer

Skisse til framtidig modell ble behandlet i OKU i april og OKU anbefalte vg 1 Bygg- og anleggsfag som et fast yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017.

Skisse til framtidig modell ble behandlet i OKU i april og OKU anbefalte vg 1 Bygg- og anleggsfag som et fast yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017. Skisse for framtidig modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017 Versjon 17.6.2016 Bakgrunn for skisse Ut fra rapport fra Kreativ industri våren 2015 ble det i november 2015 vedtatt i Longyearbyen lokalstyre

Detaljer

Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme

Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/16-1-A40 Anne Søvold Vikanes 04.01.2017 Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 01.11.2016, kl 12:30 Sted: Næringsbygget, møterom Newtontoppen, 3. etg. Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt)

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Anbefaling fra faglig råd (mai 2016) Anbefaling fra Udir (sept. 2016) Høringsforslag

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 23.01.2018, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etasje, møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 29.08.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 08.04.2014, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 1. etg., møterom Nordlys Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Ikke-igangsetting av klasser i de videregående skolene i Oppland skoleåret

Ikke-igangsetting av klasser i de videregående skolene i Oppland skoleåret Ikke-igangsetting av i de videregående skolene i Oppland skoleåret 2017-2018 Oversikt over som foreløpig vurderes ikke-igangsatt for skoleåret 2017-2018: VEDLEGG 2 Skole Tilbud Konklusjon Potensiell innsparing

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Utvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering.

Utvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 30.08.2016, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Utvalgsmedlemmene møter kl. 13.00 på Kulturskolen for orientering.

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014

Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014 Komite for utdanning Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende endringer

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2014/2015 UTDANNINGSMESSA UKE 41 Tirsdag 7. oktober og onsdag 8. oktober Sted:

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Karlsøy kommune UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 23. oktober og onsdag 24. oktober Sted:

Detaljer

Det blir omvisning i Galleri Svalbard for utvalgets medlemmer før møtet. Oppmøte Galleri Svalbard kl

Det blir omvisning i Galleri Svalbard for utvalgets medlemmer før møtet. Oppmøte Galleri Svalbard kl Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 31.05.2016, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Det blir omvisning i Galleri Svalbard for utvalgets medlemmer før møtet.

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 10.10.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune UTDANNINGSMESSA UKE 42 Tirsdag 17. oktober og onsdag 18. oktober Sted: Tromsøhallen Presentasjon

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 17.03.2015, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet

Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet Håkon Høst 13.2.2014 Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet Rådgiversamling i Akershus fylkeskommune Prosjektet Hvordan er forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det arbeidslivet de retter

Detaljer

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Startpakke for Medier og kommunikasjon Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 14.03.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon

Detaljer

I hvilken grad er utdanningsprogrammene tilpasset arbeidslivets rekruttering?

I hvilken grad er utdanningsprogrammene tilpasset arbeidslivets rekruttering? Håkon Høst 25.09.2013 I hvilken grad er utdanningsprogrammene tilpasset arbeidslivets rekruttering? Rådgivernes dager, Bodø 25.09.2013 Ett blikk: Norsk fag- og yrkesopplæring som suksesshistorie Skole-

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Kunst, Design og Arkitektur Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Studiespesialisering Studiespesialisering med

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole 31.01.2017 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier. Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap (gir

Detaljer

VELKOMMEN ALLE FORESATTE

VELKOMMEN ALLE FORESATTE VELKOMMEN ALLE FORESATTE Agenda: 18.00 ca.19.00: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 19.00 19.30: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.30 20.30: Stands i

Detaljer

Selbu videregående skole 2011/12

Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2010/2011 Nye undervisningslokaler ferdig til skolestart høsten 2009. Gamle barnehagen ferdig til skolestart høsten 2010. En kombinert

Detaljer

6. Utdanning og oppvekst

6. Utdanning og oppvekst 6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret Struktursaken Struktursaken FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2017-2018 Fylkesting 5.-8. desember 2016 Møte gruppelederne 30. november 2016 Historikk Friere

Detaljer

Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune. Jf. forskrift til opplæringslova 6-2

Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune. Jf. forskrift til opplæringslova 6-2 Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune Jf. forskrift til opplæringslova 6-2 Hensikten med lokal forskrift: Tydelige rettslig status/bedre rettssikkerhet

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser

Detaljer

I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Fleksibilitet i fag- og timefordeling 2 Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende

Detaljer

Fleksibilitet i fag- og timefordeling

Fleksibilitet i fag- og timefordeling Fleksibilitet i fag- og timefordeling 2 Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/ Kim Atle Kvalvåg

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/ Kim Atle Kvalvåg Fræna kommune Rådmann Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 MOLDE Melding om vedtak Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/3539-6 Kim Atle

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 06.05.2016 2015/4725-16677/2016 / A02 Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget BUDSJETT 2016 - FORDELING AV MIDLER TIL VOKSENOPPLÆRINGSTILTAK

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Helga Bårdsdatter Kristiansen MEDL MDG

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Helga Bårdsdatter Kristiansen MEDL MDG Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 31.01.2017, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Arild Olsen Leder

Detaljer

Søkertall videregående opplæring

Søkertall videregående opplæring Søkertall videregående opplæring 2015-2016 6743 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i skole. 604 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i bedrift. Søkertallene til skole

Detaljer

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Kompetansebehov i Nord-Gudbrandsdal 2015-2024 Regionalt kompetanseforum Ole Aasaaren, regionsjef (leder) Unnvald Bakke,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 22.02.2018, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etasje, møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2020 2021 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og tradisjonshåndverk

Detaljer

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer Oppland fylkeskommune Mulighetenes Jørn Olav Bekkelund Oppland 09.2018 Sluttere Gjennomføring Mangel på læreplasser Ny yrkesfag struktur Fagfornyelsen

Detaljer

Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret

Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret Saknr. 16/11610-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret 2016-17 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at Vg1 bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2018 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! «Kurs i utdanningsprogram» på videregående skole kan være en god hjelp

Detaljer

Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA

Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA FORDELER FOR BEDRIFTEN Du kan velge lokal lærling og være med på å forme holdninger og utvikle ferdigheter og kompetanse for dine

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Velkommen til Polarsirkelen vgs

Velkommen til Polarsirkelen vgs Velkommen til Polarsirkelen vgs Kort om Polarsirkelen vgs Ca 1150 elever. Nærmere 300 ansatte. http://www.polarsirkelen.vgs.no/skolestart/velkomstbrosjyre/ Samlokalisering! Ferdigstilt høst 2015 Areal

Detaljer

Forslag til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Forslag til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen Forslag til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen Dagfinn Hertzberg, Opplæringsavdelingen KD Kjeller HIOA, 16. mai 2017 Bygger på omfattende forarbeid Analyse & diagnose Kunnskapsgrunnlag Rapporter

Detaljer

The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov

The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov Asgeir Skålholt The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov Hva er problemet? 1. Få rekrutteres inn i næringen med fagkompetanse 2. Mange faller fra utdanningen av de som faktisk

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato: Pressemelding Nr.: 35 19 Dato: 22.01.19 Læreplassrekord i 2018 74 prosent av søkerne hadde ved utgangen av fjoråret fått godkjente lærekontrakter. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte Vår saksbehandler: Mona Vibeke Moe Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 24.11.2010 Vår referanse: 2009/343 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 5 2010 Dato: 9. desember

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Mandal videregående skole Skoleår 2017/2018 Utdanningsprogram Service og samferdsel Rektors/ avdelingsleders underskrift 1. Skolens felles mål

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 25 / 91168625 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 VALGMULIGHETER

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 2 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting

Detaljer

«Åpent hus» Åpen dag på Strand vgs kl 18.30

«Åpent hus» Åpen dag på Strand vgs kl 18.30 «Åpent hus» 2018-19 Skole Strand vgs Dato og klokkeslett Åpen dag på Strand vgs 31.01.2019 kl 18.30 Velkommen til Åpen dag på Strand vgs. Skolen ligger på Tau, ca 5-8 min gange fra ferjekaien. 31.januar

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Organisering 2 timer i uka i 8. klasse 3 timer

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Kristiansand katedralskole Gimle Skoleår 2017-2018 Utdanningsprogram Rektors/ avdelingsleders underskrift Service og samferdsel Ann Cathrine Andersen

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016

Detaljer

Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet

Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/12774-3 Saksbehandler Karen Eva Grundesen Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 16.12.2016 Fylkesutvalget 20.12.2016 Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring

Detaljer

Søknad om skoleplass Longyearbyen skole, videregående trinn skoleåret

Søknad om skoleplass Longyearbyen skole, videregående trinn skoleåret Søknad om skoleplass Longyearbyen skole, videregående trinn skoleåret 2019-2020 Studieforberedende utdanningsprogram Vg1, Vg2 og Vg3 Longyearbyen skole tilbyr det studieforberedende utdanningsprogrammet

Detaljer

Hva er videregående opplæring?

Hva er videregående opplæring? Hva er videregående opplæring? 13 utdanningsprogram; 5 studieforberedende Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering 13 utdanningsprogram;

Detaljer

Foreldremøte 22. og 24. januar.

Foreldremøte 22. og 24. januar. Foreldremøte 22. og 24. januar. Informasjon om videregående opplæring. Foto: Kjell Hansen Polarsirkelen videregående skolestudiestedene Mjølan, Moheia og Kongsvegen. 19.02.2018 2 Drømmeskolen Nærværsteam

Detaljer

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK Fagfornyelsen Hvorfor fagfornyelse Hva skal fornyes Overordnet del og sentrale begrep Hva skjer når Strukturendringer i YF Eksamen og vurdering Flere utvalg påvirker Aktuelle lenker Karrierenettverk Sandefjord

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal Skoleår 2016/17 Utdanningsprogram Service og samferdsel Rektors/ avdelingsleders underskrift

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2017-2018 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg inn med MinID Sjekke at det

Detaljer

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer