ZERO-notat: Fornybar landbruksplast

Transkript

1 ZEROnotat: Fornybar landbruksplast Dato: Forfatter: Torfinn Belbo ZERO og Bondelagene i Agder har gjennom prosjektet tt landbruk undersøkt muligheter, barrierer og virkemidler for bruk av landbruksplast med fornybart råstoff. Dette fagnotatet går gjennom bruk av fornybar rundballeplast og nedbrytbar dekkfilm. Konklusjoner Fornybar rundballeplast er en løsning som er tilgjengelig på markedet og som kan gi betydelige reduksjoner i klimagassutslipp fra landbruket. Denne løsningen brukes i liten grad i dag på grunn av høyere pris på fornybar plast. Den fornybare rundballeplasten er kjemisk lik og fungerer like godt som fossil rundballeplast. Prøveresultater fra prosjektet viser ingen signifikante forskjeller i fórkvaliteten, men at fargen som brukes i dagens rundballeplast kan gi noe høyere temperaturer i rundballene Fornybar rundballeplast har en høyere kjøpskostnad enn fossil rundballeplast. ZERO foreslår en miljødifferensiering av vederlagssatsene i GrøntPunktordningen med lavere sats for fossilfri plast for å gi et tilstrekkelig insentiv for å velge fornybart. Nedbrytbar og fornybar dekkfilm er i ferd med å bli konkurransedyktig og brukes i stadig større utstrekning. Denne brytes ned organisk og er for mange formål en god løsning for å redusere bruk av fossil plast. FORNYBAR RUNDBALLEPLAST Tradisjonell rundballeplast er laget av polyetylen (PE) lagd fra fossile råstoff. Fornybar rundballeplast består av polyetylen basert på fornybart og bærekraftig råstoff. Råstoffet som brukes til størst produksjon av fornybar PE idag kommer fra rester fra sukkerproduksjon. Dette plastproduktet har akkurat den samme kjemiske sammensetningen som konvensjonell polyetylen laget av petroleum. Fornybar rundballeplast har derfor i utgangspunktet de samme egenskapene som vanlig rundballeplast. Det er derfor i prinsippet mulig å skifte fra fossilt til fornybart råstoff uten å gå på akkord med kvaliteten på rundballeplasten, og uten at det skal kunne påvirke kvaliteten på fóret. Det globale produksjonsvolumet av fornybar plast er i følge European Bioplastics på ca 2 millioner tonn, fordelt på ca 0,9 millioner tonn nedbrytbar plast, og 1,2 millioner tonn ikkenedbrytbar fornybar plast, hvorav ca tonn er biobasert PE 1. Den største produsenten er brasilianske Braskem, som produserer polyetylen basert på 100% fornybart råstoff 2. I tillegg til har noen andre plastprodusenter, som SABIC mulighet for dropin produksjon av PE med en viss andel fornybart råstoff. Til sammenligning er det europeiske strekkfilmmarkedet om lag 1,2 millioner tonn

2 Det er per i dag Felleskjøpet som tilbyr fornybar rundballeplast, TrioBio. Felleskjøpet rapporterer at de har solgt fornybar rundballeplast til om lag 4000 rundballer i Norge, mens det totale volumet er 45 millioner rundballer i året. Volumet med fornybar rundballeplast er derfor fortsatt svært beskjedent, selv om de har opplevd en økning i salget fra tidligere år. Siden dette produkter er nytt i landbrukssektoren og kunnskapen om det liten. For å bidra til økt kunnskap og redusere barrierene for bruk av fornybar plast har Bondelagene i Agder fått gjennomført tester på bruk av fornybar rundballeplast for å få demonstrert at det fungerer like godt som konvensjonell og fossil rundballeplast. Testbøndene byttet mellom konvensjonell og fornybar plast i samme slått, det ble tatt fórprøver og temperaturprøver. Erfaringene fra testing og bruk av rundballeplasten er gode. Fórprøvene som ble tatt i 2016 og 2017 viser ikke signifikante forskjeller i fórkvalitet (se vedlegg 1 og 2 med oppsummering av denne prøvetakingen). Det ble målt noen grader høyere temperaturer i ballene pakket i grønn, fornybar plast. Årsaken til temperaturforskjellen ligger i at den fornybare rundballeplasten ble fargelagt grønn fra leverandørene for å ha en synlig forskjell på den fra konvensjonelle rundballeplasten som er hvit. Den lysegrønne fargen på den fornybare rundballeplasten kan gi høyere temperaturer i rundballer som ligger ute i sommermånedene. Dette er man klar over at i noen tilfeller kan gi kvalitetsforskjeller, men det er likevel valgt å ha denne fargen for å gi disse ballene en signaturfarge som viser at rundballeplasten er fornybar. Det brukes også andre farger i rundballeplast, som rosa, blå og svart, selv om det beste agronomisk sett er hvit farge som reflekterer minst sollys. Forskjellene i temperatur skal vanligvis være såpass små at det ikke gir merkbare forskjeller i fórkvalitet. For videre oppskalering av bruken av fornybar rundballeplast, bør det også tilbys fornybar rundballeplast i vanlig hvit farge, for å sikre best mulig fórkvalitet under alle forhold. NEDBRYTBAR DEKKFILM Nedbrytbar dekkfilm brukes i grønnsaksdyrking og jordbærdyrking og legges for en sesong før den pløyes ned før neste planting. Etter at den er pløyd ned vil den brytes ned organisk. Bruken av dette har tatt seg opp kraftig i løpet av de siste årene. I dag anslås det at 7580 % av dekkfolien som brukes til dette formålet er av nedbrytbar og bruken er økende. Markedet for nedbrytbar plast anslås å ligge på ca tonn i Norge i dag, men det varierer litt fra år til år. Prisen på den nedbrytbare filmen ligger over konvensjonell (fossil) film, men dette spares inn gjennom at denne filmen ikke må tas opp igjen fra bakken, håndteres og avhendes som avfall. For annen lignende landbruksplast, som klar solfangerplast, fiberduk og grønnsaksnett, og tykk matt plast, så er det foreløpig ikke fornybare plasttyper på markedet. Mye tyder på at markedet for nedbrytbar dekkfilm nå går av seg selv på grunn av besparelsene forbundet med at den kan pløyes ned i jorda. Nedbrytbare dekkfilm som selges i Norge i dag inneholder fornybart råstoff, men ikke 100%. Høyere andel av fornybart råstoff er under kontinuerlig utvikling. 2

3 BARRIERER OG VIRKEMIDLER FOR SKIFTE TIL FORNYBAR PLAST I LANDBRUKET Hovedbarrieren mot mer bruk av fornybar rundballeplast er i dag prisforskjellen. Per nå ligger prisen på fornybar rundballeplast hos Felleskjøpet på 744 kr per rull, som utgjør en merkostnad på 121 kr per rull, eller ca 7 kr per rundball (Ca 17 rundballer med åtte lag per rull). I tillegg er produktet relativt lite kjent, dette gjør at kun de aller ivrigste bøndene tar det i bruk. Man har sett at det kan være betalingsvilje for dyrere rundballeplast, slik som i Felleskjøpet, Trioplast og TAMAs kampanje for bryskreftforskning 3. Her kostet rundballeplasten 10 kr mer per rull for bonden. Hvis en tenker seg et lignende tiltak med bedre markedsføring av et mer klimavennlig produkt, og en reduksjon i merpris for kjøper, ville man trolig sett at bruken av fornybar rundballeplast ville øke. Som nevnt over ser det ut til at markedet for nedbrytbar dekkfilm går fram av seg selv, og er i ferd med å ta over for bruk av ikkenedbrytbar plast til dyrking av enkelte typer grønnsaker og bær. Her ser det derfor ikke ut til å være behov for virkemidler. For øvrig landbruksplast er prisen på fornybar plastløsninger noe dyrere enn konvensjonelle fossil plast løsninger, og manglende etterspørsel gjør at det også mangler tilgjengelighet på slike produkter på markedet. Det er idag ingen miljøavgifter på bruk av fossilt råstoff plastproduksjon. Det trengs derfor nye virkemidler for å få til økt bruk av fossilfri plastprodukter fra fornybare kilder eller resirkulert plast. For å gjøre fornybar plast helt konkurransedyktig, må den koste det samme eller mindre enn fossil plast eller ha andre fordeler. ZERO gjorde i 2014 en rapport om status, barrierer og virkemidler for bioplast 4, og noen av virkemiddel forslagene derfra er fortsatt relevante. Landbruksplast er en form for emballasje som i dag i er omfattet av Grønt Punkt ordningen, hvor kostnadene for innsamling av plasten dekkes gjennom en vederlagssats per kg emballasje. For å gjøre fornybar plast mer konkurransedyktig kan man ha differensiert vederlagssats mellom fornybar plast og fossil plast. Et annet alternativ som kan utjevne prisforskjellen er en støtteordning for bruk av fornybar plast som dekker merkostnaden for denne plasttypen. Et tredje tiltak er et omsetningskrav for fornybar plast, på samme måte som for det er for biodrivstoff, der hver omsetter av plast blir pålagt å oppfylle et krav om at en viss prosentandel av omsatt plast skal være basert på fornybare råstoff. For alle disse virkemidlene bør man vurdere om de bør innføres for all plastbruk bredere enn for bare landbruket. ZERO vil anbefale at det innføres miljødifferensiering av vederlagssatsene i GrøntPunktordningen med lavere sats for fossilfri plast, for å gi en tilstrekkelig insentiv til å gjør det lønnsomt for den enkelte bonde å velge fornybar plast løsninger

