MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Habilitet og interessekonflikter: Et medlem skal i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med organets leder, leder kaller eventuelt inn varamedlem. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 111/16 16/735 STORTINGS- OG SAMETINGSVALG 2017 FASTSETTING AV VALGDAG OG INNFØRING AV ELEKTRONISK AVKRYSSING I MANNTALLET 112/16 16/1863 BOSETTING AV FLYKTNINGER REDUKSJON AV VEDTAK 113/16 13/1099 KJØP AV PRIVATE TOMTER TINGBERG NORD TOMTEPOLITIKK I ØYER 114/16 16/2301 TINGBERG BOLIGFELT III, SKRIUA OG STAV BOLIGFELT - STATUS OG AVKLARING AV FULLMAKT FOR SALG AV RESTERENDE TOMTER 115/16 16/2258 TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER - RESULTAT AV KLAGEBEHANDLING 116/16 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER 117/16 16/1342 LOKAL LEGEVAKT/INTERKOMMUNAL LEGEVAKT: KOSTNADER, UTFORDRINGER OG KONSEKVENSER 118/16 16/2299

2 REGIONRÅDET I LILLEHAMMER-REGIONEN - HANDINGSPLAN FOR /16 16/2240 MELLOMOPPGJØR KS DEBATTHEFTE 120/16 16/2298 VEDTEKTER FOR SFO I ØYER - FORSLAG TIL JUSTERTE VEDTEKTER 121/16 16/2098 SALG UBEBYGD GRUNN - TILLEGGSAREAL GLØR - NY TOMT TIL HAFJELL MASKIN AS OG LEVE HYTTER AS 122/16 16/40 EIENDOMSSKATT - RETAKSERING 123/16 16/2287 REBUDSJETTERING OG JUSTERING AV INVESTERINGER /16 15/ OMRÅDEPLAN H5 OG H6 I HAFJELL - SLUTTBEHANDLING 125/16 15/2013 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK OM DETALJREGULERING - HAUGAN BF3 OG BF 5 - PLANID /16 16/2148 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "INTERN KONTROLL I BYGGESAKSBEHANDLINGEN" 127/16 16/62 KOMMUNEDELPLAN KULTUR OG FRITID /16 16/2223 SALG AV UBEBYGD GRUNN - DEL AV GNR 8/BNR 18 - SKARPSNO HAFJELL AS NB Saken behandles i ekstraordinært formannskapsmøte formannskapets innstilling deles ut i møtet. Brit K. Lundgård Ordfører

3 Sak 111/16 STORTINGS- OG SAMETINGSVALG 2017 FASTSETTING AV VALGDAG OG INNFØRING AV ELEKTRONISK AVKRYSSING I MANNTALLET Saksbehandler: Laila Odden Arkiv: 011 Arkivsaksnr.: 16/735 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra KMD datert : Stortingsvalget og sametingsvalget 2017 fastsetting av valgdag. Brev fra KMD datert : Orientering om endringer i valgloven. Sammendrag: Valgdag ved stortings- og sametingsvalget 2017 er satt til mandag 11. september. Det foreslås innført elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen. Saksopplysninger: Valgdag: Valgloven 9-2 (1) lyder: «Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag». I statsråd 22.april 2016 er valgdagen for Stortings- og sametingsvalget 2017 fastsatt til mandag 11.september Hvert enkelt kommunestyre kan i medhold av valgloven 9-2 (2) bestemme at det skal holdes valg også på søndag 10.september Øyer kommune har tidligere holdt valg en dag. Muligheter for stemmegivning før valgdagen: - Tidligstemming: Velgere som ikke kan stemme i forhåndsstemmeperioden eller på valgtinget, skal få anledning til å henvende seg til kommunen for å stemme i tidligstemmeperioden. I 2015 var dette i perioden Forhåndsstemming: Det har vært holdt åpent for forhåndsstemming på kommunens servicetorg hver ukedag, to kvelder og en lørdag. I 2015 var dette i perioden Side 3 av 86

4 Sak 111/16 Det har også vært mulig å avgi forhåndsstemme på Bakketun bo- og servicesenter og på Tretten Sjukeheim. På disse stedene var det også mulig å stemme for ansatte og andre som måtte ønske det. - Ambulerende stemmegivning: Velgere som på grunn av sykdom eller uførhet ikke kan avgi stemme der det holdes forhåndsstemmegivning, kan etter henvendelse til kommunen få avgi forhåndsstemme der de oppholder seg. I 2015 foregikk ambulerende stemmemottak fra tirsdag t.o.m. torsdag siste uka før valget. - Forhåndsstemming i annen kommune eller i utlandet: Det er også anledning til å avgi forhåndsstemme i en annen kommune eller i utlandet. Stemmen blir da sendt til hjemkommunen. Endringer i valgloven: Kommunal- og moderniseringsdepartementet orienterte i brev datert om følgende endringer i valgloven: Elektronisk avkryssing i manntall innføres som permanent frivillig ordning. Frist for godkjenning av forhåndsstemmer flyttes fra valgdagen kl til tirsdag etter valgdagen kl Tilsvarende flyttes frist for søknad om innføring i manntall. Elektronisk manntall innebærer at velgere avkrysses direkte i det elektroniske manntallet i valglokalet på valgdagen. Velgere som tilhører andre valgkretser i kommunen vil også bli krysset av direkte i manntallet i det valglokalet de avgir sin stemme. Når velgeren er krysset av i manntallet, stemples stemmeseddelen og legges i valgurnen. Alle valglokalene i kommunen vil til enhver tid ha oppdatert informasjon om en velger manntallsført i kommunen, har stemt eller ikke. Slik det foregår i dag vil velgere som tilhører annen krets, såkalte fremmende stemmer, håndteres på en særskilt og tidkrevende måte, både ved stemmegivning og før de kan godkjennes for opptelling. Ordningen krever at det er PCer og god nettilgang i alle valglokaler. Dersom kommunikasjonen med det elektroniske manntallet faller ut eller strømmen blir borte, skal en egen beredskapsrutine straks iverksettes. En beredskapsrutine vil bli utarbeidet. Det er ikke anledning til å benytte papirmanntall som en back-up løsning. Dersom kommunen ønsker å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, er det en forutsetning at dette innføres i samtlige av kommunens kretser. Ved tidligere valg har Øyer kommune hatt 2 stemmekretser; Øyer og Tretten. Vurdering: Valgdag: Kommunen har tidligere holdt valg en dag med positiv erfaring. Det gode tilbudet knyttet til mulighet for stemmegivning før valgdagen videreføres ved valget i Side 4 av 86

5 Sak 111/16 Rådmannen rår kommunestyret til at det ved stortings- og sametingsvalget 2017 holdes valgting kun på fastsatt valgdag som er mandag 11. september Elektronisk avkryssing i manntall: Valgavviklingen vil bli mer effektiv både for velgere og valgfunksjonærer, ved å benytte elektronisk avkryssing i manntallet. Elektronisk avkryssing i manntallet vil være et godt bidrag til å forbedre valgavviklingen i Øyer kommune. Køene i valglokalene vil reduseres. Det vil også redusere antallet feilavkryssinger i manntallet, da valgfunksjonæren hovedsakelig vil benytte strekkoden på valgkortet for å slå opp velgeren i manntallet. Endringen vil føre til en ensartet valghandling for velgeren, uavhengig av hvor i kommunen man stemmer. Dette fordi man vil fjerne bruken av konvolutter for velgere som stemmer i en annen krets enn vedkommende er manntallsført. Dette vil også i større grad sikre prinsippet om hemmelige valg. Etterarbeidet i valglokalet vil bli mindre som følge av endringen, da en del av oppgjøret stemmestyret tidligere utførte manuelt, nå kommer automatisk fra det elektroniske valgadministrative systemet EVA. Det blir benyttet lokaler Øyer samfunnshus og Tretten samfunnshus - som er godt tilrettelagt for alle velgere og som har god nettilgang. Rådmannen anbefaler at elektronisk avkryssing i manntallet gjennomføres ifm. stortings- og sametingsvalget i 2017, for på den måten bl.a å høste erfaringer før et mer arbeidskrevende kommunestyre- og fylkestingsvalg Stemmegivning før valgdagen: Det gode tilbudet knyttet til mulighet for stemmegivning før valgdagen vil bli videreført ved valget i Valgstyret gis fullmakt til å fastsette detaljene. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Ved stortings- og sametingsvalget 2017 holdes valgting mandag 11. september Det innføres elektronisk avkryssing i manntallet i valglokalene på valgdagen. 3. Valgstyret gis fullmakt til å fastsette de endelig tider for når og hvor stemmegivningen før valgdagen skal skje, samt andre forhold knyttet til avvikling av valget ihht.valgloven og valgforskriftens bestemmelser. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Laila Odden Side 5 av 86

6 Sak 111/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 84/16 Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Ved stortings- og sametingsvalget 2017 holdes valgting mandag 11. september Det innføres elektronisk avkryssing i manntallet i valglokalene på valgdagen. 3. Valgstyret gis fullmakt til å fastsette de endelig tider for når og hvor stemmegivningen før valgdagen skal skje, samt andre forhold knyttet til avvikling av valget ihht.valgloven og valgforskriftens bestemmelser. Side 6 av 86

7 Sak 112/16 BOSETTING AV FLYKTNINGER REDUKSJON AV VEDTAK Saksbehandler: Gerd Hvoslef Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/1863 Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) datert Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) datert K-sak 120/15 Realisering av Øyer kommunes vedtak om bosetting av flyktninger i Sammendrag: Rådmannen foreslår at Øyer kommunestyre endrer sitt vedtak i K-sak 120/15 og reduserer antallet som skal bosettes i tråd med IMDI sin anmodning, dvs. at antallet reduseres fra 25 til 20. IMDI har bedt om at 4 av de 20 skal være enslige mindreårige (EM). Rådmannen mener at mulighetene for å kunne ta imot enslige mindreårige må vurderes av administrasjonen i dialog med IMDI utover året Saksopplysninger: I brev av skriver IMDI følgende : «Øyer kommune har tidligere vedtatt å bosette 25 flyktninger i 2017,inkludert 5 enslige mindreårige. Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at vi ber kommunen redusere sitt vedtak til å bosette 20 flyktninger i Av disse ber vi om at 4 plasser forbeholdes bosetting av enslige. Vi ber om fleksibilitet i fordelingen av plasser til enslige mindreårige over /under 15 år dersom alderssammensetningen i denne gruppen endrer seg.» IMDI opplyser at anmodningstallene er utarbeidet i samråd med KS. Kommunestyret fattet i desember 2015 flg. vedtak: (K-sak 120/15) «1. Øyer kommunestyre vedtar å bosette det antall flyktninger som IMDI har anmodet om: I 2016 bosettes 25 flyktninger, hvorav 5 enslige barn og unge I 2017 bosettes minst 25 flyktninger, hvorav minst 5 enslige barn og unge.» Bosettingsvedtaket for 2016 er nå fulgt opp og følgende flyktninger er bosatt i 2016: 9 personer fra Syria - (2 familier) Side 7 av 86

8 Sak 112/16 5 EM fra Afghanistan 4 enslige fra Sudan 7 enslige fra Eritrea Det var i lengre tid litt uvisst om og når EM ville bli søkt ut til Øyer, men i oktober søkte IMDI ut 5 EM. 5 gutter fra Afghanistan er nå på plass i Furuvegen 27 hvor bofelleskapet er etablert. Det har vært utfordrende å skaffe bolig til alle, men det har løst seg. Barneverntjenesten har ansvar for å fatte vedtak og utarbeide tiltaksplaner for de enslige mindreårige. De enslige mindreårige har fått oppnevnt verge. Bofelleskapet har døgnkontinuerlig drift med til sammen 5-6 årsverk fordelt på 12 personer. Vurdering: I desember 2015 besluttet kommunestyret å bosette det antallet IMDI hadde anmodet om både for 2016 og Vedtaket for 2016 er gjennomført, men det er gjort noen erfaringer som bør tas med ved vurderingen av bosettingsvedtak for Etter rådmannens vurdering er det behov for at kommunen kan ha noe større fleksibilitet mht. mottak og at dette må framgå av vedtaket. Dette gjelder særlig for gruppen EM. IMDI på sin side ber også om fleksibilitet i fordelingen av plasser for denne gruppen, men da med utgangspunkt i alder. En av kommunens store gjennomgangsboliger (Furuvegen 27) er blitt utbedret i 2016 slik at boligen kan være et bofellesskap. Det er imidlertid ikke avsatt midler i budsjettet til å bygge noe nytt bofelleskap i Det betyr at en annen av kommunens gjennomgangsboliger må omdisponeres til bofelleskap dersom det skal bosettes 4 nye EM i Dette kan muligens la seg gjøre, men 16 andre flyktninger skal også ha bolig. Det arbeides kontinuerlig med å få til gjennomstrømming i boligene ved at de som bor der kjøper egen bolig eller leier privat. Målet er at dette skal løses, men det vil kunne by på utfordringer. Dersom IMDI ber om å få plassert EM under 15 år, vil ikke bofellesskap være aktuelt, da må det etableres fosterhjemsavtaler. En annen utfordring er bredbåndsdekningen i kommunen. Til Furuvegen 27 hvor det nå er etablert bofellesskap, er det ikke lagt fiber for bredbånd. IKOMM kan derfor ikke levere sine tjenester annet enn via mobilnett og en svak ADS linje, dette har medført betydelig problemer og merkostnader. Erfaringene med dette tilsier at det ikke kan etableres et nytt bofellesskap for EM i noen bolig, uten at det er bredbåndsdekning som gjør at Ikomm kan levere sine tjenester. Manglende bredbåndsdekning er for øvrig et problem også i flere kommunale boliger. Rådmannen er kjent med at Eidsiva har en gjennomføringsplan og at det er påbegynt et arbeid i Øyer slik at infrastrukturen forhåpentligvis kan kommer på plass i 2017 i de områder hvor kommunen har boliger. Med dette vil en viktig forutsetning for å kunne bosette EM og andre flyktninger være på plass. Det er videre viktig å få gjort seg noen erfaringer med bosetting, inkludering og integrering av de EM vi har tatt imot i 2016 før nye kommer i Som følge av endringene som har vært i ankomsttallene til Norge i 2016, har det blitt utfordringer i mange kommuner med bosetting av EM. Ikke alle kommuner har mottatt det antall de har planlagt for. For 2017 er behovet for bosetting betydelig redusert. Det er derfor viktig med tanke på 2017 at det er god og løpende dialog med IMDI i planleggingsarbeidet. Rådmannen mener det er nødvendig at administrasjonen gis fullmakt til å vurdere praktiske Side 8 av 86

9 Sak 112/16 og faglige rammer for å kunne bosette EM innenfor foreslått bosettingsvedtak på 20 i 2017, hvis ikke bør bosetting forskyves til Bosetting av EM foreslås derfor gjennomført med forbehold om at de praktiske og faglige forutsetninger og løsninger vurderes som tilfredsstillende. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre vedtar å redusere bosetting av flyktninger i 2017 fra 25 til 20 i tråd med IMDI sin anmodning. Innenfor dette vedtaket gis rådmannen fullmakt til å vurdere mulighetene for å ta imot inntil 4 EM i dialog med IMDI og innenfor de praktiske og faglige rammer som lar seg realisere. Øyer kommunestyre ber om statusrapport for bosetting i forbindelse med tertialrapporteringen. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Gerd Hvoslef Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 88/16 Behandling: Ordføreren fremmet følgende forslag: «Øyer kommune opprettholder vedtaket i K-sak 120/15 om å bosette minst 25 flyktninger i IMDI anmoder om at antallet reduseres i 2017 til 20 herav 4 enslige mindreårige flyktninger. Innenfor vedtaket gis rådmannen fullmakt til å vurdere å ta i mot det antall som IMDI til enhver tid bosetter. Inntil 5 enslige mindreårige kan tas i mot. Øyer kommune ber om statusrapport for bosetting i forbindelse med kvartalsrapporteringen». Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag og ordførerens forslag ble ordførerens forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Øyer kommune opprettholder vedtaket i K-sak 120/15 om å bosette minst 25 flyktninger i IMDI anmoder om at antallet reduseres i 2017 til 20 herav 4 enslige mindreårige flyktninger. Innenfor vedtaket gis rådmannen fullmakt til å vurdere å ta i mot det antall som IMDI til enhver tid bosetter. Inntil 5 enslige mindreårige kan tas i mot. Øyer kommune ber om statusrapport for bosetting i forbindelse med kvartalsrapporteringen. Side 9 av 86

10 Side 10 av 86 Sak 112/16

11 Sak 113/16 KJØP AV PRIVATE TOMTER TINGBERG NORD TOMTEPOLITIKK I ØYER. Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: GBNR 034/001 Arkivsaksnr.: 13/1099 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: 1. Utbyggingsavtale mellom grunneier og Øyer kommune 2. Brev fra advokatfirmaet Thallaug datert Gjeldende reguleringsplan Tingberg Nord (plankart) Sammendrag: Øyer kommune har mottatt henvendelse fra grunneier av gnr. 34/bnr.1 i Øyer kommune. Grunneier ber om at kommunen erverver to tomter, samt overtar tilhørende vei i boligfeltet Tingberg Nord. Rådmannen legger saken frem uten forslag til innstilling. Saksutredning: Tillegg til saksutredning i sak 13/1099. I formannskapet den ble det i sak 81/16 fattet følgende vedtak: «Saken utsettes. I brevet fra advokat Thallaug står det at årsaken til at Moshus satte i gang med utbyggingsprosjektet i 1997 var «under trussel om ekspropriasjon». Mener at det er en alvorlig påstand som det er viktig å få undersøkt nærmere. Vil også gjerne at det undersøkes nærmere det med presedens som rådmannen er litt usikker på». Rådmannen har gjennomgått det kommunen har av dokumenter i saken fra 1998 og fram til i dag og kan ikke finne noen dokumentasjon på trussel om ekspropriasjon, men det er ingen tvil om at kommunen har vært pådriver for å oppnå en ønsket utvikling i området. Det spesielle i denne saken er at kommunen har solgt tomter i det samme boligfeltet som grunneier. Kommunens tomter er blitt sterkt subsidiert og dermed blitt solgt for en vesentlig lavere pris enn det grunneier forlanger for sine tomter. Slik rådmannen ser det er det to elementer som må være til stede for at dette skal føre til presedens ved senere saker: 1) Tomtene ligger i samme boligfelt 2) Kommunens tomter er solgt til markedspris, det si sterkt subsidiert og under selvkost. Per i dag kan ikke rådmannen se at kommunen har andre tilfeller som vil komme inn under punktene ovenfor. Dersom kommunestyret skulle velge å erverve tomtene er det viktig å være oppmerksom på punktene over ved senere utbygging av boligfelt. Side 11 av 86

12 Sak 113/16 Øyer kommune har fått en henvendelse fra grunneier, eier av eiendommen Moshus, gnr.34 bnr.1 i Øyer kommune. Henvendelsen gjelder reguleringsplan for Tingberg Nord, vedtatt i Kommunestyret Boligfeltet Tingberg Nord ble etter påtrykk fra kommunen bygget ut i 2006/2007. Planen var at boligfeltet skulle bli utbygd i flere etapper, avhengig av tomteetterspørselen. Utbyggingsetappe 1 startet i mars 2007 og omfattet feltene B6, B7a og B7b. Situasjonen i dag er at grunneier har solgt seks av åtte tomter i den del av utbyggingsfeltet som er klargjort for salg. Her gjenstår det også og få ferdigstilt veien. I henhold til vedtatt utbyggingsavtale er det grunneier som er ansvarlig for opparbeiding av veien etter gitt standard i avtalen. Enhet for teknisk drift har etter befaring kommet fram til et kostnadsoverslag på gjenstående arbeider på veien. Dette beløper seg til ca kroner og dekker blant annet asfaltering og omlegging av stikkrenne. De aktuelle tomtene og veien er markert på kartskissen under: Utbygger ber nå om at Øyer kommune tar over de nevnte tomtene og ansvaret for veien da det har vist seg svært vanskelig å få solgt de gjenstående tomtene. Dette skyldes blant annet at Øyer kommune har solgt tomter i nærheten for en lavere pris enn grunneier kan tilby. Forslag fra grunneier er at Øyer kommune erverver de to gjenstående tomtene og overtar ansvaret for veien som går til byggefeltet. For dette foreslås det at kommunen skal yte et vederlag på kroner. Kommunale tomter på Tingbergfeltet er solgt for gjennomsnittlig i underkant av kroner. Kostnader til megler kommer til fratrekk på dette beløpet. K-sak 50/12 (møte ) viser et antatt kostnadsbilde for Tingberg boligfelt på kroner for 11 kommunale tomter, det vil si gjennomsnittlig kroner per tomt. Rådmannen har med fullmakt solgt tomtene til markedspris. Med salgsinntekter på tilnærmet 3,3 millioner kroner innebærer dette subsidiering på ca 2,9 millioner kroner. Vurdering: Øyer kommune mottok første henvendelse fra grunneier i september 2013 og det har i årene etterpå vært dialog administrativt for å komme frem til en omforent løsning på saken. Side 12 av 86

