Emosjonsregulering hos foreldre i høykonfliktfamilier illustrert ved PMTO

Transkript

1 Emosjonsregulering hos foreldre i høykonfliktfamilier illustrert ved PMTO Barn og unge-kongressen, parallellforelesning 25. april 2018 Anett Apeland og Hanne Laland Ph. D. Marion Forgatch Ph.D. Gerald Patterson Side 2 1

2 Plan for presentasjonen Høykonfliktfamilier og teorien om tvingende samhandling Hvordan adresseres foreldres emosjonsregulering gjennom i innholdet i PMTO? Studier på motstand mot Formidlings- og kliniske prosessferdigheter i PMTO Høykonfliktfamilie «Saker med et høyt konfliktnivå er spesielt preget av at de er personorienterte, kroniske, fiendtlige og fastlåste. Ofte kan selve temaet fortrenges av intense emosjonsuttrykk, hyppige fokusskifter, beskyldninger og generell mistro mot eks-/partner. Høykonflikt knyttes særlig til destruktiv konfliktatferd, som omfatter negative emosjoner, attribusjoner og taktikker. Kommunikasjonen i høykonfliktsaker kan være preget av høyt emosjonelt trykk, mistillit mellom partene, taushet, avvisning, fravær av anerkjennelse og angrep og forsvar.» Fra Folkehelseinstituttets rapport 2015:3 «Foreldrekonflikt; identifisering av konfliktnivåer, sentrale kjennetegn og risikofaktorer hos høykonfliktpar», 2

3 Skadelige samspillmønstre The coercive family process (tvingende samspill) En fastlåst og tvingende prosess i familien som fører til at barn lærer seg å påvirke omgivelsene gjennom aversiv og aggressiv atferd. Patterson (1982, 2002) Skadelige samspillmønstre Gjensidig negativitet Et aversivt utspill fra den ene medfører at den andre svarer med samme mynt Opptrapping av konflikt Gjensidige forsøk på å tvinge den andre til å underordne seg egen vilje, øker konfliktnivået Negativ forsterkning Frafall av krav(unngåelse) på grunn av negative motreaksjoner. Det å gi seg forsterkes ved at de negative reaksjonene opphører 3

4 Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge 4

5 Hvorfor fokus på foreldres emosjonsregulering? Definisjon av emosjonsregulering the processes by which individuals influence which emotions they have, when they have them, and how they experience and express these emotions (Gross, 1998b, p. 275) 5

6 Prosessmodell for emosjonsregulering (Gross & Thompson, 2007) 6

7 Chamberlain, Nasjonal fagkonferanse, NUBU, november Nasjonalt 2017utviklingssenter for barn og unge Rutiner, regler, ritualer 7

8 De tre R-ene Rutiner (forutsigbare rutiner knyttet til f.eks. måltid og lekser) Regler (tydelige regler) Ritualer (f.eks. hyggelig stund sammen hver kveld før leggetid) Stressdempende faktorer Fosterforeldres stressnivå RCT-studie som undersøkte hvordan fosterforeldres stressnivå påvirkes av trening i foreldreferdigheter, samt økt veiledning og støtte. Det var tre grupper i studien TFCO-P (N=57), ordinære fosterhjem (N=60) og en sammenligningsgruppe (N=60). Resultater: TFCO-P intervensjonen dempet fosterforeldrenes generelle stressnivå også i perioder hvor barnets problemer økte. Samtidig forebygget intervensjonen at fosterforeldrene utviklet hypersensitivitet for barnets negative handlinger over tid. Fisher & Stoolmiller,

9 Sammenheng mellom kortisolregulering og fosterforeldrenes stressnivå Caregiver Stress RFC TFC Month Fisher & Stoolmiller (2008), Development & Psychopathology Gripe inn tidlig Rutiner, regler, ritualer 9

10 Begrunnelse for å gripe inn tidlig i eskaleringen Selv om tvingende samhandling oftest starter med lav intensitet, blir følelsesregulering vanskeligere jo lengre det negative samhandlingsmønstret varer. Hvis samhandlingen brytes tidlig (ved lav intensitet), vil konflikteskalering hindres, samtidig som det er mulig å unngå den intense negative samhandlingen som ofte resulterer i vedvarende alvorlige problemer for barnet. En sammenheng mellom varighet på konflikt og eskalering av negative følelser og voldsbruk Tvingende samhandling oppstår ofte i rutine- og grensesettingser i barnefamilier. Observasjonsstudier av omsorgssviktfamilier, viser at sannsynligheten for voldelig utagering henger sammen med lengre sekvenser av tvingende samhandling. Voldelig utagering var et sannsynlig utfall i negative samhandlingssekvenser som varte over tid. Patterson og Forgatch,

11 Gripe inn tidlig Rutiner, regler, ritualer Ha en plan Gripe inn tidlig Rutiner, regler, ritualer Ha en plan Problemløsning 11

12 Problemløsning noen viktige prinsipper Problemløsning Positiv målformulering, uten bebreidelser Unngå å være personfokusert Unngå negativt stemmeleie, negativ ordbruk og fiendtlige ytringer Lytte til hva den andre sier Stoppe diskusjoner som eskalerer Høykonflikt Beskyldninger Personorienterte Intense emosjonsuttrykk, negative emosjoner, attribusjoner og taktikker Fravær av anerkjennelse, Angrep og forsvar Gripe inn tidlig Fokusere på plan Rutiner, regler, ritualer Ha en plan Problemløsning 12

13 Gripe inn tidlig Fokusere på plan Nye fortolkninger Rutiner, regler, ritualer Ha en plan Alternative selvinstruksjoner Problemløsning Gripe inn tidlig Fokusere på plan Nye fortolkninger Positive og nøytrale affektuttrykk kk Rutiner, regler, ritualer Ha en plan Alternative selvinstruksjoner Problemløsning 13

14 Rutiner, regler, ritualer Gripe inn tidlig Ha en plan Fokusere på plan Nye fortolkninger Alternative selvinstruksjoner Positive og nøytrale affektuttrykk kk Fjerne seg fra hverandre Problemløsning Emosjonsregulering som egen komponent Samarbeid med John Gottman på 80-tallet > emosjonsregulering innlemmet som egen komponent i PMTO Gjenkjenne egne og barnets emosjoner 14

15 Emosjonsregulering som egen komponent Samarbeid med John Gottman på 80-tallet > emosjonsregulering innlemmet som egen komponent i PMTO Gjenkjenne egne og barnets emosjoner Rutiner, regler, ritualer Gripe inn tidlig Ha en plan Problemløsning Fokusere på plan Nye fortolkninger Alternative selvinstruksjoner Positive og nøytrale affektuttrykk kk Fjerne seg fra hverandre Gjenkjenne emosjoner Benevne emosjoner 15

16 Demonstrasjon og øvelser i arbeid med emosjonsregulering hos foreldrene Kartlegge hva som utløser negative tanker, emosjoner og oppførsel hos de ulike familiemedlemmene Gi mulighet for innsikt og refleksjon gjennom å illustrere negative eskaleringssirkler Øke forståelsen av sammenhengen mellom følelser og handlinger i opphetede konflikter La foreldrene trene på nye måter å opptre på i opphetede konflikter Rutiner, regler, ritualer Gripe inn tidlig Ha en plan Problemløsning Fokusere på plan Nye fortolkninger Alternative selvinstruksjoner Positive og nøytrale affektuttrykk kk Fjerne seg fra hverandre Gjenkjenne emosjoner Benevne emosjoner Partnerstøtte 16

17 Mindfulness «Å være til stede, med hensikt, i øyeblikket, på en ikke-dømmende måte» (Kabat-Zinn, 2003) Flere har tatt til orde for å innlemme mindfulness i evidensbaserte foreldretreningsprogrammer for å adressere foreldres emosjonsregulering (f.eks. Maliken & Katz, 2013; Snyder et al., 2013) Noe empirisk støtte for at det kan gi bedre resultater (Coatsworth et al. 2010, 2015; Brown et al. 2015; Whittingham et al. 2010). Mindfulness er integrert i PMTO i en versjon utviklet for militærfamilier hvor minst en av foreldrene har vært utplassert i krigsområder (ADAPT, After Deployment, Adaptive Parenting Tools) Rutiner, regler, ritualer Gripe inn tidlig Ha en plan Problemløsning Fokusere på plan Mindfulness Nye fortolkninger Alternative selvinstruksjoner Mindfulness Positive og nøytrale affektuttrykk kk Fjerne seg fra hverandre Gjenkjenne emosjoner Benevne emosjoner Partnerstøtte 17

18 Mindfulness integrert i PMTO ADAPT Målsettingen er å redusere foreldrenes opplevelsesmessige unngåelse (experiental avoidance) Opplevelsesmessig unngåelse er assosiert med mindre positiv foreldrepraksis og mer tilbaketrekning/unngåelse (Brockman et al. 2016), samt mer negativ kommunikasjon (fiendtlighet, forakt, bebreidelser, kritikk, sinne) med partner og dårligere kvalitet på parforhold (Zamir et al., 2018) Målet er å hjelpe foreldrene til å bli oppmerksom på, og aksepterende til egne tanker og emosjoner Mindfulness kan også styrke foreldres inntoning med barnet, noe som igjen kan legge til rette for emosjonstrening med barnet. Samarbeidsutfordringer og motstand i terapirommet Side 36 18

19 Definisjon av motstand i PMTO En interaktiv prosess mellom klient og terapeut. Motstanden er det som skjer mellom individene i terapirommet når terapeuten prøver å starte en, f.eks. formidler en måte å regulere sinte følelser. Motstandsprosessen er ikke en del av individene, selv om hver deltager bringer inn personkarakteristika som påvirker prosessen. Forgatch & Rodriguez, Side 37 Eksempler på observerbar motstandsatferd hos foreldre Verbalt: Avbryter Uttrykker uenighet Utsagn om håpløshet Skylder på andre Utfordrer terapeutens kvalifikasjoner/erfaring Begynner å snakke om noe annet Nonverbalt: Ser bort Ser ned Manglende blikk-kontakt Tilbakelent uten fokus Sukker, oppgitt, gjesper o.l. Aktiv ignorering av innholdet Diskvalifiserer tidligere utsagn Negativ språkbruk Stirrer/skuler Aggressiv positur/oppgitt holdning Side 38 19

20 Forutgående faktorer for foreldremotstand Sinne Forakt Tristhet Negative følelser Historien om nederlag i møte med barnet Foreldrenes historie om historien Frykt Jeg vil ikke Jeg kan ikke Jeg gjør ikke hjemmeoppgaver Motstand hos foreldre (Unngåelse) Sosiale utfordringer Depresjon Foreldre patologi Utdannelse Yrke Antisosial Side 39 Stress Patterson & Chamberlain, 1994 Likelihood of Parent Resistance Given Therapist Behaviors 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 Base 0,05 Rate Question Support Reframe Teach Confront Teach & Confront Patterson, G. R., & Forgatch, M. S. (1985). Therapist Behavior as a Determinant of Side 40 Client Resistance. Journal of Clinical and Consulting Psychology 53 (6),

21 strategier for å møte motstand I PMTO møter samarbeidsutfordringer ved å aktivt engasjere og støtte foreldrene i sprosessen Konkret gjøres dette gjennom bruk av rollespill og problemløsning Målet er ikke unngåelse av all motstand. Når en god arbeidsallianse er etablert, er økt motstand midtveis i terapiforløpet forbundet med godt utfall, «struggle/ working through hypotesis» Side 41 Prosessferdigheter som kan dempe konflikter Ledende spørreprosess mot løsninger Anerkjenne og vise genuin interesse Balansere ved få fram alles perspektiv Normalisere Nøytralitet ved konflikt Strukturere ved bevegelse og nærhet/avstand Gi tydelige instruksjoner Unngå konfrontasjon og belæring Ved meklingssaker Hold på optimisme og tro på løsninger Gi anerkjennelse for positive intensjoner til alle deltagere Bekreft og synliggjør forskjeller Hold struktur rettet mot bestemte samtaleemner Skriftliggjør prosessen Hold prosessen i gang over tid. (Gulbrandsen, 2015) Side 42 21

22 Sinne Forakt Tristhet Frykt Terapeutens følelser Belønne Modell for terapeutunngåelse Samspillshistorie med foreldre Terapeutens forklaring om historien Attribusjoner Unngå Bebreide Unngåelse hos terapeuten Sosiale kjennetegn Ubehag Terapeutkjennetegn Side 43 Strategier/ tilnærming Opplæring/ veiledning Kjønn Sanders & Mazzucchelli, 2013 Opprettholde gode prosessferdigheter gjennom veiledning og støtte Side 44 22

23 Oppsummering Observasjon er en viktig kunnskapskilde for å forstå samspill i høykonfliktfamilier og samspill mellom klient og terapeut I PMTO adresserer vi foreldrenes emosjonsreguleringsvansker gjennom trening i konkrete ferdigheter for å forebygge konflikt Vi må ha måter å håndtere sterke emosjoner i terapirommet for å få i gang gode sprosesser for familien og barnet Terapeuten trenger trening i spesifikke formidlings- og prosessferdigheter og støtte/veiledning i arbeid med høykonfliktfamilier Side 45 Takk for! 23