NEDBØR - AVLØP PROSESSER
|
|
- Benedicte Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 NEDBØR - AVLØP PROSESSER Relasjonen mellom nedbør og avløp i en elv kan studeres utfra ulike tidsperspektiv. Går vi ut fra tidsperioder på måneder, år eller lengre, vil oppgaven gå ut på å bestemme proporsjonene på de ledd som inngår i vannbalanselikningen. Det dynamiske forløpet når regn eller snøsmelting danner vannføring er det ikke nødvendig å ta hensyn til. Om vi på den andre siden ønsker å beskrive denne relasjonen i tidskala på timer eller dager, er det akkurat denne dynamiske prosessen som krever oppmerksomhet. Hovedtyngden i dette avsnittet er lagt på nedbør-avløp prosessen relatert til enkelte nedbørshendelser, og det gis redegjørelser for fysiske prosesser i ulike terrengtyper i Norden. Vannføringen i et vassdrag representerer en av de delene i det hydrologiske kretsløpet (vannbalansen) som er enklest å måle i feltet. Likevel utgjør den et komplisert samspill av ulike avløpsbidrag fra ulike deler av avløpsfeltet. En kurve som viser vannføringen som funksjon av tiden kalles hydrogram (fig. 1). Figur 1 Karakteristisk hydrogram som følge av kraftig bygenedbør.
2 2 Dersom det regnet eller den snøsmeltingen som opprinnelig genererer vannføringen i vassdraget ville fortsette i all uendelighet på et konstant nivå, ville vannføringen også oppnå og holde seg på et konstant nivå. Dersom vi for eksempel overser tap forårsaket av fordampning, ville 1 mm regn per time gi omtrent 28 m 3 /s fra et 100 km 2 stort avløpsfelt. Regn- og snøsmeltingstilfeller fortsetter imidlertid ikke i all evighet og slutter som regel lenge før en vedvarenhetstilstand er oppnådd. Et hydrogram viser derfor etter en stigende del en toppverdi som følges av en avtagende del (resesjon), med i mange tilfeller en nærmest eksponentiell form. Resesjonen fortsetter til neste regn eller snøsmelting setter inn. Transformeringen av et intensivt regntilfelle (snøsmelting) til et hydrogram som strekker seg over en lang tidsperiode i forhold til regnets varighet, er en følge av en transport og lagring av vannet i ulike deler av avløpsfeltet på vei til målepunktet i vassdraget. Grip og Rohde (1985) gir en utførlig beskrivelse av hva som skjer på vannets vei fra regn til bekk under nordiske forhold. Den reisetiden en regndråpe bruker for å nå utløpet kalles transittid. Fordi vannpartiklenes vei er forskjellig og fordi de beveger seg med ulik middelhastighet, har ulike partikler forskjellige transittider. Vi kan derfor snakke om en transittidfordeling. Omsetningstiden uttrykkes vanligvis som forholdet mellom det totale volumet vann og den totale gjennomstrømningen. I et vanlig avløpsfelt kan denne være vanskelig å få et klart begrep om. Det er enklere å angi omsetningstiden for f. eks. et sjømagasin. Oppholdstiden angir hvor lenge nettopp innkomne partikler i middel forblir i avløpsfeltet. Vi skal her merke oss at vi ved disse definisjonene bare tar hensyn til de regnpartiklene som faktisk før eller senere når fram til utløpspunktet. Det er et generelt utgangspunkt i dette kapittelet at vi bare betrakter den delen av nedbøren som resulterer i avløp. Uten å spesifisere hva som er den direkte årsaken til transittidfordelingen for vannet i avløpsfeltet, kan vi i et hydrogram alltid skille mellom rask avrenning som resulterer i en klar topp i samme tidsrom som et regntilfelle, og en langsom avrenning som fortsetter lenge etter at regnet har opphørt (fig. 1) Det senere avrenningsbidraget kalles også tørrværsavrenning.
3 3 1. Avløpsbidrag fra jord og grunn Vann som beveger seg gjennom et avløpsfelt ned mot et vassdrag, har generelt flere mulige transportveier (fig. 2). Vi kan skille mellom: 1) Hortonsk overflateavløp 2) Gjennomstrømning i gjennomtrengelige mettede eller nær mettede jordlag 3) Langsom grunnvannsstrøm og 4) Mettet overflateavløp hvis nærmere innhold forklares nedenfor. Figur 2 ' Mulige transportveier for en regndråpe fra regn til bekk.
4 4 Hver og en av disse prosessene svarer på forskjellige måter til regn eller snøsmelting med hensyn til avløpets volum, intensitet og tidsfordeling når det når vassdraget. Den relative andelen av en viss prosess i en region avgjøres av klima, geologi, topografi, jordegenskaper, vegetasjon og markklassifikasjon. Hortonsk overflateavløp At det eksisterer en maksimal grense for den intensiteten vann kan tilføres en gitt jordoverflate med er omtalt av Robert E. Horton (1933) som kalte denne grensen for jordas infiltrasjonskapasitet. Den avtar med tiden etter at regnet har begynt å falle og oppnår etterhvert en temmelig konstant verdi. På grunn av markmaterialets store variabilitet og innhomogenitet varierer infiltrasjonskapasiteten mye selv mellom meget nærliggende punkter på jordoverflaten. Der nedbørintensiteten overstiger infiltrasjonskapasiteten ved et bestemt tilfelle, vil vann samles på jordoverflaten og fylle mindre gropformasjoner (fig. 3). Vi kaller dette vannmagasinet for gropmagasin. Disse deltar ikke i overflateavrenningen. Vannet i disse fordamper eller infiltreres senere. Gropmagasinenes kapasitet overskrides eventuelt og vannet Figur 3 Overflateavrenning beveger seg unnabakke som uregelmessig skikt. kan flomme over og renne ned mot vassdraget i et tynt vannlag med uregelmessig mønster med tilskudd fra fler og fler liknende småbekker med større eller mindre bredde. Denne typen overflatestrøm som har sitt opphav i at nedbørintensiteten overskrider infiltrasjonskapasiteten har fått navn etter Horton. Tykkelsen på vannlaget øker nedover helningen. Hastigheten varie-
5 5 rer i følge Dunne og Leopold (1978) fra 10 til 500 m/h når vanndypet når opp til 1 cm. Volumet vann som lagres langs helningen som følge av friksjonsmotstanden fra jordoverflaten overflatestrømmen skal overvinne, kaller vi overflate- eller friksjonsmagasin (fig. 3). Figur 4 Nedbør, avløp, infiltrasjon og overflatelagring under en naturlig nedbørhendelse i en skråning. De skraverte arealene under nedbørgrafen representerer nedbør der nedbørintensiteten overstiger infiltrasjonskapasiteten. Det mørkegrå området representerer groplagring, gropene er fylt opp før avløp inntreffer. Lysegrå skravering representerer overflateavrenning. Den initielle infiltrasjons-kapasiteten er f 0 og f e er den endelige konstante infiltrasjonskapasiteten som nås ved kraftige nedbørhendelser. (Modifisert fra Horton, 1940). Beregning av overflateavrenning i overensstemmelse med Horton illustreres i fig. 4. Diagrammet i den øverste delen av figuren viser variasjonen i nedbørintensiteten respektive infiltrasjonskapasiteten som funksjon av tiden. Infiltrasjonskapasiteten følger et forløp som beskrives av Hortons infiltrasjonslikning, som initielt starter med verdien f 0 og deretter eksponentielt avtar mot en konstant verdi f c. Når nedbørintensiteten overstiger infiltrasjonskapasiteten, samles vann på overflaten, men til å begynne med skal gropmagasinene fylles opp.
6 6 Først deretter kan den delen av nedbøren som ikke kan infiltrere i jorda renne av på jordoverflaten. Horton forutsetter at infiltrasjonskapasiteten er konstant over avløpsfeltet, noe som med dagens kunnskap må betraktes som en grov forenkling. Fig. 5 skal illustrere situasjonen når vi har tatt hensyn til variasjonsfordelinger av infiltrasjonskapasiteten over hele arealet av avløpsfeltet. Videre er nedbørintensiteten markert. Den forutsettes konstant over området. Når nedbørintensiteten overskrider infiltrasjonskapasiteten får vi Hortonsk overflateavrenning. Fra figuren kan vi konstatere at dette bare skjer fra en del av det totale arealet, som vi kan kalle det aktive arealet for generering av overflateavløp. Betson (1964) var den første som innførte dette begrepet. I realiteten forklares tilblivelsen og forløpet av Hortonsk overflateavrenning som en kombinasjon av variasjon i infiltrasjons-kapasiteten både i tid og rom, dvs. en kombinasjon av situasjonene i fig. 4 og 5. Hortonsk overflateavrenning kan forekomme på områder som nesten ikke har vegetasjon, eller som bare har et tynt vegetasjonsdekke. Semi-aride beitemarker og oppdyrket mark i områder med høye nedbørintensiteter, er steder der denne typen avløp kan observeres. Vi kan også se dette fenomenet der jorda er blitt komprimert og helt åpenbart der jordoverflaten er ugjennomtrengelig som i tilfellet bart fjell, eller er tettet gjennom f.eks. asfaltering. Gjennomstrømning i porøse mettede eller nesten mettede jordlag Jordas infiltrasjonskapasitet i udyrket mark overstiger som regel med god margin forekommende regnintensiteter. Ved ett regntilfelle infiltreres således all nedbør når den når jordoverflaten. I Norden er dette den typiske situasjonen. Vannets fortsatte vei bestemmes av jordas egenskaper og da spesielt gjennomtrengeligheten (den hydrauliske konduktiviteten).
7 7 Figur 5 Fordeling av infiltrasjonskapasitet og nedbør over et nedbørfelt. Det aktive arealet defineres som det arealet der nedbørintensiteten overstiger infiltrasjonskapasiteten. Grunnvannsspeilets nivå og dets fluktuasjoner er en gjenspeiling av disse egenskapene. Vi kan grovt skille mellom terreng der grunnvannsspeilet på det dypeste er to til tre meter under jordoverflaten og dermed vil følge variasjonene i topografien, og terreng der grunnvannsspeilet ligger dypere. Førstnevnte er typisk for moreneområder som dekker den største delen av landoverflaten i Norden. Typisk for denne terrengtypen er også at jordas gjennomtrengelighet er meget høy nær jordoverflaten, men synker drastisk mot større dyp (fig. 6). I glasiofluviale avsetninger som åser og deltaer, ligger grunnvannsspeilet betydelig dypere med dominerende dyp på tre til ti meter. Grunnvannsspeilet følger ikke småskalavariasjoner i landskapet. Fluktuasjonene i grunnvannsstanden gjennom året er relativt små.
8 8 Figur 6 Generell variasjon i hydraulisk konduktivitet (K) med jorddybde i morene (Fra Lind & Lundin, 1990). Når grunnvannsspeilet ligger nær jordoverflaten er det også dette som vesentlig kontrollerer fuktighetsforholdene i den umettede sonen. En heving av grunnvannsspeilet innebærer samtidig at vannkapasiteten i den umettede sonen øker. Når hevingen er forårsaket av infiltrerende vann fra jordoverflaten, er det svært lite av dette vannet som virkelig når grunnvannssonen i den stigende fasen, men fanges opp i den umettede sonen. Hevingen av grunnvannsspeilet kan vesentlig tolkes som en endring av trykkfordelingen i jorda. Grunnvannssonen får naturligvis et tilskudd av vann, men dette er for det meste vann som fantes i markvannssonen før infiltrasjonen startet. Grunnvannsspeilet er ikke en veldefinert kontinuerlig overflate for karakterisering av vanninnhold i jorda. Spesielt gjelder dette jord med store variasjoner i kornstørrelsefordelingen, f.eks. morene. Grunnvannsobservasjoner i rør med diameter mange ganger større en den hos porene i jorda, gir et galt bilde. Jorda er mettet på begge sider av grunnvannsspeilet. Luft kommer inn i poresystemet et stykke ovenfor det som defineres som grunnvannsspeilet. I en nordisk morene utgjør avstanden cm. Nær metning forekommer ingen drastiske endringer i den umettede hydrauliske konduktiviteten. Vannet er derfor like bevegelig på begge sider av grunnvannsspeilet. Vi noterte oss at jordas gjennomtrengelighet varierte drastisk med dypet. Ved en lav
9 9 grunnvannsstand er vannet derfor meget lite bevegelig. Med fordelaktige fuktighetsforhold i den umettede sonen kan infiltrerende regn forårsake en rask heving av grunnvannsspeilet. Nær jordoverflaten er den hydrauliske konduktiviteten høy. Det økte nivået kan gi opphav til en relativt rask gjennomstrømning og drenering av vann i de mettede eller nesten mettede porøse jordlagene, når de topografiske forholdene og dominerende gradientene tillater dette. Vann som når et vassdrag som resultat av gjennomstrømning i porøse mettede eller nesten mettede jordlag, har derfor ikke karakter av regnvann, men har fått sin signatur av mark- og grunnvannssonen. Når grunnvannsstanden igjen synker som følge av den horisontale dreneringen, skjer endringene i markvannssonen med en viss forsinkelse. Det er vesentlig på dette stadiet at vann dreneres vertikalt fra den umettede sonen til grunnvannssonen. Langsom grunnvannsstrøm I en akvifer med homogen sammensetning av grus, sand eller silt med grunnvannsstanden relativt dypt, er den dypere perkolasjonen en langsomt varierende prosess. I den øvre delen av den umettede sonen kontrolleres vannstrømmen av gradienten i fuktighetsforholdene og gravitasjonen. Fluktuasjonene i vanninnhold er store på grunn av vekslingen mellom infiltrasjon fra regn og uttørking forårsaket av evapotranspirasjon. Lengre ned i profilet stabiliseres vanninnholdet til et enhetlig langsomt varierende nivå, slik at den dypere perkolasjonen utelukkende styrt av gravitasjonen, balanseres av den umettede hydrauliske konduktiviteten ved det gitte vanninnholdet (Childs, 1967). Når grunnvannsspeilet stiger eller faller langsomt, noe som er tilfelle med denne typen akvifer, skjer det i samsvar med variasjonene i perkolasjonen. Den videre strømningen ut mot et tilgrensende vassdrag er beskrevet i kapitlet om grunnvannsstrøm. Om akviferens størrelse og geometri tillater det kan vi beskrive den som en Dupuit-strømning. Ellers må vi benytte et tradisjonelt strømningsbilde. Variasjonene i tilstrømningen til vassdraget følger som regel ikke enkelte nedbørtilfeller, men har et mønster som varierer med årstiden. Vannet har helt karakter av grunnvann. Akviferer med mindre gjennomtrengelighet som morene og oppsprukket fjell, i visse tilfeller
10 10 bør vi heller karakterisere dem som akvikluder, står også for en langsom grunnvannstilstrømning til vassdrag. Ofte har vi kombinasjonen av morenelag på det oppsprukne fjellet. Samtidig som vi i en morene kan ha en relativt rask gjennomstrømning av vann nær jordoverflaten, skjer en langsom grunnvannsstrøm i de dypere lagene. Den trykkforandringen som skjer som en følge av hevingen av grunnvannsspeilet oppstrøms og nær jordoverflaten, forplantes meget raskt, og medvirker til en heving av grunnvannsspeilet nedstrøms og dermed grunnvannsstrømmen. Strømmen er som en stempelstrøm slik at tilskuddet av vann oppstrøms kompenseres av en tilsvarende utstrømning av vann nedstrøms. Grunnvannsstrøm forsterkes i sammenheng med regn og dermed økt grunnvannsstand, men avtar langsommere enn gjennomstrømningen i de øverste jordlagene, og fortsetter å bidra til avløpet i vassdraget i lang tid. Den slutter når grunnvannsspeilet synker under nivået på bunnen i vassdraget, noe som ofte skjer i små vassdrag som en følge av lang sommertørke. Mettet overflateavrenning Nær et vassdrag avtar som regel helningsforholdene, gradientene minsker og vannet beveger seg langsommere. Normalt er grunnvannsstanden høy, og infiltrerende nedbør sammen med en oppstrøms indusert trykkøking og tilstrømmende grunnvann, kan raskt føre til at jorda mettes helt opp til jordoverflaten. Ytterligere regn og tilstrømning av grunnvann gir opphav til mettet overflateavrenning. Til forskjell fra Hortonsk overflateavrenning forårsakes den på denne måten av at jorda allerede er mettet med vann, og har ikke noe å gjøre med infiltrasjonskapasiteten. At regnet som faller på denne mettede jorda danner overflateavløp er åpenbart. Tilstrømmende vann, vesentlig gjennomstrømning fra mettede eller nesten mettede jordlag, tvinges opp til jordoverflaten når det når de lavereliggende partiene rundt vassdraget, og fortsetter mot dette som et mettet overflateavløp. Den mettede overflateavrenningen får på denne måten tilskudd fra to kilder; fra direkte nedbør og fra grunnvannsstrøm til jordoverflaten. Begrepet aktivt areal brukes også i denne sammenhengen, og betegner da den delen av avløpsfeltet som har meget høy vannstand og som ved et regntilfelle aktivt produserer tilstrømning til et vassdrag.
11 11 2. Avrenningsforløp fra noen ulike terrengtyper Vi skal illustrere bidragene fra de ulike transportveiene for noen nordiske terrengtyper. Avrenning fra en moreneskråning Moreneskråninger er et av de mest typiske innslagene i det nordiske landskapet. Fig. 7a viser et profil fra en slik skråning fra Brunkollen utenfor Oslo. Liksom all morenejord kjennetegnes den av stor heterogenitet i jordsammensetningen fra store blokker til silt og leire. I skråningens øvre del er fjellet i dagen på flere steder. Morenetykkelsen varierer derfor fra 0 til på enkelte steder flere meter. I fig. 7b vises samtidige målinger av nedbør og markvannspotensial i et punkt i skråningen, og i fig. 7c samtidige målinger av nedbør og grunnvannstand i flere punkt langs skråningen. Skråningen drenerer til en liten grøft. I sommermånedene når det ikke regner tørker jorda ut og markvannsinnholdet synker gradvis på samme måte som grunnvannsstanden (fig. 7b). Avløpet til den avgrensende grøften er meget lite med bidrag utelukkende fra den langsomme grunnvannsstrømmen. Et regntilfelle resulterer ikke umiddelbart i avløp. Først må den eksisterende vanninnholdsdefisiten i forhold til grunnvannsspeilets nivå (feltkapasitet) fylles opp. Først reagerer tensiometeret som måler markvannspotensialet på 45 cm dyp, deretter de dypere ned, og til sist grunnvannsstanden. Når fuktighetsnivået i jordprofilet er i likevekt med rådende grunnvannsstand, resulterer et regntilfelle i en nesten umiddelbar respons i form av heving av grunnvannsstanden (fig. 7c). Fluktuasjonene er størst lengst oppe i skråningen der nivået normalt er som dypest. Lengst nede mot grøften er grunnvannsstanden allerede meget høy og regnet resulterer bare i små nivåvariasjoner.
12 12 Figur 7a Målinger av markvannspotensial og grunnvannstand i en moreneskråning ved Brunkollen utenfor Oslo. Oversikt over topografi og målepunkter. Tallene på kanten av figuren viser h.o.h.
13 13 Figur 7b Samtidige målinger av nedbør og markvannspotential i et punkt i en skråning.
14 14 Figur 7c Samtidige målinger av nedbør og grunnvannstand i flere punkt langs en skråning.
15 15 I denne situasjonen demonstrerer skråningen alle de fire prinsippene om vanntransport vist i fig. 2. På flekker med bart fjell forekommer Hortonsk overflateavløp som infiltreres i det omgivende morenedekket. Den høye grunnvannsstanden gir mulighet for gjennomstrømning i porøse lag nær jordoverflaten. Mot det flate partiet av skråningen mot grøften, får vi en utstrømning av grunnvann som resulterer i mettet overflateavløp. Til dette overflateavløpet bidrar det regnet som direkte faller på dette området, som har grunnvannsspeilet opp til jordoverflaten. Den langsomme grunnvannsstrømmen er naturligvis virksom, men dens bidrag er lite relativt til de andre tilskuddene av vann. Den resulterende vannføringen i grøften følger ganske direkte fluktuasjonene i grunnvannsstanden. Vi kan notere oss at det er mulig å dele opp skråningen i to deler. Den øverste delen der vi observerer en innstrømning av vann til grunnvannssonen og den nederste delen av skråningen der det skjer en utstrømning fra grunnvannssonen. Dette eksemplisifiserer begrepene innstrømningsområde og utstrømningsområde (fig. 8) som først ble brukt av Gustafsson (1966). Landskapets høyere partier utgjør innstrømningsområdene mens vi finner utstrømningsområdene i senkninger og dalfører. Figur 8 Strømningslinjer for grunnvann i kupert terreng der grunnvannsspeilet helt følger jordoverflaten (fra Gustavsen, 1966). Gjennom intensive målinger av grunnvannsstanden kan vi direkte følge tilveksten av det området hvor grunnvannsstanden er nær jordoverflaten (< 1 dm) og som utgjør utstrømningsområdet, og dermed aktivt deltar i generering av rask avrenning (fig. 9). Andelen av det volumet med regn som faller over et moreneterreng som resulterer i rask avrenning i et vassdrag, som drenerer området, varierer drastisk avhengig av fuktighetsforholdene i jorda.
16 16 Ved stort vannunderskudd i markvannssonen og lav grunnvannsstand, kan andelen være så godt som null, dvs. det aktive arealet er null under hele regnets forløp. Når jorda allerede er gjennomfuktet kan andelen utgjøre 30-40%. Figur 9 Fuktighetsfordelingen i et mindre avrenningsfelt ved Brunkollen utenfor Oslo. a) Under en nedbørrik periode. b) Under en tørr periode. Glasifluvial avsetning Glasifluviale avsetninger bestående av silt, sand og grus er vanlige i det nordiske landskapet. Størrelsen på disse avsetningene er som regel begrenset, men lokalt kan de ha stor betydning for avløpsforholdene. I en glasifluvial avsetning er det vesentlig transportvei 3 på fig. 2, dvs. som en langsom grunnvannsstrøm fra avsetningen til tilgrensende vassdrag, som forekommer. Fig. 10a viser et eksempel på en slik avsetning av fluvial opprinnelse ved Haslemoen i Solør, vesentlig bestående av sand med en kappe av silt på toppen. Markvannsinnholdet viser store fluktuasjoner i den øverste meteren av jordprofilet der en transport bort av vann ved evapotranspirasjon veksler med episoder av infiltrasjon (fig. 10b). Under dette nivået er variasjonene mindre og skjer som en langsom parallellforskyving av vanninnholdet i overensstemmelse med variasjoner i den dypere perkolasjonen. Disse variasjonene er vesentlig sesongavhengige med maksimum i sammenheng med snøsmelting og høstregn og minimum i periodene mellom. Dette variasjonsmønsteret går igjen i fluktuasjonene i grunnvannsstanden som jo direkte svarer til øking respektive minsking i perkolasjonen. Fluktuasjonene innskrenker seg likevel til noen desimeter. Utstrømningen mot de tilgrensende vassdragene Glomma og Hasla er derfor relativt konstant over året. Til Hasla kan vi forvente oss et
17 17 betydelig stabilt bidrag til tørrværsavrenningen. Til Glomma er situasjonen mer kompleks da dette er en meget stor elv med store endringer i vannstanden. Ved høyvann i Glomma kan tilfeldig vann strømme fra elven til avsetningens randparti. Ved lavvann foregår en grunnvannsstrøm til elven. Det er åpenbart at lokalt i mindre vassdrag, kan en enkelt større glasifluvial avsetning ha stor påvirkning på vannføringens størrelse og variasjon. Vi kan ikke på samme måte som i tilfellet med moreneskråningen, angi volumandelen av enkelte nedbørtilfeller som bidrar til avløpet. På årsbasis kan perkolasjonen utgjøre 30-40%. Tilsvarende vannmengde, med en anseelig tidsforsinkelse, tilføres de tilgrensende vassdrag. Leireområder Leire karakteriseres av stor porøsitet og stor vannkapasitet samtidig som dens gjennomtrengelighet er lav. Områder som domineres av leire, har en avrenning som vesentlig skiller seg fra usorterte moreneskråninger respektive løsavsetninger av sand, silt eller grus. Den kapillære stigehøyden i leire er meget stor. Dermed er det bare direkte markvannsmålinger som kan gi informasjon om vanninnholdet. Målinger av grunnvannsstanden er en dårlig indikator, men normalt er denne høy hvis jorda ikke er drenert. Sistnevnte er den vanligste situasjonen i dag, ettersom leireområder utgjør den beste åkermarken som da gjennomskjæres av lukkede og/eller åpne dreneringer. I sommermånedene er avrenningen meget liten. Leirens store magasineringskapasitet kan helt inneholde vekslingene mellom regn og uttørking (fig. 11). Høstregn og snøsmelting resulterer i avløp, men volummessig utgjør dette sjelden mer enn 5-10%. Figur 10a Tverrsnitt av grunnvannsakviferen ved Haslemoen, Solør, som viser nitrat forurenset grunnvann p.g.a. jordbruksaktivitet. (Fra Jakobsen et.al. 1990).
18 18 Figur 10b Fuktighetsinnhold fra 40 cm dyp ned til grunnvannsnivå målt v.h.a. nøytronmeter. Figur 11 Markvannsinnhold som funksjon av tid i forskjellige dyp i leire.
19 19 Elvesletter Elvesletter har også en veldig spesiell hydrologi, fordi de gjennomskjæres av et eller flere større vassdrag. Det blir vannstanden i disse vassdragene som for det meste kontrollerer omgivende fluktuasjonsforhold og dermed avløpsdannelsen. Fig. 12 viser samvariasjonen mellom vannstanden i elven Jostedøla og grunnvannsstanden i punkter med ulik avstand fra elven. Samvariasjonen er åpenbar selv om vi kan notere oss en større og større demping desto lenger avstanden til elven er. Avrenningen til elven skjer som langsom grunnvannsstrømning, men vannstanden i elven kan på denne måten periodevis snu retningen på strømmen. Elvesletter utgjør som regel jordbruksareal med innslag av større eller mindre grad av åpne og lukkede dreneringer. Figur 12 Variasjoner i grunnvannstanden i en elveslette i Gaupne i Sogn med ulik avstand til elva (fra Beldring & Gottschalk, 1987).
20 20 Endring i markklassifisering og urbanisering Endring fra naturlandskap til kulturlandskap og til urbane områder har som regel som konsekvens, at avløpet øker mer eller mindre drastisk. Det første skrittet, å fjerne den naturlige vegetasjonen, fører til en minsket infiltrasjonskapasitet. Bruk av tunge arbeidsmaskiner forsterker denne effekten gjennom komprimering av jorda. Sluttresultatet er økt overflateavrenning. Tidsforløpet endres også slik at avrenningen foregår raskere og mer konsentrert i tiden. Ulike slag av dikningsanlegg anses å resultere i at avrenningen øker på bekostning av fordampningen. Snauhogst innebærer at den transpirerende vegetasjonen fjernes med en minsking av den totale fordampningen som resultat. Figur 13 Forandring i hydrogrammet ved økning i markanvendelsen. Fig. 13 viser det direkte avløpet ved et enkelt nedbørtilfelle for et naturområde som skal gjennomgå ulike stadier av menneskelig påvirkning. Hydrogram 1 viser det direkte avløpsbidraget som er et resultat av nedbøren P. Området er ennå ikke påvirket i noen større utstrekning. Aktiviteten i området er tenkt økt gjennom jordbruk med dertil hørende lukkede dreneringer. Transittidfordelingen i de utrettede og fortettede vassdragene forkortes og magasineringsmulighetene minsker i en viss utstrekning, noe som gir øking av såvel flomtopper som total avrenning i samsvar med hydrogram 2. En videre skjerping av områdeaktiviteten fås ved tetting av en del av området gjennom urbanisering, hvor påvirkningen på avløpsforløpet forsterkes kraftig, hydrogram 3.
21 21 Referanser: Beldring, S. & L.Gottschalk, 1987: An indirect method for determination of the parameters of a flood plain aquifer, Nordic Hydrology vol.18: s Betson, R.P., 1964: What is watershed runoff?, Journal of Geophysical Research vol.68, ss Childs, E.C., 1967: Soil moisture theory in Chow, V.T. (ed) Advances in Hydroscience vol.4, ss , New York. Dunne, T. & L.B.Leopold, 1978: Water in environmental planning, W.H.Freeman & Co., San Fransisco. Grip, H. & A.Rohde, 1985: Vatnets veg från regn till bäck, Forskningsrådens forlagstjänst, Karlshamn. Gustafsson, Y., 1970: Topografiens inverkan på grundvattenbildningen, i E.Eriksson, Y.Gustafsson, og K.Nilsson (eds) Grundvatten, P.A.Nordsteds & Soners förlag, Stockholm, ss Horton, R.E., 1938: The interpretation and application of runoff plot experiments with reference to soil erosion problems, Soil Sci.Soc.Amer.Proc. 3: ss Horton, R.E., 1940: An approach toward a physical interpretation of the infiltration capacity. Soil Sci.Soc.Am.Proc.,5, Jakobsen, B., L.Gottschalk, S.Haldorsen & A.K.S.Høstmark, 1990: Groundwater recharge of fluvial deposits at Haslemoen, Solør, southeastern Norway, Norsk Geologisk Tidsskrift 70: ss Lind, B.B. & L.Lundin, 1990: Saturated hydraulic conductivity of Scandinavian tills, Nordic Hydrology 21(2): ss
1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5
Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Tirsdag 27. Mai 2003 Tid for eksamen: kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerMETODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN
T E R R E NG E TS E V N E T I L Å I N F I LT R E RE O V E R VA N N METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN Elisabeth Blom Solheim 2017-10-16 1 INFILTRASJON I BY Første trinn i 3-trinnstrategien Infiltrasjon
DetaljerVannets veier over og under bakken
Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets
DetaljerKonsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi
COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi Oktober 2007 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato
DetaljerInfiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio
Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF 141 - Hydrologi Eksamensdag: 1. desember 1990 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: - Tillatte
DetaljerØvelser i GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI
VANNBALANSELIKNINGEN Oppgave 1 Øvelser i GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI a) Det hydrologiske kretsløp består av flere delsystemer hvor vannet opptrer i forskjellige former og sirkulerer
DetaljerInfiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS
Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for
DetaljerVURDERING/RISIKOVURDERING
2014. Prøver av løsmassene viser sand, grus og noe silt. Totalsonderingene viser at dette er faste masser med økende fasthet med dybden. Vi har satt ned tre poretrykksmålere på tre ulike lokasjoner. Disse
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerLyseparken Hydrologisk notat
Lyseparken Hydrologisk notat Planid: 1243_2004030 Saksnr: 14 / 3561 Dato: 22.11.2017 1 Innhald 1 Forord... 4 2 Nedbørsfelt og strømningsmønster... 5 3 Metode for beregning av mengde overvann... 8 4 Beregning
DetaljerNOTAT. Regulerte vassdrag som mister vann til grunnen. Årsak, omfang og tiltak forprosjekt i Aura. 7 Åpen STLU Atle Harby og Lena S.
GJELDER NOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Regulerte vassdrag som mister vann til grunnen. Årsak, omfang
Detaljer1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: HYD 00 - Mark- og grunnvannshydrologi Eksamensdag: Tirsdag 7. desember 00 Tid for eksamen: kl. 1.30-17.30 Oppgavesettet er på
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE
DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO3020/4020 Mark- og Grunnvann Eksamensdag: Fredag 5 desember 2006 Tid for eksamen: 09.00 2.00 Oppgavesettet er på 5 side(r)
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)
1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme
DetaljerJordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim
Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på
DetaljerHydroteknikk. Rennebu 24.10.12
Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt
DetaljerKlasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen
Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 1. juni 2001 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelhefte,
DetaljerIndekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet
Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs
DetaljerTiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr
Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerModellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat
Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom Stein Beldring Hvorfor høy oppløsning i tid og rom? Modellens skala må gi en realistisk beskrivelse av prosessenes variasjon i tid
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4260 Grøft, åpen (ID=80) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Forsenkning i terrenget for å lede bort vann.
DetaljerVurdering av flom og isforhold i Kaldvella i Ler i Sør-Trøndelag.
Notat Til: Melhus kommune ved Kjersti Dalen Stæhli Fra: Per Ludvig Bjerke Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 4.11. 2016 Saksnr.: Arkiv: Kopi: 333/122.AZ Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella
DetaljerSpredning fra forurenset jord til resipient i vann, er risikoveilederen helt sann? Betydningen av menneskeskapt infrastruktur i bakken
Spredning fra forurenset jord til resipient i vann, er risikoveilederen helt sann? Betydningen av menneskeskapt infrastruktur i bakken Vannforeningens seminar Overvannsskader 16.november 2016 Gunvor Baardvik,
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerAvrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.
Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør
DetaljerJordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler
165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no
DetaljerRoger Helgerud Detaljregulering massedeponi Helgerud, gbnr 13/21
Roger Helgerud Detaljregulering massedeponi Helgerud, gbnr Ingeniørfirmaet Surfellingen 2 N-1739 BORGENHAUGEN www.svendsenco.no Org. nr. 9759553 MVA O.nr.: 93.1 Ansvarlig: Hans Magnus Jelsnes : 11.1.217
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerOVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.
OVERVANNSPLAN Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør. 1 DAGENS SITUASJON Hele planområdet er i dag dekket av vegetasjon.
DetaljerGrunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss
DetaljerSolør Renovasjon IKS
Grunnundersøkelser - dokumentasjon 105-6 I ÅSNES KOMMUNE Test ref.: 2012-043 Dato: 19.07.2012 Rev.: A Solør Renovasjon IKS Dokumentasjonen er utarbeidet med bakgrunn i befaring og grunnundersøkelser på
DetaljerNotat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka.
Notat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka. Bakgrunn Det ble i 2013 gjort en erosjonsvurdering av Hydrateam AS av den vestlige grensen av Svemorka mot Engsetelva. Det er nå
DetaljerTillatelsen pkt krever overvåkning av meteorologiske data på deponiet.
NOTAT Til: Utarbeidet av: Marianne Seland Dato: 30.11.2015 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR SIGEVANN VEDLEGG 1 VANNBALANSEMODELL FOR LINDUM OREDALEN 1 Bakgrunn I tillatelsens pkt 3.10.1 er det satt krav til at
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering
DetaljerImpleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B
Impleo Web Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 2016 OPPDRAGSRAPPORT B Impleo Web Oppdragsrapport B nr 4-2016 Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein
Detaljerbetydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra
Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;
DetaljerDimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak
Detaljer1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg VURDERING AV EKS. OV-LEDNINGER INNHOLD 1
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
Detaljer1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER
1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell
Detaljer1. INNLEDNING 4 2. BESKRIVELSE AV PUMPEFORSØKET 4 3. GRUNNVANNSKJEMI 7 4. KONKLUSJON OG ANBEFALINGER OM VIDERE FREMDRIFT 8 5.
INNHOLD 1. INNLEDNING 4 2. BESKRIVELSE AV PUMPEFORSØKET 4 3. GRUNNVANNSKJEMI 7 4. KONKLUSJON OG ANBEFALINGER OM VIDERE FREMDRIFT 8 5. REFERANSE 10 VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Tabell som viser grunnvannsuttak,
DetaljerUkesoppgaver GEF1100
Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser
DetaljerFagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk
Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Hydroteknikkutvalget GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Jan Inge Claudius OPPRETTET AV. Kjetil Sandsbråten. Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning i Skytterdalen
OPPDRAG 211370 Skytterdalen. Separering - Detaljprosjekt - VA OPPDRAGSNUMMER 147711 OPPDRAGSLEDER Jan Inge Claudius OPPRETTET AV Kjetil Sandsbråten DATO Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning
DetaljerVurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune
TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:13 juni 2017 Vurdering
DetaljerNOTAT Setningsforhold Storvatnet
NOTAT Notat nr.: 473691-1 Dato Til: Navn Roger Sværd Fra: Magnus Persson Harald Sverre Arntsen Firma Fork. Anmerkning Nordkraft produksjon AS Sweco Norge AS Sweco Norge AS Grunnlag Befaring av nordre strandlinjen
DetaljerPrinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll
OPPDRAG Gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 07.02.2017 OPPDRAGSNUMMER 24354001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Kjell Olav Wittersø TIL Gjerdrum
DetaljerM U L TI C O N S U L T
Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerOvervannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerNOTAT KU Åseralprosjektene
NOTAT Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Aleksander Andersen AEP Kopi til: Olav Brunvatne AEP Fra: Jan-Petter Magnell Sweco Korttidsvariasjoner i vannstander og vannføringer på lakseførende
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Topografi... 3 3. Befaring... 4 3.1 Generelle observasjoner tilløp Søra... 4 3.2 Terreng og vegetasjon... 5 3.3 Observert erosjon overflateglidninger... 7 4. Hydrologiske
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerTetting av borehull. Fagdag i Grunnvannsproblematikk 6. juni 2019
Tetting av borehull Fagdag i Grunnvannsproblematikk 6. juni 2019 Innhold Hvorfor tette borehull? Hvor kan det være fare for lekkasje? Utvasking, to eksempler. Ny metode for tetting av hele hullet. Hensikten
DetaljerUndersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk
Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal
DetaljerGod og dårlig byggegrunn
Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerNOTAT. Innspill til svar til høringsuttalelser VANNDEKKET AREAL OG STRØMNINGSMØNSTER. Hafslund Produksjon v/fridjar Molle
Til: Hafslund Produksjon v/fridjar Molle Fra: Norconsult v/franziska Ludescher-Huber Dato: 2014-05-22 Innspill til svar til høringsuttalelser Høringsuttalelsen fra Skiptvet og Askim kommune, datert 28.mars
DetaljerBetydningen av grunnvanns- og markvannsforhold for tilsig og kraftsituasjon. Hervé Colleuille
Betydningen av grunnvanns- og markvannsforhold for tilsig og kraftsituasjon BL-seminar rondheim 9.11.2008 Hervé Colleuille E. Holmqvist, S. Beldring, L.E. Haugen Disposisjon Grunnvann & tilsig Prognosesystem
DetaljerMetodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV)
Metodikk for karakterisering av grunnvann Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV) Bakgrunn Miljømål for grunnvann: Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres
DetaljerOVERVANN DESEMBER 2016 MOSS OG VÅLER NÆRINGSPARK AS KONSEKVENUTREDNING FOR VÅLER NÆRINGSPARK, FELT 2
ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2016 MOSS OG VÅLER NÆRINGSPARK AS OVERVANN KONSEKVENUTREDNING FOR VÅLER NÆRINGSPARK, FELT
DetaljerDimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt
Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,
DetaljerDRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære
DetaljerGrunnvannsovervåkning i Frodeåsen
Yngres Dag NGF 214 Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen Karakteristiske grunnvannsfenomener i berggrunn og løsmasser i forbindelse med tunneldriving. Vibeke Brandvold, Norconsult Jernbaneverket Statens Vegvesen
DetaljerGRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG
Orkdal Kommune GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Utgave: 1. Dato: 2016-02-09 Side 2 av 7 Oppdragsgiver: Orkdal Kommune Oppdrag: 530465-01 Supplerende grunnvannsundersøkelser
DetaljerVurderinger av fundamenteringsforhold
1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene
DetaljerFlomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke
Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke 31 2016 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 31-2016 Flomberegning og hydraulisk analyse for
DetaljerFlomvurdering Sigstadplassen
Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult ved Henrik Opaker Dato 2018-06-01 Flomvurdering Sigstadplassen Bakgrunn: Gjøvik kommune skal regulere et område, Sigstadplassen, ved Biri for industriformål. I reguleringsprosessen
DetaljerHydrologisk vurdering Hansebråthagan
Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende
DetaljerJordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart
1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk
DetaljerHYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG
åsplan visk Til. Frr Norefjell Skisenter AS v/bjørn Viker Per Kraft D etc 2007-08-20 HYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG INNHOLD 1. Bakgrunn...1 2. Metode...1 3. Resultater...1
DetaljerRasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for
DetaljerNorsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:
Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.
Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse
DetaljerGrøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø
Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand
DetaljerKan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra
Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Hvorfor drenering En viktig funksjon av grøftesystemet er å senke grunnvannsnivået så rask som mulig for å sørge for gode vekstforhold,
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:
DetaljerNOTAT. Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen. Dato Fra Kontrollert av: Godkjent av:
NOTAT Oppdrag Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Kunde Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen Notat nr. 01 - Overvann Dato 07.04.17 Fra Kontrollert av: Godkjent av: Marius Brandtenborg,
DetaljerVU RD E RI N G AV TI L TAK F O R VI K E LVA I N N H O L D. 1 Grunnlagsdata. 2 Flomutbredelse med dagens terreng. 1 Grunnlagsdata 1
ABO PLAN OG ARKITEKTUR VU RD E RI N G AV TI L TAK F O R VI K E LVA ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no I N N H O L D 1 Grunnlagsdata 1 2 Flomutbredelse
DetaljerPrinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune
NOTAT Oppdrag Overvannshåndtering Skjønnhaugtunet Dato 2016/08/22 Utarbeidet av: Ragnhild Nordmelan Rev. 03 18.05.17 Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune 1. Generelle
DetaljerDimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier.
Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier. Ås kommune 13.09.2016 Generelt/bakgrunn Størrelsen til grøftene tar utgangspunkt i Ås kommunes veinorm som er under utarbeidelse. Det
DetaljerNGU Rapport Grunnvannsundersøkelser Skorild, Snillfjord kommune
NGU Rapport 2007.047 Grunnvannsundersøkelser Skorild, Snillfjord kommune 1. INNLEDNING Lerøy Midnor AS eier et settefiskanlegg på Skorild i Snillfjord kommune. Anlegget får i dag produksjonsvann fra elva
DetaljerInternt notat. Marte Rødseth Kvakland
Internt notat Til: Fra: Marte Rødseth Kvakland Ansvarlig: Dato: 18.6.2010 Saksnr.: NVE 200702098 Arkiv: 411 Kopi: Bakgrunn NVE Region Sør, ved Harald Sakshaug, ble kontaktet av Hol kommune da det hadde
DetaljerHYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR
HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg odbmar@banenor.no Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til
DetaljerTilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013
Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting
DetaljerRAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1
RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 3.april. 2017 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsarbeidet er det utarbeidet forprosjekt for utbygging av infrastruktur
DetaljerFlomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)
Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Eksisterende forhold
NOTAT OPPDRAG Liland DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER LINK Arkitektur OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEHANDLER Erlend Gjestemoen KOPI ANSVARLIG ENHET 10233033 VA Vest SAMMENDRAG Det
DetaljerFLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495
08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT OPPDRAGSNR.
DetaljerHYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR
HYDROLOGI Per Lars Wirehn Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til opp- og nedstrøms interesser Jernbanens
DetaljerMagnus Ohren, Plan og utvikling
Ås kommune Vann, Avløp, Renovasjon Notat Til Magnus Ohren, Plan og utvikling Fra Saksbehandler Lars Buhler Dato 13.11.2014 Befaring av Dyster Eldor II, overvann Det er tatt en faglig vurdering av overvannsproblematikken
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
Detaljer