HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG? GRISEBONDE SENTRAL I TEKNOLOGIREVOLUSJONEN

Transkript

1 FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 52. ÅRGANG NUMMER 9 // 2017 // SLIK BRUKER DU ROTEMATERIALET S. 24 // UNNGÅ UJEVNE GRISER S. 34 // NY VERSJON INGRIS TILVEKST S. 46 HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG? GRISEBONDE SENTRAL I TEKNOLOGIREVOLUSJONEN S. 11 S. 28

2 God jul og godt nyttår! Fôrskål Praktisk krybbe til yoghurt. Enkel å gjøre ren. Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger. Utviklet for Sprayfo smågrismelk pluss. Ta vare på flere grisunger - bruk Mambo grisemor og Sprayfo smågrismelk. Nuklospray spegrismelk Flere som overlever! Sprayfo fremmer en aktiv immunitet. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekten Basert på melkeråstoff levert av TINE Nuklospray yoghurt Høyere tørrstoffopptak fra dag 1 Flere avvente grisunger pr. kull Større fravenningsvekt Lettere overgang fra melk til tørt fôr Basert på melkeråstoff levert av TINE Klimabokser for rånesæd 21 ltr - 55 tuber. 45 ltr - 84 tuber. Innstilt på 17, kan justeres. Triple FER er et jerntilskudd som strøs i bingen og stimulerer rodetrangen Triple-FER inneholder lett opptak elig jernkomponenter, diarehemmende stoffer, melkesyrebakterier og vitaminer, stimulerer opptaket av jern. Triple-FER strøjern erstatter anvendelsen av jerninjeksjon eller pastatil deling ved tre tildelinger pr. kull. Tildelingen er enkel ved at pulveret strøs på gulvet. Kadavervogn Rustfritt stål. Nå med to styrehjul som gir stabil håndtering av kadaver. Vognens bredde 45 cm. Nærmeste forhandler på SVIN 9/2017 2

3 NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset superpurka Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør og svineprodusent når det gjelder fôrsammensetning og riktig bruk av fôret for å opprettholde balansen mellom høy ytelse, god helse og dyrevelferd. Norgesfôr lanserer derfor serien IDEAL Super tilpasset den høytytende purkas økte krav til fôret. For å realisere purkas høye potensiale er serien tilsatt nye vitamin - og mineralkilder med tilnærmet 100% opptak i tarmen. Protein - og energinivået er tilpasset de siste anbefalingene fra Topigs Norsvin. IDEAL Super bidrar til: Bedre holdbarhet sterke bein og gode klauver God helse styrket immunforsvar Stabil energibalanse gjennom hele syklusen Gode produksjonsresultater fruktbarhet, melkeproduksjon og kulltilvekst IDEAL S Drektig IDEAL S Die IDEAL S Die Ekstra 3 SVIN 9/2017

4 INNHOLD NR.9/ ÅRGANG AVL OG SEMIN BYGG OG INNREDNING DIVERSE DRIFTSLEDELSE DATA DRIFTSLEDELSE DRIFTSLEDELSE LEDER DYREVELFERD HELSE FÔRI FÔRING OG STELL HELSE INTERNASJONALT KJØTTMARKED LEDER VERDEN NÆRINGSPOLITIKK UTDANNING OG KOMPENTANSE ØKONOMI SPF-satsing i rute...42 Fire om SPF-satsing...43 Prisvinnere avlsbesetninger...44 Svinebonde sentral i teknologirevolusjonen [tema: bygg og innredning]...28 Investerer nesten 10 milliarder [tema: bygg og innredning]...29 Satser på Greenline i Østfold [tema: bygg og innredning]...30 Hightech veiing i Trøndelag [tema: bygg og innredning]...32 Norges største i Trøndelag [tema: bygg og innredning]...32 Framtida er en stor FS-binge [tema: bygg og innredning]...33 Bygger Sveriges største grisehus [tema: bygg og innredning]...33 Ingris Tilvekst i ny versjon...46 Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?...11 Genetisk etterslep er uutnyttet avlsframgang...12 Dette er avlsframgangen verdt...12 Totaløkonomi egenoppdrett kontra totale kostnader livdyrinnkjøp...15 Du må ta et bevisst rekrutteringsvalg...16 Flere haleskader på frilandsgriser...8 Ny veileder for aktivitets- og rotemateriale...24 Mulig aktivitets- og rotemateriale...26 Finn stressfaktoren når grisen biter...36 Forebygg ujevne griser...34 Må ha nok energi under grising...39 SPF i norsk svineproduksjon er klimasmart [direktøren direkte]...10 Lettere å være dansk svineprodusent...38 Topigs Norsvin i støtet...49 Hårfin balanse hvor går veien videre? [styremedlemmets sak]...6 Griseoverskudd i Bruker ofte ordet gris...22 Vega-bacon blir Spesialitet...45 Grisen trenger et løft [leder]...5 Verdens beste mor [leder]...5 Kamp om markedsregulering og målpris...20 Full kontroll fra avvenning til slakt nytt studiehefte...45 Kort om kårytelser [jusspalten]...48 Pass på festekontrakter i år [jusspalten]...48 Totaløkonomi egenoppdrett kontra totale kostnader livdyrinnkjøp...15 Forsidebilde: Mattilsynet har nå forsøkt å tolke holdforskriftens paragraf 21 om krav til rotemateriale på en mer konkret og anvendbar måte. (Foto: Frank Holm) FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Storhamargata 44, 2317 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes, Ahs Tiurveien 24, 2380 Brumunddal Telefon: e-post: ahs@ahsmedia.no Produksjon: Hamar Media, avd. Nydal Antall nr. per år: 9 tidsskrifter Pris/år (inkl. Svineportalen): kr 780, for medlemmer kr 880, for ikke-medlemmer kr 470, for studenter/elever Kun Svineportalen ikke medlem kr 750,- Kun Svineportalen medlem kr 650,- Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Norsvinansatte: Adm. direktør Olav Eik-Nes, olav.eik-nes@norsvin.no Organisasjonssjef Gustav Grøholt, gustav.groholt@norsvin.no Overveterinær Peer Ola Hofmo, peer-ola.hofmo@norsvin.no Kommunikasjonssjef Marte Evju, marte.evju@norsvin.no Avlssjef Erling Sehested, erling.sehested@norsvin.no Fag- og seminsjef Målfrid Narum, maalfrid.narum@norsvin.no Ansv. redaktør Tore Mælumsæter, tore.m@norsvin.no Seniorkonsulent Ingris Dyre Johan Haug, dyre-johan.haug@norsvin.no Seniorkonsulent Ingris Solveig Kongsrud, solveig.kongsrud@norsvin.no Produksjonssjef Svein Erik Stavne, svein-erik.stavne@norsvin.no Øvrige ansatte, kontakt sentralbordet: (+47) Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre 08:00 16:00 (15:30) lør søn 08:00 12:00

5 LEDER VI MENER: TORE MÆLUMSÆTER ansvarlig redaktør «Grisens omdømme har tapt seg. Måtte produsenter, kjøttindustri og butikker lykkes i å snu dette» Grisen trenger et løft Det er snart jul, og i desember er det neppe mange som bekymrer seg over svinekjøttets naturlige plass i forbrukernes kjøleskap og hjerter. Sylte, ribbe, julepølse og juleskinke er festmat, for å nevne noe. Men de elleve andre månedene teller tross alt mest for alle som lever og ånder for svinekjøttets plass i norsk kosthold. Vi har dessverre fått oss noen kraftige skudd for baugen de siste par åra. Grisens omdømme som kjøttprodusent har tapt seg, ikke minst i yngre aldersklasser. Svinekjøtt er billig, og oppfattes ikke som eksklusivt, viser forbrukerundersøkelser. Svinekjøtt skårer dessverre også dårlig på ernæring, etikk og dyrevelferd i forhold til annet kjøtt. Grisen trenger derfor et solid løft, og det er neppe gjort i en håndvending. Produsentene må gjøre sin del av jobben, ved fortsatt å sikre og dokumentere at norske griser i all hovedsak fortsatt har bedre dyrevelferd enn i alle andre europeiske land, kanskje med unntak av Sverige. Noen produsenter gjør det bra på nisjeproduksjoner og utegris, og ære være dem for det. Jeg håper de lykkes i å skape gode historier som kan fortelles rundt middagsbordene. Men vi kan ikke produsere halvannen million tonn svinekjøtt i året ved å holde et innsett på fjellet eller i skogen om sommeren. Produksjonen må i hovedsak skje stabilt gjennom hele året med minst mulig smittepress, altså innendørs. Vi har lagt lista veldig høyt når det gjelder helse- og dyrevelferdsstandard i Norge. Og framover skal den trappes ytterligere opp. Derfor kan vi ikke lenger slippe barnehager og skoleklasser eller andre inn i grisehusene som før. Dette letter ikke omdømmebyggingen, men slik har det dessverre blitt. Smittepresset utenfra øker. Produsentene jobber godt for å holde kvalitet, etikk og produksjonsfaglig utvikling på topp. Men det er hyggelig å se at heller ikke kjøttindustrien sover. Prima Jæren klarer å selge ribbe til 169 kroner kiloen, og alle er fornøyd. Fatland har gjort stor suksess med sine spesialpølser og grillfileter. Og nå er Nortura i full sving for å løfte grisen opp og fram ved å bygge merverdier inn i Gilde Edelgris, blant annet ved å dokumentere at vi har dyrevelferd helt i verdenstoppen. Måtte alle lykkes i bestrebelsene på å løfte norsk gris. God jul, og godt nytt år! Verdens beste mor Det er ikke så lenge til morsdag. Den kommer faktisk allerede søndag den 11. februar 2018, og det er veldig mange av oss som har vært så heldige å ha verdens beste mor, selv om det ikke er så enkelt å gjennomføre slike kåringer. Det samme gjelder nok i stor grad i dyrenes verden. Men i husdyrenes verden er det i hvert fall mye som veies, telles og måles når det gjelder gode mødre, for eksempel etterspørsel etter genetikk. Kanskje er dette den beste kåringen vi kan gjøre på den fronten. I så fall har for alvor den norske landsvinpurka klatret opp på pallen. Topigs Norsvin er i ferd med å lande et overskudd for 2017 på flere titalls millioner kroner. Og best av alt, selskapet øker sin andel av verdensmarkedet, tre år etter at de to bondeeide selskapene i Nederland og Norge fusjonerte internasjonalt. Hemmeligheten er at norske landsvinpurker kombinerer god fruktbarhet med evne til å avvenne store kull. Hun viser god holdbarhet og god fôreffektivitet, samt førsteklasses slaktegriskvalitet. Men konkurransen er tøff, ikke minst fra PIC i Amerika. Og den er nok enda tøffere på farlinja. Men det er bestemt at to av selskapets fire linjer skal videreutvikles i Norge, blant annet en ny og slagkraftigere TN Duroc. Med Delta I i Hamar, og Delta II som nå bygges i Canada, går den røde avlsframgangen raskt. Artig, ikke sant? 5 SVIN 9/2017

6 UTDANNING OG KOMPETANSE DIVERSE God Jul og godt nytt år! Svin ønsker alle sine lesere, annonsører, bidragsytere og forbindelser en riktig God Jul og et Godt Nytt år. Vi møtes i spaltene i 2018 STYREMEDLEMMETS SAK Nå i høst har det vært tilnærmet markedsbalanse for svinekjøtt. Det er en vinn-vinn situasjon for oss svineprodusenter og norske forbrukere. Det ser også ut til at det blir nok norsk ribbe til jul. SOLVEIG KONGSRUD Styremedlem Norsvin Hårfin balanse hvor går veien videre? Markedsregulator har i skrivende stund ikke fått noen konkrete henvendelser om import av ribbe. Mye tyder på at norsk kjøtt står sterkt hos forbrukerne. God dyrevelferd er etter hvert blitt noe av det viktigste for norske forbrukere. Det er derfor svært viktig at vi produserer gris etter de regler som gjelder, på en langt hyggeligere, helsemessig tryggere og med mindre klimaavtrykk enn våre konkurrenter. Utegris blir av mange trukket fram som det rette når det gjelder dyrevelfred, men vi vet at dette ikke er en produksjonsform for alle og større volum. Utegris kan by på utfordringer med hensyn til dyrehelse og smittefare. Det er en alvorlig situasjon når villsvinråner kommer og bedekker purker i besetninger med utegris. God dyrehelse og SPF er veien framover for norsk svineproduksjon. For å sikre oss mot uønsket smitte har tradisjonell svineproduksjon blitt mer lukket. Det er færre og færre rundt oss som vet hvor bra den norske grisen har det inne i grisehusene. Vi har lite å skjule og vi må finne nye måter og arenaer å vise hva vi gjør. Vi må ta i bruk ny teknologi og kommunikasjonsmåter for å fortelle gode og troverdige historier om vanlig norsk svineproduksjon. I siste nummer av tidsskriftet «Aftenposten innsikt» var det stort fokus på matproduksjon, kappløpet for å unngå matmangel, etiske og miljømessige utfordringer ved mat og husdyrproduksjon. Det er krefter og trender i retning av redusert kjøttforbruk og det spås radikale endringer når billig kunstig kjøtt kommer på markedet. Effektiviteten i svineproduksjonen fortsetter å øke. Den nye prognosene for svinekjøtt kommende år viser en økning i forventet overskudd av svinekjøtt. Når eksportmulighetene om ikke så lenge faller bort vil slike overproduksjonsvolum bli krevende. Framover er det av avgjørende betydning at vi klarer å opprettholde Opplysningskontoret for egg og kjøtt, jobbe for fortsatt produksjonsregulering og utvikling av nye virkemidler. På samme tid blir det alle svineprodusenter sin oppgave å tilpasse produksjonen til markedet og dets sesongmessige svingninger ved justeringer av antall purker, bedekninger og slaktevekter. SVIN 9/2017 6

7 Har du anlegg for lønnsomhet? Det er som oftest sunn fornuft og hardt arbeid som gir resultater. Og med det rette utstyret øker sjansene dine for å få det til! Fjøsteknikk er markedsleder og alene i Norge om å tilby WEDA et suverent, datastyrt, restløst fôringsanlegg for svin. Alltid ferskt fôr gir bedre dyrehelse Rask fôrblanding og rask utfôring Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte Digitalstyrt tilmåling av fôrmengde (flow-måler) Bedre tilvekst, bedre kjøttkvalitet Høy driftssikkerhet og fleksibilitet Et stort utvalg nyttig tilleggsutstyr 20 års erfaring med svinebønder og deres behov har gitt oss en spisskompetanse som også kommer nye kunder til gode. Vi tilbyr innredninger, ventilasjon og totalløsninger. Vi installerer systemet, vi oppgraderer, vi vedlikeholder og vi gir gode råd. Vi gjør det rett og slett triveligere og mer lønnsomt for deg å drive landbruk! Friskvannstank Blandetanker Bruktvannstank WEDA parallellanlegg Lønnsomhet handler om kunnskap, kvalitet og smarte tekniske løsninger. Tilbake meldingene fra kundene våre bekrefter at WEDA er en slik løsning og vi har dokumenterte regnestykker som viser hvordan investeringen lønner seg, fra dag én. FJØSTEKNIKK Ta kontakt med oss, så gi vi deg et tilbud som er verdt å smake på! Ring oss på eller klikk deg inn på hamarmedia.no EP-COMFORT LINK Løsemiddelfri epoxy-belegg for grisefjøs» Tørt gulv raskere» Bedre renhold og sikker hygiene» Vedlikeholdsfritt» Beste våpen mot Ny-hus syken» Minsker leddbetennelse, bogsår og PH-sår» Egnet for nybygg og rehabilitering» Mykere underlag i bingene gir comfort» Bedre isolering for temperatur SKANCKE.NO Belegget er raskt og sikkert å installere og gir bedre trivsel for dyra. Rimelig og sikker investering som lønner seg fra første dag. Vi har også totalt produktsystem for hele fjøset ditt. Vi er lokal og total i hele Norge. Ta kontakt for gratis befaring og uforpliktende tilbud nå. Tlf: werner@skancke.no 7 SVIN 9/2017

8 DIVERSE Salgsvekst, men svekket Norturaresultat Nortura leverte et svekket resultat i andre tertial. Men merkevareandelen i dagligvare øker. Driftsresultatet er på 105 millioner kroner. Det er 101 millioner svakere enn i fjor. Økt kompleksitet og ubalanse i verdikjeden bidrar til resultatet. På den positive siden øker markedsandelen til Nortura sine merkevarer. Vi er inne i en utfordrende periode med høy endringstakt, ikke minst som følge av innføring av nytt IT-system. Dette er en fase som vi visste ville bli krevende, men som rigger oss for framtida, sier konsernsjef Arne Kristian Kolberg. Griseoverskuddet øker i 2018 Novemberprognosen for gris for 2018 viser et overskudd på 2500 tonn, eller 300 tonn mer enn i siste prognose. Det er prognosert en økning i tilførslene på om lag to prosent sammenlignet med Antall bedekninger går ned med nærmere én prosent, men effektivitetsøkning på i overkant av to prosent gir likevel en økning i antall griser til slakt. Det legges til grunn samme slaktevekter som i Engrossalget prognoseres å øke med knapt én prosent sammenlignet med Et slikt overskudd er større enn det vi har mulighet til å eksportere, sier Leif Sørensen i Nortura Totalmarked egg og kjøtt. Det er helt nødvendig at næringen begynner å ta inn over seg utfordringen knyttet til at reguleringseksporten fases ut om få år, samtidig som effektivitetsveksten stadig er høy. Vi kommer ikke utenom at purketallet må ned framover, understreker Sørensen. Med tanke på neste år oppfordrer han den enkelte produsent til å redusere litt på seminen, og vurdere å slakte litt lettere gris. Ubalanse mellom produksjon og etterspørsel i perioden, særlig for kylling og småfe, har krevd ekstraordinære tiltak med tilhørende marginsvekkelser. Overskuddet av kylling har bidratt til «hastesalg» i industrimarkedet med lavere fortjeneste, og det har vært gjennomført en stor dugnad for å redusere lageret av lam. Nortura har for første gang på flere år økt merkevareandelen i dagligvarekanalen. Merkevareandelen har økt med 0,6 prosentpoeng i verdi, og i de fleste kategorier er veksten enda høyere i volumandel. Det er en klar forbedring i kategoriene kylling, bacon, spekemat og pølser, men det har samtidig vært en tilbakegang på ferdigmat. Konsernets driftsinntekter i andre tertial endte på 7,6 milliarder kroner, en økning på ca. 2,3 prosent målt mot fjorår. Flere haleskader på frilandsgriser Dyrevelferden kan forbedres i alle tre produksjonsformer, økologisk, frilandsproduksjon og konvensjonell produksjon. Det viser en undersøkelse ved Aarhus Universitet av 1,1 millioner slaktegriser. Ved øko- og frilandsproduksjon, hvor halene ikke er kupert, er halebiting et hyppigere problem enn hos konvensjonelle griser som oftest er halekuperte i Danmark. Ser vi på halebiting kunne man ha forventet eller håpet at den ekstra plassen, samt adgang til utearealer, grovfôr og halm, ville ha redusert forekomsten, sier postdoc Hanne Kongsted fra Institutt for Husdyrvidenskab i en pressemelding fra Aarhus Universitet. Undersøkelsen av de 1,1 millioner slakte grisene over tre år (rutinemessig kjøttkontroll) viser tre ganger så stor sannsynlighet for haleskader hos grisene i frilandssystemene. Her har to til tre prosent av grisene skader. Griser i konvensjonelle systemer har cirka én prosent skader. Men vi må da huske at frilandsgriser ikke er halekuperte slik grisene i de konvensjonelle innendørsproduksjonene som regel er. Det er derfor vanskelig å sammenlikne direkte. Men variasjonene mellom besetninger viser at det kan la seg gjøre å senke nivået. Vi jobber nå for å se nærmere på hva som mer spesifikt kan gjøres, sier Kongsted. Resultatene peker på at klimatiske forhold også kan spille inn, fordi det er høyere forekomster av halebiting i vinterhalvåret. SVIN 9/2017 8

9 DIVERSE STIL: Norsvin Vestfolds 60-årsjubileum ble markert i ærverdige lokaler i det Sjømilitære Samfund i Horten. Norsvin Vestfold jubilant med høy sigarføring 60-års jubileumsfesten til Norsvin Vestfold ble feiret i den ærverdige Kongesalen på Sjømilitære Samfund i Horten fredag 3. november. Norske jenter Denne annonsen fant vi i den danske avisen «økologi og erverv». Monrad driver avlsbesetning ved Kolding sør på Jylland med 270 purker. Vi har ikke fått særlig respons på annonsen, men purkene er nå med i et dansk forsøk hvor jeg tror de gjør det riktig bra. Vi får vente å se om norske jenter kan gjøre suksess i Danmark, sier Peder Sage Monrad til Svin. Grisetragedie i Rogaland 75 feirende koste seg med god mat, fin vin og hyggelige taler. Tidligere leder Nils Henry Haugen var glitrende toastmaster og loset den muntre forsamlingen trygt igjennom tre retter med svin (ja, også i desserten!), og taler fra Norsvin, Nortura, Vestfold Bondelag/Tyr, Fylkeslandbrukskontoret og Felleskjøpet. Vakkert musikalsk innslag sto Anders Høihilder og Janne Anne Kristoffersen for. En strålende aften med god stemning, verdig en livlig 60-åring! (Tone Sæter, sekr.) Danavler til PIC Det danske avlssenteret Møllevang vil framover forhandle svinegenetikk i samarbeid med et britisk avlsselskap. Avlscenter Møllevang trakk seg tidligere i år ut av Danavl, og har valgt å inngå samarbeid med det britiske avlsselskapet Pig Improvement Company (PIC), et datterselskap i Genuskonsernet. GLITRET: Niels Henry Haugen glitret som toastmaster. Samarbeidet begynner fra juli Avtalen er betinget av en rekke forhold, og partene vil fortsette hver sine aktiviteter inntil samarbeidet trer i kraft. Etter juli 2018 vil Møllevang fortsatt forhandle svinegenetikk på det danske markedet, samt i noen andre land. Mattilsynet har funnet over 100 døde dyr i en svinebesetning i Time kommune i Rogaland. Tilsynet vurderer å politianmelde grisebonden. Det var Mattilsynets ansatte på slakteriet som meldte inn bekymring, fordi dyra de fikk inn til slakt fra denne besetningen var i dårlig forfatning. Det er i hvert fall mer enn 100 dyr. Vi ønsker ikke å tallfeste dette mer nøyaktig, men går ut med dette tallet for å vise at det dreier seg om en stor dyretragedie, sier avdelingssjef Odd-Ivar Berget i Mattilsynet til NTB. Fredag 24. november fikk Mattilsynet bare sett en del av besetningen, men da de reiste ut igjen mandag 27. november fant de svært mange døde dyr, sier Berget. Ifølge Mattilsynet er det snakk om både smågris og slaktegriser. De øvrige dyra på gården, sauene, synes å være i god forfatning. 9 SVIN 9/2017

10 HELSE DIREKTØREN DIREKTE SPF i norsk svineproduksjon er klimasmart Visjonen om 100 prosent SPF har skapt entusiasme innad i næringen. Entusiasmen bygger på en tro om at dette på sikt vil bidra til økt verdiskaping for den enkelte produsent. I tillegg utvikler vi ei næring som tar sin del av ansvaret for redusert klimaavtrykk, bedre dyrevelferd og økt bærekraft. Dette skal oppnås gjennom bedre dyrehelse, mindre medisinbruk, økt fôreffektivitet og bedre produksjonsresultater. Norsk landbruk har forpliktet seg til å redusere utslipp av CO² med 35 prosent innen Dette er et mål som alle produksjoner må bidra til å oppfylle hver på sin måte, også norsk svineproduksjon. Klimaregnskapet målt som kilo CO²utslipp per kg produsert vare viser at grisen sammen med kylling er i en gunstig posisjon i forhold til andre husdyrproduksjoner. Men det betyr ikke at også vi ikke kan bidra til å redusere utslipp av kilo CO² ytterligere. Sett fra min stol er realiseringen av Norsvins SPF-visjon et av de viktigste tiltakene som bidrag til dette, i tillegg til utvikling av ny kunnskap og bruk av nye teknologier innen svineavlen. OLAV EIK-NES adm. direktør Norsvin Konkret er økt fôreffektivitet den egenskapen som har bidratt, og som fortsatt vil bidra mest i forhold til klimaregnskapet. Økt fôreffektivitet frigjør arealer, øker norsk selvforsyningsgrad av fôrråvarer, og bidrar dermed til mindre transport over landegrensene. Beregninger viser at norsk genetikk i dag er inne i vel 100 millioner slaktegriser verden over. Med norsk fôreffektivitet vil en spare cirka én million tonn fôr per år. Dette representerer en kornproduksjon som svarer til 1,5 millioner dekar som kan frigjøres til annen produksjon, tilsvarende 50 prosent av Norges totale kornareal. Framtidens klimagris i år 2030 er en SPF-gris som gjennom sin fôreffektivitet bidrar til en dobling av dagens innsparing av areal, det vil si tre millioner dekar kornareal globalt. En gris med et betydelig redusert medisin- og antibiotikaforbruk. Framtidens klimagris vil som følge av økt effektivitet kunne dekke det norske markedet med cirka 15 prosent færre mordyr (purker). Totalt vil dette bidra til et betydelig redusert utslipp av kilo CO² per kilo produsert svinekjøtt. I tillegg vil vi også ha oppnådd et betydelig redusert fosforutslipp per kilo produsert svinekjøtt. Men for å oppnå dette må det til en betydelig investering hos den enkelte svineprodusent ved konvertering til SPF-produksjon. En investering som må støttes med midler i form av investeringsstøtte og andre tilskudd fra virkemiddelapparatet som eksempelvis Innovasjon Norge. Det må også vises vilje fra myndighetenes side til å støtte opp om denne satsingen gjennom midler over jordbruksavtalen. Det forventes derfor sterk støtte fra de næringspolitiske organisasjonene i arbeidet med å få på dette på plass. De globale utfordringene er også nasjonale, og norsk svineproduksjon er villig til å bidra med løsninger. SVIN 9/

11 DRIFTSLEDELSE Livdyrrekrutteringens ABC Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? Hvordan du rekrutterer livdyr til besetningen din påvirker trolig lønnsomheten din mye mer enn du tror. Det finnes mye kunnskap om hvordan ulike rekrutteringsstrategier gir genetisk etterslep og tap. Her setter vi kroner og øre på det. ELI GJERLAUG ENGER Avlsforsker Norsvin Foredlingsbesetniniger Landsvin (27) og Duroc (8) Formeringsbesetninger (46) Landsvin x Z-linje Smågris- og kombinertprodusenter (937) Slaktegrisbesetninger (1300) Alle som driver med griseproduksjon vet at avlsfremgangen har bidratt med en voldsom verdiskapning. Dette er en fremgang alle nyter godt av. Men fordi den årlige avlsfremgangen er stor, utgjør det en forskjell om dyrene er nært i slekt med toppen av avlspyramiden. Det er slik at avl- og helsepyramiden består av 27 foredlingsbesetninger på topp, med 51 formeringsbesetninger i neste nivå, og med 937 kommersielle kombinert- og smågrisbesetninger og 1300 slaktegrisbesetninger som de største og viktigste produsentgruppene. Avl- og helsepyramiden er designet med tanke på at disse bruksbesetningene skal ha størst mulig gevinst. TRE FORDELER Det er spesielt tre forhold som avl- og helsepyramiden ivaretar. For det første sikrer den at avlsfremgang skapt i toppen av pyramiden raskest mulig kommer vanlige bruksbesetninger til gode. De aller beste purkene blir mødre til neste generasjon i foredlingsbesetningene, søstrene til disse purkene blir solgt til formeringsbesetningene. Både foredling og formering er rene landsvinbesetninger, og de har et stort fokus på avlsverdi og kvalitet på livdyr. Den andre store fordelen med avl- og helsepyramiden er at den gjør det Avl- og helsepyramiden mulig å ha bare én type purke, og én type slaktegris i bruksgrisbesetningene. Når man kjøper alle sine purker fra en formeringsbesetning, vil alle purkene være rene TN70 purker. Dersom man bruker kun en farrase, så vil alle grisunger være samme trerasekrysning. Dette gir lik genetikk på alle purker (ZL) og alle slaktegriser (eks. DDZL), og det gir også 100 prosent krysningsfrodighet (heterosis) hos både purker og avkom. Lik genetikk gir jevnere gris, og heterosis gir bedre produksjon. HELSEFORDELEN Det tredje forholdet er at avl- og helse pyramiden er designet for å ivareta og forbedre svinehelsa. Alle avlsbesetninger blir overvåket, og det tas jevnlig prøver som skal sikre at man raskt oppdager eventuell ny smitte. En godkjent avlsbesetning har en avtale med både Norsvin, slakteri og helsetjenesten for svin. Når svinehelsa skal gjøres bedre, og vanlige sykdommer skal fjernes fra norske svinebesetninger, starter man med foredling og sanerer disse først. Samtidig eller litt seinere saneres formeringsbesetningene. Dette gir tilgang på gode dyr med høy helse fra toppen av avlog helsepyramiden. Dyr kan bare selges nedover i denne pyramiden, aldri oppover. På denne måten har vi historisk fjernet mange sykdommer og gitt norske griser unikt god helse. Det er nå påbegynt et arbeid med å få Norsvins foredlingsbesetninger over til et enda høyere helsenivå, med sanering til SPF-avlsbesetninger. Med økende fokus på smittebeskyttelse er livdyrhandel utenfor avls- og helsepyramiden veldig lite aktuelt. Mer aktuelt har det vært å lukke besetningen for innkjøp av livdyr, og alternativt egenrekruttere sine egne purker. I denne artikkelen skal vi se på data fra felten og sette kroner og øre på hva som er de økonomiske konsekvensene av ulike egenrekruteringsstrategier, sammenlignet med to ulike varianter av innkjøpsrekrutering. 11 SVIN 9/2017

12 DRIFTSLEDELSE Dette er avls Hva er et år med avlsfremgang verdt? For landsvinet er et års avlsfremgang verdt 1551 kr per purke, forutsatt at hun får tre kull. For en ren smågrisprodusent er verdien 939 kr per purke, og differansen er en verdi for slaktegrisegenskaper. Genetiske trender for moregenskaper og kullstørrelse. Vi ser at har vi en halv grisunge mer født og en 0,35 færre døde i dietiden gir 0,8 flere levendefødte, og med 0,5 færre døde i dietiden har vi 1,3 flere avvente for denne 10 årsperioden. I 2012 startet seleksjonen for redusert dødelighet i didetiden og redusert antall dødfødte. Det selekteres også for flere spener og for færre inverterte spener, og vi ser det er en ekstra spene, og en mindre invertert spene. I 2014 startet vi med genomisk seleksjon, og fra figuren ser vi at avlsfremgangen går fortere nå. Genetisk etterslep er uutnyttet avlsfremgang I et godt driftet avlsprogram vil hver ny generasjon med dyr være bedre enn forrige generasjon. Hvor mye bedre avhenger av hvor sikre avlsverdier dyrene har, som igjen avhenger av mengde data registrert på ulike egenskaper på dyret og slektninger. I tillegg blir avlsverdien bedre av at egenskapene er høyt arvelige og av at dyrene blir genotypet for å finne et nøyaktig slektskap. Videre drives avlen fremover av en sterk seleksjonsintensitet, ved at man har mange å velge mellom. I foredlingsbesetningene unggrismålte vi dyr siste året, og av disse ble 2970 mødre til neste generasjon i foredling. Søstrene selges til formering. Hele 70 prosent av ungpurkene i foredling fikk bare ett kull fordi yngre purker hadde høyere avlsverdi, og de ble derfor utrangert for å gi nye dyr muligheten til å vise sitt genetiske potensiale. Dette gir i tillegg til en sterk seleksjon også et kort generasjonsintervall, som også er avgjørende for en god avlsfremgang. Det er helt åpenbart at det bare er i toppen av avlspyramiden det er mulig å drifte besetninger på denne måten, og derfor er det også fort gjort at avlsbesetningene kjører fra vanlige besetninger, om man ikke tar det genetiske etterslepet på alvor. MISTER FLERE ÅRS FRAMGANG Det er slik at det er ett generasjonsintervall fra foredling til formering, og videre til bruksbesetninger som har innkjøpsrekruttert dyr fra formeringsbesetninger. Videre, dersom man egenrekrutterer, kommer man enda flere generasjoner unna toppen, der avlsfremgangen skapes. De aller fleste besetninger med egenrekruttering har ingen avlsverdier å selektere på, og det er gjerne ikke produsert nok livdyr til å gjøre en seleksjon heller, så seleksjonsintensiteten blir svært lav. På grunn av dette mister man gjerne avlsfremgang tilsvarende enda ett til to år med avlsfremgang. Hvilke egenskaper som her er vektlagt er presentert i Tabell 1. Hele 80 prosent av avlsmålet til landsvinet vårt er tillagt purkeegenskaper, det er purkebesetningen som avgjør rekrutteringsstrategi og valg av seminprodukter, så vi velger derfor her å vise hva det genetiske etterslepet vil gi av tapt inntekt grunnet lavere produksjonsresultater for purkebesetningen. FORSKJELL PÅ INNKJØPTE OG EGENREKRUTTERTE LIVDYR Ved å bruke data fra bruksbesetninger i Ingris, kan en se på produksjonsresultater for ulike rekrutteringsstrategier. Purker født etter 1. januar 2015 er brukt i disse analysene, og grisningstall fra januar 2016 til oktober 2017 gir resultater fra kull fra innkjøpte livdyr, og kull fra egenrekrutterte livdyr. Det er en stor andel førstekull, siden dataperioden er relativt kort, men til tross for dette ser vi en forskjell på hele 0,9 flere levendefødte per kull, og med 0,2 færre dødfødte per kull for innkjøpsrekrutterte purker, kontra egenrekrutterte purker (Figur 1). Dette er en svært stor forskjell, og mye større enn at det kan skyldes genetisk etterslep alene. Mye av denne forskjellen mellom innkjøpte og egenrekrutterte livdyr skyldes også at besetninger med egenrekruttering har masse ulik genetikk på purkene sine. Noen har landsvin kjerne (lager egne TN70), noen har sikk sakk (tilbakekryssing med L og Z), og vi ser også noen med slakte grisgenetikk på purkene. Vi vet at alle disse alternativene presterer dår ligere enn ren TN70. Så hva er denne forskjellen hvis vi bare studerer TN70 purker? SVIN 9/

13 DRIFTSLEDELSE framgangen verdt Fôrforbruk fra kg: 2,67 kg fôr = 108,9 kr/kull Vekt ved 3 uker: 0,08 kg = 11,5 kr/kull Alder ved 40 kg: 0,74 dager = 44,4 kr/kull Dager fra kg: 1,58 dager = 94,8 kr/kull Totalfødte: 0,15 grisunger = 127,5 kr/kull Dødfødte pr kull: 0,05 grisunger = 42,5 kr/kull Dødelighet til 3 uker: 0,04 grisunger = 34,0 kr/kull Totalt spenetall: 0,13 spener = 3,9 kr/kull Skuldersår: 0,07 poeng = 28,0 kr/kull Hold ved avvenning: 0,04 poeng = 21,3 kr/kull Smågrisproduksjon 313 kr/kull 939 kr/purke Kombinert 517 kr/kull 1551 kr/purke Tabell 1. Verdien av et års avlsfremgang for Norsvin landsvin, for ei purke som får tre kull. INNKJØPTE KONTRA EGEN- REKRUTTERTE TN70 For denne tidsperioden på to år er det kull fra innkjøpte TN70 purker i Ingris, og det er kull fra egenrekrutterte TN70 purker. Mellom disse to gruppene er det en forskjell på 0,4 flere levendefødte og 0,16 færre dødfødte grisunger per kull, i favør av innkjøpsrekrutterte TN70. Dette er fortsatt en betydelig forskjell, og det skyldes et genetisk etterslep og en svak seleksjon for landsvinkjernen i bruksbesetningene. Dette bekrefter at man ved en egenrekruttert landsvinkjerne får et genetisk etterslep på minst to år. For egenrekrutterte TN70 purker kommer i tillegg et produksjonstap som følge av landsvinkjernen. Ingristallene viser at en landsvinpurke får 0,7 færre levendefødte grisunger per kull. Da dette er unge purker i produksjon, med kullnummer 1,5 i snitt, vil denne forskjellen bare øke ved økende kullnummer. Noen besetninger har betydelig større differanse mellom TN70 og landsvin i egen besetning, og det er grunn til å tro at dette er et resultat av at landsvinet ikke har fått den særbehandlingen den har behov for i en besetning der det er både TN70 og landsvin. Disse purkene trenger ulik fôring, og ikke minst trenger landsvinet å gå i egne binger, da TN70 purkene ellers vil spise mye av fôrrasjonen til landsvinpurka, med de konsekvensene det måtte ha. Hvor mye man taper på å ha landsvinkjerne avhenger av hvor stor landsvinkjernen er, og hvor stor differanse det er mellom TN70 og landsvinet. I snitt taper besetninger med landsvinkjerne 57 grisunger per år, mens de som taper flest, taper hele 400 grisunger på denne rekrutteringsstrategien, sammenlignet med om besetning var en ren TN70 besetning. Figur 1. Forskjell i antall levendefødte og dødfødte for innkjøpte og egenrekrutterte livdyr Størrelsen på landsvinkjernen er av gjørende. I land der besetningsstørrelsen er stor, vil det være mulig å ha en landsvinkjerne på ned mot 10 prosent av besetningen. Dette er svært krevende for norske forhold, da det betyr at en pulje med 20 purker skal bestå av 18 TN70-purker som får 13 SVIN 9/2017

14 DRIFTSLEDELSE slakte grisgrisunger og 2 landsvinpurker som får TN70-grisunger, samt at en sjelden gang skal en landsvinpurke produsere nye landsvinpurker. Det er ganske åpenbart at dette blir sårbart. I Ingris ligger landsvinkjernene på over 40 prosent av besetningen, mens det nok vil være fullt mulig å ha 30 prosent landsvin i en lukket besetning, og 20 prosent landsvin dersom landsvinpurkene kan rekrutteres fra en foredlingsbesetning. TAPT KRYSNINGSFRODIGHET Heterosis, eller krysningsfrodighet, er en effekt av at to ulike raser krysses, og som gjør at avkommet for mange egenskaper presterer bedre enn gjennomsnittet av mor og far, som er vanlig ved reinavl. Dette kommer av at uheldige genvarianter, som kan gi svakheter eller sykdom om de nedarves fra både mor og far, oppheves nå man krysser inn en ny rase. Heterosis gir seg utslag i egenskaper som gjerne er forbundet med overlevelse og helse, og hos griser vil vi se større kullstørrelse, bedre moregenskaper, mindre sykdom, bedre tilvekst og fôreffektivitet. Antall levendefødte TN70 Smågrispris, 25 kg (ca. 10 uker) Kraftfôrkostnad per smågris, 10 til 25 kg 870 kr 147 kr TN70*Landsvin Pluss LLZL-purke 1. kull 2. kull 3. kull 4. kull 5. kull Differanse TN70 og Landsvin 0,6 0, Redusert heterosis 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Tap ved redusert heterosis Totalt, 3 kull per purke 1171 kr Sikk Sakk 1. kull 2. kull 3. kull 4. kull 5. kull Differanse TN70 og Landsvin 0,6 0, Redusert heterosis 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Tap ved redusert heterosis Totalt, 3 kull per purke Når mor og far kommer fra ulike raser vil vi for mange egenskaper se at avkommet presterer bedre enn gjennomsnittet av mor og far. Denne ekstra prestasjonen kaller vi for heter en krysningseffekt (heterosis). For at vi skal kunne ta ut en stor krysningseffekt trenger vi at rasene som vi krysser er omtrent like gode, og lite beslektet. Ulike rekrutteringsstrategier gir ulike grad av heterosis. Reinavl av landsvin eller Z-linje gir null heterosis, mens om man krysser landsvin og Z-linje for å lage en TN70 purke, oppnår man 100 prosent heterosis. Dersom man tar en TN70 og tilbakekrysser med landsvin har man 50 prosent heterosis, og om man fortsetter å krysse med Z-linje og landsvin ved annenhver generasjon har man etterhvert 66 prosent heterosis. For mange av egenskapene som er viktige har man ikke gode data da det ikke gjøres nok registreringer i felten. For antall levendefødte grisunger har man gode tall, og disse er presentert i Tabell 2. Vi kjenner forskjellen mellom TN70 og landsvin for ulike kullnummer og ulik grad av heterosis. Med tre kull i snitt per purke, vil man totalt tape 1171 kr per purke som er en landsvin* TN70-krysning (LLZL). Det er her brukt smågrisprisen på 870 kr (inkludert puljetillegg) og en fremfôringskostnad på 147 kr for 703 kr Tabell 2. Verdien av tapt heterosis for levendefødte grisunger ved to rekrutteringsmodeller, per purke. Tre kull i snitt. Krysningseffekt Effekt av rase grisungen. For sikk-sakk-purker taper man 33 prosent heterosis, og for ei purke med livstidsproduksjon på tre kull, er da tapet beregnet til å være 703 kr per purke. I tillegg kommer andre tap for egenskaper som morsevne og holdbarhet, men dette er ikke tatt med her, da det er for tidlig å si noe om. KOSTNAD VED Å KJØPE LIVDYR Når man skal kjøpe et livdyr så er den reelle kostnaden differansen mellom prisen på et livdyr du selger, og prisen du må betale for et livdyr du kjøper. Hvis du selger en smågris har denne en verdi på 870 kr (per juni 2017). Prisen på en TN70 purke på samme størrelse og ved 10 ukers alder har en kostnad på kr (alle tillegg og frakt inkludert). Differansen på 1085 kr er derfor den reelle livdyrkostnaden for å kjøpe småpurker av TN70, da begge rekrutteringsstrategier krever at man har plass til å produsere egne rekrutteringspurker. Alternativt kan de kjøpes ved en senere alder, til høyere pris. Dette alternativet vil ikke bli beskrevet her. SEMINKOSTNAD VED Å LAGE LIVDYR Skal man produsere egne livdyr forutsettes det at man bruker identifisert sæd (avlssæd eller Mor Pluss), og ikke blandasæd, som kommer fra råner som er gode på slaktegrisegenskaper, men ikke nødvendigvis purkeegen skaper. Det trengs i snitt 2,8 doser for å produsere et grisekull, og med prisene til avlssæd og Mor Pluss, gir dette en merkostnad på 1251 og 885 kr for disse produktene, sammenlignet med blandasæd. For fire livdyr produsert per kull er seminkostnaden på 313 og 221 kr for henholdsvis avlssæd og Mor Pluss. SVIN 9/

15 Totaløkonomi egenoppdrett kontra totale kostnader livdyrinnkjøp Ved å sammenstille disse økonomiske forholdene kan vi få en mest mulig reell kostnad/ tapt inntekt for ei gjennomsnittlig purke for ulike typer rekrutteringsstrategier. DRIFTSLEDELSE Forutsetninger som er gjort er at purka har en produksjon på tre kull, som er landsgjennomsnittet i bruksgrisbesetninger. Videre er det forutsatt at alle har lik tilgang til semin, så man har ikke noe genetisk etterslep her (unntaket er landsvin Elite semin). Der man har genetisk etterslep, er for purkene man benytter til egenoppdrett. Her har vi lagt til grunn avlsfremgangen for de egenskapene som lettest lar seg tallfeste som en reell verdi i kroner og øre. For purker og slaktegris er avlsfremgangen videre redusert til 50 og 25 prosent, ut i fra landsvinandelen i purka (ZL e.l.) og slaktegrisen (DDZL e.l.). Videre har vi forutsatt 30 prosent landsvinkjerne for lukkede besetninger og 20 prosent landsvinkjerne for besetninger med innkjøp av landsvinrekrutter fra foredling. Alle rekrutteringsstrategier er sammenlignet med «Innkjøp av TN70 fra formeringsbesetning». For denne rekrutteringsstrategien har man null genetisk etterslep, tatt i betrakting at dette er minste mulige distanse til toppen av avlspyramiden. Dersom man kjøper landsvin direkte fra foredling for å lage egne TN70, har man i prinsippet samme genetiske nivå som en formeringsbesetning (som også kjøper landsvin fra foredling), og man har heller ikke her noe genetisk etterslep. Man har derimot noe tap i redusert produksjon på disse purkene (siden de er ren landsvin uten heterosis), samt seminkostnader til Z-linje semin for å lage egne TN70 purker. Videre er det tillagt to års genetisk etterslep for besetninger som har egenrekruttert landsvinkjerne for TN70 produksjon, og det er lagt til 2,5 års genetisk etterslep for beset- UJEVNT: Griser med ulik genetikk gir ujevne griser med ulik appetitt og økt fare for tapere og lavere kjøttprosent. Ofte tar slaktegrisprodusenter tap uten å være klar over det. ninger som har kjøpt inn TN70 fra formering og som lager egne purker ved å tilbakekrysse disse med landsvin. Vi forutsetter da at 30 prosent av purkene er TN70 og 70 prosent er LLZL. Videre er det tillagt tre års genetisk etterslep for egen purkekjerne dersom man følger en sikk-sakk rekrutteringsstrategi. Fra Ingristallene viser redusert produksjon i besetninger med egenrekruttering at det genetiske etterslepet gjerne er enda større. Verdien av tapt heterosis er her bare tallfestet for en egenskap, nemlig antall levendefødte, mens det gjerne er en ytterligere effekt av TN70-purkas gode moregenskaper i dietiden, hvilket ikke kan tallfestes fra vanlige bruksbesetninger. Alle rekrutteringsstrategier med egenrekruttering gir tap i Noroc-tillegget. I tillegg er det en uheldig effekt av egenrekruttering at den gir smågriser/ slaktegriser fra purkerekrutteringen med en annen genetikk enn den slakte grisen man ellers har satset på i denne besetning. Griser med ulik genetikk gir ujevne griser med ulik appetitt, og økt fare for tapere i bingen. I tillegg kommer et tap i lavere kjøttprosent for dyr som er 50 prosent Z-linje, eller mer. Dette kan være vanskelig å måle, og er ikke tatt med her. I mange tilfeller er dette et tap som slaktegrisbesetningen tar, uten å vite om det. I våre naboland betaler Danish Crown og HK Scan en høyere pris for slaktegriser som kommer fra besetninger med innkjøps rekruttering, nettopp fordi disse har høyere kvalitet. 15 SVIN 9/2017

16 DRIFTSLEDELSE Genetisk etterslep Tapt heterosis i levendefødte Differanse L og TN70 i levendefødte Seminpris til Mor- Pluss og avlssæd Noroc tillegg Kombinert Smågrisproduksjon Alle Alle Alle Kombinert Smågrisproduksjon Innkjøp av TN70 fra formeringsbesetning Landsvinkjerne innkjøpt fra foredling, lage egne TN70 Landsvinkjerne egenrekruttert, lage egne TN70 Innkjøpt TN70 * Landsvin Mor Pluss Sikk Sakk Tabell 3: Total økonomi for egenoppdrett vs. totale kostnader livdyrinnkjøp. Tallenes tale er likevel helt klare (Tabell 3). Det er to rekrutterings strategier som utmerker seg med lavere livdyrkostnader enn de andre alternativene: «Innkjøp av TN70 fra formeringsbesetning» og «Landsvinkjerne innkjøpt fra foredling, og lage egne TN70». Ingrisresultater mer enn bekrefter dette tapet. Det skjer så mye positivt med avlen av landsvin (også for andre raser, men her har alle lik tilgang), og TN70 purka er et så unikt produkt, at ingen andre purker gir samme produksjonsresultater. Ved egenrekrutering er det en fare for at purker med ulik genetikk ikke får de tilpasningene de trenger. Purker med høy og lav andel av landsvin vs. Z-linje bør ikke gå sammen. Dette handler om velferd for purkene! Dyr med lik genetikk har det best i lag. BETALER MER: I våre naboland betaler slakteriene høyere pris for slaktegriser som kommer fra besetninger med innkjøpsrekruttering, nettopp fordi disse har høyere kvalitet. (Foto: Frank Holm) Du må ta et bevisst rekrutteringsvalg Så hva gjør du hvis du ønsker å starte med innkjøpsrekruttering? Jo, ta kontakt med ditt slakteri/ livdyrkontor, og ikke godta livdyr fra ikke-godkjent avlsbesetning. Ved innkjøp, still krav til din formeringsbesetning. Hva er avlsverdi for aktive purker? Hvordan rekrutterer formeringsbesetningen sine egne liv- dyr? Hvordan rangeres besetningen på Norsvins avlsbesetingsoppgjør ( Hvor god er helsestatus og smittebeskyttelse? Alle godkjente avlsbesetninger overvåkes med hensyn til en rekke smittsomme sykdommer. Disse er vi også gjerne fri for i hele Norge. Dersom har du hatt en lukket besetning og vurdere å kjøpe inn livdyr, spør om å få komme på besøk til avlsbesetningene det kan være aktuelt å kjøpe dyr fra. Ta en prat over en kaffekopp. Skal man inn i fjøset er det fullt mulig om man unngår kontakt med husdyr siste døgnet, dusjer inn og ellers følger rådgivning om god smittebeskyttelse inkludert munnbind og hansker. Da kan man selv se dyr, drift og smittebeskyttelse med egne øyne. Det er i alles interesse at selger og kjøper kjenner hverandre og kan ha en åpen dialog. SVIN 9/

17 Smart fôring i praksis Bra for grisen. Smart for bonden! «Smart fôring» er de beste produktene på markedet, satt i system av våre dyktige fagfolk. Et nytt fôringsanlegg reduserer arbeidsmengden i fjøset. Kundene er selvsagt sikret god oppfølging av våre dyktige servicefolk både under og etter montering. Big Dutchman våtfôringsanlegg et robust og velfungerende anlegg med praktiske løsninger. Big Dutchman restløs våtfôring friskt vann hindrer gjengroing av rørgater. Nøyaktig utfôring og mindre svinn. Big Dutchman tørrfôringsanlegg svært effektivt med hensyn på antall hjørner og transportlengde. Fjøssystemer kraftfôrsiloer glassfibersiloer med syklon og inspeksjonsluke. Vi forhandler også stålsiloer og duksiloer med stativ. Fjøssystemer støtter kombinertlandslaget Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3178 Våle Tlf sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no 17 SVIN 9/2017

18 God Jul og Godt Nytt År!

19 Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og et svinaktig godt nytt år! Strikk din egen julegris! Velg et passende ullgarn i en fi n farge, gjerne rosa. Eller hva med å strikke en fi n og rød julegris og binde et hvitt silkebånd rundt magen dens? Jo tynnere garn, jo mindre julegris! Oppskriften: Vi strikker fra bakenden på grisen og fremover: Legg opp 24m på p nr 3 Str 2 omg r 3.OMG: Str 10r, øk 1r, 4r, øk 1r, 10r 4.OMG: Str 26r 5.OMG: Str 11r, øk 1r, 4r, øk 1r, 11r 6.OMG: Str 28r 7.OMG: Str 12r, øk 1r, 4r, øk 1r, 12r OMG: Str 30r 10.OMG: Fell av 6m r i hver ende. Klipp av tråden. Str 14 omg r 24.OMG: Legg opp 6r, snu, str 24r, legg opp 6r, snu, str 7 omg r 32.OMG: Fell av 6m, str 18r (inkl. siste m etter felling), fell av 6m r. Str 4 omg r 36.OMG: Vi strikker hodet: 6r, 2r sm, 2r, 2r sm, 6r. 37.OMG: Str 16r 38.OMG: 5r, 2r sm, 2r, 2r sm, 5r 39.OMG: Str 14r 40. OMG: Str 4r, 2r sm, 2r, 2r sm, 4r 41.OMG: Str 12r 42. OMG: 3r, 2r sm, 2r, 2r sm, 3r 43.OMG: Str 10r 44.OMG: 2r, 2r sm, 2r, 2r sm, 2r 45.OMG: Str 8r 46.OMG: 1r, 2r sm, 2r, 2r sm, 1r 47.OMG: Str 6r. Fell av. Grisekroppen er ferdig. Montering: Fest alle tråder. Bruk gjerne disse til å sy sammen grisen med også, hvis de lange nok. Sy sammen grisens bein til 4 rør. Sy sammen resten av kroppen, men vent med bakenden. Her fyller du grisen med innmat, dvs naturlig ull eller vatt. Naturlig ull anbefales, det gir best resultat. Sy deretter bakenden sammen. Vi strikker på griseører: Plukk opp 7 m (se markering i diagram). Start 1.omg øverst ved nakken OMG: Str 7m r 4.OMG: Str 5r, 2r sm OMG: Str 6r. 8.OMG: Str 4r, 2r sm. 9.OMG: Str 5r. 10. OMG: Str 3r, 2r sm. 11.OMG: Str 4r. 12.OMG: Str 2r sm, 2r sm. Fell av. Plassering av ører Hempe Hale Til slutt en krøllet hale: Plukk opp 3 m øverst på bakenden av grisen (se markering i diagram). 1. OMG: Str 3 r, skyv maskene til andre enden av pinnen og start str av de 3 m på nytt, ved å dra tråden på fremsiden av strikketøyet. Pass på å ha stram tråd når du strikker. Strikk 14 omg på dette viset, eller så mange at du får lang nok hale til å lage en krøll på den. Fell av, og fest tråder. Bruk gjerne felle-tråden til å feste halen i en krøll oppå bakenden på grisen. Hempe til oppheng av grisen: Plukk opp en maske på ryggen til grisen (se markering i diagram). Hekle luftmasker til en tråd i ønsket lengde (feks 40 m) og fest den i samme punkt som du plukket opp.

20 NÆRINGSPOLITIKK Rolf Gunnar Fjeldheim i Nortura: Kamp om regulering og målpris Importvernet, effektive verktøy i markedsreguleringen og vårens forhandlinger er tre kjerneområder for Nortura i året som kommer. TORE MÆLUMSÆTER Stavanger, Rogaland Det sa Rolf Gjermund Fjeldheim på Norsvins regionalkonferanse for fylkene Agder, Rogaland og Hordaland i slutten av oktober. Fjeldheim jobber på salgs- og markedssiden, men er også opptatt av totalmarkedet. Han kommenterte blant annet høstens valg, og slo fast at Erna ikke har flertall for sin landbrukspolitikk. Venstre og Kristelig Folkeparti må være enige med regjeringen. I forhold til landbrukspolitikken har derfor Stortingets makt økt etter valget. MYE SOM PÅVIRKER Men landbrukspolitikken berøres av så mange områder, som handelspolitikk, klimapolitikk, helsepolitikk og så videre. Vi styrer ikke alt sjøl, og Nortura har ikke noe stort lobbyapparat. Vår jobb framover blir å bidra til å sikre importvernet, beholde og videre utvikle verktøyene i markedsreguleringen, samt jobbe i forhold til avtalepartene i de årlige jord bruks forhandlingene. Vi vil utjevne ubalanser i verdikjeden, sa Fjeldheim. STOR UTSKIFTING Han kommenterte at det langt på vei er full utskiftning av mannskapet i næringskomiteen, noe som kan være positivt, men også utfordrende. Det er rimelig enighet om hovedlinjene i jordbruksmeldinga, men jordbruket har mange defensive interesser. Når det gjelder markedsbalanseringen uttrykte han glede over enigheten FOR HØYT: I dag er purketallet trolig for høyt. Det har gått ned de siste åra, men vil det fortsette slik? spurte Norturas Rolf Gjermund Fjeldheim. (Foto: Tore Mælumsæter) mellom Kjøttbransjens Landsforbund og Nortura. KAMP OM REGULERING OG MÅLPRIS Vi tror på et videre løp i vår retning. Hele bransjen er opptatt av dette. Vi ser at Høyre eller Fremskrittspartiet vil redusere vår mulighet til å regulere. Omsetningsrådets arbeid utredes, og alle verktøy skal vurderes. Når det gjelder svineproduksjonen og volummodellen så ble vi reddet i siste sekund i behandlingen av årets jordbruksoppgjør, men den kan komme på bordet igjen i vår. Muligheten til å eksportere med bruk av omsetningsmidler forsvinner uansett fra Å berge målprismodellen på kort sikt er verdt flere titalls millioner for produsentene. Vi må gjerne utrede alternativer, men vi vil ikke mene noe om dette før i Vi har tid til å bruke den tiden, sa Fjeldheim. NORSK JULERIBBE Han ventet at reguleringslageret på svinekjøtt, som nå er på 1300 tonn, vil gå litt ned i høst. Men med de tiltak som er gjort bør det bli nok norsk ribbe til jul. Nortura lager også årlige langtidsutsikter, og den siste har 2025 som tidshorisont. Forbruket er den største utford ringen. Vi blir flere eldre, men folke talls veksten blir noe mindre, og innvandringen ventes å øke. Kyllingveksten ventes å fortsette, så Nortura er forsiktig med å vente en volumvekst for svinekjøtt ut over folketallsutviklingen. Og effektiviteten øker. I 2025 er salgsrommet for svinekjøtt tonn. Ved en effektivitetsøkning i svine produksjonen på én prosent årlig og flat utvikling i purketallet får vi stygge tall i langtidsperioden. Dagens purketall er trolig for høyt, sa Fjeldheim. STORT GENERASJONSSKIFTE Men han viste samtidig til at purketallet har gått ned med én prosent de siste åra, noe som tilsvarer en nedgang på tonn svinekjøtt. Men fortsetter det slik? Norsvins organisasjonssjef Gustav Grøholt kommenterte dette slik; De ti siste åra har purketallet gått ned med 1200 purker i året. Vi hører ikke så mye om det, men det foregår et enormt generasjonsskifte i norsk svineproduksjon for tida. Løsdriftshusa og gardbrukerne som satset i 2000 er 17 år eldre, og det bygges nesten ikke nye hus for smågrisproduksjon. Prognosene er til for at vi skal kunne oppdage ubalansen før den inntrer, og dermed treffe tiltak slik at den ikke oppfylles, sa Grøholt. Oppsummert konkluderte Fjeldheim sitt innlegg med at balansen i høst er grei. Men det blir utfordrende framover. På kort sikt er sesonglagring og bruk av pris og vekter virkemidlene. På mellomlang sikt vil arbeidet med produksjonsregulering og fortsatt drift av Opplysningskontoret for egg og kjøtt bli prioritert. SVIN 9/

21 Troverdig ekspertise Nøkkelferdig bygg! Byggeplaner? Velg oss til ditt neste byggeprosjekt kvalitetsbygg til avtalt tid og pris Gris Ku Fjørfe Lagerbygg Reidar Blakarstugun Vegard Schanche Magnus Ness Claus Klaussen se referanser på Kontakt en av våre svineselgere for nærmere info: Levanger Odd Arne Nordahl Mobil: Hamar Harald Rønning Mobil: Nedap Compact Feeder for fødebinger Individuell fôrtildeling etter kurver Langsom utfôring flere ganger om dagen høyere vann opptak høyere melkeproduksjon høyere fravenningsvekt Styres via smartphone Kan ettermonteres på alle typer volumbokser Larvik May Helen Gryte Mobil: Rogaland John Skretting Mobil: Pris på forespørsel 21 SVIN 9/2017

22 KJØTTMARKEDET Grisekjøtt eller svinekjøtt? Bruker oftere ordet gris Hva skal godsakene hete? Svinekjøtt eller grisekjøtt? Dårlig omdømme for svinekjøtt gjør at Jæren Smak og Prima stadig oftere velger å bruke ordet grisekjøtt. TORE MÆLUMSÆTER Stavanger, Rogaland Ja, vi bruker ordet gris mer og mer om kjøttprodukter fra gris. Vi ser at om dømmet for svinekjøtt ikke er så godt som det burde være. Undersøkelser viser at 29 prosent svarer svinekjøtt hvis de blir spurt om å velge bort ett av de tre kjøttslagene. Svinekjøttet oppfattes rett og slett ikke som eksklusivt. Svinekjøtt skårer dessverre dårlig på ernæring, etikk og dyrevelferd. Eldre folk spiser det av gammel vane. Men yngre forbrukere vil i stigende grad stå inne for verdiene bak kjøttet de spiser og serverer. Derfor er vi veldig opptatt av å lage kvalitetskjøtt fra grisen med historier som vi kan knytte til produktene, sa Anders Hellegaard i Prima på Norsvins regionkonferanse for sør-vestlandet i Stavanger i slutten av oktober. Han har jobbet tett på butikkene i åtte år for Prima, og kjenner markedet godt. ALLE MÅ TJENE PENGER Hvordan greier vi å snu det svake omdømmet som svinekjøtt har fått? Vi må skape produkter som butikkene tjener penger på, og vi må skape produkter som forbrukerne føler gir noe ekstra. Jæren Smak har et klart definert innhold. Og Jacobs utvalgte pølser er folk villige til å betale 200 kroner kiloen for, mer enn indrefiléten. Vi lager med andre ord nye produkter som ikke havner i matprisbørsen til VG. Menys ferskvarekonsept er rigget mot ferskvarepunkter i butikken med bemanning og kommunikasjon. Det tror vi er viktig. Og Matmerk har godkjent vår gris som spesialitet med unik smak, sa Hellegaard. GOD PRIS: Ved å utvikle tydelige produkter med særpreg og historie får vi gode priser for kjøttproduktene vi selger fra grisen. Folk er ville etter bacon. Hvorfor selge det billig? spør Prima Jærens Anders Hellegaard. (Foto: Tore Mælumsæter) ENSARTET KVALITET Når det gjelder ribbe så varierer kvaliteten i butikkene altfor mye. Vi lager derimot et likt produkt av samme kvalitet. Hver gang. Grisene går på eget fôr uten medisiner og antibiotika. Men først og fremst sorterer vi knallhardt før produktene pakkes og går til butikk. Jæren Smak ribbe selges både fersk og frossen. God og stabil råvarekvalitet skaper trygghet hos forbrukerne, men også i butikkene. Derfor kan de selge vår ribbe til 169 kroner kiloen og tjene penger på den. I fjor solgte vi tonn med Jæren Smakribbe til Meny butikkene. Både bonden, vi og butikkene skal tjene penger på fornøyde kunder, sa Anders Hellegård. FATLANDSUKSESS Også Fatland har hatt suksess med pølsesortimentet sitt. Coops spesialpølser Grill Perfekt ble en suksess. Chili- og kaffepølsene våre ble også populære, og det samme ble grillfilétene, sa kommunikasjonsansvarlig Odd Kristian Stokka i Fatland. STØRST: Fatland kan feire sitt 125 års - jubi leum i år som største slakteri- og kjøtt - for edlingsbedrift på privat side, sa kjøttkonsernets Odd Kristian Stokka. (Foto: Tore Mælumsæter) Også Fatland legger mye tid og ressurser i å utvikle nye produkter. Bak hvert nye produkt som lanseres kan det være 25 andre produkter eller flere som er forkastet. Eksperimentering med forskjellig emballasje er også en viktig del av markedsføringen. Fatland feirer i år 125 årsjubileum. Det kan det gjøre i trygg forvissning om at selskapet er en klar markedsleder blant de privateide slakteri- og kjøttforedlingsbedriftene. Kjøttkonsernet har 620 ansatte, og hadde i fjor en omsetning på 4,3 milliarder kroner pluss industrikunder. Den største Fatlandkunden er Coop, som kjøpte varer for to milliarder kroner i fjor. Norgesgruppen var nest størst, med et varekjøp på én milliard kroner. SVIN 9/

23 BYGG «Endelig noen som tar smitte på alvor!» MRSA-smitte er kanskje noe av det grisebonden frykter mest. Fjøssystemer har fokus på forebyggende tiltak som gode planløsninger med riktig dyreflyt, puljevis seksjonering og innslusing av personell. Vår unike glassfiberinnredning er kompakt, lett og sterk, og har hele 10 års garanti. De glatte flatene sikrer god rengjøring og desinfisering som er en meget viktig faktor for å unngå smitte. Kontakt en av våre rådgivere: Avdeling Øst: Hans Trøstheim E-post: Tel: Avdeling Sør: Sivert Johnsen E-post: Tel: Ola Rognlien E-post: Tel: Avdeling Vest: Ole Henry Lid E-post: Tel: Avdeling Midt-Norge: Bjørn Åge Fjeset E-post: Tel: Einar Myhr E-post: Tel: Kjetil Olsen E-post: Tel: Fjøssystemer støtter kombinertlandslaget Øst 2634 Fåvang Tlf Sør 3178 Våle Tlf Vest 4365 Nærbø Tlf Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf Bygg 2634 Fåvang Tlf SVIN 9/2017

24 DYREVELFERD LISTE: Det er utarbeidet en liste over hvilke materialer som kan benyttes, og om de har alle nødvendige egenskaper. (Foto: Frank Holm) Ny veileder for aktivitets- og rotemateriale Mattilsynet har sett at det var behov for veiledning om kravet om tildeling av aktivitets- og rotemateriale til svin. Vi har siden den gang drøftet saken med næringen, dyrevernorganisasjoner og vårt eget tilsynspersonell. AV BENTE BERGERSEN seniorrådgiver dyrevelferd Mattilsynet Det har resultert i en ny veileder med to vedlegg. REGELVERKSKRAV Forskrift om hold av svin 21 stiller krav om at grisen tildeles aktivitets- og rotemateriale. Kravet i den norske for- skriften er EØS-basert og likelydende med kravet som gjelder for griseprodusenter i EU. GRUNNLAGSDOKUMENT Fordi bestemmelsen er EØS-basert, bygger veilederen i stor grad på EUkommisjonens anbefaling 2016/336. Denne anbefalingen bygger igjen på EFSA sin rapport av 14. mai 2014 om grisens behov og hvilke egenskaper grisen vil at et aktivitets- og rotemateriale skal ha. Dette gir et godt vitenskapelig fundament for veilederen. VEILEDEREN Veilederen presiserer hvilke egenskaper et materiale skal ha for at grisen skal finne det interessant å beskjeftige seg med det. I tillegg må materialet tildeles på en måte som gjør at grisen både kan og vil bruke det. Det er også utarbeidet en liste over materialer som kan benyttes, og om de har alle de nødvendige egenskapene. Denne listen er ikke uttømmende, og det er mulig å benytte andre materialer som tilfredsstiller grisens behov. Det andre vedlegget er til hjelp når en skal vurdere om de materialene som grisen får, faktisk er egnet og blir tildelt i tilstrekkelige mengder. EU Vi kan også orientere om at EU-kommisjonen har satt etterlevelsen av dette kravet på dagsordenen. I perioden vil EU-medlemslandene bli kontrollert og fulgt nøye opp. I 2017 har fire medlemsland blitt inspisert av EU kommisjonens «Health & Food Audits and Analysis». Som en støtte for dette arbeidet har EU-kommisjonen utarbeidet opplæringsmateriale for produsentene. De avholder også årlige møter bl.a. for å utveksle erfaringer og beste praksis. SVIN 9/

25 Slik er paragrafen DYREVELFERD Forskrift om hold av svin er gitt i medhold av lov. Forskriftens paragraf 21 dreier seg om rotemateriale, og den har følgende ordlyd: 21 ROTEMATERIALE Svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengde materiale som de kan undersøke, rote i og sysselsette seg med. Materiale som for eksempel halm, høy, sagspon, torv, tre(spon), jord eller en blanding av disse kan benyttes. Rotematerialet skal ikke bringe dyrenes helse i fare. MATTILSYNETS TOLKNING Med utgangspunkt i dette er nå veiledning utviklet for å gi en mer praktisk tolkning og oversettelse. Mattilsynet mener at aktivitets- og rotemateriale må ha alle egenskapene som er anført i punktene a-d nedenfor, og gis i tråd med de fire punktene nedenfor der igjen. AKTIVITETS- OG ROTEMATERIALE Tildeling av aktivitets- og rotemateriale er viktig for å dekke grisens naturlige behov og atferd. Undersøkende atferd og matsøk er medfødt. Gris har behov for å utvise denne atferden i en meget tidlig alder, selv når de får tilstrekkelig med fôr. Slikt materiale stimulerer og aktiviserer grisene. Det forebygger kjedsomhet og frustrasjon og bidrar til bedre mental helse og velferd hos dyrene, og kan redusere forekomsten av halebiting og annen negativ atferd. All gris, også spedgris, skal ha egnet aktivitets- og rotemateriale til enhver tid. Aktivitets- og rotemateriale må dermed tildeles ofte nok til at det er tilgjengelig for samtlige griser når de er aktive slik at det ikke oppstår konkurranse om materialet. Strø i mindre mengder for å holde bingen tørr regnes ikke som aktivitets- og rotemateriale. OPTIMALT: Høy, halm eller ensilasje gitt som strø er optimalt som aktivitets- og rotemateriale, og kan gis alene. Sagflis som strø, er eksempelvis definert som sub-optimalt, men materialet kan spises, tygges på og manipuleres. (Foto: Tore Mælumsæter) KRITERIER FOR TILDELING Materialet bør gis på en slik måte at det (1) har vedvarende interesse, dvs. at materialet bør varieres og fylles på regelmessig for å stimulere grisene til økt utforskning, aktivitet og roteatferd, (2) at det er innenfor grisenes rekkevidde slik at de kan flytte på og bearbeide det med munnen, (3) at det er nok materiale til at alle grisene i bingen har tilgang på det, og (4) at det er rent og hygienisk. NYHET Det er viktig at dyreholderen kan dokumentere når aktivitets- og rotemateriale har blitt gitt til grisene, og hvilket materiale eller hvilke materialer som har blitt gitt og i hvilke mengder. NØDVENDIGE EGENSKAPER Aktivitets- og rotemateriale bør oppfylle grisenes basale behov uten å være helseskadelig. Materialet bør derfor ha følgende egenskaper: a. Være spiselig, det vil si at grisene kan spise eller snuse i det. Helst skal det ha en positiv effekt på fordøyelsen eller inneholde næring. Tiltalende smak og lukt er av betydning her. b. Kunne tygges på, det vil si at det er attraktivt, godt og trygt for grisene å bite i det. c. Kunne rotes i, det vil si at grisene kan undersøke og rote rundt i det. d. Være manipulerbart, det vil si at grisene kan flytte på materialet og endre på utseendet eller strukturen. NORMIN A-V TORV MIKRO Smågristorv tilsatt syrer. Nå med mikroinnkapslet sink Forebygger diaré ved avvenning Binder uønskede toksiner Ring oss på tlf eller kontakt din forhandler. For mer informasjon se vår hjemmeside: Cultivating Value 25 SVIN 9/2017

26 DYREVELFERD Vedlegg 1 Mulig aktivitets- og rotemateriale Aktivitets- og rotemateriale kan kategoriseres som: I) Optimalt materiale - materiale som har samtlige egenskapene som er anført i punktene a d, og som derfor kan brukes alene II) Sub-optimalt materiale materiale som har minst én, men ikke alle de egenskapene som er anført i punktene a-d. Det bør derfor kombineres med materiale/-er som har de egenskapene som mangler III) Materiale av marginal interesse materiale som kan være et tidsfordriv for grisene, men som ikke anses å oppfylle deres basale behov, jf. punktene a-d. Det bør derfor i tillegg anvendes optimalt eller sub-optimalt materiale. Listen er ikke uttømmende. Materialene er ikke rangordnet. Annet materiale kan brukes under forutsetning av at det oppfyller forskriftskrav. Materiale Gitt som Graden av interesse som aktivitets- og Bør suppleres med rotemateriale Halm, høy, ensilasje, Strø Optimal Kan benyttes alene Rotgrønnsaker Sub-optimal Materialer som det kan rotes i Sagspon Strø Sub-optimal Materialer som kan spises og manipuleres Sagflis Strø Sub-optimal Materialer som kan spises og tygges på og manipuleres Papirstrimler Delvis strø Sub-optimal Spiselige materialer Granulat-/pellet automat Automat Sub-optimal Materialer som det kan rotes i og manipuleres Halm, høy eller ensilasje Fôrhekk eller fôring i automat Sub-optimal Materialer som det kan rotes i og manipuleres Mykt friskt ubehandlet tre, papp, naturtau, striesekker Gjenstand Sub-optimal Materialer som kan spises eller rotes i Sammenpressede halmruller Gjenstand Sub-optimal Materiale som det kan rotes i og manipuleres Sagflis brikett (hengt opp eller festet) Gjenstand Sub-optimal Materialer som det kan rotes i og manipuleres Kjettinger, gummi, myke plastikkrør, hard plastikk, hardt tre, ball, saltslikkesten Vedlegg 2 Gjenstand Marginal For gris som går ute kan også disse materialene komme i betraktning: Materiale Graden av interesse som aktivitetsog rotemateriale Bør suppleres med optimalt eller sub-optimalt materiale Bør suppleres med Jord Sub-optimal Materialer som kan spises og tygges på Sand og sten Sub-optimal Materialer som kan spises og tygges på Vurdering av om grisen har nok aktivitets- og rotemateriale For å vurdere om det er tilstrekkelig mengder rote- og aktivitetsmateriale: Observer grisene. Tell de grisene som undersøker et aktivitets- og rotemateriale. Tell så de grisene som biter innredning eller andre griser og ikke er opptatt av aktivitets- og rotematerialet. Dersom du ser at mange av grisene oppfører seg slik, kan det tyde på at de ikke har nok egnet materiale: Er det bare 1 av 5 griser som undersøker et aktivitets- og rotemateriale anbefales det å treffe tiltak i dyreholdet ved å gi grisen bedre egnet aktivitets- og rotemateriale/-er. Er det 2 av 5 griser som undersøker et aktivitets- og rotemateriale bør det vurderes om det skal gis mer aktivitets- og rotemateriale NB! Griser som sover eller hviler telles ikke med. For å vurdere om materialet gis på korrekt måte sjekk eller vurder om: Fornyes materialet ofte nok? Er grisene interessert i det? Har det nyhetsverdi? Er materialet lett tilgjengelig for grisene? Kommer de til og får tatt materialet inn i munnen? Er det nok materiale til at alle grisene kan bruke det samtidig? Slåss grisene om materialet? Hvis ja er det for lite materiale. Er materialet tilgriset av gjødsel? Atferd som tyder på at bruken av aktivitets- og rotemateriale bør justeres Grisene biter i annet enn det tildelte materialet (tverrstenger, haler/ører på andre gris osv.) Grisene roter i og manipulerer gjødsel i bingen Grisene konkurrerer eller slåss om materialet Over tid anvender ikke grisene det tildelte materialet mye Purker viser falsk redebygningsatferd Skader som kan tyde på at bruken av aktivitets- og rotemateriale bør justeres Forekomst av bitte haler Forekomst av alvorlige hudskader SVIN 9/

27 Belysning for grishuset HELSE LED belysning spesielt utformet med tanke på det tøffe miljøet i husdyrrom. av Rune Nielsen som og har bakgrunn som dyktig svineprodusent. Enkel montering - mesteparten kan gjøres selv. Svært aktuell over insemineringsbåser for å stimulere brunst. Reime Landteknikk har lager og er importør. Selges/ leveres og av lokale elektrikere. Ta kontakt med oss eller din elektriker for løsningsforslag og tilbud. Foring - Klima - Mølleri/kornbehandling Skiold DM fortildeling gir deg mulighet for å styre mølle/ blandeanlegg, tørrforing, multifase foring, våtforing inklusiv restløs i en og samme styring med oversiktlig og brukervennlig betjening. Våtforing med automatisk regulering av formengde til slaktegris. Skiold Klimastyring gir deg full kontroll på klimaet i grishuset. Kostnadseffektiv og enkel bruk. 27 SVIN 9/2017 Lidenskapelige og kompetente folk Tlf

28 TEMA BYGG OG INNREDNING Svinebonde sentral i teknologirevolusjon Et bærekraftig samfunn er avhengig av bedre løsninger i landbruk og primærproduksjon. To firma med ny teknologi skal nå teste ut løsningene hos en svinebonde i Rogaland. AV ERLING MYSEN Dette er løsninger som kan gjøre husdyrproduksjon mer bærekraftig, men også mer lønnsom. Husdyrproduksjon i Europa er mest bærekraftig i verden. Men årlig slippes det ut over to millioner tonn ammoniakk fra husdyr i vår verdensdel. Å redusere dette ammoniakktapet er viktig for å få en bærekraftig husdyrproduksjon. N2 Applied er et firma som vil fange nitrogen fra lufta og binde den til ammoniakken i husdyrgjødsel. Samtidig reduseres ph i gjødsla. BASEN: N2 Applied har base og laboratorium på slektsgården til Grete Sønsteby 12 kilometer nord for Kongsberg. Nylig holdt hun foredrag på Landtek konferansen på Gardermoen. (Foto: Erling Mysen) FORBEDRET BIRKELANDMETODE Dette gjør ammoniakken stabil. Den forsvinner ikke opp i lufta, men blir tilgjengelig i gjødsla, forklarer Grete Sønsteby, daglig leder i N2 Applied. Metoden betyr at ammoniakkutslipp til luft reduseres samtidig som N-innholdet i husdyrgjødsel økes. Et pilotanlegg er nylig installert på en dansk gård med stor svineproduksjon (Klitgaard Jylland). I løpet av året vil trolig også Olav Røysland i Klepp være med å teste ut denne teknologien hjemme på sin gård (se Svin ). Metoden er egentlig Kristian Birkelands gamle metode for gjødselproduksjon brukt i Norsk Hydro, men nå på gårdsnivå. Birkelandmetoden ble utkonkurrert av mer energieffektive Haber-Borsch metoder i 1920-årene. Men nå satser NYE VEIER: Grisebonde Olav Røysland på Klepp er allerede godt i gang med gjødselseparering og biogassproduksjon. Nå skal også annen ny teknologi testes på eiendommen. (Foto: Tore Mælumsæter) N2 Applied på en forbedret Birkelandmetode på gårdsnivå. Vi mangler en norsk samarbeidspartner før vi starter opp i Norge, men vi er nær en løsning her, sier Sønsteby. Det er hun og tidligere forskningsdirektør i Yara, Rune Ingels som står bak selskapet. VIL KOSTE CA Et anlegg med plasmareaktor for å få fange nitrogen og binde den til ammoniakk vil koste ca NOK inklusiv montering. I tillegg kommer årlige servicekostnader på ca kr. Anleggene vil bli produsert av firma SBI GmbH i Østerrike, og kommer i en minicontainer. En prototyp er allerede lagd, og produksjon av containere er planlagt å starte i løpet av Anleggene vil være mobile, og et anlegg kan dermed brukes på flere gårder. Men det er to utfordringer for at dette skal bli lønnsomt. Det ene er stømpris. Anlegget er som nevnt energi krevende, og jo lavere strømpris desto bedre. Det andre er hvor energieffektiv selve reaktoren er. Reaktorene vi kan produsere fra 2019 vil ha en tilfredsstillende effektivitet for å være lønnsomme. Litt lenger fram vil reaktorene bli enda bedre, og på sikt tror vi at vår metode kan bli like effektiv som Haber Borsch-metoden, sier Grete Sønsteby i N2 Applied. Hvis det skulle skje, er mulighetene enorme for selskapet. Med en strømpris på 45 øre (strøm fra biogassproduksjon) og en N-pris på 8 kr/kg vil et 2019 anlegg kunne ha en pay back-tid på investeringen på fire fem år, opplyser Sønsteby Et slikt 25 kw gårdsanlegg kan produseres 10 tonn Nitrogen årlig. Og miljøeffekten vil være tonn CO² eq årlig. FORVANDLER BIOGASS TIL STRØM, C0² OG HYDROGEN Et annet firma med ny teknologi plassert i en container skal også bli testet ut hos svinebonde Røysland. Det er firma Agri-e fra Sandnes som benytter en høytemperatur brenselcelle pluss noen andre komponenter som kan for- SVIN 9/

29 TEMA BYGG OG INNREDNING vandle biogass på et gårdsanlegg til både strøm, varme, CO² og Hydrogen. Produksjonen kan dessuten vris slik at en får mest av det en ønsker. Dermed kan denne løsningen for eksempel produsere rimelig strøm til N2 Applied og varme til grisehuset eller/og den kan produsere mest mulig CO² til et drivhus. Drivhus i Rogaland kjøper CO 2 for millionbeløp årlig, slik at dette er et stort marked. CO² fra Agri-e er så ren at den kan brukes direkte, forteller Egil Vigdel i Agri-e. Vigdel har jobbet over 20 år som ingeniør i oljeindustrien, men satser nå på fornybar energi. Vi prøver ut dette i Rogaland. Her har vi et rørnett rett ved gårdene det må være mulig å utnytte. Vi har allerede skrevet to intensjonsavtaler med drivhus, og til våren er vi trolig i gang med å teste vår teknologi hos Røysland, forteller Vigdel. Han mener løsningen vil gjøre både husdyrproduksjon og veksthusnæringen mer bære kraftig samtidig som lønnsomheten løftes. PÅ TANKEN: Biogass som drivstoff på kjøretøyer fra Lyse energiselskap i Rogaland. (Foto: Tore Mælumsæter) LANDBRUKET BLIR MOTOREN Landbruket vil være motoren i den bioøkonomien som kommer. Vår forretningsmodell vil være å bygge, eie og drifte containere med brenselcelleteknologi. Vi kjøper biogassen til markeds pris (32 øre per kwh i dag) og selger tilbake strøm, varme, CO² og hydrogen til under markedspris, opplyser Vigdel. Prisen på strøm vil trolig ligge 20 % under markedspris. Både SKIFTET BEITE: Egil Vigdel i Agri-e har hoppet fra jobb i oljeproduksjon til eget firma innen fornybar energi. Dette som er framtida, sa Vigdel da han holdt foredrag på Landtek-konferansen nylig. Teknologien tar utgangspunkt i at biogassanlegg blir en viktig del av norsk husdyrproduksjon. (Foto: Erling Mysen) Olav Røysland og firma N2 Applied samt Egil Vigdel i Agri-e holdt nylig foredrag på Landtek Landtek er en konferanse som fokuserer på ny teknologi i landbruket, og arrangeres av Landbrukssamvirket og Norsk forening for automasjon. Investerer nesten 10 milliarder Norske bønder satser betydelig i ny teknologi, og budsjetteringer viser at så mye som 9,8 milliarder kroner kan bli investert i jordbruket i løpet av 2017 medregnet nye leiekontrakter og leasing. Investeringer i maskiner og redskaper utgjorde 50 prosent av beløpet. Det viser tall fra Budsjettnemnda i jordbruket. Investeringene er 800 millioner kroner mer enn i Utviklingen av ny teknologi og digitaliseringen går i en rasende fart. I 2016 ble 9,7 milliarder (medregnet nye leiekontrakter, leasing) investert i jordbruket. Teknobonden har mulighet til å forbedre dyrevelferden, produsere norsk mat mer klimavennlig, øke produktiviteten, og spare tid og penger. Teknologien lokker også flere unge til landbruksnæringa. Norge ligger eksempelvis i verdenstoppen i bruk av mjølkeroboter, men vi ligger også langt framme i bruk og utvikling av annen landbruksteknologi. En tredjedel av melken vi drikker kommer i dag fra en melkerobot. Produksjonsmengden i norsk jordbruk er nesten doblet siden Vi produserer like mye mat i dag som i 2000, men med 35 prosent mindre arbeidsinnsats. Utvikling og bruk av ny teknologi vert avgjerande når bøndene skal møte dei framtidige utfordringane: Løysingar som til dømes kan halde kostnadane nede, auke produksjonen, som kan betre dyrevelferda og som kan spare den einskilde bonden for ekstra arbeid. Skal vi rekruttere ungdom til næringa, må vi satse på landbruksteknologi, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 29 SVIN 9/2017

30 TEMA BYGG OG INNREDNING Satser Greenline i Østfold Det første slaktegrishuset bygd etter Gråkjær og Felleskjøpets Greenline»konsept er tatt i bruk i Østfold. Rundt 300 møtte opp visningsdagen for å se grisehuset. ERLING MYSEN Eidsberg, Østfold Vi er i Trømborg sør for Mysen i Østfold. Det er første onsdag i november, nærmere 300 har kommet for å se grise huset Aase Maren og Ronny Hesle skaug har bygd. Ekteparet har noen sauer fra før, men er helt ferske som svineprodusenter. Vi ønsket å være litt mer bønder, og valget falt på svineproduksjon og slakte gris. Vi vil fortsatt å ha jobber ved siden av bruket, men mindre enn før, sier Aase Maren. For et år siden tok de kontakt med ulike leverandører for å få tilbud. Felleskjøpet ringte med en gang og lurte på når de kunne komme på besøk. Siden har vi hatt en god dialog med dem. Denne typen grisehus virket også tiltalende på oss, forteller Aase Maren. VENTILASJON GJENNOM GULV Det mest spesielle med Greenline er omtalt tidligere i Svin, og ventilasjon gjennom gulvet er et nytt prinsipp. Fra 50 til 70 prosent av lufta suges ned gjennom gulvet før det går i kanaler opp gjennom tak. Dette gir fordeler i grisehuset med mindre ammoniakk og bedre luftkvalitet. I utgangspunktet blir gulvutsug dyrere enn ventilasjon bare gjennom tak, men det har også fordeler. Vi kan bygge på ei flat tomt, og det gjør byggingen enklere, for klarer Vegard Schanche i Gråkjær. Rekke - følgen i byggeprosessen er å sette opp prefabrikkerte vegger til gjødselrenner på grunnplata, støpe renner, ringmur, og legge inn pre fabrik kerte gulvelementer før en setter opp vegger og tak. VIFTER MED NY TYPE PROPELL Ventilasjonslufta kommer inn over tak til 22 loftsluker i hver avdeling. Takplatene på huset er for øvrig grå for FAMILIEN: Aase Maren Øiestad Hesleskaug og Ronny Hesleskaug satser på slaktgris i nytt grisehus med sønnene Hans Arne (13) og Kristian (8) å hindre at loftet varmes opp. Lukene er plassert i taket innerst i bingen rett over liggearealene. Tanken er at lufta følger taket vinterstid og dras ned gjennom gjødselarealet ved midtgangen. Sommerstid åpnes de mer og gir kjøling i hele bingen. Takhøyden i avdelingene er 2,8 meter. Det er stand ard takhøyde for slike slaktegrishus i Danmark, selv om en der har flere griser per kvadratmeter. Det er Skov som har levert ventilasjonsløsningen. Løsningen kan kobles mot mobiltelefon, eller den kan fjernstyres fra Danmark. I ventilasjonskanalene er det for øvrig vifter med en ny type energieffektive propeller som også gir mindre støy. BINGER PÅ 5,6 X 2,5 METER Selve huset er ca. 910 m² inklusiv service rom, og i tillegg kommer ca. 50 m² utvendig utlastningsgang under tak og rampe på ene langsiden. På motsatt langside er det innvendig transportgang og mottaksrampe. Her skjer mottak av smågris. Det er tre avdelinger på tvers av huset. Disse måler 20 x 12,2 meter. I hver avdeling er det 16 binger på 5,6 x 2,5 meter, SVIN 9/

31 TEMA BYGG OG INNREDNING VENTILASJONSKA- NAL: I hver avdeling er det to ventilasjonskanaler som kommer fra gjødselarealet og går opp mellom to binger og videre opp gjennom takmønet. Lufta dras ned gjennom gjødselarealet og opp gjennom disse. BINGEN: Bingene måler 5,6 x 2,5 meter og er beregnet for 14 slakte griser. 4 m² av gulvarealet har drenerende slisser, og 6,25 m² er fast gulv. Det er tørr fôring med mulighet for to fôrslag. hvorav den ene er en todelt sykebinge. Her er det en løsning med smågristak i ene delen av bingen, slik at de aller minste smågrisene kan sorteres ut og få en varmere start. Øvrige binger er like og rommer 14 slaktegriser hver. Det gir 210 slaktegrisplasser i hver avdeling. Et minus kan være at det er langt å kaste stø fra transportgangen til liggearealet. GULV MED DRENERINGSLISSER Alt av gulv i avdelingen er prefabrikkert. Dette blir noe dyrere enn å støpe gulv, men det gir flere fordeler. Du får den rette finishen på overflaten, slipper sprekker i gulvet, og epoxy behandling er ikke nødvendig eller kan utsettes noen år. Du har samtidig ferdig prefabrikkerte rør for vannbåren varme, sier Schanche. En annen fordel er at innredning kan festes til slisser mellom gulvelementene. Hver binge består av ei hel prefabrikert gulvplate på 2,5 x 2,5 meter med innlagte varmeslanger innerst mot vegg. Deretter er det prefabrikkert gulv med dreneringslisser (2,5 x 1,6 m) før du får halvannen meter gjødselareal med betongspalter mot gangarealet. Fallet i bingen er totalt åtte centimeter, og riktig fall er prefabrikkert. Gulvarealet med dreneringsslisser har vært noe omstridt i forhold til kravet om fast gulvareal. Gråkjær og Felleskjøpet har i første omgang fått godkjent å sette opp 10 grisehus med en del slikt gulvareal i Norge. MOTAKSGANG: Avdelingene er knyttet sammen med langsgående gang. Her finnes ventilasjonsstyring, og gangen fungerer som mottaksrom for smågris. 60 CM GJØDSELRENNE Det er vakuumutgjødsling i grisehuset til Hesleskaug. Nå kan systemet med ventilasjon gjennom gulv også fungere hvis det er gjødselrenner. Men her er det gjødselareal under hele av delingen, bortsett fra de 2,5 meter med fast liggeareal. Rennedyp er 60 cm under rist, og fire binger er koblet sammen med en vakuumpropp. Proppen er i midtgangen. En forstyrres dermed ikke av grisen ved tømming, eller en kan la proppen stå åpen en stund. Gjødsla pumpes via ei tørroppstilt vakuumpumpe til et 2000 m³ stort gjødsellager. Det er sikkerhetsanordninger eller overløpsrør i systemet som slår inn hvis gjødsla stiger over et visst nivå og kan forstyrre ventilasjonsanlegget. TØRRFÔR OG FIBERPLATER Selve bingen har bingeskiller i 10 mm fiberplater. Disse er tredd ned i slisser mellom de prefabrikkerte gulvplatene. Det er to drikkenipler i hver avdeling pluss to drikkenipler i fôrtroa. Hesleskaug har valgt tørrfôring med automat (rimeligste løsning). Men automatene er koblet til to fôrsløyfer. Dermed kan en ha en gradvis overgang til nytt fôr, men dette må stilles manuelt. VARSLING: Følere for temperatur og fuktighet henger på ei plate midt i hver avdeling for varsling til ventilasjonsanlegget, og det kan gå alarm til mobiltelefon. Grise huset i Trømborg vil få fôr fra Felles kjøpet. Utvendig står to Mafa siloer på 33 m³. PRIS ÅTTE MILLIONER Prisen på slaktegrishuset i Østfold ser ut til å ende på eksakt åtte millioner kroner, alt inklusive. Da har Hesle skaug brukt lokal entrepenør til å grave ut tomt, og de har brukt lokal elektriker. Vi startet å grave 2. mai, og vi flytter inn i nytt hus 6. november, forteller Ronny. Regninga til elektriker ser ut til å ende på ca kr, og ferdig tomt kostet oss rundt For øvrig er huset og gjødselkummen bygd som et nøkkelferdig konsept i regi av Gråkjær. Siden dette var en ny type miljøvennlig grisehus og Hesleskaug var nye brukere, fikk de støtte av Innovasjon Norge med kr. Og det gikk greit å få lån i banken. Men støtten vi fikk fra Innovasjon Norge var nok utløsende for at vi turde å satse. Det koster å bygge i dag, men vi har tro på et landbruk i Norge og Østfold, sier de nye svineprodusentene. NY TYPE GRISEHUS: Gråkjær har bygd mer enn 100 grisehus med prefabrikerte elementer og gulvutsug i Danmark. I Norge kommer det andre ved Raufoss i Oppland før nyttår. 31 SVIN 9/2017

32 BYGG OG INNREDNING Hightech veiing i Trøndelag Et kamera tar bilde av grisen, bildene blir lagret på en PC og et program forvandler gyldige bilder til hvor mye grisen veier. ERLING MYSEN )NYE VEIER: Lars Stavrum er en av fire slaktegrisprodusenter i Trøndelag som har fått installert kameraveiing i slaktergrishuset. Fire slaktegrishus i Trøndelag har fått eller får snart kamera montert i slakegrishuset. Kameraene tar kontinuerlig bilder av slaktegrisen. Via et program tolkes bildene og omregnes til hva grisen veier. Hvis det tas tilstrekke- lig antall bilder får en temmelig sikkert anslag for vekta på grisene. Vi har så langt montert to kamera over to ulike binger i vårt slaktegrishus på Inderøya. Det gir et brukbart anslag, men vi skal montere to kamera til slik at anslått vekt blir enda sikrere, forteller Lars Stavrum. Han er slaktegrisprodusent, men også montør i Felleskjøpet. Det er Felleskjøpet som har solgt systemet med kameraveiing. Systemet heter ProGrow, kommer fra firma Skov i Danmark var en nyhet på Agromek i fjor. Med slik vekt kan en via PC eller mobiltelefon følge daglig tilvekst i grisehuset. Vektregistrering fra kamera kan kobles mot fôrforbruk, vannfôrbruk, temperatur/ventilasjon. Vi kan se når tilvekst endres, og det blir enklere å finne rett tidspunkt for FOTOVEIING: Kamera som tar bildet av grisen i Skov ProGrow. utslakting, forklarer Stavrum. Med dette systemet får slaktegrisprodusentene samme mulighet til styring og oppfølging som finnes i kyllingproduksjon, sier Knut Øystein Berg, prosjektansvarlig på i-mek i Felleskjøpet. Felles kjøpet skal nå kjøre et pilotprosjekt i et nytt slaktegrishus i Nord- Trøndelag hvor full pakke blir installert. Bilde av grisehuset i Levanger tatt under bygging tidlig i sommer. Norges største i Trøndelag Jan Vegard Dalen har bygd Norges største grisehus i Levanger i Trøndelag. Grisehuset er ca m², og har sju fødeavdelinger med 48 binger. Grisehuset ble tatt i bruk nå i november og første grising skjer i februar. Planen er å ha to ukers puljedrift med 48 i pulja. Med litt over 12 grisunger avvent betyr det en kapasitet på smågriser i året. Bingene er av type FS, der smågrisene går igjen fram til salg. Det er Roald Kverme og firmaet Fjøsteknikk som har levert innredning, fôring og ventilasjon. Dalen har valgt har avansert våtfôring fra Weda med mulighet for tidsstyring eller sensorstyring. Sensorstyring betyr at grisen ikke får mer fôr før det er spist opp. Tidsstyring betyr at en måler restfôrmengde, for eksempel 10 og 40 minutter etter fôring, og automatisk justerer fôrtildeling etter dette. Med anlegget kan det dessuten fôres mange ganger daglig til smågrisen. Dalen har tidligere sanert for MRSA, og velger nå å bygge helt nytt grisehus oppe i skogen. Svinebonden i Trøndelag har utvidet konsesjon, men må også satse på engangspurker for å utnytte grisehuset. Grisehuset ligger i Ekne, ikke langt fra det store biogassanlegget på Skogn. Ny laster under 20 HK Tyske hjullastere under 20 HK-grensen importeres nå til Norge. De er fritatt for årskontroll og maskin førerbevis. Det er Elmaas AS i Lier som har begynt å importere tyske hjullastere fra Thaler Gmbh. Thaler har særlig to interessante modeller under 20 HKgrensen, som gjør at maskinen fritas for årskontroll og maskinførerbevis. Sammen med tipplasten på over 1200 kg. løser denne maskinen be hovet på norske gårder i henhold til norsk regelverk, skriver Elmaas i en pressemelding. SVIN 9/

33 FT 30 Langtrug BYGG OG INNREDNING Framtida er en stor FS-binge Framtidas fødebinge er store FS-binger uten fikserings mulighet, og der alle små grisene kan spise samtidig. 500 AV ERLING MYSEN Bjørn Åge Fjeset i Fjøssystemer holdt foredrag på Norsvins fagseminar nylig. Hovedfokuset var at fødebingen blir større. TN purka har gitt en stor økning i kullstørrelse, og vi må lage fødebinger som takler 15 smågriser, sier Fjeset. Han mener slike binger er store nok til at mulighet for fiksering ikke trengs. Store nok binger gir mulighet for at purka og 303 grisungene kan utøve mest mulig naturlig adferd. Fjeset mente at den beste 1312 løsningen er å bygge en stor FS binge. FS betyr en binge der smågrisene går igjen fram til salg eller 30 kg. Når bingene blir større er det naturlig å tenke FS. Da sparer du også en vask og flytting, sier Fjeset. Fjøssystemer vil snart tilby en slik standardbinge. Målene blir trolig 3,4 x 2,5 meter. Bingen bør også ha langtro i hele lengden slik at all smågrisen kan spise samtidig. I dag finnes gode slike løs ninger også om en velger tørrfôring. Grisen er et sosialisert flokkdyr som liker å spise samtidig. Vi bør gi den en binge der dette er mulig, sier Fjeset. For øvrig bør bingene ha større smågrishjørne (1,3 m²), pluss flere nipler/eller utvidet vann tilgang. FT 30 Langtro UTKAST: Utkast til stor FS-binge slik Fjøssystemer/ Jyden kan se den for seg. STØRRE: FjøsSMÅ GJELDPURKEGRUPPER OG systemer og NY UTGJØDSLING Bjørn Åge Når det gjelder utgjødsling tror ikke Fjeset vil tilby Fjeset dagens vakuumutgjødsling er store FS-binger som standard løsningen i fødeavdelinger. framover. Og de Vi må ha løsninger som takler mere vil ikke lenger strø. Det kan gjøres enten med Jyden Burnye A/S - Idomvej 2, Bur - DK-7570 Vemb - Tlf Fax tilby binger med jydenbur@jydenbur.dk - typer vakuumløsninger, eller at vi fik serings velger gjødseltrekk, sier Fjeset. Og for mu lig het. gjeldpurkeavdelingen anbefaler han binger med opp til 7 8 purker i Det tror jeg fort kan gå ut over repro bingen. duksjon til flere av purkene, sier Fjeset. Men også virkelige storbinger med flere fôrstasjoner kan være et Flokker opp til denne størrelsen er alternativ. Fjeset tror likevel det sikveldig stabile med ei klar lederpurke. reste er mindre binger der det dannes Hvis flokkene blir større, kan det bli to stabile grupper. purker som strides om å være ledere. Bygger Sveriges største grisehus I Vara i Sverige bygges det i vinter et grisehus til over 1700 purker. Grisehuset vil ha avansert tørrfôring, auto matisk strøfunksjon og eierne har avtale om leveringa av gjødsel til et biogassanlegg. AV ERLING MYSEN Ved Vara sør for innsjøen Väneren i Sverige bygges nå Sveriges største grisehus. Det er fem svineprodusenter som har dannet et aksjeselskap og bygger grisehus for 1700 purker. Selv skal de være slaktegrisprodusenter og kjøpere av smågrisen. I dag er en av dem 33 SVIN 9/2017 livdyrprodusent, og skal levere livdyr til ny fjøset før han konverterer til slaktegris. Totalt blir det bygd m² fordelt på to hus. Begge husene er 45 meter brede, og det største er ca. 210 meter langt. I «storfjøset» er det fødeavdelinger med 80 binger i hver avdeling. I tillegg er det avdelinger for smågris med plass til 12 i bingen. Takhøyde i fjøset med fødeavdeling er 2,90. I det andre huset er takhøyden 3,20. Det skal rom me avdeling for rekruttering, gjeldpurker og inseminering. Det blir 80 purker i pulja og grising hver uke, forteller Bo Johansson, en av eierne. Automatisk strøfunksjon, 5000 kr m² Fødebingene måler 3,20 x 2,0 meter, og har avansert Agrissys tørrfôringsanlegg. Samme fôring pluss også Agrisys nye anlegg for automatisk strøing skal monteres i de øvrige avdelingene. Innredning og ventilasjon er levert av Jyden, mens Svea Agri har levert spalter og utgjødsling til grisehuset. I fødeavdelingen satses det ikke på vakuum, men gjødseltrekk. Selve bygget er satt opp av MG bygg som har levert grisehus i Norge. Grisehuset i Vara har avtale om levering av gjødsel til et biogassanlegg i nærheten. Prislappen for m² grisehus er budsjettert til drøyt 70 millioner SEK. Huset med rekruttering, gjeldpurker og inseminering blir klart i vinter, mens første grising er i august/september neste å, opplyser Bo Johansson.

34 FÔRING OG STELL Smågriskvalitet: Forebygg ujevne griser Smågriskvalitet er et kjempestort tema. Men hvis vi skal prøve å koke det litt ned vil jeg si at forebygging av ujevne smågriser er det viktigste, sa Judit Kristensen på regionkonferansen for Sørvestlandet. TORE MÆLUMSÆTER Stavanger, Rogaland Kvaliteten på smågrisene er selvfølgelig grunnleggende når de skal selges til slaktegrisprodusenter. Smågrisprodusenten har flere utfordringer. Den viktigste er kanskje å produsere jevne og fine griser for salg. Ta ansvar for egen bedrift, og frykt aldri besøk fra Mattilsynet. Meld deg inn i Ingris, og sett deg realistiske mål. Sammenlikne resultatene med tidligere innsett som du har hatt, og med andre bønder i samme produksjon. Sett inn tiltak ved behov, sa Kristensen, som er svinerådgiver i Nortura. JEVNE: Jeg liker helst å se jevne, sunne purker, og jevne smågriser i bingene, sier Judit Kristensen. GI TAPERNE EN SJANSE Hva er så viktigst når det gjelder å forebygge ujevne griser og produsere kvalitetsgriser? Kristensen mener at denne jobben starter allerede i drektighetsavdelingen. Her skal det være sunne purker. Gode ben og god magehelse er det viktigste for at purkene presterer optimalt i fødeavdelingen. Gi fiberholdig fôr, roepellets, i drektighetsperioden og mineraltilskudd til ungpurkene i hele oppvekstperioden fra 40 kilo for at de skal utvikle sunne, sterke klauver. Ved grising er det avgjørende å sikre alle de nyfødte råmelk, og praktisere kullutjevning slik at du unngår at de minste blir utkonkurrert. Har du ujevn spedgris må det gjøres noe her og nå. Splittamming kan sikre at de små får råmelk. Det skjer første gang rett etter at purka er ferdig med grising. De ti minste legges ut til purka, og så åpnes smågrishjørnet med en gang purka er ferdig med å gi ned melk. Dette må skje minst fire ganger de tolv første timene, eller så ofte tiden tillater. Hver smågris må sikres minst gram råmelk. Husk på at magen er helt tom etter bare to timer uansett størrelse på grisen. MINSTEAMME OG KULL- UTJEVNING Ved valg av minsteamme bør du velge ei første- eller andrekulls purke som har griset uten problemer. Hun skal ha et godt jur med små spener, og bør helst ikke være sint på grisene. Hun må ha griset i løpet av de to siste døgn. Ved kullutjevning er det viktig å flytte i tide. Jevn størrelse på grisene hos den enkelte purke gir mindre konkurranse, færre tapere og større harmoni i bingen. Når grisene slåss om spenene blir purka urolig og diingen avbrutt. Det er årsak til flere i hjellagte griser, og at purka gir mindre melk neste gang, og dermed i hele laktasjonen. Flytt rundt når grisene er cirka et døgn gamle, eventuelt før hvis det er noen som griser samtidig. Flytt aldri griser til ei purke som har griset for over to dager siden, i så fall kun når hele kullet byttes. Du kan gjerne ta griser vekk fra ei purke etter to dager, men aldri legge til, sier Judit Kristensen. For å oppnå jevne smågriser ved avvenning, kan det benyttes ei oppsamlingspurke. Ved bruk av oppsamlingspurke avvennes de eldste og største grisene ei til halvannen uke før normal avvenningstid. Grisene må være minimum 28 dager. Taperne rundt omkring i fødeavdelingen samles, og legges til den purka som er avvent. La to tre av egne griser være igjen til neste dag. Avvenn dem og finn to tre tapere og legg til. Purka må alltid ha samme antall griser igjen. Gi melk og fôr i tillegg. Purka avvennes på samme tidspunkt som resten av pulja. GOD IDÉ Å FÔRE Griser i fødeavdelingen som bare får melk og veier mer enn fem kilo, har underskudd av jern. Derfor må de ha tilskudd av ekstra jern, enten gjennom fôret eller i form av tildeling av jerntorv eller injeksjonsjern. Spedgrisene må ha tilgang til fôr fra de er cirka ei uke gamle. Dessuten øker det avvenningsvektene, og overgangen gir gjerne større opptak av fôr etter avvenning. Det minsker også risikoen for avvenningsdiaré, sa hun. Før avvenning er det viktig å sørge for grundig såpevask og desinfisering av smågrisavdelingen. La den tørke i minst fem dager. Sjekk at ventilasjonen er riktig innstilt, og pass på trekk fra dører og vinduer. Vann-nipler sjekkes. De skal renses eller skiftes ut når niplene gir mindre enn 0,5 0,8 liter i minuttet, sa Kristensen. UNNGÅ SINK Hun mener at en bør unngå brå og raske skifter av fôr. Bruk samme blanding som før avvenning, og lag en langsom overgang til neste fôrslag. Restriktiv fôring reduserer diaré, og det skal fôres minst fire ganger daglig. I tilfelle diaréproblemer bruk skåneblanding med mindre protein. Sjekk hygienen på vann og fôr, og unngå at grisen fryser. Kristensen mener at en bør forsøke å unngå bruk av sink. Det er selvfølgelig et mål å prøve å blande grisene så lite som mulig, men de må likevel være jevne i bingene. De største grisene avvennes først kullvis, og de minste og største grisene sorteres vekk. Samme antall, samme størrelse og eventuelt samme kjønn på hver side av automaten. Taperne sorteres ut senest fjorten dager etter avvenning, og sjukebinger brukes naturligvis SVIN 9/

35 FÔRING OG STELL HER OG NÅ: Har du ujevn spedgris må det gjøres noe her og nå. Splittamming kan sikre at de små får råmelk. (Foto: Tore Mælumsæter) ved behov. Hvor mange sjuke- eller sorteringsbinger skal man så ha? Det avhenger av hvor flink du er, men svaret er at det til enhver tid må være nok tilgjengelig plass. Ha alltid en ledig sykebinge til enkeltdyr. En gris med åpne sår, eller en som er for sjuk til å gå sammen med andre griser, må være i en egen binge til den er frisk nok til å være i felles sjukebinge. Grisene må ha det varmt etter avvenning. En gris som ikke slapper av eller fryser får lett diaré. Pass på at det er nok fôr, at tilgangen til det er god, og at det er lett tilgang på vatn. Og det må være nok strø på gulvet. En type strø er ikke nok. Rapsstrø og spon kan for eksempel være basis, men suppler gjerne med høy, silo eller halm i tillegg, slik at det gjerne er tre typer strø, sa hun. Ha et arsenal av leker og alternative rotematerialer liggende klar, og gi det til grisen med en gang det sees hengende haler i bingen. BRUK SJEKKLISTE Hengende hale er gjerne at tegn på begynnende halebiting. Da har noen nappet i halen på grisen, og tiltak må settes inn. Halebiting er unormal atferd, et symptom på stress. Nortura har lagd en sjekkliste som kan brukes når slike problemer oppstår. Forebygging av navlebrokk, vaksineringen mot Cirkovirus og andre forhold er også viktig å huske på når smågriskvalitet skal vurderes. Jeg oppfordrer til å holde fokus på jevne og sunne griser. Se på grisene. Det er de som avgjør hvordan du må reagere. Har du jevne og sunne griser for salg så vil alle bli fornøyd, sa Judit Kristensen. SPENMAX - de grønne styrkedråpene jurbetennelse el. andre problemer? for GRIS, sau og melkekyr Godkjent av Debio og Mattilsynet Tar de fleste betennelsesproblemer 1 flaske kr eks mva/frakt (nok til 8-10 behandlinger) Ny og sterkere effekt! Mange fornøyde brukere i Norsk Landbruk. 20 års forskning. 100% naturprodukt Tlf / Pr. behandling gris/sau (Ca. kr kyr) Spenmax - de foredlede dråper for dyr og mennesker fra naturens eget spisskammer. 35 SVIN 9/2017

36 DYREVELFERD Finn stressfaktoren når grisen biter Ved uønsket atferd er det viktig å ta aktiv stilling til stressfaktorer i besetningen. AV JESSIE KRISTOFFERSEN dyrlege Ø-Vet AS Griser er sosiale og nysgjerrige dyr, men de er også følsomme. Hvis de tilbys forhold som ikke stemmer overens med behovene deres, reagerer de med stress. Stress kan trigge uønsket atferd, så som halebiting, eller øre- og flankesår som det etterpå er vanskelig å bremse. Det oppstår ofte infeksjon, og særlig ved halebiting er risikoen for spredning til ledd, bylledannelse og eventuell blodforgiftning overhengende. I de tilfellene faller velferden og tilveksten, dødeligheten stiger, og en kan oppleve kassering ved slakt. Hvis en greier å fjerne stressfaktoren og de grisene som biter, står en i beste fall igjen med sårgriser som må lege sine sår før de egner seg for transport. TENK HELHETSORIENTERT En kan fristes til å tro at det bør være lett å kontrollere stress og problemer som følger av det, hvis en optimerer belegningsgraden og antall eteplasser, samt håndterer grisene rolig. Men det er atskillig mer komplisert enn som så, særlig i produksjoner med hele haler. For å forebygge utbrudd av uønsket atferd må man tenke helhetsorientert. Trekk, eller temperaturer som er for høye eller for lave, er betydelige stressfaktorer for griser, og det kan utløse omfattende biteskader. Det må være løpende søkelys på å forsikre seg om at ventilasjonen er riktig innstilt i alle seksjoner, samt at lufta be veger seg slik den skal i forhold til ventilasjonstypen. Innstillingene i ventilasjonsanlegget skal ettersees, og til det kan en bruke røkpatroner. Man kan også med fordel ta seg en tur på loftet for å sjekke at isolasjonen ligger som den skal. FÔRET ER VIKTIG En annen faktor som er av stor betydning for velværet til grisen er fôret. TÅLER MINDRE: Griser som allerede er belastet av én negativ faktor, tåler minimale stresspåvirkninger fra andre før uønsket atferd utløses. (Foto: Tore Mælumsæter) Fôret påvirker magehelsen, og derigjennom også trivselen til grisen. For eksempel sees det som regel mer magesår ved bruk av pelletert fôr enn hjemmeblandet. Ved mistanke bør magehelsen sjekkes ved en underøkelse på slakteriet, og om nødvendig kan vallset bygg gis i tillegg til det pelleterte fôret for å sikre bedre magesunnhet og trivsel. I tillegg bør en undersøke fôret med tanke på mykotoksiner. Enten det er snakk om felt- eller lagertoksiner så blir immunsystemet hos grisen undertrykt. En slik gris kjemper en hard kamp for å motstå smittestoffene som den møter på sin vei, og den er i risikosonen for å utvikle uønsket atferd. Derfor er det avgjørende at en kjenner nivået i fôret og kan handle deretter. I tillegg må hygienen i fôringsanlegget og vannrørene nevnes. Begge steder kan det nemlig oppstå uhensiktsmessig bakterievekst som også kan utskille toksiner. TA HELSEPRØVER En må også vurdere besetningens helse. En begynnende tarminfeksjon, luftveisproblemer og virusinfeksjoner utfordrer alle immunforsvaret og stresser grisene. En bør derfor ta løpende relevante diagnostiske prøver slik at en har et faglig grunnlag å stå på når en i samråd med dyrlegen skal iverksette sunnhetsfremmende tiltak i besetningen. Tiltak diskuteres jevnlig i besetningene, men vi må i høy grad også være klar over at vi med bedre sunnhet også oppnår avledete effekter, så som mindre stress og færre tilfeller av uønsket atferd. Det kan være vanskelig å optimere alle punktene jeg har vært inne på én gang, og lista er ikke uttømmende. Men man bør være bevisst på at griser som allerede er belastet av én faktor, bare tåler minimale stresspåvirkninger fra andre faktorer før uønsket atferd utløses. SVIN 9/

37 en riktig God Jul og godt nyttår! Takker for godt samarbeide i år og ønsker velkommen tilbake på nyåret. 37 SVIN 9/2017

38 INTERNASJONALT NYE DANAVL: I følge svineprodusentenes formann Erik Larsen, var samlet oppslutning fra fra et tidligere årsmøte samme sted. (Begge foto: Tore Mælumsæter) REKORD: Vel 2200 danske svineprodusenter møtte til årsmøte i Herning i år, ny rekord. Bildet er tatt avlsbesetningene en forutsetning for det nye DanAvl, men slik har det som kjent ikke blitt. Lettere å være dansk svineprodusent Det er langt bedre å være svine produsent i Danmark i 2017 enn for noen år tilbake. Det var den klare beskjeden på årsmøtet til de danske svineprodusentene. SIGNE LOVISE THINGNES Herning, Danmark Det var bra stemning under årets årsmøte 24. oktober for danske svineprodusenter i Herning, og ny deltagerrekord med 2244 tilmeldte til årsmøtet og den årlige svinekongressen i Herning. Det er Seges svineproduktion som på denne måten holder åpne årsmøter. KUNNSKAP GIR STYRKE Erik Larsen, formann for landbrug og fødedvarer svineproduktion, og Christian Fink Hansen, sektordirektør Seges svineproduktion sto for innleggene på årsmøtet. De gjennomgikk tingenes tilstand i dansk svineproduksjon med fokus på utfordringer, resultater og nye faglige mål, før det til slutt ble åpnet for debatt. Målet med arbeidet i Seges svineproduktion er klart, sa Christian Fink Hansen fra talerstolen, «vi skal styrke danske produsenters forretning». Han fortsatte med å si at Seges arbeider for å skape ny faglig kunnskap som kan brukes på besetningsnivå, kunnskap som skal skape merverdi på bunnlinja. Det ble sagt at den genetiske fremgangen alene har gitt 14,83 DKK mer pr produsert gris på bunnlinja de tre siste årene. Den største delen av den beregnede framgangen skyldes forbedret fôrutnyttelse, økt kullstørrelse og økt tilvekst. Seges mål er å bidra med faglig kunnskap inn i det politiske arbeidet og den offentlige debatten. Han redegjorde videre for de viktigste inntekter og utgifter i Seges svineproduktion, og nevnte spesielt genavgiften fra salg av DanAvl-genetikk som står for 65 % av inntektene. NYTT DANAVL Det nye DanAvl selskapet som forventes å være en realitet fra nyåret 2018, var selvsagt et hett tema. I følge Erik Larsen har forutsetningen for å kunne starte et nytt selskap alltid vært en samlet oppslutning fra avlsbesetningene og de danske svineprodusentene. Som kjent er det slik at 23 avlsbesetninger likevel har takket nei til ny leverandøravtale med nye DanAvl. Dette utgjør ca. 25 prosent av avlspurkene for landsvin og yorkshire, og 35 prosent av avlspurkene til duroc. Målet er at det nye selskapet skal styrke den danske genetikkens posisjon i det internasjonale markedet, og han mente at en fordobling av eksporten av danske svinegener innen de neste fem til seks årene ikke var urealistisk. Målet er å skaffe merinntekter til dansk svineproduksjon som skal være med på å betale mer av avlsarbeidet i fremtiden, og samtidig styrke inntjeningen til danske svineprodusenter. En endring som allerede er i gang, og som Erik Larsen mente skulle være med på å sikre DanAvl en fortsatt plass i den internasjonale eliten, er at innen utgangen av 2017 skal alle ungrismålte dyr genotypes. Til nå har det kun vært gjort på 40 prosent av dyra. BEST I VERDEN PÅ DYREVELFERD Et annet uttalt mål ved årsmøtet er at de danske svineprodusentene skal bli best i verden på dyrevelferd. Et av stegene i den retningen er innføringen av dyrvelferdsmerket. Merket er utviklet av miljøog fødvareministeriet i samspill med interessenter fra hele næringskjeden. Svine kjøtt merket med dyrevelferdsmerket finnes i tre nivåer, jo flere utfylte hjerter desto bedre dyrevelferd. Minstekravet for å oppnå ett hjerte er ingen halekupering, halm som rotemateriale, halm som redebyggingsmateriale, løsdrift i drektighets- og dieperioden, maks. åtte timers transport, og arealkrav i forhold til standardproduksjon. Slagordet overfor forbrukerne er enkelt; «kjøp inn med hjertet og skap bedre dyrevelferd». En stor utfordring som var tema både på års møtet og den videre fagkongressen er det kommende forbudet mot medisinsk zink. Danskene er bekymret for at dette vil føre til økt antibiotikaforbruk. ENESTE AVLSSELSKAP I VERDEN EID AV SVINEPRODUSENTER I løpet av årsmøtet kom det også noen påstander som klang feil i norske tilhørerører. Blant annet ble det sagt at DanAvl er det eneste svinegentikkselskapet i verden som er eid av svineprodusenter. DanAvl påstår også å være det eneste avlsselskapet på gris som har fokus på å få flere avvente ved å få ned antall dødfødte og ikke kun fokusere på høyere kullstørrelse. Da noen av disse påstandene ble utfordret i debatten, svarte Christian Fink Hansen «Det er avlsselskaper som hevder at de kan en masse. Men jeg kan kun oppfordre til at de er åpne overfor svineprodusentene. Vi er åpne om våre avlsmål, det er Topigs Norsvin og PIC ikke». Nå kan ikke vi uttale oss for PIC, men det skal vel nevnes at deltagerne fra Norsvin i salen var sterkt uenig i alle disse utsagnene. SVIN 9/

39 FÔRING OG STELL Må ha nok energi under grising SOLVEIG KONGSRUD Norsvin Både fødselslengde, antall dødfødte, råmelks produkjson og spedgrisenes tilvekst påvirkes av purkas energi status under selve grisingen. Grisingslengde, timer Dette var budskapet fra seniorforsker Peter Kappel Theil og Ph.D. student Trine Friis Pedersen, begge fra Aarhus Universitet, i et foredrag på høstens svinekongress i Herning Antall dødfødte i kullet Purkas energibehov stiger markant like før og under selve grisingen, fortalte Theil. Når purka nærmer seg grising er hun urolig, og bruker mye energi til å bygge rede. Selve gris ingen med kraftige sammentrek ninger i børen lengre tid i forbindelse med veer og utpressing av grisunger, samt en stor varmeproduksjon, er svært energikrevende. Det antas at energibehovet på selve grisings dagen er på nær seks fôrenheter. Theil minnet samtidig om den sterke sammenhengen mellom lengden på grisingene og antall dødfødte gris unger. Det er stor sjanse for mange dødfødte der grisingen tar lang tid (> 5 timer) (figur 1). ENERGIOPPTAK Mye av energien i svinefôr kommer i form av stivelse fra korn, men særlig i purkefôr kan også en del av energien komme fra fiber. Stivelsen fordøyes, og energien derfra tas opp i form av sukker i purkas mage og tynntarm. Energi fra stivelse er tilgjengelig for purka i 0 5 timer etter fôringen. Tilgjengelighetene bedres ikke noe særlig om rasjonene økes. Fiber i fôret fordøyes, og energien fra dette tas opp i blind- og tykktarm som er lengere bak i purkas fordøyelsessystem. Fordøyelse av fiber tar tid, og fiber gir en jevnere forsyning av energi over lengre tid. Energi fra fiber er tilgjengelig for purka 4 24 timer etter fôring. Ut fra dette vet vi at alle purker kan ha energi fra fiber tilgjengelig under grisingen, mens bare noen få har energi fra stivelse tilgjengelig. Avstanden fra siste fôring til grisingen har stor betydning for hvor mye og hvilken type energi som er tilgjengelig for purkene under fødselen. MARATON OG ENERGIBRIST Lengden på grisingene varierer mye. Noen purker griser raskt og er ferdige på et par timer, mens andre har gris ninger som tar svært lang tid. I gjennomsnitt varer grisingene 4 6 timer. Purker spiser vanligvis ikke under grising. Theil sammenligner ei grising med å løpe maraton. Purker som har langdryge grisinger sammenliknes med maratonløperne som «møter veggen». De som ikke klarer å løpe hele veien og må avslutte løpet med å gå i mål. Det er snakk om kraftige muskelsammentrekninger i livmora over Figur 1. Sammenheng mellom grisingslengde og antall dødfødte i kull. (Kilde: Peter Kappel Theil, Aarhus Universitet) Grisinsglengde, timer Tid fra siste måltid til grisingstart, timer Grisingslengde, timer Blodsukkernivå mmol/l Figur 2. Sammenheng mellom blodsukkernivå hos purker under grising, grisingslengde og tid fra siste måltid. (Kilde: Peter Kappel Theil og Takele Feyara, Aarhus Universitet) Figur 5. Hvor godt dekkes purkenes energi behov med 2 daglige fôringer? (Kilde: Peter Kappel Theil og Trine Riis Pedersen, Aarhus Universitet) lang tid. Det gjelder altså ikke bare å starte. En skal også komme i mål. Konsekvensen av langvarige grisinger er at andelen dødfødte griser tredobles Blodsukker mmol/l 39 SVIN 9/2017

40 FÔRING OG STELL Dersom vi har to fôringer om dagen og begge fôringene skjer i arbeidstida (kl. 7 og 15) vil bare 19 % av grisingene begynne innen 0 3 timer etter fôring. Disse purkene vil ha god energiforsyning under grising. 31 % av grisingene vil starte fra 3 til 6 timer etter fôring. Disse purkene har moderat energimangel under fødselen. I denne situasjonen vil hele 50 % av grisingene begynne mer enn seks timer etter fôring, og slik at energinivået hos disse purkene er kritisk lavt (figur 5). Figur 6. Hvor godt dekkes purkenes energi behov med 3 daglige fôringer? (Kilde: Peter Kappel Theil og Trine Riis Pedersen, Aarhus Universitet) Melkeytelse Dag 2-4 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Tidspunkt i dieperioden 0-6 t Nok energi 6-12 t Moderat energimangel t Moderat energimangel t Kraftig energimangel Figur 7. Betydning av energistatus under grising for purkas melkeytelse i ulike perioder av dieperioden (Kilde: Peter Kappel Theil og Trine Riis Pedersen, Aarhus Universitet) Theil viste til et intensivt forsøk der de hadde målt blodsukker løpende under grising hos 10 purker. Resultatene fra forsøket viser at blodsukkernivået faller til et kritisk lavt nivå, og grisingslengden øker kraftig når det går mer enn seks timer fra siste fôring til grisingen starter (figur 2). Resultatene fra sju andre råmelksforsøk, der purkene var fôret tre ganger om dagen, viser at grisingslengden øker kraftig når det går mer enn tre timer fra siste måltid til grisingen begynner (figur 3). Grisingslengden øker på samme måte når purka går tom for energi under fødselen. Dette skjer når det går mer enn sju timer fra siste måltid til grisingen er slutt (figur 4). Energimangel og dermed langvarige grisinger påvirker også andelen griser som har behov for fødselshjelp. Pedersen hadde også målt grisingslengden i en praktisk besetning. Resultatene herfra viste de samme sammenhengen mellom tid fra siste måltid til grisingens slutt og grisingslengde som i for søkene. Energimangel påvirket også andel dødfødte målt ute i praksis. HVOR GODT DEKKES PURKENES ENERGIBEHOV? Grisingene fordeler seg ujevnt utover døgnet. Det relativt få purker som begynner å grise mellom klokken 6 og 12. Derfra og utover er det en jevn økning. Flest grisinger starter mellom klokken 18 og 20. Utover natta faller antall grisinger som starter. Om vi har tre fôringer om dagen, med åtte timers intervaller, blir situasjonen en helt annen. Da vil 36 % av grisingene skje inne tre timer etter fôring, 41 % vil grise mellom 3 og 6 timer etter siste fôring og 23 % griser mer enn seks timer etter siste måltid (figur 6). Ut fra dette er det tydelig at to daglige fôringer i tida før fødsel ikke er nok. Det er også viktig at fôret som gis rundt grising har en del fiber som frigjør energi i et lengre tidsrom. REDUKSJON AV DØDFØDTE Foredragsholderne mener at flere fôringer, raskere grisinger og dermed færre dødfødte er veien til bedre dyrevelferd både for purker og spedgriser, samtidig som det gir bedre økonomi for svineprodusenten. I tillegg til reduksjon i antall dødfødte vil det bli en positiv effekt av at færre purker vil trenge fødselshjelp og behandling for MMA. Foredragsholderne tror det er realistisk å redusere andelen dødfødte på landsnivå i Danmark fra 9,4 % til 8,4 % ved å fôre hver 8. time. I mange danske besetninger fôres det nå med to måltider om dagen rundt grising ofte med 7/17 eller 8/16 timers intervaller. PÅVIRKER MELKEYTELSE Foredragsholderne viste at purker med kraftig energimangel under grising hadde lavere melkeytelse både de første dagene og uke 2 4 etter dietida sammenlignet med de purkene som hadde nok energi eller moderat energimangel i forbindelse med grising (figur 7). Det er avgjørende at de nyfødte grisene kommer godt i gang. Grisunger som får en god start er sterke griser som stimulerer juret til å utvikle seg og produsere mye melk. Dette igjen gir enda sterkere grisunger. Det blir en positiv spiraleffekt. Unger som får en dårlig start er ofte svakt fødte som ikke klarer å stimulere purkas jur godt nok. Dette resulterer ofte i et dårlig utviklet jur og lite melk, som igjen gjør at grisungene vokser dårlig. Her er det snakk om en negativ spiraleffekt. MÅ HA 250 GRAM RÅMELK HVER Råmelk dannes sent i drektigheten og under selve grisingen, og er tilgjengelig i juret omtrent 24 timer etter at den første grisen i kullet er født. Råmelken har flere funksjoner, og den viktigste er energiforsyning som sikrer overlevelse av den nyfødte grisen på kort sikt. I tillegg sørger råmelka for tilførsel av immunstoffer som sikrer overlevelse på lang sikt. Grisungene får også en «kickstart» av vekstfaktorer (IGF-1, IGF-2 og TGF) som sikrer vekstpotensialet. For å dekke energibehovet må en grisunge få i seg minimum 250 gram råmelk. Foredragsholderne viser til forsøk som viser at det er 73 dødelighet blant spedgriser som bare får i seg SVIN 9/

41 FÔRING OG STELL Vekt ved avvenning, kg Råmelksinntak, g Figur 8: Sammenheng mellom råmelksinntak og vekt ved avvenning gram råmelk. Får ungene i seg 100 gram eller mindre råmelk er dødeligheten på 89 %. Faktorer som påvirker mengden råmelk per grisunge negativt er mange griser i kullet, lave gjennomsnittlig fødselsvekter og lavt fôropptak hos purka. Hva er det som begrenser råmelksytelsen? I kull på opptil 15 unger er kullet selv begrensende ved at etterspørselen ikke er stor nok. I større kull er det derimot purka og hennes produksjon som ikke er stor nok. RÅMELKINNTAK PÅVIRKER AVVENNINGSVEKTA Foredragsholderne viste til forsøk der de har sett nøyere på sammenhengen mellom fødselsvekt, råmelksinntak og avvenningsvekt hos smågriser. Her kommer det fram at, om det ikke korrigeres for inntak av råmelk gir 1 gram økt fødselsvekt også 1 gram høyere avvenningsvekt. Når forsøksre- sultatene korrigeres for råmelkinntak forsvinner hele sammenhengen mellom vekt ved fødsel og avvenning. Det er mengde råmelk i realiteten som påvirker avvenningsvekten. 1 gram høyere inntak av råmelk hos spedgris gir hele 7,7 gram høyere vekt ved avvenning (figur 8). Pedersen hadde nylig gjort forsøk som viser at det stor forskjell i mengde råmelk hos ungpurker og eldre purker. Ungpurkene produserte i snitt 4,7 kg råmelk, og eldre purker 7,3 kg. Ved store kull er mengden råmelk tilgjengelig forskjellen på liv og død, og det ble presentert et par eksempler fra forsøket. Hos ei ungpurke som produserer 5,7 kg råmelk og har 21 unger blir det i gjennomsnitt 271 gram per gris. Halvparten av grisene fikk i seg under de kritiske 250 gram med råmelk og risikerer å dø. Ei eldre purke produserer 7,2 kg råmelk og har 20 grisunger. Dette blir det 360 gram i gjennomsnitt per unge, og det er bare fire unger som får i seg mindre enn 250 gram. FÔRING OG RÅMELK Produksjonen av råmelk påvirkes av fôring, og det er mengde og type fiber i fôret som er viktig. Foredragsholderne anbefalte et daglig inntak av gram fiber. Det er fiber fra luserne og sukkerbeter som virker positivt på råmelksproduksjonen. Dette har flere norske fôrfirmaer tatt hensyn til når de har laget spesielle fôrblandinger til bruk rundt fødsel. Om du ikke bruker et spesielt fôr rundt fødsel så vær oppmerksom på at diefôr ikke gir mer råmelk enn et godt drektighetsfôr. For å oppnå riktig mengde fiber i rasjonen kan det gis 2 3 % betepellets. Den nye fôringsanbefalingen for tida før fødsel er å gi tre fôrenheter per dag, fordelt på minst tre, gjerne fire, fôringer om dagen. -graset er grønnere på vår side! Spesialisten på effektiv og miljøvennlig håndtering av flytende husdyrgjødsel! AM-Stripespreder Norsk patent, produseres lokalt Rustfritt fordelerhus Stor kapasitet 5 års garanti AM-Kum Godkjent for leasing AM-Kum gjødsellager, m³ Enkel montering, kan demonteres og flyttes 2mm aluzinkbelagte stålplater Duk over kant Stripespredere, fanespredere, pumper, slanger, slangetromler, koblinger, gjødselkummer, bunnuttak, veggkraner, røredyser og propeller Agromiljø AS tlf post@agomiljo.no 41 SVIN 9/2017

42 AVL OG SEMIN SPF-satsing i rute I løpet av 2018 vil det være åtte foredlingsbesetninger med SPF-status. Seks av disse har landsvin og to har duroc. Embryo og tilskudd kan sette ytterligere fart i SPFovergangen. AV ERLING MYSEN Stjørdal, Trøndelag Både direktør Olav Eik-Nes og alvssjef Erling Sehested i Norsvin holdt foredrag om SPF for avlsbesetningene nylig. SPF er en viktig del av det grønne skifte i landbruket, sa Eik-Nes. SPF vil være en fordel for alle som driver med gris på grunn av mindre sykdom, mindre antibiotikabruk og ikke minst bedre tilvekst. Og SPF satsing er viktig for å være attraktive på eksportmarkedet på svinegentikk. VIL IKKE GÅ FOR FORT FRAM Vi er i rute med omlegging til SPF, opplyste Sehested. Innen 2024 skal alle foredlingsbesetninger være SPF, og tre år seinere er målet at formeringsbesetningene skal være det samme. I løpet av 2018 vil det være seks godkjente landsvinbesetninger med SPF og to på duroc. Ytterligere sju besetninger er i samtaler med Norsvin om omlegging. Nylig bestemte styret i Norsvin at foredlingsbesetninger ikke kan bruke medisinsk sanering som metode. Sanering og oppbygging av ny besetning er dermed løsningen. Men dette gir i utgangspunktet et genetisk tap, og særlig for de aller beste be setningene. Vi vil ikke gå for fort fram med SPF. Det er viktig å gjøre dette uten at det går på bekostning av genetisk nivå, sa Sehested. Bruk av embryo-overføring, keisersnitt og rett seleksjons- og utrangeringspolitikk skal gjøre at en opprettholder det genetiske nivået i besetningene. Løsninger med embryo-overføring skal nå testes ut. En standardløsning kan være rett rundt hjørnet, sa han. EMBRYO KOMMER Embryo er vanlig hos storfe, men mer komplisert på gris. Men nå skal dette testes ut. Om to tre år finnes trolig metoder og teknikker som gjør dette mulig også på gris. Det vil i så fall gi flere fordeler. Norsvin kan øke den genetiske framgangen med bruk av embryo. På duroc med små kull kan vi øke årlig avlsframgang med 26 prosent, opplyser Eli Grindflek, forskningsjef i Norsvin. Andre fordeler er at avlsbesetninger kan konvertere til SPF uten genetisk tap. Avlsjef Erling Sehested mener Norsvin er godt i rute med sin SPF-strategi. Samtidig er det åpnet for at enkelte besetninger kan være både foredlings og formeringsbesetninger. Olav Eik-Nes og Norsvin jobber for at det skal gis tilskudd til avlsbesetninger som konverterer til SPF. Målet er at all norsk svineproduksjon skal ha SPF-status innen Dette åpner også for helt nye muligheter innen salg av husdyrgenetikk, sier Grindflek. For eksempel kan en da enkelt teste ut helsøsken eller identisk genetisk materiale i ulike land/miljøer. Norsvin har akkurat ansatt veterinær Mina Røhr Hegglund til å bli spesialist innen embryo-overføring. Og via finansiering fra Norges Forskningsråd blir det nå også en forskerstilling på dette området. JOBBER MED TILSKUDD Likevel vil full sanering bli kostbart for avlsbesetningene. Hva det koster vil variere mye fra besetning til besetning, og hvordan en løser selve saneringen. Bygger en nytt, eller har parallelldrift i to fjøs samtidig, får en mest optimal saneringsløsning. En tommelfingerregel er at sanering koster det samme som besetningen har i dekningsbidrag på et år, sier Lars Terje Bogevik i Norsvin. Dermed er det dyrest å sanere de aller beste besetningene. Bogevik har som oppgave å bistå avlsbesetninger med 42 SVIN 9/2017 SVIN 9/

43 AVL OG SEMIN konverte ringen. Dekningsbidraget hos avls besetninger per purke varierer trolig akkurat like mye som i andre besetninger. Har du 70 purker og topp dekningsbidrag, vil en full sanering kanskje koste ca. to millioner kroner. Men Norsvin jobber for at det skal kunne gis tilskudd til SPF-satsing. Mange besetninger avventer også hva som kan gis i tilskudd. En ordning bør derfor komme på plass snart. HALVANNET ÅR Å BLI GODKJENT Fra en SPF sanering tar det tid før en er godkjent som SPF-besetning. Et nytt regelverk fra august i år viser hvilke tester en må gjennom før en er godkjent. Prøver må tas av dyr i alle aldersgrupper flere ganger. Fra sanering må det gå minst fire måneder etter første grising før en kan starte å ta prøver. Noen av prøvene må dess uten tas i vinterhalvåret (størst sjanse for positiv prøve) I praksis tar det minst halvannet år fra sanering før en får godkjent SPF status som avlsbesetning. SPF-avlsbesetninger må også testes hver 4. måned etter at de har fått SPF-statusen. En SPF bruksbesetning trenger til sammenligning bare testes hvert annet år. GasAlert Extreme Ekstra sikkerhet ved omrøring og tømming av gjødsel! Én-gass detektor med en batteritid på to år. Den har lys, lyd, vibrasjonsalarm og et stort display som viser den gjeldende gasskonsentrasjonen til enhver tid. Vekt 82 g. LxBxD = 9x5x2,8cm Gassmåleren har en enkel på/av funksjon. Ved hjelp av knappene kan man kalibrere og endre oppsett av instrumentet etter ønske. Festes med klips til klær (brystlomme, hals etc.) GasAlert Extreme blir levert med én av følgende sensorer: H 2 S, CO, O 2, SO 2, NH 3, PH 3, CL 2, CLO 2, NO, NO 2, HCN, ETO og O 3. Vi har også kombidetektor for flere gasser! J.L. Bruvik AS - Tlf.: jlb@bruvik.no 4 om SPF-satsing Nils Henry Haugen, foredlingsbeseting landsvin, Vestfold. Besetningen vår er testet for APP, og har variantene 7 og 10. Dette er milde varianter som ikke har gitt problemer i Norge. Vi er likevel positive til SPF, men avventer sanering til finansieringsløsninger og mulighet for embryo-overføring finnes for ikke å få genetisk tap. Vi bør også ha klar en god plan på hvordan vi gjør dette, for eksempel med et ledig grisehus, sier Haugen. Even Landrø, foredlingsbesetning landsvin, Sør-Trøndelag. Vi tenker å satse på SPF. Jeg har akkurat tatt over gården, og vil jobbe fulltid som gårdbruker fra neste vår. SPF er framtida, og vi vil gå for dette, men vi må få til en god timing og løsning for sanering, sier Landrø. Han ønsker først å finne ut hva en sanering vil koste for egen besetning. Det vil trolig være verdt å vente på tilskudd som en del av finansieringen, sier Landrø. Harald Bøhnsdalen, formeringsbesetning Leirsund, Akershus. Vi er positive til SPF, men vi vil skynde oss litt langsomt. Først må foredlingsbesetningene legge om. Men vi starter å planlegge for dette. Vi har et gammelt purkefjøs, og kan tenke oss å bygge nytt gjeldpurkefjøs. For vår del kan også være naturlig å se dette sammen med et generasjonskifte. Vi tror det kommer på plass muligheter for tilskudd og fondsordninger som kan bruke til sanering. Det er det verdt å vente på, sier Harald Bøhnsdalen. Ove Aanestad, formeringsbesetning Varhaug, Rogaland. Foredlingsbesetningene kommer først, og som formeringsbesetningseier har vi god tid. Våre kunder har heller ingen SPF-hast. Vi er ikke negative til SPF-satsing, men her på Jæren frykter vi resmitte og hva det vil koste, sier Aanestad. En eventuell sanering hos oss bør også ses sammen med nybygg, og da bør neste generasjon være med, sier Aanestad. Han har gård i landets mest husdyrtette kommune, Varhaug. Nærmeste besetning er ca. 400 meter unna, og purkeringen på Jæren er ca. 700 meter fra gården. 43 SVIN 9/2017

44 AVL OG SEMIN Prisvinnere avlsbesetninger BEST: Jan og Tonje Botilsrud fra Grue i Hedmark tok en suveren seier blant landsvinbesetningene. Botilsrud har vunnet prisen som beste landsvinbesetning ni ganger. Hvam videregående skole, Akershus ble i år nr. 2. RÅNEPRIS 2: Prisen for beste durocråne havnet også i Sandefjord og Vestfold. Prisen gikk i år til Vidar Bergsholm. BLIR AVLØSER: Torgeir Davidsen, Våle i Vestfold hadde beste besetning med duroc, og vant knepent foran Vidar Bergsholm, Sandefjord. Davidsen driver i leid grisehus, og skal neste år gi seg som avlsbesetning. I stedet blir han superavløser/ grise husansvarlig hos nabo Lars Kristian Rustan. RETT TIL TOPPS: Jon-Birger Hangaard og Merethe Lie, Kongsvinger i Hedmark, ble best blant formeringsbesetningne. Hangaard har kun drevet formeringsbesetning et par år, og har via en sjuendeplass i fjor gått rett til topps blant formeringsbesetningen. Nr. 2 ble Arne Sesseng i Selbu, Sør Trøndelag. Plastplater til alle formål» Melkerom» egnet til ALLE dyreslag» Teknisk rom» upåvirket av fukt og skitt» Våtrom» enkle å holde rene/vaske» Husdyrrom» lette å bearbeide/montere Stort utvalg av lagerførte varer i Norge Tykkelse 1,5 42 mm RÅNEPRIS: Nils Henry Haugen (bildet) og sønnen Raymond Himberg, Sandefjord Vestfold, stakk av med prisen for beste landsvinråne Varteig Tlf bergerud-gaard.no SVIN 9/

45 Over nyttår er det klart for nytt studieopplegg fra Norsvin. Årets studiekurs har tittelen «Full kontroll fra avvenning til slakt». AV INGER-MARTHE KJØLSETH Årets studieopplegg består av seks filmer og et kortfattet hefte. Målet med årets opplegg er å øke svineprodusentenes fokus på hvilket fôrforbruk de har. Å vite hvor mange fôrenheter man bruker på å fôre fram en kilo tilvekst er et godt mål på lønnsomheten i drifta, og for å få en oversikt over dette er det viktig med gode registreringer. Det er også mange faktorer som kan påvirke fôrforbruket, og vi tar for oss mange av disse faktorene i studieopplegget. Heftet og filmene presenterer fagstoff, erfaringer og tips fra flinke og engasjerte svineprodusenter. FIRE SAMLINGER Det er lagt opp til fire samlinger. I den første studieenheten kommer vi litt inn på hvordan fôrforbruk kan påvirke økonomien. I tillegg tar vi for oss betydningen av et godt dyremateriale, SPF og utslaktingsstrategi. Andre studieenhet vil omhandle den nye Ingris tilvekstdelen som lanseres den 3. januar (se egen sak neste side). Her vil du få presentert hvordan man praktisk registrerer og henter ut resultater. Resultater fra en produksjonsrapport er viktig for å få vite hvor forbedringspotensialet finnes, og hvilken vei utviklinga i drifta går. Tredje del vil omhandle fôring av små- og slaktegris, og litt om fôringsanlegg. Her vil du få vite hvordan fôrets sammensetning og valg av fôringsstrategi påvirker tilvekst og fôr forbruk. I tillegg får du et innblikk i forskjellige fôringsanlegg, og hva som er viktig å huske på når det gjelder oppfølging av disse. Den siste delen vil dreie seg om husdyrmiljø, halebiting og forskjellige sykdommer som er en utfordring i svineproduksjon. Gode rutiner ved innsett, nok areal og riktig ventilasjon er viktige faktorer for å ha en frisk gris. Hale- UTDANNING OG KOMPETANSE Nytt studiekurs fra Norsvin: Full kontroll fra avvenning til slakt GODT MÅL: Å vite hvor mange fôrenheter en bruker på å fôre fram en kilo tilvekst er et godt mål på lønnsomheten i drifta. (Foto: Tore Mælumsæter) biting er en stor utfordring, og i denne enheten blir det presentert årsaker og tiltak, i tillegg vil du også få en innføring i de sykdommene som gir de største utfordringene i små- og slaktegrisproduksjon. Årets studiehefte koster kr porto. Vedr. bestilling se Norsvins hjemmeside. Vega-bacon blir Spesialitet Baconet fra Vega er rik på smak med en behagelig balanse mellom det salte og det røkte, skriver Matmerks fagjury i sin begrunnelse. BLID: Det er dette vi jobber for, sier en av Vegaprodusentenes svinekjøttprodusenter, Bente Børsheim. (Foto: Tore Mælumsæter) Dette er veldig stas, sier Bente Børsheim, en av de elleve bøndene som står bak Gilde Edelgris fra Vega i Nordland. Spesialitetmerket ble delt ut av Matmerk i forbindelse med NM i kjøtt 10. november, og er et informasjonsmerke for norskprodusert mat og drikke med unike kvaliteter. GRISEN FÅR TANGMEL Det er dette vi jobber for, å lage produkter som er gode på smak, basert på lokale råvarer, som bidrar til verdiskaping i området og samtidig tar vare på tradisjoner, sier Børsheim. Vegagrisen får tangmel høstet på Helge landskysten tilsatt i fôret, i tråd med gamle nordnorske tradisjoner. Tang er en kilde til mineraler, og å fôre med tang har fra gammelt av vært en viktig del av kystbondens fôrgrunnlag. På Vega har svineprodusentene lang tradisjon for tett samarbeid, og kanskje er det dette som har gjort Vegagrisen til det den er i dag. Kjøttet er kjent for saftig smak og god kvalitet, og har fått flere priser for gode produksjonsresultater. VIKTIG ANERKJENNELSE Gilde tørrhengt bacon fra Vega er laget av sideflesk uten ben som saltes, tørkes og bøkerøkes og deretter tørkes ytterligere frem til ønsket kvalitet og smak er oppnådd. Sortimentet i produktserien Edelgris fra Vega består i dag av indre- og nakke filet, bøkerøkte koteletter, koteletter og nakkekoteletter, tørrhengt og bøkerøkt bacon, hverdagsbiff og surret skinkestek, bøkerøkte og kokte svine knoker, lettsaltet rå svineknoker og bøkerøkte kjøttpølser. TØRRHENGT: Det tørrhengte baconet fra Vega er lagd av sideflesk uten ben. Det saltes, tørkes og bøkerøkes, og tørkes deretter til ønsket smak er oppnådd. 45 SVIN 9/2017

46 DATA Ingris Tilvekst i ny versjon Nyttårsgaven til alle smågrisog slaktegrisprodusenter er en splitter ny versjon av Ingris tilvekstdel. Den lanseres 3. januar 2018, og brukerne kan glede seg over nye muligheter. AV DITTE LÖFQVIST OG MARI LANGAKER Animalia Den nye versjonen har et nytt og moderne uttrykk. Applikasjonen er enkel i bruk, og den gir god oversikt over produksjonen. Den kan benyttes på mobil og blir dermed lett til - gjengelig. ENKEL OG BRUKERVENNLIG Utviklingsprosessen, som har pågått i nesten et og et halvt år, har tatt sikte på å lage den så oversiktlig, enkel og brukervennlig som mulig. Utviklingsarbeidet har pågått i snart 1,5 år, og ivrige produsenter og rådgivere har bidratt i prosessen. For oss er innspill og tilbakemeldinger fra de som bruker verktøyet helt avgjørende, og vi setter stor pris på all hjelp vi får ifra felten. Versjonen som lanseres nå i januar er å anse som en første versjon, men den inneholder alle basisfunksjoner pluss en del større og mindre nyheter. Her vil det komme flere funksjoner etterhvert, særlig med vekt på å utvide rapport -og analysesiden. Vi håper den nye tilvekstdelen vil bli et nyttig verktøy som passer like godt for smågrisprodusenter som for slaktegrisprodusenter. TILPASSER SEG: Ingris Tilvekst er en mobiltilpasset nettside som tilpasser seg skjermstørrelsen. OVERSIKT: I Ingris Tilvekst har du hele tiden oversikt over hvilke data som må fordeles til avdelinger. OVERSIKTLIG, ENKELT OG AUTOMATISERT Det første skjermbildet etter innlogging i Ingris tilvekst er et oversiktsbilde som viser de avdelinger du bruker og de «hendelser» du skal forholde deg til. Applikasjonen legger opp til at alle data skal knyttes til en avdeling med enten smågris eller slaktegris, og baseres i stor grad på automatisk overførte data: // Registrering av avvenning i Ingris purkedel ender som smågris inn (gjelder også for avvent smågris fra satelitter i purkering) // Salg og kjøp av smågris fra slakteriet (per nå kun for Nortura) // Slakt fra slakteriet ulike merkenr. (klubbenr.) kan kobles til hver sine avdelinger // Fôrinnkjøp fra fôrfirma foreløpig må dette registreres manuelt, men det jobbes med å få også disse data automatisk inn Som en videreføring av dette er det i tillegg mulighet for automatisk fordeling av data til en forvalgt avdeling, en såkalt standardavdeling du som bruker legger inn i innstillinger i programmet. Det kan innebære at alle avvente smågris går inn en bestemt avdeling, eller at alt slakt med et spesifikt klubbenummer går ut av en annen avdeling. Målet er at systemet kan spare deg som bruker for registreringsarbeid med manuell fordeling av hendelser der det er mulig. ALT SKJER I AVDELINGEN En avdeling trenger nødvendigvis ikke være en fysisk avdeling, men en gruppe dyr du vil behandle likt, f.eks. samme fôring, samme alder o.l. En avdeling deles inn i ulike perioder med dato for start og slutt. Alle data registreres på en periode innen en avdeling. En åpen periode har kun en startdato, og når man anser seg ferdig med perioden så avslutter man den ved å sette en sluttdato. En periode kan for eksempel være fra innsett til slakt for slaktegrisprodusenter, eller fra innsett til salg for smågrisprodusenter. Ut fra disse datoene kan du senere ta ut en produksjonsrapport og studere resul tatene dine. Du kan når som helst klikke deg inn på dine historiske (avsluttede) perioder for avdelingene og se detaljer om hvilke data som var registrert. Her vises fôrregisteringer, kostnader og tillegg/trekk fra slakt samt salg av smågris. Du ser raskt hvor mange dyr som har gått inn og ut av avdelingen, og det er enkelt å legge til og rette opp i registreringer, f.eks. at en gris har dødd, eller at du flyttet et dyr inn hit fra en annen avdeling. MED INGRIS TILVEKST I LOMMA Den nye Ingris Tilvekst er såkalt respon siv, og tilpasser seg ulike skjermstørrelser (nettbrett, mobil). Du kan derfor ha med deg Ingris Tilvekst på mobilen inn i fjøset. Økt tilgjengelighet gjør det enklere for deg å registrere data der og da, når det skjer, og du slipper å skrive ned ting på huskelapper som forsvinner og blir glemt. Holder du Ingris ajour med det som skjer i fjøset har du de beste forutsetninger for å få et nyttig og godt verktøy til hjelp i daglig drift. SVIN 9/

47 DATA Hva er nytt? Utover det nye designet, forbedret dyreflyt og oversikt, vil du som kjenner systemet fra før kunne glede deg over å finne flere nyheter: // Mobilvennlig ha Ingris tilgjengelig i lomma // Nye nøkkeltall for kjøttprosent på slaktegris (GP7-mål; fett 1, fett 2, kjøtt 2) på avregning og p-rapport // Kg kraftfôr per kg tilvekst som nytt nøkkeltall i p-rapport // Registrering av hel fôrfaktura med flere fôrtyper // Registrering av rabatter og frakt fra fôrfaktura // Bedre oversikt over dyr, fôr og hendelser per avdeling gjør det enkelt å være ajour og lettere å oppdage mangler eller feil i registreringene // Dagens beholdning (antall dyr) per avdeling gir bedre oversikt til enhver tid VIDEREUTVIKLING 2018 I 2018 vil den nye applikasjonen videreutvikles med rapporter og diagram som viser trender over tid. Viktige måltall skal vises på en måte som skal gjøre det lettere å følge opp produksjonen. Vi jobber i tillegg med å få på plass at innkjøp av kraftfôr blir tilgjengelig i applikasjonen. Nå kan du registrere dette selv, men målet er at kjøpt kraftfôr automatisk skal komme inn og kun måtte fordeles ut på avdelinger. FAKTA Bli medlem Nysgjerrig på å prøve Ingris Tilvekst? Mer informasjon (brukervei ledning, enkle video snutter fra programmet o.l.) finner du på Her finner du også innmeldingsskjema. Meld deg inn og få velkomstpakke i posten. Ingris Tilvekst koster kr 1400,- per år. Trenger du hjelp? Bruk Hjelpefunksjonen i programmet Bruk opplæringsvideoer på animalia.no Kontakt din rådgiver (slakteri eller fôrfirma) Kontakt Ingris brukerstøtte: / support@in-gris.no Lavere dekningsbidrag på gris Tall fra Tveit Regnskap i Rogaland/Hordaland viser nedgang i dekningsbidragene på gris i Kombinertbesetninger har fått en nedgang i dekningsbidrag på ca kr per purke. Gjennomsnittlig DB per purke i 2016 ble kr Rein slaktegrisproduksjon gav et dekningsbidrag per gris på 350 kr, mot 375 kr året før. Produsenter med smågrisproduksjon endte på et dekningsbidrag per purke på kr. I 2015 hadde de kr i DB. Selv om nedgangen er moderat, slår den mye ut for den som driver stort. For en grisebonde med full konsesjon i kombinert utgjør nedgangen i DB opp mot kroner. Samtidig skal en huske på at årene 2014 og 2015 var veldig gode. Tveit Regnskap er landets største regnskapskontor med landbrukskunder. Hvert år presenterer GIKK NED: Dekningsbidragene gikk ned i 2016 i Rogaland/Hordaland, både for kombinert- og slaktegrisprodusenter. de en statistikk over utviklingen i de ulike husdyrproduksjonene. Også saueproduksjon viser en nedgang i 2016, mens storfekjøtt og melkeprodusenter har hatt et bra år. DB per ammeku endte på 7900 kroner, og for mjølkeku ble det kroner. (Kilde: Tveit Regnskap) 47 SVIN 9/2017

48 UTDANNING OG KOMPETANSE //JUSSPALTEN// Kort om kårytelser Kårytelser er normalt beskrevet i kjøpekontrakt som inngås mellom kjøper og selger i et generasjonsskifte. Det kan også inntas i skjøtet. Enkelte kårytelser fremstår som omfattende, mens andre er begrenset til livsvarig vederlagsfri borett. Det er ikke gitt at avtalepartenes gode forhold varer for evig. Det kan derfor være fordeler knyttet til i en viss grad å være detaljert i beskrivelsen av de kårytelsene som skal gjelde etter generasjonsskiftet. Mange spørsmål kan oppstå: For eksempel spørsmål knyttet til hvilke bygninger og hvilke tilhørende arealer som skal være omfattet av kårytelsene, herunder om retten til bruk er eksklusiv. Partene i en kåravtale må også være bevisste på hvem som skal vedlikeholde kårboligen. Dersom uvennskap skulle oppstå mellom generasjonene så kan uklare kårytelser bli gjenstand for unødvendige tvister. Behovet for detaljerte beskrivelser av kårytelsene kan øke dersom seniorgenerasjonen har andre barn som fortsatt bor hjemme og omfattes av kåravtalen. Ytterligere aktuelt er dette dersom gården selges ut av familien slik at kårfolket må forholde seg til fremmede. I de tilfellene der senior er enke eller enkemann kan spørsmål oppstå knyttet til inngåelse av nytt ekteskap eller samboerskap. Det samme gjelder der andre barn av seniorgenerasjonen flytter midlertidig hjem igjen for eksempel i forbindelse med samlivsbrudd. Varighet av kårytelsene er et særlig aktuelt spørsmål. Det er ikke uvanlig at kårfolket etter hvert havner på sykehjem og derfor varig har fraflyttet kårboligen. Kårretten er ofte blitt avtalt som livsvarig. Eierne av gården kan deretter oppleve at foreldrene gir samtykke til at andre kan bruke kårboligen. Dersom dette ikke er ønskelig så kunne det vært unngått ved at det i kåravtalen ble inntatt uttrykkelig bestemmelse om at kårretten avgrenses til f.eks. «varig MAURITZ AARSKOG advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS. fraflytting». Midlertidig fraflytting i forbindelse med f.eks. sykdom ville ikke blitt omfattet av en slik klausul. Varigheten av kårytelsene blir særlig aktuelle i generasjonsskifte med foreldre som fortsatt er ganske unge. Kårfolket kan for eksempel etter hvert bestemme seg for å flytte til byen, men ønsker å beholde kårboligen som feriested. I så fall oppstår det spørsmål om kårretten fortsatt gjelder. Dersom senior- og juniorgenerasjonen er enige om hvordan dette skal løses så oppstår det sjelden problemer, men det blir vanskeligere dersom partene ikke blir enige. Seniorgenerasjonen kan da tape sin rett til fortsatt kårbolig. Årsaken er at avtaler om kår vanligvis er langvarige avtaler og at leieforhold i mer enn 10 år krever tillatelse fra myndighetene. I forvaltningspraksis er det gjort unntak for dette kravet for kårytelser, fordi formålet med kårbolig normalt er å sikre seniorgenerasjonen fortsatt bolig. Dersom det blir etablert ny bolig et annet sted så oppfyller ikke seniorgenerasjonen dette formålet. Det kan igjen føre til at seniorgenerasjonen må søke myndighetene og det er ikke sikkert at det blir innvilget. Ved kårfolkets død faller kårretten bort. Kårfolket dør sjelden samtidig og den gjenlevende kan finne seg ny samboer eller gifte seg på nytt. Det kan da oppstå spørsmål om ny samboer eller ektefelle kan påberope seg rett til kår. Svaret på slike spørsmål vil som et utgangspunkt være at nye samboere og ektefeller ikke har selvstendig rett til kår med mindre det konkret er avtalt. Det betyr at når også lengstlevende av kårfolket dør så faller kårytelsene bort selv om den nye samboeren/ektefellen fortsatt lever. Gjenlevende ektefellers forhold til særkullsbarn er en ikke uvanlig problemstilling i landbruket. Derfor er det også i odelsloven inntatt en egen bestemmelse som regulerer gjenlevende ektefelles rett til å bli boende på gården etter at den er overtatt av særkullsbarn på odel. Pass på festekontrakter i år Grunneiere som har måttet finne seg i at festekontrakter ble forlenget på samme vilkår som før i henhold til tidligere lov må kreve ny festeavgift nå i Neste mulighet er først om 30 år. Dette er innholdet i overgangsreglene i den lovendringen som Stortinget vedtok i 2015 etter den såkalte Lindheimdommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). EMD konkluderte der med at grunneiernes (bortfesternes) eiendomsvern i Den europeiske menneskerettskonvensjonen første tilleggsprotokoll artikkel 1 (EMK TP1-1) ble krenket når festerne, ved utløpet av festekontrakten, kunne kreve festeforholdet forlenget på samme vilkår som før. Grunneier (bortfester) kan fortsatt kreve ny festeavgift lik 2 % av tomteverdien (råtomtverdien) i henhold til lovendringen for forlengelser som etter utløpet av avtalt festetid har funnet sted på samme vilkår som før i tiden fra 1. januar 2006 og frem til 1. juli Dette må imidlertid gjøres senest i løpet av inneværende år. Normalt er den nye festeavgiften begrenset til lovens maksimum, som for 2017 er NOK per dekar tomt eller per tomt mindre enn ett dekar. Neste mulighet for å kreve slik regulering av festeavgiften er i beste fall om 30 år. Grunneiere bør derfor nå kjenne sin besøkelsestid. SVIN 9/

49 Topigs Norsvin i støtet 2017 blir et godt år for Topigs Norsvin. Salget øker i flere markeder, og selskapet ligger an til et overskudd nær 30 millioner NOK. AV ERLING MYSEN 2017 blir et meget bra år for Topigs Norsvin. Det gjelder både økonomisk og når det gjelder markedsandeler. Og jeg er veldig optimistisk for framtiden, sa Hans Olijslagers, chief technical offiser i Topigs Norsvin under et møte for norske avlingsbesetninger nylig. En viktig grunn til dette er TN70 purka. Den gjør det meget bra i tester verden over og er etterspurt i mange markeder. Før trodde vi i Nederland at ei god, robust purke måtte være litt feit, men med TN70 og norsk landsvin har vi bevist at det ikke er riktig, sa Olijslagers. TN70 purka kombinerer fruktbarhet, evne til å avvenne store kull, holdbarhet, fôreffektivitet og har også førsteklasses slaktegriskvalitet. Topigs Norsvin har trolig verdens beste mordyr og selger på det. Det er vi som gjør det best og tar markedsandeler. Vi har en stor, tøff konkurrent i PIC i Amerika. De liker ikke at vi nå investerer i Canada. Men kundene der borte ønsker oss velkommen og sier: «We do not like one horse race competition». I Russland har Cherkizova, landets største kjøttprodusent med purker, satset på TN70 purker. Det er tre hovedgrunner til at de satser på TN70. Den har flere avvente enn konkurren- tene, smågrisen har bedre tilvekst fram til dag 19, og TN70 purka får kun 0,5 prosent av avvente grisunger under tre kg. Til sammenligning har konkurrentene ca. tre prosent avvent smågris under denne vekta. TN70 purka holder dessuten i mange kull. En test fra Nederland viser gode resultater i hele 7 kull. For Cerkizova er det beregnet at årlig økonomisk effekt ved å bruke TN70 blir ca. 140 millioner NOK. NY TN-DUROC KOMMER Om Topigs Norsvin nå har verdens beste morline er konkurransen tøffere på farlinja. Men også her har Olijslagers tro på framtida. Vi vil blande de beste genene fra Norsvin Duroc med Topigs Duroc til en framtidig TN Duroc, sier Olijslagers. Det er i øyeblikket stor avlsframgang på Norsvin Duroc. Med jobben på Delta på Hamar, pluss Delta II under bygging i Canada, er potensialet stort for genetisk framgang. Det er dessuten en honnør til avlsarbeidet gjort i Norge at Topigs Norsvin kopierer satsingen på Hamar i Canada. Der skal det brukes både tomograf og norskutviklet programvare. Det er ikke lenge siden fusjonen mellom Topigs og Norsvin i Det nye selskapet går nå meget bra. Vi har allerede fått til utrolig mye, og jeg føler meg som hjemme på Hamar, sa Oljislagers under møtet nylig. I januar skal han holde foredraget «Derfor fusjonerte vi med Norsvin» for politikere og landbrukstopper under Mat og Landbruk Han vil da forklare hvorfor norske svinegener nå selges til over 50 land i verden. FORNØYD: Hans Olijslagers er forsknings- og utviklingsdirektør i Topigs Norsvin, og ser meget optimistisk på framtida. RAMMESAK Cherkizova Cherkizova er børsnotert selskap i Moskva og Russlands aller største kjøttprodusent. De har kornproduksjon på over 1 million dekar og rår over et landbruksareal på over 2,8 millioner dekar. De produserer omtrent like mange slaktegris som i Norge og er i tillegg store på kylling og kalkun. Selskapet er i hele verdikjeden fra produksjon til salg. De har i følge wikipedia 14 gårdsenheter med svineproduskjon, 7 med fjørfeproduksjon, 6 slakterier og foredlingsbedrifter og også 6 møller. Majoriteten av aksjene i selskapet eies av store internasjonale selskap. Video inn i avlsarbeidet Bruk av videokameraer er framtidas datainnsamlingsverktøy. FRAMTIDA: Forsker Øyvind Nordbø i Norsvin er sentral i innføring av video i avlsarbeidet. Dette vil bli brukt i avlsarbeidet om et par år. Video gir objektiv bedømming og blir neste generasjons eksteriørbedømmelse. Vi har per i dag installert oss i flisrommet på Delta, sa Norsvinforsker Øyvind Nordbø på avlsbesetningsmøtet nylig. Med kamera får en 24 timers overvåkning av grisen. Kamera tar bilder også i mørket. Vi kan kartlegge alt fra gå, liggetid, spisetid, ganglag, bein, halthet samt eventuell aggresiv oppførsel og halebiting, opplyser Nordbø. 49 SVIN 9/2017

50 LANDBRUKSLEVERANDØREN SIDE 44 SIDE SIDE 21 BAKSIDEN SIDE 17/23 SIDE 7/51 Tlf Felleskjøpet Agri Tlf FK Rogaland Agder Tlf Tlf Øst, Fåvang Tlf Sør, Våle Tlf Vest, Nærbø Tlf Midt-Norge, Heimdal Tlf Tlf Tlf Plastplater til alle formål. Felleskjøpet er hovedleverandør av drifts - midler til Norsk landbruk. Våre viktigste produktområder er korn, kraftfôr, plantekultur, maskin, butikkvarer, innendørs - mekani sering og faglig kompetanse. Norges største private leverandør av kraftfôr med sterkt fokus på kostnadseffektiv drift og bondens lønnsomhet. TOTALLEVERANDØREN av komplette løsninger for landbruket. Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! Ta kontakt for prosjektering og tilbud. Bedre for dyra bedre for bonden! Fjøsteknikk har gode løsninger i innen dørsmekanikk. Forhandler det restløse fôrings systemet fra WEDA. Vi legger vilkårene til rette for et godt samarbeid! SIDE 2 post@husdyrsystemer.no Tlf Tlf Mambo grisemor og automix. Melkeerstattning og startfôr. Innredning, utgjødsling og ventilasjon. If har hjulpet bønder med landbruksforsikring i mange år. Ta kontakt med en av våre erfarne medarbeidere over hele landet. MIDT-NORGE SLAKTERI AS per-arne.nesjan@norsk-slakt.no Tlf Ønsker mer gris! Vi har svært konkurransedyktige betingelser! SIDE 37 Tlf Ditt eget selskap! SIDE 3 post@norgesfor.no Tlf Kraftfôr til alle dyreslag, såvarer, korn, gjødsel, plantevern og butikkvarer. Faglig kompetanse. SIDE 25 firmapost@vilomix.no Tlf Total leverandør av alle typer jerntilskudd til spe-/ smågris og purker, samt avvenningstorv, elektrolytt og tilskuddsfôr til gris. Leverer og produserer alle typer tilskuddsfôr til gris, storfe, sau og hest. SIDE 35 / Wenbau@gmail.com Tlf / De foredlede dråper for dyr og mennesker fra naturens eget spisskammer. post@prima.as Tlf Prima Jæren er opptatt av jærsk og norsk landbruk og har vært pådriver for å maksimere inntekten til bonden i Norges matfat. SIDE 27 postagri@reime.no Tlf Landets største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom. Tilbyr også utstyr for gjødselbehandling. SIDE 7 SKANCKE.NO SKANCKE.NO werner@skancke.no Tlf Barrikade epoxy systemer, Tapetsering, Gulvarbeid, Våtrom, Sparkling av gulv, Innvendig og utvendig malerarbeid. SIDE 41 Tlf post@agromiljo.no Lagring og spreiing av husdyrgjødsel er vårt fagområde. Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering. SIDE 21 Reidar Blakarstugun Tlf Magnus Ness Tlf Vegard Schanche Tlf Leverandør av landbruks- og industribygg til fast pris og avtalt tid. Claus Klaussen Tlf SIDE 43 jlbruvik@bruvik.no Tlf Vi leverer komplette systemer for landbruksventilasjon til gris, storfe, småfe, fjørfe og hest. SVIN 9/

51 AniDry AniDry DES P Det effektive tørr-hygienemiddelet AniDry er et dansk produkt, testet av internasjonalt anerkjente laboratorier AniDry er fosfatfritt og det er derfor PH-nøytral, slik at den ikke etser gulv og innredning, og enda viktigere ikke tørker ut dyrets tynne hud, som kan forårsake sprekker, som igjen kan forårsake bakterier og føre til infeksjoner og sykdom. All bruk av hansker er overflødig. AniDry er skånsom mot sine omgivelser, men har en veldokumentert effekt overfor bakterier som E-coli, Salmonella, Campylobacter, Staph. aureus, Streptococcus uberis og Aspergillus niger. AniDry begrenser lukten av ammoniakk til et stadium der dyr og mennesker kan bevege seg i fjøset uten lukt og luftveisproblemer. AniDry absorberer fukt og veske, og er derfor spesielt virksom under de våte vintermånedene og evnt. regnfulle somre. AniDry desinfiserer fjøsmiljøet, reduserer smittepresset og dermed sørger for en friskere besetning. AniDry kan brukes til nesten alle husdyr (unntatt sau og geit), og er nesten uunnværlig for profesjonelt dyrehold. AniDry skader verken mennesker eller dyr. Anvendelse Bruk en håndfull AniDry per. m2 to ganger i uken er tilstrekkelig til å opprettholde et tørt og sunt klima. I spesielt fuktige fjøs eller ved sykdom anbefale å bruke AniDry hyppigere. Når du er i tvil eller har problemer ta kontakt med oss, vi har kanskje erfaringer som kan hjelpe deg videre. AniDry leveres i sekker a 25 kg. FJØSTEKNIKK Ring oss på eller klikk deg inn på HAR DU ANL UTGIVELSESPLAN SVIN 2018: NR. MANUSFRIST MATR.FRIST UTGIVELSE TEMANUMMER jan 19. jan 02. feb Fôring feb 23. feb 09. mar mar 24. mar 07. apr Helse og arbeidsrutiner april 27. apr 11. mai mai 01. jun 15. jun Gjødsel og energi aug 17. aug 31. aug sep 21. sep 05. okt Bygg okt 19. okt 02. nov nov 23. nov 07. des Innendørsmekanisering DRIFTSLEDELSE: Kurs i driftsledelse arrangeres av Norsvinskolen 30. januar 2018 i Hamar. INSEMINASJONSKURS: arrangeres av Norsvinskolen 14. februar 2018 i Hamar for eiere og/eller røkter som skal inseminere purker i egen besetning. ÅRSMØTE: Norsvins årsmøte arrangeres i Hamar mars AGROTEKNIKK: arrangeres hvert tredje år, og holdes neste gang den november 2018 på Norges Varemesse, Lillestrøm. EUROTIER: Karrangeres av DLG i Hanover november Foreløpig er vel 2600 utstillere fra 58 land påmeldt til det som betraktes som verdens største husdyrmesse. NESTE NUMMER AV SVIN, NUMMER 1, KOMMER UT DEN 2. FEBRUAR 2018 // Manusfrist: 15. januar // Bestillingsfrist annonser: 15. januar // Leveringsfrist annonsemateriell: 19. januar ANNONSEPRISER: FORMAT 4-FARGER 2./3. OMSLAG 1/ , / , / ,- 1/ , / ,- Baksiden ,- LANDBRUKSLEVERANDØRENE: 3 LINJER 5 LINJER Enkeltinnrykk 1.800, ,- 5 innrykk 1.440, ,- 9 innrykk 1.260, ,- Har du tips om møter, kurs, seminarer, utstillinger eller annet som har bredere interesse for svine produsenter og andre i svinekjøttets verdikjede, send en e-post eller gi oss et vink! svin@norsvin.no 51 SVIN 9/2017

52 Returadresse: Norsvin, Storhamargata 44, 2317 N-Hamar NB! Husk alltid Strø i bingen Areal pr dyr Rotemateriale Tilskuddsfôr mot stress - FORMAT Trivsel i bingen! FORMAT Trivsel er tilskuddsfôret for dagens aktive slaktegris. Blandingen har 12 mm pellets proppfull av fiberråvarer og viktige mineraler. Munnfullen som både metter magen og beriker dagen. Tilskuddsfôr med 12 mm pellets til slaktegris: Gis som supplement til kraftfôret Stimulerer naturlig utforskertrang Roesnitter skaper god metthetsfølelse Komponenter som motvirker stress Nytt tilskuddsfôr!