Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Saksbehandler. Margareta Skog Arkivnr.: Telefon: Saksnr.: 2008/9954 Stene Renovasjon AS - Kontrollrapport Rapportnr.: Type kontroll: I.MVARO Verifikasjon Informasjon om virksomheten: Navn: Stene Renovasjon AS Postadresse: Postboks 1008 Lura, 4391 SANDNES Utslippstillatelse: , sist endret Risikoklasse: 2 Kontrolldato: Tilstede under kontrollen: Fra virksomheten: Jarle Stene (driftsleder) Tom Arild Stene (daglig leder) Trude Presttun (fører journal, mv) Organisasjonsnr. (bedrift): Besøksadresse: Larsamyrå 6, Sandnes Bransjenr. (NACE-kode): Oppsamling og håndtering av annet avvfall Kommune/kommunenr.: Sandnes/1102 Tidspunkt for forrige kontroll: Fra fylkesmannen: Margareta Skog og Kristin Espeseth Rapportens innhold Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Hovedtema for kontrollen var: - Risikovurderinger, beredskap og avviksbehandling. - Rutiner for mottak, mellomlagring og videreforsendelse av farlig avfall. - Utslippskontroll. Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket to (2) avvik under kontrollen. Disse er: 1. Bedriften har ikke nok dokumentasjon på sine utslipp til vann. 2. Bedriften har ikke innrettet seg slik at søl i forbindelse med påfylling av drivstoff på bedriftens biler blir unngått, og avrenning til overvannsnettet stoppet. Side 1 av 7

2 Vi har etter denne kontrollen gitt følgende anmerkning: 1. Bedriftens system for internkontroll bør forbedres. Avvikene og anmerkningen er beskrevet på sidene 4-6. Oppfølging etter kontrollen Fylkesmannen pålegger bedriften innen 1. mai 2009 å bekrefte skriftlig at forholdene er brakt i orden og å redegjøre for de tiltak som er gjennomført for å rette avvikene. Dersom virksomheten ikke klarer å rette opp avvikene innen denne fristen, skal den redegjøre for årsaken og oversende oss en tidsfestet handlingsplan for retting av disse. Denne planen skal oversendes oss innen samme frist ( ). Pålegget om skriftlig tilbakemelding er gitt med hjemmel i forurensningsloven 49. Vedtaket kan påklages innen tre (3) dager etter at pålegget er mottatt, jf. forvaltningsloven 14. En eventuell klage bør begrunnes og skal sendes til fylkesmannen. Dersom fylkesmannen ikke mottar den pålagte, skriftlige tilbakemeldingen innen gitt frist kan vi med hjemmel i forurensningslovens 73 fatte vedtak om tvangsmulkt. Vi ber bedriften, innen 1. mai 2009, også oversende oss sine vurderinger og eventuelle utbedringer i forhold til gitt anmerkning. Rapport godkjent (dato): Marit Sundsvik Bendixen Margareta Skog fung. fylkesmiljøvernsjef senioringeniør Side 2 av 7

3 Bakgrunn Fylkesmannen vil i løpet av vinteren 2008/09, som en kontrollaksjon, gjennomføre rutinekontroller ved private mottak og mellomlager for farlig avfall i Rogaland. Alle de som kontrolleres har utslippstillatelse etter forurensningsloven, og skal derfor jevnlig kontrolleres av Fylkesmannen. Kontrollfrekvensen avhenger av hvilken risikoklasse det enkelte anlegg er plassert i. Målsettingen med aksjonen er å verifisere at vilkårene i gjeldende tillatelser for respektive anlegg, og kapittel 11 i avfallsforskriften overholdes. Fylkesmannen har fokus på bedriftenes risikovurderinger, og rutiner for mottak, mellomlagring og videreforsendelse av farlig avfall. Videre avvikshåndtering, utslippskontroll og beredskap. Kontrollen av Stene Renovasjon AS sitt anlegg på Larsamyrå i Sandnes, 3. februar 2009, ble gjennomført som et ledd i gjennomføringen av denne regionale aksjonen. Heretter forkortes Stene Renovasjon AS sitt anlegg i Sandnes SRS. Kontroller gjennomføres i hovedsak for å verifisere at gjeldende krav med hensyn til ivaretakelse av ytre miljø overholdes. Rapportene omhandler eventuelle avvik og anmerkninger som er konstatert under kontrollen og som ligger innenfor fylkesmannens forvaltningsområde. Rapportene gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av bedriftenes miljøarbeid eller miljøstatus. Definisjoner Avvik defineres som overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (for eksempel overtredelse av krav i forurensningsloven, forskrifter hjemlet i forurensningsloven eller krav og vilkår fastsatt i utslippstillatelser eller dispensasjoner). Anmerkning defineres som et forhold som tilsynsetatene mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, og som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Regelverk De viktigste HMS-kravene for den bransje virksomheten tilhører er sammenstilt og ligger tilgjengelig på internett, Hjemlene for de avvik som gis etter denne kontrollen ligger i følgende regelverk: Lov om forurensninger og om avfall (forurensningsloven), av 13. mars 1981, med senere endringer. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), av , med senere endringer. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), av 1. juni Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), av , med senere endringer. Tillatelse til mottak og mellomlagring av spesialavfall, gitt til Stene Renovasjon AS i brev av fra Fylkesmannen i Rogaland. Vilkår 3.1 i denne tillatelsen er senere endret, i vårt brev av Side 3 av 7

4 Resultater fra kontrollen Avvik 1: Bedriften har ikke nok dokumentasjon på sine utslipp til vann. Avvik fra: Internkontrollforskriften, 5, 2. ledd, punkt 6, 7 og 8 Kommentarer: Avløpsvann som slippes ut fra anlegget til SRS kan inneholde maksimalt 20 mg olje pr. liter vann, analysert etter NS9803, jf. vilkår 2.3 i tillatelsen. Ifølge SRS sine årlige egenrapporter til Fylkesmannen overholdes denne grensen med god margin. Fra bedriftens egenrapporter er følgende opplysninger hentet: Driftsår Høyeste målte oljekonsentrasjon (mg/l) Beregnet gjennomsnitt av alle målinger (mg/l) Antall prøver ,0 9, ,0 2, Ingen drenering Ingen drenering ,3 0,3 1 Prøvene er analysert etter ISO-NS-EN , ved et laboratorium som er akkreditert for å gjøre slike analyser, ChemLab. Det opplyses at drenering foregår under streng (visuell) overvåking. Vann som dreneres fra tanker renner først ned i et 200 liters trau, og derfra ned i en pumpekum. Tauet er plassert slik at visuell kontroll er enkel. Ved tegn til olje i trauet stoppes dreneringen, og det vurderes om det som allerede har endt i pumpekummen er rent nok til å pumpes/suges videre til rensing via oljeutskiller. Bedriften deklarer olje som stopper i oljeutskilleren som egengenerert farlig avfall. Det betyr at olje som ender i utskilleren må SRS betale avgift for, mens all olje som stoppes før dette tilskrives bedriftens kunder. Dermed har SRS et økonomisk insitament til å rense sitt oljeholdige vann godt før det tillates videresendt utskilleren. En (1) årlig prøve av vannet ut av oljeutskilleren er spinkelt. SRS mangler et måleprogram der det beskrives hvordan, når og hvor ofte prøver ut av utskilleren skal tas for analyse. Det er også vesentlig å sikre at avtappet vann fra forskjellige typer kilder blir prøvetatt, for eksempel at det tas prøver av avtappet sloppvann, oljeholdig vann fra verksteder, vann fra tømte oljeutskillere, etc. Ved å notere godt nok kilden for vannet som prøvetas kan bedriften gratis få innsikt i hva den slipper ut. I måleprogrammet må det også presiseres hvordan prøvene skal håndteres etter at de er tatt ut (for eksempel eventuelle krav til konservering), hvilke analyser og spesifikke krav til metoder (og målenøyaktighet) som skal benyttes, og hvilke laboratorier som prøvene skal sendes til. Jo færre årlige prøver som tas ut, desto viktigere er det at prøvetakingen, mv. er mest mulig korrekt og dokumenterbar. Side 4 av 7

5 Foruten olje-i-vann må SRS skaffe seg kunnskap om hvilke andre forurensninger som følger avløpsvannet som går som påslipp til kommunalt nett. Bedriften opplyser at en ikke har indikasjoner på at utslippsvannet inneholder forurensninger av betydning verken når det gjelder tungmetaller eller miljøgifter. Bedriften trenger likevel å få kartlagt slike utslipp, for å dokumentere at slik er tilfelle. Oljeholdig vann, sloppvann, etc. er avfall, ikke ensartede produkter av høy kvalitet. Under kartleggingen er det derfor viktig å få undersøkt drenert vann fra forskjellige typer kilder. Det er ikke nok at SRS kjenner konsentrasjonene av forurensninger i avløpsvannet som går som påslipp til kommunalt nett. Bedriften må også holde oversikt over vannmengdene som dreneres til kommunalt nett. Dette for å kunne beregne mengden forurensninger som i løpet av et år (eller annen tidsperiode) går til utslipp. Dette er avgjørende når det skal vurderes om påslippet til kommunalt nett er uproblematisk, eller når det er behov for å iverksette nye rensetiltak, etc. Oversikt over drenert mengde vann er i tillegg en forutsetning for at bedriften skal klare å beregne og innrapportere årlige utslipp av olje og andre forurensninger, jf. Tabell i tilsendte skjema for egenrapportering. Avvik 2: Bedriften har ikke innrettet seg slik at søl i forbindelse med påfylling av drivstoff på bedriftens biler blir unngått, og avrenning til overvannsnettet stoppet. Avvik fra: Forurensningsloven, 7 Kommentarer: SRS har to tanker med drivstoff for påfylling av bedriftens biler. Det er tydelig at påfyllingen medfører søl og spill. Det er avrenning til kum som er tilknyttet kommunal overvannsnett. SRS har ingen renseinnretning (oljeutskiller) tilknyttet (oljeforurenset) vann som ender i nevnte kum. Se Bilde 1. Bilde 1: Påfyllingsstasjonen for drivstoff er ikke innrettet og drives ikke slik av spill og søl blir unngått. Under kontrollen var det tydelig at bedriftens ledelse hadde sett seg blind på forholdet, og ikke hadde reagert på det iøynefallende negative forholdet. I det Fylkesmannens kontrollører kjørte fra anlegget (etter endt kontroll), ble det strødd adsorpsjonsmidler på oljen. Etter vårt Side 5 av 7

6 skjønn trenger bedriften å få på plass en mer solid løsning enn bare å bruke adsorpsjonsmiddel. Anmerkning 1: Bedriftens system for internkontroll bør forbedres. Kommentarer: Bedriften har et omfattende system for internkontroll, dvs. mye skriftlig materiale. Etter vårt skjønn er omfanget til dels større enn hensiktsmessig. Oppbyggingen og strukturen i dokumentene kan også synes noe forvirrende for utenforstående. Problemer melder seg blant annet når dokumentene skal oppdateres/revideres. For eksempel står det i Spillolje, Kvalitetsprogram & Operatørhåndbok at denne skal revideres 1 gang pr. år. Så langt vi kan se er dette dokumentet ikke oppdatert siden Et annet eksempel har vi i Farlig avfall, Beredskapshåndbok, som det er vanskelig å vite når sist ble oppdatert. Vi merket oss at det under punkt 6.4 i dette dokumentet uttrykkelig står (sitat) Alle besøkende skal ha vernehjelm når de går inn på anlegget. Dette er en praksis som ikke følges. Det er avgjørende at det er samsvar mellom hvordan ting gjøres i praksis og hvordan det i bedriftens system for internkontroll står at ting skal utføres. Dette ikke minst for å sikre at bedriftens ansatte har nødvendig respekt for de spesielt viktige (skrevne) rutinene, etc. Årlig gjennomgang av dokumentasjonen for å vurdere om rettelser, endringer, etc. er nødvendig for å sikre at systemet fungerer etter hensikten. Fylkesmannen er klar over at bedriften har som mål å bli ISO-sertifisert (ISO-14001), men at denne prosessen har stoppet opp. Fylkesmannen stiller ingen krav om at bedriften skal ISO-sertifiseres, men er opptatt av at bedriften har et fungerende og hensiktsmessig system for internkontroll. Enkelte viktige rutiner i bedriften er ikke skriftlige, uten at akkurat det gir grunnlag for å gi bedriften avvik. Er en rutine enkel å utføre, er det gjerne overflødig å beskrive den. Viktig er det uansett å dokumentere at vesentlige rutiner virkelig blir utført. Dette gjelder for eksempel bedriftens rutiner for å jevnlig å kontrollere at oljeutskilleren blir ettersett og tømt, å notere tidspunktet for når tankene dreneres, o.lign. Side 6 av 7

7 Andre forhold (kommentarer/utdypninger) Metoder for måling av olje-i-vann: NS 9803 forutsatte bruk av KFK, og NS 4752 tetraklormetan. Målemetode NS-EN ISO er en god arvtaker for NS 9803, som ifølge gjeldende tillatelse skal benyttes ved analyse av olje-i-vann. Når slam fra sandfang og sandfilter før oljeutskiller fjernes blir avfallet i dag oftest levert som ordinært næringsavfall og deponert på kommunal fyllplass. Dersom massen er tydelig forurenset av olje, blir den levert som farlig avfall. STS opplyser at bedriftens kunder blir stadig flinkere til å deklarere eget farlig avfall, og til å deklarere dette på korrekt måte. Bedriften har et internettbasert system der kundene kan logge seg inn og få hjelp til å deklarere korrekt, og til å hente ut statistikker over eget innlevert farlig avfall (også avfall fra mange år tilbake). SRS sin ledelse gir inntrykk av å være genuint interessert i fagfeltet bedriften driver innenfor. SR er medlem av relevant bransjeforening (Norsk forening for farlig avfall, NFFA), og deltar i faglige samlinger, seminar, etc. Fylkesmannen ønsker å gi bedriftens ledelse anerkjennelse for de tiltak den iverksetter for å øke egen bedrifts kompetanse, spre stolthet og entusiasme for arbeidet blant egne ansatte, etc. Side 7 av 7