13 Sak 113/16 Grunneier påpeker at det også har vært dialog med politisk ledelse om saken. Det ble avholdt et møte hos grunneiers advokat i oktober 2015 der ulike alternativ ble diskutert og som er grunnlaget for henvendelsen til kommunen datert Rådmannen mener det er viktig å få en avslutning på denne saken og velger derfor å legge den frem til politisk behandling nå. Rådmannen har valgt å legge frem saken med to alternativer, uten forslag til innstilling. Rådmannen ser at det har oppstått en vanskelig situasjon for grunneier i forbindelse med utviklingen av byggefeltet Tingberg Nord. Noe av grunnen til dette skyldes at kommunen selv har solgt tomter innenfor det regulerte området til en lavere pris. Samtidig er det et viktig hensyn for kommunen å sørge for tilrettelegging for flest mulig innbyggere, at enkelte tilretteleggingstiltak ikke bærer seg økonomisk er ikke uvanlig. Rådmannen understreker at det både ved privat og offentlig utbygging er utbygger som bærer risikoen. Rådmannen mener at det i utbyggingsavtalen er gjort klart at ansvaret for å ferdigstille veien som går til byggefeltet ligger til grunneier. Rådmannen foreslår derfor at kommunen ved et eventuelt erverv av tomtene yter et vederlag til grunneier på kroner, som tilsvarer skissert beløp fra grunneier fratrukket utgiftene det vil medføre for kommunen å sette veien i tilfredsstillende stand. Dette forslaget medfører at grunneier sitter igjen med en netto fortjeneste før skatt som er lavere enn skissert i forslaget i brev fra grunneier. Rådmannen mener det må tas hensyn til at det i denne utbyggingsetappen er lagt til rette for ytterligere utbygging. Det er grunn til å tro at det ved videre utbygging av området vil kunne påregnes en høyere fortjeneste. Rådmannen tror ikke, men kan ikke garantere, at et eventuelt positivt vedtak gir presedens for lignende saker. Alternativ innstilling 1: 1. Kommunestyret vedtar erverv av to gjenstående tomter inkludert ansvaret for vei i boligfelt Tingberg Nord ihht kartskisse, gnr34/bnr57 og gnr 34/bnr Kommunestyret tilbyr grunneier kroner for de to tomtene. 3. Kommunestyret bevilger kroner til ferdigstillelse av tilhørende vei. 4. Utgiften på totalt kroner dekkes som følger: kroner dekkes av salgsinntekter, resterende dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond. Alternativ innstilling 2: 1. Kommunestyret vedtar ikke erverv av to gjenstående tomter og tilhørende ansvar for vei i boligfelt Tingberg Nord ihht kartskisse, gnr34/bnr57 og gnr 34/bnr52. Kommunestyret viser til at det ved utbygging er utbygger som står for risikoen. Rådmannens forslag til innstilling: Saken legges frem med to alternative innstillinger. Side 13 av 86

14 Sak 113/16 Eli Eriksrud Konstituert rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 89/16 Behandling: Stein Plukkerud (SP) reiste spørsmål om sin habilitet. Stein Plukkerud fratrådte. Ordføreren fremmet forslag om at han erklæres inhabil i henhold til Forvaltningsloven 6. Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Mari Botterud (H) reiste spørsmål om sin habilitet. Mari Botterud fratrådte. Ordføreren fremmet forslag om at hun erklæres habil i henhold til Forvaltningsloven 6. Ordførerens forslag ble vedtatt med 5 representanter i formannskapet. Mari Botterud tiltrådte. Arne Finn Brekke(AP) fremmet forslag om: Alternativ innstilling 2: 1. Kommunestyret vedtar ikke erverv av to gjenstående tomter og tilhørende ansvar for vei i boligfelt Tingberg Nord ihht kartskisse, gnr34/bnr57 og gnr 34/bnr52. Kommunestyret viser til at det ved utbygging er utbygger som står for risikoen. Steinar Grimsrud(SP) fremmet forslag om: Alternativ innstilling 1: 1. Kommunestyret vedtar erverv av to gjenstående tomter inkludert ansvaret for vei i boligfelt Tingberg Nord ihht kartskisse, gnr34/bnr57 og gnr 34/bnr Kommunestyret tilbyr grunneier kroner for de to tomtene. 3. Kommunestyret bevilger kroner til ferdigstillelse av tilhørende vei. 4. Utgiften på totalt kroner dekkes som følger: kroner dekkes av salgsinntekter, resterende dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond. Arne Finn Brekkes forslag ble vedtatt med 5 mot 1 stemme. Steinar Grimsruds forslag falt med 5 mot 1 stemme. Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar ikke erverv av to gjenstående tomter og tilhørende ansvar for vei i boligfelt Tingberg Nord ihht kartskisse, gnr34/bnr57 og gnr 34/bnr52. Kommunestyret viser til at det ved utbygging er utbygger som står for risikoen. Stein Plukkerud tiltådte. Side 14 av 86

15 Sak 114/16 TINGBERG BOLIGFELT III, SKRIUA OG STAV BOLIGFELT - STATUS OG AVKLARING AV FULLMAKT FOR SALG AV RESTERENDE TOMTER Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/2301 Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 50/12, møte Sammendrag: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å selge de to siste tomtene i Tingberg III, de tre siste tomtene i Skriua og den siste tomta i Stav boligfelt, til markedspris. Det er en forutsetning at tomtene er offentlig kunngjort. Saksutredning: Tingberg boligfelt III Kommunestyret vedtok i april 2010 reguleringsplan for 11 tomter nord for eksisterende boligfelt på Tingberg, mellom den gamle Kongevegen og ny gang- og sykkelvei, lokalveg og E6. I kommunestyresak 50/12 vedtok kommunestyret priser for de 11 tomtene. Prisene var fastsatt med utgangspunkt i sum utbyggingskostnader for feltet og varierte fra kr (tomt nr 11) til kr (tomtene 1, 2 og 3). Gjennomsnittspris kr Sum utbyggingskostnad ble kr I henhold til vedtaket skulle Øyer kommune selv stå for hele salgsprosessen med utlysing, eventuell loddtrekning etter prioriterte ønsker om tomter, utarbeidelse av kjøpekontrakter og overskjøting av tomter. Den ble det inngått oppdragsavtale om salg av tomtene med DNB Eiendom AS. Pr var 8 av 11 tomter solgt, herav 7 for kr og ei for kr Konstituert rådmann solgte den 9. tomta (tomt nr 11) for kr i begynnelsen av november. Prognose utbyggingskostnad og meglerkostnader er på ca 7,1 mill kr og salgsinntekter ca 3,3 mill kr, dette innebærer at Tingberg boligfelt III vil bli subsidiert fra kommunens side med ca 3,8 mill kr. Sluttregnskapet inkl løsning av finansering av kommunens andel, vil bli lagt fram i egen sak. Skriua og Stav boligfelt Det er igjen tre tomter i Skriua og ei tomt i Stav boligfelt. Side 15 av 86

16 Sak 114/16 Når det gjelder Skriua boligfelt er forventet sluttresultat et tap på ca 3,7 mill kr. Sluttregnskapet inkl løsning av finansering av kommunens andel, vil bli lagt fram i egen sak. Trodal boligfelt Når det gjelder Trodalen boligområde, så vedtok kommunestyret i sak 14/14 å gi sin tilslutning til en samarbeidsavtale med BEIAS Gruppen AS. BEIAS har rett til å erverve minimum 75 % av arealene avsatt til boligformål innen området. Valg av andre aktører skal ikke stå i direkte konkurranse med BEIAS. Partene skal være enige om valg av andre aktører og hvilke delområder disse skal kunne tiltre. Myndighet/fullmakter på området I reglement for rådmannen, side 34 i Politisk reglementshefte Øyer kommune, framgår rådmannens fullmakt på området: «Rådmannen har fullmakt til å forestå gjennomføring av salg av enkeltboligtomter etter offentlig kunngjøring, når salgssum som et minimum utgjør fastsatt salgstakst». Andre fullmakter er ikke gjeldende pr i dag. I budsjettvedtaket for 2013 og 2014 er rådmannen gitt fullmakt til salg av tomter til markedspris. Tilsvarende vedtak i budsjettet for 2015 var fullmakt til salg av enkeltboligtomter, dvs ingen angivelse av pris. I budsjettet for 2016 finnes ingen tilsvarende fullmakt og formuleringen i delegeringsreglementet er gjeldende fullmakt. Når det gjelder Tingberg boligfelt III har kommunestyret vedtatt priser for hver enkelt av de 11 tomtene. Det er også vedtatt at omkostninger for salg, tinglysing ved overskjøting og dokumentavgift kommer i tillegg. I hht oppdragsavtalen mellom Øyer kommune og DNB Eiendom AS er meglers provisjon avtalt til kr pr solgte tomt + dekning av tilretteleggingsutgifter kr I kommunens regnskap er meglerkostnad utgiftsført med kr for de 8 første solgte tomtene. Konstituert rådmann har i god tro fulgt opp salget i Tingberg boligfelt III ved å selge tomt nr 11 til kr , denne tomta var for øvrig lavest priset i K-sak 50/12. Vurdering: Tomtene i Tingberg III er solgt til markedspris med hjemmel i fullmakt gitt i budsjettvedtaket for det enkelte året. Rådmannen burde lagt fram sak om endring av vedtaket i K-sak 50/12 med fastsatte tomtepriser langt over markedspris. I denne saken ønsker rådmannen å få på plass rammene for salg av tre tomter i Skriua, ei tomt på Stav boligfelt og de resterende to tomtene i Tingberg III. I delegeringsreglementet brukes «fastsatt salgstakst». Slik rådmannen tolker det er intensjonen å oppnå markedspris. På dette grunnlag foreslår rådmannen at kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å selge de nevnte tomtene til markedspris. Det er en forutsetning at tomtene er offentlig kunngjort, i praksis ved tilgjengeliggjøring på kommunens hjemmeside. Når det gjelder de to tomtene i Tingberg III gjelder oppdragsavtalen mellom Øyer kommune og DNB Eiendom AS. Side 16 av 86

17 Sak 114/16 Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å selge de to siste tomtene i Tingberg III, de tre siste tomtene i Skriua og den siste tomta på Stav boligfelt, til markedspris. Det er en forutsetning at tomtene er offentlig kunngjort. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 91/16 Behandling: Ordføreren fremmet følgende tilleggsforslag: «Vi ser at Rådmannen ikke har fulgt delegeringsreglene i Politisk reglementet vedtatt i kommunestyret , men gir likevel..» Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Ordførerens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Vi ser at Rådmannen ikke har fulgt delegasjonsreglene i Politisk reglementet vedtatt i kommunestyret , men gir likevel rådmannen fullmakt til å selge de to siste tomtene i Tingberg III, de tre siste tomtene i Skriua og den siste tomta på Stav boligfelt, til markedspris. Det er en forutsetning at tomtene er offentlig kunngjort. Side 17 av 86

18 Sak 115/16 TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER - RESULTAT AV KLAGEBEHANDLING Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/2258 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): KS-sak 3/16 Kommunalt tilskudd til private barnehager delegert fullmakt til rådmannen. KS-sak 43/15 Offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager avregning av satser Sammendrag: Ved behandling av klage på tilskudd til private barnehager 2016, som bygger på kommunalt barnehageregnskap 2014, framkommer det feil i regnskap Den samme feilen er dermed gjeldende for tilskudd Rådmannen foreslår at det foretas ny avregning av tilskuddssatser for 2014 for å rette feilen. Saksutredning: Øyer kommune mottok klage fra de private barnehagene i kommunen på vedtak om tilskudd 2016, og klagen er behandlet hos Fylkesmannen. Grunnlag for beregning av satser 2016 er kommunalt barnehageregnskap På grunn av en feilføring i kommunens regnskap 2014 ble det gjort vedtak om for lavt tilskudd Vedtak om tilskudd 2016 er nå omgjort administrativt, etter at kommunestyret i sak 3/16 ga rådmannen fullmakt til å tildele tilskudd til private barnehager. Tilskudd til private barnehager 2014 ble tildelt på grunnlag av kommunalt regnskap Kommunestyret vedtok i sak 43/15 avregning av satser 2014, og ved beregning av disse satsene ble ikke den omtalte regnskapsfeilen oppdaget. Klagefristen for de private barnehagene i forhold til tilskudd 2014 er ute. Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget, når endringen tilgodeser den som vedtaket retter seg mot, eller når vedtaket må anses ugyldig. At regnskapet som ligger til grunn for tilskudd 2014 inneholder feil, vil kunne være grunnlag for å vurdere om vedtaket er ugyldig. Feilen i regnskapet er i størrelsesorden kr 1 mill og vil ha tilsvarende effekt på tilskuddet til de private barnehagene. Dette er anslått og hensyntatt i prognose for sektor oppvekst i rapportering per 2. tertial Da avregning av tilskudd 2014 ble vedtatt av kommunestyret, før rådmannen fikk fullmakt til å tildele tilskudd, legges saken fram for kommunestyret. Side 18 av 86

19 Sak 115/16 Vurdering: Det er ikke foretatt en nærmere juridisk vurdering av om vedtak i sak 43/15 er ugyldig. Rådmannens vurdering er at i henhold til god forvaltningsskikk bør feilen i beregningsgrunnlaget rettes, og en etterbetaling til de tre private barnehagene foretas. Rådmannens forslag til innstilling: Det foretas ny avregning av tilskuddssatser for private barnehager i Øyer 2014, tidligere vedtatt i sak 43/15. Ny tildeling foretas av rådmannen, i henhold til delegering av myndighet i sak 3/16. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 92/16 Behandling: Formannskapet ba administrasjonen forbedre rutinene for å unngå feilføringer i regnskapet. Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Det foretas ny avregning av tilskuddssatser for private barnehager i Øyer 2014, tidligere vedtatt i sak 43/15. Ny tildeling foretas av rådmannen, i henhold til delegering av myndighet i sak 3/16. Side 19 av 86

20 Sak 116/16 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Vedlegg: Dokument «Tjenestebeskrivelser og tildelingskriterier jf. helse og omsorgstjenesteloven». -Vedlegg 1: Lovgrunnlaget og samfunnsoppdraget til kommunen. -Vedlegg 2: Saksbehandlingen Sammendrag: Etter 1. tertial rapportering i mai 2016 ble satt i gang en revidering av kommunens tildelingskriterier jf. Helse- og omsorgstjenesteloven. Dokumentet som også inkluderer tjenestebeskrivelser legges fram for kommunestyret. Rådmannen tilrår i denne saken at tjenestebeskrivelsene og tildelingskriteriene trer i kraft umiddelbart for nye vedtak. For allerede løpende vedtak trer nye kriterier i kraft fra den datoen vedtaket blir endret. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Pr d.d. gjelder tildelingskriterier som er vedtatt i KST oktober Herunder følger en oppsummering som begrunner revideringen. - Dagens tildelingskriterier henviser til foreldet lovverk. I den forbindelse henvises det til vedlegg 1 hvor primærhelsetjenesten (kommunens helse-, pleie- og omsorgstjenester) samfunnsoppdraget oppsummeres. I tillegg skisseres det juridiske rammeverket kommunen skal forholde seg til. - Brukere og pasienter har fått nye rettigheter, og noen rettigheter har blitt endret gjennom lovendringer. - Samhandlingsreformen ble satt i gang i Den reformen preger kommunens praksis i stor grad. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten (sykehus) reguleres av en sentral samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler. Avtalene reguler bl.a. utskrivningspraksis fra Sykehus Innlandet HF (SIHF) til primærhelsetjenesten i Øyer kommune. Konsekvensen av reformen har vært en er en økt innstrøm av pasienter og brukere til de kommunale tjenestene siden Den økte innstrømmen medførte en betydelig økning av kvalitative utfordringer, dvs. pasienter og brukere med sammensatte behov som får helsetjenester i hjemmet og på Øyer Helsehus. - Kommunens praksis med tildelingskriterier er ikke evaluert siden vedtaket i En praksisevaluering bør gjøres hvert 2. år. - Det har vært en del saker om grenseoppgangen for det kommunale ansvaret, spesielt ved hjemmetjenesten og miljøtjenesten. Når starter det kommunale ansvaret og når slutter det. Kommunen har et samfunnsoppdrag (se vedlegg 1, 3-1 Helse og omsorg Side 20 av 86

21 Sak 116/16 tjenesteloven). Spesialisthelsetjenesten har et lovfestet statlig samfunnsoppdrag. Brukeren har også et eget ansvar som ofte hjelpes og støttes av pårørende. Det er profesjonelle private aktører og frivillige (organisasjoner) som kan utøve omsorgstjenester. Det er i denne sammenheng viktig at gjensidige forventinger mellom brukere og kommune klargjøres, tjenestebeskrivelser skal medvirke til dette. Mange brukere henviser ofte til kommunens serviceerklæring, disse skal oppdateres etter godkjenning av tjenestebeskrivelsene. Som del av tiltakspakken har rådmannen i 1.tertialrapport 2016 meddelt at en evaluering og revidering av tildelingskriterier for alle helse- og omsorgstjenester er satt i gang. Rådmannen skrev at effekten av nye tildelingskriterier vil bli fremlagt i budsjett for 2017 og forutsetter politisk godkjennelse før implementering. Effekten av nye tildelingskriterier er lagt til grunn i vedtatt budsjett for Fakta I vedlagte dokumentet beskrives - Målsetting, og strategiske tiltak - Kommunens omsorgstrapp - Prinsipper og praksis ved tildeling av helse, pleie og omsorgstjenester - Vedlegg 1: Lovgrunnlaget og samfunnsoppdraget til kommunen - Vedlegg 2: Saksbehandling Mål og effekt av tjenestebeskrivelser og tildelingskriterier. Det er et overordnet mål at flere skal bo lengre hjemme. Et sterkere fokus på mestring er ledende for tjenesteutviklingen. Sentralt er pasienters og brukernes behov, hverdagsmestring og økt livskvalitet. Med mestringsbegrepet som strategisk hovedfokus vil det settes i gang en endring fra institusjons- til hjemmetjenestefokus. Det etterstrebes følgende effekt a. Brukere vil oppleve en klargjøring om tjenestens innhold og nivå. b. Brukeren vil få mulighet for å uttale seg om det ønsket mestringsnivået. c. Brukeren vil bli mer aktivt og delaktig i sin egen helse, blant annet gjennom tilrettelegging for mestring i egen bolig og ved bruk av teknologi i tillegg til ordinært tilgjengelige tjenester. d. Ansatte vil oppleve en tydeligere definisjon av oppgaver og bedre muligheter for å vurdere brukerens behov, vurdere tverrfaglig samarbeid og evaluere igangsatte tiltak. e. Et paradigmeskifte fra tradisjonelt fokus på pleie til mestringsfokus blant ansatte: «Hva vil brukeren? Hva ønsker brukeren å kunne mestre i hverdagen?» Oversikt over endringer, klargjøringer, nye rettigheter, og nye beskrivelser: Side 21 av 86

22 Nr Tjeneste Klargjøring av tjenestens innhold 1 TT-kort X 2 Ledsagerbevis X 3 Parkeringsbevis X 4 Psykisk helse og rus X 5 Frisklivssentralen X Rettigheter som er ny eller endret gjennom lovendringer Tjenester som ytes allerede, men Sak 116/16 som beskrives for første gang 6 Trygghetsalarm og sensorikk X X 7 Matombringing X X 8 Dagaktivitetstilbud for eldre X X 9 Dagtilbud Øyer X aktivitetssenter 10 Ergo og fysioterapi X 11 Omsorgsbolig X 12 Praktisk bistand, opplæring X 13 Praktisk bistand, X hjemmehjelp 14 Praktisk bistand, BPA X 15 Støttekontakt / fritidskontakt X 16 Omsorgslønn X 17 Helsetjenester i hjemmet X X 18 Avlastning i institusjon X 19 Avlastning i kommunal bolig X eller privat hjem. 20 Korttidsopphold i institusjon X 21 Langtidsopphold i institusjon X X 22 Intermediær plass X X X 23 Kommunal Akutt Døgnplass Side 22 av 86 X X X 24 Individuell plan og X

23 Sak 116/16 Uttalelser Eldrerådet, Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser og Flerkulturellråd har fått tilsendt saksframlegget med vedlegg og kommet med sine uttalelser og i saken: Vedtak i Flerkulturelt råd : Flerkulturelt råd tar forslaget til nye tildelingskriterier til orientering. Rådet mener dokumentet gir en god oversikt over tilbud og tjenester og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for tildeling av tjenestetilbud. Rådet mener imidlertid at familie og nettverk som ressurs, kan tydeliggjøres bedre i dokumentet. Vedtak i Eldrerådet : Rådet tar saken til orientering. Vedtak i Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser : Rådet tar saken til orientering. Vurdering Sakens formål er å tydeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag, kommunens ansvar og hvordan Øyer kommune skal utføre dette. At brukeren kan bo lengst mulig hjemme og at mestringsperspektivet er sentrale føringer. Mestringsperspektivet innebærer at kommunen skal avklare og lete etter brukerens ressurser og ønsker, slik at hverdagen kan tilrettelegges. Forståelsen av at det er viktig å mestre sin egen hverdag innebærer at hovedfokuset fra primærhelsetjenesten må være å tilrettelegge, veilede og trene brukeren til økt funksjonsevne, før det eventuelt settes inn kompenserende tjenester hvor daglige gjøremål blir utført for brukeren. Familie, venner, nærmiljø, frivillige(organisasjoner) m.fl vil være naturlige samarbeidspartnere i dette arbeidet. Primærhelsetjenesten skal omstilles gjennom et paradigmeskift, i tråd med st. meld 29 «Morgendagens omsorgstjeneste». I de reviderte tildelingskriteriene er mestringsfokuset forsterket. Dette gjelder i stor grad tjenestene underlagt enhet Hjemmetjenesten og enhet Helse- og Forebyggende tjenester. Resultatmålet vil være at brukeren i størst mulig grad klarer daglige gjøremål uten at det blir satt inn kompenserende tjenester. Brukernes behov er i stadig endring, vedtak om tjenester skal derfor evalueres jevnlig. Konklusjon De nye tjenestebeskrivelsene og de reviderte kriteriene for tildeling av tjenester er viktige ledd i den strategiske satsningen for å kunne skjøtte kommunens ansvar i dag og i framtida. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner tjenestebeskrivelser og tildelingskriterier jf Helse og omsorgstjenesteloven. Side 23 av 86

24 Sak 116/16 2. Kommunestyret vedtar at tjenestebeskrivelsene og tildelingskriteriene trer i kraft for nye vedtak. For allerede løpende vedtak trer nye kriterier i kraft fra den datoen vedtaket blir endret. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Mike Görtz Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 93/16 Behandling: Leder for sektor Helse og omsorg Mike Görtz svarte på spørsmål. Avtalte endringer og presiseringer vil bli foretatt før utsending til kommunestyremøtet den Rådmannens forslag med avtalte endringer og justeringer ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner tjenestebeskrivelser og tildelingskriterier jf Helse og omsorgstjenesteloven. 2. Kommunestyret vedtar at tjenestebeskrivelsene og tildelingskriteriene trer i kraft for nye vedtak. For allerede løpende vedtak trer nye kriterier i kraft fra den datoen vedtaket blir endret. Side 24 av 86

25 Sak 117/16 LOKAL LEGEVAKT/INTERKOMMUNAL LEGEVAKT: KOSTNADER, UTFORDRINGER OG KONSEKVENSER Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1342 Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: 1. Arealfordelingen legesenter Øyer sentrum 2. Romplan for Legesenter Øyer sentrum Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag Det framlegges i saken kostnadsbilde, risikoelementer, og konsekvenser for den Interkommunale legevakt, og for en lokal legevakt mellom kl og kl Det framlegges også kostnadsbilde, risikoelementer og konsekvenser for et nytt alternativ; prosjektet Daglegevakt. Grunnet bl.a. den økonomiske situasjonen og risikobildet knyttet til alternativene tilrås det at Øyer (fortsetter) med kjøp av legevakttjenester i regi av den Interkommunale legevakten i Lillehammer. Dette innebærer at det verken etableres en lokal legevakt fra kl til kl eller et prosjekt Daglegevakt. Bakgrunn for saken vedtok kommunestyret at «arbeid med etablering av legevakt utsettes til det fremlegges en mere detaljert plan som viser kostnader, utfordringer, og konsekvenser av etablering av lokal legevakt. Parallelt utredes kostnader, utfordringer og konsekvenser av en interkommunal legevakt (IKLV i Lillehammer). Saken legges fram for KST innen ». Kommunestyret vedtok at saken utsettes, dvs saken legges frem til politisk behandling i november/desember. Kommunens ansvar I hht 3-2 i helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen tilby alle som oppholder seg i kommunen følgende: - Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap c. medisinsk nødmeldetjeneste Side 25 av 86

26 Sak 117/16 Legevakt er del av den - kommunale - akuttmedisinske beredskapen. Det kommunale ansvaret er videre regulert i Akuttmedisinforskriften (Rundskriv I-5/15 Helsedirektoratet ). Kommunen har et 24/7/365 ansvar. Fastlegenes plikter er ikke begrenset til ordinære timer eller øyeblikkelig hjelp til sine egne liste-innbyggere. Fastlegen har ansvar for å yte øyeblikkelig hjelp når det antas at hjelpen er påtrengende nødvendig for alle som oppholder seg i kommunen. Kommunen skal tilby en legevaktordning, og har handlingsrom til å organisere dette på flere måter. Kravet er at det må være mer enn en lege på vakt, og generelt må legebemanningen vurderes slik at beredskapen til enhver tid blir ivaretatt. Fra trer en ny forskrift i kraft som pålegger kommunene betydelig strengere kompetansekrav for personale som jobber i legevakten. Kommunene har i tillegg et lovpålagt ansvar for nødmeldetjenesten, jf Akuttmedisinforskriften kap Dette er et kommunikasjonssystem for varsling og håndtering av hendelser ved behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helse og omsorgstjenesten, der kommunens legevaktnumre, nasjonalt legevaktnummer (116/117) og medisinsk nødtelefon (113) inngår. Dette gjelder samarbeidet og samordningen av kommunikasjonen mellom legevaktsentralen, den kommunale legevaktordningen, AMKsentralene og øvrige akuttmedisinske tjenester. Forskriften beskriver det kommunale ansvaret og fastsetter krav til organisering og bemanning av legevaktsentralene. Systemnivå: organisering og pasientflyt for øyeblikkelig hjelp og akutte hendelser i Øyer kommune Dersom det er en akutt hendelse og står om liv, bør 113 ringes, det medisinske nødnummeret. Dersom behov for øyeblikkelig hjelp skal Nasjonalt legevaktnummer 116/117 ringes. Pasienten får da kontakt med den nærmeste legevaktsentralen, for Øyer kommune er dette IKLV. Operatøren en akuttsykepleier bestemmer om pasienten kan behandles på daglegevakt (dagstid) eller bør innsendes til f.eks kirurgisk poliklinikk SiHF. Bakgrunnen for dette er at p.t. møter en betydelig del av pasientene direkte opp på kirurgisk poliklinikk, og blir avvist. Se herunder ved retningslinjer for skader fra SiHF. F.eks skipatruljen skal benytte seg av 116/117 eller nødtelefonen. Kommunen har et forbedringspotensiale angående kommunikasjon om pasientflyten overfor sine innbyggere og samarbeidspartnere (f.eks skipatrulje). På virkedager mellom kl og kl er det pr sogn en av våre fastleger som har ansvar for å yte øyeblikkelig hjelp for de som oppholder seg i vår kommune, såkalt daglegevaktfunksjon. Det rykkes ut ved behov. Den Interkommunale legevakten er åpen på virkedager mellom kl 1500 og 0800, og i helg (24t). Det henvises til plansje 4 av power point som ble presentert i KST for en klargjøring av forskjellen i ansvaret mellom en fastlege og en legevaktslege. Samarbeidsavtale og pasientflyt-avtale mellom SiHF og kommunene Side 26 av 86

27 Sak 117/16 Kommunestyret vedtok revidert samarbeidsavtale med Sykehus Innlandet HF (SiHF) som er reforhandlet mellom KS (kommunene) og SiHF. Avtalen består av en hovedsamarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner (sak 18/15, ). Samarbeidsavtalen er det juridiske rammeverket mellom SiHF og kommunene. Avtalen er begrunnet i samhandlingsreformen. Det er retningslinjer for hvilke skader som skal håndteres av hhv fastlege/legevakt, kirurgisk poliklinikk og akuttmottak (SiHF). Retningslinjer er avtalt mellom SiHF v/ divisjon Lillehammer og fastlegene/legevakten i regionen. Fastlege / kommunal legevakt har ansvar for bl.a.: - Alle bruddskader med unntak av åpenbare feilstillinger - Mindre kutt og sårskader med hudsuturer - Diverse skader (flis, muskelrupturer, overtråkk, enkle brannskader) - Infeksjoner Denne oversikt er framlagt kommunestyret i august. Fakta Etter behandlingen i kommunestyret i august har fagfolk besøkt og/eller vært i kontakt med Lillehammer kommune, Trysil legevakt, Hemsedal legevakt, legevakt i Nord-Fron, Øyer sine selvstendig næringsdrivende fastleger, regionteam for samfunnsmedisin (kommuneoverlegene), Alpinco/v Hafjell og Hafjell Skipatrulje. Saken er også drøftet i styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Innsamlede opplysninger er innarbeidet. Eksempler om andre legevakter Legevakt Åpningstider Antall hendelser Antall innbyggere (oppholder seg) Fron legevakt på hverdager på lørdag/søndag/helligdager IKLV Lillehammer (unntak arrangement helg) Ca 4.000: 1 til 15 hverdagsvakt 10 til 40 helgvakt Økt antall ved påske, jul, vinterferie, fellesferie utgjøres av turister Nord Fron + Sør Fron 9100 innbyggere + turister / hytter Avstand sykehus 90 km Vinstra 67 km Hundorp Hemsedal legevakt Daglegevakt driftes av 3 private fastleger. Om vinteren økt Ca fra heisen om vinteren, i tillegg 2400 innbyggere Om vinteren ca km Side 27 av 86

28 Sak 117/16 bemanning, og legevakt er åpen 30 min etter stenging av heisene, eller til venterommet er tomt (kl noen ganger) Tilslutning deretter IKLV i ÅL kommer langrenn, sykkel, fiske, fjellturer. 43 % er ikke innbygger relaterte turister Trysil legevakt Drifter f.eks 116/117 nasjonal legevaktsnr 24/7/365. Driftes av 6 selvstendig næringsdrivende fastleger + kommunale sykepleiere. Legevakt suppleres i tillegg med vikar/ spesialister (ortopediske kirurger/ anestesileger) fra Lund Universitetssykehus (Sverige) Ca , pr døgn. Høysesong 50. Det behandles alt fra infeksjon, brudd, og kompliserte sammensatte skader. Påske/jul/vinterferie: 99 % turistrelatert I vedlegg 1 framlegges areal fordelingen til det nye legesenteret i Øyer sentrum. Legekontoret i Øyer sogn bruker p.t. ca 300 m2. I 5 til 6 måneder oppholder seg i kommunen: 7000 innbyggere 6000 hytter + dagturister. Alpin-, langrenn-, sykkel-, friluftslivdestinasjon 70 km (1t) Alternativ 1: Interkommunal legevakt (IKLV) Øyer kommune har siden desember 2001 hatt en avtale med Lillehammer kommune som innebærer at Lillehammer kommune har ansvar for administrasjon og drift av IKLV. Øyer er tilknyttet IKLV for legevakttjenesten for de som oppholder seg i Øyer kommune mellom kl og kl på virkedager og 24t i helg. Oppsigelse kan bare skje i samsvar med avtalebestemmelsen om oppsigelse av avtalen mellom Lillehammer kommune og SiHF. I avtalen mellom Lillehammer kommune og SiHF er det regulert at avtalen ikke kan sies opp i perioden Lillehammer leier lokaler for IKLV fra SiHF. Lillehammer skal eie bygningen til den nye IKLV. Kommunen kan si opp avtalen med Lillehammer med effekt fra (= etableringsdato IKLV i den nye bygningen) grunnet endret avtale mellom Lillehammer og SiHF. Øyer er ikke orientert og involvert om forhandlingene med SiHF til tross for to skriftlige anmodninger om dette fra rådmenn til de samarbeidende kommuner. Pr d.d. er ikke reforhandlingene mellom Lillehammer og de samarbeidende kommunene startet. Regional rådmannsgruppe har ved budsjettbehandlingen av fellesenhetene bedt styret i helseregion Sør-Gudbrandsdal om at det startes en prosess for å se på drifts- og finansieringsmodell for det nye, samlokaliserte KAD/legevakttilbudet. Revidert modell skal være klar til bruk i driftsåret Det er sju kommuner involvert i dette arbeidet. Det er Lillehammer kommune som utøver styreledervervet i perioden oktober 2016 oktober A. Kostnader Side 28 av 86

29 Sak 117/16 Tabellen nedenfor viser kostnadsutviklingen og utviklingen i antall hendelser for IKLV i År Totalt antall hendelser IKLV Opplysninge r fra Lillehammer Regnskap IKLV Kostnader Øyer andel IKLV Gamle bygg (*) Kostnader Øyer andel IKLV Nytt bygg (*) Opplysninger fra Lillehammer Merknad 2011 Ikke levert Ikke levert 779 ` kr Ikke levert 802 ` kr `kr 1.171` kr Tall fra Arkivet Øyer `kr 1.373` kr Tall fra Arkivet Øyer ` kr Tall fra Lillehammer Estimert Lillehammer ` kr Estimert fra Lillehammer 1.654`kr Tall fra Lillehammer 1.900` kr Øyer estimert trend Estimert Lillehammer Estimert Lillehammer Lillehammer `kr Tall fra Lillehammer ` kr Tall fra Lillehammer (*) Underskuddsfordeling etter folketallnøkkel 2.450` kr = Hypotetisk estimat etter trend siden 2011 ved fortsettelse 12/12 i det gamle bygg: 1 586` kr Tall fra Lillehammer 1 646` kr Tall fra Lillehammer Beløp gjelder for hele 2017 iflg Lillehammer 2018 = Første hele driftsår i nytt bygg Lillehammer kommune ble ved brev bedt om bl.a. en kostnadsoversikt av driftssituasjonen i det nye bygget. En kostnadsoversikt for driften i det nye bygget ble oversendt Lillehammer har tatt et forbehold om oppgitte kostnadstall. Budsjett prosessen i Lillehammer avsluttes i desember. Side 29 av 86

30 Sak 117/16 B. Utfordringer / risikofaktor Gjeldende samarbeidsavtale om drift av IKLV er utdatert og bør reforhandles. Øyer kommune kan velge å si opp den avtalen selv. Lillehammer varslet reforhandling med de samarbeidende kommuner i september 2015, men har hittil ikke startet med dette. Innholdet i den nye framforhandlede driftsavtalen mellom Lillehammer kommune og SiHF er p.t. ikke kjent for Øyer kommune og de andre seks samarbeidende kommuner. Regional rådmannsgruppe har i oktober 2016 bedt om oppstart av utarbeidelse av en samdriftsmodell for KAD plasser / legevakt. Utfordring er at modellen ikke eksisterer pr i dag, det forhandles mellom sju kommuner, og Lillehammer har allerede fremforhandlet en ukjent driftsavtale med SiHF. Det er positivt at Lillehammer har varslet en endring i rettsgrunnlaget av IKLV samarbeidet. Den nye avtalen vil være basert på et såkalt vertskommune samarbeid jf Kommuneloven 28-1b. Kommunestyret vil dermed få instruksmyndighet overfor vertskommunen. IKLV blir organisatorisk underlagt (styret i) Helseregion Sør-Gudbrandsdal som en av driftsenhetene. Den saken skal legges fram for kommunestyret januar / februar Driftsøkonomiske risikoer Det er knyttet risiko med all ny etablering. 4 risiko elementer er fremtredende: I. Lillehammer estimerer driftskostnader i det nye bygget lavere enn realiserte driftskostnader i det gamle bygget. Regnskapet for IKLV viser en økning i perioden 2013 tom 2016 av 33 %. Øyer sin andel er økt i perioden 2011 tom 2015 med 112 %. Iflg Lillehammer kommune er årsaken til kostnadsstigningen innleie av personell fra SiHF Lillehammer, og kveldsvakter (inkl overtidsbetalinger) til legene. Førstnevnte innleie faller bort i det nye bygget iflg Lillehammer. Kostnadsoversikten fra Lillehammer viser derimot at husleie for det nye bygget er satt til 3 mil pr år (2014: ` kr). Lillehammer estimerer også medisinsk forbruksmateriell i driftsbudsjettet for den nye bygget relativt lavt. Rådmannen er fortsatt usikker på forskjellen i kostnadsnivå mellom det gamle bygget og det nye bygget. II. Antall hendelser stiger. Lillehammer har meldt at antall hendelser er stabile de siste årene. IKLV har meldt samtidig at de ikke er leveransedyktige på Side 30 av 86

31 Sak 117/16 statistikk og styringstall, og at ikke alle hendelser registreres, bl.a. telefonhendelser. Både ved Trysil legevakt og Hemsedal legevakt er antall hendelser stigende. Ett av mest kritiske styringsmomenter av en legevakt er at bemanningen skal planlegges etter antall hendelser og type skader. Øyer kommune har (juridisk) ansvar for de som oppholder seg i kommunen også når Øyer kjøper tjenester fra en annen kommune. Rådmannen er derfor opptatt av at statistikk føres. F.eks. antall hendelser fra de ulike kommunene, type skader per kommune, andel ikke-innbyggere, og fluktueringsoversikt pr uke pr kommune. Rådmannen er fortsatt usikker på om IKLV har kontroll over dette og om IKLV har igangsatt en forbedringsprosess. III. IV. Det er risiko tilknyttet samdrift mellom IKLV og kommunal akuttdøgn (KAD) plasser. I den forbindelse henvises til sak 13/1226 (Interkommunal legevakt fremtidig lokalisering) og sak 14/1012 (etablering av plasser for kommunalt akutt døgnopphold, KAD, i samdrift med ny interkommunal legevakt). Lillehammer kommune har ikke framlagt driftsfordelene tilknyttet felles drift av IKLV og KAD -plassene, som er en av hovedargumentene for flyttingen av KAD-plassene. Utnyttelsesgraden av KAD-plassene er under 20 %, mens bemanningen opprettholdes 100 %. Pr i dag er dette tilbudet etablert ved Lillehammer Helsehus og inngår plassene samdriften med Intermediær og korttids plasser. Dette er ikke mulig ved samlokalisering med IKLV og SiHF Lillehammer. Rådmannen støtter arbeiding av en samdriftsmodell som regional rådmannsgruppe har bedt om, men er fortsatt usikker på om samdriftsfordeler kan nås. Lillehammer kommune har lagt inn daglegevakt i budsjettet. Dette er ikke etter bestilling fra samarbeidende kommuner. Risikobilde Sannsynlighet Lav Moderat Høy Svært høy Konsekvens Liten Moderat Stor Svært stor Samdrift IKLV - KAD Antall hendelser stiger Driftskostnader Side 31 av 86

32 Sak 117/16 C. Konsekvenser Samarbeidet i den IKLV er basert på tillit, raushet, risikodeling og underskuddsfordeling. Mottatt kostnadsoversikt fra Lillehammer kommune inneholder fortsatt noen store usikkerhetsmomenter. Konsekvensen kan bli at IKLV går med underskudd og at Øyer i samsvar med fordelingsavtalen, blir belastet med sin andel av underskuddet. Alternativ 2. Lokal (Hafjell) legevakt med åpningstider kl kl Rådmannens foreslåtte driftsmodell sak 16/1342 i kommunestyre : Tidspunkt Hvor Forklaring Hafjell Legevakt Helårs legevakt i Øyer med ansvar for akutte hendelser og øyeblikkelig hjelp som betjener hele kommune Interkommunal legevakt Lillehammer Nattlegevakt kl kl 0800 kjøpes av IKLV A. Kostnader Rådmannen har framlagt i sak 16/1342 en netto årlig utgiftsøkning på kr for en legevakt med åpningstider fra kl til kl I saksframlegget og under behandlingen i KST er det påpekt fra rådmannens side at det er usikkerhet og høy risiko knyttet til alle typer nye etableringer. Gjennom ny kontakt - etter behandling av saken i kommunestyret i august - med legevaktene i Trysil, Hemsedal og Nord-Fron, og gjennom kontakt med andre samarbeidspartnere er disse og andre risikoelementer delvis kvalitetssikret. Rådmannen har framlagt ved august behandling en såkalt integrert tabell. I denne tabellen er sammensatt arealkostnader, husleieinntekter, finanskostnader, inntekter i form av refusjoner og egenandeler fra Helfo, kostnader IKLV, og bemannings- og øvrige driftskostnader til legevakten. Budsjett og totale kostnader tilknyttet det nye bygget ble senere tatt med i behandlingen av budsjettet Nedenfor vises først endringer i års-kostnadsoversikten i den såkalt integrerte tabellen. Deretter vises separat: 1. Drift legevakt: inntekter og kostnader 2. Drift av det nye bygget: inntekter og kostnader 3. Investeringer tilknyttet det nye bygget Integrert modell August November Hva er endret HELFO-refusjoner og 6 025` kr 3 255`kr Etter innspill fra andre legevakter er egenandel Hafjell legevakt antall hendelser redusert fra til Side 32 av 86