4 Vedlegg 1: Fra: Georg Smedsland < > Emne: fossilfri landbruksplast oppsummering Dato: 7. februar 2017 kl CET Til: "' '" < > Utprøving fossilfri landbruksplast NLR Agder v/georg Smedsland m.fl Temperaturlogging viser høyere temperatur inne i de grønne bioplastrundballene versus kvit og rosa tradisjonell rundballeplast. Det er tatt for få surfôranalyser og systematiske temperaturmålinger for å konkludere om grønn bioplast er like bra som den tradisjonelle kvite rundballeplasten pr. dags dato. Ifølge Miljødirektoratet er jordbruk den fjerde største kilden til klimagassutslipp i Norge, og det går med rundt tonn plast på landsbasis til rundballene. Å skifte ut rundballplasten med fornybar plast kan være ett virkemiddel for å redusere klimautslippene fra landbruket. NLR Agder fikk i oppdrag fra Zero/Bondelaget og prøve ut fossilfri rundballeplast hos to gardbrukere på Agder. Den fossilfrie rundballplasten er av typen grønn PE og laget av sukkerrør fra Braskem i Brasil. Det ble tatt ut surforanalyser på 2 gardsbruk og målt temperatur inne i rundballene på 3 bruk. 4

5 Det er gjennomgående høyere temperatur i de grønne bioplast rundballene i forhold til de kvite tradisjonelle plasten. Høy temperatur er ikke ønskelig.uønskede organismer som gjærsopp og andre uønskede mikroorganismer har høyere optimumstemperatur enn de ønska melkesyrebakterier. Det ble tatt ut 8 surforprøver. Der en tok ut 4 prøver fra tradisjonell kvit rundballeplast og 4 med grønn bioplast. Rundballene var fra samme jorde slik at det kun var type plast som skilte ballene. Surforprøver utvida med hygienisk kvalitet ble tatt på ett av brukene. Ut fra disse 8 prøvene kunne en ikke se noe mønster med at det var dårligere ensilering når en ser på de vanligste parameterene som melkesyre / ph /eddiksyre. På garden en tok ut hygienisk kvalitet fikk en med flere parametere slik som mugg, smørsyresporer, gjærsopp, enteriobakterier, e. coli og baccilus sporer. Heller ikke her kunne en se noe klar forskjell mellom hvit tradisjonelle plast og den grønne bioplasten da de gav forskjellig resultat mellom 1 og 2 slåtten. Skal en sikkert kunne si om bioplast er like bra må det systematisk taes ut langt flere surforprøver utvida med hygienisk kvalitet. 5

6 Om en får bioplast levert i hvitt vil det være å foretrekke på grunn av større refleksjon og dermed lavere temperatur inne i ballene. Med vennlig hilsen Georg Smedsland Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving Agder Songdalsvegen 837, 4646 Finsland Mobil: Epost: georg.smedsland@nlr.no agder.nlr.no 6

7 Vedlegg 2: Utprøving fossilfri landbruksplast NLR Agder v/svein Lysestøl Det ble tatt ni parallelle prøver med vanlig plast og fossilfri landbruksplast. Resultatene indikerer liten forskjell i ensileringskvalitet mellom de to plasttypene. Det ble tatt kvalitetsprøver av rundballer for å finne eventuelle forskjeller mellom vanlig plast og fossilfri landbruksplast. Det ble også tatt enkelte prøver av forstrekt plast. De parallelle prøvene ble tatt fra baller fra samme jorde. Det er viktig å redusere innvirkningen fra andre faktorer som tørrstoff og graskvalitet for øvrig. Tørrstoffprosenten var godt sammenlignbar mellom behandlingene og fôrverdien viste også liten variasjon. Det ble tatt kvalitetsprøver av ni parallelle prøver, mens sju av prøvene ble analysert i forhold til ensileringsparametre. I tillegg ble det analysert fem prøver av den forstrekte plasten. Denne er ikke direkte sammenlignbar da plasttykkelsen var kun 19μ mot 25μ for de andre plasttypene og det ble heller ikke tatt parallelle prøver med de to andre plasttypene. Gjennomgående viser resultatene at det er små forskjeller i ensileringen mellom de to plasttypene. Variasjonene virker tilfeldige. Det er en god del mer sukker ca. 10% mer sukker i ballene med vanlig plast, men i tre av ni prøvepar viste den fossilfrie plasten høyest verdi av sukker. For å få statistisk sikkert resultat burde man hatt langt flere prøver. Men utfra disse begrensede utprøvingene er det en tendens til at fossilfri plast gir like god ensileringskvalitet som vanlig plast. 7

8 8 Prøve nr Plasttyp e Sukke r g/kg TS Protei n g/kg TS Tørrstof f g/kg TS FEM/ kg TS Eddik/propionsy re g/kg TS Smørsyr e g/kg TS Konserveringsinde ks Varmgangsinde ks 1A 1B 2A 2B 3A 3B 4A 4B 5A 5B 6A 6B 7A 7B 8A 8B 9A 9B Gj.snit t Gj.snit t ,91 1 0,93 0,92 0,92 0,86 0,85 0,87 0,87 0,88 0,91 0,90 0,87 0,81 0,81 0,78 0,80 0,79 0,84 0,86 0, ,9 3,1 5,1 5,4 4,2 2,3 3,1 7,2 1,5 1,4 0,1 2,0 0,5 0,4 2,8 3,