Sluttrapport Aktiv betring med hest. Rehabilitering Snr. 342

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport Aktiv betring med hest. Rehabilitering Snr. 342"

Transkript

1 Sluttrapport Aktiv betring med hest Snr. 342, Hest og helse, Rehabilitering Sluttrapport Aktiv betring med hest Rehabilitering Snr

2 Forord Dette er sluttrapporten for prosjektet Aktiv betring med hest. Prosjektet har gått over to år. Det har vore drive i samarbeid mellom Stall Bjørstad og Muritunet senter for meistring og rehabilitering i Valldal med støtte frå Extrastiftesen helse og rehabilitering. Målet med prosjektet var å tilby hesteassistert terapi til pasientane frå Muritunet med håp om at det kan bli ein varig del av senteret sin behandlingsportefølge. Prosjektet har vore svært lærerikt og givande både fagleg og på det menneskelege plan! Eg ønskjer å takke Extrastiftelsen som gjorde det muleg ved å støtte prosjektet økonomisk. Eg ønskjer også å takke Muritunet for å ha vore ein god samarbeidspartnar og ser fram til å halde fram med det gode samarbeidet. Til slutt vil eg takke familien min som har støtta og hjelpt meg til å realisere draumen om å leve av hest! Og ikkje minst gode kollegaer på to og fire bein som utgjer forskjellen mellom ein topp og ein alminneleg arbeidsdag! Kristin G. Sandnes Prosjektleiar 2

3 Samandrag Målsettinga for prosjektet var å tilby hesteassistert terapi for pasientar ved Muritunet - senter for meistring og rehabilitering. Dette var eit nytt tilbod for Muritunet og håpet var at vi gjennom eit toårig prosjektet støtta av Extrastiftelsen skulle vise effekten av tilbudet i behandlinga, og dermed danne grunnlag for hesteassistert terapi som ein varig del av behandlingstilbudet ved senteret. Tilbodet har vore gitt til hovudsakeleg to pasientgrupper: Fibromyalgi og Arbeidsretta rehabilitering. Målet for prosjektet var at pasientane skulle oppleve meistring, individuelle læringsprosessar, bevistgjering av røyrslemønster, auka kroppsbevistheit, auka sjølvinsikt, fokusert oppmerksomheitstrening, målsettingsarbeid m.m. Pasientar innanfor dei definerte målgruppene har fått tilbod om hesteassistert terapi ved Stall Bjørstad. Alle har blitt oppmoda om å bli med i stallen den første økta for å få vite meir om tilbodet. Det har deretter vore frivillig om ein vil vere med vidare eller ikkje. Grunnen til at det har vore valgfritt er at hest er fremmed for mange og ikkje alle meiner at det passar for dei pga. frykt, allergiar m.m. Det er vanskelig å få utbytte av tilbodet viss ein er veldig redd eller umotivert. Vi har lagt vekt på at alle pasientar skal ha ei egen målsetting for aktiviteten i stallen som skal vere relatert til hovudmålet ved rehabiliteringsopphaldet. Dette for at dei lettare skal sjå overføringsverdien av læringa frå stallen til dagleglivet når dei kjem heim, og for at vi lettare skal kunne tilrettelegge aktiviteten til den enkelte. Vi har også lagt vekt på god informasjon, opplæring og at alle får praktisere på eige nivå uten tvang. Alle kan og skal få oppleve meistring! Fokus er ikkje på hesten som sportsdyr, men som terapeut og verktøy for læring og opplevingar som har universell verdi for pasienten også etter endt opphald og situasjonar som ikkje involverar hest. Vi har samla inn evalueringsskjema frå pasientar som har takka ja til tilbodet og deltatt utover den obligatoriske første økta. Evalueringane frå dei som deltok er svært positive (sjå statistikk) og har danna grunnlag for vidareføring av prosjektet gjennom eit nytt modellforsøk "Hestekrefter gir livskraft" støtta av Extrastiftelsen helse og rehabilitering. I det nye prosjektet skal vi dokumentere effekten av "Bjørstadmodellen" som er vår metode for hesteassistert terapi. Prosjektet har danna eit solid grunnlag for framforhandling av vidare avtalar etter prosjektslutt. Prosjektleiar har sagt opp fast stilling i kommunen og satsar for fullt på hesteassistert terapi som resultat av prosjektet 3

4 Innhaldsliste Forord... 2 Samandrag... 3 Innhaldsliste... 4 Kapittel 1: Bakgrunn for prosjektet... 5 Målsetting... 5 Gruppe 1: Fibromyalgi... 6 Gruppe 2: Arbeidsretta rehabilitering / raskare tilbake... 6 Finansiering... 6 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring / metode... 7 Prosjektmål... 7 Kapittel 3: Resultat og evaluering... 9 Konklusjon... 9 Kapittel 4: Vidare planar... 9 Statistikk Oppsummering av resultat Oppsummering av resultat