33 Sak 117/ Riktig egenandel, dagsats og kveldsats er lagt inn. Omdisponering budsjett 1 100` kr 1 046`kr IKLV Opphør leieavtale GE 200` kr 200`kr Arealkostnader netto for Øyer kommune `kr `kr Riktig husleie private fysioterapeuter, og FDV kostnader er lagt inn Kostnader Hafjell legevakt Største kostnader: - kostnader bemanning - medisinsk forbruksmateriell - IKT kostnader Nattlegevakt IKLV LH 22-08: Kjøp av tjenester Samarbeid med Skipatruljen/alpinco om medisinsk personell, avtale ikke forhandlet Avsatt allerede i budsjettet for 2017 NETTO utgiftsøkning lokal legevakt `kr `kr Riktig lønnsnivå til legene og sykepleiere er lagt inn. Antall sykepleiere (inkl leder) redusert med 1 årsverk. Medisinsk forbruksmateriell er justert etter innspill fra andre legevakter. IKT kostnader justert `kr - 854`kr Budsjett er 1.9 mil i Riktig beløp lagt inn etter innspill fra Lillehammer 0 0 Skipatruljen har ingen lege. Alpinco har en frivillig lege som jobber i helgene. Ved arrangement skal arrangør sørge for tilstrekkelig medisinsk personell 700`kr 1 470`kr 1470`kr er fra Økonomiplanen som er vedtatt i KST `kr `kr Drift legevakt : års virkning Inntekt Kostnader Egenandel, refusjon 3 255` kr 7000 hendelser: 95% egenandel. Gjennomsnittlig refusjon HELFO pr konsultasjon, inkl (anslag) refusjon sammensatt behandling (brudd mv) Planlagt budsjett IKLV `kr Budsjett 2017 vedtatt KST Bemanning `kr Medisinsk forbruk 478 `kr material Øvrige driftskostnader 300 `kr IKLV ( ) 854 `kr Tall fra Lillehammer Netto økt driftsutgift `kr Etablering , start : `kr Drift areal nye bygget Driftsår 2018 Driftsår 2017 Inntekt husleie private 133` kr 99` kr Inkl strøm fysioterapeuter Side 33 av 86

34 Sak 117/16 Omdisponering budsjett ifm 200` kr 150`kr husleie fastlegene Kostnader husleie Skarpsno -2060` kr -1500`kr 2018 inkl 3% konsumprisindeks FDV kostnader -400` kr -300`kr Vedtatt økonomiplan ` kr 1470`kr 2020 Som økt netto utgift - 157` kr -81`kr Investeringer Finanskostnader 274` kr p/å Møbler, gardiner, IKT (ruter osv), Medisinsk utstyr fastlegekontor August November Totall beløp er ikke endret, kun disponeringer mellom elementene: 300` kr 300` kr 500` kr 300`kr Medisinsk utstyr legevakt 1 200`kr 1 300`kr Bl.a. C Bue gjennomlysning Uventet 500` kr 200`kr Totalbeløp investeringer 2 300` kr 2 300`kr KST : investeringsbudsjett 2.500`kr B. Utfordringer / risiko I. I denne modell er kommunens største risiko antatte antall hendelser og skader. Om det blir substansielt færre eller flere hendelser til legevakten enn antatt vil gi utslag på refusjonsbeløp og driftskostnader. II. III. IV. Risikoer tilknyttet IKLV er også tilstede i denne modellen, men konsekvensene vil bli begrenset. Årsaken er begrensingen i kjøp av tjenester fra IKLV. Om bemanningsmodellen driftskostnader - vil fungere er usikkert. De fleste legevakter har tilpasset sin modell flere ganger de første årene. Lovgiveren har gitt strenge kompetansekrav i Akuttmedisinforskriften med effekt fra Rådmannen er usikker på hvordan dette vil påvirke rekruttering og bemanningsplan. V. Øyer sine fastleger og regionteam Kommuneoverlegene har frarådet Øyer etableringen av en lokal legevakt. Strengere kompetansekrav, bemanningsplan inkl lovkrav til lokal legebemanning, en etablert og robust legevakt i nærheten og kort avstand til IKLV er hovedargumentene. Side 34 av 86

35 Sak 117/16 VI. Det statlige refusjonssystemet endres jevnlig, det er derfor usikkerhet tilknyttet dette. I tillegg er risiko knyttet til eventuelle vesentlige endringer i refusjonssatser fra Staten, dvs Helfo. Helfo er en ytre etat under Helsedirektoratet som forvalter oppgjør til behandlere, leverandører og tjenesteytere, samt individuell refusjon av privatpersoners utgifter til blant annet legemidler, tannhelse og helsetjenester i utlandet. Risikobilde Sannsynlighet Lav Moderat Høy Svært høy Konsekvens Liten Moderat Stor Svært stor Refusjonssatser Refusjonsbeløp Driftskostnader Nye lovkrav Bemanningsplan Drift IKLV Antall hendelser C. Konsekvenser Største konsekvens er tilknyttet antall hendelser som påvirker bemanningen og refusjonen. Bemannings - og driftsmodellen kan faller dyrere ut enn antatt. Endring i refusjonssatsene kan medføre en endring i planlagt netto utgiften. Det henvises til konsekvenser tilknyttet IKLV (alternativ 1). Alternativ 3. Prosjekt Daglegevakt Rådmannen har etter kommunestyret i august utredet et tredje alternativ i form av et prosjekt som framlegges herunder. Utgangspunktet er at en lokal legevakt vil gi et betydelig bedre tilbud til Øyers innbyggere og andre som oppholder seg i Øyer. Gjennom året har kommunen i 5 måneder ansvaret for et godt medisinsk tilbud til personer som oppholder seg i Øyer. Årsaken er antall hytter, og besøkende; Hafjell nasjonalanlegg for alpint, downhill sykling, mange (nasjonale) sportsarrangement, og en svært populær sommerdestinasjon for barn fra 2-15 år, Hunderfossen og Lilleputthammer er svært populær også. Langrenn i Øyerfjellet utvikler seg stadig. Det er viktig å kunne tilby nærhet og god service for besøkende. Trysil, Hemsedal og Nord Fron legevakt har bekreftet gjennom tall at ca 70 % av antall hendelser foregår på dagtid. Personskader skjer allerede på parkeringsplassen før heisen åpner. Alpinco og Skipatruljen vil støtte en satsing på en lokal legevakt i en eller annen form. Kommunens selvstendig næringsdrivende fastleger syns det er spennende med en faglig satsing på en sentral daglegevakt i kommunen. Side 35 av 86

36 Sak 117/16 Prosjekt daglegevakt Tidspunkt Hvor Forklaring Hafjell Legevakt All øyeblikkelig hjelp og akutt vaktberedskap i kommunen driftes fra Hafjell helsesenter, dvs fastlege/legevakt i Øyer sogn. Bemanning styrkes med deltidssykepleiere og den økonomiske avtalen med våre fastleger justeres / utvides midlertidig. Bemanning kan utvides ved behov og stor pågang for øyeblikkelig og akutt hjelp. Det kan vurderes at åpningstider tilpasses f.eks. etter heisens åpningstider på lik linje med legevakt i Hemsedal. Sentralt element er at statistikk må føres og styringstall skal leveres Interkommunal legevakt Lillehammer Som i dag: Kvelds og nattlegevakt kjøpes av IKLV. Dette vil bli en midlertidig ordning som evalueres etter et driftsår. Gjennom instruksmyndighet kommunestyret har jf KL 28-1b pålegges IKLV levering av statistikk og styringstall. Fordeler og gevinst med prosjektet - Betydelig bedre tilbud for våre innbyggere. Ventetid for time og selve ventetid på avtalt tidspunkt for listepasienter i Øyer og Tretten vil bli mindre. Dette bidrar til mer stabilitet i fastlegetjenestene for listepasientene. - Betydelig reduksjon av finansiell risiko. - Det føres statistikk og det leveres styringstall både for lokal legevakt og IKLV. - Det kan etableres et samarbeid med IKLV for å heve kompetanse etter lovpålagte krav. - Etter et prosjektår kan statistikk, styringstall og finansielle risikoelementene både for prosjektet og IKLV kvalitetssikres og vurderes. - Kommunen kan ta initiativ for planlegging av beredskapen for vinter- og sommersesong med alle interessenter og med f.eks. arrangører av store arrangement. A. Kostnader Oversikt Inntekt Kostnad Merknad HELFO-refusjoner og egenander Hafjell daglegevakt 510` kr 4000 hendelser: 30 % genererer refusjon sykepleiertjenester Budsjett IKLV 1 900` kr Budsjett 2017 er brukt Medisinsk utstyr tilknyttet legevakt og skaderommene -162` kr Årlig finanskostnad: 1.300` kr over 10 år. Kostnader Hafjell daglegevakt Største kostnader: ` kr 100% sykepleier er lagt inn, inkl budsjett innleie høytider - kostnader bemanning - medisinsk forbruksmateriell - IKT kostnader IKLV LH kjøp av tjenester `kr Lillehammer tall Netto økte utgifter for prosjekt -648`kr Årskostnader. Prosjektet kan Side 36 av 86

37 Sak 117/16 daglegevakt Netto økte utgifter for prosjekt daglegevakt driftsår kr gjennomføres i periode tom Årskostnader fordeles over budsjett årene 2017 og 2018 B. Utfordringer / risiko Risikoelementer tilknyttet denne modellen er lik lokal legevaktmodellen ` `, men elementene har mindre konsekvens. I denne modellen har kun driften av IKLV en stor risiko. Risikobilde Sannsynlighet Konsekvens Liten Moderat Stor Svært stor Lav Moderat Bemanningsplan Refusjonssatser Refusjonsbeløp Driftskostnader Lovkrav Høy Antall hendelser Svært Drift IKLV høy C. Konsekvenser I. Kommunen skal fortsatt tilknyttes IKLV mellom kl og kl Det henvises til konsekvensen tilknyttet IKLV, alternativ 1. II. III. All øyeblikkelig hjelp i kommunen mellom kl og kl skal behandles av den lokale legevakt i Øyer sogn. Medisinsk øyeblikkelig hjelp tilbudet styrkes med en legevakts-sykepleier. Den økonomiske avtalen med Øyer sine selvstendige næringsdrivende fastleger bør reforhandles for prosjekt-perioden. Side 37 av 86

38 Sak 117/16 Vurdering Det framlegges 3 alternativer for hvordan legevakt kan organiseres i Øyer. Alternativ Modell Netto økte utgifter 2017 Netto økte utgifter Fortsettelse som i dag med 0 kjøp av tjenester IKLV kr Risikoer (se også risiko bilde) 0 kr Høyt risikobilde 2 Model lokal legevakt kr ` kr Svært høyt risikobilde 3 Prosjekt daglegevakt Ett års drift fra kr -324 ` -324` kr Høyt risikobilde (årsaken er drift av IKLV) Vurderingen består av fire elementer; 1. Kommunens ansvar og kommunens og innbyggernes interesser 2. Medisinsk faglige vurderinger 3. Regionalt samarbeid (politisk, administrativt, faglig) 4. Økonomi (inkl risiko bilde) 1. Kommunens ansvar og kommunens og innbyggerens interesser a. I kommuneloven, helse og omsorgsloven, og Akuttmedisinforskriften er kommunen gitt et lovpålagt oppdrag: kommunen skal gi øyeblikkelig hjelp til alle som oppholder seg i kommunen og skal tilby en 24/7 legevaktordning som sikrer dette. b. Våre innbyggere, turister, hyttefolk og andre som oppholder seg i vår kommune, har rett til helsetjenester i nærheten f.eks. legevakt hele døgnet. c. Størst andel hendelser for legevakt er på dagtid, og i 2 ukers høstferie, i påsken, jula, i 3 ukers vinterferie, i fellesferien. Turister utgjør minst 75 % av antall hendelser iflg de tre legevaktene. d. Både lokal legevaktmodellen kl kl22.00 og prosjektet Daglegevakt vil gi et betydelig bedre tilbud til alle som oppholder seg i kommunen. e. En lokal (dag)legevakt vil styrke reiselivet, og destinasjonen. 2. Medisinsk faglige vurderinger a. IKLV har et medisinsk høyt faglig øyeblikkelig hjelp tilbud og lang erfaring iflg våre fastleger, og regionens samfunnsmedisinske team (samlede kommuneoverleger). b. IKLV vil få nye lokaler som er bedre egnet til å drive en legevakt og som er samlokalisert med sykehuset i Lillehammer Side 38 av 86

39 Sak 117/16 c. Regionens samfunnsmedisinske team, og kommuneoverleger fra andre kommuner utenfor vår region stiller spørsmål ved kommunens intensjon med etableringen av en egen legevakt i Øyer. De peker spesielt på 1. de faglige kravene som stilles i Akuttmedisinforskriften og hvordan Øyer har tenkt å løse dette. 2. hvordan opprettholder et forsvarlig antall leger i vakt til enhver tid. 3. kjøretiden til sykehuset. I andre kommuner er det etablert en legevakt blant annet grunnet lang kjøretid til sykehuset, ofte 1 time. Øyer/Tretten har forholdvis mye kortere kjøretid. d. Prosjekt Daglegevakt er et pilotprosjekt med en mindre risikobilde og som bidrar til mer kvalitetssikring gjennom en evaluering etter ett år. 3. Regionalt samarbeid a. I hele landet løses utfordringer med kommunes ansvar for legevakt, øyeblikkelig hjelp og akutt medisinsk hjelp gjennom interkommunalt samarbeid. b. Etter en totalvurdering har den IKLV fungert tilfredsstillende nok. Det er et operasjonelt forbedringspotensiale, men dette bør ikke påvirke en strategisk beslutning som denne saken er. c. Intensjonen med endring i rettslig grunnlag (KL 28-1b) av samarbeidet i IKLV kan bidra til at de samarbeidende kommuner kan stå mer samlet i utviklingsprosessen med en sterkere og mer robust IKLV. d. Det bør ikke undervurderes eventuelle konsekvenser en etablering av en lokal legevakt vil gi for det regionale samarbeidet, både politisk, administrativt og faglig. 4. Økonomi inkl risiko bilde a. Øyer skal i alle alternativer fortsette med kjøp av tjenester fra IKLV. Omfanget vil variere. Det finansielle risikobildet til IKLV bør tas med i betrakting. Risikoelementer deles med 6 andre kommuner, og kan virke dempende. b. Modellen `legevakt ` har et økt kostnadsbilde og innebærer betydelige risiko- elementer c. Prosjektet Daglegevakt har en lav økt netto utgift, og har et redusert finansielt risikobilde. Det er klare fordeler med dette pilotprosjektet. Bl.a kan i den perioden prosjektet foregår, daglegevakt og IKLV føre statistikk og etablere styringstall for sitt første driftsår i det nye bygget som bidrar til mer kvalitetssikring etter ett årsdrift. d. Fortsettelsen som det er pr i dag (kun IKLV) er finansielt det mest fordelaktige alternativet og kommunen tar de minste risikoer. e. Den totale økonomiske tilstand i kommune bør tas i betraktning. f. Innenfor vedtatte økonomiplan og årsbudsjettet er det ikke dekning for lokal legevakt eller prosjektet Daglegevakt. Til IKLV er lagt in kr 1 900` kr for Konklusjon: Rådmannen kan med utgangspunkt i Øyer kommunens økonomiske situasjon ikke tilrå etablering av lokal legevakt med en økt netto utgift på kr 2.9 mil. Prosjekt Daglegevakt er Side 39 av 86

40 Sak 117/16 interessant på mange måter, men rådmannen kan ikke tilrå omdisponering av budsjettmidler fra andre tjenester for å dekke de økte utgiftene kr på årsbasis. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at Øyer skal ha en legevaktsordning med den Interkommunale legevakt i Lillehammer, jf kommuneloven 28-1(b). Dette gjelder legevaktsordningen som den gjelder i dag: for perioden mellom kl og kl på hverdager, i helger og høytider. 2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å reforhandle avtalen fra 2001 med Lillehammer kommune. 3. Kommunestyret ber om at formannskapet blir holdt løpende orientert om reforhandlings-prosessen. Eli Eriksrud Rådmann Mike Görtz Sektorleder Helse og Omsorg Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 94/16 Behandling: Arne Finn Brekke(AP) og Stein Plukkerud (SP) fremmet følgende omforente forslag: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å fremforhandle et utkast til ny avtale om interkommunal legevakt i Lillehammer. 2. Kommunestyret ber om at formannskapet blir holdt løpende orientert om reforhandlingsprosessen. 3. Kommunestyret vedtar om Øyer skal ha en legevaktsordning med den interkommunale legevakt i Lillehammer eller etablere egen legevakt, i forbindelse med behandlingen av forslag til reforhandlet avtale. Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag og omforent forslag ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Side 40 av 86

41 Sak 117/16 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å fremforhandle et utkast til ny avtale om interkommunal legevakt i Lillehammer. 2. Kommunestyret ber om at formannskapet blir holdt løpende orientert om reforhandlingsprosessen. 3. Kommunestyret vedtar om Øyer skal ha en legevaktsordning med den interkommunale legevakt i Lillehammer eller etablere egen legevakt, i forbindelse med behandlingen av forslag til reforhandlet avtale. Side 41 av 86

42 Sak 118/16 REGIONRÅDET I LILLEHAMMER-REGIONEN - HANDINGSPLAN FOR 2017 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/2299 Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Regionrådet i Lillehammer-regionen. Handlingsplan for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Regional næringsplan , K-sak 90/16, møte Sammendrag: Regionrådet er i møte invitert til å vedta at dokumentet «Regionrådet i Lillehammer-regionen Handlingsplan for 2017» skal være styrende for rådets virksomhet i Rådmannen rår kommunestyret til å ta dette til etterretning. Saksutredning: Handlingsplanen er lagt fram for Regionrådet til rådets møte Av saksutredningen til Regionrådet framgår det at forslaget til handlingsplan for 2017 bygger på tidligere vedtatte strategier. Handlingsplanen skal være styrende for Regionrådets arbeid og økonomiske prioriteringer det kommende året. Regionkoordinator rår Regionrådet til å vedta dokumentet «Regionrådet i Lillehammerregionen Handlingsplan for 2017» som styrende for sin virksomhet i Ordfører har bedt om at handlingsplanen blir lagt fram for formannskap og kommunestyre bl.a. for å sikre forankring av handlingsplanen. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at dokumentet «Regionrådet i Lillehammer-regionen Handlingsplan for 2017» er styrende for Regionrådets virksomhet i Eli Eriksrud Konstituert rådmann Side 42 av 86

43 Sak 118/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 95/16 Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at dokumentet «Regionrådet i Lillehammer-regionen Handlingsplan for 2017» er styrende for Regionrådets virksomhet i Side 43 av 86

44 Sak 119/16 MELLOMOPPGJØR KS DEBATTHEFTE Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/2240 Saksnr.: Utvalg Møtedato 96/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Debatthefte KS spør: Mellomoppgjør 2017 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksutredning: Lønnsoppgjør 2017 er et mellomoppgjør, noe som innebærer at bare lønnsreguleringer forhandles sentralt i KS-området. Forhandlingene har frist 30. april. Siden 2009 har partene alltid blitt enige om en forhandlingsløsning i mellomoppgjørene. Hvis partene ikke kommer til enighet går oppgjøret til mekling. Høsten 2017 vil KS på vegne av medlemmene reforhandle Hovedavtalen og tre særavtaler. De tre særavtalene er Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale og Barnehageavtalen. KS har som arbeidsgiverorganisasjon fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på kommunens vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatene for forhandlingene. I henhold til KS vedtekter skal Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning når forhandlingene er ferdig. Mellomoppgjøret og resultatet av særavtaleforhandlingene godkjennes gjennom vedtak i KS Hovedstyre. Bred forankring hos KS medlemmer er viktig, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune, og på de fylkesvise strategikonferansene. KS har nå sendt ut årets debatthefte med spørsmål knyttet til mellomoppgjøret i 2017, Hovedavtaleforhandlingene og særavtaleforhandlingene. Kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret i kommunen, og rådmannen legger derfor frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. Mellomoppgjør 2017 Forhandlingsgrunnlaget for mellomoppgjøret 2017 ble langt på vei avtalt mellom partene allerede i hovedoppgjøret i Sentrale lønnstillegg, avsetningen til lokale forhandlinger, beregnet overheng og anslått lønnsglidning, innebærer at om lag 2,2 prosent av årslønnsvekstrammen er bundet før forhandlingene starter. Partene la videre til grunn at det i 2017 skal avsettes midler til lokale for- Side 44 av 86

45 Sak 119/16 handlinger (i HTA kapittel 4) på 0,9 prosent per KS har fremført ovenfor partene at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. Det kan gjøres på to måter: Øke potten utover de 0,9 % som er avsatt eller ved å endre virkningsdato til tidligere på året enn Det siste vil bidra til et lavere overheng ved hovedoppgjøret i Det er ikke ventet at pensjon vil bli en del av mellomoppgjøret i Hovedavtalen Avtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt og lokalt nivå. Hovedavtalen inneholder bestemmelser om forhandlingsordningen, tvisteløsninger, samarbeid, tillitsvalgtordninger og medbestemmelse mellom partene. Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å legge til rette for gode prosesser mellom partene og for utvikling av kvalitativt gode tjenester. Særavtalene som reforhandles høsten 2017 Kommunelegeavtalen (SFS 2305) Avtalen regulerer både lønns- og arbeidsforhold for fastlønte leger uansett type legearbeid i kommunehelsetjenesten. I tillegg har avtalen bestemmelser om arbeidstid og godtgjøring for legevaktslegene, herunder privatpraktiserende leger som går legevakt. Kommende endringer i akuttmedisinforskriften vil etter hvert stille strengere krav til kompetanse hos legevaktslegene. Kompetansekravene, arbeidstids- og vernebestemmelser kan medføre utfordringer for organiseringen av legevaktene. Kravene til et godt pasientforløp må balanseres mot forsvarlige ordninger for legene. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213) Da arbeidstidsavtalen ble reforhandlet i 2013 ble det brudd, og avtalen ble brakt inn i Hovedtariffoppgjøret i Oppgjøret endte med et meklingsresultat som både KS og Utdanningsforbundet anbefalte sine medlemmer. De øvrige lærerorganisasjonene anbefalte ikke forslaget. Resultatet ble ikke akseptert av Utdanningsforbundets medlemmer i uravstemningen og dette medførte streik i litt over to måneder sommeren De viktigste endringene i avtalen som kom til da streiken ble avsluttet, var at hver kommune skal forhandle om arbeidsårets lengde, og at det på hver enkelt skole skal forhandles om arbeidstid på skolen, dvs. hvor lenge lærerne skal være på arbeidsplassen. Målet er en lokal arbeidstidsordning som blant annet bidrar til økt samarbeid og bygging av kollektiv samhandlingskultur. KS gjennomfører for tiden et FoU-arbeid som ser på hvordan de lokale forhandlingsprosessene har forløpt i kommuner/fylkeskommuner og på den enkelte skole. Et partssammensatt utvalg bestående av KS og lærerorganisasjonene arbeider med å bygge opp et felles kunnskaps- og erfaringsgrunnlag som vil danne bakteppe for diskusjoner om mulige endringer i arbeidstidsavtalen, frem mot forhandlingene i KS trenger både politisk forankring for og innspill til det som skal bli forhandlingsmandatet for arbeidstidsavtalen i Særavtalen for barnehager, SFO og skole (SFS 2201) Side 45 av 86

46 Sak 119/16 Avtalen regulerer blant annet planleggingstid for pedagogisk personale. Dagens ordning legger opp til at pedagogenes planleggingstid på minst fire timer skal foregå i barnehagen. Det muliggjør individuelt planleggingsarbeid og samarbeid mellom pedagogene. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Det siste året har KS satt fokus på det som er kalt «utenforskap», og i denne sammenheng på de som står utenfor arbeidslivet. Debatthefte stiller spørsmål om hva som skal til for at flere av de som i dag står utenfor, skal kunne komme i arbeid i kommunene. Spørsmål til diskusjon I debattheftet for 2017 stilles det fem spørsmål: 1. Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? 2. Ser kommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? 3. Ser kommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? Vurdering: Saken legges fram til drøfting av spørsmål og problemstillinger i debattheftet. Rådmannen har følgende innspill til de fem spørsmålene som stilles: 1. Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? Innspill fra Øyer kommune Øyer kommune mener at evt. økt disponibel ramme bør brukes til å endre virkningsdato for lokale forhandlinger. Den lokale potten brukes til å rette opp utilsiktede skjevheter, og det er ønskelig med tidligere virksningsdato pga. overheng. 2. Ser kommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? Innspill fra Øyer kommune Det er ønskelig med en tydeliggjøring av forskjellen mellom hovedtillitsvalgte og tillitsvalgte, herunder at hovedtillitsvalgte drøfter på kommunenivå og øvrige tillitsvalgte på lavere nivå i organisasjonen. 3. Ser kommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? Innspill fra Øyer kommune Kommunelegeavtalen Side 46 av 86

47 Sak 119/16 Øyer kommune erfarer også utfordringer med rekruttering av leger, og de nye kravene til legevaktsleger fra kan bidra til å forsterke dette. Likevel signaliseres at reforhandling av kommunelegeavtalen bør være på et nøkternt nivå, da lønnsnivået for fastleger er høyt, sammenlignet med andre i kommunal sektor. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale Øyer kommune har positive erfaringer med lokal forhandling av arbeidstid for undervisningspersonalet, og det er noe forskjell mellom de ulike skolene. I Øyer ligger det godt til rette for mer bruk av bunden tid, og dette anses som viktig for kvalitet- og utviklingsarbeidet i skolen. 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? Innspill fra Øyer kommune Stikkord her er kompetanse, både formell utdanning og praksis, også gjennom praksisplasser m.v. 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? Innspill fra Øyer kommune Varighet og omfang av tilskudd til praksisplasser og lønnstilskuddsordninger. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret slutter seg til innspillene som framgår av saksframlegget og disse oversendes KS. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 96/16 Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Kommunestyret slutter seg til innspillene som framgår av saksframlegget og disse oversendes KS. Side 47 av 86

48 Sak 120/16 VEDTEKTER FOR SFO I ØYER - FORSLAG TIL JUSTERTE VEDTEKTER Saksbehandler: Laila Odden Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2298 Saksnr.: Utvalg Møtedato 97/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Vedtekter for SFO i Øyer forslag til justerte vedtekter Rådmannens forslag til vedtak: Referatet tas til etterretning. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 97/16 Behandling: Roar Øien (H) fremmet forslag om at saken legges fram som en ordinær sak til kommunestyret. Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag og Roar Øiens forslag ble Roar Øiens forslag enstemmig vedtatt. Siste parentes i punkt 2 vil bli fjernet før saken legges fram til behandling i kommunestyret. Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar Vedtekter for SFO i Øyer forslag til justerte vedtekter. Side 48 av 86

49 Sak 121/16 SALG UBEBYGD GRUNN - TILLEGGSAREAL GLØR - NY TOMT TIL HAFJELL MASKIN AS OG LEVE HYTTER AS Saksbehandler: Per Georg Svingen Arkiv: GBNR 075 Arkivsaksnr.: 16/2098 Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Skisse over aktuelt tomteareal Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): FSK-sak 73/ Tingberg industriområde - fastsetting av tomtepris Sammendrag: Forespørsler om kjøp av grunn på Tingberg industriområde fra GLØR IKS og Hafjell Maskin AS/Leve Hytter AS på henholdsvis ca 4,3 da og ca 27 da imøtekommes, og selges for en pris på 94,- kr/m 2 + omkostninger. Saksutredning: GLØR IKS har meldt behov for utvidelse av sin tomt på Tingeberg industriområde. Det er ønske om en utvidelse av tomten med 20 meter mot vest og 20 meter mot sør. Totalt utgjør dette ca 4,3 da. Hafjell Maskin AS og Leve Hytter AS har sammen meldt behov for et areal på ca 27 da. Dersom disse arealene blir solgt står Øyer kommune igjen med ca 11 da ubenyttet areal av hele arealet på ca 85 da. Formannskapet fastsatte i sak FSK-73/10 den en pris på i alt 94,- kr/m2 for tomter på dette arealet, fordelt med kr. 25,- for råtomt og kr. 69,- for infrastruktur. Rådmannen ble gitt fullmakt til å indeksregulere prisen etter nærmere vurdering. Indeksregulering har ikke blitt gjennomført da etterspørselen har vært liten og rådmannen har vurdert det som viktigst å få til etableringer i området. Rådmannen skrev i sitt saksfremlegg i sak 73/10 at det burde være et mål å kunne tilby rimelige tomter i et område som fremstår attraktivt for etablerere. De aktuelle områdene er pr dato ikke klare for utbygging da en del masseuttak gjenstår. I henhold til kontrakt med Hafjell Maskin AS skal masseuttaket være ferdig i løpet av Dette er avklart med de aktuelle kjøperne. Side 49 av 86

50 Sak 121/16 Tomten er annonsert på kommunens hjemmeside som «tomtepriser til selvkost» med en pris på kr 94,- pr. m2. Vurdering: Rådmannen anser det viktig å få etablert virksomhet på det tilrettelagte området. Salg av nye tomter innebærer at Øyer kommune også må ferdigstille infrastruktur på området. Per i dag er det etablert veg inn på området og VA-anlegg og strømforsyning på deler av området. Resterende vegutbygging og VA/strømforsyning må etableres. Kostnaden for dette er estimert til ca 2,2 mill kr. Regnskapet pr dato for Tingberg industriområde viser et negativt resultat på ca 2,4 mill kr (inkl. kjøp av tilleggsareal på ca 21 da i 2009 til ,-). Det vil si at fremtidige inntekter for området bør utgjøre ca 4,6 mill kr dersom prosjektet skal gå null. Det er ikke tatt med renteberegning for utestående beløp. Salg av masser ved masseuttak har en restverdi per på ca ,- Selges de aktuelle tomtene i denne saken til en pris på 94,-kr/m 2 vil dette utgjøre ca 2,95 mill kr. Areal som fortsatt er ledig for salg utgjør ca 11 da. Med samme m 2 -pris utgjør dette en fremtidig inntekt på ca 1,0 mill kr. I alt en inntekt på ca 4,5 mill kr. Rådmannen foreslår at annonsert pris opprettholdes og at eventuell justering av priser for de siste arealene vurderes opp mot etterspørsel. I tillegg til tomteprisen betaler kjøper alle omkostninger med fradeling, oppmåling av tomt, tinglysing etc. Arronderingsmessig kan det være utfordrende å avgrense enkeltomter på et stort område, da behovet vil være forskjellig fra kjøper til kjøper. Rådmannen har tidligere forsøkt å tilrettelegge tomtene slik at tilpasning av tomter videre ikke blir skadelidende. Når det gjelder disse to aktuelle arealene så passer disse svært godt inn i de områdene som er tilgjengelige og vil ikke være til hinder for utbygging på annet fremtidig areal. Rådmannens forslag til innstilling: Salg av ca 4,3 da til GLØR IKS og ca 27 da til Hafjell Maskin AS/Leve Hytter AS på Tingberg industriomåde gjennomføres i henhold til vedlagte skisse over tomtearrondering datert Tomtegrunn selges for kr. 94,- pr. m2. Kjøper betaler alle omkostninger forbundet med fradeling, oppmåling av tomt, tinglysing etc. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Per Georg Svingen Side 50 av 86

51 Sak 121/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 98/16 Stein Plukkerud (SP) reiste spørsmål om sin habilitet. Stein Plukkerud fratrådte. Ordføreren fremmet forslag om at han erklæres inhabil i henhold til Forvaltningsloven 6. Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Ordføreren fremmet forslag om at saken sendes tilbake til administrasjonen for nærmere utredning. Forslaget ble senere trukket. Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt med 6 representanter i formannskapet. Formannskapets innstilling: Salg av ca 4,3 da til GLØR IKS og ca 27 da til Hafjell Maskin AS/Leve Hytter AS på Tingberg industriomåde gjennomføres i henhold til vedlagte skisse over tomtearrondering datert Tomtegrunn selges for kr. 94,- pr. m2. Kjøper betaler alle omkostninger forbundet med fradeling, oppmåling av tomt, tinglysing etc. Side 51 av 86

52 Sak 122/16 EIENDOMSSKATT - RETAKSERING Saksbehandler: Helene Bjørge Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 99/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Kalkyle alternativ 1 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): LOV nr.29: Lov om eigedomsskatt til kommunane. K-sak 27/16 i møte eiendomsskatt retaksering. Sammendrag: Det ble i K-sak 27/16 vedtatt at det skal gjennomføres retaksering i Øyer kommune med virkning fra , og at det i forbindelse med budsjettbehandlingen skal legges fram alternative måter å gjennomføre retakseringen på. Retakseringsprosjektet kan gjennomføres ved at eiendomsskattekontoret leier inn ekstra bemanning, eller ved kjøp av tjenester. Rådmannens innstilling er at det inngås avtale om kjøp av tjenester til gjennomføring av retakseringsprosjektet. Saksutredning: Tilleggsinformasjon etter behandling i formannskapet den : Administrasjon bes om å gi en mer detaljert kalkyle over kostnader: Kalkyle vist til i forrige formannskapsmøte er vedlagt. I kalkylen er det lagt til grunn at det ansettes to medarbeidere på eiendomsskattekontoret med riktig kompetanse. Det er utfordringer med å rekruttere ansatte med denne typen kompetanse, så usikkerheten i denne kalkylen er stor. Hvis det må leies inn konsulent som dekker den ene 100 % stillingen vil dette utgjøre en økning av kalkylen på kr ,-. Det gjennomføres nå forhandlinger med fire eksterne aktører som kan være totalleverandør for retakseringsprosjektet. Eiendomsskattekontoret skal også delta for fullt i retakseringarbeidet. Det er ikke anledning til å oppgi prisene før forhandlingene er over. Som tidligere skrevet er anslått verdi ca. 4 millioner. Det legges fram kalkyle til formannskapet i møtet i januar før kontraktsinngåelse, hvis alternativ 2 velges. Side 52 av 86

53 Sak 122/16 Totalkostnaden for prosjektet vil variere i forhold til antall klager. Antall klager er anslått til å ligge mellom 3-15 %. Administrasjonen bes om å gi mer detaljerte kalkyler over fremtidige inntekter: Rådmannen understreker at tallstørrelsene under er valgt for å illustrere hvor store utslag retakseringen kan gi på takstgrunnlaget, men det er for mange uavklarte faktorer til å kunne beregne mer nøyaktig hvordan eiendomsskatteinntektene blir etter retaksering. Oversikt over 20% og 50% økning av taksten med fortsatt 7 for næring/verk og bruk og 3,5 for bolig-/fritids-/landbrukseiendommer (tall i 1000 kroner): næring/verk og bruk takst skatt 7 Differansen Dagens takst % økning av taksten % økning av taksten bolig/fritid/landbruk takst skatt 3,5 Differansen Dagens takst % økning av taksten % økning av taksten Eiendomsskatteinntektene blir styrt av eiendomsskattetakstene og promillesatsen. Det er sakkyndig nemnd som vedtar hvordan takstene fastsettes gjennom utarbeidelsen av Rammer og retningslinjer for taksering som skal gjelde frem til neste retaksering. Det benyttes sjablongverdier for boliger/fritidsboliger/våningshus. Disse blir deretter justert ved hjelp av soneverdi, vurderingsfaktor ytre og vurderingsfaktor indre. For næringseiendommer og verk og bruk kan det benyttes forskjellige takseringsprinsipper, noe som nemnda må ta stilling til i utarbeidelsen av Rammer og retningslinjer. Hovedbegrunnelsen for å gjennomføre en retaksering er å oppdatere Rammer og retningslinjer så de gjenspeiler dagens markedssituasjon og eiendomsskatten blir mest mulig rettferdig. Skjevheter som har oppstått i 10-årsperioden blir rettet opp. Kommunestyret har mulighet til å justere eiendomsskatteinntektene gjennom promillen, bunnfradrag og reduksjonsfaktor. Det ble i sak 27/16 vedtatt at det skal gjennomføres retaksering i Øyer kommune med virkning fra , og at det i forbindelse med budsjettbehandlingen skal legges fram alternative måter å gjennomføre retakseringen på. Retakseringsprosjektet er et arbeidskrevende prosjekt hvor det kreves høy faglig standard og effektivitet. Side 53 av 86

54 Sak 122/16 Det er to alternative måter å gjennomføre prosjektet på: 1. Gjennomføre prosjektet selv med innleid bemanning Eiendomsskattekontoret er i 2016 bemannet med 80 % stilling. I tillegg kommer 26 % stilling til matrikkelføring av bygninger både for byggesaker og eiendomsskattesaker. Den årlige omtakseringen med nye takster fra , hvor alle nye eiendommer og eiendommer med endringer blir taksert, må gjennomføres parallelt med retakseringsprosjektet. Dette gjelder ca. 300 vedtak. Behovet for ekstra bemanning er anslått til 200 % stilling til for- og etterarbeid i forbindelse med besiktigelsene. Nærmere beskrevet skal økt bemanning dekke utarbeidelse av Rammer og retningslinjer, utsending av informasjon, oppretting av matrikkelen, klargjøring for befaring, registrering etter befaring, klargjøring av takster til nemnda, protokollføring og utsending av takstvedtak, klagebehandling og svare på henvendelser. I tillegg må det engasjeres takstmenn til å besiktige alle bolig-/fritids-/landbruks- og næringseiendommer, totalt ca eiendommer. For verk og bruk må det engasjeres takstfirma. For å kunne føre i matrikkelen er det påkrevd med matrikkelføringskurs med eksamen. Det vil være nødvendig at innleid bemanning både gjennomfører obligatorisk matrikkelføringskurs og får intern opplæring for å kunne gjøre denne delen av jobben. Med utgangspunkt i at det er behov for to ekstra årsverk i tillegg til ekstra takstmenn og takstfirma blir anslått kalkyle for alternativ 1 ca. 3,6 millioner inkludert innkjøp av nødvendig antall nettbrett. 2. Gjennomføre prosjektet ved kjøp av tjenester. Det er lagt ut anbudskonkurranse på hele prosjektet med frist , anslått verdi er fire millioner. I tillegg kommer møtegodtgjørelse til sakkyndig nemnd og klagenemnd, og økning av eiendomsskattestillingen fra 80 % til 100 %. Konkurransen forutsetter politisk godkjenning før eventuell avtaleinngåelse. Ved å engasjere en ekstern aktør er kommunen sikret kvalifisert personell som er profesjonelle på fagområdet. Ved inngåelse av avtale vil kommunen sikre seg at prosjektet blir gjennomført som planlagt. Eiendomsskattekontoret vil kunne gjennomføre omtaksering gjeldende fra parallelt med oppstart av retakseringsprosjektet. 80% stilling på eiendomsskattekontoret vil etter retakseringen være stor nok, og det vil derfor ikke være behov for flere ansatte etter at retakseringen er gjennomført. Vurdering: Side 54 av 86

55 Sak 122/16 Ved å gjennomføre prosjektet selv med innleid bemanning vil det være en vesentlig større usikkerhet i hvordan prosjektet blir gjennomført enn ved å sette bort hele prosjektet til en profesjonell ekstern aktør. Med den bemanningssituasjonen eiendomsskattekontoret har i dag, er det ikke mulig å frita ansatte fra årlig omtaksering og matrikkelføring for byggesak, for å jobbe kun med retakseringsprosjektet. Det vil være risiko for forsinkelser og dårlig kvalitet ved å legge opp til at dagens bemanning både skal ivareta daglig drift, og lede prosjektet, ansette og lære opp nye medarbeidere, og utarbeide Rammer og retningslinjer sammen med sakkyndig nemnd. På bakgrunn av overstående innstiller rådmannen på å engasjere en ekstern aktør til å gjennomføre retakseringen, selv om denne løsningen er noe dyrere enn alternativ 1. Denne løsningen ble også valgt ved takseringen i Rådmannens forslag til innstilling: 1. Øyer kommunestyre vedtar at det etter anbudskonkurranse gjøres avtale med ekstern aktør om gjennomføring av retakseringsprosjektet med virkning fra Formannskapet får fullmakt til å godkjenne valg av leverandør. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Helene Bjørge Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 99/16 Behandling: Vedlegg 1: Kalkyle retaksering alternativ 1 utdelt i møtet. Mari Botterud (H) fremmet følgende forslag for AP/H: «Retakseringsprosjektet gjennomføres innenfor midler avsatt til formålet i budsjettet for 2017; kr.3 mill.det innleies prosjektbemanning t.o.m for retaksering av boliger, fritidseiendommer, landbruk og mindre næringseiendommer. For retaksering av verker og bruk engasjeres takstfirma». Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag og AP/Hs forslag ble AP/Hs forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Retakseringsprosjektet gjennomføres innenfor midler avsatt til formålet i budsjettet for 2017; kr.3 mill.det innleies prosjektbemanning t.o.m for retaksering av boliger, fritidseiendommer, landbruk og mindre næringseiendommer. For retaksering av verker og bruk engasjeres takstfirma. Side 55 av 86

56 Sak 123/16 REBUDSJETTERING OG JUSTERING AV INVESTERINGER 2016 Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/2287 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Tabell 1 budsjettjustering av investeringsprosjekter Tabell FSK II Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: I henhold til gjeldende regler for budsjettering og regnskapsføring skal det gjøres en rebudsjettering av investeringsprosjekter hvor det påløper utgifter i 2016, der vedtak om finansiering er gjort tidligere år. Investeringsprosjekter med bevilgning i 2016 justeres etter prognose. Saksutredning: Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har i brev av 4. april 2010 til Norges Kommunerevisorforbund presisert enkelte forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring av investeringer. Departementet påpeker blant annet følgende: 1. Investeringsbudsjettet er ettårig og ikke årsuavhengig 2. Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer og årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra kommunen [ ] utgifter i budsjettåret. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille lovens krav til balanse, realisme mv. 3. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året og ikke avvik på [ ] enkeltprosjektnivå. Dette forsterker investeringsbudsjettets ettårige karakter og innebærer at budsjetterte prosjekt som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår må tas med på nytt i investeringsbudsjettet det året prosjektet kommer til utførelse. Ut fra dette må det gjennomføres en rebudsjettering hvor det påløper utgifter i 2016, der vedtak om finansiering er gjort tidligere år. Videre presiserer KRD i samme brev at «forsinkelser/forseringer av investeringsprosjekter som påvirker kommunestyrets bevilgninger må innarbeides i revidert budsjett når avvikene Side 56 av 86

57 Sak 123/16 tilsier det». Dette tilsier at investeringsprosjekter med bevilgning i 2016 bør justeres etter aktuell prognose. Vedlagte tabell gir en samlet oversikt over behov for budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet for Tallene er inkludert mva. Det er i 2016 påløpt utgifter til investeringsprosjekter med bevilgning fra tidligere år (tabell 1 A) i størrelsesorden 72,8 millioner. Herav utgjør Øyer helsehus 52 millioner, rehabilitering skole 8,8 millioner og infrastruktur Trodal 9,2 millioner. For VA-prosjekter er det rebudsjettering av 0,7 millioner. Det foretas budsjettjustering av enkelte investeringsprosjekter med bevilgning i 2016 i henhold til prognose. For VA-området har noen prosjekter utsatt framdrift og budsjettet tas ned, mens andre prosjekter gjennomføres raskere enn planlagt. Det budsjettjusteres mellom prosjektene, samtidig som det totale budsjettet for VA-investeringer tas ned med ca 10 millioner. Disse tiltakene kommer til utførelse i Det er også utsatt framdrift på noen av de øvrige prosjektene med bevilgning i 2016, som energi og klimaplan, skilting av gateadresser og utbygging Skriua. Dette vil bli utført og rebudsjettert i Egenkapitalinnskuddet til KLP økte i 2016 med ca kroner. EKinnskuddet må dekkes av egne midler og skal ikke lånefinansieres. Økt binding av egne midler medfører økt lånebelastning på andre prosjekter. Investeringsregnskap 2015 ble avsluttet med kr 50,6 mill udekket. Dette fordi tilskudd til Øyer helsehus ikke kom til utbetaling før inneværende år, og det ikke var gjort vedtak om låneopptak for forskuttering av midlene. Udekket fra tidligere år tas inn i justert budsjett Kommunestyret vedtok i sak 42/16 finansiering av mobilmast i Svarthaugen ved bruk av næringsfond med statlig påfyll. Det foretas en budsjettjustering for overføring fra drift til investering på dette prosjektet. I etterkant av sak 42/16 har det vist seg av kostnadskalkylene for prosjektet var for lave. Det legges fram sluttrapport på prosjektet for å ta stilling til merforbruket. Som meldt i tertialrapport er det også merforbruk på andre investeringsprosjekter. Dette gjelder i hovedsak Øyer helsehus, rehabilitering skole og Tretten kirke. Det vil bli lagt fram egne sluttrapport for å ta stilling til merforbruket. Når det gjelder finansiering av investeringsregnskapet økes budsjettert mva-kompensasjon som følge av rebudsjettering i tabell 1 A. Videre økes tilskudd fra eksterne som følge av tilskudd til Øyer helsehus, samt et mindre beløp til uteområde på Aurvoll. Øyer kommune har kjøpt tilbake ei tomt på Stav boligfelt (i henhold til avtale), denne vil bli lagt ut igjen for salg og gi salgsinntekter. I tillegg er Hundervegen 14 (Turistbua) solgt. Dette medfører økte salgsinntekter i størelsesorden 1,6 millioner. På VA-området kommer innbetalt anleggsbidrag på kr som inntekt og vil medføre tilsvarende redusert bruk av lånemidler. Vurdering: Rebudsjetteringen medfører at investeringsbudsjettet blir tilpasset den reelle fremdriften av investeringsprosjektene. Forsinket fremdrift utløser et endret finansieringsbehov, samt Side 57 av 86

58 Sak 123/16 endrede forutsetninger ifht. tilskudd, salgsinntekter og mva.kompensasjon. Prognosen for driftsregnskap for 2016 tilsier at en større andel av investeringene må lånefinansieres på grunn av at overføring til investeringsregnskapet forventes å bli strøket ved årets regnskapsavslutning. Dette vil rådmannen komme tilbake til når endelig regnskap for 2016 foreligger. Kommunestyret har for 2016 (K-sak 94/15) godkjent opptak av investeringslån på kr 25 millioner med tillegg av investeringslån på VA-området på inntil kr 36 millioner. Låneopptak for 2016 er mindre enn budsjettert, dette vil forskyves til senere budsjettår. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i investeringsregnskapet som det fremgår av tabell 1 A D. 2. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjustering i driftsregnskapet som følge av denne sak: Konto Ansvar Funksjon Tekst Utg.økn/ Innt.red. Utg.red./ Innt.økn Bruk av næringsfond med statlig 150 påfyll Overføring til investering Eli Eriksrud Konstituert rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 102/16 Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i investeringsregnskapet som det fremgår av tabell 1 A D. 2. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjustering i driftsregnskapet som følge av denne sak: Konto Ansvar Funksjon Tekst Utg.økn/ Innt.red. Utg.red./ Innt.økn Bruk av næringsfond med statlig 150 påfyll Overføring til investering Side 58 av 86

59 Sak 124/ OMRÅDEPLAN H5 OG H6 I HAFJELL SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 15/1599 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart datert Reguleringsbestemmelser sist revidert Planbeskrivelse datert , sist revidert ROS-analyse datert , sist revidert Hellningskart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Øyer å legge reguleringsplanen for «Områdene H5 H6 i Hafjell», med plankart datert og reguleringsbestemmelser datert ,ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: Det er i utgangspunktet en kommunal oppgave å utarbeide områderegulering. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. I dette ligger det at kommunen kan overlate til private å stå for hele eller deler av det planfaglige arbeidet innenfor de rammer kommunen bestemmer, og dekke kostnadene ved dette helt eller delvis. Det er kommunen som har ansvaret for rammer, innhold og framdrift i planprosessen. Bestemmelsene kommer til anvendelse der private aktører ser seg tjent med å gå inn i et samarbeid med kommunen for å få avklart plansituasjonen for et større område, som grunnlag for å fremme sine prosjekter som detaljplan, eller situasjoner der større utbyggere ønsker å utarbeide en områderegulering for å avklare hovedstrukturen i et område før det utarbeides detaljregulering for delområder Private har ingen rett til å kreve at forslag til slik plan blir behandlet. Fristen på 12 uker i for å avgjøre om forslaget skal fremmes, gjelder ikke. Følgelig kan ikke kommunen kreve gebyr for områderegulering. Det er bare mulig til å kreve gebyr i forbindelse med kommunens behandling av private reguleringsforslag, og slike private forslag er alltid detaljregulering. Side 59 av 86

60 Sak 124/16 Denne områdeplanen danner grunnlaget og føringer for detaljregulering av de enkelte delområdene i planen. Det vises til Formannskapssal 3/14 med tanke på bakgrunn for utarbeidelse av områdeplan og grunneieres avtale med Øyer kommune. Områdereguleringen er utarbeidet av Planråd AS, Lillehammer på vegne av grunneierne Ane Bræin Aas, Øistein Ihle, Ola Stubrud, Bjørn A. Gundelsby og Madeleine Iversen, Jarle Bjørge, Arne Grimsrud, Sondre Stubrud og Arvid Melby og i samarbeid med Øyer kommune. I planarbeidet har planavdelingen hatt møter for å gi føringer og styre planprosessen. Vann og avløpsavdelingen i Øyer kommune har stått for vurderingen av de alternative traseene for vann og avløp. I henhold til avtalen mellom grunneierne og Øyer kommune skal det fremmes detaljreguleringsplan for det enkelte utbyggingsområdet, før utbygging kan igangsettes. Beliggenhet og atkomst Planområdet ligger på sørsiden av Hafjell alpinanlegg, mellom Bjørgekrysset, Hundersetervegen, Hafjell Panorama og Fjellstad Terrasse. Fv 361 E6 Øyer sentrum Fv 312 Hafjell alpinsenter Fjellstad Terasse Hafjelltoppen Bjørgekrysset Hafjell Panorama Lunnstaden Ilsetra Fv 361 Storsteinsvegen Planområde Hundersetervegen Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet med rød ring. NORD Side 60 av 86

61 Sak 124/16 Området har adkomst fra fylkesveg 312 og 361 via Bjørgekrysset, opp Hundersetervegen og inn Storsteinsvegen. Hundersetervegen driftes av eget privat veiselskap som finansierer drift og vedlikehold med bompengefinansiering. Storsteinsvegen er også privat eiet og driftes av rettighetshaverne til vegen. Begge de private vegene har god dimensjon, er godt vedlikeholdt og ligger tett opp mot den nye planlagte fritidsbebyggelsen. Gjeldende planer Gjeldende overordnede plan for den sørvestligste delen av Øyer kommune inkludert hele Hafjell-området er kommunedelplanen for Øyer sør. Denne kommunedelplanen ble vedtatt i Øyer kommunestyre den Det ble gjennomført viktige utredninger i forbindelse med kommunedelplan knyttet opp mot natur- og kulturlandskapet og veg- og trafikk. Under følger et utsnitt av kommunedelplanen som viser området som omfattes av områdereguleringen: Utsnittet av kommunedelplanen for Øyer sør viser avgrensingen av områdereguleringen NORD Samarbeidet med berørte grunneiere er for å få en helhetlig plan for H5-områdene og H6områdene med redegjøre for atkomst, vann- og avløpstilknytning, en større eller flere renovasjonsplasser, skiløyper, skliløyper, krysningspunkter for ski og skliløyper av atkomstveger mv. Kommunedelplanen avsatte totalt 10 delområder (H5+H6-områdene) langs Storsteinsvegen i forbindelse med vedtak av kommunedelplanen for Øyer sør. I forbindelse med utbyggingen av Hafjell Fjellgrend ble det også bygget to planfrie kryssinger av Storsteinsvegen der skliløypene fra Hafjell Panorama krysset Storsteinsvegen. Reguleringsmessig status i influens- og planområdet Området som det nå fremmes reguleringsplan for er tidligere ikke regulert, med unntak av området som er benevnt H5a og atkomstvegen Storsteinsvegen som går gjennom området. Side 61 av 86

62 Sak 124/16 Arealet som er benevnt H5a i kommunedelplanen ble vedtatt i Øyer kommunestyre ved vedtak av detaljreguleringsplanen for Solbergsetra den Mot nord grenser planen mot Hafjelltoppen fjellgrend. Mot Øst grenser områdeplanen mot reguleringsplanen for Hafjell Panorama. Mot sørøst grenser områdeplanen mot Hundersetervegen og Høghaugen øvre. Hafjell Panorama Hafjelltoppen fjellgrend Høghaugen øvre Solbergsetra Områdereguleringsplan for B12-områdene Utsnitt fra kommunedelplanen som influensområdet for områdereguleringsplanen. NORD Den ble det varslet oppstart av områderegulering for B12-områdene som ligger ved Bjørgekrysset. Avgrensingen av denne planen grenser mot områdereguleringsplanen som nå fremmes til behandling. Hensikten med dette planarbeidet for B12-områdene er å regulere arealer som er avsatt til boligformål i overordnet plan. Denne reguleringsplanen blir fremmet til behandling samtidig som denne planen, og kommunen legger opp til en parallell behandling av disse planene, der helheten av planer og konsekvenser sees i sammenheng. Formålet med planarbeidet Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utbyggingsområder for fritidsbebyggelse i områder disponert til byggeformål for fritidsbebyggelse i kommunedelplan Øyer Sør, vedtatt , og danne grunnlag for detaljregulering for de enkelte delområdene. Planprosess Det er avholdt forhåndskonferanse med Øyer kommune Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i ByAvisa den og varslet med brev til berørte parter , samt gjort tilgjengelig elektronisk på Planråd og Øyer kommune sine Side 62 av 86

63 Sak 124/16 hjemmesider. Frist for merknader ble satt til Det kom inn 6 merknader til varsel om oppstart. Kopi av varslingsbrev med adresseliste og trykte vedlegg, kunngjort annonse og de innkomne merknadene følger som egne vedlegg til planbeskrivelsen. Planforslaget: Plankartet viser foreslått arealbruk og juridisk avgrensning av planområdet. Side 63 av 86 Nord

64 Sak 124/16 Bebyggelse og anlegg Arealer for fritidsbebyggelse Planområdet omfatter totalt 317 daa med arealer til ny fritidsbebyggelse i 10 delområder. Områdene skal planlegges for tradisjonell frittliggende fritidsbebyggelse, med noe varierende størrelse på hyttene og tomtene. For deler av områdene kan det legges opp til mindre hytteenheter omkring 50 kvm i grunnflate, mens det i de større områdene tillates hytter med grunnflater på 200 kvm BYA. I snitt legges det opp til hyttetomter mellom 0,7 til 0,85 daa pr tomt. Dette gir planen et anslått fremtidig potensial for om lag 350 nye hytter innen planområdet. Det er stilt krav om at områdene skal detaljreguleres før de kan bygges ut. Innen hver detaljreguleringsplan skal det reguleres veger, turdrag/turveger/stier, parkeringsarealer mv. Den enkelte detaljreguleringsplan detaljerer grad av utnytting, høyder, form og farge, med mer. Deler av områdene ligger i relativt bratt terreng, og det vil for disse arealene bli stilt spesielle krav i forbindelse med detaljreguleringen av områdene. Det er utarbeidet et helningskart som viser helningsgraden for de ulike områdene som vedlegg til planen og en vesentlig del av plandokumentasjonen. Avvik fra overordnet plan og områdets faktiske situasjon: I planbeskrivelsen er det under avsnittet om «Planforslaget» henvist til at det som følge av at Storsteinsvegen, som ble bygget i 2005, ikke ble avsatt korrekt i kommunedelplanen, et avvik mellom overordnet plan og reguleringsplanen. Bakgrunnen for feil avgrensing i kommunedelplanen skyldes trolig at kommunedelplanen har lagt inn vegen slik den ble vedtatt i reguleringsplanen for Hafjelltoppen fjellgrend, men at vegen ikke ble bygget slik den ble regulert i Ut ifra terrenget synes det som om stigningsforhold for vegen, sett i sammenheng med etablering av de planfrie kryssingene av nedfartsløypene her, er bakgrunnen for at dette er bygget slik. De to skibruene som krysser vegen her, har etter at vegen er bygget med avvik fra regulert trasé, fått et naturlig «løft» over vegen. I planbeskrivelsen under H5c, H5d, H5e og H5f er avvik mellom arealer i kommedelplan og planforslag kommentert: «På bakgrunn av at både vegen og de to planfrie krysningspunktene er bygget med avvik fra overordnet kommunedelplan, er utbyggingsarealene her justert og tilpasset den faktiske situasjonen i marka, sett i forhold til vedtatt plan. Det vises til avsnitt om «Virkninger for miljø og samfunn for mer informasjon om dette punktet». Ut ifra terrenget å dømme, synes vegen å ha blitt bygget der den i størst mulig grad har blitt tilpasset terrenget fremfor å følge regulert trasse på dette området. Side 64 av 86

65 Sak 124/16 H5c, H5d, H5e og H5f: Utsnitt av reguleringsplanen som viser linjene fra kommunedelplanen med stiplede streker. Konsekvensvurderinger Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse samt vurderinger i forhold til miljø og samfunn. Dette omfatter landskap, kulturminner, naturmangfold, naturmiljø, støv, støy, overvann, flom og vassdrag, friluftsliv, transport og trafikk, mv. I denne sammenstillingen i planbeskrivelsen er det ikke påvist forhold som krever tiltak og forhold av negativ karakter for miljø og samfunn. Der det er behov for tiltak (gul sone i ROS-analysen) er det foreslått tiltak i vedlagte ROS-analyse under pkt 3 Konklusjon. Langs bekker er det avsatt sikringssone/hensynssone sikring mot flom på 20 m til hver side. Arealene som er avsatt til utbyggingsformål langs Storsteinsvegen er tidligere konsekvensutredet i forbindelse med forarbeidene og planprogrammet til kommunedelplanen for Øyer sør. Konsekvensutredningen ble delt i 5 hovedtemaer, som sammen utgjorde de viktigste temaene i konsekvensutredningen: 1. Fagtema Transportvegsystem. 2. Fagtema Biologisk mangfold. 3. Fagtema Friluftsliv. 4. Fagtema Landskap og kulturlandskap. 5. Fagtema Landbruk. Side 65 av 86

66 Sak 124/16 Som grunnlag for konsekvensutredningene ble det også utarbeidet en samlerapport som vurderte alle disse temaene i sammenheng. Denne fikk navnet Samlerapport med hovedkonklusjoner fra temarapportene datert Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at planen ikke har betydelige eller avgjørende risiko- og sårbarhetsforhold som er knyttet til planområdet, eventuelle endringer som følger av planen eller tiltak som er hjemlet i den. Planen vil i all hovedsak medføre positive konsekvenser for berørte parter, interesser og hensyn. Hensynene bak planen er som beskrevet som de miljømessige og samfunnsmessige virkninger viser i all hovedsak positive konsekvenser for miljø og samfunn. Vurdering: Områdeplan er i hht PBL kommunens ansvar og rolle å utarbeide. Dvs den er kommunens plan. Uansett må kommunen balansere de ulike interessene. PBL er en «positiv lov» slik at de begrensninger og føringer som legges i planforslaget må ha en forankring og en begrunnelse. Dette blir i denne sammenheng å videreføre kommuneplan/kommunedelplan, retningslinjer i kommuneplan/kommunedelplan, veiledere og føringer for hyttebygging, bygging i bratt terreng mv. Rådmannen har deltatt i møter underveis i planarbeidet og gitt føringer og tilbakemeldinger. Gjeldende plan og avvik fra denne. De ulike delområdene er i planforslaget i hovedtrekk i samsvar med gjeldende arealer i kommunedelplan for Øyer sør vedtatt , med noen unntak. Det er flere forhold som i detaljplaner for delområdene må vurderes nærmere. Dette gjelder blant annet terrengmessige forhold som er en utfordring. Terrenghelning i planområdet er noen steder så bratt at noen av områdene ikke bør bebygges, eller at tomtene gjøres større uten et de bratteste delene bygges ut. UTBYGGINGSMØNSTER - KULTURLANDSKAP Det er viktig å bevare en lanskapsmønster selv om området ikke ligger i et beiteområde hvor mønsteret med snaue beiteområder og skogområder mellom er fremtredende. Dette er allikevel en måte å skape rom i landskapet, underdele store utbyggingsområder og plassere mennesker og hytter inn der også skog og grøntområder danner rammen om fritidslivet. Dette landskapsmønsteret finner vi igjen i flere områder som oppe ved Nysetra. I kommuneplanens arealdel, understrekes det at: «Framtidig hytteplanlegging i Øyer Ved planlegging av nye hyttefelt skal det legges vekt på å sikre og bevare størst mulig sammenhengende urørte områder. Slike arealer vil være en verdifull framtidig ressurs for kommunen. En slik arealdisponering vil innebære at en ved framtidig utbygging må vurdere områder tett opp mot eksisterende felt, eller mulighet for eventuell fortetting.» For sikre utbyggingsområdene foreslår rådmannen bestemmelser i friluftsområdene som sette begrensninger inntil mer detaljert gjennomgang gjøres i detaljplanene. Eksisterende Side 66 av 86

67 Sak 124/16 vegetasjon skal, fra tidspunkt for oppstart av planarbeidet og som utgangspunkt for Områdeplanen, ikke fjernes før den er vurdert i fbm mer detaljert utbygging i detaljplan for de ulike delområdene. Dette gjelder også mer detaljert fastlegging av størrelsen og omfanget av hensynssone H550 i detaljplanene. BEBYGGELSE/TILPASNING Terreng og bebyggelse I reguleringsbestemmelsene er det generelle krav til tilpasning av bebyggelse til terreng. Det er i tillegg tatt inn plankrav til detaljplaner som føringer for tilpasning av bebyggelse og landskap utfra terrengstigning, jf. pkt 2.1 i reguleringsbestemmelsene. I kommuneplanens retningslinjer heter det at: Tomter brattere enn 1:3 skal ikke bebygges og heller ikke vises som byggeområde i planen. Disse føringene skal også videreføres i denne planen og detaljplanene. Tomteutnyttelse og terrenget/tetthet og grad av utnytting. Bratte områder bør ha lavere tetthet enn flatere områder og tomter dersom det dreier seg om frittliggende hytter. Utbyggingen bør ha en variasjon i tomtestørrelser også innen delområdene, variasjon i type bebyggelse og grad av tetthet/grad av utnyttelse. Dette handler også om å skape variasjon og ikke monotoni. I planbeskrivelsen er det angitt en tomtestørrelse på 0,7-0,85 daa i snitt og inntil 350 fritidsboliger samlet innenfor utbyggingsområdet. Dette er et foreløpig anslag som gir en stor tetthet. Tetthet bør variere fra 20 % BYA til 30 % BYA. Med dette som utgangspunkt vil vanlige frittliggende hytter ligge på tomtestørrelser fra 630 til 1180 m2 med tillatt grad av utnytting på henholdsvis 20 og 30 % BYA, se forøvrig rådmannens utdypning i planbeskrivelsen. GRØNTOMRÅDER Grøntområdene vurderes som svært viktige for utbyggingsområdet. Gode føringer og intensjoner nedfelt i kommunedelplan Øyer sør, med gode vegetasjonssoner mellom byggeområdene, må sikres i denne planen og detaljplanene. Rådmannen har i planforslaget innarbeidet krav om sikring av vegetasjonssonene i bestemmelser for friluftsområder med innarbeiding av hensynssone H550, - sikring av landskap. VANN- OG AVLØPSANLEGG Utbyggingsprogram for kommunedelplan Øyer sør (pkt. 1.5) setter krav til at vann- og avløpsnett skal være etablert før utbygging i byggeområdene skal finne sted. Kommunestyret vedtok i sak nr. 075/2016 et prinsipp om bruk av utbyggingsavtaler. Det vises til sammendrag i utbyggingsprogrammet for kommunedelplan Øyer sør: Øyer kommune skal benytte utbyggingsavtaler som et styrings- og finansieringsverktøy for å sikre gjennomføring av den utbyggingspolitikken som beskrives i utbyggingsprogrammet. Gjennom inngåelse av utbyggingsavtaler vil kommunen ivareta tilretteleggerrollen og sikre ivaretakelse av prioriterte utbyggingspolitiske tiltak. I plan- og bygningsloven er det etter innført bestemmelser som regulerer kommunenes hjemmel til inngåelse av utbyggingsavtaler. Lovreguleringen gir kommunen hjemmel til å kreve inngåelse av Side 67 av 86

68 Sak 124/16 utbyggingsavtale i forbindelse med reguleringsplan. Øyer kommune har på bakgrunn av dette i kommunestyre den fattet prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler. Foreliggende utbyggingsprogram er en presisering av kommunens forventninger og krav til bruk av utbyggingsavtaler, og i så måte er utbyggingsprogrammet også et presiserende prinsippvedtak. Dette innebærer at det for utbyggingsområder avsatt i kommunedelplanen og kommunens utbyggingsprogram forutsettes inngåelse av utbyggingsavtaler før utbygging. For etablering av vann- og avløpsanlegg for bl. a områdene H5-H6 (i alt H1(unntatt H1-a), H2, H5, H6, H7 ogh8) vises det i utbyggingsprogrammet til at disse forholdene skal avklares i hovedplan for vann og avløp. H2 og H5a har på grunn av beliggenhet i forhold til eksisterende anlegg og omfang ( fritidsenheter) fått utbyggingstillatelse tidligere. Disse har inngått utbyggingsavtale med Øyer kommune om å dekke ,-kr pr enhet (i alt 1,6 mill kr) for etablering av kapasitetsøkning til området ved allerede oppstartet bygging av Bjørgejordet høydebasseng. På grunn av kapasitetsproblemer ved avdelingen er hovedplan fortsatt ikke utarbeidet. VAavdelingen vil starte igjen opp med dette arbeidet innen kort tid. Grundige forarbeider for hovedplanen ble gjennomført i tidsrommet og er lagt til grunn ved vurdering av kapasitet for vannforsyning og avløpsbehandling i området. Forarbeidene viser at det er et behov for å øke kapasitet både på vannforsyningssiden og avløpssiden for en utbygging som denne områdeplanen legger opp til. I tillegg vil det være nødvendig å styrke den beredskapsmessige siden med en utbygging av dette omfanget, med en ledningsstreng til opp til hytteområdene. Sett i sammenheng med den parallelt pågående områderegulering for boligområdet B12 er det valgt et system som kan ivareta begge disse utbyggingene sammen. Dette innebærer et nytt VA-nett inkl. trykkøkere og høydebasseng, oppover fra området krysset Bagstadvegen/Sørbygdsvegen, gjennom B12, opp til Dølda, og videre derfra til Bjørgeseterområdet med forgreninger i nedre kant av H5/H6 områdene. Det er igangsatt et forprosjekt for dette arbeidet. Foreløpig kostnadsanslag er på ca. 35 mill kr. I tillegg må eksisterende høydebasseng i Kringelåslia (nord for planområdet) kobles opp mot eksisterende vannforsyningsstreng som går gjennom området ca. 600 m lengre sør. Kostnaden her anslås til ca. 6 mill kr inkl. ombygging av eksisterende høydebasseng. Forprosjekt og detaljprosjektering vil gi et bedre kostnadsoverslag (høsten 2016). Det finnes flere alternativer for etablering av et slikt anlegg. Et alternativ er at utbyggerne/grunneierne går sammen og etablerer dette i privat regi. Andre alternativer vil være at Øyer kommune etablerer anlegget med anleggsbidrag gjennom utbyggingsavtaler med utbyggere eller ved hjelp av plan- og bygningslovens refusjonsbestemmelser. En gjennomføring etter refusjonsprinsippet er svært arbeidskrevende og medfører en usikkerhet om rettferdig fordeling av kostnader mellom de enkelte aktører. Dette anbefales derfor ikke, men kan bli aktuelt dersom en ikke lykkes med noen av de 2 andre alternativene. Utbyggingen av hovedstrengen for vann og avløpsnettet foreslås gjennomført av Øyer kommune og finansieres av anleggsbidrag fra utbyggere gjennom utbyggingsavtaler som inngås med hver utbygger. Utbyggingsavtaler må i så fall være inngått med alle aktuelle aktører før utbygging kan starte. Rekkefølgebestemmelsen om at vann- og avløp må etableres før utbygging kan finne sted vil gi kommunen anledning til å foreslå dette. Side 68 av 86

69 Sak 124/16 Prinsippene for kostnadsdeling tenkes gjennomført slik: Kostnader som påløper i nederste del gjennom boligområdet og opp til Dølda, fordeles likt (50/50) mellom boligområdet(b12) og hytteområdene(h1 (unntatt H1a), H5(unntatt H5a), H6, H7 og H8). Kostnader som påløper for anlegg ovenfor Dølda (boligområdet) fordeles mellom utbyggere av hytteområdene. Det anses som nødvendig for hele H5/H6 området at nytt hovedledningsnett blir etablert. Det vil derfor bli foreslått at alle områdene dekker sin forholdsmessige andel basert på areal og utnyttingsgrad uavhengig av geografisk plassering, beregnet på samme måte som fastsatte beregningsregler for refusjon etter plan- og bygningsloven. Renter bør beregnes av hver delsum og påløpe for hvert delområde som blir detaljregulert, frem til utbygging finner sted/anleggsbidrag forfaller til betaling. Intern utbygging av VA innenfor de enkelte delplanområdene må gjennomføres og bekostes i sin helhet av utbyggerne. Planer må godkjennes av Øyer kommune og vil etter utbygging bli overtatt av kommunen for fremtidig ansvar for vedlikehold og drift. UTBYGGINGSPROGRAMMET/UTBYGGINGSAVTALE -SENTRUMSRINGEN I utbyggingsprogrammet til Kommunedelplanen for Øyer sør, vedtatt , foreligger det et generelt krav om at alle nye utbyggingsområder skal bidra til finansiering av nødvendig veinett i Sentrumsringen. Prioriterte tiltak er angitt under pkt. 2.1 i utbyggingsprogrammet. Rekkefølgebestemmelsene angir krav om bidrag til Sentrumsringen. I forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering skal det inngås utbyggingsavtale der utbygger av området forplikter seg til å delta i finansiering av tiltak i sentrumsringen, iht. Utbyggingsprogrammet, vedtatt eller evt. gjeldende revidert utbyggingsprogram på det tidspunktet detaljregulering gjennomføres. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Øyer å legge reguleringsplanen for «Områdene H5 H6 i Hafjell», med plankart datert og reguleringsbestemmelser datert ,ut til offentlig ettersyn. Sveinar Kildal Rådmann Helge Haugan Behandling/vedtak i Planutvalget den Sak: 28/16 Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak i Planutvalget: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Øyer å legge reguleringsplanen for «Områdene H5 H6 i Hafjell», med plankart datert og reguleringsbestemmelser datert ,ut til offentlig ettersyn. Side 69 av 86

70 Sak 124/ OMRÅDEPLAN H5 OG H6 I HAFJELL - SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart datert Reguleringsbestemmelser sist revidert Merknader i sammendrag med rådmannens kommentarer datert Planbeskrivelse datert , sist revidert ROS-analyse datert , sist revidert Hellningskart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for «Områdene H5 og H6 i Hafjell», med plankart og reguleringsbestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer i plankart og bestemmelser etter offentlig ettersyn. Saksutredning: Planstatus Gjeldende overordnede plan for den sørvestligste delen av Øyer kommune, inkludert hele Hafjell-området, er kommunedelplan for Øyer sør. Denne kommunedelplanen ble vedtatt i Øyer kommunestyre den Planprosess Områdeplan for H5 og H6 i Hafjell ble behandlet i møte i planutvalget , sak 28/16, og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Planen ble sendt ut på offentlig ettersyn med brev datert , til regionale myndigheter og berørte parter og annonsert i ByAvisa Frist for merknader til planforslaget var Ved utløpet av frist for merknader manglet fortsatt uttalelser/merknader fra Oppland fylkeskommune. De fikk en utsatt frist til 1. november med levering av merknader. Det har kommet 5 merknader til planforslaget. Fylkesmannen og NVE fremmet innsigelse til planen grunnet manglende sikkerhet knyttet til flom og vannressurslovens bestemmelser knytta til inngrep i vassdrag og allmenne interesser. Merknadene er gjengitt i sammendrag med rådmannens kommentar og vedlagt som eget vedlegg i saken ved sluttbehandling. INNSIGELSE Innsigelse er tatt opp i telefonsamtaler og mail med NVE og Fylkesmann i Oppland. Ut fra de endringer som er foreslått i planbestemmelser og plankart knyttet til innsigelsen, vil NVE og Fylkesmann i Oppland frafalle innsigelsen. Nærmere avklaring fra NVE og Fylkesmann i Oppland vil foreligge før saken tas opp til behandling i planutvalget og sluttbehandling i kommunestyret. Side 70 av 86

71 Sak 124/16 MERKNADER I store trekk etterlyser regionale myndigheter mer detaljering av bestemmelser for planområdene. Fylkesmannen kommer med følgende faglige råd: A. Landskap og terrengtilpasning følges opp i detaljplan B. Grønnstruktur med kantvegetasjon mot Stubberudbekken samt de øvrige bekker i området C. Klima- og energiløsninger i kommunedelplan Øyer sør følges opp i planen og vurderes. D. B12 og H5/H6 ses i sammenheng også med tanke på energiløsninger og transport E. Det lages en arealoppgave som viser dyrka/dyrkbar mark som inngår i planen. Merknader i sammendrag følger som eget vedlegg til saken ved sluttbehandling. Merknadene er gjengitt i sammendrag med rådmannens kommentarer. Vurdering: Vann- og avløpsanlegg Rådmannen har i saksfremstilling for 1. gangs behandling redegjort for forskjellige modeller som kan benyttes for finansiering/etablering av nødvendig VA-anlegg, og foreslått en modell. Kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen i møte den at det skulle legges frem en egen sak om dette. Saken vil bli fremmet på nyåret, men har ingen konsekvens for plansaken, da denne i rekkefølgebestemmelsene kun stiller krav om hva skal være et etablert av VA-anlegg før utbygging kan starte. Ikke hvordan finansiering/utbygging skal foregå. Utbyggingsprogrammet/Utbyggingsavtale I utbyggingsprogrammet til kommunedelplanen for Øyer sør, vedtatt , foreligger det et generelt krav om at alle nye utbyggingsområder skal bidra til finansiering av nødvendig veinett i Sentrumsringen. Prioriterte tiltak er angitt under pkt. 2.1 i utbyggingsprogrammet. Rekkefølgebestemmelsene angir krav om bidrag til Sentrumsringen. I forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering skal det inngås utbyggingsavtale der utbygger av området forplikter seg til å delta i finansiering av tiltak i sentrumsringen i henhold til Utbyggingsprogrammet, vedtatt eller evt. gjeldende revidert utbyggingsprogram på det tidspunktet detaljregulering gjennomføres. Nærmere krav til hvilke tiltak utbyggere skal bidra til må vurderes under detaljregulering, men det synes klart at det bør fokuseres på økt trafikksikkerhet langs FV 361 og Hundersetervegen gjennom fremtidig boligområde (jfr. områdeplan B12, som ble vedtatt i kommunestyret i møte den ). Byggeåråder Utbygging til fritidsformål er planlagt i 9 byggeområder, H5a-h og H6a-b. De bratteste og mest krevende utbyggingsområdene er i bestemmelser gitt krav og føringer mht tilpasning til landskap, tilpasning av type bebyggelse mv. I merknader fra regionale myndigheter er disse forhold tatt opp hvor de anbefaler å ta ut byggeområder der terrengfall kan være 1:3 eller brattere. Områdene er store og har variert Side 71 av 86

72 Sak 124/16 terrengfall innenfor hvert delområde fra det bratte til det mer bebyggbare terreng. Rådmannen mener det er riktig å foreta en mer inngående vurdering i detaljplanene av disse forholdene da type bebyggelse og terreng mer i detalj må avklares for de enkelte utbyggingsområdene. Det er mindre endringer i plankart og reguleringsbestemmelser på bakgrunn av merknadene ved offentlig ettersyn. Endringer på grunn av merknader Plan for Solbergsetra vedtatt , sak 14/15, skal fortsatt gjelde. Denne er lagt inn som hensynssone 910 reguleringsplan som fortsatt skal gjelde. De øvrige endringer av planbestemmelser og plankart følger av merknader i sammendrag med rådmannens kommentarer. Endringer i plankart og bestemmelser PLANKART: Skiløype som er i konflikt med kulturminner er justert slik at den ligger utenfor sikringssonen. Hensynssone H910 Solbergsetra reguleringsplan som fortsatt skal gjelde Hensynssone flomvern H 190 endres til hensynssone flomfare H320 Skiløype/nedfart mot Stubberudbekken (eksisterende nedfart) er justert noe REGULERINGSBESTEMMELSER: Pkt 1.3 tillegg: Min 20 % av fritidsboligene skal tilfredsstille kravene til universell utforming. Pkt 1.4 Endring «Gjerder og flaggstenger tillates ikke» Pkt 1.5 tillegg - «Retningslinjer fra Kommunedelplan Øyer sør 2007, pkt gir føringer for energiløsninger i detaljplanene». Pkt 2.1 tatt ut Angivelse av stigning for parkering. Pkt 4.2 bestemmelse tatt ut. Den inngår i pkt 6.3 Pkt 5.1 Endret i henhold til merknad og tatt ut tiltak som er i strid med formålet, - eks høydebasseng. Pkt 6.1 Sikringssone endret til flomfare H320. Nytt avsnitt 2 og 4. Pkt 6.3 endret til å omfatte også hensynssone H540, - tillegg i reguleringsbestemmelsens tekst. Pkt 6.3 ved offentlig ettersyn endret til pkt 6.4 og pkt tilsvarende endring til 6.5. Reguleringstekst endret etter anvisning fra kulturarvenheten Ny bestemmelse pkt 6.6 hensynssone for reguleringsplan som fortsatt skal gjelde PLANBESKRIVELSE Arealregnskap dyrka mark og dyrkbar mark er innarbeidet i planbeskrivelsen. Rådmannens forslag til innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for «Områdene H5 og H6 i Hafjell», med plankart og reguleringsbestemmelser sist revidert Side 72 av 86

73 Sak 124/ , med rådmannens forslag til endringer i plankart og bestemmelser etter offentlig ettersyn: PLANKART: Skiløype som er i konflikt med kulturminner er justert slik at den ligger utenfor sikringssonen. Hensynssone H910 Solbergsetra reguleringsplan som fortsatt skal gjelde Hensynssone flomvern H 190 endres til hensynssone flomfare H320 Skiløype/nedfart mot Stubberud bekken (eksisterende nedfart) er justert noe REGULERINGSBESTEMMELSER: Pkt 1.3 tillegg: Min 20 % av fritidsboligene skal tilfredsstille kravene til universell utforming. Pkt 1.4 Endring «Gjerder og flaggstenger tillates ikke» Pkt 1.5 tillegg - «Retningslinjer fra Kommunedelplan Øyer sør 2007, pkt gir føringer for energiløsninger i detaljplanene». Pkt 2.1 tatt ut Angivelse av stigning for parkering. Pkt 4.2 bestemmelse tatt ut. Den inngår i pkt 6.3 Pkt 5.1 Endret i henhold til merknad og tatt ut tiltak som er i strid med formålet, - eks høydebasseng. Pkt 6.1 Sikringssone endret til flomfare H320. Nytt avsnitt 2 og 4. Pkt 6.3 endret til å omfatte også hensynssone H540, - tillegg i reguleringsbestemmelsens tekst. Pkt 6.3 ved offentlig ettersyn endret til pkt 6.4 og pkt tilsvarende endring til 6.5. Reguleringstekst endret etter anvisning fra kulturarvenheten. Ny bestemmelse pkt 6.6 hensynssone for reguleringsplan som fortsatt skal gjelde Eli Eriksrud Konstituert rådmann Helge Haugan Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 67/16 Behandling: John Berge (H) fremmet følgende tilleggsforslag til nytt punkt 2: «Planutvalget ber rådmannen ta inn igjen utbyggingsområdet som utbygger ønsket medtatt. Dette gjelder delområder innenfor H5d, H5e og H5f, jf. vedlagt plankart datert ». Rådmannens forslag ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. John Berges tilleggsforslag falt med 4 mot 3 stemmer. Planutvalgets innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for «Områdene H5 og H6 i Hafjell», med plankart og reguleringsbestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer i plankart og bestemmelser etter offentlig ettersyn: Side 73 av 86

74 Sak 124/16 PLANKART: Skiløype som er i konflikt med kulturminner er justert slik at den ligger utenfor sikringssonen. Hensynssone H910 Solbergsetra reguleringsplan som fortsatt skal gjelde Hensynssone flomvern H 190 endres til hensynssone flomfare H320 Skiløype/nedfart mot Stubberud bekken (eksisterende nedfart) er justert noe REGULERINGSBESTEMMELSER: Pkt 1.3 tillegg: Min 20 % av fritidsboligene skal tilfredsstille kravene til universell utforming. Pkt 1.4 Endring «Gjerder og flaggstenger tillates ikke» Pkt 1.5 tillegg - «Retningslinjer fra Kommunedelplan Øyer sør 2007, pkt gir føringer for energiløsninger i detaljplanene». Pkt 2.1 tatt ut Angivelse av stigning for parkering. Pkt 4.2 bestemmelse tatt ut. Den inngår i pkt 6.3 Pkt 5.1 Endret i henhold til merknad og tatt ut tiltak som er i strid med formålet, - eks høydebasseng. Pkt 6.1 Sikringssone endret til flomfare H320. Nytt avsnitt 2 og 4. Pkt 6.3 endret til å omfatte også hensynssone H540, - tillegg i reguleringsbestemmelsens tekst. Pkt 6.3 ved offentlig ettersyn endret til pkt 6.4 og pkt tilsvarende endring til 6.5. Reguleringstekst endret etter anvisning fra kulturarvenheten. Ny bestemmelse pkt 6.6 hensynssone for reguleringsplan som fortsatt skal gjelde Side 74 av 86

75 Sak 125/16 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK OM DETALJREGULERING - HAUGAN BF3 OG BF 5 - PLANID Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 15/2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: 1- Særutskrift/samlet saksframstilling av sak 17/16 i planutvalget. 2- Klage over planutvalgets vedtak i møte , sak 17/16 med supplering av klagen i e-post av E-post av fra styreleder i Moseteråsen AS. 3- Notat av fra Structor Regulering Haugan BF3 og 5, vedlagt dronebilde 4- Plankart med sammenstilling av gammel og ny plan 5- Fotodokumentasjon med karthenvisning fra befaring, den Forslag til ny byggegrense Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): E-post av fra styreleder i Moseteråsen AS. Orienterer om at vedtak i planutvalgets sak 17/16 vil bli påklaget innen fristen. E-post av fra styreleder i Moseteråsen AS. Mener rådmannens forslag bør bli vedtatt i klagerunden. Vedlegg 1,2,3, 4 til Klagen, Vedtekter for Liesmorka Utmarkslag, Brev fra Utmarkslaget til Gunvor Jutulstad, av , Brev fra Gunvor Jutulstad til Liesmorka Utmarkslag, av , Kommunedelplan for Øyer sør, av , Oversendelsesmail fra Gunvor Jutulstad til Fred Gade, av Særutskrift - Reguleringsplan 163 Haugan sak 137/11 i kommunestyret. Reguleringsplan for Haugan, av med plankart og bestemmelser, med senere revidering av Særutskrift Reguleringsplan 163 Haugan Klagebehandling, K-sak 14/12, av Kommunedelplan for Øyer Sør, av Plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse. Plankart med innlegging av byggegrense etter 15 metersprinsippet. Sakens øvrige dokumenter. (Arkivsak 15/2013 og 1012/37) Sammendrag: Planutvalgets vedtak om å flytte byggegrensen til å ligge langs den tidligere høyspentrasèen i detaljreguleringsplanforslaget for «Haugan BF3 og BF5» er påklaget av forslagstiller. I klagen vises det bl.a til at det ikke foreligger noe vedtak i kommunen som ikke gjør det mulig å etablere en byggelinje som foreslått og at det er uriktig å vise til vedtak i Liesmorka Utmarkslag som grunnlag for å fravike foreslått byggelinje. Det vises også til at planen har blitt bedre og at gjennomføringen har vært kostbar og krevende bl. a ut fra vegbygging og hensyntaken til kulturminner i området. Klager viser også til økonomiske forhold, planutvalgets drøftinger rundt saken og interne forhold til en Side 75 av 86

76 Sak 125/16 høringsberettiget organisasjon. Dette er forhold som ikke kan undergis noen egen planfaglig vurdering. Klagers henvisning til at vedtaket er ugyldig i forhold til forvaltningslovens 41, avvises. Planutvalgets vedtak kan med dette opprettholdes. Utbygger har lagt fram forslag til ny byggegrense. Saksbakgrunn: Kommunestyret vedtok den i sak 137/11 reguleringsplan for 163 Haugan. Etter klagebehandling av vedtaket ble den første reguleringsplanen for Haugan endelig vedtatt den i sak 14/12. Planen var med unntak av en tomteinndelingsplan (detaljplan) for den sørvestlige delen, en tilnærmet «flatereguleringsplan». Der det var tomteinndelinger i planen, var disse i hovedsak basert på store tomter, der det skulle bygges ut etter et tunkonsept med en kombinasjon store og mindre fritidsboliger. Øvrig utbygging skulle finnes sted etter egne detaljreguleringsplaner. Tomtene skulle kunne deles opp/seksjoneres senere. I detaljreguleringsplanforslag utarbeidet av Structor AS for Moseteråsen A/S som ble framlagt for planutvalget i møte den i sak 17/16, var ulike nye forhold som byggelinjegrenser vurdert av rådmannen, som fremmet følgende forslag til vedtak; I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer kommune at detaljreguleringsplanforslaget for «Haugan BF3 og BF5», datert legges ut til offentlig ettersyn. I planutvalgets møte ble det fremmet følgende forslag; Reguleringsplan for Haugan BF3 og BF5 sendes på høring med følgende endringer: Byggegrensen flyttes til «Pellelinja» i henhold til reguleringsplan for Haugan, planid 163». Endringsforslaget ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. I e-post av orienterte Fred Gade, styreleder i Moseteråsen AS, om at vedtaket ville bli innklaget innen fristen for slik klage. I e-post av innkom slik klage. Klagen ble supplert med ytterligere informasjon den og fra Structor som fagansvarlig for utarbeiding av planen, innkom det et notat datert om reguleringsforslaget. Klagen er vurdert som innkommet innenfor klagefristen. Oppsummering av klagen med merknader Behandlingen. Rådmannen kommenter ikke klagers oppsummering av hva den enkelte representant i planutvalget ytret i løpet av behandlingen av saken. Fjellinjen - Klagens kjerne. Klager viser til at det aldri har vært vedtatt noen generell eller spesiell fjellgrense. Det er heller ikke i noen planer tatt utgangspunkt i noen «Pellelinje» som en låst linje for planlegging og utbygging. Klager viser videre til at veien nå utgjør delplanens naturlige yttergrense i østlig retning innenfor reguleringsplanen for Haugan. Kommunestyret i Øyer har fattet et konkret vedtak om avgrensing av Kommunedelplan Øyer Sør. Deler av denne følger den gamle høyspentrasèen mellom Lisetra og Pellestova. I en planmessig sammenheng er dette en satt grense og det er uvesentlig for planen om denne delen av grenselinjen i planen, benevnes som en «Pellelinje» eller en «Fjellinje». Det er også helt ut mulig å vedta hele eller deler av en reguleringsplan utenfor en delplangrense eller legge en byggegrense langs en delplangrense. Utmarkslag og rettigheter. Utmarkslag som interesseorganisasjon for berørte parter i en reguleringsplansak, kan fremme sine medlemmers interesser på den måten de ønsker, i likhet med Side 76 av 86

77 Sak 125/16 andre tilsvarende organisasjoner og berørte parter. Rådmannen kan ikke ta standpunkt til på hvilken måte slike organisasjoner fremmer medlemmenes interesser. Presedens. Klager viser til at planforslaget ikke skaper noen presedens. Det må skilles mellom det opprinnelige reguleringsvedtaket og foreliggende detaljplan. Det helt klart og riktig at en utvidelse av planområdet utover planområdet for Kommunedelplan Øyer syd i reguleringsplan for Haugan, av i sak 137/11, med senere revidering av , hadde en presedensskapende virkning med bakgrunn i et generelt grunnlag. Presedensen besto i at det var riktig å fravike anvendelse av en uhensiktsmessig rett linje, når en terrengtilpasset veglinje ville gi et langt bedre resultat. Tilgjengelig tomtegrunn ble som en konsekvens og ut fra et hensiktsmessighetsprinsipp tilpasset til veglinjen. Byggelinjen ble imidlertid bevart langs delplangrensen. Effekten av vedtaket. Dersom prosentvis BYA pr tomt benyttes som eneste maksimale grense for utbyggingen, vil det tillatte totale maksimale bygningsmessige arealet samlet ikke endre seg uansett tomtestørrelsen, dersom brutto tomteareal ikke endres. Supplerende og ny klagegrunn. Det vises til den økonomiske betydningen utbyggingen har for Øyer og de kostnadene utbygger har blitt pålagt å gjennomføre i forbindelse med sin utbygging. Disse forholdene er isolert sett på ingen måte uten betydning, men kan ikke underlegges noen nærmere vurdering i denne saken som er en ren planfaglig sak. Planmessig redegjørelse fra Structor. Det vises til foreliggende plangrunnlag og planprosesser i forbindelse med det opprinnelige vedtak om reguleringsplan i 2011, prosessen med erverv av grunn og utbygging og den nye planprosessen tilknyttet foreliggende detaljplan. Det vises til en omfattende planprosess og at planen gir et bedre utbyggingsmønster enn opprinnelig vedtatt plan og at utbygger har frigitt arealer til grøntområde og tursti/skiløyper innenfor planområdet og har med dette avgitt større bebyggbart areal enn det en flytting av byggelinjen gir. For utbygger er dette i praksis et netto tap av byggegrunn, men samlet medfører endringene at planen får et høyere kvalitetsnivå som vil gi positive konsekvenser for utbygger og framtidige brukere. Utbygger har derfor akseptert dette som et krav fra kommunens side. I redegjørelsen vises det også til at det ikke foreligger noe politisk vedtak om noen fjellgrense. Det finnes følgelig heller ikke noe vedtak om dette i kommunens planverk. For utbygger er planutvalgets vedtak svært ugunstig og det kan nå synes som om utbygger «har blitt forledet til å bruke betydelige ressurser, uten at dette har ført fram til noe.» Vurdering: Rådmannen har gjennomgått klagen meget grundig, også de forholdene som det ikke er vist til direkte i saksbehandlingen. Rådmannen kan ikke se at klager har lagt fram noen forhold som er av en slik betydning at planutvalget ikke kan opprettholde sitt vedtak, dersom dette fortsatt ønskes. Klagers henvisning til at vedtaket i henhold til forvaltningslovens 41 er ugyldig fordi vedtaket er bygget på feil faktum og/eller usaklige hensyn, vurderes av rådmann dels som direkte feilaktig lovanvendelse, eller som vektlegging av forhold som ikke kan tillegges noen betydning i en planfaglig sammenheng. Det vises her til at vedtaket innebærer opprettholdelse av en tidligere byggelinje i en alt godkjent plan. Med dette som utgangspunkt for vedtaket, kan planutvalgets vedtak vanskelig sies å være utøvelse et feilaktig faktum eller et usaklig hensyn. Med henvisning til at den nybygde veien er hovedinnfartsvei inn til hele hytteområdet og også skal kunne benyttes som innkjøringsvei inn til en mulig framtidig skiarena, bør minimumsmålet på 15 m fra senterlinjen anvendes som byggelinje, dersom planutvalget ikke ønsker å opprettholde sitt vedtak. Dette er samme grense som i hovedsak benyttes for kommunale veger. En slik grense betyr Side 77 av 86

78 Sak 125/16 også en reduksjon av bebyggbar grunn, men det bør likevel ikke være til hinder for mulighetene for å etablere en god tomteutnyttelse og terrengtilpassning. Utbygger/klager har lagt fram forslag til ny byggegrense i samsvar med dette. I forhold til øvrige planfaglig vurderinger, viser rådmannen til tidligere gitte vurderinger i saken. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Planutvalget kan ikke se at klager har lagt fram noen forhold som er av en slik betydning, at vedtak gitt i PU sak 17/16 ikke kan opprettholdes som følgende: «Reguleringsplan for Haugan BF3 og BF5 sendes på høring med følgende endringer: Byggegrensen flyttes til «Pellelinja» i henhold til reguleringsplan for Haugan, planid 163». 2. Planutvalget avviser at vedtaket er ugyldig i henhold til forvaltningslovens 41, fordi dette er bygget på feil faktum og/eller usaklige hensyn. Det vises her til at vedtaket innebærer opprettholdelse av en tidligere byggelinje i en alt godkjent plan og at dette også er i samsvar med gjeldene kommunedelplan for Øyer Sør. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Tor Falck Seniorrådgiver Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 68/16 Behandling: Tilleggsdokumentasjon ble utdelt i møtet. Rådmannens forslag ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Planutvalgets innstilling: 1. Planutvalget kan ikke se at klager har lagt fram noen forhold som er av en slik betydning, at vedtak gitt i PU sak 17/16 ikke kan opprettholdes som følgende: «Reguleringsplan for Haugan BF3 og BF5 sendes på høring med følgende endringer: Byggegrensen flyttes til «Pellelinja» i henhold til reguleringsplan for Haugan, planid 163». 2. Planutvalget avviser at vedtaket er ugyldig i henhold til forvaltningslovens 41, fordi dette er bygget på feil faktum og/eller usaklige hensyn. Det vises her til at vedtaket innebærer opprettholdelse av en tidligere byggelinje i en alt godkjent plan og at dette også er i samsvar med gjeldene kommunedelplan for Øyer Sør. Side 78 av 86

79 Sak 126/16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "INTERN KONTROLL I BYGGESAKSBEHANDLINGEN" Saksbehandler: Øivind Nyhus Arkiv: 217 Arkivsaksnr.: 16/2148 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/16 Kommunestyret Se vedlagte saksutredning og vedlegg. Kontrollutvalget Øyer har behandlet saken i møte sak 23/16 Protokoll Innlandet Revisjon IKS presenterte revisjonsrapporten og svarte på spørsmål. Utvalgsleder foreslo endring i forslag til vedtak punkt 1 ved at setningen utvides med; "Rapporten viser at saksbehandlingen i byggesaker i hovedsak er tilfredsstillende". 4 av 5 medlemmer ønsket denne endringen. I tillegg ble det enstemmig vedtatt en endring i punkt 2, første kulepunkt;.for å identifisere og beskrive risiko ", en forlengelse av første underkulepunkt med en ny setning; "Sjekklistene skal være oppdatert" og et nytt underkulepunkt som nytt punkt 2: "Sikre at det føres møtereferater i saksbehandlingen og logg ved tilsyn". Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten "Intern kontroll i byggesaksbehandlingen" til orientering. Rapporten viser at saksbehandlingen i byggesaker i hovedsak er tilfredsstillende. 2. Kommunestyret ber om at rådmannen forbedrer intern kontrollen ved å: Gå gjennom de ulike arbeidsprosessene for å identifisere og beskrive risiko for å avdekke områder der en bør styrke kontrollrutinene. Herunder o Følge egne rutiner for bruk av sjekklister. Sjekklistene skal være oppdatert. o Sikre at det føres møtereferater i saksbehandlingen og logg ved tilsyn. o Formalisere fagleders kontroll med saksbehandling og vedtak i en rutine. o Utarbeide rutiner for vurdering og håndtering av habilitet i byggesaksbehandlingen. o Sikre arbeidsdeling og kontroll i de tilfeller fagleder er saksbehandler 3. Kommunestyret ber rådmannen om å gi kontrollutvalget en tilbakemelding på hvordan revisjonsrapporten er fulgt opp innen Side 79 av 86

80 Sak 126/16 Kontrollutvalgets innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten "Intern kontroll i byggesaksbehandlingen" til orientering. Rapporten viser at saksbehandlingen i byggesaker i hovedsak er tilfredsstillende. 2. Kommunestyret ber om at rådmannen forbedrer intern kontrollen ved å: Gå gjennom de ulike arbeidsprosessene for å identifisere og beskrive risiko for å avdekke områder der en bør styrke kontrollrutinene. Herunder o Følge egne rutiner for bruk av sjekklister. Sjekklistene skal være oppdatert. o Sikre at det føres møtereferater i saksbehandlingen og logg ved tilsyn. o Formalisere fagleders kontroll med saksbehandling og vedtak i en rutine. o Utarbeide rutiner for vurdering og håndtering av habilitet i byggesaksbehandlingen. o Sikre arbeidsdeling og kontroll i de tilfeller fagleder er saksbehandler 3. Kommunestyret ber rådmannen om å gi kontrollutvalget en tilbakemelding på hvordan revisjonsrapporten er fulgt opp innen Øivind Nyhus Sekretariatsleder Side 80 av 86

81 Sak 127/16 KOMMUNEDELPLAN KULTUR OG FRITID Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/62 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/16 Kommunestyret Vedlegg: Kommunedelplan Kultur og fritid med handlingsprogram Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om offentlege styremakters ansvar for kulturverksemd, Kulturlova (2007) Meld. St. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Livskvalitet. Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke. Jill Loga, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2010 LEV I ØYER Kommuneplanens samfunnsdel Kulturstrategi for Oppland Regional næringsplan , Lillehammerregionen Bibliotekplan for Lillehammerregionen Utviklingsplan for Øyer kulturskole Sammendrag: Saksutvalget for Kommunedelplanen for Kultur og fritid legger fram ny Kommunedelplan for Kultur og fritid , og ber Øyer kommune vedta planen. Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 2/16 i møtet å opprette et politisk saksutvalg til å jobbe fram en ny Kulturplan for Øyer kommune. Gjeldende Kulturplan daterte seg tilbake til 2001, og var overmoden for revidering. Utvalget har bestått av Håvard Granskogen (Sp), leder Mari H. Botterud (H), nestleder Zeljana Bojcic (Ap), medlem Magnar Bjørke (Ap), medlem Birgit Wasrud (Sp), medlem I tillegg ble Anne Aronsveen(H), Elin Heidi Slåsletten(Ap) og Arnfinn Gillebo(KrF) valgt til varamedlemmer. Utvalget har gjennomført 9 møter, hvorav 1 har vært åpent møte med innbyggere, 1 har vært med inviterte lag og foreninger, og 1 med ansatte i kultursektoren i Øyer kommune. Utvalget har valgt å legge en noe alternativ planmal til grunn for sitt arbeid. Den gamle kulturplanen gikk veldig skjematisk til verks for å dekke hele kulturområdet. Utvalget har vurdert det slik at en slik tilnærming fort kan føre til at noen felter glipper i planen. Utvalget Side 81 av 86

82 Sak 127/16 har derfor valgt en tilnærming gjennom 5 kapitler som tar for seg kulturbegrepet fra ulike synsvinkler: På denne måten skal silo-tankegangen i kulturarbeidet oppheves, og planen kan lettere tilpasses alt kulturarbeid på tvers i kommunen og i samfunnet ellers. Dette er i tråd med LEV I ØYERs fokus på kulturens rolle i Øyer. Utvalget har lagt fram sitt forslag til plan til offentlig høring fra til Det har kommet innspill og tilbakemeldinger fra flere aktører, og innspillene refereres kort her: Flerkulturelt råd: «Planen tas til orientering.» Ungdomsrådet: «Biblioteket: Oftere forelesninger med tema som passer for ungdom og reklamere for det på ungdomsskolen/sosiale medier. Få inn noen kjente ansikt/forfattere? Gjøre lokalene mer moderne med flere sittegrupper osv. (se til Gausdal) Idrett: Fikse naturstien som er i skogen ved ungdomsskolen (nedenfor tannklinikken) og gjøre dette stedet til et ordentlig friluftsanlegg; natursti, gapahuker, bålplass, hinderløyper, osv Kulturarv: Legge inn enda mer opplæring om Øyer på besøk rundt om i bygda på barne-/ ungdomsskole; historie, identitet, geografi» Ringebu kommune: «Ringebu kommune tar kommunedelplan kultur og fritid i Øyer til etterretning og har ingen kommentarer til høringsdokumentet.» Øyer Sangkor: «Vi synes dette er en meget bra og innholdsrik kommunedelplan. Planen setter søkelys på mange viktige områder innenfor det frivillige kulturlivet, bl.a. at kommunen skal legge til rette for gode arenaer og møteplasser. Et bra tiltak i denne sammenhengen, vil f.eks. være å innføre gratis utleie av samfunnshuset til arrangementer i regi av lag og foreninger i kommunen. Når det gjelder Øyer sangkor, så kan vi til gjengjeld prøve å bli mer aktive i lokalsamfunnet ved å stille opp med korsang når det er ønske om det. Side 82 av 86