UNGE SOLISTER OLAVSHALLEN TORSDAG 05. APRIL 2018 KL

Transkript

1 TRONDHEIM SYMFONIORKESTER UNGE SOLISTER OLAVSHALLEN TORSDAG 05. APRIL 2018 KL Solist Konsertmester Dalia Stasevska Hanne Korsbrekke Askeland, sopran Christopher Tun Andersen, fiolin Lesley Hatfield

2 PROGRAM Sergej Rakhmaninov Ne poy, krasavitsa, pri mne, op 4 ( ) Gustave Charpentier ( ) Depuis le jour fra operaen Louise Christian Sinding Suite for fiolin og orkester, a-moll, op 10 ( ) Presto Adagio Tempo giusto Peter Tsjaikovskij Romeo og Julie, ouverturefantasi, op 77 ( ) HANNE KORSBREKKE ASKELAND Hun har sine mastergrader fra Institutt for Musikk i Kristiansand og fra Operahøgskolen i Oslo, hvor hun studerte hos Solveig Kringlebotn. I løpet av studietiden portretterte hun roller som Donna Anna, Lucia di Lammermoor, Violetta og Susanna. Hanne er nå aktuell med forestillingen Operahistorien på 60 minutter, og i Highway Hypnosis, en forestilling av Transiteatret-Bergen. Hanne var også solist med Trondheim Symfoniorkester i Perledryss i Hun har sunget med Kristiansand Symfoniorkester, og nå i mars turnerte hun med Romsdalsorkesteret. Hanne er ellers en ettertrakter oratoriesanger. Bela Bartók ( ) PAUSE Den mirakuløse mandarin Hun vant i 2017 prisen «golden medal» under Berliner International Music Competition, og kom til finalerundene i Belvedere Singing Competition i Moskva. CHRISTOPHER TUN ANDERSEN Christopher vant førstepris i den store nasjonale fiolinkonkurransen i Tyskland, Jugend Musiziert, i 2007 og Heifetz-prisen i Den internasjonale Jascha Heifetz fiolinkonkurransen i Christopher har vært invitert til Festspillene i Bergen og Oslo Kammermusikkfestival. UNGE SOLISTER Sopranen Hanne Korsbrekke Askeland og fiolinisten Christopher Tun Andersen var de to kandidatene, blant mange gode, som senhøsten 2017 ble valgt ut til gjeve solistoppdrag med TSO. Unge musikkspirer må passes og pleies hvis talentet med årene skal springe ut i full blomst. Deres musikalske evner må oppmuntres og utvikles. Og de beste som satser alt på den profesjonelle musikerrollen må også skaffe seg erfaring i og trygghet ved å spille foran et orkester og et publikum. Han har studert ved Barratt-Dues Musikkinstitutt og Norges Musikk høgskole. Fra høsten 2014 er Christopher elev av Peter Herrestahl og Pinchas Zukerman ved Manhattan School of Music. Han har vært solist med Bergen Filharmoniske Orkester, Moskva Kammerorkester og Minsk Statlige Kammerorkester i Universitetets Aula i Oslo. Christopher spiller på en G.B. Guadagnini, Milano 1753, utlånt av Anders Sveaas Allmennyttige Fond.

3 Foto: Jarmo Katila DALIA STASEVSKA Dalia Stasevska er en spennende ung dirigent «som vet hur man skriker och viskar» som en imponert finsk kritiker uttrykte det. Hun representerer den yngre generasjonen av kvinnelige dirigenter på fremmarsj. Finsk-ukrainske Stasevska (f.1984) er utdannet fra Kgl. Musikhögskolan i Stockholm hos Jorma Panula og Sibeliusakademiet hos Leif Segerstam. Hun har dirigert flere orkestre i Skandinavia, Tyskland, Østerrike og Frankrike etter debuten med Finsk Radiosymfoniorkester. Hun er reengasjert til symfoniorkestrene i Oulu og Lahti, Turku filharmoniske og Tapiola Sinfonietta. Dalia Stasevska debuterte som operadirigent i 2014 ved Savonlinna Opera Festival, og i en ny produksjon av Leos Janáčeks Den lystige lille hunnreven ved Den finske nasjonaloperaen, som hun også dirigerer ved Norrlandsoperan. Hun har vært Esa-Pekka Salonens assistent i Philharmonia Orchestra i London og i Los Angeles Philharmonic. Stasevska har bakgrunn som fiolinist og erfaring som orkestermusiker i flere finske orkestre, både som bratsjist og på første fiolin. At hun ble dirigent beror på hennes personlighet, sier hun selv. Hun vil ha kontroll og bestemme alt, så enkelt er det! Musikerne kan sin musikk. For meg gjelder det i stedet å formidle gleden med musikk; å inspirere musikerne! RAKHMANINOV Ne poy, krasavitsa, pri mne er en av seks romanser for klaver i hans opus 4, til tekst av Alexander Pusjkin; Syng ikke for meg, min kjære. Orkestreringen er gjort av Nikolai Saveliev. Utgangspunktet for Rakhmaninovs romanse var en armensk folketone. CHARPENTIER Gustave Charpentier berømmelse henger på hans opera/musikal Louise. Den hadde premiere ved Opéra-Comique i Paris i februar 1900, der den har vært på repertoaret til den dag i dag. Den var også en gjenganger på Metropolitan Opera (The Met) frem til År om annet dukker den opp på europeiske operascener, denne blandingen av opera og musikal som har visse likheter med en smått surrealistisk La Bohème. Handlingen er lagt til arbeiderklassemiljø i Paris på 1800-tallet, og er en kjærlighetshistorie mellom en syerske og en fattig kunstner skjønt det er byen Paris selv som er handlingens kulisse og som besynges. Librettoen er skrevet av komponisten i samarbeid med Saint-Pol Roux, som var en foregangsmann for surrealistene. SINDING Suiten er også kjent som Suite i gammel stil for fiolin og orkester. Suiten fikk sin førsteoppfgørelse i Gewandhaus i Leipzig i 1886 med den brømte fiolinisten Adolf Brotsky, men da i sin opprinnelige versjon med klaverakkompagnement. Sinding arrangerte den senere for fiolin og orkester. Den har stadig vært en utfordring for gode fiolinister. Suitens tre satser har forbilder i tysk barokk, og den stort utarbeidede kadensen i den kompliserte tredje satsen ligger tett på Bachs sonater for solofiolin. Det er særlig (forsøket på) det polyfone spillet i kadensen som tas til inntekt for dette. TSJAIKOVSKIJ Eugene Onegin ble hans mest kjente opera mens Romeo og Julie, som han planla å skrive, aldri ble realisert. Et symfonisk dikt fikk han imidlertid på plass, skrevet i skyggen av den unge komponistens egne kjærlighetskvaler. En romanse med den belgiske sopranen Désirée Artôt opphørte da hun trett av Tsjaikovskijs tvil og usikkerhet til slutt giftet seg med en spansk baryton. Komponisten kalte den selv en fantasiouverture etter som den hadde en friere behandling av forelegget som mer vektla dramaets følelser og stemninger enn det rent programmusikalske forløpet. Tsjaikovskij bygger opp ouverturen rundt to kontrasterende temaer, ett

4 som skildrer striden og ett som skildrer kjærligheten. Musikken er Shakespeares drama sett i fugleperspektiv; den illustrerer ikke stykket så mye i seg selv (handlingen) som selve stykkets idé. Det er karakterenes følelser og skjebnens luner som er komponistens hovedanliggende. Slik er det er blitt et vakkert minnesmerke over de to elskende fra Verona. I første avsnitt er broder Lorenzos oppvåkning i sin munkecelle skildret i et dystert og skjebnesvangert koralmotiv. Munken velsigner de unges kjærlighet, men er medvirkende til deres død ved å skaffe til veie giften. Pizzicatoer og trommevirvler foregriper striden mellom familiene Capulet og Montague. Så møtes de to elskende, med to forskjellige temaer, det ene i engelsk horn, det andre i horn og bratsj. Kjærlighetsscenen, (Romeo og Julie-temaet), med den berømte balkongscenen, har en psykologisk-musikalsk følsomhet som setter den i en særstilling blant romantikkens stemningsbilder. Dette temaet har jo også blitt mye brukt i film som et kjennetegn på den store kjærligheten. Historien slutter med en sørgesang. En stille og trist versjon av kjærlighetstemaet spilles over paukenes dumpe slag, etterfulgt av en sørgekoral. Ouverturen når sitt tragiske klimaks, akkurat som i skuespillet. Romeo og Julie fantasien ble uroppført i Moskva i mars 1870 med Tsjaikovskijs gode venn Nikolaj Rubinstein som dirigent. BARTÓK Det er få verker som har forårsaket slike rystelser under og etter premieren som Den mirakuløse mandarin, selv innenfor den nyskapende første del av 1900-tallet med Stravinskijs Vårofferet og andre omstyrtende verker. Etter første verdenskrig hadde Bartók en tid vært opphøyet til ungarsk nasjonalsymbol, til han fikk hjemlandets sjåvinister mot seg fordi han siterte musikk fra erkefienden Romania. Når vi griper oss i å nyte den rystende voldsomheten og rytmiske intensiteten, er det ikke minst på grunn av måten Bartók utnytter orkesterpaletten til å skape konstant spenning. Tematiske symboler som gjentas sørger for å knytte de enkelte avsnittene i verket sammen. Pantomimens (musikkens) handling er i korthet: En gjeng med halliker tvinger en ung pike til prostitusjon og bondefangeri. En mandarin (kinesisk embedsmann) er utsett som offer, men med sin underlige fremtoning og oppførsel slår han dem med skrekk. Piken begynner å danse for ham, og vekker mandarinens begjær. Skurkene forsøker å drepe ham, men mandarinen overlever både sverdhugg og knivstikk, alt mens hans begjær bare vokser og spilles ut stadig sterkere. Først når han har overmannet piken, begynner sårene hans å blø, og han faller død om. KOMMENDE KONSERTER Thomas Ramstad OLAVSHALLEN TORSDAG 19. APRIL 2018 KL MAHLERS SYVENDE Mandarinen ble skrevet i til en pantomime av Manyher Lengyel som ble satt opp i Köln i Forestillingen ble etter premieren avfeid av kritikerne som «en redselsfull blanding av det makabre, det groteske og det perverse». Daværende borgermester og senere forbundskansler Konrad Adenauer toget ut i spissen for et forarget følge, mens Arnold Schönbergs tilhengere hyllet Bartók som «en sann broder uti ekspresjonismen». Verket forsvant ganske snart fra plakatene, og en revidert fremførelse i Praha i 1930 ble avlyst på grunn av bråk og rabalder. Først i 1945 kom det til en scenisk fremførelse i Budapest. Musikkens rastløse energi og takkete rytmikk kan minne om Stravinskijs balletter. Verket er utvilsomt Bartók mest aggressive musikalske fremstøt, hvor den lyriske beholdningen er de forlokkende, virtuose klarinettsoliene. Foto: Ole Martin Wold/ Adresseavisen Mat & Musikk Mahler Kombiner med middag på To Rom og Kjøkken kl Han-Na Chang Symfoni nr. 7, sang om natten

5 OLAVSHALLEN TORSDAG 12. APRIL 2018 KL Multiplié dansefestival TSO, Zero Visibility Corp og DansiT presenterer danseforestillingen AGAIN Koreografi Komponist Dansere Ina Christel Johannessen Marcus Fjellström Christian Eggen Line Tørmoen, Camilla Spidsøe Cohen, Pia Elton Hammer, Antero Hein, Mate Meszaros, Kristina Søetorp, Sudesh Adhana Co-produsert av NorrlandsOperaen Foto: Carl Thorborg Samarbeidspartnere