5 Kapittel 1: Bakgrunn for prosjektet Prosjektleiar hadde over tid sett kva effekt samvær med dyr og meistringsopplevingar knytt til dette kunne ha på menneske i moderne samfunn der dei fleste er fjerna frå dette i kvardagen. Eg drøymde om å om å kunne arbeide med hest på heiltid og å dele gleda og dei positive opplevingane hestane gir med andre menneske. Av utdanning har eg Mastergrad i Næringsutvikling og entreprenørskap med hovudfag i organisasjon og ledelse frå UMB, Hestekunnskapseksamen frå Starum og lang erfaring med hest. Eg eig og driv to gardar saman med mannen min. Med dette som bakgrunn hadde vi over mange år investert både tid og pengar med mål om å ein dag kunne realisere denne draumen. Parallelt med dette arbeidde eg i full stilling i kommunen. Muritunet senter for meistring og rehabilitering ligg også i Valldal og tilbyr medisinsk spesialisert rehabilitering etter avtale med Helse Midt Norge RHF. Frå 2008 har senteret også hatt avtale med NAV om arbeidsretta rehabilitering (ARR) som ledd i prosjektet "Raskere tilbake". Fagpersonell ved institusjonen er legespesialistar, sjukepleiarar, fysioterapeutar, ergoterapeutar, idrettspedagogar, attføringskonsulent, logoped, ernæringsfysiolog m.m. Her såg eg ei mulegheit for å realisere draumen og gjekk i dialog med Muritunet om eit samarbeid der vi på Stall Bjørstad skulle tilby hesteassistert terapi til pasientar ved rehabiliteringssenteret. Midlane vi fekk frå Extrastiftelsen helse og rehabilitering til prosjektet Aktiv betring med hest var avgjerande for at denne draumen blei satt ut i livet. Målsetting Folk reagerar ulikt på same belastning. Skilnadane skuldast stor grad tilhøve ved den enkelte sin situasjon, verdiar, personlege erfaringar, forventningar til dagens situasjon og handlingar. Fysisk aktivitet har positiv effekt på individet sine forventningar og åtferd i en gitt situasjon. Denne positive forventninga er definert som "meistring", og er med på å bestemme korleis ein vel å løyse ei utfordring i ein gitt situasjon. Kontrollerte studiar av fysisk aktivitet med realistiske mål for deltakaren har vist seg å påverke individuell trivsel og subjektiv helse. Psykologisk velvære kan oppnåast med fysisk aktivitet dersom aktiviteten blir opplevd som positiv. I so fall kan det gi «smitteeffekt» til andre situasjonar og påverke stressrespons i positiv retning. Som terapi er riding mest kjent for å ha effekt ved nevrologiske skadar og sjukdommar fordi hesten sine rørsler kan medvirke til avspenning, betring av balanse og koordinasjon, oppreist kroppshaldning, og symmetri i tillegg til å kunne løyse opp spastisk muskulatur. Riding krev oppmerksamheit, konsentrasjon og problemløysing, og det både gjev, og krev, mot og sjølvtillit. 5

6 Hestane tar deg som du er og gir umiddelbar og rettferdig respons på dine handlingar utan fordommar og forventingar. Dette er befriande og kan for mange kjennast enklare enn å forholde seg til andre menneske. På den andre sida er det krevjande. Ein må vere til stades og heile tida følgje med på hesten sitt kroppsspråk og reaksjonar. Hesten les kroppsspråk mykje betre enn oss du kan ikkje lyge til hesten. Gjennom samvære med hestar kan ein bli meir medviten om, og oppmerksam på eige og andre sitt kroppsspråk, og få større innsikt i korleis ein sjølv verkar inn på og blir oppfatta av andre. I prosjektet har vi ønska å benytte oss av desse effektane hestane kan ha på oss for å hjelpe pasientar i dei utvalte målgruppene. Gruppe 1: Fibromyalgi Fibromyalgi er kjent som ei av dei mest utbredte årsakene til kronisk smerte. Berre i Noreg har vi truleg personar med denne diagnosen. Hovuddelen er kvinner. Typiske symptom er verkande og brennande smerter i musklar og i muskelfester rundt ledd. Tilleggssymptom som trøttheit, søvnforstyrring, hovudpine, angst, morgonstivheit, prikking, bortdovning og konsentrasjonsproblem er også vanleg. Det finnst ikkje helbredande behandling med legemidlar. Erfaring frå forsking på området syner at den beste behandlinga er ikkje- medisinsk. Hesteassistert terapi kan bidra positivt som ein del av behandling til denne pasientgruppa mellom anna ved å meistringsopplevingar og styrke eigne ressursar, individuelle læringsprosessar, erfaringsutveksling og likemannsarbeid, endringsprosessar og arbeid med målsetting, vedlikehalde funksjon i musklar og ledd, bevisstgjering av eige rørslemønster og auke kroppsbevisstheit. Gruppe 2: Arbeidsretta rehabilitering / raskare tilbake Denne gruppa er personar med samansette lidingar. Dette kan vere kombinasjonar av psykosomatiske og muskel- /skjelettplager med lettare grad av angst/depresjon. Andre symptom og smertetilstandar kan og vere tilstades, ofte utan objektive funn. Tilleggskriteria er at personen er sjukmeld eller langtidssjukmeld og mottar sjukepengar. Det skal vere personar som gjennom tiltaket kan unngå å bli sjukmelde. Fokusområde der hesteassistert terapi vil kunne bidra positivt er som for målgruppa fibromyalgi, og i tillegg rørsle som kjelde til sjølvinnsikt og auka meistringskompetanse, positiv oppleving av fysisk aktivitet, fokusert oppmerksomheitstrening, redusere muskelspenningar, frigjere respirasjonsmønster, betre balanse og auka grounding /bakkekontakt. Finansiering Budsjettet for prosjekt Aktiv betring med hest var på totalt kr ,. over to år. Prosjektet fekk kr ,- i tilskot frå Extrastiftelsen. Midlane frå Extrastiftelsen helse og rehabilitering dekte dermed om lag 68% av kostnadene ved prosjektet. Resten 6

