Saksnr Innhald Arkivsaknr

Transkript

1 Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Møterom, Midsund sjukeheim Dato: Tid: 15:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon som syt for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter etter nærare melding. SAKSLISTE TEMA: Orientering om Møreaksen Saksnr Innhald Arkivsaknr PS 07/55 PS 07/56 Underskrift Godkjenning av protokoll PS 07/57 Revisjon av IKA Møre og Romsdal sin selskapsavtale - endring i eigarsamansetning PS 07/58 PS 07/59 Kopieringsavtalen - ny mønsteravtale mellom KS og Kopinor Reglement for godtgjersle og dekning av økonomisk tap m.v. til kommunale ombod 2007/ / /314 PS 07/60 Budsjettendringar 2007/451 PS 07/61 Asfaltering omdisponering av investeringsbudsjettet for /521 PS 07/62 Omdøme - utviklingkomiteen sitt arbeid 2007/100 PS 07/63 Aksjeemisjon i Møreaksen 2007/545 Midsund, Helge Orten Ann Torill Vaksvik ordførar sekretær

2 PS 07/55 Underskrift PS 07/56 Godkjenning av protokoll

3 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2007/398-2 Arkiv: 026 Saksbeh: Dagfinn Aasen Dato: Saksframlegg Revisjon av IKA Møre og Romsdal sin selskapsavtale - endring i eigarsamansetning Utvalsak Utval Møtedato 07/57 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner revisjonen av IKA Møre og Romsdal sin selskapsavtale, slik den ligg føre i vedlegg 2. Saksutgreiing: I brev datert frå IKA Møre og Romsdal (interkommunalt arkiv) blir det gjort greie for endringar i selskapsavtalen for IKS et, i og med at kommunane Molde, Ålesund, Eide og Fræna no er kome med i samarbeidet. Brevet følgjer som vedlegg 1. Vurdering: Ut over det forholdet at fleire kommunar er kome til, er det ikkje andre realitetsendringar i selskapsavtalen, og rådmannen tilrår at den blir godkjent. Økonomiske / administrative konsekvensar: Ingen.

4 Dagfinn Aasen rådmann Vedlegg (prenta): 1. Brev datert frå IKA Møre og Romsdal 2. Selskapsavtale for Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til: IKA Møre og Romsdal

5 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2007/544-1 Arkiv: 054 Saksbeh: Dagfinn Aasen Dato: Saksframlegg Kopieringsavtalen - ny mønsteravtale mellom KS og Kopinor Utvalsak Utval Møtedato 07/58 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner kopieringsavtalen med Kopinor for perioden til Saksutgreiing: KS gjer greie for prosessen med å få i stand ny avtale med Kopinor, og innhaldet i avtalen, på følgande måte: KS og Kopinor forhandlet høsten 2005 om ny kopieringsavtale, men kom ikke til enighet, slik at avtalen utløp Etter tre måneders kopieringsforbud våren 2006 ble det imidlertid enighet om at kopieringen kunne gjenopptas og at Vederlagsnemnda skulle ta stilling til tvistespørsmålene med bindende virkning. Under forhandlingene og i Vederlagsnemnda kom KS og Kopinor til enighet om en rekke spørsmål, og disse er innarbeidet i den nye mønsteravtalen. Avtalen gjelder fra 7. april 2006 til 31. desember Vederlagsnemnda har avgjort hvor mye kommuner og fylkeskommuner skal betale i vederlag for internettutskrifter til Kopinor. Sammen med et tidligere inngått forlik mellom KS og Kopinor legger vedtaket grunnlaget for den nye

6 kopieringsavtalen. kommunesektoren. - Vi er tilfreds med at saken er løst og ser fram til et konstruktivt samarbeid med Kopinor om nye utfordringer knyttet til blant annet digital utnyttelse av åndsverk, sier Børge Benum, leder for KS Advokatene. Benum sier at KS imidlertid er skuffet over at Vederlagsnemnda ikke fant grunn til å fastsette en lavere pris for Internettutskriftene, men han understreker at samlet sett er avgjørelsen gunstig for Vederlagsnemnda har i sin avgjørelse anerkjent KS rettslige anførsler om at det for internettutskrifter er grunnlag for å gjøre et betydelig større fradrag i det beskyttede volum begrunnet i åndsverklovens fribruksregel om eksemplarfremstilling til privat bruk (herunder såkalt privat yrkesmessig bruk), enn hva som er tilfelle for fotokopier av tradisjonelle publikasjoner. Vederlagsnemnda har også akseptert KS anførsel om at utlegging av beskyttet materiale med rettighetshaverens samtykke på Internett - uten forbehold om adgang til eksemplarfremstilling - innebærer samtykke til at det i en viss utstrekning kan tas utskrifter til eget bruk, og i noen tilfeller avhengig av materialets art, også til at utskriftene spres til andre. Utlegging av beskyttet materiale på internett skaper som hovedregel en berettiget forventning hos brukerne om å kunne benytte materiale i en viss utstrekning utover hva som følger av åndsverklovens fribruksregler, nemlig en viss rett til å ta utskrifter. Vederlagsnemndas avgjørelse innebærer prinsipielle avklaringer som vil være viktige ved framtidige avtalerevisjoner. - Som følge av disse avklaringer, som vi bare kunne få i Vederlagsnemnda, er kommunene og fylkeskommune tilkjent et vesentlig større fradrag for internettutskrifter sammenlignet med fotokopier, sier Børge Benum. I 2005/2006 forhandlet KS og Kopinor om innholdet i ny kopieringsavtale for den kommende fireårsperiode, uten å bli enige. I april 2006 avtalte partene at uløste spørsmål fra forhandlingene skulle avgjøres av Vederlagsnemnda. Saken ble prosedert for Vederlagsnemnda januar i år. For nemnda var partene uenige om i hvilken grad det skal betales for utskrifter fra Internett og hvilken pris som skal betales for slike utskrifter, mens det ble inngått en avtale om de øvrige uløste spørsmål. Hovedinnhold i avtalen I forbindelse med behandlingen i Vederlagsnemnda ble partene enige om flere forhold knyttet til avtalen, blant annet at sideprisen for fotokopier skal være 34,9 øre i 2006-priser, med indeksregulering for den resterende avtaleperioden. Prisen på lysark og bruk av videoprojektor er redusert med en tredel fra 60 til 40 ganger grunnprisen for fotokopier. Nytt er også at kopier kan gjenbrukes fritt i seks måneder, begrenset til samme klassetrinn på samme skole. Tidligere kunne fotokopier ikke gjenbrukes. Avtalens betydning Forliket innebærer at prisen for fotokopier i hovedsak er videreført. Prisen for lysark er redusert med en tredel i forhold til tidligere avtale og bruk av videoprojektor er inkludert i avtalen til samme pris som lysark. KS har fått gjennomslag for at kopier kan gjenbrukes på en fornuftig måte, uten tilleggskompensasjon. Dette har praktisk og økonomisk betydning for brukerne. Hovedspørsmål i Vederlagsnemnda Vederlagsnemnda sto tilbake med to hovedspørsmål. For det første hvor stort fradrag skal gjøres i medhold av åndsverklovens bestemmelse om privat bruk, makulatur og for rettighetshaverens samtykke til utskrifter og hvilken pris skal brukerne betale for den andelen av Internettutskrifter som det skal betales for. Vederlagsnemndas avgjørelse Vederlagsnemndas har i sin avgjørelse av 11. april kommet til følgende konklusjon: I det beregnede totalvolum av Internettutskrifter skal det gjøres et fradrag for privat bruk, samtykke og makulatur for kommunale og fylkeskommunale skoler på 30 %. Fradraget for kommunal og fylkeskommunal administrasjon settes til 35 %. Prisen for Internettutskrifter settes til 34,9 øre i 2006 med tillegg av indeksregulering for den resterende avtaleperioden. Økonomi Kommunesektorens samlede vederlag til Kopinor vil gå ned. I 2004 betalte var det samlede vederlag fra

7 kommunesektoren ca 94,6 millioner kroner. De foreløpige tallene er beregnet til ca 92 millioner kroner samlet vederlag i 2005 og i overkant av 67 millioner kroner i Uten kopistansen i 2006 ville vederlaget ifølge de foreløpige beregningene vært ca 91,5 millioner kroner. Vurdering Rådmannen har ikkje merknader til dette, og tilrår Kommunestyret å godkjenne avtalen, ihht. vedlegg 2. Økonomiske og administrative konsekvensar Kostnadane for Midsund kommune som følgje av avtalen er ca. kr for 2005, 2006 og Dagfinn Aasen rådmann Vedlegg (prenta): 1. Brev datert juni 2007 frå Kopinor 2. Avtale Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til: Kopinor, Stenersgate 1A, 0050 Oslo

8 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2007/314-8 Arkiv: 082 Saksbeh: Dagfinn Aasen Dato: Saksframlegg Reglement for godtgjersle og dekning av økonomisk tap m.v. til kommunale ombod Utvalsak Utval Møtedato 07/59 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtek Reglement for godtgjersle og dekning av økonomisk tap m.v. til kommunale ombod, gjeldande frå 1. oktober Saksutgreiing: Kommunestyret behandla i sak 07/46 rapport frå Utviklingskomiteen som hadde utgreidd Godtgjering til folkevalde folkevalde sine arbeidsvilkår, og tok rapporten til vitande. Vidare fatta kommunestyret følgande vedtak: Kommunestyret sine endringar med omsyn til eksisterande reglement frå arbeidast inn og leggast fram til behandling i formannskap og kommunestyre i august Utviklingskomiteens rapport inneheld både forslag om endringar/tillegg i sjølve reglementet for godtgjering, og forslag som gjeld arbeidstilhøva for folkevalde (møtetidspunkt, etc). I vedlegg 1 (reglementet for godtgjering) er endringane lagt inn.

9 Vurdering: Rådmannen vil kome nærare attende til de økonomiske sidene ved utviklingskomiteens rapport ved budsjettbehandlinga til hausten. Økonomiske / administrative konsekvensar: Dagfinn Aasen rådmann Vedlegg (prenta): 1. Gjeldande reglement for godtgjering (2004) 2. Nytt: Reglement for godtgjersle og dekning av økonomisk tap m.v. til kommunale ombod, datert / Utdrag frå Utviklingskomiteens rapport, side 4 9 Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

10 Midsund kommune Økonomikontoret Arkivsak: 2007/451-2 Arkiv: 153 Saksbeh: Melvin Tornes Dato: Saksframlegg Budsjettendringar Utvalsak Utval Møtedato 07/60 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtek følgjande endringar i budsjettet for 2007: Ansvar Utgifter Inntekter Rammetilskott Frukt og grønt i skulen Ressurskrevjande brukarar Midsund vekst Disposisjonsfond Sum Saksutgreiing: I handsaminga av sak PS 07/75 bad kommunestyret om at det blir lagt fram eiga sak om budsjettsituasjonen i einingar og stab, og med forslag til konkrete prioriteringar, i møte 30. august Rammetilskot

11 KRD har lagt ut revidert Grønt Hefte for Ut frå dette og behandlinga av kommuneproposisjonen i Stortinget er det berekna ei auke i rammetilskottet på kr Dette er pengar som er meint å dekke kommunens utgifter knytt til gratis frukt og grønt i skulen. Rådmannen vil difor rå til at inntektsbudsjettet for rammetilskottet aukast med kr og at utgiftsbudsjettet til Midsund skule aukast tilsvarande. Ressurskrevjande brukarar I opphavleg budsjett er det budsjettert med kr 6.mill i tilskott til ressurskrevjande brukarar. Det endelege tilskottet vart på kr Dette er kr mindre enn budsjettert. Budsjettet for ansvar 8450 Generelle statstilskot må difor reduserast med kr Årsaka til at det store avviket mellom budsjettert og utbetalt tilskott skriv seg frå måten tiskottet vert berekna på. Tilskottet vert ikkje berre berekna ut ifrå utgiftene som Midsund kommune har hatt men er og avhengig av kor store utgifter alle andre kommunar har hatt på dette området. Sosial og helsedirektoratet forklarer korleis tilskotet vert rekna ut slik: Tilskuddsordningen skal dekke 70 prosent av netto lønnsutgifter for kommunene på landsbasis. Hvordan beregnes dette for enkeltkommuner? Først summeres innrapportert netto lønnsutgift på landsbasis utover innslagspunktet, som er kroner for innrapporteringen i Da er andre øremerkede tilskudd fratrukket. Ut i fra denne samlede summen beregnes egenandelen på 30 prosent på landsbasis. Så beregnes en egenandel pr innbygger ved å dele samlet egenandel på landsbasis på antall innbyggere totalt i de kommuner som mottar tilskudd for ressurskrevende tjenester. For hver enkelt kommune beregnes så kommunens egenandel ved å gange landets egenandel pr innbygger med innbyggertallet i kommunen pr det året utgiftene innrapporteres. For at kommunen skal få tilskudd innvilget, må derfor kommunens samlede netto lønnsutgifter utover innslagspunktet, overstige kommunens samlede egenandel for befolkningen. Størrelsen på kommunens tilskudd utgjør differansen mellom den samlede netto utgift utover innslagspunktet og kommunens egenandel. Dette innebærer at noen kommuner vil få dekket en høyere andel av sine utgifter enn 70 prosent mens andre kommuner vil få dekket betydelig mindre enn 70 prosent. For å illustrere vanskane med å budsjettere dette kan det og seiast at for 2006 hadde ein budsjettert med eit tilskott på kr mens det faktiske tilskottet vart kr Lønnsoppgjeret I budsjettet for 2007 er det lagt inn ei lønsauke på 2,5% for heile året. Ut frå resultatet i sentrale forhandlingar burde dette vere tilstrekkeleg men det er usikkerhet til lokale verknader. Lokale forhandlingar er no gjennomført. Resultatet av dei lokale forhandlingane vart noko dyrare for kommunen enn føresett i budsjettet. Totalt sett vart resultatet om lag kr dyrare enn føresett. Rådmannen vil be dei einskilde einingane om å finne dekning for dette innan eksisterande budsjett så langt som det er råd. Mellom anna vil rådmannen sjå på i kva grad dette kan dekkast inn ved å nytte ledige midlar frå vakansar og om slike ledige midlar kan omfordelast mellom einingane. Midsund vekst For 2007 er det budsjettert med eit tilskott til Midsund Vekst AS på kr Midsund vekst har enno ikkje kome i drift og vil såleis ikkje ha behov for så store midlar som føresett då budsjettet vart lagt. Rådmannen vil derfor rå til at denne løyvinga vert redusert med kr Ansvar 3700 Sjukeheimen og Ansvar 3710 Heimesjukepleia Einingane innan pleie og omsorg opplever stort press, og det er svært krevjande for leiarar og medarbeidarar å arbeide innan rammer som blir opplevd som for tronge. Ut frå opplevde behov, befolkningssamansetting, etc. vil det truleg vere nødvendig å dreie meir av ressursbruken over

12 til desse områda i åra som kjem, og da kanskje serleg til heimetenesta, som blir den eininga som ofte må ta støyten når andre kan sette grenser. Dette inneber at ressursar må takast frå andre stader. Sjukeheimen har til liks med heimesjukepleia signalisert at lønnsramma kan vere for lita. Det er varsla at postane for overtid ikkje vil halde, og at posten for reinhald/vaskeri vil kunne bli kr. høgare enn budsjettert. Vidare er det nødvendig å forbetre automatiske varslings-/alarmanlegg. Rådmannen vil i denne omgangen be om at sjukeheimen og heimesjukepleia arbeider vidare med å finne dekning for sine utgifter innanfor eksisterande budsjettrammer. Ansvar 3200 Kommunelegekontoret Frå legekontoret er det fremma ønske om auka midlar til diverse utstyr for til saman kr Rådmannen vurderer det slik at legekontoret kan kjøpe inn det meste av dette innanfor eksisterande budsjett og vil derfor ikkje rå til at det vert løyva ekstra midlar til legekontoret no. Balansering av budsjettet Oppsummert utgjer desse forslaga: Ansvar Utgifter Inntekter Rammetilskott Frukt og grønt i skulen Ressurskrevjande brukarar Midsund vekst Disposisjonsfond Sum Dagfinn Aasen rådmann Melvin Tornes økonomisjef Særutskrift går til:

13 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/521-1 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: Saksframlegg Asfaltering omdisponering av investeringsbudsjettet for 2007 Utvalsak Utval Møtedato 07/61 Kommunestyret Forslag til vedtak: Midsund kommunestyre ønskjer å omdisponerer kr frå investeringsbudsjettet 2007 post Midsund sentrum til asfaltering og gatelys, kommunale vegar. Gjennomføringstidspunkt og kostnadane blir tatt med i økonomiprosessen for 2008, fordi Midsund kommune treng tid til å gjennomføre ein ryddig prosess med tomteigarane. Midsund kommunestyre tek til etterretning tidlegare vedtak gjort i kommunestyret: - Salsvilkår for tomter i kommunale felt K sak18/82 av Refusjonsreglar for byggjefelt K sak 32/82 av Gangstadfeltet sluttrapport og fastsetjing av tomtepris K sak 10/89 av Kommunale vegar i bustadfelt, huskrullar eller liknande skal tomteeigarane betale oppsetting av nye gatelys og første gangs asfaltering fult ut. Midsund kommune vil orientere tomteeigarane om refusjonen vedk. gatelys og asfaltering for så å få til ei tilbakebetalingsplan med dei tomteeigarane dette gjeld. Asfaltering og gatelys i prioritert rekkjefølgje: Tekst Total sum Midsund kommune Tomteeigarar 1Gangstadfeltet Krabbevikneset P - plass Heggdalshjelen Bustadfelt Sør - Heggdal Veg til Vågsdalen Sum

14 Midsund kommune sin del i asfalteringa og gatelys blir kr og refusjon frå tomteeigarane blir kr Saksutgreiing: I budsjettet for 2007 er det avsett kr til arbeid i sentrum. Rådmannen har bede om ei vurdering av vegar som bør asfalterast innafor ei ramme på kr Vurdering: Midsund kommune har ca 31 km med kommunale vegar (bredde snitt er ca 3,8 m) derav: 22 km med asfalt/oljegrus, 7 km med grusveg og 2 km med gangveg derav 0,1 km med grusveg. Legg ein til grunn at alle vegane skal ha ei reasfaltering kvart 20 år, med ein kvadratmeterpris på kr. 110 i 2007 : m x 3,8 m x 110 kr /m2 = kr Kr. pr år i 20 år : / 20 år = kr Prisen er i-berekna asfalt, oppretting, litt grøfterensk og evt. stikkrenne. KOMMUNALE VEGAR I MIDSUND Strekning Gangveg Lengde km Grus Asfalt MIDØY Varnesvegen 1,15 0,66 0,49 Nesvegen 0,60 0,60 Søndevegen 0,58 0,58 Skjærvanvegen 1,25 1,25 Skulevegen 0,28 0,28 Gangveg ved skulen 0,13 Gangstad-feltet 0,30 0,30 Gangstadfeltet gangveg 0,07 Storvikvegen 0,50 0,50 Kapellvegen 0,40 0,40 Sjøvikvegen 0,50 0,50 Vølenvegen 0,97 0,97 MIDSUND Bukthaugvegen 0,45 0,45 Strømsnesvegen 0,25 0,25 Bøen 0,76 0,76 Drammensvegen 0,12 0,12 Lyngja 0,25 0,25 Gangveg ved Antonbua 0,41 Sjøslettavegen 0,85 0,85

15 Gangveg Sjøslettevegen 0,14 Støttnes stubben 0,13 0,13 Støttnesvegen 0,50 0,50 Kolbeingjerdet 0,32 0,32 Breivikvegen 0,38 0,38 Industrivegen 0,55 0,55 Industriveg Stormyr 0,60 0,60 Stormyrvegen 0,40 0,40 Gangveg Stormyra 1,20 Selvika bustadfelt 0,40 0,40 AKSELVOLL/ UGELVIK Buråsvegen 1,00 1,00 Krabbevikneset 0,36 0,36 Hamnevegen 0,50 0,50 Røbergvegen 0,60 0,60 Røberg bustadfelt 0,31 0,31 Magerøyvegen 4,40 4,40 Hamnen 0,23 0,23 RAKNES/RAKVÅG Vikingvegen 0,30 0,30 Bergresvegen 0,70 0,70 Orvikvegen 1,00 1,00 Båtnesvegen 0,70 0,70 Tangenvegen 0,57 0,57 Skarsvegen 0,68 0,68 Gurihaugvegen 0,26 0,26 Holevegen 0,70 0,70 Fjellsenden bustadfelt, og til "bommen" 0,70 0,70 Stølhaugvegen 0,30 0,20 0,10 RÆSTAD/ SUNDSBØ Holmevegen 0,70 0,70 Ræstadvegen 0,40 0,40 Sundsbø kai 0,45 0,45 HEGGDAL Sør Heggdal bustadfelt 0,53 0,53 Reiten/Jenset bustadfelt 0,50 0,50 Nord Heggdal barnehage 0,02 0,02 SUM i km. 1,95 28,40 6,75 21,65 Sum i % 100 % 24 % 76 % I tillegg kjem alle parkeringsplassar og skuleplassar etc.

16 Skal ein asfaltere med pengar frå investeringsbudsjettet er det berre nyasfaltering pengane kan brukast til. Ved reasfaltering må ein ta pengar frå drifta eller disposisjonsfondet. Tek derfor med berre asfaltering av grusvegar : Prioriterte vegar. 1. Gangstad bustadfelt 13 tomter (gatelys og asfalt) 2. Krabbevikneset 7 tomter + 2 eks. hus + sjøbu (gatelys og asfalt) 3. P - plass ved Heggsdalshjelen 4. Strømsnesvegen 5. Butadfelt i Sør Heggdal 13 tomter 6. Huskrull ved Fjellsenden 7 tomter + veg til Våksdalen. 7. Bustadfelt på Jenset/Reiten 8 tomter + 2 eks. hus 8. Søndevegen 9. Skjærvanvegen 10. Stølhaugvegen Gangstadfeltet kommunalt felt Gjeldande kommunale vedtak (før Selvika og Røberg)ved sal av tomter i feltet: - Salsvilkår for tomter i kommunale felt K sak18/82 av Refusjonsreglar for byggjefelt K sak 32/82 av Gangstadfeltet sluttrapport og fastsetjing av tomtepris K sak 10/89 av I Gangstadfeltet er det 4 tomter som det er bygd på av totalt 13 tomter. I vedtaka som vart gjort i samband med Gangstadfeltet kjem det klart fram at det er tomteeigarane som skal betale for kostnadane med første gangs asfaltering og oppsetting av gatelys.( I Selvika og Røberg var desse kostnadane med i refusjonsgrunnlaget) Skal ein først inn å asfaltere må ein også gjere unna alt gravearbeidet slik at ein ikkje må grave i ny asfalt. I feltet er det ikkje tilrettelagt med utstikk av vatn, avløp eller straum til kvar tomt, dette må ordnast før asfaltering. Vassverket er privat, derfor må Midsund kommune gå inn med pengar for å få dette gjort, for så å ta det inn som refusjon ved sal.

17 Kostnadane med tilrettelegging av vatn og avløp til tomtene veit eg ikkje pt. Dette kjem i tilegg til summen under. Midsund kommune må også dekke kostnadane for gatelys og asfalt ( for tomter som ikkje er solgt) for så å ta dette inn at ved sal av tomter. ( Kan ikkje dekkjast over vass budsjettet pga. at området ikkje er ein del av Midsund vassverk.). Gangstadfeltet ligg i området til Søre Midøy vassverk. Avløp er kommunalt så kostnadane med klargjering for tilkopling av kvar enkelt tomt kan dekkast over avløpsbudsjettet. Tek med gatelys som også må gjerast før asfaltering. Kalkulasjonskostnaden med asfaltering, litt grøfterensk, oppgrusing er kr inkl mva Kalkulasjonskostnaden med gatelys ( som i Selvika og Røberg) er kr inkl. mva. Tekst Kostnad Midsund kommune Tomteeigarane Pris pr tomt Asfaltering Gatelys Sum Krabbevikneset 7 tomter + 2 eks. hus + ei sjøbu = 10 hus kommunalt felt Skal ein først inn å asfaltere må ein også gjere unna alt gravearbeidet slik at ein ikkje må grave i ny asfalt. Alle tomtene er solgt så vatn og avløp er nesten ferdiggrave( vurderer to nye tilkoplingar, som må avklarast før asfaltering). Tek med gatelys som må ordnast før asfaltering Kalkulasjonskostnaden med asfaltering, litt grøfterensk, oppgrusing er kr inkl mva Kalkulasjonskostnaden med gatelys ( som i Selvika og Røberg) er kr inkl. mva. Tekst Kostnad Midsund kommune Tomteeigarane Pris pr tomt Asfaltering Gatelys Sum P - plass ved Heggsdalshjelen - kommunal. P plassen blir brukt av turgåarar som skal opp i Sør Heggdal Kalkulasjonskostnaden med asfaltering, litt grøfterensk, oppgrusing er kr inkl mva Asfalteringa kan utførast straks. Strømsnesvegen I Strømsnesvegen blei det lagt nye vassledning i 2005, pga. at asfalten var slitt ned og røra var gamle. Denne vegen er klar for asfaltering pris kr Butadfelt i Sør Heggdal 13 tomter- privat felt Skal ein først inn å asfaltere må ein også gjere unna alt gravearbeidet slik at ein ikkje må grave i ny asfalt. I feltet er det ikkje tilrettelagt med utstikk av vatn, avløp eller straum til kvar tomt dette må ordnast før asfaltering. Vass og avløpsledningane er privat. Har ikkje nok kunnskap kor

18 mykje arbeid som står igjen for klargjering av ikkje selde tomter. Alt som skal ned i vegen må vere ferdig før asfalttering. Gatelys er delvis oppsett og ein kostnad som feltet bør ta. Kalkulasjonskostnaden med asfaltering, litt grøfterensk, oppgrusing er kr inkl mva Tekst Kostnad Midsund kommune Tomteeigarane Pris pr tomt Asfaltering Sum Huskrull ved Fjellsenden 7 tomter privat huskrull + veg til Vågsdalen I huskrullen er det 4 tomter som det er bygd på av totalt 7 tomter Skal ein først inn å asfaltere må ein også gjere unna alt gravearbeidet slik at ein ikkje må grave i ny asfalt. I feltet er det ikkje tilrettelagt med utstikk av vatn, avløp eller straum til kvar tomt, dette må ordnast før asfaltering. Vass og avløpsledningane er privat. Straum også. Før asfaltering må alt som treng å ligge i vegen vere ferdiglagt Kostnadane med asfalteringa på vegen opp i Vågsdalen bør Midsund kommune dekke sidan dette er ein fellesveg. Gatelys på fellesvegen bør Midsund kommune dekke. Inne i huskrullen bør dekkjast av tomteeigarane. Gatelysa er tenkt med trestolpar (delvis oppsett) kan settast opp seinare. Kalkulasjonskostnaden med asfaltering fellesveg, litt grøfterensk, oppgrusing er kr inkl mva Kalkulasjonskostnaden med asfaltering huskrull, litt grøfterensk, oppgrusing er kr inkl mva Tekst Kostnad Midsund kommune Tomteeigarane Pris pr tomt Asfaltering veg til Vågsdalen Asfaltering inne i huskrullen Sum Bustadfelt på Jenset/Reiten, 8 tomter + 2 eks. hus = 10 - privat felt I overtakinga av vegen i 2000 seier vedtaket K sak 00/022 ingen ting om kven som skal betale evt. asfaltering. Legg difor til grunn Refusjonsreglar for byggjefelt K sak 32/82 av Har ikkje pt. nok kunnskap om kva som må gjerast vedk. vatn, avløp og straum i området. Før asfaltering må alt som skal i vegen vere utført. Dersom ein skal ha gatelys bør det kostast av feltet. Kalkulasjonskostnaden med asfaltering, litt grøfterensk, oppgrusing er kr inkl mva Tekst Kostnad Midsund kommune Tomteeigarane Pris pr tomt Asfaltering Sum

19 Søndevegen Gammal fylkesveg som Midsund kommune måtte ta over. Kalkulasjonspris kr Skjærvanvegen Gammal fylkesveg som Midsund kommune måtte ta over. Kalkulasjonspris kr Stølhaugvegen 3 hus + 4 leilegheiter = 7 hus Tidlegare privat veg Kalkulasjonskostnaden med asfaltering, litt grøfterensk, oppgrusing er kr inkl mva Tekst Kostnad Midsund kommune Tomteeigarane Pris pr tomt Asfaltering Sum Økonomiske / administrative konsekvensar: Samanstilling av kostnadane: Tekst Total sum Midsund kommune Tomteeigarar 1 Gangstadfeltet Krabbevikneset P - plass Heggdalshjelen Bustadfelt Sør - Heggdal Veg til Vågsdalen Huskrull ved Fjellsenden Bustadfelt Jenset/Reiten Søndevegen Skjærvanvegen Stølhaugvegen Sum Ser ein på arbeidet med å orientere -og lage tilbakebetalingsplan med tomteeigarane samt tilrettelegging fysisk før asfaltering er det mykje som gjenstår før asfalteringa kan starte. Dei som kjøper tomt i dag i kommunale felt betalar både for gatelys og asfalt. Same behandlinga bør dei som ikkje tidlegare har betalt for gatelys og asfalt få. Kommunestyret bør vurdere om ein skal asfaltere i 2008 slik at ein får tid til ein god prosess med tomteeigarane før asfaltering. Dagfinn Aasen rådmann Inge Rakvåg Teknisk sjef Vedlegg (prenta): K sak18/82 av K sak 32/82 av

20 K sak 10/89 av Vedlegg (uprenta): Mappe Særutskrift går til: Teknisk

21 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2007/100-3 Arkiv: Saksbeh: Dagfinn Aasen Dato: Saksframlegg Omdøme - utviklingkomiteen sitt arbeid Utvalsak Utval Møtedato 07/62 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret tek saka til vitande. Saksutgreiing: Kommunestyret ga i møte 15. februar 2007 utviklingskomiteen v/hallstein Solvang i oppdrag å igangsette eit arbeid med tema omdøme og omdømebygging. Medlemmer i komiteen har elles vore: Evy-Mette Risvik, Nils Edvin Sanden og Lars Hagseth. Komiteen har tidlegare i kommunestyrets møte orientert om komiteens arbeid, og varsla at temaet er så omfattande at det i praksis ikkje er muleg å gjere dette arbeidet ferdig innafor den tidsramma som vart sett i utgangspunktet. Nokre moment frå gjennomgangen i juni: Omdømebygging må settast høgt på kommunens dagsorden. Midsund som kommune står overfor store utfordringar i åra som kjem, og må gjere ein stor innsats for m.a. å snu folketalsutviklinga, sikre og vidareutvikle arbeidsplassar, oppretthalde god kvalitet i tenesteytinga, utvikle eit attraktivt sentrum, etc. Det er viktig at det blir skapt tru på framtida, at alt det positive med å bu her kjem betre fram. Dette vil kunne gjere det lettare for bedrifter og kommunen sjølv å

22 rekruttere og behalde god arbeidskraft, og sikre det økonomiske grunnlaget for vidare vekst. Skal det vere muleg, må kommunen vere/bli betre kjend, og kvalitetane ved å bu og arbeide i Midsund må kome sterkare fram. For å få betre oversikt over korleis kommunen blir opplevd i dag, tilrår komiteen at det blir gjennomført ei undersøking blant innbyggarane. Om muleg bør ei slik undersøking gjennomførast hausten Omdøme gjeld både kommunen som organisasjon, og kommunen som stad å bu og arbeide. Det er difor mange aktørar som kan vere med å gi innspel i den vidare prosessen. Alle gode krefter må mobiliserast i dette arbeidet. Det må arbeidast aktivt med å utvikle visjon, mål og strategiar for kommunen, og for arbeidet med omdømebygging. Komiteen meiner det vil vere formålstenleg om dette skjer som del av kommuneplanarbeidet (rullering av tekstdelen). Samarbeid med andre lokale aktørar bør formaliserast; næringslaget, reiselivslaget, idrettalaget, andre lag og organisasjonar og etterkvart Midsund Vekst AS vil her kunne vere gode bidragsytarar. Komiteen ser for seg at det nødvendig å dele dette arbeidet inn i fasar, der prosessen med omdømebygging blir kopla opp mot anna plan- og prosjektarbeid. Komiteen gjer nærare greie for dette i vedlagte rapport. Vurdering Rådmannen er samd med komiteen i at arbeidet med å utvikle kommunens omdøme er eit viktig og omfattande arbeid, som må vidareførast av det nye kommunestyret. Utviklingskomiteen har utført fase 1 av dette arbeidet, som etterkvart må inngå som ein naturleg del i alt plan- og utviklingsarbeid i kommunen, og som må gjenspegle seg i måten vi opptrer og handlar på. Komiteen har så langt kome med nyttige innspel, og det er ønskjeleg at kommunestyret tek nærare tak i denne diskusjonen i samband med folkevaldopplæringa seinare i haust. Administrative og økonomiske konsekvensar Ingen umiddelbare. Konkrete tiltak knytta til omdømebygging t.d. gjennomføring av innbyggarundersøkingar, etc. vil bli vurdert i samband med budsjettprosessen seinare i haust. Dagfinn Aasen rådmann Vedlegg (prenta): Rapport frå Utviklingskomiteen Særutskrift går til:

23 Midsund kommune Økonomikontoret Arkivsak: 2007/545-1 Arkiv: 255 Saksbeh: Melvin Tornes Dato: Saksframlegg Aksjeemisjon i Møreaksen Utvalsak Utval Møtedato 07/63 Kommunestyret Forslag til vedtak: I samband med aksjeemisjonen i Møreaksen AS fattar kommunestyret følgande vedtak: a) Midsund kommune skyt inn kr i frisk aksjekapital b) Midsund kommune konverterer lån kr til aksjekapital Investeringa vert dekka av kommunens ubundne investeringsfond. Saksutgreiing: Frå Møreaksen AS v/styreleiar Helge Orten er mottatt invitasjon til å delta i ein retta emisjon i Møreaksen AS, jfr. vedlegg. Invitasjonen rettar seg både mot næringsliv og kommunar. Selskapet skal hente inn minimum 2,5 maksimum 7,0 mill.kr. I brev datert blir Midsund kommune konkret anmoda om følgande: a) skyte inn kr i frisk aksjekapital b) konvertere lån stort kr til aksjekapital

24 Tilsvarande oppmoding er sendt Aukra kommune. Kommunestyret i Aukra vil behandle saka i september. Rådmannen si innstilling er positiv og i tråd med oppmodinga. Molde kommune har allereie fatta vedtak om å teikne aksjar for kr Vurdering: Møreaksen er eit svært viktig prosjekt for Midsund kommune, og er vel kjend for kommunestyret. Rådmannen går inn for at oppmodinaga frå styret i Møreaksen AS blir imøtekome som omsøkt. Økonomiske / administrative konsekvensar: Midsund kommune har i dag eit utlån til Møreaksen på kr Dette lånet er renteberande og låneavtalen seier at lånet skal betalast attende når selskapet gjennomfører den planlagte utvidinga av aksjekapitalen.. Uteståande ikkje betalte renter er i dag kr Midsund kommune nytta kommunens ubundne investeringsfond for å hente inn midler til dette lånet. Omgjering av lån til aksjekapital medfører at kommunen ikkje lenger får renteinntekter på desse midlane. Rådmannen rår til kommunens ubundne investeringsfond vert nytta til å dekke denne investeringa. Dette vil redusere avkastninga på fondet, og reduserer kommunens eigen handlefridom noko. Økonomisjefen kommenterer konsekvensane slik: Då kommunestyret vedtok å yte Møreaksen dette lånet (kommunestyresak 37/03) skreiv rådmannen følgande i saksframlegget : Styret i selskapet arbeider med å hente inn 10 millionar i ny aksjekapital. Eg forutsett at denne kapitalutvidinga mellom anna vert nytta til å innfri låna som kommunane Aukra og Midsund no yter selskapet Midsund kommune har i budsjett og økonomiplan ikkje avsett midlar til å gå inn i dette vegprosjektet. Eg finn likevel formålet så viktig at eg vel å innstill positivt i høve søknaden. Midlane vi låner ut til selskapet hentar vi frå kommunen sitt eige ubundne kapitalfond I gjeldande budsjett og økonomiplan er det heller ikkje avsett midlar til dette formålet. Når det no vert foreslått å konvertere lån til aksjekapital bryt vel dette noko med føresetnadene frå tidlegare. Denne investeringa vil bety at Midsund kommune plasserer 1,2 mill. kr av Istadpengane i aksjer som ikkje vil gje noko avkastning. I beste fall vil ein få attende pengane dersom/når Møreaksen vert realisert. Dersom ein reknar at ein alternativt kunne plassert desse pengane til ei rente på 5% utgjer dette eit årleg inntektstap for kommunen på kr Eit anna alternativ kunne vere å fortsatt yte Møreaksen eit renteberande lån. Då ville kommunen få betalt attende desse rentene når/dersom vegprosjektet vert realisert. Dersom ein reknar tapte renter og renters rente over ei periode på 10 år vil dette utgjere om lag på tidspunktet for innløysing. Reknar ein om dette til dagens pengeverdi blir dette om lag kroner. Sett i lys av den vanskelege økonomiske situasjonen til Midsund kommune er det mi oppfattning at ein bør vurdere å la vere å konvertere dette lånet til aksjekapital.

25 Dagfinn Aasen rådmann Melvin Tornes økonomisjef Vedlegg (prenta): Invitasjon frå Møreaksen AS (med følgande vedlegg): 1 Orientering om selskapet og oppgaver fremover 2 Tegningsblankett 3 Vedtekter 4 Firmaattest 5 Årsoppgjør Revisjonsberetning 7 Referat fra generalforsamlingen i Møreaksen AS Referat fra ekstraordinær generalforsamling Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til: