Styret for Nord universitet

Transkript

1 Møtebok: Styret for Nord universitet ( ) Styret for Nord universitet Dato: kl ca Sted: Møtesal 4233, Campus Levanger Til: Vigdis Moe Skarstein Bjørg Tørresdal Reidar Bye Aslaug Mikkelsen Anders Söderholm Lisbeth Flatraaker Asbjørn Røiseland Roar Tromsdal Espen Leirset Roald Jakobsen Emma Svarva Giskås Mathias Lauritzen Kristian Nordvik Bruset Vigdis Moe Skarstein styreleder 1

2 Saksliste Vedtakssaker 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober 3 113/18 Rektor rapporterer 20. desember /18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger /18 Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon /18 Revidering av akkreditering ph.d. i studier av profesjonspraksis - strategi og framdrift for videre arbeid /18 Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid /18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ /18 Rapport og prognoser for doktorgradsprogrammene høst /18 Orientering om RSA og etablering av prosjekt for utdanning av sykepleiere i Nordland og Trøndelag /18 Langtidsdagsorden 20. desember /18 Referater 20. desember 178 kl Tilsynsdirektør Øystein Lund: Om NOKUTs revidering av akkreditering ph.d. i studier av profesjonspraksis kl Lunsj 2

3 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober Arkivsak-dok. 18/ Saksansvarlig Bjørn Olsen Saksbehandler Eva Helene Skaiaa Saksgang Møtedato GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET 25. OKTOBER Forslag til vedtak: Styret godkjenner protokollen fra møtet 25. oktober. 3

4 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet MØTEPROTOKOLL Styret for Nord universitet Dato: kl. 08: Sted: Styrerommet Campus Bodø Arkivsak: 15/05680 Tilstede: Vigdis Moe Skarstein, Bjørg Tørresdal, Reidar Bye, Aslaug Mikkelsen, Anders Söderholm, Lisbeth Flatraaker, Roar Tromsdal, Espen Leirset, Roald Jakobsen, Emma Svarva Giskås, Jim Simonsen Jenssen, Mathias Lauritzen Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Rektor Bjørn Olsen, prorektorene Hanne Solheim Hansen, Reid Hole, dekanene Erlend Bullvåg, Trine Karlsen, Hanne Thommesen, Ketil Eiane, konst. dekan Egil Solli, direktørene Anita Eriksen, Lasse Finsås, konst. kommuninasjonssjef Tor Dybdahl-Holthe Eva Helene Skaiaa Innkallingen ble godkjent. Rektor trakk sak 97/18 Handlingsplan for økt forskning og forskningsproduksjon Denne sakslisten ble godkjent: SAKSKART Side Vedtakssaker 94/18 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 18. september 2 95/18 18/ Rektor rapporterer 25. oktober 2 96/18 16/ Oppdatering kompetanseplan oktober 2018, inkludert presentasjon av status på det enkelte fakultet 3 1 4

5 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet /18 17/ Status i arbeidet med prosjekt framtidig studiestedsstruktur 4 99/18 18/ Orientering om forslaget til statsbudsjettet /18 18/ Delårsregnskap 2. tertial 2018, inkludert prognoser 4 101/18 18/ Budsjettforslag satsing utenfor rammen 5 102/18 18/ Søkning til studieprogrammene ved Nord universitet i /18 18/ Etablering av nye studier ved Nord universitet - Studieåret /18 18/ Studieportefølje for studieåret 2019/ /18 18/ Ansettelse av dekan ved FLU - Unntatt etter offentlighetsloven Offl /18 18/ Valgreglement for Nord universitet 9 107/18 18/ /18 18/ Høring - endringer i universitets- og høyskoleloven - studentombud, trakassering og tilrettelegging av læringsmiljø Høring - Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet /18 18/ Langtidsdagsorden 25. oktober /18 18/ Orienteringer 25. oktober /18 18/ Referater 25. oktober 11 94/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 18. september Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Vedtak Styret godkjenner protokollen fra møtet 18. september. 2 5

6 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet /18 Rektor rapporterer 25. oktober Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Rektor rapporterte om følgende saker: - - Møtet med NOKUT om Ph.d. i studier av profesjonspraksis og den videre prosess rundt dette - NOKUT kommer på tilsyn og ønsker deltakelse også fra styremedlemmer - Dialogmøter med fakultetene - Eiermøte med TFoU og møte med Nordlandsforskning - FLU undersøkelse av gjennomføringsgraden. Revisjon forskergruppene. - Forskningsdagene FBAs arrangement «Åpen bukt» hadde mange besøkende - Professor Berit Brinchmann, FSH skal lede en internasjonal komite som skal revidere etiske retningslinjer innen sykepleie - FSH er tildelt midler fra NFR til samisk prosjekt - HHN har fått finansiering på en ny runde med Global Entrepreneurship Monitor - FSV har arrangert en nasjonal mediekonferanse. - Åtte disputaser hittil i år på FSV. 96/18 Oppdatering kompetanseplan oktober 2018, inkludert presentasjon av status på det enkelte fakultet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Forslag til vedtak: Styret tar oppdateringen på kompetanseplan til orientering. Møtebehandling Dekanene presenterte status på det enkelte fakultet. Vigdis Moe Skarstein foreslo følgende nye forslag til vedtak: Styret tar oppdateringen på kompetanseplan til orientering, og ber rektor komme tilbake til styret med forslag på hvilke tiltak han vil sette i verk for å ta igjen etterslepet i forhold til målsetting. Rektor endret sin innstilling i tråd med forslaget og det ble enstemmig vedtatt. 3 6

7 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet Vedtak Styret tar oppdateringen på kompetanseplan til orientering, og ber rektor komme tilbake til styret med forslag på hvilke tiltak han vil sette i verk for å ta igjen etterslepet i forhold til målsetting. 97/18 Handlingsplan for økt forskning og forskningsproduksjon Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Møtebehandling Saken var trukket og blir fremmet i møtet 20. desember. 98/18 Status i arbeidet med prosjekt framtidig studiestedsstruktur Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Vedtak Styret tar status i prosjekt framtidig studiestedsstruktur til orientering. 99/18 Orientering om forslaget til statsbudsjettet 2019 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Vedtak Styret tar presentasjonen av forslaget til statsbudsjettet 2019 til orientering. 100/18 Delårsregnskap 2. tertial 2018, inkludert prognoser Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Forslag til vedtak: 1. Styret tar det fremlagte delårsregnskap for 2. tertial 2018 til orientering. 2. Styret tar framlagte status og prognoser for avsetninger etter 2. tertial 2018 til orientering. 3. Styret ber rektor komme tilbake med en utvidet analyse av avsetningsnivået og presentasjon av tiltak i styresaken om budsjettrammer 2019 i desember. 4 7

8 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet Møtebehandling Bjørg Tørresdal foreslo følgende tillegg til pkt. 2: Styret uttrykker bekymring i forhold til økte avsetninger. Vigdis Moe Skarstein forslo følgende nytt pkt. 3: Styret ber rektor komme tilbake med en utvidet analyse av årsaken til det økte avsetningsnivået og presentasjon av tiltak og eventuelle forslag til ytterligere tiltak i styresaken om budsjettrammer 2019 i desember. Rektor endret sin innstilling i tråd med forslagene og det ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Styret tar det fremlagte delårsregnskap for 2. tertial 2018 til orientering. 2. Styret tar framlagte status og prognoser for avsetninger etter 2. tertial 2018 til orientering. Styret uttrykker bekymring i forhold til økte avsetninger. 3. Styret ber rektor komme tilbake med en utvidet analyse av årsaken til det økte avsetningsnivået og presentasjon av tiltak og eventuelle forslag til ytterligere tiltak i styresaken om budsjettrammer 2019 i desember. 101/18 Budsjettforslag satsing utenfor rammen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Forslag til vedtak: 1. Styret gir sin tilslutning til satsingsforslagene slik de er beskrevet styresaken. 2. Styret ber rektor ferdigstille brevet basert på drøftingene i styret og oversende det til Kunnskapsdepartementet innen 1. november. Møtebehandling Rektor la frem følgende tillegg i styresaken: Prioritet 4.3 Studieplasser til sykepleierutdanning Etablerte utdanninger, økt satsing 50 studieplasser, kategori E, 3 år. Det er stor etterspørsel etter sykepleiere både i Nordland og i Trøndelag. Det jobbes med samordning av studieplanene for Nord universitet og tilpasning av disse til de nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) som skal være iverksatt fra studiestart høsten Mandatet for det interne arbeidet med studieplanene ved Nord universitet vil også inkludere tiltak for å sikre at det er kapasitet til å ivareta praksisdelen av studiet og sikre tilstrekkelig infrastruktur til fremtidige studenter. Det legges inn et mål om å øke utdanningskapasiteten med 50 nye studieplasser fra 2020, parallelt med at flere sykepleierstudenter fullfører utdanningen. Nord universitet søker om 50 nye studieplasser til bachelor i sykepleie (3 år) i kategori E. 5 8

9 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet Dette inkluderes nå som grunnlag for styresaken. Aslaug Mikkelsen foreslo følgende nytt pkt 1.: Styret gir sin tilslutning til satsingsforslagene slik de er beskrevet i styresaken, med unntak av pkt. 1.1 Kompetanseheving nytt universitet engangskostnader og pkt. 2.4 Digitalisering som begge går ut. Rektor endret sin innstilling i tråd med Mikkelsens forslag og det ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Styret gir sin tilslutning til satsingsforslagene slik de er beskrevet styresaken, med unntak av pkt. 1.1 Kompetanseheving nytt universitet engangskostnader og pkt. 2.4 Digitalisering som begge går ut. 2. Styret ber rektor ferdigstille brevet basert på drøftingene i styret og oversende det til Kunnskapsdepartementet innen 1. november. 102/18 Søkning til studieprogrammene ved Nord universitet i 2018 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Vedtak Styret tar saken til orientering og ber rektor arbeide videre med å forbedre rekrutteringsgrunnlaget og øke antallet søkere pr. studieplass. 103/18 Etablering av nye studier ved Nord universitet - Studieåret Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Vedtak 1. Styret godkjenner etablering av følgende nye studieprogram studieåret : Nordisk master i bærekraftig utnyttelse og produksjon av marine bioressurser (120 studiepoeng) Master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid (120 studiepoeng) 2. Det er en forutsetning for etablering og utlysing av studieprogrammene at rektor kan godkjenne at studieplanene for programmene og tilhørende dokumentasjon er i tråd med NOKUTs akkrediteringskrav og andre nasjonale krav, herunder 6 Krav til selvstendig arbeid i Forskrift om krav til mastergrad. 6 9

10 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet Kostnadene ved utvikling og igangsetting av de nye studieprogrammene forutsettes dekket innenfor fakultetenes egne budsjettrammer. 104/18 Studieportefølje for studieåret 2019/2020 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar det framlagte forslag til studieportefølje for studier over 30 studiepoengs omfang for studieåret 2019/ Styret ber rektor sørge for at fakultetene fortsetter arbeidet med samordning av studieporteføljen basert på de signaler som er gitt i styrets behandling av endelig studieportefølje for 2019/ Styret godkjenner endring av navn på følgende studier: Trafikklærer høgskolekandidatstudium endrer navn til Trafikklærer Bachelor i prehospitalt arbeid - paramedic endrer navn til Bachelor i paramedisin 4. Følgende gradsstudier og årsstudier avsluttes når studentene har gått ut/studierett har opphørt: Bachelor i økonomi og landbruk, Steinkjer Bachelor, faglærerutdanning i idrett, Levanger Master i undervisning og læring, Levanger Bachelor i idrett, Bodø 5. Følgende gradsstudier og årsstudier avsluttes ved disse studiestedene: MBA, Vesterålen Årsstudium økonomi, markedsføring og ledelse, Mo i Rana Årsstudium økonomi, markedsføring og ledelse, Vesterålen Bachelor i sykepleie, deltidsstudium, Bodø Bachelor i sykepleie, deltidsstudium, Mo i Rana 6. Styret gir rektor fullmakt til å justere mål for opptak, eventuelt å trekke studier når søkertall for studieåret 2019/2020 foreligger. Møtebehandling Følgende dokumenter ble delt ut i møtet: Brev fra Studiesenteret RKK Vefsn, Studiesenteret RKK Ytre Helgeland, Helgelandssykehuset HF og Helgeland Regionråd IKS, datert Brev fra styreleder KS Nordland, udatert Brev fra Indre Helgeland Regionråd, udatert 7 10

11 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet E-post fra Helgelandssykehuset HF og Helse Nord RHF, datert Vigdis Moe Skarstein forslo følgende nytt pkt. 5: Følgende gradsstudier og årsstudier gjøres det ikke opptak for i studieåret 2019/2020 MBA, Vesterålen Årsstudium økonomi, markedsføring og ledelse, Mo i Rana Årsstudium økonomi, markedsføring og ledelse, Vesterålen Bachelor i sykepleie, deltidsstudium, Bodø Bachelor i sykepleie, deltidsstudium, Mo i Rana Studietilbud innenfor disse områdene avklares når studiestedstrukturen er klar. Rektor endret sin innstilling i tråd med forslaget og det ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Styret vedtar det framlagte forslag til studieportefølje for studier over 30 studiepoengs omfang for studieåret 2019/ Styret ber rektor sørge for at fakultetene fortsetter arbeidet med samordning av studieporteføljen basert på de signaler som er gitt i styrets behandling av endelig studieportefølje for 2019/ Styret godkjenner endring av navn på følgende studier: Trafikklærer høgskolekandidatstudium endrer navn til Trafikklærer Bachelor i prehospitalt arbeid - paramedic endrer navn til Bachelor i paramedisin 4. Følgende gradsstudier og årsstudier avsluttes når studentene har gått ut/studierett har opphørt: Bachelor i økonomi og landbruk, Steinkjer Bachelor, faglærerutdanning i idrett, Levanger Master i undervisning og læring, Levanger Bachelor i idrett, Bodø 5. Følgende gradsstudier og årsstudier gjøres det ikke opptak for i studieåret 2019/2020 MBA, Vesterålen Årsstudium økonomi, markedsføring og ledelse, Mo i Rana Årsstudium økonomi, markedsføring og ledelse, Vesterålen Bachelor i sykepleie, deltidsstudium, Bodø Bachelor i sykepleie, deltidsstudium, Mo i Rana Studietilbud innenfor disse områdene avklares når studiestedstrukturen er klar. 6. Styret gir rektor fullmakt til å justere mål for opptak, eventuelt å trekke studier når søkertall for studieåret 2019/2020 foreligger 8 11

12 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet /18 Ansettelse av dekan ved FLU Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Vedtak Med bakgrunn i innstillingsutvalgets vurdering av søkerne, vedtar styret å tilsette Egil Solli i åremålsstilling som dekan for Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag for perioden fra til /18 Valgreglement for Nord universitet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Forslag til vedtak: 1. Styret for Nord universitet vedtar vedlagte forslag til valgreglement. Styret vil fra bestå av 11 representanter i henhold til hovedregelen i universitets- og høgskoleloven Styret oppnevner følgende personer til overvalgstyret: Thor Arne Angelsen (leder) Britt Rohnes Unn Storheil Varamedlemmer: 1. Truls Didriksen 2. Roger Hansen 3. Pernille Høgseth Hansen Møtebehandling Bjørg Tørresdal forslo følgende endring i reglementets 1-2 (1) Valgstyret oppnevnes av styret og rapporterer til rektor. Rektor endret sin innstilling i tråd med Tørresdals forslag og det ble enstemmig vedtatt. Roar Tromsdal foreslo følgende endring i 3-4 (2) Ansatte i ansattekategorien fast ansatt i undervisnings- og forskerstilling kan stemme på en kandidat i sin kategori. Votering Tromsdals forslag: Forslaget falt med to stemmer for og 11 stemmer mot. Følgende stemte for: Tromsdal og Tørresdal Følgende stemte mot: Skarstein, Bye, Mikkelsen, Söderholm, Flatraaker, Røiseland, Leirset, Jakobsen, Giskås, Jenssen, Lauritzen 9 12

13 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet Vedtak 1. Styret for Nord universitet vedtar vedlagte forslag til valgreglement, med følgende endring i 1-2 (1) Valgstyret oppnevnes av styret og rapporterer til rektor. Styret vil fra bestå av 11 representanter i henhold til hovedregelen i universitets- og høgskoleloven Styret oppnevner følgende personer til overvalgstyret: Thor Arne Angelsen (leder) Britt Rohnes Unn Storheil Varamedlemmer: 1. Truls Didriksen 2. Roger Hansen 3. Pernille Høgseth Hansen Protokolltilførsel fra Mathias Lauritzen: Jeg er imot at studentrepresentantene i styret tas ned fra tre til to representanter. Dette begrunnes i UH-lovens krav om 20% representasjon. 107/18 Høring - endringer i universitets- og høyskoleloven - studentombud, trakassering og tilrettelegging av læringsmiljø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Vedtak Styret støtter Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i lov om universiteter og høyskoler vedrørende studentombud, trakassering og tilrettelegging av læringsmiljø. Høringsuttalelse fra Nord universitet til departementet utarbeides i samsvar med dette. 108/18 Høring - Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Vedtak Styret ber rektor inkludere merknader fra styret i innspillet til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet

14 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet /18 Langtidsdagsorden 25. oktober Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Vedtak Følgende langtidsdagsorden gjelder pr dato: 20. desember Rektor rapporterer Budsjett 2019 endelige rammer Studiestedsstruktur, delprosjektene 3, 4 og 5. Handlingsplan for forskning Kvalitetsrapport for utdanning Personalpolitikk Bjørg Tørresdal tok opp, om det på grunn av store og viktige saker i desember møtet, var nødvendig med et to dagers møte eller et ekstra møte. Dette var ikke mulig å få til og styresekretær sjekker alternative datoer Status formidling Status ph.d. produksjon 2018 og prognose 2019 Mandat og opplegg for evaluering organisasjonsdesign Studiestedstruktur Handlingsplan for likestilling og antidiskriminering Kompetanseplan /18 Orienteringer 25. oktober Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Vedtak Styret tar følgende til orientering: Kunnskapsdepartementet 1) Svar på høring, stillingsstruktur, «Underdal-utvalget», datert

15 112/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober - 18/ Godkjenning av protokoll fra møtet 25. oktober : Protokoll Styret for Nord universitet /18 Referater 25. oktober Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret for Nord universitet /18 Møtebehandling Referat fra IDF møte ble delt ut i møtet. Vedtak Styret tar følgende referater til etterretning: Læringsmiljøutvalget 1) Møte Forskningsutvalget 1) Møte Ansettelsesutvalget for faglige stillinger 1) Møte ) Møte ) Møte ) Møte Ansettelsesrådet for teknisk-/administrative stillinger 1) Møte ) Møte IDF 1) Referat fra møte Ved møtets slutt hadde styret en kort diskusjon knyttet til pågående lønnsforhandlinger. Unntatt offentlighet. Vigdis Moe Skarstein styreleder Bjørn Olsen rektor 12 15

16 113/18 Rektor rapporterer 20. desember - 18/ Rektor rapporterer 20. desember : Rektor rapporterer 20. desember Arkivsak-dok. 18/ Saksansvarlig Bjørn Olsen Saksbehandler. Saksgang Møtedato REKTOR RAPPORTERER 20. DESEMBER.. 16

17 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger Arkivsak-dok. 18/ Saksansvarlig Anita Eriksen Saksbehandler Per Arne Skjelvik Saksgang Møtedato BUDSJETTRAMMER 2019 OG STATUS AVSETNINGER Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar en total budsjettramme for ordinær virksomhet i 2019 på 1461,8 MNOK. Forslaget til statsbudsjett gir Nord universitet en tildeling på 1402,5 MNOK, og styret vedtar at det brukes 59,3 MNOK av avsetningene på institusjonsnivå for å saldere budsjettet. Styret tar til orientering at fakultetene planlegger bruk av 58,4 MNOK av egne avsetninger. 2. Styret vedtar følgende fordeling av rammene for budsjett 2019 (1461,8 MNOK): FBA 101,1 MNOK FLU 257,6 MNOK FSH 149,8 MNOK FSV 129,0 MNOK HHN 160,9 MNOK Virksomhetsnivå 560,5 MNOK Strategisk ramme ,0 MNOK Strategisk ramme lang sikt 8,2 MNOK herav 2,7 MNOK i nye tiltak Investeringer 64,2 MNOK 3. Styret ber rektor komme tilbake med en egen sak med nærmere beskrivelse av FLUs rammer og budsjett i mars. 4. Styret tar presentasjonen av status og plan for bruk av avsetninger til orientering. Styret ber om at oppfølging av mottatte brev fra KD vedrørende avsetninger fremlegges for styret 11. januar Styret vedtar justerte retningslinjer for bruk av avsetninger. 6. Styret tar vurderingen av underliggende drift til orientering 17

18 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger Saksframstilling Formålet med denne saken er å vedta total budsjettramme og rammer for fakultetene og virksomhetsnivået i 2019 inkludert bruk av avsetninger på institusjonsnivået. orientere om den økonomiske situasjonen for de enkelte fakultet og avdelingene samlet på virksomhetsnivået orientere om status og plan for bruk av avsetninger inkludert fakultetenes planer for bruk av egne avsetninger vedta justerte retningslinjer for bruk av avsetninger orientere om utviklingen i underliggende drift Bakgrunn Det vises til tidligere styresaker i 2018: 61/18 Budsjett foreløpige rammer, 99/18 Orientering om forslaget til statsbudsjettet 2019, 100/18 Delårsregnskap 2. tertial 2018 inkludert prognoser og 104/18 Studieportefølje for studieåret 2019/2020 De endelige rammene som foreslås vedtatt i denne saken har tatt utgangspunkt i de foreløpige rammene fra styresak 61/18. De foreløpige rammene er etter dette endret med bakgrunn i: Forslag til statsbudsjett 2019 (sak 99/18) Endelig studieportefølje (sak 104/18) Brev fra KD 11. oktober og 30. november om Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren Andre justeringer og videre budsjettarbeid i høst Endelig tildelingsbrev kommer i slutten av desember, dette kan medføre ytterligere justeringer. Endelige budsjettrammer - inntektsfordelingsmodellen Forslaget til statsbudsjett 2019 gir Nord universitet en tildeling på 1402,5 MNOK. Midlene fra KD foreslås her disponert til fakultetene og avdelingene på virksomhetsnivået gjennom bruk av den etablerte inntektsfordelingsmodellen. For å styrke Nord universitet og redusere det relativt høye nivået på avsetningene foreslås det at det disponeres 59,3 MNOK mer enn tildelingen fra KD i Dette gir en total ramme på 1461,8 MNOK og økningen finansieres av avsetninger på virksomhetsnivå. Budsjettrammene til fakultetene og avdelingene fremkommer direkte av inntektsfordelingsmodellen. Fakultetenes rammer beregnes utfra produserte resultater innen undervisning og forskning, vedtatt studieportefølje, basis, samt prioritering av strategiske midler. Ut over inntektsfordelingsmodellen planlegger fakultetene med bruk av egne avsetninger. Under følger en kort beskrivelse av de 8 komponentene i inntektsmodellen, samt beregninger og fordelinger for

19 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger 1) Strategisk ramme Dette budsjettelementet deles i tre hoveddeler, ett til budsjettåret 2019, ett utover budsjettåret ( ), samt en langsiktig basis til hvert fakultet. Strategiske tiltak budsjettåret 2019 Strategiske tiltak for budsjettåret 2019 er midler som øremerkes til konkrete formål i fakultetene/avdelingene, og midlene skal brukes i løpet av året. Det kan ikke planlegges med at det blir prioritert midler til samme formål i fremtidige budsjettår. Denne rammen foreslås til 36,0 MNOK. Rammen er økt med 21,5 MNOK fra foreløpige rammer i juni (14,5 MNOK). Økningen begrunnes med et ønske om å styrke Nord universitet med viktige strategiske tiltak som kan iverksettes raskt og som samtidig reduserer avsetningene i Rammen kan ikke forventes å være på dette høye nivået på lengre sikt. Det arbeides med en rekke strategiske tiltak fordelt på følgende områder: Forskning - høy kvalitet og produksjon Utdanningskvalitet, gjennomstrømming og internasjonalisering Kontakten med samfunns- og arbeidsliv utvikling i regionen Kompetanseplan Rekruttering - toppkompetanse Ny infrastruktur Bodø/Mørkvedbukta og Steinkjer primært FBA Tiltakene må være konkrete og godt planlagt slik at de kan iverksettes raskt. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt, og rektor ber om å komme tilbake med en spesifikasjon og prioritering av forslag til strategiske tiltak for budsjettåret 2019 innenfor den foreslåtte rammen på 36,0 MNOK i styremøtet 31. januar. Strategiske tiltak utover budsjettåret ( ) Strategiske tiltak utover budsjettåret er også midler som øremerkes til fakultetene/avdelingene, men de har en lengre tidshorisont. Dette betyr at midlene i tillegg til å være øremerket til konkrete formål også skal være periodisert fremover slik at dette kan legges til grunn i langtidsplanleggingen. Denne rammen foreslås til 8,2 MNOK med følgende disponering: FSV 1,5 MNOK til SFU EXcITEd ( ) HHN: 1,5 MNOK til SFU Engage ( ) FBA: 2,5 MNOK til Toppforsk/Fripro ( ) Forskningsadm: 0,8 MNOK til Balanseprosjektet ( ) Forskningsadm: 1,9 MNOK til Forskningsdata ved Nord universitet ( ) Kort beskrivelse av de to siste (nye) tiltakene: Balanseprosjektet Hovedmålet med Balanseprosjektet ved Nord universitet ( "Liv Laga") er å bedre kjønnsbalansen ved å øke andelen kvinner i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Prosjektet består av følgende deler: 19

20 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger 1. En forskningskomponent som skal fremskaffe kunnskap til bruk i utvikling av nye tiltak, samt følgeforskningsprosjekt gjennom prosjektperioden slik at det kan gis innspill underveis i prosessen. 2. Utvikle tiltak som er strategisk tilpasset institusjonens kompetanseplan, de ansattes ulike karriereløp og utfordringer på de ulike fakultetene. 3. Utvikling av innholdselementer i institusjonens lederutviklingsprogram som har særlig fokus på å motvirke uheldig kjønnsfordeling i rekrutteringsprosesser. 4. Utvikle lederkurs for å rekruttere kvinnelige ledere til forskning og forskningsledelse. Forskningsdata Formålet med prosjektet er å få på plass gode rutiner og verktøy for håndtering av forskningsdata ved Nord universitet. Prosjektet skal fokusere på å utvikle gode løsninger for forskerne og utarbeide gode rutiner i støttetjenesten (forskerstøtte) og legge til rette for økt tilgjengeliggjøring av forskningsdata ved Nord universitet. Strategisk ramme (basis) I innføringsåret (2017) ble dette elementet brukt for å fange opp forhold som de øvrige komponentene i modellen ikke håndterte på en hensiktsmessig måte, og for å sikre en budsjettnøytral innføring av ny modell. I 2017 var denne rammen på totalt 99,9 MNOK som ble fordelt mellom fakultetene. Styret tok stilling til hvordan denne rammen skulle videreføres i modellen i styresak 100/17 Budsjett 2018 Justering av inntektsfordelingsmodellen. Det ble vedtatt at rammen skal reduseres med 50% over en periode på 5 år, og HHNs negative ramme skal tilnærmet nullstilles over 3 år. De frigjorte midler fra reduksjonen av basis (10,0 MNOK) styrker komponenten forskningsresultater. Det er også foretatt teknisk justering av inngangsnivået mellom FLU og FSH i størrelsesorden 9,4 MNOK fra FSH til FLU i Dette er videreført i rammene for ) Forskningsresultater Denne komponenten gir uttelling til fakultetene basert på deres resultater i 2017 på følgende indikatorer: antall doktorgradskandidater inntekter fra EU inntekter fra Norges forskingsråd og regionale forskingsfond inntekter fra bidrags- og oppdragsaktiviteter (BOA) vitenskapelig publisering (publiseringspoeng) Det er viktig å styrke forskningsaktiviteten ved Nord universitet, og denne delen av inntektsfordelingsmodellen har fått en forsterket insentivstyrke internt ved Nord universitet sammenlignet med KDs modell. Dette er gjort ved å multiplisere indikatorene fra KDs modell med en faktor på 1,5. Resultatene fra indikatoren antall studiepoeng reduseres med det beløpet som forskningen styrkes med. I tillegg blir komponenten styrket med frigjorte midler fra strategisk ramme (basis). Inntekter fra bidrags- og oppdragsaktiviteter (BOA) er en kombinasjon av forsknings-, EVU- og andre prosjekter og forsterkes ikke. 20

21 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger 3) Undervisningsresultater Denne komponenten gir uttelling til fakultetene basert på deres resultater i 2017 på følgende indikatorer: antall studiepoeng antall utvekslingsstudenter antall ferdigutdannede kandidater Uttellingen på indikatoren studiepoeng vil som nevnt over bli noe lavere enn det som KD tildeler pga. vår interne omprioritering. 4) Studieportefølje Denne komponenten gir uttelling til fakultetene direkte basert på vedtatt studieportefølje. Alle studieprogrammene i vedtatt studieportefølje får en grunnfinansiering gjennom et budsjettmåltall som er basert på registrerte studenter 1. oktober Nye studieprogrammer får et måltall basert på antall studieplasser som gjelder for programmet, mens de studieprogrammene som har kandidatmåltall fra KD får justert måltallet opp til kandidatmålet dersom det er lavere. Kostnadskategoriene til KD brukes for å beregne nøklene for å fordele budsjettmidlene til de ulike studieprogrammene. Det er års-, bachelorog masterstudier som telles med i denne komponenten. Enkeltemner telles ikke med. I innføringsåret hadde denne komponenten en ramme på 175 MNOK. Denne rammen prisjusteres hvert år. Deretter fordeles rammen mellom fakultetene basert på måltallene. Endelig studieportefølje ble vedtatt i styresak 104/18 Studieportefølje for studieåret 2019/2020, og gir grunnlaget for beregning av fakultetenes del av komponenten. 5) Stipendiater Fakultetene tildeles en fast sum pr stipendiat uavhengig av fakultet (825,7 pr stipendiat i 2019). Tabell 1 under viser stipendiatene fordelt på doktorgradsområdene/fakultetene. Doktorgrad Fakultet Faste Midlertidige Akvaktisk biovitenskap FBA 28 1 Studier av FLU 14 4 profesjonspraksis FSH 14 3 Sosiologi FSV 26 1 Bedriftsøkonomi HHN 28 2 Sum Tabell 1: Fordeling stipendiater 2019 Alle kandidatene i tabell 1 er finansiert av KD, i tillegg til disse er 8 (engangs) stipendiatstillinger finansiert med bruk av avsetninger. 21

22 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger 6) Spesialområder Dette er budsjettmidler som finansierer formål som er direkte øremerket fra KD. Ved Nord universitet gjelder dette: HHN: Nordområdesenteret og CHNL FLU: KKS FSV: Etikk- og Elsa-nettverk FoU-midler til stipendiatene Fakultetene får tildelt den delen av midlene som dekker fakultetenes direkte/variable kostnader. 7) Investeringer Budsjettmidler til investeringer følger etter en strategisk og driftsmessig vurdering av søknader/innspill fra fakultetene og avdelingene på virksomhetsnivå. I foreløpig budsjett i juni ble denne rammen satt til 46,3 MNOK som tilsvarer et normalt investeringsnivå. Rammen foreslås nå økt med 17,9 MNOK til 64,2 MNOK. Dette er på lik linje med økningen i strategiske midler et tiltak for å styrke strategiske satsinger og redusere avsetningene i Det kan derfor ikke forventes at investeringsrammene vil være på dette høye nivået fremover. De totale investeringsønskene summerer seg opp til 88,8 MNOK. Det kreves derfor en streng prioritering av midlene til investeringer, og tabell 2 under viser forslag til fordeling av investeringer på fakultetene og avdelingene. Fakultet/Avdeling Innmeldt Ramme Tiltak FBA 13,4 10,0 Laboratorieutstyr og infrastruktur HHN 2,4 2,4 Beredskapslab, forskningsutstyr, inventar FSV 1,7 1,7 Multimediautstyr FLU 2,5 2,5 Undervisningsutstyr FSH 5,3 5,3 Simulerings- og undervisningsutstyr Studieavd 2,2 2,2 Media/digitalisering Forskningsavd 0,1 0,1 Bibliotek Digitalisering 28,9 25,0 Felles infrastruktur, lagring, AV-utstyr mm Infrastruktur 32,3 15,0 Løpende oppgradering, ombygginger Sum 88,8 64,2 Tabell 2: Investeringsrammer 2019 Det er lagt inn store investeringsmidler som er knyttet til etablering av ny campus i Steinkjer i forslagene i tabell 2. Dette gjelder spesielt digitalisering og infrastruktur. Tildelt ramme på infrastruktur kan synes å være lavt sammenlignet innmeldt behov. Her er det imidlertid flere tiltak som ligger noe frem i tid (2020 og utover), og disse blir ikke prioritert nå. 8) Felles infrastruktur og tjenester Denne siste komponenten i budsjettmodellen omfatter kostnader knyttet til infrastruktur og fellestjenester som fakultetene og universitetet som helhet bruker, men som ikke er lagt i rammen til fakultetene det ligger på virksomhetsnivå. Samtlige kostnader innen infrastruktur og fellestjenester realbudsjetteres. 22

23 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger Rammene på dette området dekker store infrastrukturkostnader innen husleie, energi, inventar, informasjonsteknologi, bibliotek, arkiv osv. Dette omfatter personalkostnader knyttet til drift av infrastrukturen, dvs. drifts- og renholdspersonell, it-personell, arkiv- og biblioteksmedarbeidere. Sentrale støttefunksjoner innen undervisning og forskning ligger her med personalkostnadene i studie- og forskningsavdelingene. Fellestjenester med personalkostnader knyttet til økonomi- og HR-avdelingen og rektors stab inkl. kommunikasjon er også en del av budsjettet her. De totale rammene til virksomhetsnivået er på 560,5 MNOK. Dette er en økning på 20,7 MNOK fra Økningen er litt over prisstigningen (3,8%) og skyldes behov for økt aktivitet på flere områder, samt innarbeidelse av besluttede økninger. Dette er søkt innarbeidet i budsjettet uten å øke de totale rammene i særlig grad. Økt aktivitet kommer primært innenfor følgende områder: Lærlinger Krise- og beredskapsøvelsen IT-lisenser Digital eksamen Kvalitet i Nord Studiestedsprosjektet Justering av husleiekontrakter Endelige budsjettrammer 2019 Fakulteter og virksomhetsnivå Med bakgrunn i inntektsfordelingsmodellen og de forutsetninger som er nevnt over viser tabell 3 rammer til fakultetene og avdelingene på virksomhetsnivå. Budsjettrammer disponering Ufordelt VN FBA FLU FSH FSV HHN Sum 2019 Sum 2018 Endring Endring i % Engangstildelinger ,4-5,4-100,0 % Strategiske tiltak , ,0 16,1 19,9 123,1 % Strategiske tiltak ,7-2, ,5 1,5 8,2 5,5 2,7 49,1 % Sum kortsiktige budsjettrammer 38,7-2, ,5 1,5 44,2 27,1 17,1 72,2 % Strategisk ramme (basis) ,6 52,0 13,5 1,4-3,9 84,4 88,3-3,9-4,4 % Forskningsresultater ,0 10,7 7,3 5,8 13,8 50,7 48,5 2,1 4,4 % Undervisningsresultater ,8 116,3 75,5 59,4 71,9 347,0 345,6 1,3 0,4 % Studieportefølje ,0 57,1 39,4 38,1 34,0 184,6 179,4 5,2 2,9 % Stipendiater ,9 14,9 14,0 22,3 24,8 99,9 92,3 7,6 8,3 % Spesialområder - - 0,3 6,7 0,1 0,5 18,8 26,3 24,3 2,1 8,6 % Investeringer 64,2 64,2 45,0 19,2 42,7 % Felles infrastruktur og tjenester - 560, ,5 539,8 20,7 3,8 % Sum langsiktige budsjettrammer 64,2 560,5 98,6 257,6 149,8 127,5 159, , ,2 54,4 66,6 % Sum ,9 560,5 101,1 257,6 149,8 129,0 160, ,8 Sum ,5 539,8 96,2 265,9 142,4 129,1 151, ,9 Tabell 3: Budsjettrammer 2019 Ramme fra KD 1402,5 Bruk av avsetninger -59,3 Forslaget til statsbudsjett er på 1402,5 MNOK. Disse budsjettrammene medfører at det vil bli brukt 59,3 MNOK av avsetningene på institusjonsnivået i Reduksjonen av avsetninger 23

24 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger på institusjonsnivået innebærer blant annet at en del av de tidligere avsatte midlene til Blått Bygg vil bli omdisponert. Endelig presentasjon av avsetningene blir gjort som en del av årsoppgjøret 2018, og vil fremlegges for styret i styresak om årsregnskapet for 2018 Mer om fakultetenes rammer og budsjett Under følger mer utfyllende kommentarer til rammene og budsjettene. Fakultetene leverer sine reviderte handlingsplaner i januar. I neste års budsjettprosess vil vi legge opp til at handlingsplanene leveres samtidig med budsjettene slik at vi sikrer en best mulig sammenheng mellom planer og rammer. Budsjettert eksterne inntekter samlet for fakultetene er på 106,7 MNOK og fordeler seg slik: Budsjett MNOK FBA 27,0 27,7 HHN 21,3 29,4 FSV 12,0 15,2 FLU 31,9 28,0 FSH 14,5 14,7 Sum 106,7 115,0 Tabell 4. Eksterne inntekter Dette er en nedgang i forhold til budsjett 2018, og er ikke en tilstrekkelig ambisjon for å nå de målene som er satt samlet for Nord universitet. En sikret økning i eksterne inntekter krever særskilt oppfølging. Se også egen styresak - Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon FSV FSV har budsjettert med en betydelig økning i antall vitenskapelige stillinger i Noen av disse stillingene lå også i budsjett 2018, men FSV har hatt forsinkelser i rekrutteringen i disse stillingene. Noen stillinger er nye for å dekke opp manglende undervisningskapasitet og noen stillinger erstatter avganger som følge av pensjonering i fast stab. Alle nye faste stillinger er budsjettert fra 1. august da det i stor grad er leid inn midlertidige undervisningsvikarer for vår Andel variabel lønn er redusert og andel fast lønn er økt. Det er tatt høyde for nytt reglement for ekstern sensur som medfører flere timer og høyere lønn for slike oppdrag. Det er gjort avsetning for lønnsoppgjør FSV har p.t. kun fått tilslag på 3 eksternt finansierte prosjekt i 2018, hvorav kun ett større prosjekt (4,4 MNOK). Samlet budsjett for eksternfinansiert virksomhet er redusert noe fra Driftsbudsjettet for 2019 er balansert med planlagt bruk av 5,7 MNOK fra tidligere års underforbruk. Kompetanseplan er finansiert av avsetninger fra tidligere års underforbruk (4,3 MNOK) og SAKS-midler (professorprogram 0,7 MNOK). I tillegg er det budsjettert med SAKS-midler til prosjektet «Tilstand og bærekraft i den norske velferdsmodellen». 24

25 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger Fakultetet har et stort potensiale i økt gjennomstrømming for studenter på bachelor- og masternivå, samt økning av eksternfinansiert virksomhet. FSV har i 2018 hatt stort trykk og gjennomføring i ph.d.-programmet. Dette vil også gi uttelling mht gjennomføring i FSV har god kompetanse i vitenskapelig stab og godt driv i kompetanseprogrammet. Det er tildelt mer forskningstid i arbeidsplanene i inneværende studieår. Dette er avgjørende for å kunne forvente økning i antall forskningssøknader framover. FSV legger opp til bruk av tidligere års avsetninger for å finansiere drift utover ordinær ramme i FSV mener imidlertid at dette medfører liten økonomisk risiko da fakultetet har en høy gjennomsnittsalder i sin vitenskapelige stab. Det betyr at fakultetet har mulighet til å gjøre justeringer gjennom framtidige rekrutteringer dersom fakultetet ikke oppnår økt produksjon som forutsatt. Utfordringene framover vil i stor grad være knyttet til om FSV klarer å rekruttere ansatte med nødvendig kompetanse og til rett tid. Enkelte fagområder har utfordringer med å rekruttere ansatte med førstekompetanse (multimedia og jus). Innenfor andre fagområder konkurrerer FSV med større institusjoner om fagkompetanse. FBA De største endingene i FBAs budsjett fra 2018 til 2019 er knyttet til nye vitenskapelige og tekniske stillinger i Steinkjer og Bodø. FBA fokuserer på følgende tiltak for å sikre faglig og økonomisk bærekraft: Bedring innenfor samtlige resultatkomponenter Styrke studieprogram som gir overskudd Bedre gjennomstrømming av studenter Økt utveksling av studenter internasjonalisering Tiltak mot frafall av studenter Øke andel BOA-aktivitet Støtte EU søknader og andre program som gir gode inntekter - insentiver til fakultetet Gjennomføring av prosjekter ihht budsjett Sikre at alle stipendiatstillingene er i løp Kostnadsbevissthet Bruke arbeidsplaner aktivt Effektivisering av laboratorieundervisningen Reduksjon av sensurkostnader De største risikopunktene i FBAs budsjett er knyttet til eksterne inntekter. Her er det noe forsinkelser i pågående prosjekter, og avslutning av prosjekter uten at all aktivitet er gjennomført. Årsaken til forsinkelsene er flere, men reparasjon av teknisk utstyr og ombygging har gitt forsinkelser, det samme gjelder forsinkelser i ansettelser av stipendiater/postdoktorer. 25

26 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger FSH FSHs totale ramme er tilfredsstillende forutsatt at FSH beholder avsetninger og kan bruke disse inn i budsjetteringen. Prognoser fram mot 2020 er positive for fakultetet på poengproduksjon. Det er god søkning og gjennomføring og stabil poengproduksjon på sykepleie primært. Nye karakterkrav kan imidlertid endre dette. Det er for lite eksternfinansiert aktivitet og for lav produksjon på søknadsskriving. Her er det er stort fokus i organisasjonen, og FSH forventer at dette vil gi avkastning på lenger sikt 2-3 år. 2018/2019 er første år med full administrasjon effekten skal være mer effektiv og sikker drift. Risikopunkter i budsjett 2019 er knyttet til flere forhold. FSH har unge forskningsmiljø, som delvis også faller utenom doktorgradsprogrammet studier av profesjonspraksis. Fakultetet må styrke forskningsrådgiverfunksjon og få på plass prosjektøkonom for å bidra til økt søkning på eksternfinansiert virksomhet. Det er noe forsinkelser i strategiske faglige tilsettinger. FSH har styrket sin HR-kapasitet, og fakultetet har fått på plass rådgiver for internasjonalisering. De største endringer fra : 6,5 nye årsverk faglige stillinger 3 nye årsverk administrative stillinger 3 årsverk med budsjettert avgang 2 stipendiater, 1 årsverk på egen ramme Budsjetterte reiser redusert med 2,4 MNOK Budsjetter praksistilskudd er økt med 2 MNOK Kostnader kommisjoner fra 0,3 MNOK til 0,9 MNOK Interne forskningsincitamenter budsjettert med 0,8 MNOK Utfordringene inn i 2019 er flere. Det er en stor andel ansatte i en alder for naturlig avgang. FSH er tilstede på mange studiesteder noe som er kostnadskrevende. Fakultetet er ungt på forskningsfronten det tar tid å bygge opp dette. Det er et stort behov for samhandling med praksisfeltet. FSH satser på flere tiltak for å møte utfordringene, spesielt langsiktig kulturbygging innen forskning og metodekompetanse (5-10 års plan). Satsning på strategiske tilsettinger for økt forskningsaktivitet og kvalitet er også viktig sammen med målrettet stipendiatutlysninger knyttet til forskere. Studieporteføljen under samordning og utvikling, samt differensiering av FoU tid sammenlignet med tid til BOA og forskning. 26

27 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger HHN Den største risikoen i HHNs budsjett er knyttet til mulig reduksjon i eksterne inntekter. HHN har fått avslag på flere store prosjektsøknader i 2018 og enkelte større prosjekt er nå under avslutning. Andel ansatte i faste stillinger med høyere kompetanse øker. Dette er nødvendig for å møte NOKUTs krav og studietilfredshet, men medfører både høyere lønnskostnader og behov for flere ansatte fordi andel ansatte med forskningstid øker. Størst positiv endring har HHN ved Trafikklærermiljøet i Stjørdal. Ved fusjonen var andel førstekompetanse marginal. Ved positivt utfall på søknader om opprykk og nyrekruttering som erstatning for ansatte som går av med pensjon, vil andel ansatte med førstekompetanse være oppe på 50 % i Foruten virksomhetskapitalen er hoveddelen av avsetningene ved Handelshøgskolen knyttet til spesialområdene, Nordområdesenteret og Centre for High North Logistics. Disse områdene har hatt flere krevende ansettelsesprosesser som har tatt lang tid med den konsekvens at HHN har hatt ledige stillinger og lite pådrag av kostnader. Nå er det gjort tilsetninger i ledige stillinger slik at HHN fra 2019 vil komme opp på et mer normalt bemannings- og kostnadsnivå. Aktiviteter knyttet til kompetanseutvikling og ansettelse av medarbeidere som kan ivareta oppgaver knyttet til spesialområdene og prosjektaktivitet er i all hovedsak gjennomført eller i prosess. Det arbeides med å etablere et nasjonalt trafikkfaglig senter som vil styrke forsknings- og utdanningsaktiviteten i Stjørdal. Handelshøgskolen har «i alle år» hatt en stor andel midlertidig ansatte og personell innleid på timebasis. Dette, sammen med en relativt høy utnyttelse av tilgjengelige ressurser, har bidratt til at HHN har kunnet drive aktiviteten kostnadseffektivt. Synkende ungdomskull med studiekompetanse forventes å medføre færre studenter og dermed lavere studiepoeng- og kandidatproduksjon spesielt på bachelornivå. Krav om økt forskningsaktivitet medfører økte kostnader, gjennom bruk både av faglige og administrative ressurser for prosjektledelse og rapportering. På sikt må dette forventes å generere inntekter, men i oppbygningsfasen kreves ekstra midler. HHNs vurdering er at fakultetet har gjort det som er mulig mht. koordinering av studieporteføljen med samordning av studiemodeller og rendyrking av tilbud på ulike studiesteder, og dette har gitt positive effekter på kostnader og bedre drift. Økt bruk av digitale læringsressurser og mer effektive administrative system bør på noe lengre sikt kunne gi en mer effektiv drift enn vi har i dag, men dette vil kreve tydelige strategiske veivalg og betydelige investeringer i både tekniske system og økt kompetanse. 27

28 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger FLU FLUs utfordring er at inntektene reduseres på grunn av reduksjon i den resultatbaserte delen av rammen. Dette gjelder spesielt produksjonen av studiepoeng som nedleggelsen av Balistudiene ved Nesna har medført. FLU ser også at det har vært en negativ utvikling i gjennomføringsgraden på sine største studieprogrammer. FLU forventer en svak vekst i studiepoeng- og kandidatproduksjonen i de kommende årene. Prognoser på økt produksjon kombinert med bedre gjennomstrømming gir en inntektsøkning på 24 MNOK - hvis alt slår til men dette inntreffer først i Forskningsproduksjonen ser også ut til å ha en beskjeden vekst. Ved å nå de mål Nord universitet har satt med 1,0 publiseringspoeng per vitenskapelig ansatt, vil FLU få en økning i uttellingen på 2,8 MNOK. Eksternfinansiert forskning utgjør en liten andel av FOU på fakultet, men fakultet arbeider med øke antall søknader og gjennom det øke inntektene. Fakultetet har ikke i særlig grad greid å reduserer kostnadene tilsvarende som inntektene har gått ned. FLU har økte kostnader knyttet til oppbyggingen av ny 5-årig master grunnskolelærerutdanning (MAGLU) og en betydelig satsing på kompetanseheving (forskerkompetanse). I løpet av de nærmeste årene er det en stor andel av de vitenskapelig ansatte som vil gå av for aldersgrensen. Det er kritisk at stillingene erstattes på samme nivå eller høyere. FLUs ledelse oppfatter den økonomiske situasjonen ved fakultetet som svært krevende for Budsjettrammene gir fakultetet store utfordringer, og FLU rapporterer at de ikke har greid å utarbeide et budsjett for 2019 som er i balanse selv med betydelig bruk av avsetninger. FLU har hatt flere møter med rektor i den siste tiden, både for å belyse årsakene til den vanskelige situasjonen og for å drøfte tiltak. FLU arbeider med en grundig gjennomgang av både inntekts- og utgiftssiden ved fakultetet. Arbeidet er krevende og for å sikre en god tilnærming til effektive tilpasninger, må FLU ha mer tid enn årets budsjettprosess har gitt rom for. Dekan har iverksatt tiltak som reduserer kostnadsveksten mens gjennomgangen av den økonomiske situasjonen pågår. Rektor ber derfor om å komme tilbake med en nærmere redegjørelse for FLUs økonomiske status og tilpasning til budsjett 2019 i styremøtet 6. mars. Status og plan for bruk av avsetninger Nord universitet har opparbeidet seg store avsetninger de siste årene. Til tross for klare mål om å redusere avsetningene i 2018 ser det ikke ut til at avsetningene vil bli redusert. KD forventer en hurtig reduksjon i nivået på avsetningene i sektoren, ref brev fra KD 11. oktober og 31. november Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren, med krav om rapportering av status for arbeidet ved institusjonene med å redusere overføringene. KD ber om at institusjonene estimerer ubenyttede bevilgninger per og Estimatene skal spesifiseres i henhold til overskriftene (summeringslinjene) i note 15 del I: 28

29 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger For hvert av disse områdene bes det om en nærmere beskrivelse av tiltak, inkludert eventuelle bindinger/forpliktelser overfor eksterne parter. Konsekvenser som må påregnes dersom tiltakene ikke gjennomføres skal også beskrives. Fristen for å rapportere status er 11. januar 2019, og utkast til svarbrev vil bli lagt fram på styremøtet samme dag. Årsaker til store avsetninger og forsinkelser i bruk En stor del av avsetningene er planlagt brukt til aktiviteter og investeringer som ligger flere år frem i tid. Dette gjelder spesielt avsetninger til kompetanseløftet samt avsetninger til økt husleie og investeringer i Blått Bygg i Bodø. Flere planlagte aktiviteter krever en omfattende innsats for at de skal kunne bli gjennomført. Dette gjelder både større investeringer og større utviklingsprosjekter. Vi ser at begrensede administrative ressurser kan være en årsak til at investeringer blir utsatt og at større prosjekter drar ut i tid. Nord universitet har fått tildelt betydelige SAKS-midler (og andre engangstildelinger) de siste årene. Vi ser at det er krevende å få brukt disse midlene raskt nok, og i en overgangsperiode bygger de derfor opp reservene våre. Tiltak for å redusere avsetningene Reduksjon av avsetningene må skje gjennom aktiviteter som ikke øker de underliggende driftskostnadene mer enn de totale (ordinære) budsjettrammene gir åpning for. Fakultetenes budsjetter for 2019 viser at det planlegges med bruk av avsetninger for å komme i balanse. Dette er naturlig i tilknytning til kompetanseløftet som gjennomføres, men det må sikres at veksten er under kontroll og at fakultetene styrer mot et langsiktig aktivitetsnivå som det er rammer for. Omdisponering av midler til aktiviteter som ligger nært fram i tid er et effektivt tiltak. I årets budsjett er dette spesielt knyttet til økte investeringer som kan gjennomføres raskt. En omfordeling/prioritering av midler til færre og større prosjekter som kan gjennomføres raskt er også et godt tiltak. Økningen i bruk av strategiske midler i budsjettet for 2019 reflekterer dette. Det er aktuelt å engasjere flere medarbeidere med kompetanse og erfaring til å gjennomføre større utviklingsprosjekter, evt kjøp av eksterne konsulenttjenester for å lede og/eller delta i større prosjekter. Det må også vurderes om det er nok ressurser med innkjøpskompetanse (investeringer/avtaler). 29

30 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger Et siste tiltak som foreslås er å gjøre noen justeringer av reglene for bruk av avsetninger. Reglene ble vedtatt i styremøtet sak 33/18 Avsetninger - Status og plan for bruk. Endringene som foreslås er knyttet til bokføring og oppfølging av avsetningene i regnskapet. Endringene vil gi bedre kontroll med utviklingen i avsetningene gjennom regnskapsåret samt redusere mulighetene for å binde opp avsetninger langt frem i tid. Forslag til justerte retningslinjer er vedlagt med følgende endringer understreket: Ubrukte øremerkede midler skal balanseføres som avsetning ved tertialavslutning. Bruk av frie avsetninger skal oppdateres løpende i balansen gjennom året. Økning av frie avsetninger skal kun skje ved utgangen av regnskapsåret som en disposisjon av underforbruk. Det er ikke anledning til å spesifisere formål på personnivå. Det er heller ikke anledning til å spesifisere formål med tidshorisont lenger enn 2 år. Tabell 5 under viser prognoser/budsjett/planlagt bruk av avsetninger på fakultetene og virksomhetsnivået. Avsetningsnivået er basert på relativt grove prognoser og vil bli endelig spesifisert i note 15 når regnskapet er avsluttet, samt beskrevet i svarbrev til KD 11. januar. Bruk av avsetninger 2019 MNOK FBA FLU FSH FSV HHN Sum Fakultet VN + ufordelt Sum Nord IB Avsetninger (prognose) 3,5 30,0 34,9 37,4 25,7 131,5 117,4 248,9 Budsjettramme ,1 257,6 149,8 129,0 160,9 798,4 663, ,9 Fakultetenes bruk av avsetninger 7,9-26,2 12,3 12,0 58,4 58,4 Sum ramme + fakultetenes bruk avsetninger 108,9 257,6 176,0 141,3 172,9 856,8 663, ,2 Bruk av avsetning for saldering av budsjett 59,3 59,3 UB Avsetninger (prognose) -4,4 30,0 8,7 25,1 13,7 73,1 58,1 131,2 Grense avsetning 10% ramme 10,1 25,8 15,0 12,9 16,1 Tabell 5. Prognoser/budsjett avsetninger 2019 Utenom FLU planlegger fakultetene å bruke 58,4 MNOK i avsetninger i Dersom fakultetene gjennomfører dette er det kun FSV som risikerer å få omdisponert avsetninger ved utgangen av 2019 pga et avsetningsnivå som er 10% over rammen. For FLU er det kun oppgitt ramme iht. inntektsfordelingsmodellen og prognose IB Bruk av avsetninger for FLU i 2019 er ikke lagt inn i tabellen, da budsjett 2019 ikke er avklart. Jfr. forslag om oppfølgende styresak om FLU i mars For Nord universitet samlet brukes 59,3 MNOK i avsetninger for å saldere det totale budsjettet. Dette er et resultat av ordinær rammefordeling til fakultetene og avdelingene kombinert med ekstraordinære satsinger på strategiske tiltak og investeringer. Reduksjonen på 59,3 MNOK innebærer blant annet at en del av de tidligere avsatte midlene til Blått Bygg foreslås omdisponert. Planene for bruk av avsetningene i 2019 er ambisiøse, men vi ser at det har vært vanskelig å nå målene om reduksjon i Det blir derfor viktig både for fakultetene og avdelingene å prioritere dette arbeidet umiddelbart i inngangen til Dette forutsetter igjen at midlene stilles til disposisjon for de aktuelle budsjettenhetene så raskt som mulig etter at budsjettet er vedtatt. 30

31 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger Vurdering av underliggende drift Regjeringen har en tydelig ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning på sikt i større grad skal baseres på konkurranse. Finansieringssystemet videreutvikles derfor gradvis med sikte på å øke den resultatbaserte andelen over tid. Endringene i finansieringsmodell kombinert med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som ble innført i 2015 har medført at de samlede inntektene til Nord universitet har stagnert de siste 2-3 årene, og forslaget til statsbudsjett 2019 gir Nord universitet en liten realnedgang. Signalene om en fortsatt nedgang i basisrammen betyr at en eventuell inntektsvekst må komme i den resultatbaserte andelen og/eller i eksternfinansiert virksomhet. De institusjonelle målene for resultatbasert uttelling i 2018 og 2019 er beskrevet i Nord universitets årsrapport for og vises i tabell 6 under. Måltallene for 2019 vil bli vurdert på nytt i utarbeidelsen av årsrapport Volum Studiepoeng Kandidater Doktorgrad Utveksling Publisering BOA-inntekt NFR-midler EU-midler Tabell 6. Volum resultatbasert uttelling resultat og mål ( ) Dersom alle disse målene i sin helhet blir innfridd i 2019 vil dette medføre en økning i resultatbaserte inntekter fra 2019 til 2021 som vises i tabell 7. MNOK Økning Studiepoeng 6,7 2 % Kandidater 0,9 1 % Doktorgrad 6,1 100 % Utveksling 2,9 113 % Publisering 9,6 106 % BOA-inntekt 1,1 11 % NFR-midler 2,1 86 % EU-midler 12,2 335 % Sum 41,5 11 % Tabell 7. Resultatbasert inntektsøkning fra gitt mål i årsrapport

32 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger Det vil være viktig å øke inntektene for Nord universitet i årene fremover, men som vi ser vil det ta tid og økningen vil ikke være betydelig. Selv med full måloppnåelse vil ikke de resultatbaserte inntektene øke med mer enn 41,5 MNOK i 2021 sammenlignet med nivået vi har i Kostnadene ved Nord universitet har vi i større grad kontroll på selv enn inntektene, samtidig er det en del sentrale forhold som påvirker kostnadsutviklingen. Det gjennomføres en stort kompetanseløft blant vitenskapelig personell som gir en stor kostnadsøkning. Det foreligger også planer om større satsinger på ny infrastruktur som vil øke kostnadene. Samlet sett ser vi at Nord universitets økonomiske handlefrihet vil bli satt under press de kommende årene. For å sikre effektiv ressursutnyttelse innenfor de økonomiske rammene må det gjøres bevisste valg på hvilke områder som skal prioriteres for å skape rom for kvalitetsforbedring. SAKS-midler og stram økonomistyringen i de tre gamle institusjonene har skapt et handlingsrom for å utvikle organisasjonen etter fusjonen. Universitetets satsing på kompetanseheving er helt avgjørende for å imøtekomme NOKUTs krav og skape et mer robust faglig universitet, og satsingen på nye prosjekter innenfor infrastruktur er også viktig for å være godt rustet for framtiden. Disse satsingene medfører imidlertid økte kostnader fremover, både i form av økte lønnskostnader og økte husleiekostnader. Det er derfor viktig at disse satsingene utnyttes på en god måte til også å øke inntektene. I tillegg til fokus på inntektsøkning vil det være nødvendig at det settes i gang større aktiviteter for å redusere våre kostnader. Fakultetene har i avsnittet over vurdert rammene for 2019 og gitt tilbakemelding om nødvendige tiltak/konsekvenser som må gjennomføres de kommende årene for at den underliggende driften skal tilpasses tildelte rammer. Fakultetene fokuserer på kvalitet og vekst i kompetanse/fagstab, og på kort sikt er det avsatte midler tilgjengelig til dette. Da kan det være krevende å se hvordan det langsiktige underliggende kostnadsbildet utvikler seg og vurdere nødvendige tiltak/konsekvenser for å tilpasse seg på sikt. Fakultetene har også noe ulikt utgangspunkt i det utviklingsarbeidet som nå pågår. Avsetningene (fakultetenes reserver) er ulike, og tempoet i kompetanseutviklingen er forskjellig. Tilbakemeldingene fra alle fakultetene har til felles at det er en bekymring om økonomiske utfordringer allerede i 2019 dersom rammene ikke økes i takt med den pågående satsingen. Det blir viktig med en løpende dialog med fakultetene fremover for å sikre at eventuelle kritiske forhold knyttet til de økonomiske rammene blir fanget opp. Dette må også gjenspeiles i fakultetenes handlingsplaner som må tilpasses det økonomiske handlingsrommet. De langsiktige økonomiske mulighetene og utfordringene krever tiltak som er gjennomgripende for hele Nord universitet. En offensiv satsing på kompetanseløft og ny infrastruktur vil kreve en kombinasjon av et sterkere fokus på realiseringen av inntektspotensialet, samt ulike innsparingstiltak, som sammen er nødvendige for å øke det strategiske handlingsrommet. 32

33 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Budsjettrammer 2019 og status avsetninger Nødvendig risikovurdering og iverksettelse av tiltak for å sikre det nødvendige økonomiske handlingsrommet for universitetet vil bli belyst i flere styresaker/prosjekter i 2019: Årsrapport (inklusive risikoanalyse og tiltak) Prosjekt Studiestedsstruktur Studieportefølje 2020 Budsjett 2020 Vedlegg Brev fra KD 11. oktober og 30. november om Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren Forslag justerte retningslinjer for bruk av avsetninger 33

34 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Brev KD Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/ Dato 11. oktober 2018 Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren Kunnskapsdepartementet legger avgjørende vekt på at institusjonene gjennomfører sine budsjetter og bruker midlene i samsvar med bevilgningsforutsetningene. Departementet viser i den forbindelse til tilbakemeldingene i etatsstyringsrundene våren 2018 og understreker på nytt betydningen av at avsetningene må reduseres slik vi omtalte i etatsstyringsrunden i vår. Departementet forventer at styret ved institusjonene som mottar dette brevet vektlegger å gjennomføre planlagt aktivitet eller foretar de nødvendige omdisponeringer slik at avsetningene uten bindinger reduseres betydelig i 2018 og I ytterste konsekvens kan for høye avsetninger over tid påvirke fremtidige bevilgninger. Vi viser for øvrig til vårt brev til sektoren av 22. august Slik det fremgår der har vi gått gjennom avsetninger knyttet til bevilgningsfinansiert aktivitet i 2017 og vi har også sett på utviklingen på dette området de seneste årene, i hovedsak basert på spesifikasjonene i note 15 til virksomhetsregnskapene. Departementet kan konstatere at det over de tre siste årene har vært en økning i kontantbeholdningen på 22,6 prosent for sektoren som helhet, mens de ordinære bevilgningene har økt med om lag 8,4 prosent. Departementet vil ytterligere peke på at de samlede avsetningene har økt fra 3,1 mrd. kroner ved utgangen av 2016 til 3,8 mrd. kroner ved utgangen av 2017, som tilsvarer en økning på 23,1 prosent. Avsetningene knyttet til bevilgningsfinansiert aktivitet kan grovt sett grupperes etter om det foreligger forpliktelser overfor eksterne parter knyttet til avsetningen (eksterne bindinger), eller om avsetningene er basert på beslutninger uten forpliktelser overfor eksterne parter. Med utgangspunkt i tabell 3 i de standardiserte nøkkeltallene som viser sammenhengen mellom kontantbeholdning, påløpte kostnader og avsetninger, legger departementet til grunn at det ikke er knyttet spesielle forpliktelser til fri virksomhetskapital i avsnittet Andre avsetninger i tabellen. Tilsvarende antar departementet at det som regel ikke foreligger Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org.nr Avdeling Saksbehandler Rolf Petter Søvik

35 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Brev KD Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren forpliktelser overfor eksterne parter for så vidt gjelder oppføringen på linjen Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål og for deler av oppføringen på linjen Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål i tabell 3. Disse oppføringene beregnes begge ut fra spesifikasjoner i note 15. Avsetningene uten eksterne bindinger varierer betydelig mellom institusjonene. Alle institusjoner som har avsetninger uten bindinger som overstiger 10 prosent av bevilgningen i 2017, mottar dette brevet. Kunnskapsdepartementet forutsetter at styret ved den enkelte institusjon arbeider aktivt for å redusere avsetningene i 2018 og Departementets beregninger av avsetninger uten eksterne bindinger i 2017 fremgår av tabellen i vedlegg 1. Med hilsen Rolf L. Larsen fung. ekspedisjonssjef Peter Olgyai avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi Riksrevisjonen Side 2 35

36 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Brev KD Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren Vedlegg 1 Avsetning uten eksterne bindinger for de aktuelle institusjonene i 2017 (MNOK) Institusjon Bevilgning 2017 Avsetning uten bindinger 2017 Andel av bevilgningen Universitetet i Agder ,8 % Norges musikkhøgskole ,7 % Høgskolen i Østfold ,7 % Norges handelshøyskole ,5 % Høgskolen i Molde ,4 % Høgskulen på Vestlandet ,5 % Nord universitet ,2 % Universitetet i Tromsø ,2 % Side 3 36

37 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Brev KD Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren Adresseliste Høgskolen i Molde Postboks MOLDE vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen på Postboks BERGEN Vestlandet Nord universitet Postboks BODØ Norges Helleveien BERGEN Handelshøyskole Norges Postboks OSLO musikkhøgskole Majorstua Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Side 4 37

38 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Brev KD Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/ Dato 30. november 2018 Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren Vi viser til departementets brev av 11. oktober 2018 hvor vi understreket betydningen av at institusjonene med høye overføringer reduserer disse i løpet av 2018 og Som et ledd i arbeidet med statsbudsjettet for 2020 har departementet behov for ytterligere opplysninger om status for arbeidet ved institusjonene med å redusere overføringene. Vi ber i denne forbindelse om at institusjonene estimerer ubenyttede bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet per og Estimatene skal spesifiseres i henhold til overskriftene (summeringslinjene) i note 15 del I: Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger For hvert av disse områdene ber vi om en nærmere beskrivelse av tiltak som er påbegynt i 2018 og som vil ha budsjettkonsekvenser i 2019 og senere budsjettår. Vi ber også om en beskrivelse av tiltak som planlegges igangsatt i 2019 eller senere og ytterligere om tidspunkt for oppstart og om forventet varighet. Det må også opplyses om eventuelle bindinger/forpliktelser overfor eksterne parter, herunder tiltak som er omhandlet i de årlige tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet. Konsekvenser som må påregnes dersom tiltakene ikke gjennomføres, må også beskrives. Redegjørelsene begrenses til tiltak som institusjonen bedømmer som vesentlige. Departementet forutsetter at styret ved institusjoner som mottar dette brevet orienteres om innholdet i denne henvendelsen. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org.nr Avdeling Avdeling for eierskap i høyere utdanning og forskning Saksbehandler Peter Olgyai

39 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Brev KD Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren På grunn av tidsfristene for departementets arbeid med budsjettforslaget for 2020 må besvarelse på denne henvendelsen foreligge i departementet senest 11. januar På grunn av korte tidsfrister kan institusjonen ikke påregne utsettelse. Med hilsen Knut Børve (e.f.) ekspedisjonssjef Peter Olgyai avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi Riksrevisjonen Side 2 39

40 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Brev KD Oppfølging av gjennomgangen av overføringene i UH-sektoren Adresseliste Høgskolen i Molde Postboks MOLDE vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen på Postboks BERGEN Vestlandet Nord universitet Postboks BODØ Norges Helleveien BERGEN Handelshøyskole Norges Postboks OSLO musikkhøgskole Majorstua Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Side 3 40

41 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Retningslinjer avsetninger - justert Tittel: Forvalter: Fastsatt av: Hjemmel: Virkningsdato: Arkivreferanse: Retningslinjer for overskudd/underskudd, avsetninger og virksomhetskapital ved Nord Universitet Direktør for økonomi og HR Styret ved Nord universitet Styrevedtak sak 33/18 Avsetninger - Status og plan for bruk 1. Bruk og regnskapsføring av avsetninger Øremerkede avsetninger: Avsetninger som kommer fra SAKS-midler, strategiske midler, investeringsmidler, stipendiatmidler og tilsvarende er øremerket konkrete tiltak og skal kun benyttes til disse tiltakene. Det er ikke anledning til å omfordele disse avsetningene. Det er heller ikke anledning til å dekke underskudd med disse avsetningene. Ubrukte øremerkede midler skal balanseføres som avsetning ved tertialavslutning. Frie avsetninger: Avsetninger som kommer fra ordinær rammetildeling kan brukes etter fakultetenes egne prioriteringer. Disse avsetningene kan omfordeles og de kan også dekke underskudd. Avdelingene i fellesadministrasjonen har ikke frie avsetninger. Bruk av frie avsetninger skal oppdateres løpende i balansen gjennom året. Økning av frie avsetninger skal kun skje ved utgangen av regnskapsåret som en disposisjon av underforbruk. 2. Bruk av virksomhetskapital Bruk av virksomhetskapital til kjøp av aksjer eller kapitalinnskudd skal vedtas av styret. All annen bruk av virksomhetskapital skal godkjennes av rektor. Dersom fakultetene bruker av sin virksomhetskapital skal denne om mulig regnskapsmessig byttes mot avsetninger på institusjonsnivå slik at Nord universitets totale virksomhetskapital ikke reduseres. 3. Disponering av overskudd Overskudd som kommer fra ordinær rammetildeling kan disponeres etter fakultetenes egne prioriteringer, og vil ved utgangen av regnskapsåret øke fakultetenes frie avsetninger. Fakultetene skal til enhver tid ha en oppdatert plan som spesifiserer formål og tidshorisont for bruk av frie avsetninger. Det er ikke anledning til å spesifisere formål på personnivå. Det er heller ikke anledning til å spesifisere formål med tidshorisont lenger enn 2 år. Fakultetenes samlede avsetninger (både øremerkede og frie avsetninger) skal ikke overstige 10 % av rammetildelingen til fakultetet. Avsetninger utover 10 % overføres til institusjonsnivået. På grunn av ekstraordinært store avsetninger knyttet til kompetanseløftet innføres denne grensen først ved utgangen av

42 114/18 Budsjettrammer 2019 og status avsetninger - 18/ Budsjettrammer 2019 og status avsetninger : Retningslinjer avsetninger - justert Avdelingene i fellesadministrasjonen disponerer ikke overskudd, dette skal overføres til institusjonsnivået. Disponering av avsetninger på institusjonsnivået vedtas av styret etter den årlige rapporteringen av status og planlagt bruk av avsetninger. 4. Disponering av underskudd Underskudd skal ved utgangen av regnskapsåret reduserer fakultetenes frie avsetninger. Dersom et fakultet etter underskuddsdekning får en negativ fri avsetning skal fakultetet legge fram en konkret og tidfestet plan for å bygge opp en positiv fri avsetning. Underskudd ved avdelingene i fellesadministrasjonen reduserer institusjonsnivåets frie avsetninger. 5. Videreføring og inndragelse av avsetninger Tildelinger som kommer fra SAKS-midler, strategiske midler, investeringsmidler, stipendiatmidler og tilsvarende er øremerket konkrete tiltak og skal benyttes i det regnskapsåret de er tildelt/planlagt brukt. Det er ikke generell anledning til å avsette ubrukte tildelinger utover det året de er tildelt/planlagt brukt, og ubrukte midler skal overføres til institusjonsnivået. Rektor kan godkjenne videreføring av slike tildelinger etter særskilt søknad fra fakultetene/avdelingene i fellesadministrasjonen. Dersom det er strategisk viktig for Nord universitets totale økonomiske handlingsrom kan styret inndra og omdisponere alle typer avsetninger og virksomhetskapital både på fakultetene og på avdelingene i fellesadministrasjonen. 42

43 115/18 Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon / Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon : Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon Arkivsak-dok. 18/ Saksansvarlig Reid Hole Saksbehandler Morten Skjelbred Saksgang Møtedato HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING OG ØKT FORSKNINGSPRODUKSJON Forslag til vedtak: Styret vedtar handlingsplanen for økt forskning og forskningsproduksjon justert i samsvar med innspillene fra styret. 43

44 115/18 Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon / Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon : Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon Sammendrag Det vises til styrets vedtak i sak 80/18 Status forskningsproduksjon - «Styret tar saken til etterretning, og ber rektor komme tilbake med en handlingsplan for økt forskning og forskningsproduksjon i møtet den 25. oktober». UHR-sektoren sin forskingsproduksjon blir målt i form av ph.d.-disputaser, bidragsinntekter / UFF og publikasjonspoeng/ UFF 1. I denne saken presenteres tiltak for å øke forskningen og forskningsproduksjonen. Tiltakene deles i to kategorier. Kategori 1 knyttes til tiltak som er del av ordinær drift, og skal inkluderes i fakultetenes handlingsplaner for Kategori 2 er tiltak i form av strategiske prosjekter. Begge tiltakene har som målsetting å øke forskningsproduksjonen både på kort og lengre sikt. Selv om enkelte vitenskapelig ansatte ved Nord universitet publiserer uten at de har tilgang på eksterne midler, er fundamentet for økning i publisering og dels også for ph.d. disputaser - knyttet til kapasitet og evne til å generere oppdragsinntekter. Samtidig vil bidragsinntekter bidra til å øke universitets strategiske handlingsrom gjennom incentiver som utbetales av KD i ettertid. Nord universitet sitt mål er å øke forskingsproduksjonen i form av bidragsinntekter med 50 % i 2020, og nå snittet for sektoren i Tiltak for økt forskning og forskningsproduksjon Styresak 80/18 viser en marginal økning i forskingsindikatorene fra 2015, dvs. siste år før fusjonen. Økningen er ikke tilstrekkelig til å møte Årsplanenes mål for 2018 og 2019, og forskningsproduksjonen er lav i forhold til sektoren. Forskningsproduksjon måles som: Antall disputaser totalt og per ph.d.-program Vitenskapelige publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrift og forlag per UFF Inntekter fra bidrags- og oppdragsforskning per UFF Det foreslås en rekke tiltak for å øke forskningen og forskningsproduksjonen. Tiltakene som er foreslått er forankret i fakultetene gjennom innspill til rektor og diskusjoner, blant annet i strategisk ledergruppe. Tiltakene grupperes i to kategorier. Kategori 1 er tiltak som del av ordinær drift, og skal inkluderes i fakultetenes handlingsplaner for Kategori 2 er tiltak i form av strategiske 1 Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 44

45 115/18 Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon / Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon : Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon prosjekter. Begge tiltakene har til hensikt å øke forskningsproduksjonen både på kort og lengre sikt. Kategori 1: Tiltak inkludert i fakultetenes handlingsplaner for 2019: 1. Implementering av godkjente arbeidsvilkår for faglig ansatte 2. Formell tildeling av forskningstid, det vil si at det ikke er automatikk i å få forskningstid 3. Implementere en vurdering av leveranser i forskningstid som del av medarbeidersamtalen, alternativt rapporterte dokumenterbare leveranser og planer i eget møte 4. Faglige ansatte skal støtte ph.d.-programmene og ha en sterk CV på forskning når de ansettes 5. Utnytte stipendiatkapitlet bedre gjennom tidlig utlysning av ledige stillinger 6. Bruke ansatte i professor II stillinger aktivt i publisering og i søknader om forskningsmidler Kategori 2: Tiltak i form av strategiske prosjekter: 1. Ekstra rekruttering av vitenskapelig ansatte som har første- eller toppkompetanse, og en sterk forskningsbakgrunn som støtter Nord universitets ph.d.- program Ekstra rekruttering (utover erstatning ved avgang) av tre vitenskapelig ansatte per fakultet med en sterk CV er et tiltak som gir mer umiddelbare resultater knyttet til forskingsproduksjon. De som rekrutteres må ha en sterk forskningsbakgrunn, og de kan tilbys spesielt gode betingelser for å flytte til universitetet og arbeide her. Denne ekstra rekrutteringen skal ha fokus på å bidra til en styrking av forskning i tilknytning til ph.d.- programmene. Målet er at de som rekrutteres innen en periode på to tre år har fått finansiert sin forskningstid ved hjelp av eksterne midler. 2. Beholde talenter 2019 Universitetet har hatt en økning i gjennomstrømming av ph.d.-kandidater. En videreføring av programmet med en begrenset forlengelse etter ph.d.-disputas for de beste talentene anbefales. Flere av de som har disputert har data til flere publikasjoner, og/ eller kvalifikasjoner for å bli med i søknader om forskningsmidler. Denne gruppe bør gis mulighet for kortere ansettelser, det vil si inntil seks måneder etter disputas. 3. Talentutviklingsprogram

46 115/18 Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon / Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon : Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon Det er en mindre gruppe yngre forskere som kan være kvalifiserte for utviklingsprogram over en periode på maksimalt tre år. Dette kan være interne eller rekrutterte kandidater med arbeidserfaring etter disputas. Begge gruppene skal ha kvalifikasjoner som støtter universitets ph.d.-program. I løpet av dette talentutviklingsprogrammet skal disse kvalifisere seg til forskningsfinansiering i særlig konkurranseutsatte program, som Forskningsrådets Toppforskprogram eller ERC Consolidator Grants. Både Forskingsrådet og EU arbeider med å styrke disse ordningene. 4. Mentor program For å øke universitets forskningsproduksjon, er det viktig å bygge sterke forskningsmiljø. Gjennom kompetanseløftet har ca. 100 ansatte oppnådd førstestilling- og toppkompetanse. For mange av disse vil det imidlertid ta tid å bygge både tilstrekkelig erfaring og gode nok CV-er for å kunne søke og få gjennomslag for finansiering av forskning i Forskningsrådet og EU. Personer som har fått opprykk, og som har forskningskompetanse, må involveres i miljøene rundt de forskerne som arbeider ved Nord universitet som har suksess med ekstern finansiering av sin forsking. Disse kan bidra med sin kompetanse i søknader om forskningsfinansiering, og dermed også være byggere og mentorer for nye som har fått forskningskompetansene, og som dermed vil bidra til å øke forskningsproduksjonen. Det anbefales at inntil fire vitenskapelig ansatte per fakultet med god erfaring med å få ekstern forskningsfinanseiring kan frikjøpes for å være mentorer for ansatte som har fått opprykk gjennom kompetanseløftet. 5. Styrking av forskningsadministrativ støtte Antall utlysninger øker i takt med økende allokering av midler til forsking både i Norge og EU. Her kan forskningsadministrativ støtte hjelpe vitenskapelig ansatte i raskt å identifisere relevante utlysninger. Kravene til søknader som blir godkjente er i endring. Det er flere faktorer som er avgjørende for at kontrakt skal komme på plass etter at prosjektene er godkjente av Forskningsrådet eller EU, noe som krever generisk kompetanse. Både nå og videre framover blir både faglig kvalitet, beskrivelse av effekt (impact) av resultater fra forskningen sammen med planer for implementering av resultater vurdert i søknader om ekstern finansiering av forskning. Hver av disse tre teller hver med 1/3 i endelig vurdering. Flere forskingsprogrammer både i Forskingsrådet og EU stiller nå krav til Responsible Research and Innovation (RRI), i tillegg til de tre forannevnte, for at søknader skal kunne finansieres. Forståelse og beskrivelse av både effekt, implementering og RRI er ny generisk kompetanse som universitetet også må investere i, og videreutvikle for å nå gjennom med søknader om bidragsmidler. I tillegg krever de store finansiørene at alle administrative formalia er fulgt i søknader som sendes inn for vurdering, noe som krever separat administrativ kvalitetssikring før søknadene sendes. 46

47 115/18 Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon / Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon : Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon Vurdering Et realistisk mål for Nord universitet bør være å ha forskingsaktive vitenskapelig ansatte i 2023 som arbeider på et internasjonalt nivå. Disse skal være aktive søkere om bidragsinntekter og bidra direkte til forskingsproduksjonen ved Nord universitet. Et annet bidrag til universitets forskningsproduksjon er ansatte som publiserer uten at de er avhengige av bidragsinntekter, men som bruker sin forskningstid aktivt. En økning i eksterne bidragsinntekter vil også ha en positiv effekt for denne gruppen ved at de kan involveres i eksternt finansierte prosjekt. En større forskningsaktiv gruppe ved universitetet vil også gi en styrking av faglig støtte til ph.d.-programmene, og for flere av programmene kan det bety flere eksternfinansierte ph.d.-kandidater. For bidragsinntektene er målet en økning per UFF på inntil 50% i 2020, målt i forhold til I 2023 bør forskningsproduksjon for alle forskningsindikatorene per UFF være på høyde med gjennomsnittet for sektoren. En økning i forskingsproduksjonen krever økonomiske ressurser, anerkjente vitenskapelig ansatte, en godt etablert kultur for fremragende forsking og tid. Derfor har handlingsplanen en horisont på fem år der investeringer i først ventes å gi betydelige utslag fra 2023 og fremover. Men det legges også vekt på kortsiktige tiltak som kan initieres i løpet av 2019, og som gir effekt i

48 115/18 Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon / Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon : Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon Kategori 2: Tiltak i form av strategiske prosjekter Tiltak Tiltaksbeskrivelse Budsjett > Ekstra rekruttering av toppkompetanse med sterk forskningsbakgrunn som støtter Nord universitets ph.d.- program Bruk av avsetninger for å ansette tre toppforskere ved hvert fakultet som støtter ph.d.-gradene og som er i stand til å genere forskningsinntekter i løpet av år to - tre etter ansettelse på størrelse med egen lønn (kostnad 1 million per person/ per år) Hver tildeles to stipendiater ved ansettelse som bør inkluderes som egeninnsats ved søknad om forskningsmidler, eller som driftes ved hjelp av driftsmidler som stilles til disposisjon Kostnad, lønn (tre toppforskere pr fakultet 15 stillinger) Kostnad, drift Ansettelser i mill Beholde talenter 2019 Bruk av avsetninger til 20 som disputerer i 2019: Ansettelse i 6 måneder for å publisere/ skrive søknad om forskningsfinansiering Kostnad: 20 personer x 0,4 millioner/ person 8,0mill 15,0mill 1,0mill 15,0mill 1,0mill Talentutviklingsprogram 2019 Bruk av avsetninger til de fire som er tatt opp i 2017: 1,5mil Fem talenter som starter siste kvartal 2019: 5,0mill Mentorprogram 20 % frikjøp fra undervisningstid for fire faglig ansatte ved hvert fakultet som har en sterk CV på forsking. 4 personer på hvert fakultet 4,0mill Styrking av forskningsadministrativ støtte: Ansette 4 personer på Avdeling for Forskning og utvikling 2,0mill 4,0mill 4,0mill 48

49 116/18 Arkivsak-dok. 18/ Saksansvarlig Reid Hole Saksbehandler Sissel Marit Jensen Saksgang Møtedato REVIDERING AV AKKREDITERING PH.D. I STUDIER AV PROFESJONSPRAKSIS - STRATEGI OG OPPLEGG FOR VIDERE ARBEID Forslag til vedtak: Styret vedtar del-prosjekter slik de foreligger i saksframlegg, med de kommentarer som framkom i møtet 49

50 116/18 Sammendrag Den informerte NOKUT Nord universitet om at tilsynet «har startet et arbeid med å kartlegge om Nord universitets ph.d.-studier av profesjonspraksis oppfyller gjeldende krav til akkreditering av studietilbud». Universitet ble bedt om å sende utdypende informasjon innen , et krav som ble imøtekommet innen tidsfristen. Dette ble fulgt opp med et møte mellom NOKUT og Nord universitet den NOKUT varselet Nord universitet i brev datert den at det blir revidering av ph.d. i studier av profesjonspraksis. Den var det et møte med NOKUT der Nord universitets styreleder, rektor og tre andre med tilknytning til ph.d-utdanningen deltok. I brev datert foreslo NOKUT medlemmer til sakkyndig komite, et forslag som universitet ikke hadde kommentar til. Den sakkyndige komité vil gjøre en faglig vurdering av om utdanningen oppfyller de nasjonale kravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. I løpet av uke mottar Nord universitet brev med krav til egenrapport og dokumentasjon utfra sakkyndig komite sine spørsmål til doktorgradsprogrammet. Dette skal besvares innen Sakkyndig komité og NOKUTS saksbehandlere vil være ved Nord universitet i perioden Institusjonsbesøket har som formål å utdype og nyansere den informasjonen som er gitt gjennom egenrapporten og øvrig dokumentasjon. Her vil komiteen blant annet møte institusjonens ledelse, vitenskapelig ansatte og doktorgradskandidater. Nord universitet vil motta rapport fra NOKUTS sakkyndige komité den , med svarfrist den NOKUTs styre vil fatte sitt vedtak i tilknytning til studier av ph.d. i profesjonspraksis i desember Det er kritisk for Nord universitet at revisjonen blir gjennomført uten at sakkyndig komité gir universitetet merknader. NOKUT kan gi universitetet inntil to år fra desember 2019 for å rette opp eventuelle merknader. Saksframstilling Bakgrunn Ph.d. i studier av profesjonspraksis ble godkjent av NOKUT sitt styre den Ph.d. i studier av profesjonspraksis var da et nytt fagområde. Det er p.t. 26 kandidater som har gjennomført disputaser på programmet, og i underkant av 60 er registret i programmet. Den fikk Nord universitet et brev fra NOKUT der universitet ble informert om at NOKUT «har startet et arbeid med å kartlegge om Nord universitets ph.d. i studier av profesjonspraksis oppfyller gjeldende krav til akkreditering av studietilbud». Universitet ble bedt om å sende utdypende informasjon innen , et krav som ble imøtekommet innen tidsfristen. I den forbindelse ønsket NOKUT et møte med universitet den I dette møtet deltok seks personer fra Nord universitet. Tilsendt informasjon datert dannet grunnlag for diskusjonen. I brev fra NOKUT datert ble Nord universitet informert om at NOKUT den hadde fattet vedtak om revidering av akkreditering av ph.d. i studier i av 50

51 116/18 profesjonspraksis ved Nord universitet (vedlegg 1). Dette hadde sin bakgrunn i at NOKUT over tid har fulgt utviklingen av doktorgradsprogrammet både gjennom informasjon om programmet på universitetets nettsider, DBH og Cristin. I brevet ble Nord universitet ved styreleder og rektor inviterte til møte NOKUT den Styreleder valgte i samråd med NOKUT en litt bredere representasjon fra universitet. I møtet ble den forestående prosessen gjennomgått fra NOKUT sin side, og det var åpnet for dialog og avklarende spørsmål fra Nord universitets representanter. I møtet den presenterte NOKUT følgende framdrift for revideringen: Uke : Nord universitet får spørsmålene som NOKUT sin sakkyndige komité vil ha svar på : Frist for å sende egenrapport og dokumentasjon til NOKUT : Sakkyndig komite og NOKUTS saksbehandlere kommer på institusjonsbesøk for å få utdypet, verifisert og nyansert skriftlig dokumentasjon gjennom intervju : Nord universitet får utkast til rapport fra sakkyndig komité : Nord universitet sin frist for å svare på rapport fra sakkyndig komité Desember 2019: Saken avgjøres i NOKUT sitt styre Avhengig av styret i NOKUT sitt vedtak kan Nord universitet få inntil to år for å rette opp forhold knyttet til ph.d. i studier av profesjonspraksis. I brev dater (vedlegg 2) informerte NOKUT om forslag til sammensetning av sakkyndig komité. Nord universitet meddelte at universitetet ikke hadde innsigelser til sammensetningen av sakkyndig komité. Rektor har gitt pro-rektor for forskning og utvikling det overordnede ansvaret for å forberede og følge opp NOKUT sin revidering. Det overordnede målet for Nord universitet er at NOKUTs styre bekrefter akkrediteringen av ph.d. i studier av profesjonspraksis i sitt møte i desember 2019, uten merknader. I det følgende blir det skissert del-aktiviteter ved Nord universitet for å kvalitetssikre forvaltningen av ph.d. i studier av profesjonspraksis. Noen delaktiviter avsluttes allerede før årsskiftet 2018/2019, mens de fleste vil foregå fram til sakkyndig komité og NOKUTs saksbehandlere har gjennomført sitt oppdrag ved Nord universitet den I delaktivitetene som følger legges det vekt på involvering fra både fagmiljø og administrativt ansatte: 1) Aktiviteter defineres i forhold til spørsmål fra NOKUT sin sakkyndige komite (Nord universitet mottar disse i uke ) 2) Oppdatering av programmet på universitets nettsider ferdig før ) Sikre at alt arbeid i programmet er i samsvar med studietilsyns- og studiekvalitetsforskriftene (ferdig før ) 51

52 116/18 4) Etablere CV etter felles mal for ansatte som inngår i fagmiljøet for ph.d. i studier av profesjonspraksis og legge den tilgjengelig på universitets hjemmeside 5) Analyse med påfølgende beskrivelse av utviklingen av ph.d-programmet fra akkreditering i 2009 fram til ) Med basis i del-aktivitet 5 skal det utvikles en grunnleggende beskrivelse av programmet og dets videre utvikling der eksterne medlemmer, representanter fra FLU; FSH og SPK utgjør arbeidsgruppen. Denne har følgende fokus: a) Før : Utarbeide en grunnleggende beskrivelse av doktorgradsprogrammet som inkluderer bl.a. bredde og dybde i programmet per februar 2019, med klare grenser, og en beskrivelse som bidrar til at programmet framstår som et unikt fagområde. I dette arbeidet inngår også en vurdering av programmet opp mot andre sammenlignbare program nasjonalt og internasjonalt b) Fra fram til Utdype beskrivelsen av programmet med utgangspunkt i delaktivitetene 5 og 6 a. Revidere listen over vitenskapelig ansatte i fagmiljøet som støtter doktorgradsprogrammet, og som kan støtte den skisserte utviklingen av ph.d. i studier av profesjonspraksis med basis i siste versjon av programbeskrivelsen. I perioden fram til er det tett dialog mellom doktorgradsutvalget og hver av de vitenskapelig ansatte som er registret som kvalifiserte for å støtte programmet 7) Intern og ekstern kommunikasjon I styremøtet vil det bli presentert en mer detaljerte beskrivelser av hver av delaktivitetene som omfatter mandat, kvalitetssikring og ansvarlig for hver delaktivitet. Drøfting En revidering av universitetets ph.d. i studier av profesjonspraksis representerer en unik mulighet for en systematisk gjennomgang og kvalitetssikring av ph.d.-programmet, som er innen et nytt fagområde. En revisjonen vil også gi gode generiske bidrag til den videre utviklingen av de øvrige ph.d.-programmene ved universitetet. Revisjonen vil gi vurderinger av om programmet forvaltes innen gjeldende forskrifter, om programmets utvikling fra akkreditering og fram til dato, om programmet beskrives slik at fagfeltet framstår som et unikt fagområde. Videre er universitet utfordret på å gi en beskrivelse av programmets utvikling, dets bredde og dybde og begrensinger, programmets innhold i forhold til andre program innen nærliggende fagfelt både nasjonalt og internasjonalt. Disse analysene vil danne et godt grunnlag for den videre utviklingen. Revideringen vil kreve at Nord universitet legger til rette i for godt samarbeid og kommunikasjon både internt så vel som med eksterne ressurspersoner, noe som vil bidra til programmet sin utvikling. Selv om det har vært faglige diskusjoner om gjenstandsområdet for ph.d. i studier av profesjonspraksis, så gir revisjonen en mulighet for at det blir en enighet om beskrivelse både om utviklingen av programmet per dato, programmets gjenstandsområde og den videre utviklingen av programmet. Nord universitet har fire ph.d.-program, som er minimum antall ph.d.-program for et universitet. Det er derfor avgjørende for universitetet at alt arbeid i forbindelse med 52

53 116/18 revisjonen har høyeste prioritet og kvalitet i alle ledd og i alt arbeid som gjennomføres, nå og fram til sakkyndig komité er ferdig med sitt arbeid ved universitet den Revideringen vil medføre mye internt arbeid som fordrer tett samarbeid mellom doktorgradskandidater, vitenskapelig og administrativt ansatte, og andre relevante personer internt og eksternt. Vurdering Nord universitet sin målsetting krever at universitetet allokerer de ressursene som er nødvendige for å gi solide svar på alle spørsmål fra NOKUTs sakkyndige komité og NOKUTs saksbehandlere, og for å svare ut spørsmål og utfordringer adressert både i brev og møter mellom NOKUT og universitet høsten I noen tilfeller er det nødvendig å gå tilbake til dialogen mellom daværende Høyskolen i Bodø og NOKUT høsten 2008, dvs. før endelig akkreditering ble gitt den Universitet ønsker å involvere alle doktorgradskandidater, vitenskapelig og administrativt ansatte som er knyttet opp mot fagområdet, og andre relevante personer internt og eksternt. Tiden fra uke til er kort, og den korte tiden er muligens den mest kritiske faktoren for suksess. Kort tid setter klare krav både til dedikering og allokering av tid hos de involverte, til organisering av arbeidet og klare mandat både for alle leveranser. Høy kvalitet i alt arbeid er kritisk, og det må settes av ressurser til kvalitetssikring av alle delleveranser, og av den endelige leveransen både per og per Samhandling og involvering mellom ulike interessenter er avgjørende i alt arbeid som gjennomføres er avgjørende fram til å nå universitets målsetting. Avhengig av hvordan delaktivitetene organiseres kan det bli behov for et dedikert budsjett, også til frikjøp av tid for de involverte. Økonomi Spørsmålene fra NOKUTs sakkyndig komité kommer i løpet av uke , og det er da enklere å utarbeide et budsjett. Basert på innspill i brev og møter med NOKUT kan det også bli behov for involvering av eksterne i f.eks. delaktivitet 5 og 6 fra og fram til sakkyndig komité er har avlagt sitt besøk. Kostander for vitenskapelig ansatte som involveres fra andre institusjoner i perioden til kan estimeres til / person. Dekning av reiser og opphold ved Nord universitet i minimum 8 uker beregnes til ca. kr / person. Vedlegg: 1. NOKUTs vedtak om revidering av akkreditering av ph.d. i studier i av profesjonspraksis ved Nord universitet 2. NOKUTs forslag til sammensetning av sakkyndig komité 53

54 116/18 Nord universitet Postboks BODØ Saksbehandler: Anne Karine Sørskår Vår ref: 18/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Orientering om vedtak om revidering av akkreditering for ph.d. i studier av profesjonspraksis ved Nord universitet NOKUT fattet 30. oktober 2018 vedtak om revidering av akkreditering for ph.d. i studier av profesjonspraksis ved Nord universitet. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) 3-9. Bakgrunn NOKUT har over tid fulgt med på utviklingen innen studietilbudet ph.d. i studier av profesjonspraksis ved Nord universitetet. Vi har blant annet gått gjennom informasjon om programmet fra universitetets nettsider, DBH og Cristin. Inneværende høst har NOKUT også gått gjennom informasjon tilsendt fra Nord universitet og fra et møte mellom NOKUT og universitetet 16. oktober. For å sikre at ph.d. i studier av profesjonspraksis oppfyller alle krav som er satt til akkrediteringen av studietilbud i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) og forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) har NOKUT konkludert med at det skal igangsettes en revidering av akkrediteringen for doktorgradsprogrammet. Om revideringen Studiekvalitetsforskriften 3-9 gir NOKUT fullmakt til å revidere akkrediterte studietilbud. Gjennom en revidering kontrollerer NOKUT at studietilbudet oppfyller alle de nasjonale kravene til akkreditering fastsatt i forskrift, samt hvordan institusjonen har forvaltet studietilbudet. Med dette menes gjennomføringsevne og dokumenterte resultater ved studietilbudet. De faglige vurderingene i en revidering gjøres av sakkyndige, jf. studiekvalitetsforskriften 1-7 (1). Kravene til de sakkyndiges kompetanse er gitt i studietilsynsforskriften 5-6 (2). Før de sakkyndige oppnevnes får universitetet anledning til å uttale seg om forslaget til sakkyndige, jf. studietilsynsforskriften 5-5 (1). Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

55 116/18 En revidering kan enten ende med at institusjonen opprettholder akkrediteringen for studietilbudet eller at NOKUT trekker tilbake akkrediteringen. Før en eventuell tilbaketrekking av akkrediteringen kan institusjonen gis en frist på inntil to år for å iverksette tiltak, jf. studiekvalitetsforskriften 3-9 (2). Dersom NOKUT etter dette finner at vilkårene for akkreditering ikke er oppfylt må institusjonen umiddelbart trekke studietilbudet tilbake, jf. studiekvalitetsforskriften 3-9 (3). Egenrapport og dokumentasjonskrav Dere vil medio desember 2018 motta brev med krav til egenrapport og dokumentasjon. Frist for å sende inn egenrapporten og dokumentasjonen vil bli satt til 1. mars Vi ber om at det oppnevnes en kontaktperson for revideringen, og at dere melder tilbake om dette til Anne Karine Sørskår på epost med kopi til Åshild Kise, epost innen 9. november. Tilbud om møte i NOKUT Vi inviterer til møte i våre lokaler på Lysaker i Oslo. Vi foreslår følgende alternative tidspunkt for møtet: mandag 12. november kl mandag 19. november k torsdag 22. november kl Hensikten med møtet er å informere dere nærmere om revideringsprosessen. Styreleder og rektor bør delta på et eventuelt møte. Vi ber om at dere snarest gir oss beskjed om dere ønsker et møte med NOKUT, og om noen av de foreslåtte møtetidspunktene passer. Svaret sendes til postmottak@nokut.no snarest. Dersom dere har spørsmål til den videre revideringsprosessen, kan dere kontakte seksjonsleder Hege Brodahl på e-post hege.brodahl@nokut.no eller tlf Med hilsen Øystein Lund tilsynsdirektør Hege Brodahl seksjonssjef Dokumentet er elektronisk signert. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

56 116/18 Nord universitet Postboks BODØ Saksbehandler: Anne Karine Sørskår Vår ref: 18/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Revidering av ph.d. i studier av profesjonspraksis - Forslag til sakkyndig komité NOKUT skal oppnevne sakkyndige for revidering av ph.d. i studier av profesjonspraksis. Kravene til kompetanse finner dere i studietilsynsforskriftens 5-6 (2). I henhold til forskriftens 5-5 (1) skal institusjonen gis anledning til å kommentere NOKUTs forslag om sakkyndige før oppnevning. Vi foreslås følgende sakkyndige: Professor Inga Bostad (leder), Universitetet i Oslo Lektor Kirsten Frederiksen, Universitetet i Aarhus Professor Hans Rystedt, Gøteborgs universitet Stipendiat Stephen Sirris, VID Inga Bostad er professor i filosofi ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) og professor 2 på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Hun var prorektor ved UiO og viserektor , og har også vært direktør på Norsk senter for menneskerettigheter (UiO). Hun har tidligere vært sakkyndig for NOKUT da hun var komitéleder for komiteen som vurderte det systematiske kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshøyskole i Hun har erfaring som veileder for ph.d.-studenter og har erfaring som leder for to bedømmelseskomiteer og medlem av én. Kirsten Frederiksen er lektor og viseinstituttleder, Institutt for folkehelse ved Aarhus universitet, hvor hun også har vært studieleder for to mastergradsprogrammer samt leder for studieutvalget. Hennes forskning er innen vitenskapsfilosofi, helse og pedagogikk og utdanning. Hun har erfaring som veileder for ph.d.-studenter og som medlem i bedømmelseskomiteer. Hun har flere nasjonale verv innen sykepleieres spesialistutdanning. Hans Rystedt er professor i utdanningsvitenskap ved Gøteborgs universitet, der han også har vært studieleder blant annet for «Studies of Doctoral School in Educational Sciences». Forskningen er rettet mot forholdet mellom teknologisk utvikling og utviklingen av profesjonell kunnskap, med spesielt fokus på hvordan bygge bro mellom formell kompetanse og kompetanse som kreves i profesjonsutøvelse. Han har erfaring som veileder for ph.d.-studenter og har vært biveileder ved flere institusjoner i Norge og Sverige. Han har også vært medlem av bedømmelseskomiteer både i Norge og Sverige. Stephen Sirris er cand. theol. og ph.d.-student ved VID hvor han også er ansatt som høgskolelektor med ansvar for veiledning av mastergradsstudenter. Hans ph.d.-prosjekt utforsker ledelsen av profesjonsutøvere i kunnskapsorganisasjoner. I fagkretsen har han praktisk-pedagogisk utdanning og idehistorie i tillegg til kandidatstudium og hovedfag i musikk, samt mastergrad i verdibasert ledelse. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

57 116/18 Alle har erklært at de ikke har oppgaver ved institusjonen eller studietilbudet de skal vurdere, eller har andre tilknytninger til institusjonen som kan medføre inhabilitet, jf. studietilsynsforskriften 5-5 (2): Vi ber om eventuelle kommentarer til forslaget innen 30. november. Med hilsen Hege Brodahl seksjonssjef Anne Karine Sørskår seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

58 mentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. Arkivsak-dok. 18/ Saksansvarlig Hanne Solheim Hansen Saksbehandler Thorbjørn Aakre Saksgang Møtedato STATUS I ARBEID MED DOKUMENTASJON TIL NOKUT-TILSYN MED SYSTEMATISK KVALITETSARBEID. Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til orientering 2. Styret ber om å bli holdt orientert i resten av prosessen med NOKUTs tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet. 58

59 mentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. Saksframstilling I sak 69/18 «Tilsyn med kvalitetsarbeidet ved Nord universitet», møtedato den 11. og ber styret om å bli holdt orientert fram mot NOKUTs varslede tilsyn med kvalitetsarbeidet. NOKUTs skal blant annet føre tilsyn med hvordan Nord universitet etterlever 4-1 Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet. 1. Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. 2. Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. 3. Institusjonen skal ha ordninger for systematisk å kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift. 4. Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. 5. Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. 6. Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. Det gjøres oppmerksom på at dette er et ordinært tilsyn, med hensikt å kontrollere hvordan en gjennom NORD driver sitt systematiske kvalitetsarbeid. Slike tilsyn gjennomføres av NOKUT regelmessig ved alle høgskoler og universiteter. Tilsynet må ikke forveksles med den pågående revideringen av «Ph.d. i studier av profesjonspraksis». I revideringen av ph.d.- programmet er det kvaliteten i programmet som blir undersøkt og ikke hvordan kvalitetsarbeidet drives i tilknytning til programmet. Nord universitet mottok informasjon fra NOKUT den om at følgende studietilbud er valgt ut som en del av tilsynet: Studienivå Studietilbud Studiested Bachelor Bachelor i naturforvaltning Steinkjer Bachelor Bachelor i økonomi og ledelse Steinkjer Bachelor Bachelor i nordområdestudier Bodø Bachelor Bachelor i sykepleie Levanger Master Grunnskolelærerutdanning master 5-10 Bodø Master Master i biovitenskap Bodø Master MBA i teknologiledelse Mo i Rana Master Master i psykisk helsearbeid Namsos og Levanger Ph.d. ph.d. i akvatisk biovitenskap Bodø Ph.d. ph.d. i sosiologi Bodø I NOKUTs brev av «Oversendelse av dokumentasjonskrav til periodisk tilsyn med Nord universitets kvalitetsarbeid» var dokumentasjonskravene for institusjonsnivå og 59

60 mentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. studietilbudsnivå spesifisert. NOKUT har satt 15. februar som tidsfrist for oversendelse av all dokumentasjon. Dokumentasjon av kvalitetsarbeid på institusjonsnivå skal gjøre det mulig for de sakkyndige å vurdere kvalitetsarbeidet fra et overordnet institusjonsperspektiv. Dette omfatter et utvalg av institusjonens styrende/overordnede dokumenter. Dokumentasjon av kvalitetsarbeid på studietilbudsnivå skal gjøre det mulig for de sakkyndige å vurdere institusjonens kvalitetsarbeid knyttet til studietilbudene. Studieprogrammene fungerer som case for å vise hvordan det systematiske kvalitetsarbeidet foregår i praksis. Dette omfatter dokumentasjon av rutiner og praksis for hvordan institusjonen systematisk arbeider for forbedring og utvikling av studietilbudene. Studieadministrasjonen er ansvarlig for å fremskaffe dokumentasjonen på institusjonsnivået, mens fakultetene har etablert egne arbeidsgrupper for å dokumentere kvalitetsarbeidet på studieprogramnivåene. Arbeidsgruppene på fakultetene ble tidlig etablert og er godt i gang med arbeidet med dokumentasjonsinnhenting. Studieadministrasjonen har utarbeidet tidsplan for arbeidet frem til oversendelsesdatoen den 15. februar. Hovedpunktene i denne er: Kick-off: Informasjonsmøte med dekaner, prodekaner og studieprogramansvarlige Workshop for arbeidsgruppene for de 10 studieprogrammene som er case i tilsynet med gjennomgang av dokumentasjonskrav Workshop med presentasjon av institusjonsdel og studieprogramdeler Gjennomlesning av 1. utkast Innspill fra ekstern lesegruppe Oversendelse av dokumentasjon til NOKUT NOKUTs tidsplan En sakkyndig komité utnevnt av NOKUT vil gjennomføre tilsynet: Frode Eika Sandnes, professor i informatikk OsloMet Geir Øien, professor i elektronikk og telekommunikasjon NTNU Birgitte Quelle, sjef for ledelseog strategi ved VIA University College (VIA), Danmark Christina Eide, Student ved Universitetet i Oslo ) Komiteen vil besøke Nord universitet onsdag 8. mai og torsdag 9. mai Besøket vil gjennomføres ved studiested i Bodø, og universitetet må legge til rette for at samtaler med personer fra andre studiesteder kan gjennomføres per Skype/videokonferanse. NOKUT har også utarbeidet en foreløpig mal for program for institusjonsbesøket. Det er gitt signaler om at komitéen også vil møte styret, eller deler at styret under institusjonsbesøket. Nord universitet vil i juni 2019 motta sakkyndig rapport, der en får anledning til å korrigere faktiske feil. Ferdig tilsynsrapport vil foreligge i august 2019 og blir behandlet av NOKUTs styre i oktober

61 mentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. Vedlegg: 1. Oversendelse av dokumentasjonskrav til periodisk tilsyn med Nord universitets kvalitetsarbeid 2. Orientering om sakkyndig komité og bekreftelse på tidspunkt for institusjonsbesøk ved Nord universitet 3. Mal for program ved institusjonsbesøk tilsyn med kvalitetsarbeid 61

62 on til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Oversendelse av dokumentasjonskrav til periodisk tilsyn med Nord universitets kvalitetsarbeid Nord universitet Postboks BODØ Saksbehandler: Ingvil Urdal Vår ref: 18/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Oversendelse av dokumentasjonskrav til periodisk tilsyn med Nord universitets kvalitetsarbeid Vi viser til NOKUTs tilsyn med Nord universitets systematiske kvalitetsarbeid. Vedlagt er dokumentasjonskravene for institusjonsnivå og studietilbudsnivå som dere skal sende til NOKUT. Dokumentasjonen sendes senest innen 15. februar 2019 til postmottak@nokut.no Vi ber om at dere sender en bekreftelse på at dere har mottatt dokumentasjonskravene til ingvil.urdal@nokut.no Vi gjør oppmerksom på at alle dokumenter som NOKUT mottar, som hovedregel er offentlige, jf. offentlighetsloven (offl.) 3. Vi journalfører inngående og utgående korrespondanse og publiserer dette på vår offentlige elektroniske postjournal. Dette betyr at alle dokumenter i periodisk tilsyn med kvalitetsarbeid blir publisert på vår postjournal og er offentlig tilgjengelige. Det er viktig at institusjoner som sender inn dokumentasjon til NOKUT sørger for at det ikke forekommer taushetsbelagte opplysninger eller sensitive personopplysninger. Dersom dokumentasjonen inneholder opplysninger som institusjonene mener må unntas offentligheten, må dette informeres om ved innsendelse og begrunnes med henvisning til et rettslig grunnlag for dette. Det er kun enkeltopplysninger som i så fall kan unntas, ikke hele dokumenter. NOKUT vil foreta en selvstendig vurdering av begrunnelsen og kan ha plikt til å gi merinnsyn selv om det foreligger et rettslig grunnlag til unnta opplysningene fra offentligheten, jf. offl. 11. Med hilsen Hege Brodahl seksjonssjef Rachel Glasser seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Kopi til: Nord universitet v/jan-atle Toska Vedlegg: Dokumentasjonskrav til tilsyn med kvalitetsarbeidet ved Nord universitet Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

63 on til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Oversendelse av dokumentasjonskrav til periodisk tilsyn med Nord universitets kvalitetsarbeid Dokumentasjon av kvalitetsarbeid ved Nord Universitet Institusjonen skal dokumentere sitt kvalitetsarbeid på institusjonsnivå og studietilbudsnivå. NOKUTs veiledning til de aktuelle kravene er tilgjengelig på og heter «Veiledning til NOKUTS studietilsynsforskrift». NOKUT ber dere sende inn dokumentasjon som belyser hvordan dere fyller gjeldende krav til systematisk kvalitetsarbeid i universitets- og høyskoleloven, KDs studiekvalitetsforskrift og NOKUTs studietilsynsforskrift. Tilsynet med kvalitetsarbeidet skal baseres på originalkilder fra kvalitetsarbeidet, og NOKUT ønsker ikke at institusjonen skal produsere ny dokumentasjon for tilsynet. Det er tre unntak fra dette: 1) institusjonsledelsens beskrivelse av institusjonelle særtrekk, 2) redegjørelser for enkelte av forskriftskravene på institusjonsnivå, samt 3) en leseveiledning for hvert enkelt krav. Dette går frem av de to vedlagte malene. Dokumentasjon på institusjonsnivå Dokumentasjon av kvalitetsarbeid på institusjonsnivå skal gjøre det mulig for de sakkyndige å vurdere kvalitetsarbeidet fra et overordnet institusjonsperspektiv. Dette omfatter et utvalg av institusjonens styrende/overordnede dokumenter. Dokumentasjon på studietilbudsnivå Dokumentasjon av kvalitetsarbeid på studietilbudsnivå skal gjøre det mulig for de sakkyndige å vurdere institusjonens kvalitetsarbeid knyttet til studietilbudene. Dette omfatter dokumentasjon av rutiner og praksis for hvordan institusjonen systematisk arbeider for forbedring og utvikling av studietilbudene. For Nord Universitet ber vi om dokumentasjon av kvalitetsarbeidet knyttet til følgende studietilbud: 1. Bachelor i naturforvaltning, studiested Steinkjer 2. Bachelor i økonomi, studiested Steinkjer 3. Bachelor i nordområdestudier, studiested Bodø 4. Bachelor i sykepleie, studiested Levanger 5. Grunnskolelærerutdanning master 5-10, studiested Bodø 6. Master i biovitenskap, studiested Bodø 7. Master i psykisk helsearbeid, studiested Namsos og Levanger 8. MBA i teknologiledelse, studiested Mo i Rana 9. Ph.d. i akvatisk biovitenskap, studiested Bodø 10. Ph.d. i sosiologi, studiested Bodø Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

64 n til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Oversendelse av dokumentasjonskrav til periodisk tilsyn med Nord universitets kvalitetsarbeid Eksempler på dokumentasjon av kvalitetsarbeidet Nedenfor er en veiledende liste med eksempler på dokumentasjon som kan være relevant for å belyse det systematiske kvalitetsarbeidet. Institusjonen må vurdere om det er flere eller andre dokumenter som best belyser hvordan kvalitetsarbeidet oppfyller kravene: Systembeskrivelse for institusjonens kvalitetsarbeid, med bl.a. fordeling av roller og ansvar i kvalitetsarbeidet, oversikt over rapporteringslinjer etc. Mandater for, og ev. referater fra, flere relevante utvalg knyttet til kvalitetsarbeidet Årsrapporter for kvalitetsarbeidet/studiekvalitet Rutine-/prosedyrebeskrivelser for kvalitetsarbeidet Dokumentasjon som viser hvordan institusjonen sikrer at ansatte og studenter inkluderes i det systematiske kvalitetsarbeidet Dokumenterte rutiner og dokumentert praksis for akkreditering av nye studietilbud og revidering av akkrediteringen til eksistrenede studietilbud Eksempler på f.eks. eksternevalueringer, sensorrapporter, relevansundersøkelser, kandidat-/alumni-undersøkelser, avtakerundersøkelser, studiestartundersøkelse, læringsmiljøundersøkelser og hvordan disse brukes i kvalitetsarbeidet Eksempler på hvordan institusjonen f.eks. analyserer og bruker informasjon fra større nasjonale undersøkelser Dokumentasjon som viser rutiner og praksis for hvordan institusjonen systematisk innhenter og anvender informasjon om studietilbudenes kvalitet Årshjul og ev. tiltaks-/handlingsplaner for kvalitetsarbeidet som viser hvordan kunnskap fra kvalitetsarbeidet systematisk blir brukt for å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet Planer for virksomhetsstyring Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold Innsending av dokumentasjon NOKUT ønsker at dokumentasjonen som sendes inn er mest mulig målrettet. Derfor ber vi om at dokumentene struktureres ut i fra de vedlagte malene. Vi understreker at institusjonen skal sende inn et samlet dokument for institusjonsnivå, og et samlet dokument for hvert av de utvalgte studietilbudene. For styrende/overordnede dokumenter som er svært omfattende ber vi om at institusjonen synliggjør hvilke deler av dokumentet som er nødvendig for de sakkyndiges vurdering. Hvis samme dokumentasjon imøtekommer flere krav, skal denne dokumentasjonen kun legges ved én gang og vises til i leseveiledningen. Ønskede sidetall er indikert i malen. Vennligst benytt standard skriftformat. Dokumentasjonen skal ha en tydelig innholdsfortegnelse med sidetall og sendes til NOKUT i PDF-format (ett dokument for institusjonsnivå og ett dokument per studietilbud). 64 2

65 on til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Oversendelse av dokumentasjonskrav til periodisk tilsyn med Nord universitets kvalitetsarbeid Vedlegg 1: Mal for innsending av dokumentasjon på institusjonsnivå i. Forside med institusjonens navn ii. Innholdsfortegnelse iii. Institusjonsledelsens beskrivelse av institusjonelle særtrekk (1-3 sider) F.eks. organisasjonsstruktur, økonomi, geografi, historikk, som reflekterer hvordan institusjonen driver kvalitetsarbeid. 1. Universitets- og høyskoleloven, 1-6 Dokumenterte rutiner for gjennomføring av studentevalueringer, samt eventuelle eksempler på gjennomførte studentevalueringer. 1.1 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 2. Studiekvalitetsforskriften, 2-1(2) Dokumenterte rutiner for periodisk evaluering av studietilbudene, samt eventuelle eksempler på gjennomførte evalueringer. 2.1 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 3. Universitets- og høyskoleloven, 4-3 (4) Dokumenterte rutiner for hvordan arbeid med læringsmiljøet inngår i kvalitetsarbeidet, samt eventuelle eksempler på arbeid med læringsmiljøet. 3.1 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 4. Studietilsynsforskriften, 4-1 (1) 4.1 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 4.2 Dokumentasjonen 5. Studietilsynsforskriften, 4-1 (2) 5.1 Redegjørelse som bl.a. kan beskrive følgende punkter (1-2 sider): Beskriv rapporteringslinjer og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet mellom nivåene ved institusjonen. Beskriv hvordan institusjonen arbeider med å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter 5.2 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 5.3 Dokumentasjonen 65 3

66 n til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Oversendelse av dokumentasjonskrav til periodisk tilsyn med Nord universitets kvalitetsarbeid 6. Studietilsynsforskriften, 4-1 (3) 6.1 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 6.2 Dokumentasjonen 7. Studietilsynsforskriften, 4-1 (4) 7.1 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 7.2 Dokumentasjonen 8. Studietilsynsforskriften, 4-1 (5) 8.1 Redegjørelse som bl.a. kan besvare følgende spørsmål (1-2 sider): Hvordan bruker institusjonen kunnskap fra kvalitetsarbeidet systematisk til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og til å avdekke og rette opp eventuelt sviktende kvalitet? 8.2 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 8.3 Dokumentasjonen 9. Studietilsynsforskriften, 4-1 (6) 9.1 Redegjørelse som bl.a. kan besvare følgende spørsmål (1-2 sider): Beskriv hvordan resultater fra kvalitetsarbeidet inngår i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje 9.2 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 9.3 Dokumentasjonen 66 4

67 n til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Oversendelse av dokumentasjonskrav til periodisk tilsyn med Nord universitets kvalitetsarbeid Vedlegg 2: Mal for innsending av dokumentasjon på studietilbudsnivå i. Forside med institusjonens navn og navn på studietilbudet ii. Innholdsfortegnelse 1. Studietilsynsforskriften, 4-1 (2) 1.1 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 1.2 Dokumentasjonen 2. Studietilsynsforskriften, 4-1 (3) 2.1 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 2.3 Dokumentasjonen 3. Studietilsynsforskriften, 4-1 (4) 3.1 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 3.2 Dokumentasjonen 4. Studietilsynsforskriften, 4-1 (5) 4.1 Leseveiledning for vedlagt dokumentasjon (maks 1 side) 4.2 Dokumentasjonen 67 5

68 s i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Mal for program ved institusjonsbesøk tilsyn med kvalitetsarbeid Mal for program ved institusjonsbesøk tilsyn med kvalitetsarbeid Malen er et utgangspunkt for program for institusjonsbesøk ved tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. Det er den sakkyndige komiteen som beslutter hvilke aktører de ønsker å snakke med på bakgrunn av den skriftlige dokumentasjonen av institusjonens kvalitetsarbeid, og det må derfor forventes justeringer i programmet. Endelig program oversendes etter komiteens første arbeidsmøte, senest 14 dager før institusjonsbesøket finner sted. Dag 1 Tidspunkt : :45 11:30 11: : Aktører Komitémøte Institusjonens øverste ledelse Studenter på BA og MA -nivå LUNSJ Studenttillitsvalgte Undervisere fra de utvalgte studietilbudene PAUSE Ansvarlige for de utvalgte studietilbudene Komitémøte Navn (fylles ut av institusjonen) Dag 2 Tidspunkt Aktører Komitémøte Ph.d-studenter/tillitsvalgte ph.d.-nivå Ledelse på fakultets- eller avdelingsnivå Eventuelle andre aktører komiteen ønsker å snakke med LUNSJ Eventuelle andre aktører komiteen ønsker å snakke med Representanter fra institusjonens styre PAUSE Komitémøte Institusjonens øverste ledelse Komiteens oppsummering Navn (fylles ut av institusjonen) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

69 s i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Mal for program ved institusjonsbesøk tilsyn med kvalitetsarbeid Praktisk informasjon til institusjonen Institusjonen er ansvarlig for at komiteen har egnet møterom for sitt arbeid under besøket, og for å sikre at de som skal intervjues møter opp til riktig tid og sted. Komiteen har behov for et møterom under hele besøket som kan huse minst 18 personer. Vi ber om at det legges til rette for bruk av Skype/videokonferanse for intervju med aktører som befinner seg på andre studiesteder. Vi ber om at institusjonen sørger for lunsj til komiteen, som dere fakturerer til NOKUT. Det skal være mat til seks personer. Komiteen skal spise lunsj på skjermet sted, gjerne på møterommet. Informasjon om fakturering til NOKUT for lunsj: Fakturaadresse: NOKUT, Fakturamottak DFØ, Postboks 4746, 7468 Trondheim Elektronisk fakturaadresse: Referanse som må stå på faktura: 1070iur Faktura må sendes i EHF-format. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

70 UT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Orientering om sakkyndig komité og bekreftelse på tidspunkt for institusjonsbesøk ved Nord universitet Nord universitet Postboks BODØ Saksbehandler: Ingvil Urdal Vår ref: 18/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Orientering om sakkyndig komité og bekreftelse på tidspunkt for institusjonsbesøk ved Nord universitet Vi viser til tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet. NOKUT oppnevnte 8. oktober 2018 den sakkyndige komiteen som skal vurdere kvalitetsarbeidet ved Nord universitet: Frode Eika Sandnes, professor i informatikk ved OsloMet (komiteens leder) Geir Øien, Professor i elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU Birgitte Quelle, sjef for ledelse og strategi ved VIA University College (VIA), Danmark Christina Eide, Student ved Universitetet i Oslo Den sakkyndige komiteen skal gjennomføre et besøk ved Nord universitet for å innhente opplysninger om hvordan kvalitetsarbeidet foregår i praksis. Under institusjonsbesøket skal komiteen ha møter med blant annet representanter fra universitetets ledelse på ulike nivåer, representanter fra universitetets styre, relevante utvalg i kvalitetsarbeidet, samt undervisere, studenter og tillitsvalgte studenter, og eventuelle andre aktører som komiteen ønsker å snakke med. Komiteen vil besøke Nord universitet onsdag 8. mai og torsdag 9. mai Besøket vil gjennomføres ved studiested i Bodø, og universitetet må legge til rette for at samtaler med personer fra andre studiesteder kan gjennomføres per Skype/videokonferanse. NOKUT vil sende det endelige programmet for besøket etter at den sakkyndige komiteen har avholdt sitt første arbeidsmøte, vanligvis 14 dager før besøket finner sted. Ta gjerne kontakt med seniorrådgiver Ingvil Urdal (e-post: ingvil.urdal@nokut.no/ tlf: ) dersom dere har spørsmål i saken. Med hilsen Hege Brodahl seksjonssjef Ingvil Urdal seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

71 T-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. - 18/ Status i arbeid med dokumentasjon til NOKUT-tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. : Orientering om sakkyndig komité og bekreftelse på tidspunkt for institusjonsbesøk ved Nord universitet Kopi til: Nord universitet v/jan-atle Toska Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

72 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 Arkivsak-dok. 17/ Saksansvarlig Hanne Solheim Saksbehandler Elin Anne Sommerli, Thorbjørn Aakre Saksgang Møtedato RAPPORT OM UTDANNINGSKVALITET 2017/2018 Forslag til vedtak: 1. Styret tar rapport om utdanningskvalitet til etterretning og ber rektor fortsette implementeringsarbeidet 2. Styret ber rektor iverksette kvalitetsfremmende tiltak innenfor følgende områder: Gjennomstrømning, spesielt på masternivå for de studier som faller under akseptabelt nivå Kandidatproduksjon 72

73 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 Sammendrag Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 legges herved fram. I forhold til tidligere rapporter som rapporterte på kalenderår, har en nå valgt å rapportere på studieår både for institusjonen og for fakultetene. Rapporten er bygd opp rundt NOKUTs krav til systematisk kvalitetsarbeid, jfr. Studietilsynsforskriftens 4-1, punktene 1-6. De tidligere rapporter hadde benevnelsen «Studiekvalitetsrapport». I forhold til den formuleringen som benyttes i forskrifter og annen styringsinformasjon, har vi endret benevnelsen til «Rapport om utdanningskvalitet». Bakgrunn I forbindelse med behandling av sak 124/17 Kvalitetsrapport for utdanning 2016/2017, gjorde styret følgende vedtak: 1. Styret tar Kvalitetsrapport for utdanning 2016/2017 til etterretning. 2. Styret ber rektor iverksetter nødvendige kvalitetsfremmende tiltak innen følgende områder: Internasjonalisering, spesielt studentutveksling Pedagogiske, didaktiske og digitale kompetansehevingstiltak for undervisere Etablere en meritteringsordning for fremragende undervisere 3. Styret ber om at rektor vurderer om neste års rapport i større grad kan struktureres rundt NOKUTs seks krav til systematisk kvalitetsarbeid. 4. Styret ber også om at rektor, i framtidige rapporteringer, legger større vekt på hvordan kvalitetsarbeidet på programnivå gjennomføres, og hvordan gjennomførte analyser leder til forbedringer og sterkere kvalitet i utdanningsprogrammene. Institusjonen har, siden forrige kvalitetsrapport for utdanning, fortsatt hatt sterkt fokus på det systematiske kvalitetsarbeidet. Flere viktige elementer har blitt forankret ute i organisasjonen. Utdanningsutvalget (UU) har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. Studentrepresentantene og prodekanene for utdanning har vært viktige aktører for å forankre kvalitetsarbeidet blant studentene og på fakultetene. Årets kvalitetsrapport er, ut fra styrets anbefalinger, i hovedsak strukturert rundt NOKUTs seks krav til systematisk kvalitetsarbeid. Aktuell situasjon Aktiviteten rundt arbeidet med studiekvalitet i forrige studieår, konsentrerte seg om å få på plass et nytt felles kvalitetssystem for Nord universitet, basert på systemene ved de tre fusjonerte institusjonene. Studietilsynsforskriften var nylig revidert, og både nye og oppdaterte prosedyrer, rutiner og retningslinjer som ivaretar krav i forskriften, måtte på plass. Her beskrives det systematiske kvalitetsarbeidet på bachelor- og masternivå. Ph.d - området beskrives i egen rapport som går til styret på et senere tidspunkt. 73

74 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 Det er gjennomført flere kvalitetshevende tiltak som: Egne nettsider, der alle prosedyrer, rutiner og retningslinjer finnes og studentens rolle er tydeliggjort. Alt på nettsidene er oppdaterte etter ny tilsynsforskift. Det er utarbeidet egne rollebeskrivelser for alle som inngår i kvalitetsarbeidet, og det er spesielt lagt vekt på emne- og studieprogramansvarlige. På denne måten sikres det at alle ansvarsområder innen det systematiske kvalitetsarbeidet blir ivaretatt. Ansvarsområdene går fra styrenivå via fag og administrasjon til studentnivå. Det årlige utdanningsseminaret som studieadministrasjonen arrangerer for alle studieprogramansvarlige, bidrar til økt fokus på kvalitetsarbeidet på studieprogrammene, samt ansvar og ivaretagelse av rollen som studieprogramansvarlig. Det er laget og kommet på plass både en delstrategi for internasjonalisering og en for digitalisering. I forbindelse med vedtak av delstrategiene, ble det avsatt midler til kvalitetshevende tiltak, noe som er med på å øke kvaliteten i studieprogrammene. Fakultetene har laget egne tiltaksplaner for bruk av midlene, og det satses nå på internasjonalisering og studentutveksling i større omfang enn noen gang tidligere. Etablering av pedagogiske, didaktiske og digitale kompetansehevingstiltak for undervisere er startet opp. Det er etablert et basiskurs i universitetspedagogikk på 10 stp. som tilbys både på norsk og engelsk. Det pedagogiske aspektet ivaretas også ved at en arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til meritteringssystem for fremragende undervisere. Det gjøres et stort arbeid innad i fakultetene med å implementere et systematisk kvalitetsarbeid. Det har vært avholdt flere møter mellom studieadministrasjonen og fakultetene for å presentere og implementere det nye systemet, som også har vært presentert i møter med studenttillitsvalgte. Tilgjengelige undersøkelser og statistikker blir benyttet til å hente ut informasjon som bidrar til vurdere kvaliteten i studietilbudene. Emne- og programevalueringer er informasjon som berører det enkelte studieprogram. I tillegg benyttes flere typer rapporter, som f.eks. Studiebarometeret, for å kunne vurdere kvaliteten i studietilbudene. To av spørsmålene er også valgt ut som indikatorer som vil bli fulgt opp, og som skal vise utviklingen over tid. NIFUs kandidatrapport sier noe om hvordan det går med våre ferdige kandidater i arbeidslivet. Slike data kan gi viktige innspill til studienes relevans. En annen rapport som også sammenstiller viktige nøkkeltall for Nord i forhold til andre universiteter og høyskoler, er Tilstandsrapporten. Denne er tidligere lagt fram i styret. Dette er nyttig informasjon for å plassere institusjonen i forhold til å oppfylle krav fra og forventninger fra KD. Stilling som studentombud ble vedtatt opprettet av styret i vår, og institusjonens første ombud kom på plass 1. oktober. Hensikten med ordningen er at studentenes rettigheter blir 74

75 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 bedre ivaretatt. Ombudet skal også gi råd og veiledning i saker som berører studiesituasjonen. Vurdering/utsvaring av krav Rapporten viser hvordan institusjonen svarer ut NOKUTs seks krav til det systematiske kvalitetsarbeidet hentet fra Studietilsynsforskriftens 4-1. I punkt 1 vises det hvordan institusjonens kvalitetsarbeid er forankret i en strategi og dekker alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. Her omhandles Strategi 2020 og det som her går på utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid. Likeledes omtales fakultetenes handlingsplaner. Det henvises også til utviklingsavtalen med KD og hvilke mål Nord og KD er blitt enige om innen studier og kvalitet. I punkt 2 vises det hvordan kvalitetsarbeidet er forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme em kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Her beskrives det hvordan styret holdes underrettet om kvalitetsarbeidet ved institusjonen, og hvilke type saker Utdanningsutvalget og fakultetenes lokale utdanningsutvalg behandler. Det vises også til Læringsmiljøutvalgets oppgaver og tiltaksplan. Studentenes oppgaver og rolle innen kvalitetsarbeidet omhandles også under dette punktet. Det beskrives hvordan problemer med å få studentdemokratiet til å fungere blir ivaretatt ved nye opplæringstiltak. Det årlige seminaret for studieprogramansvarlige, uformelle møter og samlinger samt faste møter med studentrepresentanter, viser hvordan kvalitetskulturen bygges. I tillegg kommer lærermøter på fakultetene og møter mellom forelesere og studenttillitsvalgte. I punkt 3 heter det at institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Under dette punktet beskrives arbeidet med akkreditering og reakkreditering, prosesser og ansvar. Det blir også drøftet hvordan en kan trekke inn studenter i prosessene, samt å forenkle/effektivisere den krevende prosessen uten å svekke kvaliteten. Den årlige revisjonen av studieplaner beskrives, der samsvar mellom læringsutbytte på emner og studieprogram er en viktig del av arbeidet. Her nevnes det også at universitetet har startet et arbeid med å få etablert ordning med fagfellevurderinger av gradsgivende studieprogram. Sentralt i kontroll av at studietilbud tilfredsstiller de faglige kravene, er gjennomføring av internrevisjoner. Ett studieprogram ble revidert studieåret 2017/2018. Punkt 4 sier at institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. 75

76 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 Informasjonen som brukes mest er emneevalueringer på de enkelte fag. Det har blitt utarbeidet maler for dette på institusjonsnivå som fakultetene kan benytte, men de kan også benytte egne maler. Evalueringen bidrar til at indikasjoner på sviktende kvalitet avdekkes og fagmiljøet kan sjekke om eventuelle tidligere iverksatte forbedringstiltak fungerer etter intensjonen, lære av det som fungerer godt, samt dokumentere at studentene involveres i kvalitetsarbeidet. Andre sentrale kilder som benyttes til informasjonsinnhenting er Studiebarometeret, SHoT, DBH data og egenprodusert statistikk, NIFUs kandidatundersøkelse, Tilstandsrapport for høyere utdanning, og meldesystemet «Si fra!» I punkt 5 heter det at kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. Kunnskapsinnhenting skjer både fra interne undersøkelser og evalueringer og fra eksterne kilder. Både akkrediteringer og reakkrediteringer kan avdekke kvalitetssvikt. Resultater fra Studiebarometeret som er under NOKUTs grenseverdi for tilfredsstillende kvalitet, igangsetter tiltak på fakultetene. Slik benyttes kunnskapen til å utvikle kvaliteten i studietilbudene som en konstant kvalitetssirkel. Punkt 6 sier at resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. Rapporten viser flere eksempler på at studier er blitt endret, lagt ned eller fullstendig lagt om ut fra erfaringer fra kvalitetsarbeidet. Etter fusjonen har det også blitt lagt ned mye arbeid i å samordne studieplaner, slik at ett studietilbud har lik studieplan uavhengig av geografi. Fakultetene har et bevisst forhold til egen portefølje, og vurderer studienes relevans ut fra strategi, etterspørsel, faglige- og økonomiske bærekraft (SEFØ-modellen). Konklusjon Det systematiske kvalitetsarbeidet både på institusjons- og fakultetsnivå har krevd en stor innsats i løpet av studieåret. Fakultetene er godt i gang med å forankre prosesser og rutiner og det er motivasjon for arbeidet i hele organisasjonen. Vi har likevel et stykke igjen før vi når ønsket implementeringsgrad, og arbeidet må fortsette med samme trykk også neste studiestudieår. Likeledes må arbeidet med studentinvolvering fortsette. Gjennom utvikling av rollebeskrivelser er lederansvaret konkretisert, og alle prosesser og kvalitetsområder har en klart definert ansvarlig person. Reakkreditering av fagområder bør utvides med ekstern representasjon i tillegg til studenter. Det er utviklet maler for flere arbeidsområder, bl.a. for emneevaluering. Kvalitetsarbeidet omfatter både fag og administrasjon, og felles møter ivaretar at alle får samme informasjon og tenker kvalitet som en del av det daglige arbeidet. En del rutiner og koordinering av arbeidsprosesser kan fortsatt optimaliseres og forbedres, og dette arbeidet vil fortsette. 76

77 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 Når det gjelder gjennomføring på normert tid, er det en oppgave for et eget prosjekt, og dette vil bli vurdert i løpet av neste år. Det vil bli søkt strategiske midler for å få startet dette arbeidet. Vedlegg: Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 Fakultetenes kvalitetsrapporter 77

78 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Rapport om utdanningskvalitet 2017/

79 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Iverksatte kvalitetsfremmende tiltak:... 3 Studentmedvirkning... 3 Etablere en meritteringsordning for fremragende undervisere... 4 Internasjonalisering, spesielt studentutveksling (delstrategi internasjonalisering)... 4 Studentombud... 5 Utvalgte kvalitetsindikatorer... 5 Endringer og forbedringer i kvalitetssystemet 2017/ Nettsider... 7 Utdanningsutvalget (UU)... 7 Rollebeskrivelser... 7 Systemer for melding... 7 Nye verktøy... 8 Ph.d.-utdanningene... 8 Ekstern vurdering... 8 Det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet (1) Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte (2) Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter (3) Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift, og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen (4) Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud (5) Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid (6) Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje Avslutning

80 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Innledning Rapport om utdanningskvalitet er en årlig rapport til styret med underliggende organ, om Nord universitets systematiske kvalitetsarbeid. Årets rapport skiller seg fra de foregående ved at den er strukturert rundt kravene i Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 4-1 (studietilsynsforskriften). Rapporten viser hvordan kvalitetsarbeidet innen de enkelte studieprogram er med å sikre at en etterlever kravene til det systematiske kvalitetsarbeidet fastsatt i forskriften. I tillegg viser rapporten hvilke nye elementer som er tatt inn i kvalitetssystemet, og hvordan styrets vedtak fra fjoråret er blitt fulgt opp. Det systematiske kvalitetsarbeidet for å sikre og videreutvikle god utdanningskvalitet ved institusjonen, er et kontinuerlig arbeid. I løpet av studieåret 2017/2018 har en rekke viktige innholdselementer blitt forankret og implementert i kvalitetssystemet. Den aktivitet som har hatt høyest prioritet i år, har vært å avklare hvilken rolle den enkelte ansatte har i arbeidet med å sikre god utdanningskvalitet. Arbeidet med rollebeskrivelser ble gjennomført gjennom flere runder i det sentrale utdanningsutvalget (UU), der alle fakultetene er representerte ved prodekan for utdanning. I tillegg ble det også gjennomført en høringsrunde med dekanene før endelige ansvars- og rollebeskrivelser ble vedtatt gjennom et rektorvedtak. Slik vil Nord sikre at alle ansvarslinjer er beskrevet, og at alle aktiviteter har en definert eier som både er lært opp og er bevisst på sitt ansvar, og som utfører de oppgaver rollebeskrivelsen inneholder. Det er utarbeidet rollebeskrivelser for alle nivå fra styret og studenten via rektor til prorektorer, dekan, prodekan utdanning, faggruppeleder, studieprogramansvarlige, emneansvarlige, undervisere til administrasjon. Alle utvalg med oppgaver innen kvalitetsarbeidet, UU, Læringsmiljøutvalget (LMU), fakultetsvise utdanningsutvalg og Forskningsutvalget (FU) har egne mandat. På denne måten oppnår en at alle elementer i studentens læringsbane kvalitetssikres og dekkes inn av et ansvarsområde (se figur senere i rapporten). UU vedtok i vårsemesteret at alle emner skal evalueres hver gang et emne gjennomføres, enten som midtveisevalueringer eller som sluttevaluering. Studieprogramevaluering skal gjennomføres minimum som et dialogmøte mellom den emneansvarlige og de studenttillitsvalgte en gang i året. Etter at emneevalueringer er blitt gjennomført, rapporterer emneansvarlig til studieprogramansvarlig (SPA). SPA skal utarbeide en årlig programrapport til fakultetsledelsen som inngår i fakultetenes kvalitetsrapport. Rapportering av utdanningskvalitet fra fakultetene danner igjen grunnlaget for rektors rapport til styret. Iverksatte kvalitetsfremmende tiltak: Studentmedvirkning Studentene er viktige bidragsytere i kvalitetsarbeidet ved Nord universitet. For å sikre studietilbud med høy kvalitet er universitetet avhengig av medvirkning fra studentene. Det være seg tilbakemeldinger som angår innholdet i studiene, måten undervisningen gjennomføres på så vel som de sosiale og fysiske rammene rundt studiene. På en egen nettside spesielt rettet mot studentene har universitetet samlet informasjon om hvor de deltar og har påvirkningskraft i kvalitetsarbeidet, hvilke kanaler de kan benytte for å gi tilbakemelding og hvor de finner informasjon om resultatene fra det systematiske kvalitetsarbeidet. Studentene er ellers aktivt deltakende i kvalitetsarbeidet gjennom representasjon i en rekke sentrale råd og utvalg. Etter ønske fra studentparlamentet har universitetet igangsatt planleggingen av et eget opplæringsprogram for studenttillitsvalgte. Både universitetet og ikke minst studentene selv ønsker 80

81 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet en tydeliggjøring av hva det innebærer av ansvar og oppgaver å være tillitsvalgt. Rutiner for valg av tillitsvalgte har vært høyst variable og dette er noe en nå ønsker en mer formalisert prosess på. Universitetet inviterte sammen med studentorganisasjonen til møter i Bodø, Mo i Rana og Levanger for å orientere om i hvilke utvalg studentene har medvirkning og påvirkningskraft. I møtet ble blant annet mandatene til alle utvalg og råd gjennomgått og det ble diskutert hvordan en sammen kunne øke studentengasjementet. Pedagogiske, didaktiske og digitale kompetansehevingstiltak for undervisere Det er etablert et basiskurs i universitetspedagogikk (10 stp.) som tilbys på norsk og engelsk. Fakultet for lærerutdanning og kunst og kultur (FLU) har ansvar for kurset. Det tas opp 25 deltakere på hvert kurs. I tillegg til FLU bidrar Kompetansesenter for læring og teknologi (KOLT) i kurset. KOLT er en enhet som støtter fagpersonalet i bruk av teknologi i undervisningen. Det siste året har enheten særlig arbeidet med opplæring i bruk av nytt LMS Canvas i studieprogrammene. Det gjenstår å utvikle retningslinjer for alternativer til basiskurset med hensyn til hvordan relevant pedagogisk kompetanse kan erverves. Universitetet må også ferdigstille arbeidet med å utvikle en mal for utdanningsfaglig CV. Etablere en meritteringsordning for fremragende undervisere En arbeidsgruppe ledet av prorektor for utdanning har utarbeidet forslag til meritteringssystem som skal behandles av styret tidlig i I tillegg er det utarbeidet forslag om hvordan pedagogisk og didaktisk kompetanse skal dokumenteres i en utdanningsfaglig CV. Det er også foreslått å etablere et universitetspedagogisk nettverk ved universitetet som bl.a. skal være med å vurdere søknader om å bli fremragende underviser, sammen med eksterne eksperter. I løpet av vårsemesteret 2019 skal meritteringsordningen være på plass, sammen med et strukturert opplegg for utforming og utredning av utdanningsfaglige CVer. Internasjonalisering, spesielt studentutveksling (delstrategi internasjonalisering) Nord skårer betydelig lavere enn andre institusjoner nå det gjelder studentutveksling. Kun 3,7 % av kandidatene uteksaminert ved universitetet i 2017 hadde vært på utveksling, mens gjennomsnittet for statlige institusjoner lå på 16,1 %. Denne indikatoren relateres til Bolognaprosessens mål hvor 20 % av en institusjons uteksaminerte kandidater skal ha hatt et utenlandsopphold i løpet av studiene innen Internasjonalt samarbeid og anerkjennelse er nødvendig for å oppnå de mål som er satt i Nord universitets Strategi Det er derfor nødvendig å lykkes med internasjonaliseringen for å lykkes som universitet. Alle studietilbud må gjenspeile satsingen på å gi studentene et internasjonalt perspektiv i utdanningen, og alle gradsgivende studier skal ha minst ett semester i studieplanen som kan benyttes til utvekslingsopphold (jf. tilsynsforskriftens krav). Delstrategi for internasjonalisering ble vedtatt i styremøtet 18. september i år. Ambisjonen med delstrategien er at internasjonalt samarbeid på sikt skal bli en naturlig del av måten arbeidsprosessene gjennomføres innen all kjernevirksomhet ved Nord universitet. Delstrategien inneholder tre arbeidspakker som er rettet mot gradsstudenter, alle ansatte og forskningssamarbeid og finansiering. Det overordnede målet blir beskrevet som: «å øke omfang og kvalitet av forskning og utdanning ved å øke antall aktive samarbeidspartnere og internasjonalt samarbeid som vil sikre tilgang til vitenskapelig, erfaringsbasert og interkulturell kompetanse fra hele verden og gjøre det mulig for Nord å bidra internasjonalt med vår vitenskapelige, erfaringsbaserte og kulturelle kompetanse». 81

82 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Et eget punkt omhandler bachelor- og masterprogrammene og hovedmålene er å øke internasjonal mobilitet og styrke tilhørende læringsutbytte, styrke kvaliteten og omfanget av studieprogram og emner på engelsk og forbedre integreringen av internasjonale studenter i det akademiske fellesskapet. Delstrategi for internasjonalisering handler også om å bedre studentenes læringsutbytte. Styret har tildelt strategiske midler til å øke internasjonalt samarbeid og mobilitet både i 2017 og 2018, noe som har satt i gang mange prosesser rundt på fakultetene og generert flere typer aktiviteter. Alle fakultet har utarbeidet egne prioriteringer for bruk av disse midlene, og en del av midlene benyttes til å inngå nye avtaler med eksisterende forskningsnettverk, der avtaler som bidrar til god kvalitet i studieprogrammene prioriteres. Dette innebærer også at flere eldre avtaler termineres. International Student Union (ISU) har gjennom et eget prosjekt blitt utfordret på å gi råd om hvordan vi kan få til bedre faglig integrasjon av utenlandske studenter. Studentombud For å bidra til økt rettsikkerhet for studentene, og for å avklare rettsstillingen til studentene overfor universitetet i enkeltsaker, ble det opprettet en egen stilling som studentombud (styresak 29/18). Studentene var pådrivere i denne prosessen. Studentombudsordningen skal være et lavterskeltilbud for studentene. Ombudet skal kunne gi råd og veiledning i saker som bl.a. berører studiesituasjonen, og påse at enkeltstudenters saker får en forsvarlig og kvalitetsmessig korrekt behandling. Studentombudet tiltrådte 1. oktober i år. Utvalgte kvalitetsindikatorer Under styrets behandling av kvalitetsrapporten for 2016/2017 ble studieavdelingen oppfordret til å velge fem indikatorer som kan si noe om utviklingen over tid. Indikatorene har vært oppe til diskusjon i UU og ble valgt i samråd med prorektor for utdanning. Indikatorene er også enkle å aggregere opp fra studieprogramnivået til fakultet og institusjon. De er også sammenlignbare med andre institusjoner i sektoren. De fem valgte indikatorene er: Kvalifiserte søkere pr. budsjetterte studieplass Gjennomføring på normert tid (vitnemålsgivende) Frafall underveis i studiet (vitnemålsgivende) Fra studiebarometeret: «alt i alt tilfreds med» Fra studiebarometeret: «arbeidstid på studier» Kvalifiserte søkere pr. budsjetterte studieplass er valgt som indikator da den sier noe om både et studieprograms og institusjonens attraktivitet. Det er mange faktorer som virker inn på hvorvidt et studium er populært eller ikke. Kvalitet på studiet må antas å være én av faktorene. Stor konkurranse om studieplassene kan være med å påvirke utdanningskvaliteten, ved at det er de mest motiverte og skoleflinke søkerne som får studieplass. Tabellen under gir en oversikt over andelen kvalifiserte søkere pr. budsjetterte studieplass de siste tre år. I tabellen inngår kun søkning til studier utlyst gjennom Samordna opptak. Fakultet Handelshøgskolen 1,80 1,73 Fakultet for samfunnsvitenskap 1,74 1,84 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 1,63 2,29 Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 2,36 2,77 Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag 1,11 1,04 Tabell 1 Andel kvalifiserte førsteprioritetssøker pr. budsjetterte studieplass ,40 1,86 2,47 3,02 1,23

83 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Gjennomføring på normert tid sier noe om produksjonen av ferdige kandidater. Indikatoren vil kunne avdekke om det i enkelte gradsstudier er behov for å legge til rette for at studentene skal kunne følge normal produksjon. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom studenters startkompetanse og gjennomføringsevne. Som det fremgår av tabellene under fullfører 48,5 % av bachelorstudentene sine heltidsstudier på normert tid, mens tallet for masterstudentene er 32,7 %. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et masterprogram på heltid. Her har ingen studenter fullført på normert tid, men noen få fullfører 1-2 år senere. I tabellen inngår kun heltidsstudier da disse er sammenfallende med de nasjonale styringsparameterne. Fakultet Andel ferdige på normert tid - bachelor Handelshøgskolen 40,1 % Fakultet for samfunnsvitenskap 41,4 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur 44,2 % Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 58,8 % Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag 56,1 % Totalt bachelor 48,5 % Tabell 2 Gjennomføring på normert tid bachelor, forventet ferdig våret 2018 Fakultet Andel ferdig på normert tid - master Handelshøgskolen 28,2 % Fakultet for samfunnsvitenskap 15,2 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur 36,4 % Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 0,0 % Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag 58,9 % Totalt master 32,7 % Tabell 3 Gjennomføring på normert tid master, forventet ferdig våren 2018 Frafall underveis i studiet er en tredje indikator som kan si noe om kvaliteten på studieprogrammet. Undersøkelser har f.eks. vist at dersom studenter tidlig kommer inn i et fagsosialt fellesskap, har dette positiv effekt på gjennomføringsgraden i studiet. Studiebarometeret er en nasjonal undersøkelse som gjennomføres blant studenter på 2. og 4. studieår. Undersøkelsen har blitt en av de viktigste nasjonale undersøkelsene omkring utdanningskvalitet, og vi har hentet to indikatorer herfra. «Alt i alt tilfreds» med er en indikator på hvor tilfredse studenten generelt er med studieprogrammet de går på. «Arbeidstid på studier» sier noe om hvor mange timer per uke studentene i gjennomsnitt bruker på organiserte læringsaktiviteter og selvstudier. Tabellene viser noen fakultetsvise forskjeller. Studentene ved Handelshøgskolen bruker i snitt 24,81 timer per uke på studiene, mens studentene ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap bruker i snitt 39,46 timer. Tabell 3 «Alt i alt tilfreds med» viser i hvor stor grad studentene til tilfreds med studiene på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. Fakultet 2017 Handelshøgskolen 24,81 Fakultet for samfunnsvitenskap 29,64 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 35,83 Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 39,46 Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag 30,35 Tabell 4 Fra studiebarometeret: «arbeidstid på studier» Fakultet Handelshøgskolen 3,9 4,0 Fakultet for samfunnsvitenskap 3,7 3,8 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 4,0 4,1 Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 4,2 4,1 Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag 4,1 3,9 Tabell 5 Fra studiebarometeret: «alt i alt tilfreds med» 83

84 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Fakultetene har kommentert utviklingen på alle disse indikatorene gjennom de fakultetsvise kvalitetsrapportene. For vurderinger og eventuelle tiltak knyttet til studieprogrammene henvises det til de vedlagte studiekvalitetsrapportene fra fakultetene. Generelt viser indikatorene at studentene er tilfredse med sin studiesituasjon. Det er store variasjoner mellom studieprogrammene i antall kvalifiserte søkere pr. studieplass. Attraktive studier som bachelor i dyrepleie er med å trekke snittet opp for FBA og det synes som HHN opplever en nedgang i søkningen til økonomiske og administrative studieprogrammer. Andelen studenter som fullfører sin utdanning på normert tid er særlig lav for masterutdanningene. På bachelorprogrammene fullfører 48,5 % på studieprogrammet normerte tid. Tidsbruken på studiene varierer også mellom fakultetene, fra 24,8 timer pr. uke på HHN til 39,5 timer pr. uke på FSH. Det gjøres oppmerksom på at sykepleierstudentene er ute i praksis i perioden studiebarometeret gjennomføres, og at arbeidsmengden derfor kan oppleves som høyere enn ellers. Endringer og forbedringer i kvalitetssystemet 2017/2018 Kvalitetsarbeidet er en kontinuerlig prosess. Som institusjon ønsker Nord stadig å utvikle, forbedre og effektivisere seg. Som organisasjon skal en også å være innovativ, utvikle effektive arbeidsmetoder som kan frigi tid til forskning og undervisning. Kvalitetsarbeidet har her en sentral rolle i å dokumentere arbeidsprosesser. Noen av de viktigste endringene er beskrevet nedenfor. Nettsider Sentralt i det systematiske kvalitetsarbeidet har vært videreutviklingen av nettsidene for utdanningskvalitet 1, der det dokumenteres hvordan Nord på ulike områder jobber med kvalitetsforbedring og hvordan dette igjen innvirker studentenes læringsutbytte. Utdanningsutvalget (UU) Det sentrale utdanningsutvalget (UU) er rektors rådgivende organ i saker som blant annet omhandler utdanningskvalitet. I løpet at siste studieår har utvalget drøftet hvordan evaluering av studieprogram og emner skal foregå ved institusjonen, og sørget for at vedtak er blitt fattet av besluttende organ. Utdanningsutvalget har også vært sentral i utvikling av rutiner og rapporteringsmaler på utdanningskvalitet fra emneansvarlig, studieprogramansvarlig og fakultet. Rutinene er vedtatt i rektorvedtak. Rollebeskrivelser En oversikt over ansvaret til den enkelte ansatte innen kvalitetsarbeidet på bachelor- og masterutdanningene, er tydeliggjort på nettsiden. Rolle- og ansvarsbeskrivelsene er grundig drøftet med dekanene i flere runder og endelig forankret gjennom eget rektorvedtak. En tilsvarende oversikt over roller og ansvar innen ph.d.-området er utarbeidet, men ennå ikke vedtatt. Systemer for melding Universitetet har tidligere hatt ulike systemer hvor ansatte, studenter og andre kunne melde fra om ulike forhold. Disse var spredt rundt på internettsidene, og kunne oppleves som lite tilgjengelige. I dag er dette samlet på en egen side, Si fra! 2, hvor en kan melde om forhold knyttet til studiehverdag (ros og ris), avvik knyttet til håndtering av personvern, HMS for ansatte, kritikkverdige forhold og varsel om seksuell trakassering. Informasjon om hvordan disse meldingene/varslene blir fulgt opp av institusjonen er også beskrevet

85 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Nye verktøy Universitet har flere pågående prosjekter som har en direkte kobling til det systematiske kvalitetsarbeidet. Flere av disse vil føre til en forenkling av dagens arbeidsoppgaver i og med at prosessene blir mer automatiserte. Et nytt verktøy for gjennomføring av emneevalueringer vil integreres i læringsplattformen, og vil forenkle gjennomføring og oppfølging. Verktøyet vil være i funksjon fra studieåret I dag presenteres alle prosesser og rutiner som dokumenter på nettsiden for utdanningskvalitet. Disse vil senere bli lagt inn i et nytt kvalitetssystem utarbeidet gjennom det pågående prosjektet «Kvalitet i Nord». Når utdanning blir flyttet over til det nye kvalitetssystemet for universitetet, vil en i større grad sikre forbedret revisjonshåndtering av dokumenter i og med at dette vil bli ivaretatt ved elektronisk påminning. Dokumentene i kvalitetssystemet skal til enhver tid være oppdaterte og har i utgangspunktet en gyldighet på ett år før de skal revideres. Til prosess- og rutinebeskrivelsene er det definert én prosesseier og én prosessansvarlig. Prosesseier er ansvarlig for at kritiske prosesser på eget ansvarsområde er dokumentert og godkjent, mens prosessansvarlige har det daglige ansvaret for området, og den årlige revisjon av dokumenter. Gjennom revisjon av dokumenter sikres samsvar mellom krav og utførelse. Ledelsen på alle nivå, med styret som øverste ansvarlig for utdanningskvaliteten, skal sikres god og relevant styringsinformasjon som grunnlag for å ta nødvendige beslutninger. Det arbeides derfor kontinuerlig med forbedringer av innholdselementene i systemet. Ph.d.-utdanningene Ph.d.-området skal inngå i universitetets systematiske kvalitetsarbeid på lik linje med bachelor- og mastergradsstudier. Nord har lagt ned mye arbeid for å sikre at utdanningskvaliteten på bachelor- og mastergradsstudiene tilfredsstiller interne behov og eksterne krav. Innenfor ph.d.-utdanningen har studieadministrasjonen sammen med forskningsadministrasjonen arbeidet med å beskrive kritiske prosesser. Roller og ansvar for kvalitetsarbeidet innen ph.d.-utdanningene er nå beskrevet slik det tidligere er gjort for bachelor- og masterprogrammene. Forskningsutvalget skal utarbeide en egen tidsplan for evaluering, revidering og mulig reakkreditering av ph.d.-programmene. En slik prosess er ressurskrevende, men det er en forventning om at det blir evaluert/revidert/reakkreditert ett doktorgradsprogram i året fra I forkant vil det bli utarbeidet egen prosessbeskrivelse, samt mal for selve gjennomføringen. Ekstern vurdering Enkelte fakultet har gjennomført peer-review av studieprogrammer, der eksterne fagpersoner har vært inne og vurdert relevansen til det enkelte program. Erfaringene fra dette arbeidet har vært så gode at en nå jobber med å få dette inn som et element i det generelle kvalitetsarbeidet, samtidig som en i større grad vil etterleve kravene til ekstern representasjon i evaluering av studietilbudene. 85

86 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet Styret vedtok i fjor å be rektor om å strukturere kvalitetsrapporten i større grad rundt NOKUTs seks krav til det systematiske kvalitetsarbeidet jf. pkt. 3 i vedtaket (sak 124/17). Kravene til det systematiske kvalitetsarbeidet finnes i 4-1 i Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. I de følgende avsnitt (1-6) presenteres det hvordan universitetet arbeider for å tilfredsstille disse kravene, i tillegg vises det til hvilke hovedaktiviteter og tiltak som gjennomføres. 4-1 (1) Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. Nord universitet vedtok Strategi 2020 i møte 12 september 2017 (sak 79/17). Strategien inneholder et eget avsnitt om utdanning, der det bl.a. heter at institusjonen skal utvikle og implementere et nytt kvalitetssikringssystem for utdanning og implementere bedre systematikk og arbeidsflyt i kvalitetsarbeidet. I forbindelse med utarbeiding og vedtak av strategien, ble fakultetene bedt om å utvikle egne handlingsplaner, der systematisk kvalitetsarbeid for å styrke utdanningskvaliteten, inngikk som ett område for igangsetting av egne tiltak. Planene omhandler også kvalitetssikring av studieprogram og kompetansebygging. Handlingsplanene ble lagt fram som orientering til styret (sak 6/18). Nord universitet har inngått egen utviklingsavtale med departementet. I tildelingsbrevet for 2018 heter det at «Innholdet i avtalen skal i hovedsak utarbeides etter initiativ fra institusjonen, men departementet kan også ta initiativ til at enkelte forhold blir drøftet. En forutsetning for utviklingsavtalen er at departementet og institusjonen er enige om innholdet.» Det heter også at «avtalen skal bidra til den faglige utviklingen ved institusjonen, og være til støtte for styret». Ett av målene i utviklingsavtalen er: «Nord universitet skal styrke utdanningskvaliteten med grunnlag i et systematisk akkrediterings- og kvalitetsarbeid. Undervisningen skal være forskningsbasert. Studieporteføljen skal tilpasses faglige strategier. Det skal også tilrettelegges for økt internasjonalisering». Vurdering av læringsutbyttebeskrivelser på emne og programnivå og sikring av samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser og de faktiske ferdigheter og kunnskaper som studentene sitter igjen med etter endt studium, blir nærmere behandlet under punkt tre. 4-1 (2) Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Styret holdes underrettet om kvalitetsarbeidet ved den årlige kvalitetsrapporten og styret har en proaktiv rolle i forhold til å igangsette forbedrende tiltak. I rollebeskrivelsene for alle sentrale lederposisjoner fra styret, rektor, prorektorer, dekaner, prodekaner, studenter, råd og utvalg etc. inngår også den enkeltes eller utvalgs ansvar innen kvalitetsarbeidet. Nords utdanningsutvalg (UU) og fakultetenes lokale utdanningsutvalg har et særskilt ansvar innen kvalitetsarbeidet. UU er et rådgivende organ for universitetets ledelse i alle saker som angår utdanning og studiekvalitet, og skal påse at studiekvaliteten blir ivaretatt og videreutviklet på en god og helhetlig måte i institusjonen. Utdanningsutvalget vedtar og iverksetter tiltak knyttet til utdanningskvalitet innenfor universitetets prioriterte satsingsområder og rammer gitt av styret/rektor gjennom budsjett. Samtidig skal utvalget påse at kvalitetsarbeidet i institusjonen og kvalitetssikringssystemet blir fulgt opp og videreutviklet på en god og forsvarlig måte. 86

87 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Læringsmiljøutvalget (LMU) har en sentral rolle i å utvikle studentenes læringsmiljø. Begrepet læringsmiljø definerer LMU arbeidsområde og forstås som de fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske kontekster der studentenes læring skjer, og som påvirker studenters prestasjoner og holdninger. I tiltaksplanen til LMU fremgår det hvilke tiltak som skal iverksettes for å forbedre læringsmiljøet og hvor ansvaret er plassert. For oversikt over mandat, handlingsplan og hvilke saker utvalget har behandlet vises det til utvalgets nettside 3. Begge disse utvalgene har en rådgivende funksjon for rektor og skal påse at nødvendige vedtak fattes. I tillegg har institusjonen et forskningsutvalg med lokale utvalg på hvert enkelt fakultet. Noen fakultet har i tillegg et eget doktorgradsutvalg. Disse har et overordner ansvar for forskerutdanningene. Internasjonalt utvalg skal være en pådriver for internasjonalisering og studentutveksling innen alle fagområder. I alle utvalgene sitter det studentrepresentanter. Studentene har en viktig oppgave i forbindelse med det systematiske kvalitetsarbeidet, både gjennom å delta i evalueringer og som representanter i råd og utvalg. Det har vært utfordringer med å få studentdemokratiet til å fungere etter fusjonen. Uten et velfungerende studentdemokrati, vil studentenes medvirkning ikke bli på ønsket nivå. Det har derfor blitt satt i gang flere tiltak fra universitetets og samskipnadens side for å bidra til et godt fungerende studentdemokrati, noe som er beskrevet tidligere i rapporten. Tiltakene med hovedvekt på opplæring, er høyt prioriterte, og vil bli fulgt opp av institusjonsledelsen. Opplæring av studentrepresentanter i råd og utvalg er et ansvar for utvalgsledelse og sekretariat i starten av perioden, men skjer også fortløpende i forbindelse med behandling av saker. Vi tilstreber å bidra til at studentene kan ivareta sine funksjoner som selvstendige meningsbærere. Universitetet har de siste årene samarbeidet med Studentinord om Førstesemesterprosjektet. Dette er et tiltak med fokus på frafall. Undersøkelser viser at dersom studentene kommer tidlig inn i et fagsosialt fellesskap, har dette positiv effekt på gjennomføringsgraden av studiet. Vi håper å se resultater av dette arbeidet for kullene som nå er i løp. Våren 2018 ble den tidligere kvalitetshåndbok for utdanning erstattet av dokumentet «Nord universitet - Beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning». Dokumentet gir en generell beskrivelse av hvordan universitetet arbeider for å oppfylle kravene til det systematiske kvalitetsarbeidet i forhold til UH-loven, Studiekvalitetsforskriften og Studietilsynsforskriften. Dokumentet gir beslutningstakere og den enkelte ansatte oversikt over hvilken informasjon kvalitetssystemet inneholder og hvordan det vedlikeholdes. I dokumentet framstilles det systematiske kvalitetsarbeidet ved hjelp av en figur som viser studentens læringsbane fra søknad til mottatt vitnemål. I tillegg vises og beskrives de tilhørende kvalitetsområder som virker inn på læringsbanen. Disse berører studentens studiehverdag direkte og sammen sørger de for at studentene skal oppleve god utdanningskvalitet. For utførlig oversikt over alle beskrevne aktiviteter henvises det til nettsiden for utdanningskvalitet

88 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Figur 1 Utdanningskvalitet i Nord - Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder. For å implementere og vedlikeholde en kvalitetskultur på alle nivå og fagområder, skjer dette på ulike måter og ved ulike tiltak. De tre siste år har studieavdelingen avholdt et eget seminar for studieprogramansvarlige, men fokus på kvalitet og rolle. Dette vil bli videreført. I tillegg har det vært innlegg om kvalitetsarbeidet i ulike fora fra rektor- og direktørmøter, rektors strategiske ledermøte, lokale utdanningsutvalg og i fakultetssamlinger. Det arrangeres også uformelle møter og samlinger gjennom året som «Studieavdelingen med venner», der saksbehandlere og administrative ledere på fakultetene informeres om aktuelle saker, endringer i lov og forskrifter, felles oppgaver, roller etc. Studieadministrasjonen har også gjennomført en såkalt STAS samling (Studieadministrativt seminar) med saksbehandlere på fakultetene og i fellesadministrasjonen om ulike saker som eksempelvis endringer i FS, det studieadministrative systemet. Gjennom at alle får lik informasjon og at felles rutiner utarbeides og implementeres, bygges en felles kultur for kvalitet i institusjonen. Det er også faste møter mellom ledelse og studentparlament, nettside med mulighet for å melde fra om ulike negative hendelser eller gi ros for igangsatte tiltak eller hendelser. Studentene deler også ut en utdanningspris til gode undervisere på den årlige studiestarten. Det blir også delt ut en egen læringsmiljøpris på akademisk årsfest. Lærermøter for de som underviser på emnene i et studieprogram, er organisert ulikt på fakultetene i forhold til fagområdene og organisering av studieprogrammene. En hensikt med slike møter er bl.a. å sikre at kvaliteten på studieprogrammene blir så lik som mulig på tvers av geografi og å etablere en felles kvalitetskultur blant de ansatte. Dette innebærer tett dialog mellom emneansvarlige og de ulike foreleserne. Eksempelvis har HHN faste halvårlige samlinger (KOPSS) for alle undervisere på grunnstudiene, der ulik tematikk innen studiekvalitet presenteres og diskuteres, og der foreleserne kan koordinere sin undervisning på tvers av studiestedene. Det er innført ett møte i året mellom studieprogramansvarlige, emneansvarlige og tillitsvalgte studenter. Her kan studentene gi sine innspill til studieplan og emner. Noen fakultet som FSH, har etablert studieprogramfagråd, der det også sitter studentrepresentanter sammen med fagfolk fra arbeidslivet og fra andre utdanningsinstitusjoner. På fakultetene er det også jevnlige møter mellom lærere og administrativt ansatte rundt studieprogrammene. Slik fremmes en felles kvalitetskultur på fakultetene. I tillegg til prodekaner kan også administrativt ansatte fra fakultetene møte som observatører i UU. Dette sikrer at den samme informasjonen gis til både fag og administrasjon. 88

89 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Kvalitetsarbeid og implementering av kvalitetsarbeid skjer også gjennom den årlige studieplanrevisjonen i forbindelse med fakultetenes porteføljearbeid. Det daglige kvalitetsarbeidet skjer på det enkelte studieprogram, derfor er emne- og programansvarlige krumtappene i kvalitetsarbeidet, noe som vises gjennom den enkeltes rollebeskrivelse. Alle tiltak som kan støtte opp under undervisningssituasjonen, må derfor prioriteres. I tillegg til delstrategi for internasjonalisering er det derfor utarbeidet en delstrategi for digitalisering, der digital kommunikasjon med studentene og digitale eksamener er ett av de utviklingstiltak som vil skape en bedre eksamenssituasjon for studentene. I tillegg benyttes digitale løsninger og verktøy som læringsstøtte i undervisningssituasjonen. Styret holdes også oppdatert på kvalitetsarbeidet gjennom ulike saker som orienteringer om kvalitetssystemet, det systematiske kvalitetsarbeidet, resultater fra studiebarometeret, rapport om opptak, fast rapportering om kompetanseutvikling i institusjonen, studieportefølje, den årlige kvalitetsrapporten, gjennomstrømning etc. Slik kan styret bidra med strategi og føringer for studiekvalitetsarbeidet ved universitetet. 4-1 (3) Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift, og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. Universitetet sikrer at nye og eksisterende studietilbud oppfyller de nasjonale kravene til studietilbud og fagmiljø gjennom etablerte prosesser for akkreditering og reakkreditering. Fakultetene som skal igangsette nye tilbud, eller skal ha reakkreditert eksisterende utarbeider egen søknad i tråd med NOKUTs veiledning om akkreditering av studietilbud. Veilederen gir en utfyllende beskrivelse av hvilke krav som må oppfylles, hva som må beskrives og begrunnes før et studieprogram kan igangsettes. Søknadene går via fakultets UU og dekan til kvalitetssikring i det sentrale utdanningsutvalget(uu) før rektor godkjenner studietilbudet gjennom egne rektorvedtak. UU har en sentral rolle i kvalitetssikringen av dette og det er etablert prosesser for både akkreditering av nye og reakkreditering av eksisterende studieprogrammer. For oversikt over mandat og saker utvalget har behandlet vises det til utvalgets nettside 5 og retningslinjene for akkreditering og reakkreditering. Fakultetene som skal ha akkreditert nye, eller reakkreditert eksisterende utformer egen søknad utformet etter NOKUTs «Veiledning om akkreditering av studietilbud». Prosessen slik den fremstår i dag oppleves som krevende av fagmiljøene. Prosessen vil evalueres med tanke på forenkling/effektivisering, samtidig som kvalitet bevares. Det er også ønskelig å trekke studenter og andre (eksterne) faglige i større grad inn selve prosessen. I dag er disse delaktige i UUs behandling av selve søknadene. Videre settes det opp en egen plan for reakkreditering av ph.d.-programmene på lik linje med det som er gjort for bachelor- og masterprogrammene. Forskningsutvalget (FU) vil ha en lik rolle som UU i saksbehandlingen/kvalitetssikringen av programmet. Årlige revisjon av studieplaner er med å sikre samsvar mellom læringsutbytte på emner og læringsutbyttet for studieprogrammet. Dette er også noe som avstemmes i reakkreditering av studieprogrammer. Revisjonen kontrollerer også at vurderingsformene som benyttes er hensiktsmessige i forhold til undervisning og læringsutbyttebeskrivelser. Studieprogramansvarlige og emneansvarlige har ansvaret for å sikre kvalitet i henholdsvis studieprogram og emne. I arbeidet kan man benytte egne erfaringer, studentenes emneevalueringer, studieprogramrapporten samt

90 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet eventuelle resultater fra Studiebarometeret, nasjonale eksamener eller andre nasjonale evalueringer eksempelvis NOKUT-evalueringer mv. Prosesser for endringer i studieporteføljen er blitt vedtatt. Prosessene viser hvordan eventuelle endringer håndteres etter at styret har vedtatt endelig portefølje. Prosessene håndterer følgende endringer: Nye studier inn i porteføljen, Trekk før annonsering, Trekk etter utlysning, Trekk etter søknadsfrist, men før opptak og Avlysning av opptak. Prosessbeskrivelsene er gjort tilgjengelig sammen med de andre på internettsiden for utdanningskvalitet 6. Det har i løpet at studieåret vært gjennomført en internrevisjon. Internrevisjoner er et svært viktig element i Nord universitets kvalitetssikringssystem og har som mål å dokumentere om fastsatte prosesser og rutiner følges innen utvalgte tverrgående tema. For et valgt studieprogram ble det sett på hvordan vedtatte prosesser for planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelsens gjennomgang og avvikshåndtering ble gjennomført i praksis. En egen rapport med oversikt over funn ble oversendt det aktuelle fakultet for videre oppfølging. Det sentrale utdanningsutvalget fikk også tilsendt rapporten som orienteringssak. 4-1 (4) Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. Emneevalueringer og dialog med tillitsvalgte om studieprogrammene Som tidligere beskrevet behandlet Utdanningsutvalget malene for rapportering av utdanningskvalitet i sak 37/18 og ble ferdigstilt av prorektor for utdanning. Det ble utarbeidet egne maler for emneansvarlig, studieprogramansvarlig og den fakultetsvise studiekvalitetsrapporten. Rapporteringene omhandler blant annet oppfølging av emneevalueringer, de fem kvalitetsindikatorene, hvordan studenter er blitt involvert i kvalitetsarbeidet på studieprogrammene og hvilke kvalitetsfremmende tiltak innen internasjonalisering som er iverksatt. Evalueringene bidrar til at indikasjoner på sviktende kvalitet avdekkes, sjekke om eventuelle tidligere iverksatte forbedringstiltak fungerer etter intensjonen, lære av det som fungerer godt samt dokumentere at studentene involveres i kvalitetsarbeidet. Utdanningsutvalget har vedtatt at alle emner skal evalueres av studentene hver gang emnet gjennomføres. Enten som midtveisevalueringer, og/eller som sluttevalueringer. Studieprogramevaluering skal minimum gjennomføres som dialogmøte med studenttillittsvalgte en gang i året. For en mer spesifikk oversikt over hvordan fakultetene gjennomfører og følger opp emneevalueringene vises det til de fakultetsvise kvalitetsrapportene. Studiebarometer Sammen med emneevalueringene har studiebarometeret har blitt en av de viktigste kildene for å kunne vurdere kvaliteten i studietilbudene. Resultatene fra 2017-undersøkelsen ble presentert i LMU, UU og Styret i mars 2018 og viser at studentene er like fornøyd med studiene som i Totalt sier 74 % av studentene at de er tilfreds eller svært tilfreds med hensyn til overordnet tilfredshet med studieprogrammet. Som i tidligere år er studentene mest fornøyd med studieprogrammets arbeidslivsrelevans, fulgt av studieprogrammets evne til å inspirere. Studentene er fremdeles minst fornøyd med mulighetene deres til medvirkning, og med ulike aspekter av undervisning og veiledning. Styret vedtok at det må igangsettes et prosjekt for å øke studentenes

91 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet tidsbruk i studiene. Hvordan resultatene har blitt konkret fulgt opp på det enkelte fakultet er beskrevet i de vedlagte kvalitetsrapportene. Statistikk På nettsiden om utdanningskvalitet er det samlet en mengde data som kan benyttes for vurdering av kvaliteten i studietilbudene. Sentralt her er de halvårige rapporteringene av studentdata til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Relevante statistikker som registrerte studenter, gjennomføring, karakter, strykprosent og ferdige kandidater. Tallgrunnlaget oppdateres to ganger i året og er de offisielle tallene som blant annet brukes i årsrapporten til Kunnskapsdepartementet. Universitetet har også anskaffet Tableau, som er et verktøy for å presentere sanntidsdata fra det studieadministrative systemet «Felles studentsystem» (FS). Administrasjonen på alle fakultet kan ved hjelp av dette verktøyet utarbeide etterspurt statistikk og styringsdata. Kandidatundersøkelse Nord har ikke gjennomført egen kandidatundersøkelse for å undersøke hvordan uteksaminerte kandidater vurderer hvor relevant deres oppnådde læringsutbytte de satte igjen med etter endt utdanning. I stedet har en nyttiggjort seg rapporten fra undersøkelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomførte i Rapporten 7 (Kandidatundersøkelsen 2017: Nyutdannede masteres møte med arbeidslivet og vurdering av relevans, studiekvalitet og læringsutbytte) ble lagt fram for Utdanningsutvalget som orienteringssak og viste at masterne i all hovedsak er fornøyd med utdanningen og lærestedet, og med utdanningens relevans for arbeidslivet. Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018 Tilstandsrapporten 8 sammenstiller viktige nøkkeltall fra alle universiteter og høgskoler og vurderer hvordan Nord utvikler seg i forhold til Kunnskapsdepartementets forventninger innenfor utdanning, doktorgradsutdanning og forskning, og styring, økonomi og personal. Tilstandsrapporten ble lagt fram for styret i sak 62/18 og det ble vedtatt bedt om en oversikt over hvilke saker som er i gang for blant annet å forbedre de områdene hvor Nord universitet har dårlig utvikling, som f.eks. gjennomføring på normert tid, kandidatproduksjon og internasjonalisering. Si fra! For å kunne rette opp feil som har skjedd og unngå at lignende hendelser skjer i fremtiden er det nå opprettet en felles nettside 9 hvor en kan gi ros og ris knyttet til studiehverdagen, knyttet til personvern, HMS for ansatte, andre kritikkverdige forhold og rapportere om seksuell trakassering. Hvordan meldingene skal følges opp er også beskrevet og lett tilgjengelig. Ros og ris er studentene benytter oftest og er en uformell kanal for å melde fra om forhold de er fornøyd eller misfornøyd med. Innkomne meldinger loggføres og videresende ansvarlig for oppfølging. Læringsmiljøutvalget blir også orientert om status på innkomne meldinger i egen sak i hvert møte. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) Undersøkelsen kartlegger studentenes helse og trivsel i bred forstand, med hovedvekt på psykososiale forhold. Rapporten fra undersøkelsen ble lagt fram 5. september Både styret og utdanningsutvalget har fått en orientering om resultatene og særlig det som angikk Nord universitet /id /?q=tilstandsrapporten

92 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet Læringsmiljøutvalget ved Nord har fått ansvaret for oppfølging og det utarbeides en egen handlingsplan med spesielt fokus på psykisk helse og ensomhet. I tillegg har alle studiestedene utarbeidet egne handlingsplaner med egne tiltak. 4-1 (5) Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. Gjennom analysene og vurderingene som er gjort i emne,- studieprogramrapporter og fakultetenes egne studiekvalitetsrapporter viser en hvordan en arbeider systematisk for å heve kvaliteten i studieprogrammene. Nord baserer sin kunnskapsinnhenting både fra interne undersøkelser/evalueringer og eksterne. Alle relevante undersøkelser behandles av læringsmiljøutvalget, lokale og sentralt utdanningsutvalg og i noen tilfeller også styret. Utvalgsbehandlingen ved Nord sikrer både forankring og oppfølging. Midtveis- og sluttevalueringer av emner er viktige kanaler for å forbedre og å avdekke sviktende kvalitet. Studentene oppgir ofte at midtveisevalueringene har stor nytteverdi da f.eks. endringer i undervisningsopplegget som følge av deres tilbakemeldinger raskt kan implementeres. Endringer som følge av sluttevalueringene vil først ha effekt for senere studentkull. Gjennom ros og ris-systemet som er beskrevet tidligere har studentene anledning til å gi tilbakemelding på forhold som angår deres studiehverdag. En gjenganger gjennom dette systemet har vært universitetets manglende overholdelse av sensurfrister. Gjennom kartlegging av omfanget, tydeliggjøring av regelverket og ansvar og en årlig sak i Utdanningsutvalget om overholdelse av sensurfrister forventer en å kunne se en forbedring på området. I forbindelse med reakkreditering av eksisterende studietilbud har en avdekket at enkelte har hatt utfordringer med å fylle kravene til f.eks. internasjonalisering og studentutveksling. Utdanningsutvalget har i disse tilfelle vedtatt at studietilbudene kan akkrediteres under forutsetning av at manglene rettes opp innen en gitt dato. Akkrediteringsarbeidet av nye studietilbud har avdekket uheldige forhold knyttet til avtaler om praksis. Fakultetene har vist til intensjonsavtaler der det i ett tilfelle viste seg at samarbeidspartneren ikke kunne tilby det antall praksisplasser som var beskrevet i intensjonsavtalen. Igangsettingen at studiet ble utsatt i ett år i påvente av formell avtale om praksisavtaler. At veilederkompetansen i praksis ikke har vært i henhold til regelverk har også blitt avdekket gjennom kvalitetsarbeidet. Dette førte til utskifting av de veiledere som ikke hadde riktig kompetanse på området før studiet ble akkreditert. Studiebarometer 2017 viste at 6 studieprogram hadde et resultat som var under NOKUTs grenseverdi for tilfredsstillende kvalitet. 2 av studieprogrammene har gjennomgått en større intern revidering i ettertid. For andre var det spesielt forhold knyttet til studentenes opplevelse av medvirkning og påvirkning av egen studiesituasjon som medførte lav score. Fakultetene viser gjennom fakultetsrapportene at de har iverksatt en rekke tiltak nokså umiddelbart etter at resultatene forelå. Fakultet for samfunnsvitenskap viser blant annet til gjennomførte avklarings og motivasjonsintervju med 2. og 3.-års studenter på journalistikkutdanningen. Andre som f.eks. lærerutdanningen viser til økt fokus på studentinvolvering gjennom blant annet flere møter med studenttillitsvalgte. Styrets klagenemnd har også en rolle i kvalitetsarbeidet. Klagenemndas behandling av klager fra studenter har medført presiseringer i forskrifter, regelverk og rutiner for å unngå uriktig vedtak i saker. Klagenemnda er med å sikre studenters rettsikkerhet og dessuten et viktig organ i behandlingen av blant annet saker omkring mistanke om fusk. 92

93 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet (6) Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. Studieporteføljesaken for studieåret 2017/2018 ble behandlet høsten Da var fakultetene midt i fusjonsprosessen og midt i etableringen av de nye fakultetene. I noen tilfeller førte dette med seg at fagområder ble overflyttet til et fakultet fra andre fakultet eller avdelinger. Noe av det første de nye fakultetene måtte konsentrere seg om, var å samordne studieplaner innenfor samme fagområder der dette lot seg gjennomføre. Samordningsarbeidet pågår fortsatt, men utenom de fag som venter på nye nasjonale retningslinjer, er de fleste andre fagområder i mål. I forbindelse med studieporteføljen for 2017/2018 ble det besluttet å legge ned noen fagområder der kvalitetsarbeidet hadde avdekket mangler eller feil. Dette gjaldt eksempelvis Bachelor i nautikk ved HHN. Ut fra samordning av studieplaner og en vurdering av hvilke studiesteder som kunne tiltrekke seg flest studenter, ble også noen tidligere økonomistudier lagt ned og erstattet med andre studier. Noen studieprogram hadde også hatt dårlig søkning som bachelor i økonomi og landbruk. Ut fra fakultetets (FBA) strategiske forvaltning av ressursene, ble det besluttet å legge ned dette studiet. FLU la ned to masterstudier i musikk for å erstatte disse med et nytt masterstudium. Det har også vært jobbet med alle idretts- og kroppsøvingsstudiene med tanke på færre program. FSH la ned et nettbasert studium i arbeidsmiljøopplæring og en veilederutdanning for profesjonsutøvere, også ut fra at dette ble fanget opp av andre studieprogram. Ut fra dårlig gjennomstrømning og dårlige resultater, ble også to nettbaserte sykepleieutdanninger tatt ut porteføljen. Ved FSV ble flere studier lagt på is i forbindelse med dårlig søkning, og fakultetet hadde behov for en nærmere gjennomgang av studiene. Senere ble det også besluttet nullopptak på bachelor i journalistikk. Bachelor i film og TV-produksjon hadde en liten fagstab med lav akademisk fagkompetanse, og studiet ble derfor stanset inntil videre. Fakultetenes kvalitetsrapporter viser at fagmiljøene benytter Studiebarometeret aktivt. I tillegg benyttes emne- og programevalueringer til å foreta endringer i studieprogrammene, der de i noen tilfelle, legger om studieprogrammet. SEFØ-analyser (strategi, etterspørsel, faglig- og økonomisk bærekraft) benyttes, og det blir spesielt lagt vekt på etterspørsel og faglig bærekraft. Ett studium som ble fullstendig lagt om i forbindelse med tilbakemeldinger fra studentene og fra eksterne interessenter, var det tidligere studiet i samfunnssikkerhet og kriseledelse. Studiet ble tatt ut fra porteføljen og omarbeidet. Det nye og omarbeidede masterstudiet i beredskap og kriseledelse ble startet opp nå i høst. Siden siste kvalitetsrapport er det lagt enda sterkere vekt på tilsyns- og kvalitetsforskriftens krav. Det arbeides med kompetanseheving i fagmiljøene, og flere ansatte får satt av deler av arbeidstiden til dette formålet. I tillegg til å få flere av de ansatte til å ta doktorgrad, har noen fakultet satt i gang egne professorprogram. Undervisningen skal være forskningsbasert og fakultetenes studieportefølje skal ivareta dette kravet. I tillegg har styret lagt føringer på at porteføljen skal ivareta universitetets profilområder og ivareta regionale behov. For å kunne tilby lik kvalitet på studietilbudene uavhengig av geografi, benyttes faste lærermøter og programråd. Noen fagområder har også med studenter i disse møtene. På sikt vil dette gi viktige innspill til vurderingen av porteføljen. Noen fakultet ønsker å trekke egne arbeidslivspanel inn i arbeidet med reakkrediteringen for i større grad å få en ekstern vurdering av innholdet i studieprogrammene. Fakultetene melder om at erfaringer fra kvalitetsarbeidet benyttes til prioritering av hvilke studier som skal reakkrediteres. Det blir også sett på gjennomføring og kandidatproduksjon, og rapporter fra DBH og egenproduserte statistikker benyttes i sterkere grad enn tidligere for å vurdere kvalitet og 93

94 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet mangler eller styrker i porteføljen. I tillegg jobbes det med å forbedre læringsutbytte-beskrivelsene, ofte i samråd med eksterne parter. Profesjonsstudiene har faste møter med praksisfeltet, og flere fakultet har planer for- eller har satt i gang arbeidslivspaneler for å ivareta alle studiene. Her vil det fanges opp om kandidatene har rett kompetanse, og om institusjonen har de riktige studiene ut fra fagprofil. Som vist i rapporten benytter fakultetene resultater fra kvalitetsarbeidet som erfaringsbakgrunn for porteføljearbeidet, ved strategiske prioriteringer av ressursbruk, behov for nye utdanninger eller nedleggelse av eksisterende studieprogram. Arbeidet med utdanningskvalitet har høy prioritet på fakultetene, og opplæring i roller og ansvarsområder er blitt gjennomført både fra sentralt hold og internt på det enkelte fakultet. Kvalitetsarbeidet har også ført til vurderinger av hvilke studieprogram som skal gjennomføres ved hvilke studiesteder, for å sikre tilstrekkelig god kvalitet og volum i søkningen. Avslutning Selv om vi er kommet godt i gang i arbeidet med å forankre prosessene i det systematiske kvalitetsarbeidet på fakultetene, er det ennå et stykke igjen før vi kan si oss fornøyd med implementeringsgraden. Som vist i rapporten gjøres det nå et arbeid for å få et bedre system på studenttillitsvalgtes rolle og funksjon. Studentene er en viktig part i kvalitetsarbeidet, og må inkluderes i alle aktuelle fora. Dette gjelder både i forhold til evalueringer og tilbakemeldinger knyttet til formelle bestemmelser, men også som viktige samtalepartnere for emneansvarlige. Det systematiske kvalitetsarbeidet er ikke en konkret arbeidsoppgave som kan ferdigstilles og avsluttes. Kvalitetsarbeidet er en prosess som fortløpende skal bidra til å rette opp feil og mangler og forbedre det som allerede fungerer rimelig godt. Arbeidet skal også bidra til opplæring av nye ansatte i forhold til deres spesifikke rolle, bedre kvaliteten på studieprogrammene og i emner, slik at studenter og ferdige kandidater kan ta en rolle i utviklingen av samfunns- og arbeidsliv. Gjennomføringen av det systematiske kvalitetsarbeidet gjennom evaluering og forbedring av studieprogrammet, er et lederansvar. For å lykkes med studieprogramledelse er det viktig med klart definerte roller og tydelig ansvarsdeling. Det årlige utdanningsseminaret i Mosjøen er en arena hvor alle studieprogramansvarlige inviteres til et todagers faglig arrangement nettopp med tanke på å inspirere til videreutvikling av kvalitetskulturen i studieprogram og emner. Fakultetene har i tillegg egne samlinger der det fokuseres blant annet på å styrke rollen som studieprogramansvarlig. Når det gjelder reakkreditering av studieprogram, fungerer dette bra i dag, men prosessene kan forbedres ved hjelp av peer-review og ekstern representasjon i vurderingen. Videre bør også studentene i større grad bli involvert i dette arbeidet. Arbeidet med utdanningskvalitet har tatt et stort steg i riktig retning. Forankringen og tydeliggjøringen av roller og ansvar har vært viktig å få på plass. Utdanningsutvalgets vedtak for hvordan emner og program skal evalueres, har vært viktig å få på plass. UU vedtok også maler for hvordan rapportering av kvalitetsarbeid på emne, studieprogram og fakultetsnivå kan foregå. Dette bidrar nå til bedre sammenheng i rapporteringen. Med en sterk grad av involvering på fakultetene vil alle ansatte måtte ta et ansvar og løfte kvalitetsarbeidet inn som en del av det daglige arbeidet. Dette har hatt fokus i fakultetenes arbeid med studieprogrammene og er også diskutert i fakultetsvise møter, noe som har resultert i en god forankring hos studieprogramansvarlige. Dette skjer også parallelt med ett stadig sterkere krav om å levere forskning og publisering. For å kunne tilby en forskningsbasert undervisning på alle fagområder, må både kvalitetsarbeid, undervisning og forskning samordnes. 94

95 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Rapport om utdanningskvalitet I forhold til kvalitetsindikatorene er vi fornøyd med utviklingen, med unntak av gjennomføring på normert tid for masternivået. Her vil det være nødvendig å sette i verk et prosjekt for å forbedre gjennomføring på normert tid. Kvalitetsarbeidet ved Nord universitet har vært i sterk utvikling det siste året, ikke minst på fakultetene og i forhold til studieprogrammene. Samordning etter fusjonen har gitt gode resultater på studieprogramnivå, ansvarsforhold er blitt avklart og mye opplæring har funnet sted. Når et nytt teknisk system er på plass som skal bidra til automatiserte prosesser, vil det daglige kvalitetsarbeidet bli lettere å ivareta, spesielt for emne- og studieprogramansvarlige. 95

96 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : FSV - fakultetetsrapport om utdanningskvalitet til rektor FSV - fakultetetsrapport om utdanningskvalitet til rektor Dato: per Saksbehandler: Hugo Nordseth, prodekan for utdanning og Geir Magne Tveide, fakultetsdirektør Rapporteringspunkter 1. Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. På hvilken måte blir dette ivaretatt i fakultets handlingsplan? I fakultetets handlingsplan fram til 2020 er det definert seks innsatsområder for å utvikle og implementere nytt kvalitetssystem for utdanning: a) Styrke det systematiske kvalitetsarbeidet i undervisningen. b) Gjennomføre opplæring av de studieprogramansvarlige. c) Redusere antallet studieprogramansvarlige d) Arrangere årlige fellessamlinger for studieprogramansvarlige og studierådgivere e) Arrangere kurs i læringsutbyttebeskrivelser i forkant av reakkreditering f) Alle ansatte skal utvikle en egen undervisnings-cv For studieåret 2017/18 har vi gjennomført opplæring i rollen som emneansvarlig på fakultetsamlinga i april Videre er det gjennomført fellessamlinger for studieprogramansvarlige og studierådgiver med tilhørende opplæringstema i august 2017 og januar Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Hvordan gjennomføres kvalitetsarbeidet på studieprogramnivået? Et viktig tiltak ved FSV er å etablere et regelmessig lærermøte (eller programråd) for hvert enkelt studieprogram. Gjennom lærermøtet får de involverte lærerne i studieprogrammet koordinert undervisningsaktivitetene, evalueringsaktiviteter og vurderingsarbeidet for semesteret/studieåret. Videre får man gjennom lærermøtet diskutert svakheter og foreslå forbedringer i studieprogrammet. Hvilke tiltak er iverksatt for å etablere en kvalitetskultur blant ansatte og studenter ved fakultetet? Vi vil fremheve to viktige tiltak. Det ene tiltaket er å få etablert et fungerende lærermøte for hvert studieprogram hvor kvaliteten på undervisning og læring er hovedfokus. Det andre tiltaket er å sikre at emneansvarlig forstår og gjennomfører de oppgavene som er spesifisert for denne rollen. 96

97 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : FSV - fakultetetsrapport om utdanningskvalitet til rektor 3. Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. Hva er status for fakultetet når det gjelder å dekke: 1. Studietilsynsforskriften 2-2 Krav til studietilbudet 2. Studietilsynsforskriften 2-3 Krav til fagmiljø 1. Krav til studietilbudene I inneværende studieår ble studieprogrammene for BA spill og opplevelsesteknologi, BA i 3D-art, animation and VFX og BA i film og TV-produksjon reakkreditert med gjeldende krav i studietilsynsforskriften. Ved opptak 2018 ble det innført krav om innlevering av portefølje/motivasjonsnotat som en del av opptaksprosessen for disse studieprogrammene. Målet med dette er å øke inntakskvaliteten på studieprogrammene. BA i nordlige og nordiske studier er i prosess med reakkreditering i vårsemesteret Reakkrediteringsprosessen for BA i journalistikk ble initiert, men er midlertidig stanset inntil det blir avklart hvilket studieprogram som skal tilbys på dette fagområdet. Det søkes nå om etablering av en praktisk master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid. Erfaringer fra årets reakkrediteringsprosess er at vi for neste runde må initiere prosessen på en bedre måte internt ved FSV. Det viktige «veiledningskurset» fra det sentrale reakkrediteringsteamet bør komme tidligere i prosessen. Ett tiltak i FSV s handlingsplanen for Strategi 2020 er at det skal gjennomføres arbeidslivspanel i forbindelse med reakkreditering av studier. Dette må implementeres fra 2019, og vil bidra til å tilfredsstille kravet om at studietilbudet skal ha tydelig relevans for videre studier og/eller arbeidsliv. NOKUT gjennomførte en evaluering av undervisningskvalitet i sosiologi i Norge i 2017/18. Rapporten fra denne evalueringen kom i juni 2018, og hvor vår BA i sosiologi kom relativt dårlig ut. BA i sosiologi ble omarbeidet i 2017 til BA i sosiologi og samfunnsanalyse, man sliter fremdeles med studentrekruttering ved opptaket i FSV vil fortsette arbeidet med å utvikle en levedyktig BA i sosiologi og samfunnsanalyse ut fra innkomne tilbakemeldinger i 2018/19, og at det gjennomføres en reakkreditering av studieprogrammet våren Master in Social Science har mange søkere fra internasjonale studenter, men det er få jasvar og reelle studenter som starter på studieprogrammet. Vi valgte derfor å gjennomføre nullopptak på studieprogrammet våren Et tiltak framover er en mer målrettet markedsføring sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere for å få reelle og kvalifiserte søkere. I 2018 utvikles et nytt og oppdatert studieprogram for BA i HRM som skal tilbys både i Bodø og Levanger. Årsstudier innen ledelse blir nå integrert som en del av BA i HRM. Studieprogrammene innen HRM skal etter planen reakkrediteres i 2019, og det gjelder BA i HRM med tilhørende årsstudier og Master i HRM (erfaringsbasert). Det ble gjennomført en nasjonal evaluering av BSV-fagene i 2016/17. For FSV gjelder dette BA i sosialt arbeid og BA i barnevern. Her venter vi fremdeles på de nye nasjonale 97

98 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : FSV - fakultetetsrapport om utdanningskvalitet til rektor standardene for disse studieprogrammene før vi iverksetter nødvendige revisjoner. Det er gjennomført et prosjekt med utredning av en 5-årig integrert barnevernsutdanning, men oppstart av et slikt studium fordrer avklaring og godkjenning fra Bufdir og KD. For de øvrige studietilbudene har Utdanningsutvalget ved FSV godkjent alle studieprogrammene for 2018/19, og studieprogrammene er godkjent med ulike grad av forbedringstiltak på emner og studieprogram. 2. Krav til fagmiljøet Et sentralt krav til fagmiljøet er at alle sentrale emner i et studieprogram på BA/masternivå skal ha emneansvarlig som er fast ansatt og har minimum førstekompetanse. Her er de største utfordringene ved BA i 3d-art, animation and VFX og BA i film og TVproduksjon. For opptak 2018 ble det besluttet nullopptak for BA i film og TV-produksjon på grunn av manglende kompetanse og antall ansatte i vitenskapelig stilling. Det er for tiden utlyst en vitenskapelig stilling på hver av disse BA-programmene med forventet tilsetting fra og med studieåret 2019/20. I tillegg gjennomføres kvalifiseringsprosesser for å kvalifisere flere ansatte til førstekompetanse innen disse to programmene. Også for BA i spill og opplevelsesteknologi er flere ansatte uten førstekompetanse med emneansvar i sentrale emner. Her gjennomføres for tiden flere tiltak for å oppnå førstekompetanse i henhold til kompetansehevingsplanen ved FSV. For de øvrige studieprogrammene på BA/master-nivå rapporterer noen studieprogramansvarlige om knapphet på faglige ressurser og bekymringer med hensyn til ressurser spesielt ved avgang av vitenskapelig personell ved pensjon og rekruttering nye vitenskapelige ansatte. Ledelsesmiljøet kan her spesielt nevnes siden det her er flere vitenskapelig ansatte som er i prosess med kvalifisering til førstekompetanse i henhold til kompetansehevingsplanen ved FSV. Kravet om relevant utdanningsfaglig kompetanse som UH-pedagogikk og didaktikk. Det skjerpede kravet om utdanningsfaglig kompetanse ble belyst som tema på fakultetsamlinga i april Dette kravet blir det jobbet mer med når retningslinjene for å ivareta utdanningsfaglig kompetanse blir vedtatt ved Nord universitet. Ny stillinger utlyses med krav om gjennomført kurs i universitetspedagogikk og krav til ferdigheter i norsk språk innen 2 år etter tilsetting Fagmiljøet skal drive forskning og/eller kunstnerisk/faglig utviklingsarbeid med dokumenterte resultater. Et viktig krav for ph.d.-program og masterprogram er at fagmiljøet består av aktive forskere. Ambisjonen ved FSV er å øke antall aktive forskere tilknyttet ph.d. i sosiologi betydelig fram til Tildeling av forskningstid til aktive forskere og aktive professorprogram er to viktige insitamenter for å møte denne ambisjonen. Det gjennomføres også tiltak som søkekurs for å skrive søknader til Norsk forskningsråd, artikkelverksteder og artikkelseminarer. Også kompetanseprogrammet bidrar til at flere vitenskapelig ansatte publiserer vitenskapelige arbeider og som bidrar til flere aktive forskere. 98

99 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : FSV - fakultetetsrapport om utdanningskvalitet til rektor 4. Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. Hvilke forbedringer har kvalitetsarbeidet ført til? En god kvalitetskultur inkluderer spredning av gode tiltak for å gjøre kvalitetsmessige forbedringer i studieprogrammene. Lærermøter, samlinger for studieprogramansvarlige og fakultetssamlinger er gode arenaer for spredning av gode tiltak innen kvalitetsarbeid. Noen av tiltakene er: Bruk av fagråd hvor studentrepresentanter deltar for å diskutere forbedringsmuligheter i studieprogrammet (master i samfunnsvitenskap) Å gjennomføre individuelle samtaler med studentene i starten av 2. semester (BA i barnevern, Ba i sosialt arbeid og BA i journalistikk) Økt fokus på internasjonalisering knyttet til praksis studieprogrammet (BA i sosialt arbeid) God dialog med studenttillitsvalgte (flere studieprogram) Hvordan fanger fakultetets kvalitetsarbeid opp eventuelle tegn på sviktende kvalitet i studieprogrammene? FSV vil sikre en god rolleforståelse som emneansvarlig, og som innebærer at emneansvarlig gjennomfører emneevalueringer enten gjennom midtveisevaluering eller sluttvurdering av emnet, har god dialog med studenttillitsvalgte og kvalitetsikrer vurderingsarbeidet for emnet. Det forventes også at emneansvarlig foreslår og diskuterer eventuelle forbedringer i lærermøtene for studieprogrammet som oppfølging til kvalitetsforbedringer. FSV forsøker å få etablert lærermøte for hvert studieprogramområde, og kvaliteten i studieprogrammene er sentrale tema for lærermøter. Koordineringsaktiviteter, emnevurderinger, innspill fra studenttillitsvalgte og resultater fra studiebarometeret gir gode innspill til å diskutere kvaliteten i studieprogrammet, og diskusjoner i lærermøtet vil ofte gi gode innspill til alternative forbedringsmuligheter. Fakultetsdirektør og prodekan for utdanning har regelmessige møter for sentrale studenttillitsvalgte i Inter for å avdekke eventuelle utfordringer med kvaliteten i utdanningene. Kvalitetsaspekter diskuteres også i møtene i Utdanningsutvalget ved FSV hvor også rapporter og undersøkelser er viktige kilder. Ett eksempel fra vårsemesteret 2018 var rapporten om forsinket sensur, og hvor UU-FSV diskuterte tiltak og muligheter for å redusere omfanget av forsinket sensur. Kommenter utviklingen og eventuelle iverksatte tiltak på disse 5 områdene: Grunnlagsdata om søknadstall og gjennomstrømming er vedlagt i eget dokument. Disse faktaopplysningene blir også grunnlaget for et eget tema om gjennomstrømming og kandidatproduksjon på våre studieprogram på en samling for studieprogramansvarlige og studierådgivere i oktober

100 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : FSV - fakultetetsrapport om utdanningskvalitet til rektor 1. Kvalifiserte søkere pr. budsjetterte studieplass. Flere av våre studieprogram har god søkning og et begrenset antall studieplasser, og som gir studenter med gode resultater fra videregående skole. FSV har sett en positiv utvikling på kvalifiserte søkere per studieplass og poenggrense på flere av våre studieprogram. Et viktig kriterium ved opptak er at et studieprogram må ha tilstrekkelig antall søkere for å kunne nå et mål om å uteksaminere minimum 20 studenter, og ved årets opptak måtte studieprogrammet ha minst 25 førsteprioritetssøkere for å foreta opptak for studieåret 2018/19. Tilsvarende på masterprogram innføres nå et minstekrav på 10 førsteprioritetssøkere på hver fordypning og minimum 25 førsteprioritetssøkere totalt på et masterprogram. 2. Gjennomføring på normert tid (vitnemålsgivende) Gjennomføringsprosentene på FSV s studieprogram er høyst variabel. For BA i barnevern og BA i sosialt arbeid varierer gjennomføringsprosenten på normert tid fra 76 til 45 %, men flere studenter blir forsinket på grunn av progresjonskrav for gjennomføring av praksis og fødsel/svangerskapspermisjoner. Totalt gjennomføringsprosent ligger mellom 90 og 63 % av de studentene som startet på studieprogrammene for årene Her er antall uteksaminerte for BA i barnevern og for BA i sosialt arbeid. For MA i samfunnsvitenskap er det relativt få som gjennomfører på normert tid (10 %), men mange fullfører etter forsinkelser på 1-4 semestre. For de som startet høsten 2014 har nå 45 % gjennomført studiet, og 27 % av de som startet i 2015 har nå fullført studieprogrammet. 3. Frafall underveis i studiet (vitnemålsgivende) Frafallet er også variabelt for ulike studieprogram ved FSV. Noen studieprogram har mindre enn 20 % frafall (BA i barnevern, BA i sosialt arbeid og BA i HRM). Noen studieprogram har en frafallsprosent på mer enn 40 % (BA i historie, BA i journalistikk for 2013 og 2015) BA i Nordområdestudier har en frafallsprosent på 50 til 81 %, men dette kan begrunnes med at store deler av søkergrunnlaget er studenter fra Russland og disse tar deler av bachelorprogrammet ved russiske universiteter. Master i samfunnsvitenskap har et betydelig frafall (45-48 %), og frafallet skjer i særlig grad i siste del av programmet som er knyttet til masteroppgaven. 4. Fra studiebarometeret: «alt i alt fornøyd med» Oversikten for evaluerte studieprogram ved FSV høsten 2017 er oppsummert i tabellen nedenfor. Ved FSV var det tre studieprogram som hadde en lavere score enn 3,2, og hvor det ble satt inn spesifikke tiltak. BA i journalistikk har forsøkt å øke medvirkning og oppfølging av studentene ved å ha et avklarings- og motivasjonsintervju med studentene både i 2. og 3. semester i studiet. Videre ble det fra og med studieåret 2016/17 gitt en mer praktisk introduksjon til studiet gjennom intensiv opplæring i tekst, foto, lyd, video og intervjuteknikk. Fagmiljøet har nå flyttet tilbake til lokaliteter i Samfunnet hvor lydstudio og andre spesialrom for utdanninga er plassert. Studieprogrammet fikk nullopptak våren på grunn av svakere studentsøkning enn forventet, og fagmiljøet 100

101 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : FSV - fakultetetsrapport om utdanningskvalitet til rektor ønsker å endre studieprogrammet til et praktisk erfaringsbasert toårig masterprogram innen journalistikk og kommunikasjonsarbeid. Bachelorprogrammet i HRM har forbedre studentinvolvering gjennomføres flere møter med de tillitsvalgt, avslutningsseremoni og spesielle faglige tiltak som HRdagen. Jevnlige lærermøter for studieprogrammet er innført for bedre koordinering av undervisning og oppfølging av studentene. I vårsemesteret 2018 gjennomføres en revisjonsprosess for studieprogrammet slik at FSV tar over ansvaret for stadig flere av emnene. Bachelorprogrammet i spill og opplevelsesteknologi ble reakkreditert i januar 2018, og med flere faglige forbedringer på studieprogramdesign og LUB-er. Endringene i studieprogrammet gjelder i hovedsak fra studieåret 2018/19. For opptaket i 2018 ble opptakskravet supplert med «motivasjonsnotat» og muligheter for å levere en portefølje. Hensikten er en mer dedikert rekruttering til studieprogrammet. Spørsmålet om «alt i alt fornøyd med» ble gjentatt for hele studentgruppen i forbindelse med emneevalueringen i vårsemesteret, og da var scoren på 3, Fra studiebarometeret: «arbeidstid på studier» (organisert+selvstudier) Noen studieprogram ved FSV krever stor innsats fra studenten. Studentene i BA i film og TV-produksjon, BA i spill og opplevelsesteknologi og BA i internasjonale relasjoner rapporterer om mer enn 40 timers studieaktivitet per uke. Muligens er arbeidstrykket på noen studieprogram for stort, og for mediestudiene forsøker vi å rekruttere mer motiverte studenter gjennom innføring av supplerende opptakskrav til studieprogrammet i form av portefølje og motivasjonsnotat. Master i kunnskapsledelse er en deltidsmaster på 90 studiepoeng over tre år og hvor studentene som svarte i studiebarometeret, har 50 % studie og 50 % jobb. Oversikt fra studiebarometeret 2017 på studieprogram ved FSV: Studieprogram Alt i alt fornøyd med Arbeidstid på studier Master i kunnskapsledelse 4,1 19,6 timer/uke Master i samfunnsvitenskap 4,0 26,2 timer/uke BA i barnevern 3,7 31,5 timer/uke BA i sosialt arbeid 3,7 25,6 timer/uke BA i film og TV produksjon 3,9 41,2 timer/uke BA i Human Resource Management 3,1 30,3 timer/uke BA i internasjonale relasjoner 3,6 49,2 timer/uke BA i journalistikk 3,1 30,6 timer/uke BA i nordområdestudier 4,1 34,1 timer/uker BA i sosiologi 3,6 26,0 timer/uke BA i spill og opplevelsesteknologi 3,0 48,8 timer/uke 5. Styret ber rektor iverksette nødvendige kvalitetsfremmende tiltak innen internasjonalisering, spesielt studentutveksling Hva er hovedutfordringene for å nå målet om økt studentmobilitet? Hvilke tiltak har fakultetet iverksatt for å øke omfanget av internasjonalisering? 101

102 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : FSV - fakultetetsrapport om utdanningskvalitet til rektor Noen av våre studieprogrammer har relevante undervisningstilbud på engelsk og har en god kultur for studentutveksling. Her er utfordringen å etablere og kvalitetssikre tilstrekkelig med plasser for utplassering. Flere av våre studieprogram er nettbaserte/samlingsbaserte for å rekruttere studenter som er i deltidsjobb eller har andre stedlige forpliktelser i tillegg til studier. Disse studentene har normalt ikke ønske eller muligheter til å dra på studentutveksling. En stor utfordring er at aktuelle utvekslingsavtaler må kvalitetssikres og markedsføres som kvalitativt gode alternativer til vårt eget studietilbud i utvekslingssemesteret for det enkelte studieprogrammet. Dette fordrer at våre vitenskapelig ansatte og studieveiledere gjør besøksreiser til aktuelle institusjoner for å sikre den faglige kvaliteten som tilbys studenter i utveksling og praksisopphold. Tiltak som er iverksatt: Det er gjennomført en prosess for å styrke internasjonaliseringen ved FSV gjennom arbeidet med å utvikle en egen handlingsplan for internasjonalisering ut fra kriteriene for tildelt strategiske tiltak ved Nord universitet med ramme på en million kroner for 2018/2019. Hovedtiltakene er: Mobilitetsstipend for ph.d.-studenter. 11 av våre ph.d-studenter har meldt inn ønske om utenlandsopphold i 2018/19 og med et totalt omfang på 40 månedsverk. Engasjere studentambassadører i Bodø og Steinkjer for å promotere studentutveksling for våre gradsstudenter. Oppfølging av nye og eksisterende avtaler om samarbeid og studentutveksling i Kina, Russland, Sverige og i nettverk som Uartic. Kvalitetssikre eksisterende og nye institusjoner for studentutveksling gjennom besøksreiser til aktuelle institusjoner. Utvikle engelskspråklige tilbud i form av emner og utvekslingsemestre ved FSV for å kunne gi bedre tilbud til innreisende utvekslingsstudenter. 6. Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens studieportefølje Hvordan har resultater fra kvalitetsarbeidet blitt brukt som grunnlag for vurdering og utvikling av fakultetets studieportefølje og hvilke endringer har dette eventuelt ført til? Resultater fra kvalitetsarbeidet er en viktig faktor ved prioriteringer av rekkefølgen på arbeidet med reakkreditering av studieprogram, og som bidrar til å sette søkelyset på viktige kvaliteter i studieprogrammene. Et kvalitetskrav er kravet til at fagmiljøet. Alle sentrale emner i et studieprogram på BA/masternivå skal ha emneansvarlig som er fast ansatt og har minimum førstekompetanse. Her er de største utfordringene ved BA i 3D-art, animation and VFX og BA i film og TV-produksjon. For opptak 2018 ble det besluttet nullopptak for BA i film og TV-produksjon på grunn av manglende kompetanse og antall ansatte i vitenskapelig stilling. To nye stillinger er nå under utlysning på aktuelle kompetanseområder i disse to studieprogrammene. 102

103 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : FSV - fakultetetsrapport om utdanningskvalitet til rektor 7. Andre forhold som ønskes kommentert: 103

104 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Studiekvalitetsrapport 2017/2018 Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 1 104

105 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 1. Fakultetets utdanningsvirksomhet Fakultet for sykepleie og helsevitenskap tilbyr bachelor- og masterutdanning i helsevitenskapelige profesjonsfag og ph.d.-program i studier av profesjonspraksis. I handlingsplan for perioden er profilområdene helse, velferd og oppvekst og innovasjon og entreprenørskap løftet fram. Fakultetet er organisert i tre faggrupper; sykepleie, farmasi, vernepleie og psykisk helsearbeid, hvorav sykepleie er den største med ca. 120 stillinger, mens farmasi er den minste med ca. 12 stillinger. Alle fakultetets studieprogram er profesjonsrettede, og utgjør en sentral del av kjernevirksomheten og fagprofilen ved Nord universitet. Bachelorstudier i sykepleie og vernepleie er regulert av nasjonale rammeplaner, mens farmasi- og paramedic-utdanningen har nasjonale føringer. Noen av utdanningene har også europeiske standarder som følges. Alle masterprogrammene ved fakultetet er videreføring av grunnutdanningene. Fakultetet deler ph.d i studier av profesjonspraksis med Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU). Ph.d.-programmet forvaltes av FLU. For bachelor i sykepleie spesielt er det en stor utfordring at det er svært ulike resultater og tilbakemeldinger på studiene mellom de ulike campus. De større campusene har markant bedre inntakskvalitet, resultater og gjennomstrømming enn de mindre campusene. Dette til tross for at det er de samme studiemodellene som ligger til grunn. Når fakultetet skal inn i et arbeid med samordning av denne utdanningen er det vesentlig at rammene rundt studiene på ulike studiesteder er likeverdige. En foreløpig analyse tenderer til at de mindre campus også har en større ressursbruk per studie og per student enn de større campus. Dette uansett om man ser på antall studenter per ansatt, studiepoengproduksjon, antall timer direkte undervisningsaktivitet, kandidatproduksjon mv. Dette gjenspeiles ikke i de ulike studienes resultater eller måloppnåelse

106 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 2. Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. a. På hvilken måte blir dette ivaretatt i fakultets handlingsplan? Det skal være et kvalitetstegn å være utdannet ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. I fakultetets handlingsplan mot 2020 er kvalitetsarbeidet tydelig omtalt. Handlingsplanen sier at fakultetets hovedmål er å «videreutvikle forskning og utdanning for å bli en premissgivende bidragsyter til å løse framtidige helseutfordringer regionalt, nasjonalt og internasjonalt.» Fakultetet skal «prioritere vitenskapelig kvalitet og systematisk kvalitetsutvikling» og en av hovedsatsningene frem mot 2020 er «kvalitetssikring av studieprogram og forskningsbasert undervisning». Fakultetets handlingsplan er vedlagt. Viktige kvalitetstiltak som er gjennomført eller under etablering er: Systematiske kompetansehevingsprogram for ansatte med mål om å bli professor, dosent og førstelektor Formalisering av arbeidstid med FoU-tid og klargjøring av forskningsplikt Kvalitetssikring av ph.d.-grad i studier av profesjonspraksis Oppfølging og tilrettelegging for fullføring av påbegynte ph.d.-grader hos fakultetets ansatte Deltakelse i relevante forskerskoler Stimuleringsmidler for internasjonal utveksling innen utdanning og forskning Bruk av insentiver for å heve forskningskvalitet og produksjon Etablering av enhetlig studieprogramledelse ved studieprogramansvarlige Etablering av studieprogramråd med både ekstern- og studentrepresentasjon Tilrettelegging for deltakelse i fora der studiekvalitet diskuteres Lokalt utdanningsutvalg Lederutvikling Implementering av et nytt digitalt system for arbeidsplanlegging som på sikt skal sikre at riktig vitenskapelig og faglig kompetanse møter studentene 3 106

107 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 3. Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Ved Fakultet for sykepleie og helsefag er det lagt ned betydelig ressurser for å få på plass gode rutiner rundt evalueringer av emner og studier siste studieåret. Både rutiner og maler har vært presentert og diskutert i flere møter i lokalt utdanningsutvalg. Evaluering og status på arbeidet har også vært diskutert i fakultetets ledergruppe. Dette for å sikre gode rutiner for gjennomføring av kvalitetsarbeidet. Rutiner er diskutert med prodekan for utdanning, studieprogramansvarlige, faggruppeledere og studieledere. Dekan følger styresaker og styremøter tett, og er bindeledd mellom styret og kvalitetsarbeidet ved fakultetet. Studieadministrasjonen sentralt forespørres om å bidra faglig der fakultetet har behov for annen kompetanse. Dessverre et det begrenset kapasitet til å bistå fakultetet med det nivået av analysearbeid som fakultetet har behov for. Fakultetet arbeider bevisst med å etablere en kvalitetskultur på alle nivå. Dekan og Fakultetsdirektør har jevnlige møter med studentorganisasjonen ProStud, og tillitsvalgte studenter har deltatt i debatter med ansatte på fakultetsseminar. Studiekvalitet er også tema på ledermøter, faggruppemøter og andre felles arenaer. Utdanningsutvalget er fakultetets viktigste fora for systematisk kvalitetskontroll og utvikling. Det er utarbeidet tidsskjema for kvalitetsarbeidet hvor prosessen er beskrevet fra emneevalueringer og fram til programrapport. I oversikten synliggjøres hvem som har ansvar for de forskjellige oppgavene i evalueringsarbeidet, frist for gjennomføring og eventuelt hvilke skjema som skal benyttes. Fakultetet har som følge av avdekket kvalitetssvikt i studier foreslått strategiske endringer i studieporteføljen for Disse er forankret i studietilsynsforskriften Framtidige satsinger på studiekvalitet vil følge politiske føringer for satsing på studentaktiv læring, digitalisering og kontinuerlig pedagogisk utvikling hos vitenskapelige ansatte. Oppgave Ansvar Frist emneevaluering Informere studieleder og faggruppeledere Informere kull-/emneansvarlig Informere studenter om emneevaluering/sluttevaluering Gjennomføre emneevaluering i referansegrupper/ klassens time / undervisningstime Prodekan utdanning og administrasjon Studieledere/Faggruppeled ere Emneansvarlig 4 Emneansvarlig 107 Utgangen av februar Uke 9 Fortløpende Evt. underveis og når emnet er ferdig

108 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Gjennomgå/sammenstille svarene Rapport til SPA Tilbakemelding til studentene. Gjennomgå resultatene fra emneevalueringene Beskrive hvilke tiltak som er iverksatt eller evt. begrunne hvorfor tiltak ikke blir iverksatt. Utarbeide en rapport for hele studieprogrammet Behandles i lokalt utdanningsutvalg Emneansvarlig SPA Prodekan utdanning og administrasjon 6 uker etter at emnet er gjennomført 1.august Tabell 1 a. Hvordan gjennomføres kvalitetsarbeidet på studieprogramnivået? I tråd med «Kvalitetshåndboken For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet» skal det årlig utarbeides fakultetsvise studiekvalitetsrapporter. Kvalitetsarbeidet er forankret i universitetets kvalitetssystem og kvalitetshåndbok, samt i fakultetets «Strategiske mål og handlingsplaner 2020». I «Lov om universiteter og høgskoler 1-6 står det «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring, og studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring». Kvalitetssikringssystemet skal omfatte prosesser og rutiner med hensyn på å kvalitetssikre universitetets studietilbud. Prodekan for utdanning har ansvar for bestilling av rapportering på utdanningskvalitet. Prodekan informerer faggruppeledere og studieprogramansvarlige om kvalitetsarbeidet og evalueringsarbeidet, og setter i gang arbeidet med emneevalueringer. Vi henviser her til kvalitetsarbeidet og rollene som ligger på Nord.no. Emneansvarlig har ansvar for gjennomføringen av emneevalueringene og gjennomgangen av evalueringen. Videre skal emneansvarlig gi tilbakemelding på evalueringene til studentene, både hva som gjøres og evt. hva som ikke kan gjøres noe med og hvorfor. Det savnes et felles system for hele universitetet som er enkelt å bruke og som ivaretar historikk og tilbakemeldinger. Evalueringene sammenstilles til en rapport som oversendes studieprogramansvarlig (SPA). SPA skal gå gjennom rapporten og resultatene fra emneansvarlig, og sammenstille til rapport for aktuelt studiet. Studieprogramrapportene skal presenteres i utdanningsutvalget ved FSH. Alle Studieprogram har utarbeidet studieprogramevalueringer for 2017/2018. b. Hvilke tiltak er iverksatt for å etablere en kvalitetskultur blant ansatte og studenter ved fakultetet? 5 108

109 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Kvalitetsarbeidet er godt og jevnlig diskutert blant ansatte og studenter i fagmøter hvor det blir oppfordret til kontinuerlig fokus på kvalitet. Det bemerkes at fakultetet har hatt store omskiftninger i ledelsen, og også en vakant prodekan utdannings funksjon det siste året. Dette kan ha påvirket arbeidet. Det er rom for nødvendige justeringer så langt som mulig, ut fra resultater på evalueringer mv. I fagmiljøene er studenten satt i fokus og kvalitet i utdanningen løftet høyt. Det er gode diskusjoner rundt kvalitet i forelesninger, gode pedagogiske metoder og læringsformer. Det er også et stort fokus på å ha gode læringsutbyttebeskrivelser og ha lærings-, undervisnings- og vurderingsformer som henger godt sammen og gjenspeiler fagene og læringsbanen. Studentene blir oppfordret til å gjennomføre evalueringer av emner og svare på studiebarometeret. Fakultetet kan bli enda bedre på å systematisere hvordan emneevalueringen og emnerapportene blir brukt i kvalitetsarbeidet. Det er høyt fokus på kvalitet i porteføljeplanlegging, på fakultetssamling, ledersamling samt i andre fora. I fakultetets handlingsplan diskuteres kvalitetsbegrepet knyttet til forskning og utdanning. Handlingsplanen ble forankret i fakultetet med to høringsrunder før endelig versjon ble vedtatt. Dette er viktig for å bygge en felles kvalitetskultur. Det er bl.a. derfor etablert mandater for alle utdanningsroller som vitenskapelig ansatte innehar og for fakultetets ulike kvalitetsutvalg. Disse er basert på overordnede mandater og presisert i forhold til fakultetets aktivitet og organisering. Dette er viktig for en enhetlig forståelse av kvalitetsarbeid og kultur. I tillegg er det svært viktig for fakultetet at det er etablert et enhetlig ansvar for studiekvalitet i alle studieprogram (studieprogramansvarlig). Linjen mellom emneansvarlig, SPA og strategisk ledelse er tydelig beskrevet slik at ansvarsfordelingen mellom ulike roller er etablert i en matrisestruktur. Både studenter og ansatte med et særskilt ansvar for kvalitet representerer fakultetet i lokale og sentrale utvalg. Dette er også viktig for å forankre en enhetlig kvalitetskultur i fakultetet. FSH gjennomfører systematisk lederopplæring på tre nivå i organisasjonen. Dette arbeidet er sterk forankret i systematisk kvalitetsarbeid og ledelse av endring. Fakultetet arbeider med å forberede en samordning og fornying av store deler av sin studieportefølje i løpet av Dette arbeidet forankres strategisk gjennom fakulteters ledergruppe, ID-utvalg, kvalitetsutvalg og i allmøter. I påvente av nye nasjonale retningslinjer for helse og sosialfag tar endringen av studiene tid. Bachelor i sykepleie - Nordland 6 109

110 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Ved bachelor i sykepleie, nett- og samlingsbasert er det blant annet stort fokus på til dels lavt oppmøte på forelesninger og hva som kan gjøres for å øke studentenes oppmøte og deltakelse. Det er blant annet innført obligatoriske arbeidskrav som skal presenteres i seminarform. Videre er det innført at studentene i praktiske emner skal levere skriftlige selvevalueringer før alle evalueringssamtaler. Det er en pågående diskusjon om økte krav til studenten er riktig virkemiddel. Ved de øvrige sykepleieutdanningene gjennomføres det jevnlige møter med studentene, med påfølgende diskusjon i kollegiet om saker som har fremkommet. Det er fortsatt ulikheter i hvordan studiene innrettes og studentene følges opp mellom studiestedene. Like tilbud i like studier vil ha høyt fokus når bachelorutdanningen i sykepleie skal samordnes og få en felles studieplan på tvers i fakultetet og mellom studiestedene. Studenter ved studiested Bodø skårer middels på nasjonal prøve i anatomi, fysiologi og mikrobiologi, mens studenter i Mo og Vesterålen skårer lavest i landet. Eksamensresultatene ved fakultetet korrelerer sterkt med inntakskvalitet til studiet slik det gjør for resten av landet. Tiltak som er gjort er bl.a frivillig undervisning på kveldstid, tydeligere og tettere oppfølging i praksis mm. FSH sitt samlingsbaserte studieprogram har en utfordring med høyt frafall og lav inntakskvalitet. Deler av frafall skylles «konkurranse» med campusbasert utdanning der begge typer studieprogram tilbys. Dette må adresseres i utvikling av nye studieplaner. Strategisk tiltak jamfør i studietilsynsforskriften er nødvendig. Kvalitetsarbeidet dokumenteres gjennom referat fra fagmøter, emne- og programrapporter mv. Bachelor sykepleie, Trøndelag Studenter ved studiested Levanger skårer blant de beste i landet på nasjonal prøve i anatomi, fysiologi og mikrobiologi, mens studenter på Namsos skårer lavest i landet. Eksamensresultatene ved fakultetet korrelerer sterkt med inntakskvalitet til studiet slik det gjør for resten av landet. Dette må adresseres i det videre kvalitetsarbeidet. Studenten/tillitsvalgte deltar jevnlig i møter med kullansvarlig og studieleder hvor kvalitet er på dagsorden. Referat fra møtene legges i Canvas slik at alle studentene har tilgang til disse. Det er svært ulik inntakskvalitet på studiet i Levanger og Namsos, noe som også vises på resultater og gjennomstrømming. Dette må analyseres nærmere Levanger er i en særstilling da deres nærmeste konkurrent om studentene er NTNU. De når likevel de beste søkerne og har med det gode resultater. Det er en stor utfordring med «lekkasje» av studenter fra Namsos til Levanger. Dette forholdet er for høsten 2018 søkt regulert ved at studentene må søke gjennom lokalt opptak og konkurrere om eventuelt ledige plasser på 2. og 3. studieår. Det er tilgang til praksisplasser som regulerer hvor mange som kan få overflytting

111 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Bachelor i farmasi Ved Bachelor i farmasi er det arrangert faglærermøtet for å diskutere kvalitet generelt og spesielt i forhold til utdanningen og kriterier man mener er viktigst i forhold til studiekvalitet. Det er opprettet en egen sak i P360 for å dokumentere det systematiske kvalitetsarbeidet. Det arbeides kontinuerlig med å legge til rette for en kultur for kvalitet ved å diskutere studiekvalitet. Det jobbes også med bevisstgjøring rundt behovet for å dokumentere sammenhengen mellom emneevalueringer og videreutvikling av emnene. Studentene inviteres jevnlig til evalueringer av emner og samtaler om studiet som sådan. Det bemerkes at det er svært ulikt engasjement mellom kullet som er på «oppdragsstudiet» og kull hvor det er åpen søkning. Da student og fagmiljø er lite og tett på hverandre oppleves det likevel som at dialogen om studiet og studiekvalitet fungerer. Deltakelse i nasjonale organer om studiet fungerer også som en arena for diskusjon om kvalitet. Det brukes en del tid på å få satt studentene inn i hva som kreves i ulike emner og gjennom studiet. Studieplanen er relativt ny, og det gjøres jevnlig justeringer på emner etc. Det er relativt stort frafall i studiet. Studiet er krevende med strenge progresjonskrav, og en del faller fra underveis. Mer enn 50 % av studentene har studiet på 2. prioritet eller lavere ved inntak, og dette kan ha sammenheng med høyere frafall. Det har gjennom året vært arbeidet målbevisst for å få på plass utvekslingsavtale for studiet. Som for andre profesjonsstudier kan det være krevende å finne partnere som passer inn i vårt norske system, men våren 2018 lykkes man med å få avtale med et universitet i Finland. Det vil arbeides videre med å finne partnere i andre land, og her peker Australia seg ut som en mulighet. Fra høsten 2018 ble det innført nye og strengere opptakskrav til studiet, noe som har gitt høyere inntakskvalitet. Det antas at dette vil gjenspeile seg i resultater og gjennomstrømming. Bachelor i vernepleie Bachelor i vernepleie har benyttet referansegrupper og kvalitetsutvalg hvor studentene gir tilbakemeldinger. Emneansvarlig diskuterer tilbakemeldingene og eventuelle endringer som bør gjennomføres. I tillegg arrangeres det lærermøter hver tredje uke hvor utvikling av studiet har en sentral plass. Studiet har tilfredsstillende gjennomstrømming i forhold til måltall, men %-vis i forhold til antall som tas opp er det noe lavt. I studiebarometeret scorer man lavt på medvirkning, selv om studiet er det studiet som rapporterer om mest og tettest oppfølging og evaluering. Det er en bekymring fra fagmiljøet at man ikke er tett nok på studentene og at 8 111

112 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap dette kan bidra til ytterligere større frafall, også i kombinasjon med at antall forelesningstimer bør reduseres. Også for dette studiet kommer man generelt noe dårligere ut enn andre tilsvarende studier i Norge. Det er et mål å benytte studiebarometeret mer systematisk og bevisst for å bedre kvalitet. Vernepleie er en særnorsk studie, og det er utfordrende å finne gode internasjonale samarbeidspartnere for å øke studentmobilitet. Det er noe ut/innveksling, men det må arbeides med å få til flere avtaler. Dette må prioriteres når ny studieplan skal utarbeides i hht til nye nasjonale retningslinjer. Bachelor i prehospitalt arbeid, paramedic Bachelor i prehospitalt arbeid, paramedic er et nytt studietilbud hvor fokus på kvalitet har vært viktig i utviklingen av studiet. Kontinuerlig tilbakemelding fra studentene har vært viktig for å fange opp forbedringspunkter tidlig og for å kunne gjøre forbedringer snarest mulig. Fra studiestart har det vært fokus på kvalitet og formidlet en forventning om åpenhet om kvalitet i studiet fra både ansatte og studenter. Evaluering og tilbakemelding har resultert i endring av vurderingsform, endring i planlegging av praksis og praksisavtaler, rammer for realkompetansevurdering for fritak mm. Noen av endringene har trådt i kraft umiddelbart, mens andre er gjort for nytt kull høst Det har vært utlyst stilling på 1. kompetansenivå til fagområdet, men uten at man lykkes med å få kvalifiserte søkere innen paramedisin. Stillingen vil bli utlyst på nytt. I påvente av dette benyttes 1. stillingskompetanse fra andre studier. Det gjenstår å få på plass utvekslingsavtaler for studentmobilitet. Dette er utfordrende da det i flere land kun er kurs eller videregående opplæring som kreves for yrkesutøvelsen. England og de nordiske landene er nærmest å ha tilsvarende utdanning på bachelornivå, og fokus for å få til utvekslingsavtaler vil rettes mot disse. Da studiet er nytt har det ikke vært deltakelse i studiebarometeret i studieåret 2017/2018. Masterstudiene I masterstudiene arrangeres fagmøter hvor emneevalueringer diskuteres. Enkelte av masterstudiene har dels dårlig gjennomstrømming, uten at dette skyldes kvalitetsbrist direkte, men har sammenheng med at studentene velger å avslutte etter oppnådd videreutdanning. En årsak til dette er arbeidsgiver ikke gir permisjon eller økonomisk støtte utover videreutdanning. Dette er et sterkt signal til FSH om at etterspørselen etter videreutdanning er større enn etterspørselen etter mastergradsutdanning. FSH ser kulturelle ulikheter mellom 9 112

113 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Nord i Trøndelag og Nordland i forhold til praksisfeltet sin holdning til forskerutdanninger og mener vi har en viktig rolle i å utvikle en kultur for kvalitet gjennom å tilby videreutdanning på mastergradsnivå, samt relevante masterutdanninger. Økt forskningskompetanse i universitets og høyskole- og i helsesektoren er dokumenter til å gi bedre kvalitet i utdanning og pasientbehandling. Hele masterporteføljen er under evaluering og konsolidering, med sikte på å tilby nye videre- og masterutdanninger fra høsten I dette arbeidet benyttes tidligere evalueringer, lov- og rammeverk for kvalitet i studiene, samt fokus på bærekraft i studiene i både forskning, undervisning og økonomiske rammer. 4. Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. a. Hva er status for fakultetet når det gjelder å dekke: i. Studietilsynsforskriften 2-2 Krav til studietilbudet I studieprogramrapportene er det spurt spesifikt om følgende punkter i studietilsynsforskriften 2-2 (5), (6) og (8). Vi vil følgende kommentere hvert av disse punktene: 2-2 (5) Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. Det skal legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen For de fleste studieprogram ved fakultetet er dette i stor grad ivaretatt. Allikevel kommenteres det både på Bachelor i Farmasi og Bachelor i sykepleie - Nordland at det er ønskelig å jobbe for å legge til rett for at studentene kan jobbe enda mer selvstendig med fagstoffet og legge til rette for mer studentaktive metoder. Når det gjelder Bachelor i prehospitalt arbeid ble det tilbudt første gang høsten Her er det gjort erfaringer med at det skal legges opp til mer studentaktivitet. Det har videre ført til endringer i vurderingsformer. 2-2 (6) Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og faglig utviklingsarbeid. Fakultetets forskerkompetente ansatte forankrer primært sin forskning innen profilområdene helse, velferd og oppvekst og innovasjon og entreprenørskap. Dette er relevant forskning for fakultetets utdanningsprogram. Fakultetet jobber med å øke andelen forskerkompetente- og toppkompetente ansatte innen sentrale fagområder, både gjennom interne kompetanseprogram og ekstern rekruttering. For fakultets masterprogrammer er dette kravet oppnådd, også for Bachelor i vernepleie er dette på plass, men fakultetet ser behovet for at flere forskningskompetente ansatte er internasjonalt aktive publiserende forskere som aktivt søker midler til BOA aktivitet. Fakultetet jobber systematisk med å bygge en felles forskningskultur der formalisering av

114 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap forskningsgrupper og spisset bruk av insentiver står sentralt. Det er også et stort behov for å sikre fakultetets ansatte tilgang til kurs i UniPed, samt veilederkurs på alle nivå. Det er det flere ansatte som har fått kompetanseløft og opprykk siste år, og det er også gjort strategiske tilsettinger for å øke kompetanse innenfor sentrale deler av studiene. Det bemerkes likevel at tilfang av 1. og topp kompetanse innenfor helsesektoren er begrenset, og fakultetet må med det fortsatt ha fokus på å utdanne/kompetanseheve egne ansatte. Dette ivaretas ved at ansatte deltar i førstelektor/dosentprogram eller professorskole i regi av FSH. (Noen ansatte deltar på tilsvarende løp ved FSV). For Bachelor i sykepleie så er det en utfordring ved alle studieprogrammene at andelen forskningskompetente er noe lav, noe som har gjort det vanskelig å koble forsknings og utviklingsarbeid til studietilbudene slik man ideelt sett ønsker, selv om alle tilfredsstiller kravene i forskriften. Studieprogrammene er spredt på 5 campus, noe som ytterligere kompliserer å etablere og utvikle robuste forskningsmiljøer. I framtiden kan dette i noen grad løses med å sette sammen team med forskerkompetente og universitetslektorer sammen for å bedre forskningsbasert undervisning på programnivå. Det pågår noen forskningsprosjekter og flere mindre utviklingsprosjekter, men det jobbes for at all undervisning skal være forskningsbasert. Fakultetet vil generelt øke sin satsing på hvordan man etablerer god forskningsbasert utdanning på studieprogramnivå. Gode eksempler på inklusjon av studenter i forskningsprosjekter er at studenter på Bachelor i sykepleie har blitt sertifisert til å delta i datainnsamlingen på HUNT4 70+ undersøkelsen, og at masterstudenter i psykisk helse skal gjennomføre datainnsamling i samme undersøkelse. Dette har vært et svært vellykket samarbeid med NTNU og HUNT undersøkelsen. I tillegg publiserer mange masterstudenter sine oppgaver som vitenskapelige artikler sammen med sin veileder. Det vil i framtiden bli staset mer på denne type samarbeid på alle studienivå. I denne sammenhengen er det et sterkt ønske å få økt andel førstestillinger ved sykepleierutdanningene. Forskning innen sykepleierfagene er et relativt ungt område, og søkertilfang på første- og toppstillingskompetanse er liten og konkurransen stor. Institusjonene må i stor grad utdanne sine egne forskere. I noen grad kan dette demmes opp for ved å søke internasjonalt, men på noen fagområder må det være krav om norsk/nordisk autorisasjon som sykepleier. Dette kompliserer rekruttering ytterligere. Ved Bachelor i Farmasi bemerkes det at fagmiljøet har hatt relativt beskjeden forskningsproduksjon. Her jobbes det med hvordan vi kan synliggjøre sammenhengene mellom forskning og undervisning og hvordan vi kan involvere studentene i større grad. Tilsetting av en professor II tilknyttet fagmiljøet er et konkret tiltak for å øke fagmiljøets kompetanse og forskningsproduksjon. I Bachelor i prehospitalt arbeid, paramedic har det vært fokus på å koble forskning og undervisning, men her også jobbes det med å koble dette enda mer og utvikle emnene mer i forhold til forskning. Her vil det også bli rekruttert en professor II stilling til fagområdet i løpet av (8) Studietilbud som fører fram til en grad skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. For noen av studietilbudene ved Fakultetet er det ikke inngått konkrete avtaler om utveksling, men fakultetet har flere avtaler som kan benyttes på flere studier. Arbeid med utvikling og operasjonalisering vil intensiveres i inneværende studieår. Fakultetet har et eget prosjekt med en nylig tilsatt prosjektmedarbeider knyttet til arbeid med

115 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap internasjonalisering for både utdanning og forskning. Det forventes at dette arbeidet setter fart i Ved alle våre studieprogram i Bachelor i sykepleie er det etablert flere internasjonale avtaler om studentutveksling hvor alle er faglig relevant for studieprogrammet. Det jobbes med å omgjøre kortere opphold til minimum 3 måneder. Ved Bachelor i Farmasi foreligger det også utvekslingsavtale som er svært relevant. Her er det ønskelig å øke antall studenter for utveksling da gjeldende avtalen bare tilrettelegger for to studenter inn og to studenter ut. Ansvaret for internasjonalisering er presisert i mandater til både emne- og programansvarlige. Ved Master i psykisk helsearbeid har studentene mulighet til å reise ut for å ta ett emne eller flere, men fakultetet har ikke samme mulighet til å ta imot studenter fra andre land. Her bør det utvikles flere internasjonale emner. ii. Studietilsynsforskriften 2-3 Krav til fagmiljø I studieprogramrapportene er det spurt spesifikt om følgende punkter i studietilsynsforskriften 2-3 (1), (6). Vi vil følgende kommentere hvert av disse punktene: 2-3 (1) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. Alle våre studietilbud har kompetansemiljø som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudene. Det kan forekomme mindre avvik ved oppsigelser/langtidssykemeldinger el.l, men disse har vi oversikt over og ansettelser er i gang, eller under planlegging. Ved alle våre studieprogram i sykepleie er det relevant kompetanse per i dag, men da det her er svært mange i aldersgruppen som nærmer seg pensjonsalder oppleves fagmiljøet som sårbart over tid. Som nevnt er det utfordrende å rekruttere første- og toppkompetanse som også har ny og aktuell klinisk erfaring/kompetanse. Videre oppleves det som utfordrende at det er mange universitetslektorer i midlertidige stillinger da det er overhengende fare for at disse finner seg andre faste stillinger. Bachelor i farmasi har også et godt og stabilt fagmiljø og dekker alle emner som inngår i studietilbudet. Farmasi er en liten utdanning og er sårbare for lengre fravær spesielt i kjemi- og farmasøytiske emner- Det er imidlertid et godt samarbeid med andre farmasiutdanninger og ved fagmiljøutfordringer har det vært løst på en god måte. Ved Bachelor i prehospitalt arbeid, paramedic er det et robust fagmiljø. Det har vært utlyst stilling som førsteamanuensis, uten at man fikk kvalifiserte søkere, og stillingen lyses ut på nytt. Målet er at utlyst stilling skal styrke fagmiljøet med prehospital erfaring for veiledning i praksis og undervisning i sentrale emner. Fakultetet er i sluttfasen med å utarbeide en kompetanseplan fram mot Herunder kartlegges alderssammensetning, kompetansemiljøer mm for å sikre at man rekrutterer rett-tidig i forhold til naturlig avgang, og innen de fagmiljøer der behovet er størst. Dette

116 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap innebærer også at man ikke direkte erstatter «likt med likt», samt at man søker å være i forkant og med det ta «kalkulert risiko» for å sikre robuste fagmiljø. I tillegg vil det bli utarbeidet strategiske prioriteringer for rekruttering til kvalifiseringsstillinger (ph.d. og post.doktor) og toppkompetanse. 2-3 (6) Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. Aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk er det området hvor flest studieprogram har utfordringer. Alle studieprogram deltar/samarbeider i nasjonale nettverk. Generelt bør det jobbes for økt deltakelse i internasjonale nettverk ved alle studieprogram ved fakultetet. Det påpekes at det er ansatt flere utenlandske professorer ved FSH og det er viktig å bringe disse inn i ansvars- og arbeidsoppgaver ved bachelorprogrammene, også slik at de bidrar til å knytte kontakter i sine forskningsnettverk. Fakultetets ansatte og ph.d-studenter er aktive deltakere i 3 ulike forskerskoler som sikrer både nasjonal og internasjonal nettverksbygging: Farmasi Muni-Health-Care ProFres Fakultetet har utlyst og tildelt midler til internasjonal utveksling av ansatte og ph.dkandidater for å stimulere til internasjonal utveksling og nettverksbygging og har et internasjonaliseringsprosjekt under etablering. Dette arbeidet forsinkes i stor grad av begrenset administrativ kapasitet samt at FSH ikke har hatt handlingsrom til å ansette egne rådgiver i fast stilling for å drive et systematisk arbeid med internasjonalisering. Ved Bachelor i farmasi er de internasjonale nettverkene i all hovedsak knyttet til enkeltpersoners relativt smale forskningsfelt. Her påpekes det at det bør jobbes strategisk for å knytte samarbeid med utenlandske utdanninger og et naturlig sted å starte er med et allerede etablert samarbeid med University of eastern Finland (UEF). Master i folkehelsearbeid har nær tilknytning til norsk nettverk for helsefremmende utdanning og forskning, men mangler tilknytning til sentrale verdensledende fagmiljø innen epidemiologi og helseundersøkelser i Norge. Bachelor i prehospitalt arbeid, paramedic deltar i nasjonalt samarbeid om utvikling av studiet. 5. Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. Generelt bemerkes at fakultetet og universitetet i noen grad fortsatt bærer preg av å være i fusjon. For FSH er det en særlig utfordring at man er spredt med aktivitet på 7 studiesteder, og har 3 (4 inkl. Sandnessjøen) modeller for sykepleierutdanning på 5 av disse

117 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap stedene. Det arbeides kontinuerlig og målrettet for at kvalitetsarbeidet skal gi økt, bedre og likeverdig utdanning innenfor fakultetet, i en transparent modell. Kvalitetsutfordringene oppfattes i noen grad som ulike, og det er tidvis utfordrende å ha oversikt og sette inn nødvendige tiltak lokalt. Fakultetets ledelse er likevel fornøyd med at det gjøres et godt arbeid lokalt innenfor de ulike studiestedene og studieprogrammene. a. Hvilke forbedringer har kvalitetsarbeidet ført til? For sykepleiestudiene er det for noen av studiene en positiv utvikling i andelen som stryker/resultat på nasjonale prøver. Videre er det til tross for fortsatt høyt frafall, en positiv utvikling de siste 2-3 årene. For masterstudiene er gjenstår det å se om kvalitetsarbeidet gir resultater som forventet, bl.a. med at flere gjennomfører fullverdig masterutdanning. Etablering av studieprogramråd og systematisk dialog med studentene, og samfunnet antas å gi ytterligere resultat i forhold til frafall, og kvalitetsforbedring. Det er også fakultetets oppfatning at dialogen som allerede er etablert har styrket samspillet og fokus på kvalitet i utviklingen av studiene. b. Hvordan fanger fakultetets kvalitetsarbeid opp eventuelle tegn på sviktende kvalitet i studieprogrammene? Gjennom studiebarometeret, emne- og programevaluering og tett dialog med studentene fanges det opp kvalitetsutfordringer i de ulike program. Frafall og karakterstatistikk benyttes også for å analysere og vurdere kvalitet. Dialog og evt. klager fra enkeltstudenter/grupper avdekker også i noen grad områder som fakultetet må vurdere i sammenheng med kvalitet. c. Kommenter utviklingen og eventuelle iverksatte tiltak på disse 5 områdene:

118 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 1. Kvalifiserte søkere pr. budsjetterte studieplass 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, FIGUR 1 SØKERE PER STUDIEPLASS - Her vises jevnt over god søking til studiene ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Av figuren ser vi at det er masterstudiene som har den laveste andel av kvalifiserte søkere pr studieplass. Det er likevel mer enn 1 søker per studieplass også her. Som tidligere nevnt er det utfordringer knyttet til gjennomføring av masterstudiene og noen av bachelorstudiene, og disse er derfor under evaluering og konsolidering. 2. (a) Gjennomføring på normert tid (vitnemålsgivende) Bachelorstudiene har generelt god gjennomføring på normert tid med variasjon mellom studiene rundt %. Etter 9 semester (3 semester på overtid) ligger gjennomføringen på rundt 75 %. Nett- og samlingsbasert sykepleie skiller seg negativt ut med i underkant av 50 % gjennomføring, men også sykepleiestudiet på campus Namsos har høyt frafall og markant dårligere gjennomføring enn øvrige studier. Årsaken til dette er antakelig sammensatt, men vi er kjent med at begge disse studiene har «lekasje» til andre heltidsstudiene, noe som viser at fakultetet delvis konkurrere med seg selv mellom studiestedene. I tillegg er inntakskvaliteteten lavere ved de nevnte stedene/programmene. Det kan virke som mange studenter ikke har forstått definisjon av praksisregion når de takker ja til sin studieplass. Dette gjenspeiler seg også i karakterer og stryk på f.eks. nasjonale prøver

119 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap For masterstudiene er det forhold som krever særskilt oppmerksomhet. Master i klinisk sykepleie har i snitt en gjennomføring på ca % etter normert tid. For de øvrige masterutdanningene er gjennomføringen rundt også lav da mange studenter avslutter studiene etter fullført videreutdanningsdelen i programmene. For master i psykisk helsearbeid, kull 2015, er det kun 9 studenter igjen som aktive for fullføring av master høsten Dette tilsier en potensiell gjennomføring på 26 %. For kull 2016 takket 45 ja til studieplass, hvoretter 37 møtte. Av disse er 17 aktive per oktober 2018 (45%). Av disse har 9 studenter fått innpasset tidligere videreutdanning eller er flyttet over fra tidligere kull. For videreutdanning i psykisk helsearbeid Bodø takker i overkant av 70 ja til studieplass, hvoretter godt og vel 60 møter. For kull høst 2015 gjennomført 52 studenter studiet, noe som tilsvarer 83 %. Problemstillingen ad. videreutdanning og masterutdanningene adresseres nå særskilt, da alle masterutdanningene er under revisjon. Det arbeides konkret med å lage to «paraply mastere», og med selvstendige videreutdanninger som kan innpasses i disse. b) Frafall underveis i studiet (vitnemålsgivende) (se også vedlegg 1) Det studieprogrammet som har størst frafall ved fakultet er Master i psykisk helsearbeid. Som nevnt velger mange studenter å avslutte sin utdanning etter at den rammeplanstyrte delen er over, etter to år (60 stp). For kull 2015 høst var det 47 som takket ja til studieplass, 16 trakk seg tidlig i 1. semester slik at 31 studenter ble tellende. Av disse avsluttet 19 studiet etter 60 studiepoeng (61%), og 4 etter 82,5 studiepoeng. Frafallet er også stort på Bachelor i sykepleie, nett- og samlingsbasert. Denne trenden har man sett over tid og det er årsaken til at fakultetet har begrenset opptaket til ett studiested. Når akkreditering av ny Bachelor i sykepleie er gjennomført vil det vurderes hvordan eventuell ny deltidsutdanning skal tilbys. Nullopptak i studiet er blant annet forankret i i studietilsynsforskriften. Bachelor i sykepleie - Namsos har det største frafallet av fulltidsstudiene. Noe av dette skyldes at mange studenter søker overflytting til Levanger. I 2016 var det til sammen 24 overflyttinger fra Namsos til Levanger. Det er i hovedsak etter 2. og 4. semester at studentene søker overflytting. Namsos og Levanger har felles studieplan som gjør at overflytting mellom disse to studiestedene er forenelig. At så mange søkere ber om overflytting, er i tillegg til den laveste andelen søkere til Namsos, en indikasjon på moderat til lav attraktivitet som studiested. 3. Fra studiebarometeret: «alt i alt fornøyd med»

120 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Fakultetet har fra 2014 scoret jevnt mellom 4,0 4,2 på studiebarometeret når studentene svarer på «alt i alt fornøyd med». I 2017 var scoren 4,0 som er akseptabel, men ned fra i Det må arbeides for at studentene skal bli mer fornøyde, slik at trenden snur. Når vi ser på indeksen så ser vi at fakultetet skårer dårligst på «medvirkning». Både i 2015 og i 2017 var det dårlig skår. I 2016 var det litt stigende, men ikke tilfredsstillende. Fakultet har her en utfordring. Det er startet et arbeid med å legge til rette for mer studentmedvirkning, samt å se på undervisningstrykk, obligatorikk mv. Noe av forklaringen på denne kategorien er trolig studentenes begrensede mulighet til å påvirke egent praksissted innenfor sitt studieprogram og at mange studenter må reise til et annet sted enn studiested i mange uker for å gjennomføre praksis. 4. Fra studiebarometeret: «arbeidstid på studier» (organisert + selvstudier) Av studiebarometeret 2017 kan vi lese at ved Nord universitet er det høy arbeidsbelastning i form at læringsaktiviteter organisert av institusjonen (undervisning og veiledning, samt praksis hvis relevant) og liten grad av egenstudium (pensum, gjøre oppgaver, delta i kollokvier og annet gruppearbeid, etc). I tillegg ser vi at Nord universitet ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder eget initiativ til arbeid med studier. Når vi sammenligner fakultetene ved Nord universitet i undersøkelsen ser vi at FSH har den høyeste prosentsatsen når det gjelder læringsaktiviteter organisert av institusjonen. I Studietilsynsforskriften 2-2 (3) og NOKUTs veiledning om akkreditering av studietilbud beskrives det at studier på 60 studiepoeng skal ha et arbeidsomfang for studenten på om lag

121 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap timer per år. I disse timene skal alt arbeidet som studenten legger ned i studiet regnes inn; som forelesninger, selvstudium og eksamensforberedelser. Fakultetet ønsker å øke egeninnsatsen til studentene i studiene og mener at det kan forventes mer egeninnsats fra studenter etter hvor mange år de har studert. Altså kan det legges opp til mere organiserte læringsaktiviteter for førsteårs-studenter enn for tredjeårs-studenter. Fakultetet er i en pågående prosess med å se på arbeidstids- og arbeidsplanprinsipper. Dette vil få konsekvens for antall timer læringsaktivitet som tilbys til studentene. Studieplanprinsipper vil bli utviklet basert på ECST standarder. 6. Styret ber rektor iverksette nødvendige kvalitetsfremmende tiltak innen internasjonalisering, spesielt studentutveksling a. Hva er hovedutfordringene for å nå målet om økt studentmobilitet? Den største utfordringen for å øke studentmobilitet ved alle studiene ved fakultetet er mangler på internasjonale semester og internasjonale emner. Det er viktig å ha emner som er tilrettelagt slik at det åpner opp for at utenlandske studenter kan komme på utveksling. Det er fokus på dette ved fakultetet og det jobbes med å tilrettelegge for hele semester hvor studentene kan reise ut. Det gjenstår å vurdere om alle studiene faktisk er egnet for semesterutveksling. Det har ikke vært administrativ kapasitet eller ressurser til å igangsette, videreutvikle eller bistå fagmiljøene i arbeidet med internasjonalisering. Det er nå ansatt egen prosjektmedarbeider som starter i november 2018 for å målrette arbeidet med internasjonalisering i eget prosjekt. Fakultetet har flere «sovende» utvekslingsavtaler som bør aktiveres slik at studentene får flere valgmuligheter for utreise, og med det også kunne øke studentutveksling. Videre må det forhandles frem flere avtaler for utveksling på varighet på 3. mnd. eller lenger. Det er også ønskelig å flytte fokus fra utveksling i praksis spesielt til mer generell semesterutveksling hvor både praksis og teoriemner kan gjennomføres. Ved Bachelor i Farmasi er det utfordrende å tilrettelegge for utvekling både i praktiske og teoretiske emner. Det er bare 16 uker praksis i apotek og for å utløse Erasmus+-midler skal oppholdet overstige tre måneder. I tillegg skal studentene lære å praktisere under norske forhold. Derfor er praksisperioden problematisk for utveksling. Utveksling bør derfor skje i teoretiske emner, men det er kun Norge, Sverige og Finland som gir grunnlag for tittelen Reseptfarmasøyt etter en treårig bachelorgrad. Tilsvarende titler finnes ikke i andre land. Det har vist seg å være vanskelig å finne et universitet med bachelor i farmasi som har tilsvarende emner som oss på samme tidspunkt i studiet. Bachelor i vernepleie er en særnorsk utdanning som ikke har direkte sammenlignbare utdanninger andre steder i verden. Imidlertid har vi avtaler om at våre studenter kan reise ut i

122 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap praksis i løpet av studiet. Vi har også tatt imot noen studenter som har hatt sin praksis i Norge. I det kommende arbeidet med utvikling av ny studieplan vil internasjonalisering få stort fokus, og da i samarbeid med andre utdanninger på FSH. Det vises igjen til oppstart av prosjekt for internasjonalisering i fakultetet. Utvikling av internasjonalt semester vil også stå sentralt i utvikling av nye studieplaner for helse og sosialfagene som følge av nye retningslinjer som skal implementeres fra b. Hvilke tiltak har fakultetet iverksatt for å øke omfanget av internasjonalisering? Det er et krav om at alle studieplaner og emneplaner skal være publisert på både norsk og engelsk. For fakultetet er planene i all hovedsak på engelsk, men en gjennomgang er påkrevet. Prosjekt for internasjonalisering har som mål at alle program skal ha tydelige avtaler og muligheter for internasjonalisering for både inn- og utveksling. Herunder også synlighet og kommunikasjon til studentene, og at avtaler og utveksling er forankret og ses opp mot våre forskeres nettverk og samarbeidsarenaer. Lederansvaret for internasjonalisering innen forskning og utdanning er befestet i alle mandater. 7. Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens studieportefølje a. Hvordan har resultater fra kvalitetsarbeidet blitt brukt som grunnlag for vurdering og utvikling av fakultetets studieportefølje og hvilke endringer har dette eventuelt ført til? Det gjøres mye godt kvalitetsarbeid i utdanningene og i fakultetet, men en del av dette kunne vært dokumentert med systematisk. Årlig gjennomgang av studieplaner og portefølje viser at endringer og tilpasninger gjennomføres. Fakultetet har likevel et potensiale i å bedre og mer systematisk dokumenterer utviklings- og forbedringsarbeid. Dette vil ha høyt fokus inneværende studieår. Kapasiteten til å sette ekstra fokus på studiekvalitetsarbeid begrenses av manglende administrativ kapasitet og høyt arbeidspress hos sentrale vitenskapelige ansatte. Det hadde også vært ønskelig med en overordnet transparent systematikk for dokumentasjon og arkivering av kvalitetsarbeid for universitetet generelt. Herunder også kompetansekatalog for ansatte slik at man enklere kunne få til tverrfakultært samarbeid også i kvalitetsarbeidet. Det er også viktig med gode digitale system for arbeidsplaner for å sikre riktig bruk av arbeidstid og kompetanse som kommer studentene til gode. Det er også behov for en større

123 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for sykepleie og helsevitenskap satsing på pedagogisk kompetanse og nye digitale og studentaktive læringsformer i årene framover. Simulering vil også være et viktig framtidig satsingsområde ved fakultetet, sammen med kvalitetssikring av veiledning i praksisstudier. Fakultetet forventer et nasjonalt tilsyn på kvalitet i praksisstudier innen få år og har startet arbeidet med å akkreditere en videreutdanning i praksisveiledning for helse og sosialfag etter UHR sine veiledende retningslinjer. 8. Andre forhold som ønskes kommentert: Fakultetet mener den administrative stillingsstoppen er en stor flaskehals for å lykkes med mange parallelle prosjekter innen kompetanseheving, forskning og utdanning, både innen daglig drift, omstilling, samordning og videreutvikling. Med ansatte på hele syv studiesteder er ikke fakultetet bemannet for å håndtere stor omstilling og utviklingsoppgaver parallelt med daglig drift. Det bemerket at vi høsten 2018 likevel har en positiv utvikling i å styrke administrasjonen, noe vi forventer vil gi positive resultater mot studieåret 2019/

124 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret Fakultetets rapport om utdanningskvalitet til rektor Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret 2017/

125 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret Fakultetets rapport om utdanningskvalitet for Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. *På hvilken måte blir dette ivaretatt i fakultetets handlingsplan? Detter er ivaretatt i Fakultetets Handlingsplan Strategi 2020, hvor fakultetet har formulert følgende plattform/ målsettinger: Vi skal fremme utdanning og forskning i et bærekraftig perspektiv. Vi skal fremme evne til kritisk tenkning og støtte opp om studentenes personlige læring og dannelse. Vi skal legge til rette for mangfold, toleranse, involvering og lagspill. Vi skal fremme pedagogisk og kulturelt entreprenørskap ved å ta i bruk eksperimentelle og utforskende læringsformer preget av kunst og kultur, natur, lek og fysisk aktivitet. Vi skal forbedre profesjonsutøvernes evne til å håndtere utfordringer gjennom et tverrfaglig og erfaringsbasert perspektiv. Vi skal synliggjøre sør- og lulesamisk språk og kultur i våre aktiviteter. Vi skal ha et aktivt samarbeid med våre lokale og regionale partnere. Videre har fakultet har besluttet å prioritere følgende utfordringene i inneværende strategiperiode: 1. Rekruttering og gjennomstrømning. 2. Kulturbygging: Felles forsknings- og universitetskultur på tvers av studiestedene. 3. Kvalitet i utdanningene, inkl. doktorgradsutdanningen. Fakultetet har i handlingsplanen definert områder med underliggende tiltak/handlinger vi gjengir områdene. Å gjengi hele dokumentet blir for omfattede, men underpunktene som er av betydning for studentenes læringsutbytte er tatt med. Implementere nytt kvalitetssikringssystem for utdanning Evaluering av kvaliteten i alle studietilbud. Utrede og vurdere etablering av studieprogramråd. Konsentrere studieporteføljen Videreutvikle studieporteføljen slik at studiene til enhver tid møter samfunnets behov, og er attraktive. Utnytt studiestedsstrukturen for å heve kvaliteten i studiene, og valgtilbud til studentene. Videreutvikle lærerutdanningene med spesiell vekt p 5 årig MA-grunnskolelærer utdanning Etablere universitetsskoler og universitetsbarnehager (pilot). Etablere ordning med partnerskapsskoler. Forankre KSS på alle nivå i fakultetet. Utrede og utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse hos studentene og ansatte gjennom entreprenøriell og innovativ bruk av digital teknologi. Økt gjennomstrømning og kvalitet i utdanningene Systematisk pedagogisk kompetanseheving hos ansatte med vekt på digital teknologi. 125

126 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret Videreutvikle «første semester» -tilbudet for å sikre rask faglig og sosial integrering av nye studenter. Fortsette vektlegging av møter mellom studenter og lærer. Øke internasjonalisering Tilrettelegge for økt internasjonal mobilitet i gradsgivende studier- Begge veier!! (20% målet). Sikre at studieprogrammene har inkludert plass og læringsutbytte som sikrer studentene internasjonal erfaring. Strategi/handlingsplanen behandler også andre områder som indirekte omhandler studiekvalitet. Kvalitet i utdanning er sentralt for flere av tiltakene i handlingsplanen. I tabell 1 nedenfor skisseres hvordan momenter fra FLUs handlingsplan sees med kvalitetsområdene i NOKUTS figur «Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområde.». 126

127 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret Tabell 1. Momenter fra FLU handlingsplan som går på kvalitetsområdene Kvalitetsområde 1.Læringsmiljø 2.Samfunns og arbeidsliv 3.Læringsutbytte 4.Utdanningsfaglig kompetanse 5.Internasjonalisering 6.Utdanningsledelse og programdesign Momenter fra FLUs handlingsplan som går direkte på de enkelte kvalitetsområdene FLU-ansatte deltar i studentdemokratiorganer. FLU-ansatte deltar i Førstesemester-ordning (jf Frafallsproblematikk.) Læringsmiljø drøftes i fakultetets utdanningsutvalg. Utstrakt praksissamarbeid. Universitetsskoler er etablert. Universitetsbarnehager er under planlegging. DEKOM (Desentralisert kompetanseutvikling) /Partnerskapsskoler er under etablering. REKOM (regional kompetanseutvikling for barnehage.) Det arbeides med synergier mellom grunnutdanninger og EVU, blant annet når det gjelder masterutdanninger. Det arbeides med bredere nettverk innen både offentlig og privat sektor. Det arbeides med å få til en Ekstern representasjon i kvalitetsarbeidet, spesielt i (re-) akkreditering av studier. Det foreligger beskrivelser av læringsutbytte for alle program iht NKR. Universitetspedagogikk tilsvarende 10 stp tilbys til ansatte. FKU har ansvar for dette kurset. Kurs: pedagogisk bruk av digital kompetanse. Nasjonalt senter for kunst og kultur bidrar i opplæringen ift Kunst og kulturfag. Meritteringsordning for god undervisning er under planlegging. Det legges til rette for utvekslingssemester i alle profesjonsstudier. Det er opprettet avtaler med utdanningsinstitusjoner i flere land, og det arbeides for å få avtale med flere. Fakultetet har administrativ internasjonal koordinator ift utdanning i Bodø og Levanger, og det legges vekt på god tilrettelegging for inn- og utreisende studenter. Fakultetet har spesielle utfordringer knyttet til utdanningsledelse fordi de store utdanningene er spredt geografisk, og det er til dels stor faggrupper som skal ledes. Dette krever en spesiell innsats for å samkjøre arbeidet. Det arbeides kontinuerlig med rolle- og ansvarsavklaringer. 7 Evalueringer og forbedringer Det gjennomføres emneevalueringer og studieprogramevalueringer i alle emner og program. Faggruppelederne har et spesielt ansvar for å følge opp sine studier i samråd med fakultetets ledelse. 8. Kunnskapsbase Andelen ansatte med første- og toppstillingskompetanse har økt. Tiltak er satt i verk for ytterligere kompetanseheving. Ansatte med forskningskompetanse er tildelt FoU-tid, og bruk av tiden følges opp av nærmeste leder. 127

128 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Ved fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag arbeides det med å få implementert kvalitetssystemet på alle nivå. Prosess og kvalitetsarbeid har jevnlig vært diskutert i fakultets ledergruppe, studiestedsmøter og i faggruppene. I tillegg til skifte i dekan og prodekanutdanning har fakultets utdanningsutvalg hatt en del utskiftninger slik at det siste året har vært litt utfordrende angående kontinuitet og trykk på kvalitetsarbeidet. Hvordan gjennomføres kvalitetsarbeidet på studieprogramnivået? Det lokale utdanningsutvalget ved FLU har spesielt fokus på læringsutbyttebeskrivelser, både på emne- og programnivå, for å sikre at disse holder god kvalitet og følger NKR. Ikke minst har utvalget hatt en kontrollfunksjon for å sikre at det er samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene og valg av vurderingsform i de ulike emnene. Fakultetet har hatt følgende studier til reakkreditering Årstudium musikk, Årstudium personlig trener, Bachelor faglærer i musikk og praktisk pedagogisk lærerutdanning for yrkesfag og allmennfag, Master i tilpasset opplæring. Fakultet har hatt Master i sør- og lulesamisk grunnskolelærerutdanning 1-7 til akkreditering. Videre har resultatene på studiebarometeret blitt fulgt opp tett, og studieprogram med lavere score enn 3.1 i gjennomsett har utarbeidet rapporter med forslag til tiltak, som er lagt fram for dekan og utdanningsutvalget. For utdanningsprogram med praksis gjennomføres en sentral del av kvalitetsarbeidet i dialog med praksisfeltet, formalisert i møter gjennom studieåret og gjennom årlige evalueringsmøter med praksislærere. Hvilke tiltak er iverksatt for å etablere en kvalitetskultur blant ansatte og studenter ved fakultetet? Fakultet arbeider bevisst med å etablere en kvalitetskultur på alle nivå. Fakultet deltar på de årlige seminarene i regi av sentralt utdanningsutvalg. Det arbeides aktiv med studentmedvirkning og de fleste studier gjennomfører «dialogmøter» i tillegg til ordinær emneevaluering. 3. Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. -Hva er status for fakultetet når det gjelder å dekke: 1. Studietilsynsforskriften 2-2 Krav til studietilbudet 2. Studietilsynsforskriften 2-3 Krav til fagmiljøet Fakultet velger å besvare spørsmålet vist i tabellene 2 og 3 under med kommentarer under hvert punkt. 128

129 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret Tabell 2. Status studietilsynsforskriften 2-2 ved FLU 2-2 Krav til studietilbudet Kommentar fra fakultet 2-2 (1) Læringsutbyttet for studietilbudet skal Vurderes årlig. beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og studietilbudet skal ha et dekkende navn. 2-2 (2) Studietilbudet skal være faglig oppdatert Relevansen i utdanningene ivaretas og ha tydelig relevans for videre studier/og eller gjennom det utstrakte samarbeidet arbeidsliv. med praksisfeltet. Universitetsskoleprosjektet styrker dette både nå og på sikt. 2-2 (3) Studietilbudets samlede arbeidsomfang Ivaretas i studieplanen. skal være på timer pr år. 2-2 (4) Studietilbudets innhold, oppbygging og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. 2-2 (5) Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. Det skal legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen. 2-2 (6) Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og faglig utviklingsarbeid. 2-2 (7) Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart (8) Studietilbud som fører fram til en grad skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. 2-2 (9) For studietilbud med praksis skal det foreligge praksisavtale mellom institusjon og praksissted. Gjennom årlige studieplanrevisjoner vurderes både læringsutbytte, innhold og undervisnings- og vurderingsformene, slik at dette framstår som en helhet. Ansatte har avsatt FoU-tid og deres forskning trekkes inn i undervisningen Studenter deltar noe i ansatte forskningsprosjekter. Dette skal økes etter hvert som flere av våre utdanninger blir på masternivå, F.eks Grunnskolelærerutdanningene. I alle studieplaner på bachelornivå og oppover er det lagt inn et vindu for utvekslingsopphold i et spesifikt semester. Det er også mulig for studentene å søke om praksisopphold i utlandet i andre semestre. For alle våre lærerutdanninger foreligger: 1. Avtale med praksisinstitusjonens eier 2. Avtale med den enkelte institusjons ledelse. 129

130 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret Tabell 3. Status studietilsynsforskriften 2-3 ved FLU Krav til fagmiljøet 2-3. (1) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. 2-3 (2) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. 2-3 (3) Studiet skal ha tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og utvikling av studiet. 2-3 (4) Minst 50% av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: a) For studietilbud på bachelornivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20% ansatte med førstestillingskompetanse b) For studietilbud på masternivå skal 50% av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestilingskompetanse, hvorav minst 10% med professor- eller dosentkompetanse c) For studietilbud på doktorgradsnivå skal 50% av fagmiljøet tilknyttet studiet t bestå av ansatte med førstestilingskompetanse, hvorav minst 50% med professor- eller dosentkompetanse 2-3 (5) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumentert resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. 2-3 (6) Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad skal delta aktivt i nasjonale Dette er et område som følges tett. FLU har på eget initiativ igangsatt kompetansehevingstiltak. FLU arbeider med en egen kompetansehevingsplan. Dette ivaretas av faggruppeleder og studieprogramansvarlig, bl.a. i tilsettingsprosessene. Fakultetet er svært opptatt av læringsmetoder. Alle ansatte pålegges universitetspedagogikk dersom slik kompetanse ikke dokumenteres på annen måte Dette er godt ivaretatt i FLU gjennom faggruppeleder, studieleder ( der dette fins,) SPA, seksjonskoordinatorer, emneansvarlig og god dialog med studentene. Dette ivaretas gjennom oppfølging av ansattes FoU-tid og gjennom flere tiltak for kompetanseheving, bl a strukturerte professorløp, førstelektorløp og utvidet FoU-tid for universitetslektorer i kompetanseløp. Det er under utarbeidelse en sak til styret angående verdsetting og premiering av kunstnerisk utviklingsarbeid da dette ikke gir publiseringspoeng. Publiseringsaktiviteten har økt. FoUtid avsatt for dette formål. Det skal tilbys flere kurs i søknadsskriving for å øke mulighetene for å lykkes med eksterne søknader om forskningsmidler. Det er opprettet god kontakt med utenlandske institusjoner og satt av midler til presentasjon av egen 130

131 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. 2-3 (7) For studietilbud med obligatorisk praksis skal fagmiljøet tilknyttet studietilbudet ha relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Institusjonen må sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet. forskning på internasjonale konferanser. FLU har nært samarbeid med praksisfeltet. Det er systematisk møtevirksomhet med praksisveiledere både før og etter studentpraksis, samt evalueringsmøter. Nye praksislærere har tilbud om veilederutdanning. Også de som jobber administrativt med studentenes praksis, kjenner praksisfeltet godt, noe som bidrar til kvalitet i lærerutdanningene. Unversitetsskolesatsinga skal bidra til at dette utvikles og forbedres ytterligere ved FLU. 4. Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. Hvilke forbedringer har kvalitetsarbeidet ført til? Hvordan fanger fakultetets kvalitetsarbeid opp eventuelle tegn på sviktende kvalitet i studieprogrammene? Kommenter utviklingen og eventuelle iverksatte tiltak på disse 5 områdene: 1. Kvalifiserte søkere per budsjetterte studieplass 2. Gjennomføring på normert tid (vitnemålsgivende) 3. Frafall underveis i studiet (vitnemålsgivende) 4. Fra studiebarometeret: «alt i alt fornøyd med» 5. Fra studiebarometeret: «arbeidstid på studer» (organisert+selvstudier) Gi eksempler på forbedringstiltak i studieprogrammet, der data fra relevante kilder som f.eks. studiebarometeret, evalueringer og statistikker, er brukt som grunnlag. Eksempel på benyttelse av resultat fra studiebarometeret fra Bachelor barnehagelærerutdanning: Studiebarometeret gav veldig lav score på organisasjon og medvirkning. Det ble gjennomført samtaler med studentgruppa, og det viste seg at årsaken var mangel på informasjon, svært ofte om praktiske forhold. Å få ut god nok informasjon i rett kanal er ofte en utfordring og bør tillegges stor vekt. Her gis nok et eksempel fra Bachelor barnehagelærerutdanning: «Praksisscoren» fra studiebarometeret kan brukes. Studentene er generelt fornøyd med praksisopplæringen (score 4,1), men på underspørsmålene ligger svarene på tretallet. Lavest score får «Hvordan institusjonen forberedte deg på praksisopplæring» og «Kommunikasjonen mellom praksisstedet og universitet». Disse spørsmålene må sees i sammenheng, og handler i stor grad om hvor god dialogen og informasjonsstrømmen er mellom praksisbarnehagene og universitetet. Dette handler delvis og praktiske/formelle saker som frister på studentenes skriftlige arbeider osv, men også vel så mye om dialogen om det faglige innholdet. Hva legges f.eks. i sentrale faglige begrep som «refleksjon». Dette gjør at vi arbeider systematisk med å utvikle formen på våre 131

132 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret fellesmøter (studenter faglærere praksislærere) i forbindelse med praksisperioder, men også om at universitetet må utvikle våre skriftlige dokumenter knyttet til praksis f.eks. om rollefordeling, og andre sider ved praksissamarbeidet. De andre utdanningene tar fatt i sine respektive utfordringer på lignende måter. Hvordan fanger fakultetets kvalitetsarbeid opp eventuelle tegn på sviktende kvalitet i studieprogrammene? Fakultet har en tradisjon for å løse utfordringene på lavest mulig nivå ved at emneansvarlige har løpende dialog med studentene i undervisningen. Det gjennomføres i tillegg ordinære evalueringer som vurderes og danner grunnlag for programrapportene. Faggruppelederne er ansvarlig for å påse at nødvendige tiltak iverksettes dersom det er behov. Kommenter utviklingen og eventuelle iverksatte tiltak på disse 5 områdene: Fakultet har en omfattende portefølje slik tallgrunnlaget som kommenteres i.h.ht de 5 områdene er vedlagt i egne tabeller. 1.Kvalifiserte søkere pr budsjettert studieplass (vedlegg 1: Kvalifiserte søkere pr studieplass.) FLU har en stor og sammensatt studieportefølje der samme studieprogram tilbys på ulike geografiske steder. Når et studium over år ikke får tilfredsstillende søkning, vurderes endringer som kan passe målgruppen bedre, f.eks å endre organisering fra campus til samlings/nettbasert. Dette gjelder spesielt våre mastergrader. Det har ikke vært opptak til flere av våre mastergrader i Innenfor Master i logopedi og Master i tilpasset opplæring er det svært god søkning. Masterutdanningene for grunnskolelærer rekrutterer svakere enn ønskelig. Dette er et nasjonalt problem, og det spås stor lærermangel om få år, spesielt i distriktene. Nord U/FLU er tildelt ressurser fra KD for å arbeide med rekruttering til lærerutdanningene, spesielt er MAGLU1-7 vektlagt. Arbeidet er prosjektorganisert med egen styringsgruppe ledet av dekan FLU. Det er tilsatt prosjektleder i 100% stilling. Fra 2018 er prosjektet utvidet til også å omfatte Trøndelag, og det er tilsatt en medarbeider for å følge opp arbeidet der. Fra 2019 vil flere studieplaner samordnes, mens studiet vil kunne tilbys på ulike steder. Dette gjelder barnehagelærerutdanningen og friluftsliv årsstudium. 2.Gjennomføring på normert tid (vitnemål). (Vedlegg 2: Kandidater 2017, kilde DBH) FLU er en betydelig aktør i leveransen av kandidater til oppvekstsektoren nasjonalt og regionalt. I tabell 4 er det hentet ut tall som viser gjennomføring på normert tid for to sentrale studier ved fakultetet. Tallene er hentet fra FS og gjelder heltids-studier ved alle studiesteder 132

133 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret Tabell 4. Ferdige kandidater på normert tid i hht kull 13 (GLU) og kull 14 (BLU) som gikk ut i 2017.* Ferdige kandidater i hht kull 13 (GLU) og kull 14 (BLU) som gikk ut i Start Kandidater Gj f. % Grunnskolelærerutdanning ,7 % (firårige) Barnehagelærerutdanning ,1 % *Tallene er henter i fra FS. (Felles studentsystem) Ferdige kandidater totalt ved fakultetet. Fakultet velger å legge ved vedlegg som omfatter alle kandidater uteksaminert i Tallene i vedlegget er hentet fra DBH. Dette omfatter alle kandidater uteksaminert i 2017 på de ulike utdanningene uavhengig av kull. Det foreligger et krav om kandidatproduksjon på lærerutdanningene. FLU produserer godt innenfor Bachelor barnehagelærerutdanning, Praktisk pedagogisk utdanning-yrkesfag, Praktisk pedagogisk utdanning allmennfag og til dels Grunnskoleutdanning Det er utfordringer knytta til å nå måltallet for Grunnskoleutdanning Frafall underveis i studiet. Se vedlegg 3 (FLU Flerårige studier studenttall i kull etter x semester) Tabellen viser studenttall for hvert studieprogram for hvert semester, fra kull 2012 t.o.m Det er separate ark for Bachelorstudier og Masterstudier. Tabellen vedlagt fanger ikke opp masterstudier som har deltidsorganisering, og den omfatter bare heltidsstudenter. Vedlegget viser stort frafall fra 1.- til 2-år på bachelorstudier i idrett og engelsk studier med stor grad av valg for studentene (frie bachelorutdanninger, noe som gjør at studentene kan velge annen retning enn idrett eller engelsk i studieløpet.) Det er igangsatt SEFØ-analyse ift BA engelsk for å avdekke bakgrunn for frafallet, samt vurdering av studiets totale bærekraft. Bachelor i trening er tenkt å erstatte Bachelor i Idrett fra 2019 forutsatt akkreditering, dette for å øke rekruttering og gjennomstrømming. Frafallet for grunnskolelærerutdanning 1-7 er særdeles bekymringsfullt, ikke minst sett i et samfunnsperspektiv. Det er gjennomført analyser for å avdekke bakgrunn for frafallet- særlig mellom 1.- og 2.studieår, og tiltak planlegges på bakgrunn av dette. I dette ligger at faggruppen drøfter og iverksetter ulike tiltak for å sikre en bedre studentgjennomstrømming. Studentens første møte med studiet og studiestedet er viktig. At studentene blir møtt på en god måte, bidrar til at de sosialiseres inn i sin studentrolle. Fakultetet er involvert i førstesemesterprogrammet, oppstartsprogram og fadderordning på ulike måter, dette fordi 133

134 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret campusene og forholdene der er til dels svært ulike. Fakultetsansatte arbeider kontinuerlig for å få til tett kontakt med studentvert og studentrådgiver. For å kunne fange opp studenter som sliter, er det viktig at det er kort avstand mellom student og ansatte, det være seg fagansatt eller veileder. Det er et signal fra Førstesemestergruppa at denne kontakten oppleves viktig for studentene. Et av hovedfunnene i SHOT 2018 er at en større andel av studentene sliter psykisk. En tettere kontakt mellom student og fagmiljø kan bidra til å avhjelpe dette. Utfra dette vil FLU fortsatt prioritere betydelige ressurser knyttet til undervisning, veiledning og oppfølging av studentene. 1.-årsstudentene prioriteres. 4.Fra studiebarometeret: «alt-i-alt fornøyd» se vedlegg 4: FLU- Kvalitetsrapport 2017 Studiebarometeret. Studentene ved profesjonsutdanningene ved FLU er jevnt over tilfredse med kvaliteten i studiene. Der Studiebarometeret angir lav score, er faggruppelederne pålagt å analysere hva som kan være grunnen til dette. Etter dette har faggruppelederansvar for å planlegge og gjennomføre tilta. Dette meldes tilbake til fakultetets ledelse. Studentene er mest misfornøyd med mulighetene for Medvirkning og Organisasjon. Her handler det delvis om å få fram informasjon i de rette kanaler. Fakultetet vil ha fokus på disse områdene i det videre arbeidet. Tiltak pr i dag er at representanter for FLU deltar i Førstesemesterutvalget og i møter med studentorganisasjonene. Dekan har avtalt to årlige møter med studentorganisasjonen Prostud. For å gjøre det mer attraktivt å for studentene å delta i utvalg og råd ved FLU gis det møtegodtgjøring etter statens satser for studentrepresentanter. Dette gjelder utvalg som har en viss varighet. Eksempel er Utvalg for utdanningskvalitet og styringsgruppe for Universitetsskoleprosjektet. 5.Fra studiebarometeret: Arbeidstid på studiene (organisert og selvstudier) (se vedlegg 4 FLU- Kvalitetsrapport 2017 Studiebarometeret. Resultatene i vedlegget viser at på grunnskolelærerutdanning har tidsbruk til organisert læringsaktivitet gått ned. Dette kan kanskje forklares med at det er gjort rektorvedtak om at obligatorisk deltakelse skal vurderes om det er påkrevd. Tidsbruk på egenstudier burde da ha gått opp mere enn resultatene tilsier. For barnehagelærerutdanningen er tidsbruken relativt stabilt. For 2 -årig masterutdanninger og andre bachelorstudier er det få respondenter, slik at det er vanskelig å tolke resultatene. Resultatene er basert på en relativt kort tidsserie, slik at det vanskelig å trekke noen slutninger. Fakultet ser at det er grunnlag for å se nærmere på og følge nøye med på utviklingen spesielt på grunnskolelærerutdanningen. 134

135 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag Studieåret Styret ber rektor iverksette nødvendige kvalitetsfremmende tiltak innen internasjonalisering, spesielt studentutveksling Hva er hovedutfordringene for å nå målet om økt studentmobilitet? Studiebarometeret viser en relativt lav score på dette temaet i Studiebarometeret 2017 («Jeg er selv motivert til å reise på utveksling.»). Det arbeides aktivt med å motivere studentene for utenlandsopphold, og for å legge praktisk til rette for dette. FLUs studier skal for en stor del i utgangspunktet utdanne profesjonsutøver til oppvekstsektoren i Norge. De fleste studentene som søker seg til disse studiene, har som mål å få seg jobb i regionene eller nasjonalt. Det er da ekstra utfordrende å motivere dem til å tenke på utvekslingsopphold. Eldre deltidsstudenter søker seg ofte til samlingsbaserte utdanninger. De har ofte familie og har da sjelden mulighet til å delta i utvekslingsprogram. Hvilke tiltak har fakultetet iverksatt for å øke omfanget av internasjonalisering? Det arbeides stadig for å få gode avtaler med samarbeidende institusjoner i flere land. FLU har hovedsakelig rammeplanstyret studier der det er forskriftsfestede krav til fagsammensetning. Det er viktig at studieplanene er tydelige på når i studiet dette utvekslingsvinduet er. Det er også viktig at informasjon om mulighetene når de studentene dette er aktuelt for. Dette følges opp i studieplanarbeidet. Vi opplever imidlertid en økt interesse for utenlandsopphold fra våre studenter. Vi oppfatter at økt oppmerksomhet fra FLU sin side, samt utvikling av gode avtaler med utenlandske universiteter i retning «all inclusive,» bidrar til en positiv utvikling. 6. Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens studieportefølje. Hvordan har resultater fra kvalitetsarbeidet blitt brukt som grunnlag for vurdering og utvikling av fakultetets studieportefølje og hvilke endringer har dette eventuelt ført til? FLU har en samfunnsrelevant studieportefølje der det utdannes kandidater til utdannings- og oppvekstsektoren som er etterspurt både regionalt og nasjonalt. FLU som en aktiv tilbyder både regionalt og nasjonalt, er med på å forsterke dette. FLU jobber for å få konsolidert sin studieportefølje gjennom å lage felles planer for like utdanninger uavhengig av studiested. Det har vært et ønske fra bl.a. styret at studieportefølje bør være noe smalere enn den er i dag. Studier med svak score i Studiebarometeret eller som har svak søkning eller gjennomføring, vurderes kontinuerlig av fakultetets ledelse, samtidig som man har en forventning i samfunnet om å levere gode yrkesutøvere både til regionen og nasjonalt. 135

136 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen Fakultetets rapport om utdanningskvalitet til rektor Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen Studieåret 2017/

137 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen 1. Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. På hvilken måte blir dette ivaretatt i fakultets handlingsplan? Dette er ivaretatt i Fakultetets Handlingsplan Strategi 2020, hvor noe av delen som omhandler utdanning er gjengitt under: Utdanning Handelshøgskolen skal i planperioden øke utdanningskvaliteten gjennom samordning og konsentrasjon av bachelor-, og masterprogram porteføljen. Kvalitet økes gjennom gjennomgående like programmer på tvers av studiesteder og sterk faglig kompetanse i undervisnings-teamene involvert i utdanningsløpene. HHN vil samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner gjennom Forskerskolen i NRØA om å arrangere årlige internasjonalt attraktive doktorgradskurs med hovedvekt på forskningsmetodikk, innovasjon og entreprenørskapsemner, institusjonell teori og innen økonomistyring og regnskap. Innen en syv års syklus vil programmer på alle nivåer være reakkreditert, med særlig fokus på læringsutbyttebeskrivelser, evalueringsformer, nye læringsmetoder og kvalitetssikringssystemer. Arbeidet understøttes av Engage prosjektet. HHN skal fokusere på gjennomgående studieløp fra Bachelor til Master og doktorgrad i porteføljen for slik å øke andelen gradsstudenter i porteføljen med 20% innen Utdanningskvalitet skal kjennetegne våre programmer og måten de gjennomføres på, via robuste programmer med faglig sterke forelesere og et godt læringsmiljø HHN skal gjennom rekruttering styrke fagmiljøet med personell med doktorgradsnivå slik at det oppfyller NOKUTs kompetanse og kvalitetskrav. HHN skal innen 2020 forsøke å i samarbeid med Prorektor Utdanning forsøke å oppnå internasjonal akkreditering. HHN skal aktivt utvide vårt faglige nettverk i Norge og internasjonalt. Andelen internasjonale og utreisende egne studenter skal økes, spesielt på bachelor og master of science programmene. Alle programmer skal ha en digital læringsstøtte innen I løpet av 2019 skal et meritteringssystem for merittering av undervisningskompetanse være implementert. Strategiske mål og tiltak (i kursiv) i prioritert rekkefølge fram til 2020: Tiltak for å øke kvalitet i utdanningsprogrammene: Innen utgangen av strategiperioden er alle HHN s programmer revidert og reakkreditert Gjennomføring av koordinering, planleggings- og studiekvalitetsseminarer Samarbeid nasjonalt og med andre enkeltstående utdanningsinstitusjoner om utdanningskvalitet. Videreutvikle rutiner for god utdanningskvalitet ved HHN Bygge kultur for utdanningskvalitet, spesielt ved å forsterke og fasilitere et felles ansvar og forståelse for utdanningskvalitet. Utvikle flere samarbeidsavtaler om studentutveksling. Øke andelen av første- og toppkompetanse som er involvert i undervisning og veiledning. Klargjøre rollen til studiestedkoordinatorene i forhold til utdanningskvalitet Revidere fakultets evalueringssystem Gjennomføre hyppigere kandidatundersøkelser Ha en kompetanseandel på henholdsvis 68 og 27 prosent på første- og toppnivå i 2020: 137 2

138 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen Faggruppene ved HHN skal innen 2020 ha ansvar for oppnåelse av sin relative andel av måltall i produksjon av forskning, utdannings, og formidling. Faggruppenes leveranse skal ha den fagkompetanse som våre bachelor og master programmer har behov for. Innen 2020 skal en utvikle og implementere produksjonsmål for faglig leveranser fra hver av faggruppene. HHN skal i 2018 bidra til utvikling av program for meritterende pedagogisk basiskompetanse i henhold til Nords meritteringsordning. Konsentrasjon og samordning av programporteføljen: Økt grad av forskningsbasert undervisning på alle våre studieprogrammer. Økt kvalitet på undervisning og veiledning og utdanningsledelse Innarbeide årlige utdanningskvalitets seminarer for utdanningsprogrammene. Utvikle og implementere nytt kvalitetssikringssystem for utdanning Implementere Nords system for kvalitetssikring Opplæring av studieprogramansvarlige og emne ansvarlige i kvalitetssystemet og kvalitetskrav. Årlige samlinger for involverte på de enkelte studieprogrammene. Økt gjennomstrømning, internasjonalisering og kvalitet i utdanningene: Systematisk involvering av Alumni advisory board i arbeidet med økt relevans og praksisnærhet i våre utdanninger/eksternt panel. Etablere gode prosesser for en overgang fra en individuell til en kollektiv kultur for læring i fagstaben. Læring gjennom bruk av simulator teknologi i alle de store programmene vi har. Systematisere bruk av varierte læringsformer på tvers av programmer Strategi/handlingsplanen behandler også andre områder, som å koble forskernettverk og utdanningspartnere tettere sammen, og samspill mellom samfunns- og næringsliv. Å gjengi hele dokumentet blir for omfattende, men som teksten over viser er flere av områdene med betydning for studentens læringsutbytte ivaretatt i planen. 2. Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Hvordan gjennomføres kvalitetsarbeidet på studieprogramnivået? Fakultetet arbeider med studiekvalitet på programnivå på flere måter. Resultatene fra Studiebarometeret er viktige elementer her, og benyttes i arbeidet med utviklingene av studieprogrammene. Etter at resultatene fra høsten 2017 forelå, ble det orientert om disse i det lokale utdanningsutvalget (møte ). Det ble vedtatt at de programansvarlige innen neste møte skulle komme med tilbakemelding på deres program, med eventuelle forslag til forbedringstiltak. Dette ble så behandlet som egen sak i utvalgets neste møte (2-2018). Tilsvarende gjøres med emneevalueringene. Disse følges opp av den enkelte emneansvarlig, men også av ledelsen dersom det er spesielle utfordringer, og behandles i det lokale utdanningsutvalget. Spesielt midtveisevalueringer har vært aktivt benyttet til å korrigere emner der man så en 138 3

139 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen kvalitetsbrist. Fakultetet mottar også tilbakemeldinger om studiekvalitet fra uformelle kanaler, som direktehenvendelser fra studenter. Disse håndtere naturlig nok forløpende ut fra art og alvorlighetsgrad. Utdanningsutvalget ved HHN er viktig aktør i kvalitetsarbeidet, både som kvalitetssikrer ved endringer i studieplaner, men også ved at utvalget tar tak i prinsipielle saker som gjelder på tvers av studieprogram, som å fremme internasjonalisering. Det lokale utdanningsutvalget ved HHN har spesielt fokus på læringsutbyttebeskrivelser, både på emne- og programnivå, for å sikre at disse holder god kvalitet og følger NKR. Ikke minst har utvalget hatt en kontrollfunksjon for å sikre at det er samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene og valg av vurderingsform i de ulike emnene. Fakultetet ser også på faktorer som gjennomføring og rekruttering i arbeidet med studieprogram. Gjennomføring og kandidatproduksjon er faktorer som er med i vurderingen om et program fortsatt kan tilbys uendret, eller om det kreves endringer enten i studieplanen eller i studiested for at programmet skal være bærekraftig. Undervisningen ved HHN er organisert slik at hvert emne har en emneansvarlig. På studieprogram som tilbys flere steder, er emneansvarlig hovedforeleser på ett av studiestedene. På de øvrige studiestedene er det også èn hovedforeleser per emne. For å sikre jevn undervisningskvalitet på tvers av studiestedene, møtes foreleserne fra grunnutdanningene på halvårlige seminar (KOPSS) for å planlegge og koordinere sin undervisningsaktivitet. Dette seminaret er blitt et viktig element i HHN sitt kvalitetsarbeid, og benyttes til å orientere om og diskutere relevant tematikk innen studiekvalitet. På studiestedet Stjørdal, som blant annet drifter all trafikkutdanning ved Nord, gjennomgås kvalitetssystemet på fagdager/personalmøter der det legges vekt på den enkelte vitenskapelig tilsattes rolle i kvalitetsarbeidet. Våren 2018 var fokus spesielt rettet mot studieprogramkvalitet i studiene to-årig trafikklærerutdanning og ettårig påbygging til bachelor i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet, blant annet tilrettelegging for overgang til det nye masterstudiet i Beredskap og kriseledelse. Hvilke tiltak er iverksatt for å etablere en kvalitetskultur blant ansatte og studenter ved fakultetet? Fakultetet har de siste årene prioritert å samkjøre studieplaner på tvers av studiestedene. Der hvor HHN tilbyr samme studieprogram på flere studiesteder, er alle studieplanene nå tilnærmet identiske. Studiemodellen og de obligatoriske emnene er de samme, men tilbudet av valgbare emner varierer noe mellom studiestedene, blant annet ut fra etterspørsel og tilgjengelig faglig kompetanse. Følgende studieprogram omfattes av dette: Årsstudium i økonomi og ledelse (Steinkjer, Bodø, Mo i Rana) Bachelor i økonomi og ledelse (Steinkjer, Bodø, Mo i Rana) Bachelor i regnskap (Steinkjer, Bodø) Økonomi, markedsføring og ledelse, deltid (Bodø, Mo i Rana) MBA (Bodø, Stjørdal) Disse programmene utgjør en stor del av HHN sin portefølje av gradsgivende program. Selve prosessen har vært ressurskrevende, men også det videre arbeidet fordrer tett oppfølging. Kvaliteten skal være så lik som mulig på tvers av studiestedene, og det innebærer tett dialog mellom emneansvarlig og de ulike foreleserne. Fakultetet har valgt å holde halvårlige samlinger for alle foreleserne på grunnstudiene (KOPSS), der ulik tematikk innen studiekvalitet presenteres og 139 4

140 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen diskuteres, og som fungerer som møtearene for de vitenskapelig ansatte til å kunne koordinere sin undervisning på tvers av studiesteder. Disse seminarene er bevisst startet for å etablere en felles kvalitetskultur blant de ansatte. Handelshøgskolen holder også jevnlige personalmøter, der det å etablere en felles kvalitetskultur har vært en gjengående tematikk. Fakultetet har siden fusjonen også utarbeidet detaljerte retningslinjer for emneansvarlig og studieprogramansvarlig, for å sikre en felles rolleforståelse som samsvarer med beskrivelsene i Nord sitt felles kvalitetssystem, men som også er detaljerte nok til at felles praksis innføres på tvers av studiesteder. Sammensetningen på fakultetets lokale utdanningsutvalg ble også valgt med tanke på å bygge en felles kultur på tvers av studiesteder, blant annet ved at studiestedskoordinatorene er inkludert som medlemmer. Handelshøgskolen har fra i år også valgt å gå bredt ut til studentene, og invitert representanter fra alle fakultetets studentforeninger til å delta i det lokale utdanningsutvalget, dvs studentforeninger på alle de ulike studiestedene, og ikke bare HHS i Bodø (Handelshøgskolens studentforening), for å arbeide for en felles kulturforståelse også blant studentene. Fakultetet startet opp et nyhetsbrev, der prodekan for forskning og prodekan for undervisning orienterte om relevante saker. Dette er nå faset over fra epost til informasjon på intranettet og bidrar til at informasjon om kvalitetsarbeidet som gjøres når ut til mange. 3. Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. Hva er status for fakultetet når det gjelder å dekke: 1. Studietilsynsforskriften 2-2 Krav til studietilbudet Handelshøgskolen tilbyr i dag følgende gradsstudier: Ph.d. i bedriftsøkonomi Siviløkonom/MSc in Business (3+2 år) Siviløkonom/MSc in Business (2 år) Master of Science in Energy Management: International Governance and Business Master i regnskap og revisjon MBA MBA i ledelse MBA i teknologiledelse MBA i økologisk økonomi Master i beredskap og kriseledelse Bachelor i digital økonomi og organisasjon Bachelor i økonomi og ledelse Bachelor i regnskap Bachelor i eiendomsmegling Bachelor/Årsstudium i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet Trafikklærer I tillegg har fakultetet noen årsstudium og halvårsenheter, og noen program som der det ikke er flere opptak, og som avsluttes når siste student er uteksaminert. Handelshøgskolen har fokus på 140 5

141 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen gradsgivende program med mulighet for gjennomgående løp. Fakultetet har i løpet av 2017/18 (re)akkreditert seks studieprogram, og slik fått god kompetanse på de kravene som ligger i forskriften, og oversikt over hvordan HHN ligger an på de ulike programmene. (Re)akkrediteringen av de seks programmene er alle avsluttet med en endelig godkjenning av rektor, og HHN har en 7- årsplan for reakkreditering av fakultetets øvrige studieprogram. I disse søknadene gjøres en detaljert kartlegging av alle punktene i Studietilsynsforskriften. Ett av kravene i Studietilsynsforskriften er at studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Fakultetet har behandlet alle læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå for å sikre at de oppfyller NKR. For en god del program kom dette på plass med reviderte studieprogrambeskrivelser (og modeller) etter fusjonen, mens for andre program måtte dette jobbes særskilt med. Læringsutbyttebeskrivelser er noe spesielt det lokale utdanningsutvalget ved HHN har fokusert på, som beskrevet noe senere i denne rapporten. Forskriften har også et krav om dekkende navn på studieprogrammene, og fakultet har valgt å endre noen navn nettopp med bakgrunn i dette. Master i beredskap og kriseledelse het tidligere Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse. Ved utarbeidelse av ny studieplan for høsten 2018, valgte arbeidsgruppen å foreslå også endring i navn, for å få et godt samsvar mellom nytt innhold og navn. Tilsvarende ble gjort for ny Bachelor i digital økonomi og organisasjon. En gjennomgang av innholdet i semesterpakkene avdekket også et behov for noen navneendring, som blir meldt inn med neste porteføljesak fra fakultet. Kravet om faglig oppdaterte studieprogram sikres for noen program gjennom tett oppfølging av retningslinjene som gis fra UHR- Økonomi og administrasjon. Utvalget har som oppgave å samordne og styrke høyere utdanning og forskning innenfor økonomisk-administrativ utdanning og utarbeider krav til studieplaner. På program som ikke omfattes av dette, sikres den faglige relevansen gjennom eksterne panelvurderinger, dialog med aktuelle arbeidsgivere, formalisert kontakt med alumner gjennom Alumni Advisory Board etc. Dette benyttes naturlig også som et supplement for program som ikke omfattes av de førstnevnte retningslinjene. I Studietilsynsforskriften ligger tydelige krav til internasjonalisering og utveksling. Dette er et område som fakultetet nå arbeider spesielt med. For noen av programmene er kravet godt ivaretatt, mens i andre program finnes det ulike praktiske utfordringer. Handelshøgskolen sitt arbeid med internasjonalisering er beskrevet mer i detalj mot slutten av rapporten. Alt i alt er status til Studietilsynsforskriften 2-2 Krav til studietilbudet at fakultetet jobber bevisst med kravene som ligger i forskriften og anser denne delen av forskriften godt ivaretatt i omtrent samtlige program. 2.Studietilsynsforskriften 2-3 Krav til fagmiljø Fagmiljøet ved Handelshøgskolen består av ca. 160 vitenskapelig ansatte, som skal ivareta en studentmasse på ca studenter. Handelshøgskolen har et relativt stabilt fagmiljø, men har også en god del vitenskapelig ansatte som er midlertidig ansatt og/eller ansatt i mindre enn 100 % stilling. Noen utskiftninger i fagmiljøet vil det være, som nyansettelser, eksterne som hentes inn for kortere eller lengre perioder, ansatte som går av med pensjon etc. men det er både naturlig og nødvendige i et såpass stort fagmiljø. De vitenskapelig ansatte innehar kompetansen til å dekke bredden i studietilbudet ved HHN. Der 141 6

142 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen hvor vi ser at vi har mangler eller anser det fordelaktig med innslag av eksterne aktører, leies det inn forelesere med ønsket kompetanse. Spesielt på noen av de mer profesjonsrettede studieprogrammene, som Bachelor i eiendomsmegling, er det behov for dette. Nevnte studieprogram må vært oppdatert mot bransjen, og det å hente inn ressurspersoner med nær praksiskobling er dermed nødvendig. Samtidig gjør det at dette er et av få program ved HHN som ligger i grenseland til å oppfylle de formelle kravene som ligger i Studietilsynsforskriften om førstestillingskompetanse. For å styrke de sentrale delene av programmet, er HHN nå i en ansettelsesprosess. Studieprogrammet har en del spesifikke meglerorientert emner, men også en god del emner felles med Bachelor i økonomi og ledelse. For de sistnevnte emnene er det et sterk fagmiljø med stor andel av førstekompetanse og hovedstilling ved Nord. Fakultetet har etter fusjonen valgt å konsentrere studietilbudet til de fire studiestedene hvor HHN har ansatte; Steinkjer, Stjørdal, Mo i Rana og Bodø. Fakultetet har fokus på at fagmiljøet tilknyttet studietilbudene skal være robuste. Ett eksempel er MBA i teknologiledelse, som tilbys på Mo. Tidligere har programmet alternert mellom opptak i Bodø og opptak på Mo. HHN velger nå å ha opptak til dette programmet bare på Mo og da kun hvert annet år, blant annet for å sikre at fagmiljøet på Mo kan ivareta programmet uten unødig innleie. Handelshøgskolen jobber kontinuerlige med kvalitetssikring av studieprogram, ikke minst mot kravene som ligger i studietilsynsforskriften. Et eksempel på en omlegging av et program er det tidligere Bachelor i informasjonssystemer. Studieprogrammet hadde flere svake punkter, ikke bare med tanke på formelle krav i forskriften, men også med lav studentrekruttering og kritiske tilbakemeldinger på evalueringer. Programmet gikk gjennom en omfattende endringsprosess, og har nå nytt navn Bachelor i digital økonomi og organisasjon, med en kraftig revidert studieplan. I arbeidet med studieplanen, ble det å oppfylle de ulike kravene fra studietilsynsforskriften vektlagt. Tilsvarende ble gjort for Master i beredskap og kriseledelse. Også denne ble kraftig endret, og oppfyller nå formelle krav, samtidig som fakultetet har utformet et robust studieprogram, forankret i et solid fagmiljø ved HHN, og som rekrutterer godt. I arbeidet med studieplanen ble det lagt spesielt vekt på å koble relevante fagmiljø ved HHN sterkere sammen. I Studietilsynsforskriften ligger det et krav om tydelig faglig ledelse. Dekan har det overordnede ansvaret ved et fakultet. Handelshøgskolen har en prodekan utdanning, med noe delegert ansvar fra dekan. Prodekan for utdanning er leder av det lokalt utdanningsutvalget ved HHN (UU-HHN). Utvalget består blant annet av studieprogramansvarlige ved fakultetet, som er blitt forespurt av dekanatet. Hvert studieprogram har en studieprogramansvarlig (SPA). Unntaket er for en gruppe program som naturlig hører sammen, som MBA-programmene, der det kun er ènleder/spa for alle programmene innen samme område. Handelshøgskolen arbeidet tidlig en forventningsavklaring til SPA-enes rolle, og utarbeidet januar 2017 en rollebeskrivelse. Handelshøgskolen arbeider kontinuerlig med å bevisstgjøre vitenskapelig ansatte om nye krav, og arbeider med å stryke deres kompetanse som fagpersoner innen pedagogikk, blant annet ved at de oppfordres til å følge kurs som gis innen fagområdet. Fakultetet har brukt mye ressurser på kompetanseheving de siste par årene, og har nå to formalisert opplegg for kompetanseløp. Opprykksprogrammene ved HHN ble startet opp våren 2017 med det formål å heve den formelle kompetansen til vitenskapelig ansatte ved å legge til rette for at de kan oppnå kvalifikasjonene som kreves for å søke opprykk i egen stilling. Med eksisterende ressurser har HHN satt forskningsaktive ansatte sammen med mindre erfarne vitenskapelig ansatte for å motivere og legge til rette for samskriving. Ved hjelp av ekstra ressurser har man muligheten til å iverksette tiltak som i en relativt kort tidshorisont bidrar til økt forsknings og utviklingsaktivitet. Hovedsakelig 142 7

143 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen innebærer dette tiltak som egne kurs om kompetansekrav, frikjøp til forskningstid, deltakelse på kurs (eksempelvis metode og pedagogikk), kjøpe tilgang til data, innleie av vitenskapelige assistenter og oppnevning av mentorer. Responsen blant de ansatte har vært stor og over 40 kandidater meldte sin interesse, hvorav en del allerede har levert opprykkssøknader. Dette er naturligvis til fordel for de vitenskapelig ansatte det gjelder, men bidrar også til fakultetets arbeid med å oppfyller de formelle kravene som ligger til fagmiljøet i Studietilsynsforskriften. Alt i alt er status til Studietilsynsforskriften 2-3 Krav til fagmiljø at fakultetet jobber bevisst med kravene som ligger i forskriften. For de fleste program er denne delen av forskriften godt ivaretatt, mens for noen få program er det fortsatt noen formelle utfordringer. 4. Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. Hvilke forbedringer har kvalitetsarbeidet ført til? Handelshøgskolen har de siste årene brukt mye tid og ressurser omlegging av studieplaner. Flere av disse omleggingene kom som et resultat av behov for endring grunnet utilfredsstillende studiekvalitet. Spesielt gjaldt dette for Master i beredskap og kriseledelse og Bachelor i digital økonomi og organisasjon, som begge fikk helt nye studieplaner fra høsten Disse programmene gikk gjennom en omfattende prosess med arbeidsgrupper, noe bruk a eksternt panel og reakkrediteringssøknader. Om resultatet av omlegging har ført til bedringer for studentene, vil først være mulig å måle kommende studieår, når det gjøres opptak til de nye studieplanene. Samtidig kan man se en umiddelbar forbedring hva gjelder å oppfylle Studietilsynsforskriften. Begge disse programmene har nå et robust fagmiljø tilknyttet dem, noe som ikke var tilfelle tidligere. De har muligheter for utveksling og det er lagt vekt på internasjonalisering, også punkter som ikke var fullverdig ivaretatt i de forrige modellene. Dermed kan man si at dette arbeidet allerede har resultert i forbedringer, ved en styrking av porteføljen til HHN. Også andre studieprogram har vært bearbeidet. MBA i teknologiledelse ble opprinnelig startet på studiestedet Mo i Rana. Det ble forsøkt med et opptak i Bodø (høsten 2016), men fakultetet fikk erfare at det er nødvendig med et forankret fagmiljø. Dette lot seg vanskelig bygge opp to steder, og det ble beslutte å kun tilby programmet på Mo framover. Med utgangspunkt i tilbakemeldinger på studiekvaliteten, satte fagmiljøet på Mo i gang en omlegging av innholdet i studieprogrammet. Fakultet ser derfor fram til Studiebarometeret høsten 2018 for å vurdere effekten, og forventer en bedring mot resultatene fra høsten Fakultetet har hatt fokus på internasjonalisering, noe som har ført til at flere at studieplanene nå er betraktelig mer tilrettelagt for utveksling. Dette er et direkte resultat av bevisst arbeid med studiemodellene, og letter fakultetets arbeid med utveksling. Handelshøgskolen har en del felles emner på tvers av studieprogram. For noen av programmene fungerer dette svært godt, som for Bachelor i økonomi og ledelse mot Bachelor i regnskap, men da fakultetet forsøkte å samkjøre på tvers av heltids- og deltidsprogram, slo dette negativt ut på opplevd studiekvalitet i studentgruppene. Det kom tydelig fram på midtveisevaluering av emnene, og på tilbakemeldinger direkte fra enkeltstudenter underveis, at undervisningen ikke passet den lite homogene studentgruppen, verken de som forventet et samlingsbasert undervisningsopplegg, eller de som forventet et en mer kontinuerlig organisert undervisning. Fakultetet tok lærdom av det og har justert studieplanene slik at disse studentgruppene igjen får tilpassede tilbud

144 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen Universitetet er midt i en omfattende digitaliseringsprosess, med innføring av digital sensur, økt grad av digital eksamen, eget digitalt pensumsystem (Leganto), omlegging til Canvas som LMS, karakterbegrunnelser i Fagpersonweb og innføring av EpN til studieplanarbeid. Det har vært, og er fortsatt, mye arbeid som gjøres for å få dette godt implementert, og Handelshøgskolen har brukt en god del tid på denne omleggingen. Noe er allerede kommet studentene til gode. For eksempel oppleves Canvas av studentene som mer brukervennlig enn forgjengeren Fronter. Når Leganto er i full drift, vil pensum være kvalitetssikret og ikke minst tilgjengelig på et måte det ikke har vært tidligere. Hvordan fanger fakultetets kvalitetsarbeid opp eventuelle tegn på sviktende kvalitet i studieprogrammene? Fakultetet har flere måter å fange opp sviktende studiekvalitet. Det systematiske kvalitetsarbeidet, som oppfølging av emneevaluering og Studiebarometeret gir fort indikasjoner om noe ikke er i orden. For eksempel fikk Bachelor i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet lav score på Studiebarometeret høsten Studentgruppen som gjennomførte evalueringen, var siste året på påbyggings årsstudiet. Studieprogramansvarlig ble bedt om å redegjøre for evalueringen og oppfølgingen av denne. Fagmiljøet valgte da å gjennomføre et evalueringsmøte med studentene, for å få mer dyptgående informasjon om de bakenforliggende årsakene til svarene, slik at det kunne håndteres bedre. Studentene har mulighet til å melde inn formelle avvik, men ikke minst henvende seg mer uformelt. Det er noe avhengig av studentgruppen hvor raskt og i hvor stort omfang dette kommer, men når det gjelder de erfaringsbaserte mastergradene, får fakultetet raskt beskjed om noe ikke lever opp til forventningene. Dette er en erfaren studentgruppe med høyt kunnskapsnivå og det praktiske. Mange har en krevende jobb og famille, samtidig som de prioriterer å ta fri for å studere. De har dermed høye forventninger til undervisningsleveransene. Ved flere tilfeller er det gjort konkrete endringer basert på tilbakemeldinger fra studenter. Også utover dette er studenter stort sett flinke til å gi beskjed dersom noe ikke lever opp til forventningene. Utdanningsutvalget ved HHN har også faste studentrepresentanter. Disse har mulighet til formidle kvalitetssvikt, og sitter til tider med kunnskaper om utfordringer som har gått over flere kull. Tilbakemeldinger fra studenter tas på alvor, men er naturligvis ikke eneste tegn på sviktende studiekvalitet. Studieprogramansvarliges rolle er også viktig her, og den enkelte emneansvarlig og underviser. Studieprogramansvarlig har sammen med de ulike faggruppelederne oversikten over fagressursene, og melder inn dersom det viser seg å være behov for styrking av noen fagområder. Kommenter utviklingen og eventuelle iverksatte tiltak på disse 5 områdene: 1. Kvalifiserte søkere pr. budsjetterte studieplass Vedlagte studieprogramrapporter viser at det stort sett er liten endring i kvalifiserte søkere pr budsjetterte studieplass for programmene ved Handelshøgskolen, med noen få unntak. Bachelor i eiendomsmegling har ligget godt på tyvetallet med antall kvalifiserte søkere per studieplass, men falt i 2018 til 17,4. Bachelor i regnskap ligger jevnt høyt, men også med en nedgang til 2018 (da 6,2 kval. søkere pr plass). Trafikkprogrammene holder seg jevnt, med en økning på årsstudiet i Bachelor i økonomi og ledelse hadde en nedgang i kvalifiserte søkere per budsjetterte studieplass, som fordelte seg ujevnt på studiestedene. Master i beredskap og kriseledelse har hatt en markant økning 144 9

145 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen fra 1,5 i 2015 og 2016 til 3,0 i 2018 mens MBA-ene ligger stort sett jevnt rundt 2-3 kvalifiserte søkere per budsjetterte studieplass og det samme gjør MSc in Business/Siviløkonom. Kvalifiserte søkere per budsjetterte studieplass er en noe underlig måleparameter. Det nytter lite å ha mange kvalifiserte søkere per studieplass, dersom største andelen av disse søkerne ikke velger å plassere ett av Nord sine studieprogram på førsteprioritet. Et godt eksempel på dette er Bachelor i regnskap på Steinkjer. I 2016 hadde dette programmet 7,9 kvalifiserte søkere per studieplass, men kun 0,8 førsteprioritetssøkere per studieplass. Programmet fikk nesten fylt opp sine budsjetterte 20 studieplasser, men ut fra tallmaterialet som foreligger, er det ikke her sammenheng mellom høyt antall kvalifiserte søkere på alle prioriteter og antall studenter som starter på studieprogrammet. Tilsvarende fenomen gjelder for det femårige løpet av siviløkonomutdanningen. Høsten 2018 var det 8,68 kvalifiserte søkere per studieplass, som føyer seg fint inn i rekken med tilsvarende tall tilbake til Likevel har fakultetet utforinger med å fylle de 25 budsjetterte studieplassene. MSc in Energy Management: International Governance and Business, har de siste årene små kull på mindre enn 10, men hadde i ,9 kvalifiserte søkere per studieplass, og 15 studieplasser. Vi vet at mange søkere velger å sette denne på 2. prioritet etter MSc in Business, som de fleste da får tilbud om. Å lese trender og iverksette tiltak ut fra kvalifiserte søkere per studieplass innebærer at man skal ha god kunnskap til de bakenforliggende årsakene og ikke minst ser dem i sammenheng med andre relevante tall. Fakultetet har dermed ikke satt i gang noen konkrete tiltak kun basert på disse tallene, men arbeider naturlig nok med rekruttering ut fra flere relevante opptakstall. Et tiltak som er gjort for å nå studentene der de er i rekrutteringsperioden, er økt bruk av sosiale medier, for eksempel kampanjer på Facebook før søknadsfristene. Årets opptakstall viser at HHN må øke fokuset på rekruttering til bachelorstudiene. Lav rekruttering til disse får flere konsekvenser, blant annet fordi denne studentgruppen igjen utgjør et stor andel av målgruppen for fakultetets masterprogram. 2. Gjennomføring på normert tid (vitnemålsgivende) Tabell 2: Gjennomføring på normert tid - kandidatproduksjon gradsstudier ut fra uteksamineringsår Studieprogram Siviløkonom / Master of Science in Business 3+2 år (Bodø) 4 (17 %) 6 (24 %) 5 (25 %) Siviløkonom / Master of Science in Business 2 år (Bodø) 51 (65 %) 44 (61 %) 21 (28 %) Master of Science in Energy Management: International Governance and Business (Bodø) 12 (67 %) 7 (88 %) 1 (33 %) MBA (Bodø) 28 (43 %) 17 (33 %) 13 (30 %) MBA i ledelse (Bodø) 14 (28 %) 21 (44 %) MBA i teknologiledelse (Mo i Rana/Bodø) 20 (42 %) 14 (34 %) MBA i økologisk økonomi (Bodø) 8 (31 %) Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse (nå Master i beredskap og kriseledelse) (Bodø) 4 (14 %) 5 (15 %) 5 (19 %) Bachelor i informasjonssystemer (nå Bachelor i digital økonomi 4 (36 %) 13 (57 %) 10 (50 %) og organisasjon) (Mo i Rana) Bachelor i økonomi og administrasjon* (Steinkjer) 13 (16 %) 22 (28 %) 16 (23 %) Bachelor i økonomi og ledelse* (Bodø) 36 (49 %) 26 (33 %) 24 (39 %) Bachelor i økonomi og ledelse* (Mo i Rana) 8 (35 %) 15 (37 %) 12 (44 %) Bachelor i regnskap* (Steinkjer) 9 (28 %) 16 (39 %) 10 (32 %)

146 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen Bachelor i revisjon* (Steinkjer) 1 (15 %) 6 (30 %) 3 (23 %) Bachelor i regnskap og revisjon* (Bodø) 8 (28 %) 14 (54 %) 12 (50 %) Bachelor i eiendomsmegling (Bodø) 4 (36 %) 13 (56 %) 10 (50 %) Bachelor i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet (Stjørdal) 25 (63 %) 25 (56 %) Tabell 2 viser kandidatproduksjonen ved HHN sine gradsstudier. Studieprogram med manglende tall, er program hvor det kun er opptak hvert annet år (MBA i teknologiledelse, MBA i økologisk økonomi og Bachelor i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet), eller program som ikke var startet enda (MBA i ledelse). Gradsstudier som er faset ut fra fakultetets portefølje, som MBA i luftfartsledelse og Bachelor i revisjon, er ikke inkludert i oversikten. Bachelorstudier merket med * har nå ny samkjørt studieplan og studieprogrammene har samme navn på alle studiesteder fra høsten Første forventet kandidatproduksjon på ny studieplan er våren Fakultetet har gjort tiltak for å øke kandidatproduksjonen på normert tid. I praksis samsvarer dette med arbeid for å hindre frafall, altså holde studentene i løp og samtidig legge til rette for at de følger normert progresjon. Handelshøgskolen har i omleggingen og oppretting av nye grader, valg å legge mer enn bare en avsluttende eksamen i mange av emnene. Det er i mange emner en forutsetning at studentene jobber med fagstoffet gjennom hele semesteret, for å kunne prestere godt. Obligatoriske arbeid og oppgaver brukes derfor i stadig større grad ved fakultetet. 3. Frafall underveis i studiet (vitnemålsgivende) Handelshøgskolen ligger på nivå med sammenlignbare institusjoner hva angår gjennomstrømning/frafall underveis i studiet. Fakultetet har høyere frafall på bachelorprogrammene enn masterprogrammene, noe som gjenspeiler trendene i sektoren. HHN har de siste årene samarbeidet med Studentinord om Første semester-prosjektet. Dette er et tiltak med fokus på nettopp frafall. Undersøkelser har vist at dersom studenter tidlig kommer inn i et fagsosialt fellesskap, har dette positiv effekt på gjennomføringsgraden av studiet. Fakultetet håper å kunne se resultatet av dette arbeidet for kullene som nå er i løp. Som beskrevet under avsnittet og kandidatproduksjon, er det ofte sammenheng mellom tiltak som gjøres for å øke normert kandidatproduksjon og hindre frafallet, naturlig nok. Et tiltak fakultetet har benyttet, er å tilby emner på tvers av studieprogram med noenlunde lik studentgruppe. Dette gir til en større studentgruppe og et mer motiverende studiemiljø enn når det knapt er personer i forelesningene. 4. Fra studiebarometeret: «alt i alt fornøyd med» Studieprogram Siviløkonom / Master of Science in Business 3+2 år (Bodø) 4,2 4,3 3,8 Siviløkonom / Master of Science in Business 2 år (Bodø) 3,8 4,2 3,9 Master of Science in Energy Management: International Ikke nok respondenter Governance and Business (Bodø) MBA (Bodø) 4,6 4,1 4,7 MBA (Trøndelag; Steinkjer for kull 2016, Stjørdal framover) 3,8 MBA i ledelse (Bodø) 4,8 4,1 4,1 MBA i teknologiledelse (Mo i Rana/Bodø) 3,9 2,

147 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen MBA i økologisk økonomi (Bodø) 4,9 4,6 Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse (nå Master i 2,4 2,8 3,0 beredskap og kriseledelse) (Bodø) Bachelor i informasjonssystemer (nå Bachelor i digital økonomi 3,1 (snitt 2016 og 2017) og organisasjon) (Mo i Rana) Bachelor i økonomi og administrasjon* (Steinkjer) 4,2 3,9 3,8 Bachelor i økonomi og ledelse* (Bodø) 4,2 4,4 3,9 Bachelor i økonomi og ledelse* (Mo i Rana) 3,6 3,4 3,9 Bachelor i regnskap* (Steinkjer) 4,3 4,1 4,3 Bachelor i regnskap og revisjon* (Bodø) 4,3 4,4 4,1 Bachelor i eiendomsmegling (Bodø) 4,2 4,2 Bachelor i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet* (Stjørdal) 2,6 Studiebarometeret er en nasjonal undersøkelse som gjennomføres på 2. og 4. studieår. Fakultetet benytter resultatene fra undersøkelsen aktivt, både i arbeid med porteføljen i studieplanarbeidet. Stort sett ligger studieprogrammene ved HHN i overkant av 4. Fakultetet har benyttet resultatene aktivt. Resultatet av Studiebarometeret var en av hovedgrunnene til at fakultetet valgte å trekke opptaket til Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse i Programmet hadde over flere åre scoret lavt på undersøkelsen, kombinert med at studentgruppen hadde meldt om ulike utfordringer gjennom flere kanaler. De mindre endringene som er blitt gjort har ikke vært nok til å innfri studentenes forventninger. Fakultetet forventer å få betraktelig høyere resultat på barometeret i 2019, når 2018-kullet skal gjennomfør sin evaluering. Det var heller ikke opptak til Bachelorstudium i informasjonssystemer høsten 2017, men denne beslutningen grunnet også i et fort tynt fagmiljø sett opp mot Studietilsynsforskriften, utfordringer med å finne undervisningskrefter, og for få studenter til at det er bærekraftig. Også her viser Studiebarometeret at programmet ikke oppleves som et tilfredsstillende tilbud av studentene, men vi forventer at forbedringene som er gjort framkommer evalueringen høsten MBA i teknologiledelse tilbys i utgangspunktet på Mo. Høsten 2016 hadde derimot programmet opptak i Bodø, og det er denne studentgruppen som har gitt tilbakemelding på barometeret i Fakultetet har etter dette besluttet å la miljøet på Mo ivareta denne MBA-en uten flere planlagte opptak i Bodø. Det er også gjort en del endringer i studieplanen for å imøtekomme tilbakemeldingene som ble gitt av 2016-kullet. 5. Fra studiebarometeret: «arbeidstid på studier» Studieprogram Siviløkonom / Master of Science in Business 3+2 år (Bodø) 33,0 37,8 43,7 Siviløkonom / Master of Science in Business 2 år (Bodø) 32,8 33,5 38,4 Master of Science in Energy Management: International Ikke nok respondenter Governance and Business (Bodø) MBA (Bodø) 9,3 13,3 16,1 MBA (Trøndelag; Steinkjer for kull 2016, Stjørdal framover) 9,4 MBA i ledelse (Bodø) 12,5 15,1 21,2 MBA i teknologiledelse (Mo i Rana/Bodø) 11,8 6,

148 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen MBA i økologisk økonomi (Bodø) 15,5 13,7 Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse (nå Master i beredskap og kriseledelse) (Bodø) Bachelor i informasjonssystemer (nå Bachelor i digital økonomi 32,4 (snitt 2016 og 2017) og organisasjon) (Mo i Rana) Bachelor i økonomi og administrasjon* (Steinkjer) 30,3 33,6 24,7 Bachelor i økonomi og ledelse* (Bodø) 36,1 30,3 33,7 Bachelor i økonomi og ledelse* (Mo i Rana) 30,0 34,3 29,9 Bachelor i regnskap* (Steinkjer) 28,2 27,5 39,4 Bachelor i regnskap og revisjon* (Bodø) Bachelor i eiendomsmegling (Bodø) 31,0 43,5 Bachelor i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet* (Stjørdal) 19,6 Tabellen viser antall timer per uke studentene i gjennomsnitt bruker på organisert undervisningsaktiviteter og selvstudier. Vedlagt programrapporter viser også detaljer fordeling mellom disse to kategoriene. Noen av disse programmene er deltidsprogram (de erfaringsbaserte masterprogrammene og bacheloren innen trafikk), og forventningene må dermed halveres. Generelt sett er det en positiv utvikling på de i vitenskapelige masterprogrammene, mens det er mer variert på de erfaringsbaserte. Begge disse gruppene ligger opp mot forventet innsats av en hhv full- eller deltidsstudent. Det samme gjelder Bacheloren innen trafikk. Studentene som her ble spurt er ikke på andre året av bacheloren, men på andre året av deltids årsstudiet som utgjør siste delen av bacheloren. For de øvrige bachelorprogrammene er det mer variert arbeidstid som legges inn i studiene. Mens studentene på Bachelor i regnskap på Steinkjer har en formidabel utvikling, er det heller motsatt for noen av de andre programmene. Det er vanskelig å gjøre noen tiltak basert på akkurat disse tallene, da de fleste av bachelorprogrammene har nye studieplaner, og studentene på disse gjennomfører sin første studiebarometerundersøkelse høsten Ett tiltak som er gjort for å øke studentenes arbeidsinnsats, er å legge inn obligatoriske arbeid/arbeidskrav. I utarbeidelse av ny Master i regnskap og revisjon, ble det lagt inn innleveringer underveis i omtrent samtlige emner, for å sikre at studentene jobber med stoffet jevnt. Tilsvarende praktiseres på mange emner, da spesielt på bachelorinivå. 5. Styret ber rektor iverksette nødvendige kvalitetsfremmende tiltak innen internasjonalisering, spesielt studentutveksling Hva er hovedutfordringene for å nå målet om økt studentmobilitet? Innreisende studenter: Det er flere utfordringer knyttet til å øke antall innreisende studenter. Primært må fakultetet ha et godt tilbud av engelske emner. På masternivå er dette på plass, ved at alle emnene på MSc in Business undervises på engelsk. Når det gjelder bachelorutdanningene derimot, er de i alle hovedsak norske. I tillegg må det rekrutteres til tilbudet fakultetet har. På tross av at HHN har mange engelske masteremner, er dette lite markedsført. Fakultetet har derfor som et tiltak for å gjøre noe med dette, valgt å sette sammen en semesterpakke for høstsemesteret. Denne meldes inn med neste studieportefølje. Fakultetet har en god del internasjonale studenter som er i Bodø på vårsemesteret,

149 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen og følger semesterpakker. På de øvrige studiestedene er det mer utfordrende å få til et engelsk emnetilbud. Utreisende studenter: Her er utfordringene sammensatt. Handelshøgskolen har noen programmer som er svært knyttet til praksis, eller har nasjonale rammer/planer som må følges med lite fleksibilitet i studieplanen og rom for utveksling. For å kvalifisere for opptak til de de siste to årene av en siviløkonomutdanning, må studentene oppfylle en regulert studieplan, som vanskeliggjøre et rent utvekslingssemester. Fakultetet jobber nå likevel med å få dette til så bra som mulig, innen de gitte rammer. Tilsvarende er det svært få land (ingen av samme omfang som i Norge) som tilbyr trafikklærerutdanning på samme utdanningsnivå som i Norge. Dette begrenser muligheten for utveksling med andre lands utdannere innen dette fagområdet. Årsstudiet i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet som sammen med to-årig trafikklærerutdanning gir bachelorgrad er sammensatt av emnene pedagogikk og trafikksikkerhet. For årsstudiet er det grunn til å tro at det kan bli enklere å finne samarbeidsuniversitet for studentutveksling. En god del av porteføljen av gradsstudier ved HHN er de erfaringsbaserte masterprogrammene. Dette er en voksen studentgruppe, som regel i full jobb og ofte med familie. De har lite interesse av utveksling. Det er lagt til rette for dette i studieplanene, ikke minst i Master og beredskap og kriseledelse, der et helt semester er satt av til valgemner. Likevel, det er ikke noe denne studentgruppen har fokus på i det hele tatt. Et arbeid som må gjøres, er å bevisstgjøre de vitenskapelig ansatte, emneansvarlige og programansvarlige, med fordelene ved utveksling, slik at det anser utveksling som et fullverdig tilbud sammenlignet med emnene de selv underviser i/inngår i programmene de har ansvar for, og oppfordrer studentene til å reise ut. Flere avtaler mer tilpasset de aktuelle studieprogrammene vil nok også kunne bidratt til økt utveksling, ved å gjøre tilbudet mer attraktivt. Et per skreddersydde opplegg per program ville vært ideelt, men dette krever tid og ressurser for å få til. Det må også være en faglig forankring for å sikre at innholdet i studieprogrammet ivaretas. En praktisk utfordring er å nå ut til studentene med info om at de har mulighet til å reise ut, og få dem til å se nytten ved dette. Det må benyttes tid og ressurser til å motivere studentene til å reise ut. Generelt sett er kapasitet for høyere servicenivå mot studenter som tar kontakt en utfordring. Støttefunksjonene rundt utveksling kan nok også videreutvikles, da mange studenter opplever det som tungvidt og vanskelig å finne ut av hvilke muligheter de har, hvordan de skal søke, hva de selv må ordne av det praktiske etc. Studentene har selv etterlyst en type «Sjekkliste» hva en student som ønsker å reise ut må gjøre og hvor de får hjelp til de ulike tingene. Hvilke tiltak har fakultetet iverksatt for å øke omfanget av internasjonalisering? Fakultetet har hatt stort fokus på internasjonalisering den siste tiden, og planlegger å fortsette med dette. Som en handelshøgskole har vi stort potensiale for å kunne samarbeide med tilsvarende institusjoner i utlandet. Fakultetet har allerede lagt til rette for et utvekslingssemester i en god del av studieplanene. Bachelor i økonomi og ledelse, som fikk felles studieplan på tvers av tre studiesteder

150 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen etter fusjonen, har i dag muligheter for utveksling, men fakultetet ønsker å justere studieløpet enda litt, og slik kunne gjøre utveksling både enkelt og attraktivt. Studieplanen for MSc in Business er fra høsten 2018 lagt om, og her ble et semester med muligheter for utveksling inkludert. Da Master i beredskap og kriseledelse fikk ny studieplan fra høsten 2018, ble denne utformet med et helt semester med valgemner, også for å kunne legge til rette for et utenlandsopphold. Handelshøgskolen samarbeider med KNU (Ukraina) og en dobbelgrad, og i dialog med et universitet i Nürnberg (Tyskland) om det samme. Sistnevnte er en omfattende prosess, da det naturlig nok ligger ulike krav til de ulike utdanningene, og ikke minst er manglende emnetilbud på bachelornivå på engelsk en utfordring. Det er et mål HHN prioriterer å arbeide mot. Fakultetet har i studieprogrammet MSc in Energy Management: International Governance and Business hatt høy grad av internasjonalisering på ulike måter, både ved et obligatorisk utvekslingssemester, et globalt perspektiv i studieplanene og ikke minst ved samarbeid med internasjonale partere, da spesielt MGIMO i Moskva (Russland). Handelshøgskolen planlegger nå å fase ut dette tilbudet og i stedet opprette en helt ny internasjonal mastergrad, der samarbeidet med MGIMO også kan inkluderes. Den nye graden skal være spesielt tilrettelagt for utveksling og internasjonalt samarbeid, og være fleksibel nok til at ulike partnere fra ulike land kan innarbeides i programmet dersom tilbudet er av relevans. Samarbeidet med KNU planlegges også inkorporert i dette studietilbudet. Fakultetet har satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til studieplan. Ambisjonen er at første opptak til programmet skal være høsten 2020, og i mandatet ligger det tydelige føringer om at programmet skal ha høyt fokus på internasjonalisering. Handelshøgskolen har arbeidet en del med fakultetets engelsk nettsider, for å tydeliggjøre våre studietilbud for internasjonale studenter. Fakultetet tilbyr en del semesterpakker, som er satt sammen av emner som tilbys på engelsk, og som er opprettet for enklere å kunne markedsføre tilbudet til internasjonale studenter som ønsker et utvekslingssemester ved Nord, og ikke nødvendigvis opptak til et helt gradsprogram. 6. Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens studieportefølje Hvordan har resultater fra kvalitetsarbeidet blitt brukt som grunnlag for vurdering og utvikling av fakultetets studieportefølje og hvilke endringer har dette eventuelt ført til? Handelshøgskolen benytter resultater fra kvalitetsarbeidet aktivt i arbeidet med porteføljen. Kvalitetsarbeidet er et bredt begrep. Blant annet brukes resultatene fra Studiebarometeret i arbeidet med utviklingene av studieprogrammene. Både Bachelor i informasjonssystemer (nå Bachelor i digital økonomi og organisasjon) og Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse (nå Master i beredskap og kriseledelse) kom over flere år svært dårlig ut av disse undersøkelsene. Fakultetet valgte derfor, med bakgrunn i Studiebarometeret og i en rekke uformelle henvendelser fra studenter, å legge om disse to programmene. Utfordringene som lå i de gamle studieplanene ble forsøkt imøtekommet i de nye studieplanene. For begge programmene betydde det en et års pause i opptaket (2017), men fakultetet anser nå programmene som et relevant del av fakultetet portefølje. Fakultetet ser også på faktorer som rekruttering i arbeidet med porteføljen. For eksempel anser vi studiestedet Stjørdal å ha et potensiale for å rekruttere spesielt til samlingsbaserte studier, p.g.a. dets sentrale beliggenhet. Det er noe av grunnen til at HHN valgte å ha opptak til MBA der etter fusjonen, og er også hovedårsak til at deltids årsstudiet i Økonomi, markedsføring og ledelse planlegges tilbudt der fra høsten Vi har erfart at vi kan få utfordringer med jevn kvalitet når et

151 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen program tilbys for mange steder, og at det ofte er mer fornuftig å flytte studiested enn å bare legge til flere studiesteder for samme program. Gjennomføring og kandidatproduksjon er faktorer som er med i vurderingen om et program fortsatt skal tilbys, eller om det kreves endringer enten i studieplanene eller i studiested for at programmet skal være bærekraftig. MSc in Energy Management: International Governance and Business er et eksempel på et program som har hatt svær lav rekruttering og dermed også lav kandidatproduksjon de siste årene. Dette er noe av grunnen til at fakultetet nå velger å avslutte dette studieprogrammet, og i stedet opprette en ny internasjonal mastergrad, som beskrevet under punktet om internasjonalisering. Fakultetet har de siste årene hatt fokus på å konsentrere porteføljen om færre studiesteder, og å ha samme studieplan med jevnt god undervisningskvalitet på tvers av studiesteder, for program som tilbys på flere studiesteder

152 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur 2017/18 Noen av FBAs internasjonale studenter ved studiestart i august Foto: Jeanett Stegen

153 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Innhold 1. Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte På hvilken måte blir dette ivaretatt i fakultets handlingsplan? Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter Hvordan gjennomføres kvalitetsarbeidet på studieprogramnivået?... 4 Hvilke tiltak er iverksatt for å etablere en kvalitetskultur blant ansatte og studenter ved fakultetet? Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen Hva er status for fakultetet når det gjelder å dekke: Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid Hvilke forbedringer har kvalitetsarbeidet ført til?... 7 Hvordan fanger fakultetets kvalitetsarbeid opp eventuelle tegn på sviktende kvalitet i studieprogrammene?... 8 Kommenter utviklingen og eventuelle iverksatte tiltak på disse 5 områdene: Styret ber rektor iverksette nødvendige kvalitetsfremmende tiltak innen internasjonalisering, spesielt studentutveksling Hva er hovedutfordringene for å nå målet om økt studentmobilitet? Hvilke tiltak har fakultetet iverksatt for å øke omfanget av internasjonalisering? Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens studieportefølje Hvordan har resultater fra kvalitetsarbeidet blitt brukt som grunnlag for vurdering og utvikling av fakultetets studieportefølje og hvilke endringer har dette eventuelt ført til? Andre forhold som ønskes kommentert Vedlegg 1: Antall kvalifiserte pr. studieplass (tillegg til punkt 4). Vedlegg 2-39: Studieprogramrapporter med data

154 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. På hvilken måte blir dette ivaretatt i fakultets handlingsplan? Studiekvalitet er en av de sentrale delene i fakultetets handlingsplan. Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder ligger som utgangspunkt for arbeidet. Figur 1: Utdanningskvalitet i Nord - Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder. FBA utdanner kandidater med relevant blå/grønn kompetanse for samfunns- og næringsliv i regionen, men også av relevans nasjonalt og internasjonalt. FBA tilbyr både norske og engelskspråklige studieprogram samt en 3-årig joint bachelorgrad i Animal Science sammen med vårt partneruniversitet UVMP i Slovakia. Studieporteføljen er i hovedsak sentrert rundt forskningsbaserte fagmiljø og flere studieprogram har nær kontakt med næringslivet gjennom praksisplasser og studentoppgaver. FBA sin strategi på utdanningsområdet er å drive utdanninger som bidrar til innovativ og bærekraftig blå og grønn vekst. I strategiperioden skal fakultetet arbeide med å løfte kvaliteten i studieprogrammene. Til dette er det utarbeidet konkrete mål med delmål som del av fakultetets strategiske handlingsplan. De fire overordnede målene er: 1. FBA skal ta ut kompetanseplanens effekt i undervisning. 2. FBA skal utvikle og implementere nytt kvalitetssikringssystem for utdanning. 3. FBA skal konsentrere og styrke sin studieportefølje. 4. FBA skal øke gjennomstrømning, internasjonalisering og kvalitet i utdanningene. FBA har gjennom handlingsplanen etablert en 0-visjon på frafall. Vi jobber systematisk for å øke gjennomstrømningen av studenter. FBA har et systematisk kvalitetsarbeid i utdanning, der utdanningsutvalget ved fakultetet har en sentral rolle

155 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Hvordan gjennomføres kvalitetsarbeidet på studieprogramnivået? Kvalitetsarbeidet for studieprogrammene ivaretas gjennom FBAS utdanningsutvalg (UU-FBA), samt gjennom rollen til de studieprogramansvarlige. Prodekan Marit Bjørnevik leder kvalitetsarbeidet og utdanningsutvalget. Hun er også studieprogramansvarlig for fakultetets masterutdanning. Vara er Astrid Helland studieprogramansvarlig for Bachelor i husdyr, velferd og produksjon på Steinkjer. UU-FBA består av studieprogramansvarlige og studentrepresentanter. Studieadministrasjonen har en saksforberedende rolle, og er til stedet i møtene, men har ikke stemmerett. Utvalget har god representasjon av studenter gjennom to studentrepresentanter for bachelornivå i hhv. Bodø og Steinkjer, samt en representant for masterstudentene. Det siste året har Henning Røyneberg (husdyr- student på Steinkjer) og Truls Hammer Skoglund (havbruksstudent i Bodø) representert bachelornivået. Det har ikke vært oppnevnt studentrepresentant for master. Dette har fakultetet tatt opp med studentforeningen Nugla. UU-FBA skal arbeide for å sikre god studieprogramkvalitet, og fungerer primært som rådgivende og koordinerende organ for fakultetets utdanningsvirksomhet til og med masternivå, og inkluderer etter- og videreutdanningsstudier. Innenfor definerte områder kan UU-FBA fatte vedtak på vegne av dekan. UU-FBA sine overordnede saksområder er: å bidra til å synliggjøre og skape bevissthet om studiekvalitetsarbeidet ved fakultetet å sikre at universitetets kvalitetshåndbok som omhandler studier blir ivaretatt endelig vedtak. å utarbeide og fremme årlig studiekvalitetsrapport innstilling til dekan behandling og oppfølging av studiebarometeret endelig vedtak fortløpende oppfølging av studierelaterte avvik ved fakultetet endelig vedtak (dekan skal fortløpende informeres om alle vesentlige avvik i organisasjonen) oppnevning av sensorer og klagekommisjoner endelig vedtak behandling av rapporter fra tilsynssensorer og eksterne panel endelig vedtak re-akkreditering av studier innstilling til dekan kvalitetssikring av forslag til nye studieprogram og emner innstilling til dekan utvikle og vedlikeholde eksisterende studieprogram og emner innstilling til dekan/endelig vedtak (avhengig av type endringer) oppnevning av sensorer endelig vedtak kvalitetssikre at alle masterstudenter har fått oppgave og veileder i henhold til gjeldende masterreglement endelig vedtak utviklingen av studieadministrative rutiner i samarbeid med fakultetets studieadministrasjon å delta på utdanningsseminarer i regi av Nord 4 155

156 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Utvalget møttes 8 ganger i løpet av studieåret 2017/18. Sakene ble definert av et årshjul. I tillegg fremmet medlemmer saker på vegne av seg selv eller andre. Som en følge av fusjonen opplever vi at UU-FBA blir for stort for å gå inn i detaljer rundt hvert studium. Derfor har prodekan tatt initiativ til studieprogrammøter som en arena der studieprogramansvarlig og de som bidrar inn i et studium møtes. Studiekvalitet er et naturlig tema i disse møtene. Møtetiden i UU-FBA har blitt forsøkt kortet ned fra tre til to timer, slik at det skal frigjøres tid til studieprogrammøtene. Dette har i noen grad lykkes. Det ble ført referat fra møtene med opplysninger om hvem som var til stede og avgjørelser som ble tatt. På slutten av 2017 evaluerte utvalget sitt eget arbeid. Både innkallinger og referater er arkivert på forsvarlig måte. For å effektivisere møtetiden, har UU-FBA delegert vedtaksmyndighet til prodekan. Eksempelvis gjelder dette saker om endring i vurderingsform på emner og oppnevning av sensorer. Prodekan for utdanning er representerte i Nord universitet sitt utdanningsutvalg på overordnet nivå (UU-Nord), med sekretær som observatør. Relevante saker fra UU-Nord ble orientert om til UU-FBA. På den måten ble kvalitetsarbeidet forankret på flere nivå. De studieprogramansvarliges rolle er viktig for kvalitetsarbeidet ved FBA. Studieprogramansvarlig er bindeleddet til emneansvarlig, og skal ha et overordnet fokus på studieprogrammet, herunder læringsutbytte, emnekombinasjoner, progresjon og varierte vurderingsformer. I løpet av studieåret som har gått, har vi jobbet for å tydeliggjøre denne rollen, og UU-FBA vedtok blant annet en sjekkliste for studieprogramansvarlig og emneansvarlig. Rolleavklaringen kan fungere som nyttig hjelpemiddel spesielt for nye ansatte, men også for eksisterende. Hvilke tiltak er iverksatt for å etablere en kvalitetskultur blant ansatte og studenter ved fakultetet? FBA har jobbet for å etablere en kvalitetskultur blant ansatte og studenter på flere måter. Prodekan holdt «emneansvarligseminar» i desember 2017 i Bodø, og i på Steinkjer i januar Dette var et ledd i å tydeliggjøre rollen som emneansvarlig. I UU-FBA er utdanningskvalitet satt på agendaen i hvert eneste møte. Eksempler er resultater fra Studiebarometeret, studenters evalueringer av emner, læringsutbyttebeskrivelser, Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet». Studentene tas med i det systematiske kvalitetsarbeidet gjennom sin representasjon i UU- FBA. Fakultetet møter også studentene gjennom studentforeningene Nugla (Bodø) og Brunstgropa (Steinkjer). Studenten blir også oppfordret til å svare på Studiebarometeret, og å reflektere omkring emner gjennom evalueringer, og det holdes dialogmøter. Flere av studieprogramansvarlige gjennomgår studiebarometeret med studentene sine. Prodekan har også hatt fokus på aktive læringsformer, og oppmuntret emneansvarlige til å teste ulike metoder. Ørjan Hagen, Galice Hoarau og Silje Svendsen er eksempler

157 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bilde 1: Silje Svendsen brukte Snapchat som del av undervisningen i Cellebiologi. Av andre tiltak som er verd å nevne i denne sammenhengen er: I løpet av det siste året har fakultetet arbeidet med studiekvalitet gjennom reakkrediteringssøknader for fire studieprogram. FBA har konsolidert og strukturert studieporteføljen for å gjøre gjenværende studieprogram mer solid

158 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. Hva er status for fakultetet når det gjelder å dekke: Studietilsynsforskriften 2-2 Krav til studietilbudet Studietilsynsforskriften 2-3 Krav til fagmiljø Fakultetet følger den vedtatte sjuårs planen for reakkreditering av studier. Utover dette ser ikke fakultetet det som hensiktsmessig å kommentere enkeltprogram. FBA legger Studietilsynsforskriften og Studiekvalitetsforskriften til grunn for arbeidet med akkreditering av studiene. I 2017/18 gjennomgikk to studier reakkreditering (Ba i husdyrfag, velferd og produksjon, og Ba i internasjonal markedsføring). To søknader (Ba i havbruksdrift og ledelse, og Master i biovitenskap) ble oversendt studiedirektøren ved Nord våren 2018, og er pt. til behandling i Nords reakkrediteringsteam, og deretter UU-Nord og rektor. Høsten 2018 vil fakultetet også fremme søknad om etablering og akkreditering av et nytt studium; Nordisk master i bærekraftig utnyttelse og produksjon av marine bioressurser. Framover har fakultetet til hensikt å følge sjuårsplanen for reakkreditering, men tar høyde for justeringer i rekkefølgen. 4. Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. Hvilke forbedringer har kvalitetsarbeidet ført til? Som nevnt under pkt. 2, har fakultetet, i tråd med føringene fra styret, hatt fokus på konsolidering og sammenslåing av studieporteføljen. I løpet av året har vi: Sett at studiene Ba i naturforvaltning og Ba i utmarksforvaltning var like. Vi fant ingen beskyttelse for tittelen naturforvalter, eller andre grunner til å holde studiene separat. Som et resultat av dette, ble studiene slått sammen fra og med studieåret 2018/19. Tilsvarende ble gjort for årsstudiene i hhv. utmarks- og naturforvaltning. Studiet Ba i økonomi og landbruk og Grunnstudium ble tatt ut av studieporteføljen fra og med studieåret 2018/19 på grunn av lav rekruttering og gjennomføring. Årsstudiet Grunnstudium ble tatt ut av studieporteføljen fra og med studieåret 2018/19. Årsaken til dette var at studentene hadde lav gjennomføring, og for å frigjøre ressurser til bachelorprogrammene. Arbeidet med å utvikle en fjerde studieretning i masterprogrammet Biovitenskap. Retningen har fokus på terrestrisk økologi, og er tilknyttet fakultetets Økologi-gruppe som på Steinkjer

159 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Arbeidet med reakkreditering av studier har både vært en jobb for å dokumentere studiekvaliteten ihht. gjeldende lovverk, men har også vært en prosess der man har avdekket utfordringer og gjort forbedringer underveis. Eksempler er: Utvekslingsavtale med University of Minnesota er inngått mellom Nord universitet for Bachelor i husdyr produksjon og velferd. Mer varierte vurderingsformer. Bevissthet og kunnskap om hva formell studiekvalitet er. Hvordan fanger fakultetets kvalitetsarbeid opp eventuelle tegn på sviktende kvalitet i studieprogrammene? FBA jobber forebyggende og kontinuerlig med studiekvalitetsfremmende tiltak som tidligere nevnt, herunder reakkreditering, utdanningsutvalgets arbeid, representasjon i Nord universitets sentrale utdanningsutvalg, seminar for emneansvarlige med fokus blant annet på læringsutbytte og vurderingsformer. Utover dette kan fakultetet fange opp sviktende studiekvalitet gjennom ulike kilder. Her gjennomgås de viktigste: Samfunnsrelevans: Samfunnsrelevansen i studieprogrammene blir jevnlig evaluert av fagfolk fra næringsliv, forvaltning og FoU miljø fortrinnsvis gjennom en ekstern panelvurdering. UU-FBA har definert en langtidsplan for eksternt panel, som ved revideres utfra endringer i studieporteføljen. Studiebarometret: Studieprogramansvarlig informerte høsten 2017 de aktuelle studentene om undersøkelsen og oppfordret til å svare. Etter at Nord ble kjent med resultatene, gjennomgikk studieprogramansvarlige resultatene. Resultatene fra studiebarometeret ble også tatt opp som sak i UU-FBA våren 2018, der studieprogramansvarlige ble bedt om å trekke fram styrker og svakheter med forslag til tiltak for det enkelte program. Emne- og programevalueringer: I følge fakultetets kvalitetsrutiner skal emneevaluering gjennomføres i hvert emne hvert semester. Høsten 2017 ble det lagt opp til gjennomføring av midtveisevaluering i alle emner. Etter planen skulle det også vært gjennomført sluttevaluering for emner i oppsatt treårsplan, men dette ble ikke gjennomført. Årsaken var at Nords kvalitetssikringssystem var under arbeid, samtidig som Fronter ble faset ut til fordel for Canvas. Våren 2018 ble det også lagt opp til gjennomføring av midtveisevaluering i alle emner. Sluttevalueringen ble gjennomført i Questback. Resultatene ble tatt opp som sak i UU-FBA. På grunn av GDPR og Nords avtale med Questback, er det usikkert om sluttevaluering kan gjennomføres på denne måten framover. Canvas sikrer fortsatt ikke anonymitet. FBA ønsker derfor et IKT- verktøy som både ivaretar personvernet og som er effektivt i bruk. FBA har sammen med HHN hatt demonstrasjon av programvaren Blue fra leverandøren Explorance, kan være ett alternativ. Behovskartlegging, innkjøp og implementering bør være drevet av Nord sentralt som del av kvalitetssystemet. Studieprogramansvarlig har en særlig viktig rolle i å være i dialog med studentene for å fange opp tegn på sviktende kvalitet. Det er ikke alltid samsvar mellom den formelle studiekvaliteten (som definert i Studietilsynsforskriften og annet lovverk, Nords kvalitetshåndbok og andre dokumenter), og det som studentene opplever som studiekvalitet. Vårt inntrykk er at studentene i større grad relaterer studiekvalitet til andre områder, f.eks. at eksamens- og timeplanen er forutsigbar og publisert tidlig, at foreleser er engasjerende og inspirerende, at eksamensresultater publiseres innen 8 159

160 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur fristen, at eksamensoppgavene er utformet på en god måte, at eksamenslokalet har riktig temperatur og ikke støy, at det er gode parkeringsmuligheter, og at eksamens- og innleveringene har god spredning i semesteret. Fakultetet forsøker derfor både å jobbe med den formelle studiekvaliteten, og samtidig være i dialog med studentene om deres opplevde studiekvalitet. Til sistnevnte er dialogmøtene en viktig arena. Kommenter utviklingen og eventuelle iverksatte tiltak på disse 5 områdene: Datagrunnlaget for de kommende avsnitt er hentet fra Tableau. Det er bachelorprogrammene i nåværende studieportefølje som ligger til grunn. Bachelor i økonomi og landbruk er ikke tatt med grunnet lavt datagrunnlag, og at studiet heller ikke har hatt opptak i 2016 og Fakultetets eneste masterprogram er heller ikke tatt med i grunnlaget. Da viser vi til studieprogramrapporten for dette studiet. Årsstudiene og kortere studier er av ikke tatt med, da vi ønsker å fokusere på de hele gradsprogrammene. Først ser vi at studentantallet ved FBA (Bodø og Steinkjer) har økt de siste årene. Figur 2: Antall studenter tatt opp på bachelorprogrammene ved FBA a. Kvalifiserte søkere pr. budsjetterte studieplass (etterspørselstrykk) Som vedlegg 1 viser, har antall studenter på fakultetet økt. Med noen få unntak, gjelder det noen få studieprogram. Vi ser at relativt små endringer kan gi store utslag i andelen kvalifiserte søkere pr. studieplass (etterspørselstrykk). Dette forbeholdet må man ta i tolkningen av data. Jevnt over har etterspørselstrykket økt for studiene ved FBA. Dette gjelder også når man tar i betraktning at antall studieplasser også har økt i samme periode. I 2017 var Bachelor i biologi (10,7 søkere pr. budsjetterte studieplass), Bachelor i dyrepleie (26,8 søkere pr. budsjetterte studieplass), Bachelor i havbruksdrift og ledelse (13,4 søkere pr. budsjetterte studieplass) og Bachelor i internasjonal markedsføring (11,0 søkere pr. budsjetterte studieplass) de mest populære studiene blant de som var kvalifisert. For disse studiene var det >10,7 kvalifiserte søkere pr. studieplass. Legg merke til at selv om antall studieplasser for BA i havbruksdrift og ledelse ble nærmest fordoblet fra 2015 til 2017, var etterspørselstrykket stabilt på over 13 søkere pr. plass. Vær imidlertid oppmerksom på at etterspørselstrykket gjelder søkere totalt, og ikke de som hadde våre studier som førstevalg

161 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur b. Gjennomføring (vitnemålsgivende) I følge de rapporterte data, har FBA så langt i år utstedt 90 vitnemål. Av tabellen under, ser vi at antallet bachelorkandidater har variert fra 76 til 112 de siste fire år. Årsaken til svingningene skyldes uregelmessigheter i rapportering av ferdige kandidater på samarbeidsgraden Joint Bachelor degree in Animal Science. I 2015 ble det etter-registrert kandidater fra tidligere år, mens det for 2017 og 2018 ikke er registrert ferdige kandidater på dette programmet. Denne systematiske feilkilden har fakultetet meldt fra til virksomhetsnivået ved Nord universitet ved flere anledninger, senest i dialogmøte med rektor i mai/juni De rellee tallene for 2017 og 2018 er derfor høyere. I tillegg kommer masterkandidater. Tabell 1: Antall uteksaminerte bachelorkandidater ved FBA Kilde: Tableau. Det er færre enn halvparten (45,4) som startet på et bachelorstudium ved FBA i perioden som fullførte graden ved FBA på normer tid, dvs. våren Dette ser vi av Figur 3 under. Gir man studentene halvannet år ekstra, er det just over halvparten som har fullført graden. Figur 3: Studenter som fullfører en bachelorgrad ved FBA på normert tid, og for flere semestre. I Figur 4 under ser vi andelen og antall som startet på en bachelorgrad ved FBA høsten 2015, og som ble ferdig på normert tid, dvs. våren 2018, stratifisert pr. studium. Kandidater som eventuelt ble ferdig før normert tid, er ikke med i datagrunnlaget. Som forklart over, er det ikke rapportert noen ferdige kandidater på Animal Science, og vises dermed ikke i figuren under

162 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Figur 4: Andel og antall ferdige kandidater pr. bachelorstudium ved FBA på normert tid (start H2015, ferdig V2018). Best prosentvis gjennomføring ser vi for Bachelor i naturforvaltning. Her er det imidlertid relativt få studenter. Flest vitnemål på normert tid blir produsert for de kommende dyrepleierne. Dette er spesielt hyggelig siden det var første kull. c. Frafall underveis i studiet (vitnemålsgivende) Kurvene under viser frafall pr. semester fra gradsgivende bachelorprogram ved FBA med start høsten 2015, 2016 og Prosentsatsene er akkumulerte for hvert semester. Det største frafallet skjer fra første til andre studieår. Dette er gjennomgående for alle tre kull. Fakultetet har derfor spesiell fokus på førsteårs-studentene gjennom ulike tiltak

163 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Figur 3: Frafall for kull 2015 fra gradsgivende bachelorprogram ved FBA. Figur 4: : Frafall for kull 2016 og 2017 fra gradsgivende bachelorprogram ved FBA. d. Fra studiebarometeret: «alt i alt fornøyd med» På spørsmål «alt i alt, hvor fornøyd er du med studieporgrammet som helhet» i Studiebarometeret, har FBA- studentene i gjennomsnitt svart ca. 4. Skalaen går fra 1-5, der 5 er høyeste score. Det er alltid rom for forbedring, men denne tilbakemeldingen er vi ok fornøyd med. «Alt-i-alt»- spørsmålet er et frittstående spørsmål, som ikke har direkte sammenheng mellom de øvrige spørsmålene i Studiebarometeret. Noen ganger ser vi at det ikke er samsvar mellom studentenes «alt-i-alt»- svar, og gjennomsnittlig score. Vi tolker denne dissonansen som at det er faktorer som ikke fanges opp i studiebarometeret, og som studentene vurderer som relevante. Svarene fra masterstudentene er ikke tatt med, da det bare er ett masterstudium ved FBA, og resultatene fins i studieprogramrapporten for masterstudiet. Blant masterstudentene var det også veldig få respondenter

164 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Figur 5: Resultat fra Studiebarometeret "Overordnet tilfredshet" for FBA 2017 Tabell 2 viser en indeks for hver indikator ved FBA. Selv om det alltid er rom for forbedring, er vi fornøyd med at alle indikatorer er grønne. Tabell 2: Indeks FBA Studiebarometeret e. Fra studiebarometeret: «arbeidstid på studier» (organisert+selvstudier) Tabell 3 viser FBA- studentenes tidsbruk oppgitt i Studiebarometeret Studentene ved FBA oppgir at de bruker rundt 35 timer i uka på studiene. Dette er relativt høyt, men sammenlignet med en normal arbeidsuke på 37,5 timer, er det her vi ønsker å være. Mange studenter har jobber eller verv i tillegg, som kommer i tillegg til den oppgitte tidsbruken for studiene. Dykker man inn i dataene, vil man se at det er store forskjeller mellom studieprogram, og også mellom individer

165 118/18 Rapport om utdanningskvalitet 2017/ / Rapport om utdanningskvalitet 2017/2018 : Utdanningskvalitet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tabell 3: Resultat fra Studiebarometeret "Tidsbruk" for FBA Styret ber rektor iverksette nødvendige kvalitetsfremmende tiltak innen internasjonalisering, spesielt studentutveksling Hva er hovedutfordringene for å nå målet om økt studentmobilitet? FBA har i dag en høy andel av internasjonal mobilitet hvis vi tar med samarbeidsgraden med UVMP, Bachelor i biologi som har opptak internasjonalt, BA i naturforvaltning har ekskursjon til Costa Rica, samt de innreisende studenter fra partneruniversiteter som kommer til Nord for å ta en av våre semesterpakker. Nå planlegger vi også en nordisk master sammen med tre nordiske partneruniversitet med mål om opptak høsten For de øvrige program er hovedutfordringene for å få studenter til å reise på utveksling: Ulike systemer passer ikke sammen: Utveksling kan by på utfordringer som minner om å få en firkant til å passe i en sirkel. Det handler om samkjøring av systemer, f.eks. o Ulik beregning av studiepoeng/ ECTS. o Usynkroniserte semester som gjør at studenter er ikke ferdig med høstsemesteret før vårsemesteret ved Nord er i gang. o Å finne emner som kan erstatte læringsutbyttet i de emner som studenten mister. Administrativ kapasitet: Utreise krever svært mye individuell oppfølging fra fakultetets administrasjon. Å holde seg oppdatert på partnernes tilbud er krevende. Språk: Studenten bør beherske undervisningsspråket godt. For noen program, f.eks. BA i husdyr, BA i dyrepleie, BA i havbruksdrift og ledelse, er det nesten bare obligatoriske emner, og disse emnene er tilpasset forholdene i Norge. Her er det ikke enkelt å finne tilsvarende emner i utlandet. Studentene har ikke motivasjon til å reise; er etablert på studiestedet med bolig, venner, kjæreste og jobb. For de partnerne som det er «lett» å utveksle til, dvs. like semestre, lik studiepoengberegning, engelsk som undervisningsspråk, utløser stipend for studenten, har vi for få plasser. Hvilke tiltak har fakultetet iverksatt for å øke omfanget av internasjonalisering? Våren 2018 signerte FBA en avtale med University of Minnesota. I samme periode innledet prodekan samarbeid med ett svenskt universitet og to læresteder på Island om en samarbeidsgrad på masternivå. Margarita Novoa Garrido har 20% av stillingen satt av som internasjonal koordinator. Internasjonalisering kan også foregå på flere nivå enn utveksling. Våren 2018 fikk kollegiet ved Steinkjer en ny kollega med ikke- norsk bakgrunn. Engelsk litteratur står på mange av pensumlistene for våre emner