7 er finansiert med eigne midlar frå Stall Bjørstad og Muritunet der vi har delt midlane med prosentvis samme sats ut frå budsjett og faktiske utgifter. Kapittel 2: Prosjektgjennomføring / metode Prosjektmål 1. Målet for prosjektet var at 100 personar per år skulle veljast ut og få tilbod om hesteassistert terapi. 200 i løpet av prosjektperioden. Tilbodet skulle gå 40 veker per år, to dagar per veke. Kommentar: I prosjektplanen hadde vi tenkt at teamet av fagpersonar ved Muritunet gjennom velkomstsamtale og vurdering av medisinsk tilstand hos den enkelte skulle velge ut pasientar som skulle få tilbod om hesteassistert terapi. Etter litt erfaring fant vi ut at det kan vere vanskelig å avgjere på forhånd kven som vil ha nytte av tilbodet pga. ALLE kan delta når vi legg til rette, og det er motivasjon og vilje som avgjer kven som finn det meiningsfylt eller ikkje. Det kan vere vanskelig å forklare kva opplegget går ut på til menneske som aldri har vert borti ein hest. Derfor bestemte vi oss for at alle i dei aktuelle gruppene skulle få bli med i stallen den første økta for å helse på hestane og høyre meir om opplegget. Etter denne økta fekk dei velge om dei ville vere med vidare. Anslagsvis 60% av pasientane tok i mot tilbodet. Her var det store variasjonar mellom 10% og 100% avhengig av personlege forhold hos pasientane, gruppedynamikk osv. Erfaringa etter prosjektperioden har vist at dette var ein fornuftig måte å løyse det på og som resulterte i eit gjennomsnitt på 5,86 personar per økt. Målet for prosjektet var 5 stk. Pga. inntakstider for dei ulike målgruppene greidde vi ikkje å fylle 80 veker innanfor to kalenderår. Vi valte derfor å utvide prosjektperioden til målet var oppfylt. Uavhengig av dette blei det nokre avlysingar pga. dårleg ver og kulde. Dette var uunngåeleg då vi ikkje har ridehall og må vere utandørs under dei praktiske øvingane. 2. Kvar pasient/brukar skal i samråd med hestefagleg person frå Stall Bjørstad og helsefagleg personell frå Muritunet sette eit personleg og SMART(Spesifikt, Målbart, Attraktivt, Realistisk og Tidsavgrensa) mål for øktene i stallen. Målet skal vere relatert til hovudmålet for rehabiliteringsopphaldet. Kommentar: Dette har vore ein viktig del av terapitilbodet. Samtalen om personlege mål har gitt oss mulegheit til å fokusere på målsettingsarbeid som viktig for å komme vidare på ulike område i livet. Her har verdien av å sette realistiske og oppnåelege mål har blitt vektlagt. Måloppnåing er viktig for meistring. I staden for å ta samtalen med ein om gongen på byrjinga og slutten av opplegget har vi i staden starta kvar økt med ein samtale i gruppa om den enkelte sitt mål og kva dei sjølve, og vi rundt kan bidra med for at målet skal bli nådd. Vi har også diskutert korleis det kjennest å nå eller ikkje nå målet og kva faktorar 7

8 som påverka om målet blei nådd eller ikkje. Målsettingsarbeidet har vore nyttig for at pasientane skulle sjå overføringsverdien av opplevingane og effektane av hesteassistert terapi. Det at alle har hatt eit personleg mål har også gjort det lettare å tilrettelegge for meiningsfull aktivitet. I opprinneleg prosjektplan var prosjektperioden satt til februar 2012 februar So blei prosjektleiar gravid og vi fekk etter søknad til Extrastiftelsen endra prosjektstart til 1. Oktober Då skulle prosjektet eigentleg vere ferdig 1. oktober Fordi vi ikkje hadde fullført økter med pasientar dei planlagte 80 vekene innanfor prosjektperioden valgte vi å fortsette til midten av november 2014 slik at vi nådde målet om antal økter. Planen var at pasientane skulle vere to korte økter per veke i stallen. Av praktiske årsaker fekk vi etter søknad endra dette til ei lang økt per veke(to dagar per veke med to ulike grupper). Dette gav meir tid med hestane per person og ei innsparing på transport som vi brukte til å dekke delar av kostnaden ved å leige inn ein person ekstra hos Stall Bjørstad. Slik fekk vi meir tid til kvar pasient og meir tid til å jobbe med deira individuelle mål. I tilbodet har vi lagt vekt på god informasjon/teori om opplegget, om hestens åtferd og formålet med terapien. Den teoretiske undervisninga har vore nødvendig for å skape tryggleik og få tillit frå pasientane slik at dei får full nytte av dei praktiske øvingane. Ut frå måla til pasientane har vi nytta hestane som verktøy til å jobbe med ulike problemstillingar som; gruppedynamikk (i familien, arbeidsplassen og lignende), kommunikasjon og kroppsspråk, grensesetting og relasjonsbygging gjennom praktiske øvingar. Vi har også latt pasientane ri for å oppleve meistring og dra nytte av dei fysiske effektane riding har på kroppen (ref. måla for dei ulike målgruppene). På grunn av at Muritunet sine inntaksgrupper har veksla mellom fibromyalgi, revmatiske pasientar og kvinner med bekkenleddsplager har alle desse blitt inkludert under målgruppa fibromyalgi for å hindre at det blei opphald i tilbodet. Dette har fagpersonar ved Muritunet vurdert som uproblematisk fordi alle desse har liknande symptom og utfordringar og har same mål for hesteassister terapi. Frå og med 2015 er desse gruppene samla under eit i Muritunet sine inntaksgrupper som: Personar med langvarige kroniske smerter som kan ha nytte av fysisk aktivitet og kognitiv terapi. Som del av prosjektet fekk vi også noko støtte til nødvendige innkjøp av hestar, spesialutstyr, og bygging av undervisnings/opphaldsrom i tillegg til det vi hadde frå før. Dette har gått etter planen og vi har i dag fem hestar på stallen som er godt trent og gjer ein fantastisk jobb i terapien. Vi har også fire andre hestar på stallen som vi brukar ved behov. Undervisningsrommet og utstyret er i dagleg bruk. 8

9 Kapittel 3: Resultat og evaluering For å få tilgang til mest mulig informasjon frå pasientane og mulegheit til forbetring og justering av tilbodet valte vi å lage eigne evalueringsskjema for hesteassistert terapi. Vi har samla inn og analysert informasjon frå 145 evalueringsskjema frå pasientar som har deltatt på tilbodet. Det manglar eit ukjent tal skjema av grunnar som t.d. folk har gløymt å levere inn, nokre har vore sjuke/reist heim før siste økt osb. Likevel meiner vi målet om 200 personar i.l.a. prosjektperioden er nådd pga. gjennomsnittstal personar per økt og tal økter er oppfylt. Resultat frå evalueringsskjema er samanfatta i to vedlegg. Grunnen til at det er delt i to periodar før og etter er at vi endra litt på spørjeskjema denne datoen etter evaluering av resultata. Resultata viser at ein stor del av pasientane har hatt utbytte av tilbodet iht. målsettingane og ser overføringsverdien til andre område i livet der hest ikkje er involvert(sjå statistikk). Konklusjon Vår erfaring viser at dei kognitive og sosiale elementa av hesteassistert terapi har vel so stor verdi for pasientane i våre målgrupper som den fysiske effekten av riding. Vi har erfart at ved å bli meir bevisst på eigen kropp, kroppsspråk og tydeleg kommunikasjon kan pasienten bli betre kjent med seg sjølv og lettare forstå seg sjølv i relasjon til andre. Dette kan saman med konkret trening i grensesetting for seg sjølv og andre hjelpe pasienten i mellommenneskelege relasjonar. Effekten av oppmerksomt nærvær og utadretta fokus som ein pause frå eige tankekjør og fokus på smerte bør heller ikkje undervurderast. Til slutt kan gode meistringsopplevingar utanfor komfortsona vere med på å gi styrka sjølvkjensle og auka sjølvtillit. Kapittel 4: Vidare planar Erfaringane vi har fått gjennom prosjektperioden på to år har ført fram til utvikling av ein standardisert metode som vi og helsepersonell frå Muritunet meiner fungerer godt og gir gode resultat. Denne metoden kallar vi Bjørstadmodellen for hesteassistert terapi. Vi ønska å få meir kunnskap om korleis og kvifor hesteassistert terapi kan hjelpe. Med slik informasjon vil vi kunne nytte metoden meir målretta og effektivt. Vi meiner metoden også kan ha overføringsverdi for andre som driv denne type terapi og ønsker å dokumentere effektane i eit modellforsøk. Dette har resultert i eit nytt toårig prosjekt støtta av Extrastiftelsen helse og rehabilitering Hestekrefter gir livskraft som vi no er i gang med. 9

10 Behovet for ridehall er klart tilstades i vinterhalvåret grunna ver og føreforhold. Den det nye prosjektet støtta av Extrastiftelsen og det gode samarbeidet med Muritunet har gjort at vi no satsar for fullt på hest og vil ha ridehall ferdig bygd på garden sommaren

11 Statistikk Oppsummering av resultat Deltaking på øktene ved Stall Bjørstad 2012: 90 pasientar fordelt på 15 økter = 6,0 2013: 310 pasientar fordelt på 58 økter = 5, : 346 pasientar fordelt på 59 økter = 5,86 per økt Samla gjennomsnitt for prosjektet: 5,65 pasientar per økt Spørsmål 1: Kva for økter deltok du på hos Stall Bjørstad? Spørsmål 2: Kva var dine forventingar til opplegget ved Stall Bjørstad? Spørsmål 3: I kor stor grad blei forventningane oppfylt? Deltok ikkje/veit ikkje 1,7% 1 Ikkje i det heile 0% 0 I liten grad 1,7% 1 I noko grad 10,3% 6 I stor grad 38% 22 I svært stor grad 48% 28 SUM 58 Deltok ikkje/veit ikkje 1,7% Ikkje i det heile 0% I liten grad 1,7% I noko grad 10,3% I stor grad 38% I svært stor grad 48% 11

12 Spørsmål 4: I kor stor grad hadde du utbytte av aktivitetane ved stall Bjørstad? a.) Stell av hestane Deltok ikkje/veit ikkje 7% 4 Ikkje i det heile 5% 3 I liten grad 0% 0 I noko grad 19% 11 I stor grad 31% 18 I svært stor grad 38% 22 SUM 58 Deltok ikkje/veit ikkje 7% Ikkje i det heile 5% I liten grad 0% I noko grad 19% I stor grad 31% I svært stor grad 38% b.) Arbeid med kommunikasjon og kroppsspråk Deltok ikkje/veit ikkje 3,4% 2 Ikkje i det heile 1,7% 1 I liten grad 1,7% 1 I noko grad 13,8% 8 I stor grad 41,4% 24 I svært stor grad 38% 22 SUM 58 Deltok ikkje/veit ikkje 3,4% Ikkje i det heile 1,7% I liten grad 1,7% I noko grad 13,8% I stor grad 41,4% I svært stor grad 38% 12

13 c.) Riding Deltok ikkje/veit ikkje 12% 7 Ikkje i det heile 1,7% 1 I liten grad 6,9% 4 I noko grad 12% 7 I stor grad 32,8% 19 I svært stor grad 34,5 20 SUM 58 Deltok ikkje/veit ikkje 12% Ikkje i det heile 1,7% I liten grad 6,9% I noko grad 12% I stor grad 32,8% I svært stor grad 34,5 d.) Anna Deltok ikkje/veit ikkje 64% 37 Ikkje i det heile 0% 0 I liten grad 0% 0 I noko grad 7% 4 I stor grad 15,5% 9 I svært stor grad 14% 8 SUM 58 Deltok ikkje/veit ikkje 64% Ikkje i det heile 0% I liten grad 0% I noko grad 7% I stor grad 15,5% I svært stor grad 14% 13

14 Spørsmål 5: I kor stor grad har du opplevd meistringskjensle ved aktivitetar med hest? Deltok ikkje/veit ikkje 0% 0 Ikkje i det heile 0% 0 I liten grad 3,4% 2 I noko grad 17,2% 10 I stor grad 29,3% 17 I svært stor grad 50% 29 SUM 58 Deltok ikkje/veit ikkje 3,4% Ikkje i det heile 0% I liten grad 1,7% I noko grad 26% I stor grad 35% I svært stor grad 35% Spørsmål 6: I kor stor grad kan erfaringane ved Stall Bjørstad ha overføringsverdi til andre område der hest ikkje er involvert? Deltok ikkje/veit ikkje 3,4% 2 Ikkje i det heile 0% 0 I liten grad 1,7% 1 I noko grad 26% 15 I stor grad 35% 20 I svært stor grad 35% 20 SUM 58 Deltok ikkje/veit ikkje 3,4% Ikkje i det heile 0% I liten grad 1,7% I noko grad 26% I stor grad 35% I svært stor grad 35% 14

15 Oppsummering av resultat Spørsmål 1: Kva forventningar hadde du til aktivitetsdagane ved Stall Bjørstad? Spørsmål 2: I kor stor grad blei forventningane oppfylt? I svært stor grad 56,5 % 49 I stor grad 33 % 29 I noko grad 6% 5 I liten grad 0 % 0 Ikkje i det heile 0 % 0 Ikkje svart 4,5 % 4 SUM 87 I svært stor grad 56,5 % I stor grad 33 % I noko grad 6% I liten grad 0 % Ikkje i det heile 0 % Ikkje svart 4,5 % Spørsmål 3: I kor stor grad hadde du utbytte av aktivitetane ved stall Bjørstad? a.) Stell av hestane I svært stor grad 31 % 27 I stor grad 31 % 27 I noko grad 4,5 % 4 I liten grad 10,5 % 9 Ikkje i det heile 6 % 5 Ikkje svart 17,5% 15 SUM 87 I svært stor grad 31 % I stor grad 31 % I noko grad 4,5 % I liten grad 10,5 % Ikkje i det heile 6 % Ikkje svart 17,5% 15

16 b.) Arbeid med kommunikasjon og kroppsspråk I svært stor grad 44 % 38 I stor grad 29 % 25 I noko grad 11,5 % 10 I liten grad 3,5 % 3 Ikkje i det heile 2 % 2 Ikkje svart 10 % 9 SUM 87 I svært stor grad 44 % I stor grad 29 % I noko grad 11,5 % I liten grad 3,5 % Ikkje i det heile 2 % Ikkje svart 10 % c.) Riding I svært stor grad 45 % 39 I stor grad 33 % 29 I noko grad 11,5 % 10 I liten grad 2 % 2 Ikkje i det heile 6,5 % 5 Ikkje svart / blank 2 % 2 SUM 87 I svært stor grad 45 % I stor grad 33 % I noko grad 11,5 % I liten grad 2 % Ikkje i det heile 6,5 % Ikkje svart / blank 2 % 16

17 d.) Målsettingsarbeid I svært stor grad 32 % 28 I stor grad 36 % 31 I noko grad 8 % 7 I liten grad 2 % 2 Ikkje i det heile 0 % 0 Ikkje svart / blank 22 % 19 SUM 87 I svært stor grad 32 % I stor grad 36 % I noko grad 8 % I liten grad 2 % Ikkje i det heile 0 % Ikkje svart / blank 22 % e.) Anna I svært stor grad 23 % 20 I stor grad 19,5 % 17 I noko grad 2 % 2 I liten grad 5 % 4 Ikkje i det heile 0 % 0 Ikkje svart / blank 50,5 % 44 SUM 87 I svært stor grad 23 % I stor grad 19,5 % I noko grad 2 % I liten grad 5 % Ikkje i det heile 0 % Ikkje svart / blank 50,5 % 17

18 Spørsmål 4: I kor stor grad har du opplev meistring ved aktivitetar med hest? I svært stor grad 53 % 46 I stor grad 25 % 22 I noko grad 6 % 5 I liten grad 1 % 1 Ikkje i det heile 0 % 0 Ikkje svart / blank 15 % 13 SUM 87 I svært stor grad 53 % I stor grad 25 % I noko grad 6 % I liten grad 1 % Ikkje i det heile 0 % Ikkje svart / blank 15 % Spørsmål 5: I kor stor grad kan erfaringane ved Stall Bjørstad ha overføringsverdi til andre område der hest ikkje er involvert? I svært stor grad 34 % 29 I stor grad 41 % 36 I noko grad 10 % 9 I liten grad 1 % 1 Ikkje i det heile 0 % 0 Ikkje svart / blank 14 % 12 SUM 87 I svært stor grad 34 % I stor grad 41 % I noko grad 10 % I liten grad 1 % Ikkje i det heile 0 % Ikkje svart / blank 14 % 18

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær INSTITUSJOANAR PÅ HAUGLAND Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Aksjeselskap.

Detaljer

Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF

Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF 1 Innhold Velkommen som brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)... 3 Begrep du vil møte... 3 Det

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon Kort rapport 2014-2017 Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon 2014-17 Anders Aune Ingrid Møgedal Ingvild Nesheim Helga Hellesø Linda Risdal Martin Svebestad Juni 2017 Effekt av tiltak hos deltakarane

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Eksempel frå Stord kommune

Eksempel frå Stord kommune Eksempel frå Stord kommune Evaluering andre driftsår Pr. 31.08.2004 1.0 Innleiing Springbrettet eit samarbeidsprosjekt for ungdom vart starta 01.08.02 med sluttdato 31.07.05. Prosjektet skal evaluerast

Detaljer

Neste månad vil me retta fokus mot høgtlesing og språkstimulerande aktivitetar, men dreg sjølvsagt fokus frå denne månaden med oss vidare.

Neste månad vil me retta fokus mot høgtlesing og språkstimulerande aktivitetar, men dreg sjølvsagt fokus frå denne månaden med oss vidare. Denne månaden har me på Marihøno hatt fokus på den frie leiken og leiken si betyding for barna si utvikling og høve til å danne gode venskap. I tillegg har me vaksne hatt fokus på trass og kva dette inneber

Detaljer

Forslag. Har du nokon gong lurt på korfor det er så vanskeleg å velja, eller korfor me no og då vel å gjera ting me eigenleg ikkje vil?

Forslag. Har du nokon gong lurt på korfor det er så vanskeleg å velja, eller korfor me no og då vel å gjera ting me eigenleg ikkje vil? Introduksjon av økta Individuelt: Historie om drikkepress Individuelt: Øving med årsaksbilde Par: Hjernetransplantasjon Par: Øving med årsaksbilde Gjengen Ein ungdom som velgjer å drikka eller velgjer

Detaljer

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra. Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Forslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan?

Forslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan? Introduksjon av økta Bildet: Klokka er 21.00, kva hender, kven er på bildet og kva er bra? Gruppe: Kva tenkte dei klokka 15.00? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Det er blitt seint og korleis kan

Detaljer

Barnet si stemme i NAV. Loen

Barnet si stemme i NAV. Loen Barnet si stemme i NAV Loen 15.03.17 Barnekonvensjonen barnet si meining Art. 3 Til barnet sitt beste ved alle handlingar som berører barn Art.12 gir barnet rett til å bli høyrt. Barnet har rett til å

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE Wenche Fagerbakk Tysnesbarnehagane 09.11.2015 Hovudmål: Barnehagane har nulltoleranse mot mobbing. Delmål: Alle tilsett skal jobbe aktivt for å oppretthalde

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Styret i NTF fikk på Tennistinget høsten 2015 i oppdrag å utarbeide konkrete målsettinger basert på den eksisterende Handlingsplanen for perioden.

Styret i NTF fikk på Tennistinget høsten 2015 i oppdrag å utarbeide konkrete målsettinger basert på den eksisterende Handlingsplanen for perioden. Styret i NTF fikk på Tennistinget høsten 2015 i oppdrag å utarbeide konkrete målsettinger basert på den eksisterende Handlingsplanen for perioden. Styret og administrasjonen har i Q1 2016 konkretisert

Detaljer

Rettleiar for oppfølging av brukarrepresentantar som deltar i arbeid ved Lærings- og mestringssenteret (LMS).

Rettleiar for oppfølging av brukarrepresentantar som deltar i arbeid ved Lærings- og mestringssenteret (LMS). Rettleiar for oppfølging av brukarrepresentantar som deltar i arbeid ved Lærings- og mestringssenteret (LMS). Innhold Bakgrunn:... 3 Formål... 3 Roller og oppgåver... 3 Rekruttering... 4 Startsamtale...

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Korleis fylle ut søknadsskjema

Korleis fylle ut søknadsskjema Korleis fylle ut søknadsskjema Les gjennom denne informasjonen før utfylling av søknadsskjema. Vi bed om at skjemaet er så nøyaktig fylt ut som råd, det vil gjera søknadsprosessen lettare for alle partar.

