MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 18:00 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. GRUNNGITT SPØRSMÅL Grunngitt spørsmål fra Torbjørn Dahl (MDG) datert SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 106/14 INTERPELLASJON: HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN 107/14 ØKONOMIRAPPORTERING 2. TERTIAL /14 EIERSKAPSPOLITIKK - LILLEHAMMER KOMMUNE 109/14 OPPFØLGING AV VEDTAK FATTET I POLITISKE ORGANER PR /14 RULLERING AV BARNEHAGEPLAN ENDRING AV VEDTEKTER I KOMMUNALE BARNEHAGER 111/14 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN 2013/14 112/14 KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE VEGER 113/14

2 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I LILLEHAMMER 114/14 SYKKELBYPROSJEKTET-ENDELIG EVALUERING AV TILTAK I STORGATA NORD Lillehammer, 19. november 2014 Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 106/14 Sak 106/14 INTERPELLASJON: HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 106/14 Kommunestyret Interpellasjon fra Knut Arne Vassdokken, Arbeiderpartiet Regjeringen sendte 25. juni ut sitt høringsbrev med forslag til en rekke endringer i Arbeidsmiljøloven. De vil gjøre det enklere for arbeidsgiver å ansette i midlertidige stillinger, og pålegge deg mer overtids- og søndagsarbeid. De tillitsvalgtes rolle på arbeidsplassene vil bli redusert. For første gang i Arbeidsmiljølovas historie opplever vi at arbeidstagernes vern blir svekka ikke styrka. Sel og Heidal Arbeiderparti ønsker at kommunen uttaler seg til disse endringene, da vi mener de er vesentlige også for kommunen. Vi foreslår derfor følgende høringsuttalelse fra Lillehammer kommune: Lillehammer kommune minner om at Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Vi slutter oss ikke til endringene regjeringen foreslår i dagens Arbeidsmiljølov, og har følgende merknader: Arbeidstid Vi slutter oss ikke til at det gis økt adgang til lengre arbeidsdager, en forverring av hjemmevaktsordningen, og at det åpnes for mer ukentlig overtid. Forbundenes godkjenningsordning for ekstreme og helseskadelige arbeidstidsordninger foreslås fjernet, noe vi ikke kan slutte oss til. En følge av dette kan være drastisk økning av ulykker, helseplager og flere uføre. Lillehammer kommune motsetter seg også at søndag og andre helligdager ikke lengre skal være kollektive fridager for flest mulig. Midlertidige ansettelser Regjeringen ønsker økt adgang til midlertidige ansettelser. Dette er noe vi motsetter oss sterkt. Det argumenteres med økt fleksibilitet, og enklere adgang til arbeidslivet. Sverige har innført dette og erfaringene der er motsatt; de unge er fortsatt arbeidsledige. En slik løsning vil føre til færre faste ansettelser, som igjen gjør det vanskelig for enkelte og f.eks. komme seg inn på boligmarkedet. Vi ønsker ikke A og B lag i arbeidslivet. Endringene som er gjort i permitteringsreglementet har allerede før til flere oppsigelser. Dette er et forslag som både LO og NHO har vært store motstandere av. Aldersgrenser Regjeringen vil fjerne dagens ordning der de som fyller 70 år kan avslutte arbeidslivet på en verdig måte, de foreslår at grensen økes til 72 eller 75 år. Det åpnes også for å begrense adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser der arbeidsforholdet avsluttes ved fylte 67 år. Side 3

4 Sak 106/14 Resultatet blir økt alder for avslutting av arbeidsforholdet for noen, økt sykefravær og uførhet for andre. Forslagene fra Regjeringen rokker ved kjerna i den norske samfunnsmodellen. Et velregulert, velorganisert og anstendig arbeidsliv med sterk samarbeidsstruktur, er en hovedårsak til den norske modellens produktivitet, omstillingsevne og suksess. Side 4

5 Sak 107/14 Sak 107/14 ØKONOMIRAPPORTERING 2. TERTIAL 2014 Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 93/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Økonomirapportering 2. tertial 2014 Saken inneholder rådmannens økonomirapportering pr. 2. tertial 2014 som inneholder en statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr Rådmannens styringsark: Det er rapportert i.h.h.t. de indikatorene som ble vedtatt i budsjett Lillehammer kommunes økonomiske situasjon: Lillehammer kommune er inne i et svært krevende år økonomisk sett. Gjennom budsjettprosess 2014, Kommunestyresak 46/14 om økonomisk status med tiltak, 1. tertialrapport og Kommunestyresak 70/14 om helse og velferd, er politikerne gjort kjent med store utfordringer. Det er satt i gang en rekke tiltak på kort og lang sikt for å bedre den økonomiske situasjonen. Flere av tiltakene vil av ulike årsaker kreve systematisk arbeid over lengre tid for å oppnå ønsket effekt. Det vil fortsatt stilles store krav til hele organisasjonen for i størst mulig grad å redusere totalt utgiftsnivå samt bedre økonomistyringen. I tillegg til vedtatte tiltak gjennom Kommunestyresakene 46/14 og 70/14, er det innført store restriksjoner vedrørende innkjøp og ansettelse. Videre jobber rådmannen med tiltak på forskjellig nivå for å oppnå langsiktige effekter. Eksempelvis vil Lillehammer kommune gjennomføre en sammenligning av ressursbruk og tjenestenivå mellom Lillehammer helsehus og enkelte sykehjem i Trondheim. Trondheim kommune utarbeidet i i samarbeid med SINTEF, Sosialdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet - en rapport som endte ut i den såkalte «Trondheimsmodellen». I denne modellen bygger man opp bemanningen med en grunnressurs for hver pasient uavhengig av funksjonsnivå. I tillegg tildeles individuell tid ut fra funksjonsnivå. Det vil bli vurdert om Lillehammer kommune kan hente tilsvarende effekter som Trondheim kommune har gjort. Det er også fremmet en sak til politisk behandling som omhandler evaluering av Lillehammer kommunes administrative struktur. Hovedhensikten med rådmannens forslag til justeringer er å øke graden av kontroll og oversikt, tydeliggjøre styringslinjer, opprettholde kvalitet innenfor en mer effektiv organisasjon samt flytte mer ledelse nærmere tjenesteyting. Det vil også i denne saken legges fram tiltak som forventes påvirke framtidig driftsnivå. Det rapporteres i denne saken om en prognose hvor driftsnivået er i størrelsesorden 45 mill. kroner høyere enn budsjettert og skatteinngangen er 4-7 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette gir en negativ prognose på årets resultat i størrelsesorden 50 mill. kroner. Med et budsjettert resultat Side 5

6 Sak 107/14 (mindreforbruk) på 29,7 mill. kroner, vil dette si en prognose på årets resultat ved årets slutt på om lag -20 mill. kroner i kroner. Jamfør Kommunelovens 47 og Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 og 11 skal det foretas budsjettendringer gjennom året dersom dette anses påkrevd. Rådmannen vurderer at prognostiserte avvik er vesentlige og foreslår å justere budsjettet slik at budsjettert overskudd (mindreforbruk) etter justeringer er 0. Rådmannen avventer eventuelle ytterligere budsjettjusteringer til økonomisk sak i desember. Rådmannen foreslår å justere budsjettet etter følgende tabell: Side 6

7 Sak 107/14 Bevilgningsområder Oppinnelig budsjett 2014 Justeringer gjennom 1. tert* og 2* tert Justert budsjett Årsprognose Forelåtte budsjettendringer pr 2. tertial Årsprognose etter budsjettendringer Sektor by- og samfunnsutvikling KOMMUNALTEKNIKK OG UTEMILJØ BYGGSERVICE AREAL OG MILJØ EIENDOM VANN OG AVLØP PARK OG IDRETT VEI OG TRAFIKK BYGGESAK PLAN OG MILJØ LILLEHAMMER KIRKELIGE FELLESRÅD Sektor helse og velferd HJEMMEBASERTE TJENESTER LILLEHAMMER HELSEHUS** BOFELLESSKAP NAV SAMHANDLINGSREFORM SYSSELSETTING REHABILITERING LEGEHELSETJENESTER OG MILJØRETTET HELSEVERN TILDELINGSENHETEN FAG OG UTVIKLINGSENHET PSYKISK HELSE OG RUS Sektor oppvekst, utdanning og kultur GRUNNSKOLE KOMMUNALE BARNEHAGER INKL FORVALTNING LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER BARNEVERNSTJENESTEN AVLASTNING LILLEHAMMER HELSESTASJON KULTUR OG FRITID LILLEHAMMER BIBLIOTEK LILLEHAMMER KULTURSKOLE KULTURHUSET BANKEN LILLEHAMMER KINO FAGAVDELING OPPVEKST, UTDANNING, KULTUR Fagenheter og andre Omplasseringsutvalg / overtallige Politisk virksomhet STAB IT HR RÅDHUSFORVALTNING STRATEGI OG UTVIKLING RÅDMANNSFUNKSJON Revisjon og kontrollutvalg INNKJØP ØKONOMISK PLANLEGGING OG ANALYSE FELLESOMRÅDET FELLESENHET ØKONOMI Felles brann lk LKs andel av fellesfunksjoner SUM DRIFTSOMRÅDER Sykefravær Sykefraværet har gjennomsnittlig vært på 7,66 % hittil i år mot en målsetting om lavere enn 7 %. Prognostisert sykefravær for året er 8 %. Utbytte fra LGE Holding Lillehammer kommune har mottatt 11,5 mill. kroner mer enn budsjettert i utbytte. Det foreslås i denne sak å avsette dette til disposisjonsfond. Side 7

8 Sak 107/14 Investeringer Jamfør ytterligere informasjon i vedlegg, foreslås det å ta ut investeringer knyttet til EPC-ENØK, Øijordet, Areal og Transportplanarbeide samt arbeid med Kommuneplanens samfunnsdel. Videre foreslås det å erstatte fondsfinansiering av investeringer med låneopptak. Finansportefølge Det rapporteres i vedlegg til denne sak på Lillehammer kommunes finansforvaltning. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K: tertialrapport 2014 tas til etterretning. 2. Budsjett 2014 justeres med 29,7 mill. kroner etter forslag i tabell i denne sak. 3. Inntektsført utbytte utover budsjett, 11,5 mill. kroner, avsettes til disposisjonsfond. 4. Følgende investeringer trekkes ut av budsjett 2014: 1. Øijordet 20 mill. kroner 2. EPC-ENØK investeringer iht Klimaplan 18 mill. kroner (utsettes til 2015) 5. Arbeide med Areal og transportplan samt arbeid med Kommuneplanens samfunnsdel med budsjettramme 0,5 mill. kroner flyttes fra investeringsbudsjett til driftsbudsjett og finansieres med inntil 0,5 mill. kroner fra disposisjonsfond. 6. Finansiering av investeringer fra disposisjonsfond kr 6 mill. kroner erstattes med låneopptak. 7. Kommunestyret delegerer til rådmann å effektuere tiltakene. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Anne Hvattum Kommunalsjef økonomi Side 8

9 Sak 107/14 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 93/14 Behandling: Ordfører Espen Granberg Johnsen fremmet forslag om et nytt punkt 4 (nummerering av påfølgende punkter forskyves): Budsjettert avsetning til næringsfond reduseres med 2,4 mill. kroner som delfinansierer driftstilskudd til Olympiaparken. Astrid Gaassand (Frp) fremmer følgende endringsforslag: Ønsker Øijordet inn att med 20 mill. kroner. Votering: Innstillingens punkt 1,3,5 og 7: Enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 4.1: Vedtatt mot 1 stemme. Innstillingens punkt 4.2: Enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 6: Vedtatt mot fire stemmer. Forslag fra ordfører til nytt punkt 4: Enstemmig vedtatt Det ble ikke votert over forslaget fra Gaassand, da dette ble ivaretatt gjennom voteringen over innstillingens punkt 4.1. Vedtak: I N N S T I L L I N G : tertialrapport 2014 tas til etterretning. 2. Budsjett 2014 justeres med 29,7 mill. kroner etter forslag i tabell i denne sak. 3. Inntektsført utbytte utover budsjett, 11,5 mill. kroner, avsettes til disposisjonsfond. 4. Budsjettert avsetning til næringsfond reduseres med 2,4 mill. kroner som delfinansierer driftstilskudd til Olympiaparken. 5. Følgende investeringer trekkes ut av budsjett 2014: 1. Øijordet 20 mill. kroner 2. EPC-ENØK investeringer iht Klimaplan 18 mill. kroner (utsettes til 2015) 6. Arbeide med Areal og transportplan samt arbeid med Kommuneplanens samfunnsdel med budsjettramme 0,5 mill. kroner flyttes fra investeringsbudsjett til driftsbudsjett og finansieres med inntil 0,5 mill. kroner fra disposisjonsfond. 7. Finansiering av investeringer fra disposisjonsfond kr 6 mill. kroner erstattes med låneopptak. 8. Kommunestyret delegerer til rådmann å effektuere tiltakene. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 102/14 Behandling: Saken ble utsatt på grunn av overskredet tidsramme for møtet. Vedtak: Side 9

10 Sak 108/14 Sak 108/14 EIERSKAPSPOLITIKK - LILLEHAMMER KOMMUNE Saksbehandler: Arne Hove-Ødegård Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 99/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Forslag til revidert/oppdatert «Eierskapspolitikk for Lillehammer kommune Del 1» 2. Oversikt over eierskap i selskaper pr. oktober 2014 (tidl. Eierskapsmelding for Lillehammer kommune Del 2») faktabeskrivelser og vurderinger av hvert enkelt eierskap (tidl. Eierskapsmelding for Lillehammer kommune Del 2».) Samlet i 1 PDF-fil. Sammendrag: Det legges fram forslag til revidert «Eierskapspolitikk for Lillehammer kommune» basert på tidligere vedtak og nye lovverk, gjennomført aksjesalg, oppdatert selskapsfakta og erfaringer siden forrige gjennomgang/vedtak. Bakgrunn: Eierskapspolitikk for Lillehammer kommune ble vedtatt i kommunestyret I sak 43/ ble «Eierskapsmelding for Lillehammer kommune Del 2», som omhandlet fakta/vurderinger av eierskap i hvert enkelt selskap, vedtatt. I «Del 1» står det at «Eierskapsstrategien/-politikken og eierskapsmeldingen revideres en gang i løpet av kommunestyreperioden.» I sak 50/ lyder vedtakets pkt. 4: «Kommunestyret ber rådmannen utarbeide forslag til revidert eiermelding». Denne sak er forslag til slik revidering. Fakta: Saken inneholder forslag til følgende endringer i «Eierskapspolitikk for Lillehammer kommune Del 1»: - Under pkt. 1 «Innledning» side 3: Generell «innstramning» av tekst uten innholdsendringer. - Under pkt. 3.2 «Aksjeselskap (AS)» side 6: Tatt med et avsnitt om endringer i Aksjeloven pr Endringene gir ingen umiddelbare/direkte konsekvenser for eksisterende kommunale eierskap. - Under pkt. 3.6 «Andre selskaper» side 9: Det er tatt inn tillegg for andre selskapsformer utover de som var inkludert i vedtaket Side 10

11 Sak 108/14 - Under pkt. 4 «Eierstyring og eierskapspolitikk» underpkt. 8 «Samfunnsansvarlig forretningsdrift» side 11 er det tatt inn tekst vedr. etikk, korrupsjon og hvitvasking av penger. Oversikt over selskaper «Eierskapsmelding for Lillehammer kommune - Del 2» er oppdatert slik: - Faktadelen i hvert enkelt selskap er oppdatert iht. kommunens balanseoversikt pr og opplysninger i Brønnøysundregistrene pr. august Vurderinger av eierskap i de enkelte selskap er oppdatert pr. august 2014, herunder aksjer som er solgt i 2014 (SAS AB og Tekstilvask Innlandet AS). - Selskapsnavn er endret iht. endringer som har skjedd siden To nye eierskap i forhold til vedtaket er beskrevet: Hafjell Kvitfjell Alpin AS og Lillehammer UngdomsOL s Organisasjonskomitè AS. Vurdering: Utover de endringer som er gjort iht. ovenstående, vurderes «Del 1» å være oppdatert i forhold til kommunens eierskap, eierskapsstrategi og hvordan kommunen bør/skal utøve sine eierskap. Rådmannen vil særlig fremheve - hvordan man kan/bør utøve sine eierskap i tillegg til de formelle muligheter generalforsamlingene gir (eiermøter, aksjonæravtaler etc.). Eiermøter kan eks. være hensiktsmessig for å kunne delta i/påvirke virksomheters strategivalg forut for styrevedtak. - bevissthet omkring de ulike roller folkevalgte har hvis de samtidig sitter som styrerepresentanter i selskaper (NB! Man sitter som personlig valgt styremedlem med personlig ansvar i AS og IKS). - at det er generalforsamling som velger styremedlemmer, ikke kommunestyre, formannskap eller andre organer. Rådmannen foreslår at man fortsetter arbeidet med å avvikle eierskap iht. tidligere vedtak: - Norsk Film AS - LITRA AS - LITRA Eiendom Lillehammer AS - LITRA Invest AS Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K / I N N S T I L L I N G: 1. Forslag til revidert «Eierskapspolitikk for Lillehammer kommune Del 1» vedtas. Side 11

12 Sak 108/14 2. Forslag til oppdatert/revidert «Eierskapsmelding for Lillehammer kommune Del 2» (selskapsoversikt) vedtas. 3. Ved senere oppdateringer samlet dokumentene under pkt. 1 og 2 under tittelen a. «Eierskapspolitikk for Lillehammer kommune». 4. Eierskap i selskaper avsluttes iht. tidligere vedtak. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Tord Buer Olsen Assisterende rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 99/14 Behandling: Eivind Falk (H) fremmet følgende tilleggsforslag (nytt punkt 5): Ikomm føyes til listen over selskap kommunen skal selge seg ut av. Votering: Innstillingens punkt 1-4: Enstemmig vedtatt Forslag fra Falk til nytt punkt 5: Forslaget fikk fire stemmer og falt. Vedtak: I N N S T I L L I N G: 1. Forslag til revidert «Eierskapspolitikk for Lillehammer kommune Del 1» vedtas. 2. Forslag til oppdatert/revidert «Eierskapsmelding for Lillehammer kommune Del 2» (selskapsoversikt) vedtas. 3. Ved senere oppdateringer samlet dokumentene under pkt. 1 og 2 under tittelen a. «Eierskapspolitikk for Lillehammer kommune». 4. Eierskap i selskaper avsluttes iht. tidligere vedtak. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 103/14 Behandling: Saken ble utsatt på grunn av overskredet tidsramme for møtet. Side 12

13 Sak 109/14 Sak 109/14 OPPFØLGING AV VEDTAK FATTET I POLITISKE ORGANER PR Saksbehandler: Øivind Nyhus Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato / Kontrollutvalget /14 Kommunestyret /14 Kommunestyret Vedlegg Rådmannens rapport Oppfølging av vedtak fattet i politiske organer. Status ved utløp 2. tertial 2014 ( ). Sammendrag Det foreslås at kontrollutvalget innstiller overfor kommunestyret om at rapporten tas til orientering. Bakgrunn Praksis i mange år har vært at kontrollutvalget gjennomgår rapporten om oppfølgingen av vedtak fattet i politiske organer og vurderer hvorvidt framdriften av de enkelte saker og de gitte kommentarer anses tilfredsstillende. Kontrollutvalget ser gjennomgangen av rapporten som et ledd i sitt tilsyn med kommunens forvaltning. Rådmannen er som vanlig invitert til kontrollutvalgets møte for å svare på spørsmål knyttet til rapporten. Fakta Den vedlagte rapporten er utarbeidet i henhold til retningslinjer som er gitt av kontrollutvalget og kommunestyret. Vurdering Sekretariatet har som vanlig hatt kommunikasjon med administrasjonen om innholdet i rapporten. Sekretariatet har ingen spesielle kommentarer til rapporten som foreligger og overlater til kontrollutvalget og kommunestyret å foreta ytterligere vurderinger, sett fra disse organers ståsted. Konklusjon Sekretariatet foreslår at det gjøres følgende VEDTAK: Side 13

14 Sak 109/14 Kontrollutvalget legger saken frem for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar rådmannens rapport vedrørende Oppfølging av vedtak fattet i politiske organer. Status ved utløp 2. tertial 2014 ( ) til orientering. Lillehammer, den Øivind Nyhus Sekretariatsleder KONTROLLUTVALGET BEHANDLET SAKEN I MØTE DEN : Møtebehandling Rådmannen var til stede under saksbehandlingen for å svare på spørsmål. I samsvar med sekretariatets forslag til vedtak fattet kontrollutvalget følgende enstemmige VEDTAK Kontrollutvalget legger saken frem for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar rådmannens rapport vedrørende Oppfølging av vedtak fattet i politiske organer. Status ved utløp 2. tertial 2014 ( ) til orientering. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 105/14 Behandling: Saken ble utsatt på grunn av overskredet tidsramme for møtet. Side 14

15 Sak 110/14 Sak 110/14 RULLERING AV BARNEHAGEPLAN ENDRING AV VEDTEKTER I KOMMUNALE BARNEHAGER Saksbehandler: Marianne Bruket Arkiv: 144 A10 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Barnehageplan Vedtekter for kommunale barnehager fra Høringsuttalelser Sammendrag: I denne saken legger Rådmannen frem forslag til ny barnehageplan og revidering av vedtekter i de kommunale barnehagene gjeldende fra Planen har hovedfokus på kvalitet, innehold, struktur og økonomi. Rådmannen har fått i oppdrag å utrede framtidig barnehagestruktur i Lillehammer. Planen vil være et grunnlagsdokument for denne utredninga. Samtidig skal planen vise retning for utviklingen av kvalitet og innhold i planperioden. Bakgrunn: I budsjett 2014 ble følgende punkter vedtatt: - «Kommunestyret ber fagutvalget for oppvekst i løpet av 2014 foreta en rullering av barnehageplanen med vekt på kvalitet, struktur og innhold» - «Kommunestyret ber Rådmannen gjennomføre en juridisk vurdering om det vil være gjennomførbart innenfor rammen av lov og forskrift å vurdere pensjon som grunnlag i kommunens beregning av kostnadsnivå for barnehageplass i Lillehammer kommune» - «Målet om minimum 50 % kommunale barnehager skal videreføres i revidert plan» «Barnehageplan », ble vedtatt med virkning fra Det ble samtidig vedtatt at den skulle revideres/rulleres hvert annet år. Handlingsdelen i planen er fulgt opp. Det har ikke vært gjennomgang av hele planen tidligere. Vedtaket i budsjett 2014 innebærer at revideringen av barnehageplanen har vært relativt omfattende fordi den opprinnelige planen ikke inneholdt alle de fokusområder vedtaket etterspør. Mye har skjedd på barnehageområdet de siste årene. Fra sentralt hold er fokuset flyttet fra kvantitet til kvalitet. Barn over ett år har fått rett til barnehageplass og staten har gått over til rammefinansiering av barnehagesektoren. Vedtekter for de kommunale barnehagene ble vedtatt med virkning fra Rådmannen foreslår å endre vedtektene i forbindelse med rullering av barnehageplanen. Vedtektene blir et vedlegg til barnehageplanen. Side 15

16 Sak 110/14 Fakta: Arbeidet med revideringen av barnehageplanen har vært styrt av en arbeidsgruppe bestående av: Helge Galterud, Hovedtillitsvalgt Fagforbundet. Anne Moen Braanaas, Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Agnes Olafson Lundemoe, Faglig rådgiver barnehageforvaltningen Iren Rønning, Rådgiver HR Marianne Slåen Bruket, Barnehagesjef Terje Næss, Kommunalsjef oppvekst, utdanning og kultur. Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter i perioden mai til oktober 2014, og har fått innspill fra styrere i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Fagutvalg for oppvekst har vært orientert om arbeidet med planen i møtene 8.5 og Barnehageplanen omhandler hovedområdene: Kvalitet og innhold i barnehagen og struktur og økonomi. Styrere i alle kommunale og ikke-kommunale barnehager har vært invitert til felles drøftinger av hvilke fokusområder planen bør ha for å belyse hovedområdene over. Som et resultat av det arbeidet har planen følgende fokusområder for barnehagene frem mot 2018: - Barns læring - Barns trivsel - Likestilling i barnehagen - Personalets kompetanse - Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid - Sammenheng barnehage-skole Vedtekter for kommunale barnehager De kommunale vedtektene er førende for samarbeidsavtalen Lillehammer kommune har inngått med ikke-kommunale barnehage-eiere. Rådmannen foreslår følgende endringer i vedtektene: 3 Alle barn som har rett til barnehageplass til hovedopptaket, og som er bosatt i Lillehammer pr tildeles plass i en kommunal eller ikke-kommunal barnehage 5 Søknadsfrist endres til Oppsigelse eller bytte av barnehageplass er foreslått til to måneder Det foreslås at kommunens digitale søkeportal ikke vil være åpen for endring av barnehageplass i perioden Høringsuttalelser Alle kommunale og ikke-kommunale barnehager samt fagforeningene, har vært invitert til å komme med uttalelser til planen. Det er kommet tilbakemeldinger fra Utdanningsforbundet, seks ikke-kommunale barnehager og fire kommunale barnehager. Følgende innspill har blitt tatt til følge og er innarbeidet i barnehageplanen. Det bør lages en tiltaksplan som konkretiserer og viser framdriften på fokusområdene. Kommunens ansvar utover å være tilsynsmyndighet må presiseres. Side 16

17 Sak 110/14 Det må komme fram at ikke-kommunale barnehager har egne vedtekter. Det bør presiseres at store aktivitetsendringer i ikke-kommunale barnehager kan gi rett til økt tilskudd. Planen bør henvise til den digitale søkeportalen. Følgende innspill er tatt inn i vedtektene: Lillehammer kommune har som mål at en barnehageplass tildeles senest innen 8 uker før ønsket oppstartdato endres til 10 uker. Det må informeres om at restanse på foreldrebetaling i barnehagen må være gjort opp, eventuelt inngått en avtale med kemneren, før man får tildelt plass i skolefritidsordningen. Jfr. vedtekter for SFO Alle høringsuttalelsene ligger vedlagt saken. Vurdering: Den reviderte barnehageplanen er bygd på hovedområdene: kvalitet og innhold og struktur og økonomi. Rådmannen har vurdert ulike utfordringer opp mot struktur, økonomi og forventet barnetall. Pr d.d. har kommunen flere barnehageplasser enn det som etterspørres. Tall hentet fra SSB viser en forventet økning i antall barn fremover, med unntak av Ved middels nasjonal vekst, er det en forventet økning på 67 barn frem til Legges lav nasjonal vekst til grunn, er det en forventet nedgang på 83 barn frem til Det kan se ut som om endringen i antall barn blir relativt liten i planperioden. Imidlertid viser prognosene for middels vekst at det kan bli en økning på ca. 300 barn hvis en ser på hele perioden Se tabell i barnehageplanen s. 11 og 12. Legger vi målsettingen i kommuneplanens samfunnsdel (s.12) om 1-1,5 % årlig vekst til grunn, blir økningen noe lavere og tilsvarer ca. 200 barn. Planen skisserer hvordan Lillehammer kommune kan imøtekomme det fremtidige behovet for barnehageplasser. Rådmannen mener det er hensiktsmessig å fylle opp eksisterende barnehager til det antall plasser de er godkjent for. Samtidig bør det vurderes om antall kommunale barnehager kan reduseres uten at antall plasser reduseres. Etter hvert som behovet melder seg, bør etter rådmannens oppfatning, Lillehammer kommune utvide/ bygge nye kommunale barnehageplasser. Dette vil på sikt bidra til at andelen kommunale barnehageplasser nærmer seg 50 %. Kommunestyret vedtok i behandlingen av strategi og handlingsplan sak 76/14 å be rådmannen «vurdere framtidig barnehagestruktur sett i sammenheng med pedagogiske, økonomiske, samfunnsmessige forhold herunder bosetting, oppvekstmiljø og barnehagens plass i lokalsamfunnet, skolestruktur, forventet utvikling i fødselstall, og en målsetting på ca. 50 % kommunale og 50 % ikke-kommunale barnehageplasser.» Barnehageplanen vil være et grunnlagsdokument i den utredningen rådmannen skal gjøre. Innhold og kvalitet er viet vesentlig oppmerksomhet i planen. Det er viktig å sette fokus på kvalitet. Det er avgjørende for kvaliteten i barnehagene at det er en felles forståelse for hva som skal kjennetegne kvalitet i barnehagene i Lillehammer. En helhetlig tenkning og satsing på kvalitet gir kraft til utviklingsarbeidet. Side 17

18 Sak 110/14 Det er mange faktorer som påvirker økonomien på barnehageområdet. Det er derfor avgjørende at kommunen regulerer de faktorene som er påvirkelige gjennom vedtekter og retningslinjer for finansiering av de ikke-kommunale barnehagene. Vedtekter Rådmannen foreslår å endre søknadsfristen fra til slik praksis er i andre kommuner Rådmannen foreslår å endre 3 fra «Alle barn som søker til hovedopptaket» til: «Alle barn som rett til barnehageplass til hovedopptaket» Lillehammer har per i dag et overskudd på barnehageplasser. Vedtektene bør allikevel presisere at de barna som etter loven har rett på plass har et fortrinn ved opptak framfor de som ikke har en lovmessig rett. Dette sikrer at kommunen oppfyller disse barnas rettigheter og bidrar til økonomisk styring når barnetallet igjen øker. Det er utfordrende for barnehagene at foreldre bytter barnehage midt i året eller i perioden fra hovedopptaket er gjort til nytt barnehageår starter opp. Etter drøftinger med styrerne og ut fra høringsuttalelsene foreslår rådmannen derfor å utvide oppsigelsesfristen ved bytte av barnehage og sette begrensinger på hvor nært opp til barnehagestart man kan bytte barnehage. Konklusjon: Barnehageplanen med vedtektene gir viktige rammer og styringssignaler for utvikling og tilpasninger på barnehageområdet de nærmeste årene. Barnehageplanen skal danne grunnlag for utvikling av barnehageområdet i fremtiden med fokus på kvalitet, innhold, struktur og økonomi. Det forslås følgende endringer i vedtektene: Søknadsfrist til hovedopptak utvides til Alle barn med rett til barnehageplass til hovedopptaket, og som er bosatt i Lillehammer kommune 01.08, tildeles plass i en kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Oppsigelsestid ved bytte av barnehage endres til to måneder og blir lik ordinær oppsigelse. I perioden til får man ikke bytte barnehage. Det er et mål at en barnehageplass tildeles senest innen 10 uker før ønsket oppstartdato. Det må informeres om at restanse på foreldrebetaling i barnehagen må være gjort opp, eventuelt være inngått en avtale med kemneren, før man får tildelt plass i skolefritidsordningen. Jfr. vedtekter for SFO Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Barnehageplanen vedtas med virkning fra Reviderte vedtekter datert vedtas med virkning fra Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 18

19 Sak 110/14 Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst og utdanning den sak 39/14 Behandling: Barnehageleder Marianne Slåen Bruket orienterte. Trygve Belsvik (H) fremmet følgende forslag: Oppsigelse med tanke på bytte av barnehage kan ikke skje i perioden Forslaget falt med 3 mot 4 stemmer. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Barnehageplanen vedtas med virkning fra Reviderte vedtekter datert vedtas med virkning fra Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 102/14 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G / V E D T A K: 1. Barnehageplanen vedtas med virkning fra Reviderte vedtekter datert vedtas med virkning fra Side 19

20 Sak 111/14 Sak 111/14 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN 2013/14 Saksbehandler: Mads Furu Arkiv: A20 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 36/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Kvalitetsmelding for Lillehammerskolen 2013/14 Sammendrag: I denne saken legger rådmannen frem for kommunestyret kvalitetsmelding for Lillehammerskolen 2013/14. Tilstandsrapporten skal drøftes av kommunestyret. Bakgrunn: Opplæringsloven 13-10, andre ledd, pålegger kommunen å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskolen som legges frem for og drøftes av kommunestyret. Rapporten skal som et minimum inneholde informasjon om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Det er ingen formkrav til rapporten utover dette. I forbindelse med behandlingen av kvalitetsmeldingen for grunnskolen 2012/13, gjorde kommunestyret følgende vedtak (sak 71/13): 1. Kommunestyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre en styringsdialog med fagutvalget. Fagutvalget skal komme fram til konkrete målsettinger for Lillehammerskolen som skal innarbeides som forslag til strategi og økonomiplanen, Strategiplan for Lillehammerskolen og budsjett. Fakta: Rådmannen legger her frem kvalitetsmelding for Lillehammerskolen 2013/14. Meldingen inneholder resultater og vurderinger knyttet til de målene kommunestyret har vedtatt gjennom Lillehammer kommunes strategi- og økonomiplan og gjennom strategiplan for Lillehammerskolen , del A. Skolene i Lillehammer samarbeider med Høgskolen i Hedmark om utviklingsarbeidet «Med rom for alle». Arbeidets mål er å øke kvaliteten på innhold og resultater i skolen gjennom skolebasert kompetanseutvikling for alle lærere, større fokus på PPTs systemrettede arbeid i skolen og gjennom utvikling av systematisk kvalitetsvurdering av læringsutbyttet for elever med behov for spesialundervisning. Samarbeidet med Høgskolen i Hedmark strekker seg over fire år, Mange av tiltakene som er utarbeidet gjennom arbeidet ble implementert skoleåret 2013/14. Forskning om utviklingsarbeid i skolen viser at endring av etablert praksis Side 20

21 Sak 111/14 tar 3-5 år. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om resultater av arbeidet, men i kvalitetsmeldingen belyses tiltak som er satt i verk og foreløpige resultater. Samarbeidet mellom skolene og PPT synes å ha fått et signifikant løft, og andelen elever som mottar spesialundervisning er nå nede i 5,8 %. Rådmannen arrangerte et møte mellom fagutvalget for oppvekst og utdanning, skolesjefen og rektorene i Lillehammerskolen som et ledd i styringsdialogen mellom kommunestyret og administrasjonen. Møtet ble fulgt opp med en diskusjon i fagutvalget i juni, og en rullert strategiplan for Lillehammerskolen, del A ble vedtatt i kommunestyret I tillegg deltar ordfører, to politikere fra fagutvaget for oppvekst og utdanning, skolesjefen, en rådgiver fra skolekontoret og to rektorer i KS utviklingsprogram «Den gode skoleeier». Målet med dette arbeidet er en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte å øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Vurdering: Kvalitetsmeldingen er rådmannens rapport til kommunestyret over status i forhold til mål skissert i økonomi- og strategiplanen og i strategiplanen for Lillehammerskolen. Skolene har over de siste årene fått strammere økonomiske rammer, men leverer fortsatt gode resultater både med hensyn til kvalitative og økonomiske forventninger. Læringsmiljøet i skolen er godt, og tallet på elever som opplever krenkelser på skolen ligger om lag 30 % lavere enn i landet for øvrig. Læringsresultatene ved avsluttet skolegang er gode, men det er fortsatt en utfordring at for mange av elevene på 5. trinn skårer for lavt på nasjonale prøver. Skolene nærmer seg kommunestyrets mål for andel elever med spesialundervisning. Dette er viktig fordi det setter skolen bedre i stand til å gi god tilpasset og inkluderende undervisning for alle elever. Rådmannens vurdering er at de gode resultatene i skolen først og fremst skyldes godt arbeid ute i skolene, men også den tette oppfølgingen av kvalitet i alle ledd. Det er avgjørende for det videre arbeidet og fortsatt gode resultater, at styringsdialogen mellom kommunestyret og administrasjonen videreføres og styrkes. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret vedtar at det også i 2015 arrangeres et møte mellom fagutvalget for oppvekst og utdanning, skolesjefen og kommunens rektorer, og at dette legger grunnlag for arbeidet fagutvalget har med målsettinger til økonomi- og handlingsplanen I tillegg er det rådmannens vurdering at deltagelsen i utviklingsprogrammet «Den gode skoleeier» vil styrke dette arbeidet ytterligere. Konklusjon: Kommunestyret skal i henhold til opplæringsloven drøfte kvalitetsmeldingen. Rådmannen vil i løpet av første halvår 2015 gjennomføre en styringsdialog med fagutvalget for oppvekst og utdanning. Dette skal gi fagutvalget et grunnlag for å identifisere utviklingsområder for Lillehammerskolen, og ut fra dette kunne fremme forslag til målsettinger til økonomi- og handlingsplan Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Kommunestyret tar kvalitetsmeldingen for Lillehammerskolen 2013/14 til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre en styringsdialog med fagutvalget for oppvekst og utdanning i løpet av første halvår Fagutvalget skal på bakgrunn av Side 21

22 Sak 111/14 styringsdialogen komme fram til konkrete målsettinger for Lillehammerskolen som skal innarbeides som forslag til økonomi- og handlingsplan og budsjett Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst og utdanning den sak 36/14 Behandling: Mads Furu fra Skolekontoret orienterte. VOTERING enstemmig vedtatt: Fagutvalget anbefaler den framlagte innstillingen til vedtak. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret tar kvalitetsmeldingen for Lillehammerskolen 2013/14 til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre en styringsdialog med fagutvalget for oppvekst og utdanning i løpet av første halvår Fagutvalget skal på bakgrunn av styringsdialogen komme fram til konkrete målsettinger for Lillehammerskolen som skal innarbeides som forslag til økonomi- og handlingsplan og budsjett Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 103/14 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G / V E D T A K: 1. Kommunestyret tar kvalitetsmeldingen for Lillehammerskolen 2013/14 til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre en styringsdialog med fagutvalget for oppvekst og utdanning i løpet av første halvår Fagutvalget skal på bakgrunn av styringsdialogen komme fram til konkrete målsettinger for Lillehammerskolen som skal innarbeides som forslag til økonomi- og handlingsplan og budsjett Side 22

23 Sak 112/14 Sak 112/14 KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE VEGER Saksbehandler: Truls Hanssen Arkiv: 223 Q15 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/14 Fagutvalg for samfunnsutvikling /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Sammendrag: Lillehammer kommune har gjeldende kriterier for tildeling av tilskudd til private veger. I saken anbefales det å endre gjeldende kriterier ved å vektlegge å definere klare og fortrinnsvis enkle kriterier som minimaliserer bruk av skjønn. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i 2007 kriterier for kommunale tilskudd til private veger, det ble ikke bevilget tilskuddsmidler over budsjettet før i I vedtatt budsjett 2014 var det avsatt kr , -, Komunestyret vedtok i møte at tildeling av tilskudd utsettes til 2015, men at sak om tilskudd til private veger fremmes i Fakta: Kommunestyret fattet følgende vedtak i 2007: «Det innføres kommunalt tilskudd til drift/vedlikehold av private veger i Lillehammer fra Følgende kriterier lagt til grunn(jfr alt. 1 i saksutredningen): 1. Atkomst til fast bosetting/helårsbeboelse 2. Årlig søknad med opplysning om ansvarsforhold, veglengde, antall bolighus 3. Minimum veglengde 200 meter 4. For felles grendeveger med mer enn 3 bolighus, eget styre og regnskap ytes tilskudd til veglengde som overstiger 50 meter pr. tilknyttet bolighus 5. For private atkomstveger (til offentlig veg eller grendeveg som nevnt over) med inntil tre bolighus, ytes tilskudd til veglengde som overstiger 100 meter pr. bolighus.» Lillehammer kommune hadde fra 1971 til 1988 en ordning med tilskudd til drift og vedlikehold av private gards- og grendeveger. Tilskudd ble tildelt etter søknad. Veglengde måtte være over 300 meter. Tilskuddssats ved siste tildeling i 1988 var kr. 2.- pr løpemeter, som var forutsatt å gjelde både sommer- og vintervedlikehold. Til sammen var det ca. 100 km veg som etter dette fikk tilskudd. I senere år har det vært gitt tilskudd til 2 private grendeveger: Arlisvegen og Blekenvegen i Rudsbygd. Begrunnelsen for dette er at disse vegene har noe gjennomgangstrafikk og benyttes som skoleveg. Side 23

24 Sak 112/14 I vedtatt budsjett 2014 var det avsatt kr ,- til tilskudd til private veger. Kommunestyret vedtok den 24. april 2014 i sak 46/14, Økonomisk status 2014 med tiltak, at tilskudd til private veger ikke utbetales i Vurdering: Administrasjonen har innhentet oversikt over gjeldende og tidligere ordninger for tilskudd til private veger fra utvalgte kommuner i nærområdet, samt fra noen middels til større byer som Lillehammer kommune har et fast samarbeidsforum med. Av kommunene som har svart, har ca. halvparten ingen gjeldende fast ordning med driftstilskudd. Noen har ordninger med anleggs- eller vedlikeholdstilskudd etter konkret søknad, eventuelt med en andel av dokumenterte kostnader. Ca. 1/3 av kommunene som har svart, har gjeldende tilskuddsordninger til drift, etter relativt klare kriterier. Kriterier som en eller flere kommuner med tilskuddsordninger benytter er: 1. Fast bosetting (helårsbeboelse). Samtlige har dette kriteriet. 2. Minimum antall husstander. Varierer fra 1 til Minimumslengde. Variasjon fra ingen konkrete krav til 500 meter. Ringsaker hadde tidligere en fast ordning med tilskudd til grendeveger over 2 km, mens andre måtte søke. 4. Åpen for (og evt. med betydning for) alminnelig ferdsel 5. Ikke skiltet privat veg 6. Del av tur- og gangdrag/sykkel- skoleveg 7. Offentlig skolebarntransport 8. Postrute 9. Gjennomgangstrafikk 10. Vegstandard, framkommelighet for vedlikeholdsutstyr, renovasjonsbiler etc. 11. Egenandel (utbedrings-/vedlikeholdstilskudd) 12. Ingen utbetaling dersom beregnet tilskudd blir mindre enn kr. x (f. eks. 500,-) 13. Fradrag i beregnet veglengde med x (for eksempel 100) meter for hver husstand 14. Vegstyre (hvis flere brukere/rettighetshavere), evt. kontaktperson 15. Årlig rapportering Gausdal kommune har en tilskuddsordning til private veger med slike kriterier: 1. Veger med veglengde utover 400 meter 2. Veger som fører fram til helårsbebyggelse 3. Veger gis et likt løpemetertilskudd. 4. Bompengefinansiert veger unntas fra ordningen. 5. Beløp under kr. 500,- utbetales ikke Ingen av kommunene med gjeldende tilskuddsordninger har som kriterium at det skal være atkomst til gardsbruk. Dersom kriteriet atkomst til gardsbruk skal benyttes, må begrepet gardsbruk defineres nærmere, f. eks konsesjonspliktig, annet minimumsareal, selvstendig driftsenhet, brukers hovedinntektskilde el. liknende. Generelt synes vilkåret fast bosetting/helårsbeboelse å være mer entydig og kanskje også like rettferdig. Det antas at det ikke vil være hensiktsmessig at alle med privat veg skal få tilskudd til drift av atkomstveg. Det synes derfor rimelig å ha kriterier som minimum veglengde i meter, eventuelt også ingen utbetaling dersom beregnet tilskudd blir mindre enn et gitt beløp. Side 24

25 Sak 112/14 Dersom det skal benyttes kriterier som veglengde pr. husstand (eller alternativt bolig- /våningshus), må en også ta stilling om dette skal gjelde bare for felles grendeveg, eller om f.eks privat avkjørsel skal plusses på andel av fellesveg. I så fall kan en risikere at noen av oppsitterne til en grendeveg kan bli berettiget til tilskudd, mens grendevegen som sådan ikke blir det. Dette kan eventuelt også løses ved separate regler for grendeveger med for eksempel atkomst for minimum 4 (alt. 5 eller 10) oppsittere, og for private avkjørsler/atkomstveger for færre oppsittere. Minimumskrav til veglengde pr. husstand/bolighus for å bli tilskuddsberettiget kan da differensieres for disse to gruppene. Det kan antakelig argumenteres med at krav til standard på en felles grendeveg er høyere enn til en rent privat atkomst, og at tilskuddsbeløp pr. løpemeter også bør være høyere for grendeveger enn private atkomstveger. For veger med gjennomgangstrafikk kan det argumenteres for større tilskudd til drift/vedlikehold enn for veger uten gjennomgangstrafikk. For grendeveger eller atkomstveger med betydning for større skogområder eller annen næringsvirksomhet enn jordbruk, bør det kunne forutsettes at næringsvirksomhetene deltar i finansiering av drift/vedlikehold. Valg av kriterier og minimumsverdier etc. kan gjøres innenfor et vidt spekter. Valget må eventuelt gjøres ut fra en politisk vurdering av rettferdighet og hensiktsmessighet. Det er ikke mulig å legge fram en fullstendig oversikt over tilskuddsberettiget veglengde for alle mulige kombinasjoner av kriterier. Drift- og vedlikeholdskostnader for grendeveger/private atkomstveger vil variere mye ut fra terreng-, grunn- og klimatiske forhold, og med trafikkmengde/-sammensetning. For en typisk grendeveg kan det antas at drift og vedlikehold koster i størrelsesorden kr. pr løpemeter pr. år. Eventuelt kommunalt tilskudd kan da rimeligvis være i størrelsesorden 5 10 kroner pr. løpemeter. Konklusjon: Ved en tildeling av kommunale tilskudd til drift/vedlikehold av private veger i Lillehammer, bør det legges vekt på å definere klare og fortrinnsvis enkle kriterier som minimaliserer bruk av skjønn. Tilskuddet må være søknadsbasert og rådmanenn bør delegeres myndighet for tildeling i.h.t vedtatte kriterier. Nedenfor vises tre ulike sett kriterier, som gir store forskjeller i tilskuddsberettiget veglengde. Det er fullt mulig å velge kombinasjoner av disse tre alternativene, endre grenseverdier eller innføre andre kriterier: Alternativ 1: 1. Atkomst til fast bosetting/helårsbeboelse 2. Årlig søknad (frist for eksempel 1. mai), med opplysning om ansvarsforhold, veglengde, antall boligenheter 3. Minimum veglengde 200 meter 4. For felles grendeveger med mer enn 3 bolighus, eget styre og regnskap ytes tilskudd til veglengde som overstiger 50 meter pr. tilknyttet bolighus 5. For private atkomstveger (til offentlig veg eller grendeveg som nevnt over) med inntil tre bolighus, ytes tilskudd til veglengde som overstiger 100 meter pr. bolighus 6. Tilskuddsbeløp pr. tilskuddsberettiget løpemeter grendeveg fastsettes av kommunestyret som del av budsjettbehandlingen for kommende år. Tilskuddsbeløp til tilskuddsberettiget privat atkomstveg settes til det halve (50 %) av tilskuddet pr. Side 25

26 Sak 112/14 løpemeter grendeveg. Tilskudd til grendeveger med gjennomgangstrafikk settes 20 % høyere enn normalsats. 7. Beregnet tilskuddsbeløp under kr 500 utbetales ikke Alternativ 2: 1. Atkomst til fast bosetting/helårsbeboelse 2. Årlig søknad (frist for eksempel 1. mai), med opplysning om ansvarsforhold, veglengde, antall boligenheter 3. Minimum veglengde 300 meter 4. Tilskuddsbeløp pr. tilskuddsberettiget løpemeter grendeveg/ privat atkomstveg fastsettes av kommunestyret som del av budsjettbehandlingen for kommende år. 5. Tilskudd til grendeveger med gjennomgangstrafikk settes 20 % høyere enn normalsats som nevnt i punkt 4. Alternativ 3 (jfr. Som Gausdal kommune) 1. Veger med veglengde utover 400 meter 2. Veger som fører fram til helårsbebyggelse 3. Veger gis et likt løpemetertilskudd. 4. Bompengefinansiert veger unntas fra ordningen. 5. Beløp under kr. 500,- utbetales ikke En grov beregning av veglengder etter kriteriene i alternativ 1, viser at i størrelsesorden 45 km grendeveg og 30 km private atkomstveger, dvs. totalt 75 km tilskuddsberettiget veglengde. Tilsvarende for alternativ 2 vil være ca. 130 km. Dersom det under alternativ 2 settes som vilkår at det skal være mer enn 50 meter veg pr. bolighus for å bli tilskuddsberettiget, blir tilskuddsberettiget veglengde redusert til ca. 120 km. For alternativ 3 vil det bli ca. 115 km tilskuddsberettiget veglengde. Med angitte mulige kriterier fordelt på tilskudd opprinnelig avsatt i budsjett for 2014 på kr ,-, vil tilskuddssatser ligge på mellom 2-4 kr/løpemeter veg. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. For kommunalt tilskudd til drift og vedlikehold av private veger i Lillehammer kommune legges følgende kriterier til grunn: a. Veger med veglengde utover 400 meter b. Veger som fører fram til helårsbebyggelse c. Veger gis et likt løpemetertilskudd. d. Bompengefinansierte veger unntas fra ordningen. e. Beløp under kr. 500,- utbetales ikke 2. Tilskuddet skal være søknadsbasert Side 26

27 Sak 112/14 3. Rådmannen delegeres myndighet til behandling av søknader og tildeling av tilskudd i.h.t. de kriterier som framgår av vedtakets pkt. 1. Lillehammer, 5. november Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Fagutvalg for samfunnsutvikling den sak 43/14 Behandling: Einar Brusveen Frp hadde permisjon og 6 representanter var til stede. Kommunalsjef Lars Rudi orienterte om saken. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. For kommunalt tilskudd til drift og vedlikehold av private veger i Lillehammer kommune legges følgende kriterier til grunn: a. Veger med veglengde utover 400 meter b. Veger som fører fram til helårsbebyggelse c. Veger gis et likt løpemetertilskudd. d. Bompengefinansierte veger unntas fra ordningen. e. Beløp under kr. 500,- utbetales ikke 2. Tilskuddet skal være søknadsbasert 3. Rådmannen delegeres myndighet til behandling av søknader og tildeling av tilskudd i.h.t. de kriterier som framgår av vedtakets pkt. 1. Side 27