Høring Søknad om deponi for ordinært avfall på Raudsand

Transkript

1 Tingvoll kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2016/ Økokommunen Saksbehandler: Per Gunnar Løset bedre løsninger for mennesker og miljø Saksfremlegg Utvalg Formannskapet Utvalgssak 35/2017 Møtedato Kommunestyret 27/ Høring Søknad om deponi for ordinært avfall på Raudsand Vedlegg 1 Kunngjøring 2 Driftssøknad deponi 2 3 Miljørisikovurdering deponi 2 Saksopplysninger Bergmesteren Raudsand AS søker i hht. avfallsforskriften om tillatelse til deponering (driftstillatelse) etter forskriftens krav for deponi 2 for ordinært avfall på Raudsand. En eventuell driftstillatelse betyr også tillatelse til utslipp i Tingvollfjorden i samsvar med søknaden og vilkår som blir stilt. Søknaden er sendt på høring av Miljødirektoratet med høringsfrist 1. juni 2017 og det er Miljødirektoratet som behandler søknaden. Lokalisering av deponi 2:

2 I følge søknaden er tiltaket av kategori 2 og vil ta imot såkalt ordinært avfall som kan klassifiseres med koder i hht. NS Det legges opp til å motta følgende avfall for deponering: Middels og lett forurensede masser fra bygg- og anleggsvirksomhet Forurensede gravemasser i urbane og industrielle områder Betong Sedimenter fra mudringsoperasjoner Skytebanemasser Rest fraksjon fra behandlet borkaks. Bunnaske fra avfallsforbrenningsanlegg etter utsortering av metaller Gateoppsop, ristgods, silgods og sandfang- og aktiv kullavfall fra avløpsrenseanlegg Asbestholdig avfall, forbehandlet og deponert etter retningslinjer angitt av miljømyndighetene Andre avfallstyper kan mottas hvis fylkesmannen etter en søknad tillater dette. Det vil ikke være tillatt å deponere: Biologisk nedbrytbart avfall, med unntak av avfall hvor totalt organisk karbon (TOC) ikke overstiger 10 % eller hvor glødetapet ikke overstiger 20 %. Farlig avfall avfallstyper merket med * i den Europeiske avfallslisten (EAL-listen) Avfall med innhold som overskrider grenseverdiene i avfallsforskriftens kapitel 11, vedlegg II. Smittefarlig avfall Radioaktivt avfall Deponiets levetid er 25 år avhengig av årlig tilførsel. Totalt vil det ved ferdig oppfylling være ca. 1,8 mill. tonn, tilsvarende ca. 1,25 mill. m 3 avfallsmasser ved et ferdig deponi med 1:3 sidehelninger. Deponidybde vil i gjennomsnitt være m, med forutsatt høyeste punkt på avsluttet og stabilisert deponi med toppflaten på ca. kote +280.

3 Møllestøvet som i dag ligger i storsekk i området skal flyttes og blir liggende under de tilførte massene. Eksempel på tverrsnitt under. Lengdesnittet under viser eksisterende terreng og topp ferdig deponi, og her vises en høyde på deponiet flere steder rundt 40 m, som vi antar er høyden målt vertikalt mellom topp fylling og eksisterende terreng. Fyllingsfoten ligger på kote ca 180. Det er dermed en høydeforskjell på ca 100 m mellom høyeste punkt og fyllingsfoten. Horisontal lengde på hele deponiet er ca 530 m.. Det søkes unntak fra avfallsforskriftens krav om dobbel bunntetting i deponiet, og det er utarbeidet en miljørisikovurdering som konkluderer med at miljørisikoen er lav ved etablering av deponiet med de prosjekterte tettetiltak for å hindre diffus utlekking (uten dobbel membran). Avløpsvann samles opp, renses og slippes ut i Tingvollfjorden på 30 meters dyp.

4 I sammendraget i Miljørisikovurderingen står bl.a. følgende: «Det antas at deponiet er prosjektert med tilstrekkelig tettetiltak slik at den diffuse utlekkingen vil bli mindre enn 5% av total vannmengde ut som er angitt i veileder for miljørisikovurderinger for deponier (TA-1995/2003). Om det skulle forekomme diffus utlekking tyder alle undersøkelser på at denne vil gå via fangdammen og det gamle gruvesystemet før den slippes ut i Tingvollfjorden på kote -30. Et overvåkningsprogram i fangdammen vil raskt fange opp om deponiet har uakseptabel utlekking. Om det skulle oppstå uventede lekkasjer og deponiet skulle få uakseptabel diffus utlekking kan dette vannet renses og man vil da enkelt kunne stoppe en eventuell uakseptabel utlekking. Basert på de prosjekterte tetteløsningene gitt i driftssøknaden og kunnskapen om at all diffus utlekking enkelt kan overvåkes og eventuelt renses om nødvendig gjør at miljørisikoen ved etablering av deponi 2 er ansett som lav.» Vurdering Tingvoll kommune er positive til at det ryddes opp i de gamle åpne deponiene. Men det skal deponeres enorme mengder ulike typer forurensede masser på fjellet i Raudsand, langt mere enn det som er nødvendig for å avslutte eksisterende åpne deponier. Tingvoll kommunen er bekymret for etablering av deponi 2 og utslipp derfra på grunn av: Deponiet skal bestå av masser vi i dag ikke kjenner egenskapene til. Vi må anta at det er delvis finere masser, også med mye vanninnhold. Det er beskrevet mulighet for store setninger i deponiet. Fyllingen anlegges i skrånende terreng med fall på ca % mot sjøen. Nedenfor deponiet er det enda brattere. Vi er bekymret for stabiliteten i en så stor fylling og mener risikoen for ras/utglidninger med mulig akutt forurensning av Tingvollfjorden ikke er tilstrekkelig vurdert og beskrevet. Kombinasjon av snøsmelting, store nedbørsmengder og teleløsning kan gi erosjon i massene i deponeringstiden som avløps-/rensesystemet ikke takler. Behandling av vann i og igjennom deponiet er detaljert beskrevet og vil sannsynligvis kunne fungere i en ideell situasjon. Hva vil skje dersom vannrør som skal lede vannet under og forbi deponiet kollapser/tettes om 50, 500 eller 5000 år? Vi har ikke grunn til å tvile på Norconsults fagkunnskap på området. Vi mener imidlertid oppdraget i dette tilfelle åpenbart ikke har vært å finne et godt egnet sted for å legge en større fylling med forurensede masser. Derimot synes oppdraget å ha vært å designe et deponi på en lokalitet som ikke er spesielt egnet, der det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å oppfylle krav i forurensningsforskriften om dobbel bunntetting og der miljøbelastningen på resipienten Tingvollfjorden ikke vektlegges vesentlig. Sett over lang tid er vi sterkt i tvil om hensynet til omgivelsene blir tilstrekkelig ivaretatt. Membraner vil erfaringsmessig lekke. Sprekkesystemene i fjellet vil endre seg ved jordskjelvaktivitet og sprengninger. Dersom deponiet for farlig avfall blir

5 etablert vil det være flere plan med tunneler og gruveganger, samt vertikale sjakter og med et stort deponi på overflaten. Sunn fornuft tilsier at det vil bli særdeles komplisert å ha kontroll på hvor forurenset vann i fjellet beveger seg i framtiden. Plassering av deponi for farlig avfall med adkomsttunnel er vist i kartutsnittet under (Kilde: Bergmesteren Raudsand AS) Transporten av de forurensede massene til deponiet er lite beskrevet. Dersom de kommer til Raudsand med båt ser vi en klar fare for punktutslipp direkte i sjø. Avbøtende tiltak som beskrevet i miljørisikovurderingen kan være tilstrekkelige for deponi 2, men vi sitter likevel igjen med stor usikkerhet, der det er Tingvollfjorden og de som lever i og langs den som må ta all risikoen. Det skal avsettes midler til avslutning av deponiet i siste del av driftsperioden. Hva som vil kunne skje dersom det av en eller annen grunn skjer en avvikling av driften før penger er avsatt er ikke beskrevet. Erfaring fra tidligere deponidrift tilsier at dette må ivaretas på en bedre måte. Tingvoll kommune mener det eventuelt må være et absolutt krav at det avsettes penger til avslutning fra dag én. Hvilken kompetanse og økonomi har Bergmesteren Raudsand AS til å gjennomføre investering og drift i en skala dette vil innebære? Selskapet eies av firmaet Envoilution Norge AS som igjen er eid av Veidekke Entreprenør AS 25%, Veidekke Industri AS 25 % og Envoilution International AS 50% (Kilde: Bergmesteren raudsand AS). I driftsperioden er det lagt opp til stikkprøvekontroller av 1 av 100 leveranser. Resipientundersøkelser i fjorden foreslås gjennomført hvert 6. år. Tidligere erfaringer på Raudsand tatt i betraktning finner vi dette fullstendig uakseptabelt. Det er beskrevet en etterdriftstid på 30 år der det skal gjennomføres miljøovervåkning. Hva skjer etter dette og hvem har videre ansvar for deponiet? Denne søknaden kommer i tillegg til utslipp fra eksisterende deponi 1 og fra gruven der eksisterende gruveganger er fylt med store mengder farlig avfall. Fjorden utenfor Raudsand har dårlig vannkvalitet og er dels sterkt forurenset. Det er varslet enda en søknad om utslipp fra deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand, som behandles i samme reguleringsplan.

6 Driftssøknaden vi nå uttaler oss til er første trinn i gjennomføring av en reguleringsplan som innebærer enorme konsentrasjoner av forurensende og farlige stoffer på Raudsand, samt prosessering av tilsvarende med utslipp til Tingvollfjorden. Vi stiller store spørsmålstegn ved at det allerede i første runde søkes dispensasjon fra krav i avfallsforskriften. I konsulentrapportene brukes begrep som; Det antas at deponiet er prosjektert med tilstrekkelig tettetiltak.,,. miljørisikoen ved etablering av deponi 2 er ansett som lav (våre understrekninger). Hele prosjektet med deponi 2 bærer preg av å være et fullskala forsøk. I Nordmørskommunene (unntatt Rindal kommune), samt Nesset kommune pågår for tiden arbeid med en felles plan for sjøområdene på Nordmøre, der blant annet ivaretakelse av naturmangfold og tilrettelegging for fiskeoppdrett inngår som viktige deler. Vi ser motstridende interesser mellom deponiplanene på Raudsand og kommunedelplan for sjøområdene. Figur: Eksisterende godkjente oppdrettslokaliteter, samt fiskeplasser passive redskaper, aktive redskaper og gyteområder i Tingvollfjorden (Kilde Fiskeridirektoratet, Gislink) For Tingvollfjorden er det den samlede belastningen som er vesentlig. Alle utslipp, planlagte, ikke planlagte, godkjente og ikke godkjente vil før eller siden havne i Tingvollfjorden. Tingvoll kommune mener det er helt uakseptabelt at søknadene behandles enkeltvis og at helheten ikke er tilstrekkelig vurdert. Ethvert nytt utslipp av denne typen er svært uheldig for naturmangfoldet, folkehelse og bokvalitet, kvaliteten på vannforekomsten, fiske, oppdrettsnæring, friluftsliv, reiseliv og omdømmet for området. Tingvoll kommune mener søknaden må avslås fordi den blant annet er i strid med hovedformålet med Vanndirektivet, Vannforskriftens målsettinger, Naturmangfoldlovens føre-var-prinsipp og den vil være i konflikt med viktige interesser knyttet til fjorden, lokalt, regionalt og nasjonalt. Økokommunevurdering: Dersom innstillingen vedtas, vil denne saken ha

7 positiv nøytral negativ x Evt. merknader: Tingvoll kommune vil arbeide for å hindre ytterligere forurensning av Tingvollfjorden, noe som vil komme alle framtidige generasjoner til gode. effekt på kommunens arbeid som økokommune. Rådmannens innstilling Tingvoll formannskap vedtar saksframlegget som uttalelse til driftssøknaden for deponi 2 på Raudsand Behandling i Formannskapet Det ble stemt over innstillingen, som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Tingvoll kommunestyre vedtar saksframlegget som uttalelse til driftssøknaden for deponi 2 på Raudsand. Behandling i Kommunestyret Det ble stemt over innstillingen, som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Tingvoll kommunestyre vedtar saksframlegget som uttalelse til driftssøknaden for deponi 2 på Raudsand