Detaljer

MED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE

MED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE Postboks 74 Sandviken 5812 Bergen www.nla.no Telefon: 55 54 07 00 Telefaks: 55 54 07 01 E-post: post@nla.no Org. nr. 995 189 186 TEKNISK NOTAT KNYTT TIL LÆRARUNDERSØKING VÅREN 2016 Til: Høgskulen Sogn

Detaljer

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen 12/11 NOTAT Hallgerd Conradi og Kåre Heggen dei nye studentane på barnevernspedagog- og sosionomstudiet 11 Forord Institutt for sosialfag fekk eit ekstra stort kull med nye studentar på studia i barnevernspedagogikk

Detaljer

MØRE OG ROMSDAL FYLKESLAG SLUTTRAPPORT. Prosjektnummer: 2008/1/0468. Dette prosjektet er støtta med EXTRA-midlar frå

MØRE OG ROMSDAL FYLKESLAG SLUTTRAPPORT. Prosjektnummer: 2008/1/0468. Dette prosjektet er støtta med EXTRA-midlar frå MØRE OG ROMSDAL FYLKESLAG SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2008/1/0468 Prosjektnavn: Virksomhetsområde: Søkerorganisasjon: BRUKBAR BURG-KOMPETANSE Forebygging Norsk Revmatikerforbund Dette prosjektet er støtta

Detaljer

Retningsliner for tilskot til samlivstiltak 2009 (Q-7/09)

Retningsliner for tilskot til samlivstiltak 2009 (Q-7/09) Retningsliner for tilskot til samlivstiltak 2009 (Q-7/09) Utskriftsdato: 6.1.2018 04:31:06 Status: Gjeldende Dato: 4.12.2008 Nummer: Q-7/09 Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Pedagogisk analysemodell

Pedagogisk analysemodell Pedagogisk analysemodell Problemstilling: Det må vere uvisst kvifor det er avvik mellom noverande og ynskt situasjon Analysemodellen sine fasar ANALYSEDEL Formulering av problemstillingar Målformulering

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

Ungdomsundersøkinga og eigenopplevd helsetilstand

Ungdomsundersøkinga og eigenopplevd helsetilstand Ungdomsundersøkinga og eigenopplevd helsetilstand Parallell 16. mars 2017 Ulik forståing av omgrepet «helse»? «Kva meiner du om di eiga helse for tida?» Spørsmål i kvantitative (spørjeskjema) og nokre

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Private rehabiliteringsinstitusjonar

Private rehabiliteringsinstitusjonar Private rehabiliteringsinstitusjonar med Helse Vest-avtale i 2012-2014 Private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med Helse Vest RHF Røde Kors Haugland Rehabliteringssenter Rehabilitering Vest

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Regional Satsting Psykisk Helse

Regional Satsting Psykisk Helse Sogn regionråd Regional Satsting Psykisk Helse Fagdag for barnehagane Sogndal, 09.10.2017 Magnus Lia, psykolog Sogn Regionråd/Høgskulen på Vestlandet Overordna tema Arbeidet med Regional plan for psykisk

Detaljer

«Tid til faglighet» Loen oktober Anita Holm Cirotzki og Marion Svarstad

«Tid til faglighet» Loen oktober Anita Holm Cirotzki og Marion Svarstad «Tid til faglighet» Loen oktober 2015 - Anita Holm Cirotzki og Marion Svarstad Formålet med spørreundersøkinga: Kartlegge og sette søkelys på korleis avtala fungerer når det gjeld å utføre eit profesjonelt

Detaljer

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. BARNEHAGE: Helland AVDELING: Kanutten FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: KVALITETEN I HENTESITUASJONEN ER GOD NÅR DEN VAKSNE: Legg til rette

Detaljer

De Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene

De Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene De Bonos tenkehattar Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene De Bonos tenkehattar Ein metode for å belyse alle sider av ei sak Ei øving

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Næringsreiser Sogn og Fjordane 2013

Næringsreiser Sogn og Fjordane 2013 Næringsreiser Sogn og Fjordane 2013 «Mat, helse og aktivitet» Haugland Rehabiliteringssenter Onsdag 02. oktober 2013 v/ leiande sjukepleiar Ellen Eiken Kortversjonen av ein spennande historie Christian

Detaljer

Info til barn og unge

Info til barn og unge Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Administrasjonsutvalet

Utval Møtedato Utvalssak Administrasjonsutvalet VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 460 Arkivsaksnr.: 2012/1565 Saksbehandlar: Karin Pedersen Dato: 25.10.2013 Permisjon ved langtidsfråver Utval Møtedato Utvalssak Administrasjonsutvalet Administrasjonssjefen

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Haugesund sjukehus

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål. TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL PSYKISK HELSEARBEID 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje

Detaljer

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 1/2018 Tittel: Innbyggarhøyring

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 17.02.2016 Arkivsak: 2014/12154-13 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen Hjertetrim,- Trening for livet Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen 2 Hovedmål Flytte «Hjertetrimmen» fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten/ privat aktør, samtidig som kvaliteten på

Detaljer

Oppfølging av sjukmelde

Oppfølging av sjukmelde Oppfølging av sjukmelde "RASKERE TILBAKE" Attføringsbedriftene i Sogn og Fjordane er fylkesdekkande på helse - og rehabiliteringstenester for sj u kmelde a rbeidsta ka ra r. ORIGOD AS er hovudleverandør.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hovudmål: Barnehagane i Fusa har nulltoleranse mot mobbing. Delmål: Alle tilsette skal jobba aktivt for å oppretthalda eit mobbefritt oppvekstmiljø. Kva er mobbing? Mobbing er

Detaljer

SLUTTRAPPORT REHABILITERINGSPROSJEKT 2009/03/0240 AKTIVITETSHAGE FOR DEMENTE OG ANDRE SØKJAR ORGANISASJON: NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN

SLUTTRAPPORT REHABILITERINGSPROSJEKT 2009/03/0240 AKTIVITETSHAGE FOR DEMENTE OG ANDRE SØKJAR ORGANISASJON: NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN SLUTTRAPPORT REHABILITERINGSPROSJEKT 2009/03/0240 AKTIVITETSHAGE FOR DEMENTE OG ANDRE SØKJAR ORGANISASJON: NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN DEMENSFORENINGEN STORD FITJAR Fitjar, den 12. januar 2011 1

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Innovativ anskaffing av tryggleiksskapande teknologi og responssentertenester.

Innovativ anskaffing av tryggleiksskapande teknologi og responssentertenester. Innovativ anskaffing av tryggleiksskapande teknologi og responssentertenester. Dialogkonferanse 03.11.2015. Prosjektleiar Kari Eidnes Bjørkheim Agenda Kommunens behov som verksemd Brukarbehov Anskaffing

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Fonna HF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Fonna HF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 19.10.17 SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Tilleggsdokument til styringsdokument 2017 STYRESAK: 73/17 STYREMØTE: 26.10.17 1 vedlegg

Detaljer

Trivsel og vekstvilkår

Trivsel og vekstvilkår Trivsel og vekstvilkår Det me veit heilt sikkert: Vaksne sitt samspel med barna pregar barna, og legg grunnlaget for deira mentale helse. Det me skal utforska: Muligheiter og ansvar for å skapa GODE vekstvilkår?

Detaljer

Sluttrapport: Terapiridning

Sluttrapport: Terapiridning Prosjektidentifikasjon Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2010/3/0329 Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Terapiridning Norges Parkinsonforbund Sluttrapport: Terapiridning 1 Forord: Hensikten

Detaljer

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Føreord Ørstafjorden forma som eit hjarte Ørsta kommune har sidan hausten 2014 hatt eit prosjekt med spelteknologi i dagtilbod/buavdeling. Spiren til dette

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Program 09.30-09.50 Innleiing 09.50-12.00 Trond F. Aarre, avdelingssjef

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Er det auka behov for barnevernleiing?

Er det auka behov for barnevernleiing? Er det auka behov for barnevernleiing? Endringar i barnevernleiarrolla og det spesielle ved barnevernleiing gjev auka behov for leiarkompetanse i barnevernet 1 Å gjere rolla til barnevernet tydeleg Barnevernet

Detaljer

Heilt einig. Litt einig

Heilt einig. Litt einig Trivsel Korkje eller u u u Barnet mitt trivst på skolen Barnet mitt har medelevar å være saman med i friminutta https://elfu.udir.no/administrasjon/order/preview.aspx?acid=1003&sid=364&bid=124660&did=1933&roleid=57&ugid=861002&qid=0&aid=0&lid=1&demo

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Statusrapport Oktober 2015

Statusrapport Oktober 2015 Statusrapport Oktober 2015 1. Innleiing Administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal har som ein del av arbeidet med pasienttryggleik starta med prosjektet; pasienttryggleiksvisittar. Visitten er ein

Detaljer

Psykiatri, Psykisk Helse og Idrett. Meistring i aktivitet

Psykiatri, Psykisk Helse og Idrett. Meistring i aktivitet Psykiatri, Psykisk Helse og Idrett Meistring i aktivitet Henning Johansen Spesialergoterapeut v/ Dagavdelingen på Solli Distiktpsykiatriske Senter Trenar 1 i klatring og dreiv masse med klatring (før)

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE OPPVEKSTUTVALET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: Møtestad: Gloppen ungdomsskule Møtetid: Kl. 09:00

GLOPPEN KOMMUNE OPPVEKSTUTVALET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: Møtestad: Gloppen ungdomsskule Møtetid: Kl. 09:00 GLOPPEN KOMMUNE OPPVEKSTUTVALET TILLEGGSSAK Møtedato: 24.11.2016 Møtestad: Gloppen ungdomsskule Møtetid: Kl. 09:00 Gloppen kommune 21. november 2016 Bernt Reed utvalsleiar Per Arne Strand Oppvekstsjef

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

TENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM

TENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM Omsorg TENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM 1. F Ø R E M Å L Sikre heildøgns helsehjelp til brukarar som har eit tidsavgrensa behov for medisinsk behandling, rehabilitering og/ eller sjukepleie.

Detaljer

NY NATURSKADEERSTATNINGS- LOV NY ORGANISERING. Landbrukskonferanse 2017 Ullensvang hotell 14. til 15. februar Gunn Eide, Landbruksdirektoratet

NY NATURSKADEERSTATNINGS- LOV NY ORGANISERING. Landbrukskonferanse 2017 Ullensvang hotell 14. til 15. februar Gunn Eide, Landbruksdirektoratet NY NATURSKADEERSTATNINGS- LOV NY ORGANISERING Landbrukskonferanse 2017 Ullensvang hotell 14. til 15. februar Gunn Eide, BEREDSKAP Eitt av kjennetegna ved eit velfungerande samfunn er god beredskap: Forutsjå

Detaljer

Frå idé til fullfinansiert prosjekt Hyllestad 6. juni 2015

Frå idé til fullfinansiert prosjekt Hyllestad 6. juni 2015 Frå idé til fullfinansiert prosjekt Hyllestad 6. juni 2015 Litt om meg Utdanna faglærar i historie og samfunnsfag Historie, samanliknande politikk og medievitskap Erfaring som aktiv tillitsvald i ungdomslaget,

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Finnøy og Rennesøy kommunar

Finnøy og Rennesøy kommunar Kommunikasjonsplan Finnøy og Rennesøy kommunar 1 1. SKILDRING AV DEN AKTUELLE SITUASJONEN... 3 2. PROBLEMANALYSE... 3 3. MÅL... 4 3.1. KOMMUNIKASJONSMÅL... 4 4. MÅLGRUPPER... 4 5. BODSKAP... 5 6. KANALAR

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer