Sluttrapport Hestekrefter gir livskraft

Transkript

1 Sluttrapport Hestekrefter gir livskraft Hest og helse RB 7339 Sluttrapport - Hestekrefter gir livskraft - 1

2 Forord Dette er sluttrapporten for prosjektet Hestekrefter gir livskraft. Prosjektet har gått i litt over to år. Det har vore drive i samarbeid mellom Stall Bjørstad og Muritunet i Valldal med støtte frå Extrastiftesen helse og rehabilitering. Målet med prosjektet har vore å teste og dokumentere effekten av Bjørstadmodellen for hesteassistert terapi. Prosjektet har vore svært lærerikt og givande både fagleg og på det menneskelege plan! Eg ønskjer å takke Extrastiftelsen som gjorde det muleg ved å støtte prosjektet økonomisk. Eg ønskjer også å takke Muritunet for godt samarbeid og ser fram til å halde fram med det. Til slutt vil eg takke familien min som har støtta og hjelpt meg til å realisere draumen om å leve av hest! Og ikkje minst gode kollegaer på to og fire bein og alle gjestane våre som gjer dette til verdas beste jobb! Kristin G. Sandnes Prosjektleiar 2

3 Samandrag Målsettinga for prosjektet var å teste ut og dokumentere effekten av Bjørstadmodellen for hesteassistert terapi. Vi starta samarbeidet med Muritunet i 2012 og meiner vi har funne ein effektiv og god metode. Derfor søkte vi midlar til eit modellforsøk som no er sluttført. Tilbodet har vore gitt til hovudsakeleg to pasientgrupper: Kognitiv/smerte og Arbeidsretta rehabilitering. Målet med terapien er at pasientane skal oppleve meistring, arbeide med individuelle læringsprosessar, trene på god kommunikasjon, bevistgjering av røyrslemønster, auka kroppsbevistheit, auka sjølvinsikt, fokusert oppmerksomheitstrening, målsettingsarbeid m.m. Pasientar innanfor dei definerte målgruppene har fått tilbod om hesteassistert terapi ved Stall Bjørstad. Vi har lagt vekt på at alle pasientar skal ha ei egen målsetting for aktiviteten i stallen som skal vere relatert til hovudmålet ved rehabiliteringsopphaldet. Dette for at dei lettare skal sjå overføringsverdien av læringa frå stallen til dagleglivet når dei kjem heim, og for at vi lettare skal kunne tilrettelegge aktiviteten til den enkelte. Vi har også lagt vekt på god informasjon, opplæring og at alle får praktisere på eige nivå uten tvang. Alle kan og skal få oppleve meistring! Fokus er ikkje på hesten som sportsdyr, men som terapeut og verktøy for læring og opplevingar som har universell verdi for pasienten også etter endt opphald og situasjonar som ikkje involverar hest. Vi har samla inn evalueringsskjema frå pasientar som har delteke og tilbakemeldingane er positive (sjå statistikk). Arbeidet har danna grunnlag for vidareføring av tilbodet både gjennom Muritunet og andre grupper. Samarbeidet med Muritunet har også vore avgjerande for bygging av ridehall i 2015 med støtte frå Innovasjon Norge. Prosjektleiar har arbeidd med dette på full tid sidan det første prosjektet starta i 2012 og framtida ser framleis lys ut. 3

4 Innhaldsliste KAP. 1: BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 5 KAPITTEL 2: GJENNOMFØRING OG METODE... 6 KAPITTEL 3: RESULTAT OG EVALUERING KAPITTEL 4: KONKLUSJON KAPITTEL 5: VIDARE ARBEID Vedlegg: Statistikk og spørjeskjema 4

5 Kap. 1: Bakgrunn for prosjektet Stall Bjørstad dreiv i samarbeid med Muritunet prosjektet Aktiv betring med hest i perioden Dette prosjektet var støtta av Extrastiftelsen og førte til utvikling av vår metode for hesteassistert terapi som vi kallar Bjørstadmodellen. Prosjektet fekk svært gode tilbakemeldingar frå brukarane og vi søkte derfor om midlar til eit modellforsøk gjennom Extrastiftelsen. Det blei prosjektet Hestekrefter gir livskraft som no er sluttført. Aktørar: Stall Bjørstad ved Kristin G. Sandnes: Prosjektleiar med ansvar for oppfølging og rapportering opp mot søkarorganisasjonen Hest og Helse. Eig og driv Stall Bjørstad i Valldal. Utdanna Master i økonomi og ressursforvaltning frå UMB med tilleggsutdanning i coaching frå BI i Oslo. Har ansvar for dagleg stell, trening og hald av hestar og anlegg, instruksjon i stell, bakkearbeid og riding. Rapporterar til Muritunet gjennom helsefagleg team om prosjektet og den enkelte brukar. Muritunet HelseRehab: Nordvestlandets største meistrings- og rehabiliteringssenter. Muritunet opererar under lov om spesialisthelseteneste og driv rehabilitering organisert i team med tverrfagleg kompetanse. Muritunet har om lag 65 årsverk fordelt på om lag 85 tilsette og leverar ca kurdøgn fordelt på om lag 1000 pasientar per år. Ansvar for seleksjon og rekruttering av brukarar til tilbodet. Stiller med ein fagperson innan helse som vil vere til stades i stallen/ridebane under øktene. Har ansvar for transport til og frå Muritunet og stallen. Vil gi tilbakemelding til prosjektleiar om opplevd effekt av tiltaket. Målsetting: Målet med prosjektet var å teste ut og dokumentere effekten av Bjørstadmodellen. Målgruppe 1 Kognitiv/smerte: Menneske med langvarige, kroniske smerter og kvinner med kroniske bekkenleddsplager. Inntakskriteriet for gruppa er personar med langvarige, kroniske smerter som kan respondere på kognitiv terapi og fysisk aktivitet. Tilleggssymptom som utmattelse, søvnforstyrring, hovudpine, depresjon, angst, morgonstivheit, og konsentrasjonsproblem er vanleg. Det finst ikkje helbredande behandling med legemidlar. Forsking på området syner at den beste behandlinga er ikkjemedisinsk. For kvinner med bekkenleddsplager er inntakskriteriet langvarige bekkenleddsplager etter fødsel. Desse har ofte funksjonsproblem i mange av sine daglege gjeremål. Gangvanskar og utfordring i aktivitetar som krev at dei står eller sit over litt tid er vanleg. Elles har dei mykje til felles med andre pasientar med langvarige, kroniske smerter. For bekkengruppa fokuserar vi ekstra på riding då vår erfaring er at desse pasientane ofte responderer positivt på den bevegelsen av muskulaturen i bekken/rygg som riding gir. Mål med bruk av hesteassistert terapi til desse pasientgruppene: 5

6 Oppleve kjensle av meistring og beisstheit om eigne ressursar. Individuelle læringsprosessar, erfaringsutveksling og likemannsarbeid. Arbeid med målsetting og endringsprosessar. Vedlikehald av funksjon i musklar og ledd med mål om å oppretthalde funksjonsnivå. Kroppsbevisstheit og kunnskap om eige rørslemønster Målgruppe 2: Arbeidsretta rehabilitering Tilbodet til denne gruppa er retta mot personar med samansette lidingar. Dette kan vere kombinasjonar av psykosomatiske og muskel-/skjelettplager med lettare grad av angst/depresjon. Andre symptom og ulike smertetilstandar kan og vere til stades, ofte utan objektive funn. Tilleggskriteria er at personen er sjukmeld eller langtidssjukmeld og mottek sjukepengar. Fokusområde for opphaldet ved Muritunet der hesteassistert terapi vil kunne bidra positivt er dei samme som for målgruppe 1, og i tillegg: Rørsle som kjelde til sjølvinnsikt og auka meistringskompetanse Finne glede i fysisk aktivitet Fokusert oppmerksomheitstrening, bevisstgjering og å være tilstades i øyeblikket Regulering av muskulær spenningstilstand / redusere muskelspenningar Frigjere respirasjonsmønster og betre balanse. Få jording /bakkekontakt Erfare seg sjølv i samspel med andre og øve på god kommunikasjon. Finansiering Budsjett for Hestekrefter gir livskraft var på totalt kr kr ,-. Prosjektet fekk tilskot frå Extrastiftelsen på kr ,-. Tilskotet dekker nesten 77% av kostnadane ved prosjektet. Resten er dekt med eigne midlar. Kapittel 2: Gjennomføring og metode Hovudtiltak 1: Ta i mot pasientar og gjennomføre økter i stallen. i. Velje ut og rekruttere brukarar. ii. Sette opp individuelle målsettingar for kvar enkelt brukar. iii. Gjennomføre tilrettelagte aktivitetar med hest ei økt per pasient per veke. Kommentar Muritunet har valt ut og rekruttert brukarar. Dei fleste på kognitiv/smerte-gruppa har fått tilbodet, medan det har vore litt meir siling av deltakarar frå arbeidsretta ift. kva behov og kva situasjonar ein ønskar å sjå dei i. Individuelle målsettingar har vore valt ut frå hovudmålet ved opphald på Muritunet i samarbeid med primærkontakt der. I stallen har vi snakka om dette i plenum i starten av kvar økt der dei fleste har delt sitt mål for dagen med gruppa. Mål for dagen kan sjåast som delmål ift. hovudmålsetninga til den enkelte og har ofte blitt justert for neste økt der dei har oppnådd det første målet sitt i første økt. Når vi snakkar om målsetting har vi også reflektert rundt gruppedynamikk og kva den enkelte kan gjere for å hjelpe seg sjølv, men også andre til å nå sitt mål. I praksis ser vi at forholdet mellom folk og 6

7 stemninga/klima i ei gruppe har stor betydning for muligheita til å tøye eigne grenser og gå ut av komfortsona. Tilbakemeldingane frå pasientane både munnleg og i spørjeskjema tydar på at det er nyttig å arbeide konkret med målsettingsarbeid fordi det gir bevisstheit rundt eigne ønske, eigen innsats nødvendig for å nå mål, og eigen innverknad som motivasjon, dagsform, innsatsvilje, ytre omstendigheiter, samarbeidsevner m.m. Hovudtiltak 2: Fortløpande rapportering Muritunet og Stall Bjørstad tar ei kort evaluering av dagens økt og det blir gitt tilbakemelding til resten av teamet ved Muritunet om dagens hendingar og relevante observasjonar av pasientane slik at dette kan brukast inn i behandlinga den kommande veka. Kommentar Ein eller fleire tilsette frå teama på Muritunet er alltid med på øktene i stallen. Her har dei ei litt tilbaketrekt og observerande rolle i forhold til det som skjer. Deira hovudoppgåve er å observere pasientane i ein ny setting og vere med på å trygge pasientane. Dei har også det helsefaglege ansvaret. Dei tar med seg observasjonane frå dagen tilbake til det helsefaglege teamet der det blir brukt i vidare arbeid. Hovudtiltak 3: Individuell evaluering Muritunet og rideinstruktør evaluerer individuell målsetjing og grad av måloppnåing saman med brukaren. Vi skal diskutere kva som bidrog til realisering av målet og kva som eventuelt kunne vore gjort annleis med fokus på ansvar for eigen innsats. Kommentar Vi har evaluert mål og grad av måloppnåing med den enkelte pasient underveis i økta etter kvart som dei prøvar seg på oppgåver. Dette gjer vi også med gruppa samla. Det gjer at dei som av ulike grunnar ikkje vågar å gjere oppgåvene sjølve kan lære mykje av å observere dei andre. Spesielt gjeld det for trening i kroppsspråk. Her er det ofte veldig lett å sjå kva som eventuelt er feil eller skaper forvirring, men mykje vanskelegare å oppdage for den som står i situasjonen. Ved å reflektere saman etterpå kan både observatørane og den som utfører oppdage seg sjølv og andre og lære av det. Vi arbeider med coaching som metode og stiller opne spørsmål for å få i gang refleksjon om opplevingar i staden for å tolke det som blir observert. Dette er med på å gi meir bevisstheit rundt den enkelte sin innverknad på situasjonen og dermed muligheit for vidare påvirkning og kontroll over eigen situasjon og måloppnåing. Det er viktig å få kjenne meistring for å finne motivasjon og tru på eigne ressursar. Berre på den måten kan ein oppnå motivasjon til varig endring for den enkelte. Hovudtiltak 4: Sluttevaluering i. Dele ut og samle inn evalueringsskjema for tilbodet i samband med avreise. ii. Samanstille resultat. iii. Rapportere vidare til aktuelle instansar slik at resultata kan nyttast til å forbetre tilbodet eller formidle metoden vidare til andre som vil drive hesteassistert terapi. 7

8 Kommentar Vi har analysert data frå spørjeskjema besvart av 106 personar fordelt på 242 økter i stallen. Sjå vedlegg for statistikk. Spørsmål 1: Kva syntes du var spesielt bra med økta? Spørsmål 2: Kva syntes du var minst givande med økta? Begge spørsmåla ovanfor gir kvalitative svar som er vanskelege å sette presise verdiar for. Vi har derfor brukt svara her i analysen av innsamla data og til praktisk tilrettelegging av øktene i stallen. Spørsmål 3: Kva har di oppleving av smertenivå vore samanlikna med normalt nivå for deg? Her ser vi at data er nærmast normalfordelt. Litt over 40% av pasientane har eit smertenivå som vanleg for dei. 33% oppgir at dei kjenner mindre eller mykje mindre smerte enn dei gjer til vanleg. Ut frå dei kvalitative svara (på spm. 1 og 2 i skjema og oppsummering i plenum)både munnleg og skriftleg ser det ut til at dette oftast kan forklarast med at dei greier å vere til stades i øyeblikket og få fokus bort frå smertene ved å konsentrere seg om noko anna fullt og heilt. Nokre skriv at smertene er i kvilemodus. Om lag 22 % oppgir at dei kjenner meir eller mykje meir smerter. Forklaringa på dette er stort sett kulde (vi er mykje ute), eller for mykje gåing og ståing for dei som må vente på tur. Det ser altså ut til at aktiviteten i stallen generelt verken aukar eller reduserar smertene, men at fokus på spennande aktivitet og oppleving av flow og mestring kan dempe opplevd smerte der og då. Unntaket er bekkengruppa der dei som er i stand til å ri oppgir god effekt av riding på deira smertenivå både i øyeblikket og etterpå. Av desse er det fleire som har oppsøkt riding som aktivitet også etter heimreise. Spørsmål 4: I kva grad klarte du å kommunisere det du ville til andre i dag? Her oppgir heile 64,5% at dei har klart å kommunisere betre eller mykje betre med andre enn vanleg for dei. Dette er interessant sidan eit houvudtema og fokus for Bjørstadmodellen er trening i kommunikasjon og kropsspråk. Dette tolkar vi som at modellen gir gode resultat på dette området. Spørsmål 5: I kva grad har du utfordra eiga komfortsone/grenser i dag? Her har 68,7 % svart at dei har utfordra eigne grenser og komfortsone meir eller mykje meir enn vanleg. Dette ser dermed også ut til å vere eit område der Bjørstadmodellen verkar etter hensikten. Ei tilnærming med fokus på å sette SMARTe (Spesifikt, Målbart, Attraktivt, Realistisk og Tidsavgrensa) mål for den enkelte, og trygge rammer å utfordre seg sjølv innanfor er klare suksesskriteria for å oppnå dette. 8

9 Sluttrapport Hestekrefter gir livskraft EIN KJEM IKKJE TIL FJELLS ETTER FLATE VEGEN Hest og helse RB 7339 SMARTE MÅL OG EIGEN INNSATS GIR MEISTRINGS -MAGI For å oppnå meistringsfølelse må ein gå ut av si eiga komfortsone og gjere ting som krev litt ekstra innsats. For at det skal bli ei positiv oppleving er det viktig at utfordringane er passe store og tilpassa den enkelte. Om ein pressar seg for langt eller går over eigne grenser for å tekkast andre sine forventingar vil ein i staden kjenne nederlag og øydelegge motivasjonen for å prøve igjen. Når ein derimot set seg SMARTe mål vil ein finne rett nivå og få belønning i form av mestring. Ved å dele opp hovudmålet i mindre delmål vil det bli lettare å måle og belønne framgang og halde ut gjennom motgang og små tilbakesteg som er uunngåelege på vegen. Ein ting er å utfordre eigne grenser, men det er også viktig å kunne sette grenser for seg sjølv og andre. Dette øvar vi også på i praksis med hestane som ein del av treninga i kommunikasjon og kroppsspråk. Dømer på resultat av dette arbeidet er dama som etter å ha øvd på å setje grenser for ein hest og kommunisere dei mha. kroppsspråk ville reise heim og be sin 40 år gamle son om å flytte heimanfrå. Ei anna dame kjende seg einsam og desperat etter kontakt med andre som ho kjende at ho hadde mist etter at ho fekk ein kronisk sjukdom. Til meir ho prøvde, dess mindre kontakt fekk ho. Etter å ha arbeidd med ein hest der ho gjekk intenst inn for å få kontakt kom ho sjølv fram til at dette kanskje også var grunnen til at det ikkje fungerte i menneskelege relasjonar. Ho ville prøve å dempe intensiteten i sin kontakt med andre. Ved å bruke hesten som ikkje har fordommar mot oss, men som er heilt ærleg og umiddelbar i sine tilbakemeldingar saman med coaching som metode kan personar oppdage eigne tankar eller handlingsmønster som hindrar god samhandling med andre og starte endringa som skal til. Spørsmål 6: I kva grad har du opplevd meistring eller arbeidsglede i dag? Svara på dette spørsmålet er tett knytt til førre spørsmål. 77,7% oppgir at dei har opplevd meistringskjensle eller arbeidsglede. Det er enno litt fleire enn dei som oppgav at dei hadde gått ut av komfortsona si, men bekreftar at meistringsopplevingane er å finne i situasjonar der vi må utfordre oss sjølve litt utover det vanlege og gjere ting vi ikkje gjer med fullstendig lettheit og rutine. 9

10 Sluttrapport Hestekrefter gir livskraft Hest og helse RB 7339 I stallen er det lett å finne slike situasjonar både for dei som er heilt ukjent med hest og for oss som arbeider med det til dagleg. Hestar er store og sterke dyr med eigne meiningar og sterke instinkt. Samstundes er dei vàre og lettskremde, mjuke og sårbare. Ein hest kan samanliknast med eit 4 år gammalt menneskebarn i mental kapaistet. Det gjer at det er mange fellestrekk i å handtere ein hest med å vere ein god forelder eller lærar -ein god ledar. Storleiken til dyra og omsynet til sikkerheit for alle involverte krev av vi tar rolla som leiar alvorleg. DEN GODE MESTRINGSFØLELSEN! LIKT ER IKKJE ALLTID RETTFERDIG BRUK RESSURSANE DU HAR! Nøkkelen til å oppleve meistring er at vi finn utfordringar som passar den enkelte der og då. Det som er lett for ein person kan vere utrygt og skremmande for andre. Individuell oppfølging og tilrettelegging er avgjerande for å gi oppgåver som kan gi den ønska meistringskjensla. Det gjeld altså ikkje å behandle alle likt! Å oppleve at ein meistrar noko som krev litt ekstra av ein er med på å auke sjølvtillit og gi god sjølvkjensle og auka tru på eigne ressursar. Dette er nødvendige føresetnader for å motivere seg til endringsarbeid som krev innsats over tid. Ved å utfordre sine eigne grenser blir ein betre kjent med seg sjølv og vil ofte oppdage at ein har større ressursar enn ein er bevisst på. Dette gjeld spesielt for den som har blitt sjuk og oppleve å miste funksjonar ein før tok for gitt. So gjeld det å bruke det ein framleis har på riktig måte og med riktig fokus! Spørsmål 7: Korleis vil du evaluere din eigen innsats i dag? Har du bidratt til at det skulle bli ein fin dag for deg sjølv og andre? Dette spørsmålet var ikkje med på skjema heilt i starten. Dei første 17 skjema som står for 47 økter hadde ikkje dette spørsmålet med. Vi valte å legge det til fordi eigen innsats har stor betyding for resultat og effekt av måloppnåing for dei som mottar behandling og dette er ein måte å få bevisstheit rundt og lære om det. Svara frå spørjeskjema viser også relevansen av eigen innsats. Heile 71,2 % oppgir at dei har bidratt med eigeninnsats i stor eller svært stor grad til at det skulle bli ein fin dag for seg sjølv og andre. Dette heng godt saman med kor mange som hadde opplevd meistring. Oppleving av meistring krev som nemnt eigeninnsats i form av å utfordre seg sjølv, so resultatet stemmer godt med funna elles i undersøkelsen. 10

11 Kapittel 3: Resultat og evaluering Målet med prosjektet var å teste ut ein standardisert metode som også kan vere overførbar til andre rehabiliteringssenter og andre pasientgrupper enn dei vi har hatt hittil. Ved å bruke Bjørstadmodellen for hesteassistert terapi skal pasientane oppleve meistring, få kjensla av å kunne verke inn på eigen situasjon, bli medviten av eigne evner/ressursar og få styrka tru på seg sjølve. På denne måten kan Bjørstadmodellen for hesteassistert terapi bidra til reduserte utgifter for samfunnet og auka livskvalitet for brukarane. Kapittel 4: Konklusjon Vår erfaring viser at dei kognitive og sosiale elementa av hesteassistert terapi har vel so stor verdi for pasientane i våre målgrupper som den fysiske effekten av riding. Vi har erfart at ved å bli meir bevisst på eigen kropp, kroppsspråk og tydeleg kommunikasjon kan pasienten bli betre kjent med seg sjølv og lettare forstå seg sjølv i relasjon til andre. Dette kan saman med konkret trening i grensesetting pasienten i mellommenneskelege relasjonar. Effekten av oppmerksomt nærvær og utadretta fokus som ein pause frå eige tankekjør og fokus på smerte bør heller ikkje undervurderast. Til slutt kan gode meistringsopplevingar utanfor komfortsona vere med på å gi styrka sjølvkjensle og auka sjølvtillit. Til saman kan dette gi nødvendig uthaldanheit og motivasjon til endringsarbeid som krev innsats over tid for å gi resultat som auka livskvalitet og betre opplevd helse. Bjørstadmodellen ser ut til å gje ønska effekt og kan lett overførast til andre pasientgrupper eller friske menneske som ønsker hjelp til å finne motivasjon til, og gjere endringar for å oppnå styrka helse og livskvalitet. Kapittel 5: Framover Dei to prosjekta med støtte frå Extrastiftelsen bana veg for det over fem år lange samarbeidet med Muritunet som igjen gjorde at Innovasjon Norge ville vere med på bygging av ridehallen vi opna i oktober Denne har gitt ei betydeleg heving av kvalitet og forutsigbarheit for våre tenester heile året. Stall Bjørstad har halde fram det gode samarbeidet med Muritunet sidan Hestekrefter gir livskraft vart avslutta i mars Muritunet har nyleg fått nye anbod for fire år framover og vi forhandlar om avtale for vidare samarbeid. Vi er i forhandlingar om ei ny pasientgruppe frå Norddal kommune, og vurderar i tillegg å tilby eit tilpassa opplegg basert på Bjørstadmodellen til privatmarknaden. Bjørstadmodellen er komen for å bli og vi ser fram til å vere arena for utviklande møter mellom menneske og dyr der hestekrefter gir livskraft også i åra som kjem! 11

12 Hestekrefter gir livskraft :Egenevaluering Personleg mål: Økt 1: 1. Kva syntes du var spesielt bra ved økta? 2. Kva syntes du var minst givande ved økta? 3. Kommentar til forholdet mellom teori og praksis? 4. Kva har di oppleving av smertenivå vore i løpet av økta samanlikna med normalt nivå for deg? Mykje mindre Mindre Som vanleg Meir Mykje meir 5. I kva grad klarte du å kommunisere det du ville til andre i dag? (hest eller menneske) 6. I kva grad utfordra du eigne grenser/jobba utanfor eiga komfortsone? 7. I kva grad har du opplevd mestring i dag? 8. Korleis vil du evaluere din eigen innsats i dag? Har du bidratt til at det skulle bli ein fin dag for deg sjølv og andre? I svært liten grad I svært stor grad 12

13 Økt 2: 1. Kva syntes du var spesielt bra ved økta? 2. Kva syntes du var minst givande ved økta? 3. Kommentar til forholdet mellom teori og praksis? 4. Kva har di oppleving av smertenivå vore i løpet av økta samanlikna med normalt nivå for deg? Mykje mindre Mindre Som vanleg Meir Mykje meir 5. I kva grad klarte du å kommunisere det du ville til andre i dag? (hest eller menneske) 6. I kva grad utfordra du eigne grenser/jobba utanfor eiga komfortsone? 7. I kva grad har du opplevd mestring i dag? 8. Korleis vil du evaluere din eigen innsats i dag? Har du bidratt til at det skulle bli ein fin dag for deg sjølv og andre? I svært liten grad I svært stor grad 13

14 Økt 3: 1. Kva syntes du var spesielt bra ved økta? 2. Kva syntes du var minst givande ved økta? 3. Kommentar til forholdet mellom teori og praksis? 4. Kva har di oppleving av smertenivå vore i løpet av økta samanlikna med normalt nivå for deg? Mykje mindre Mindre Som vanleg Meir Mykje meir 5. I kva grad klarte du å kommunisere det du ville til andre i dag? (hest eller menneske) 6. I kva grad utfordra du eigne grenser/jobba utanfor eiga komfortsone? 7. I kva grad har du opplevd mestring i dag? 8. Korleis vil du evaluere din eigen innsats i dag? Har du bidratt til at det skulle bli ein fin dag for deg sjølv og andre? I svært liten grad I svært stor grad 14

15 Statistikk for "Hestekrefter gir livskraft" Basert på besvarte skjema frå 106 personar fordelt på 242 økter i stallen Sidan det er litt flytande grenser mellom omgrepa "meir", "mykje meir", "mindre" og "mykje mindre" har vi lagt oss på ei steng linje i tolkinga. Berre ring rundt 10 har gitt "mykje meir" og ring rundt 0 har gitt "mykje mindre". Ring rundt 5 har gitt "som vanleg". Alle verdiar mellom har vi tolka som "meir " eller "mindre". Spm. 3: Kva har di oppleving av smertenivå vore i løpet av økta samanlikna med normalt nivå for deg? Mykje mindre Mindre Som vanleg Meir Mykje meir Ikkje svart/har ikkje smerter 15

16 Spm. 4: I kva grad klarte du å kommunisere det du ville til andre i dag? Mykje mindre Mindre Som vanleg Meir Mykje meir Ikkje svart Spm.5: I kva grad har du utfordra eiga komfortsone/grenser i dag? Mykje mindre 19 7,8 % Mindre 6 2,5 % Som vanleg 48 19,8 % Meir ,2 % Mykje meir 59 24,4 % Ikkje svart 3 1,2 % % Mykje mindre Mindre Som vanleg Meir Mykje meir Ikkje svart 16

17 Spm.6: I kva grad har du opplevd mestring eller arbeidsglede i dag? Mykje mindre 13 5,3 % Mindre 5 2 % Som vanleg 33 13,6 % Meir ,7 % Mykje meir % Ikkje svart 3 1,2 % % Mykje mindre Mindre Som vanleg Meir Mykje meir Ikkje svart Spm.7: Korleis vil du evaluer din eigen innsats i dag? Har du bidratt til at det skulle bli ein fin dag for deg sjølv og andre? NB: I starten av prosjektet var ikkje dette spørsmålet med, men vi sette det inn då vi meinte det var relevant og viktig m.a. for bevisstgjering. 17 av dei innleverte skjema med 47 av øktene hadde ikkje dette spørsmålet med. Derfor reknar vi ut %-andelen ut frå 195 økter. I svært liten grad: 4 2,0 % I liten grad: 4 2,0 % Som vanleg: 25 12,8 % I stor grad: 50 25,6 % i svært stor grad: 86 45,6 % Ikkje svart: 26 13,3 % % I svært liten grad: I liten grad: Som vanleg: I stor grad: i svært stor grad: Ikkje svart: 17