Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Til Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Lenvik kommune Kari Olrich Sørebø / /314 Postboks FINNSNES Tidligere dato Tidligere referanse Uttale til varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms Viser til oppstart og høring av planprogram for interkommunal kystplan Midt- og Sør-Troms. Forsvarsbygg uttaler seg med hensyn til å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser etter planog bygningsloven og sikkerhetsloven m.m. Forsvarsbygg deltok i planforum 8. mars i år og ga der noen førstesignaler til planoppstart. Disse videreføres som vårt innspill til planprogrammet: På nåværende tidspunkt kjenner vi ikke endrede forhold i forsvarssektoren som gir grunnlag for å korrigere status og fremtidige behov for Forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø, slik det var skissert i prosessen med forrige plan (2016). Det er derimot satt i gang arbeid med gjennomgang av Forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø på nasjonalt nivå. Dette vil kunne gi nye føringer på sikt. Vi påpeker at kystsoneplanleggingen må ta hensyn til Forsvarets arealbruksinteresser på kort og lang sikt for å ivareta Forsvarets operative evne. Utover dette har vi ingen merknader, men ber om å involveres i kommunenes videre arbeid med konkretisering av arealbruken i kystplanen. Bjørn Bergesen Leder arealplan Stab for eiendomsstyring Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Postadresse Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Fakturaadresse Fakturasenteret Postboks Hamar Telefon Telefon E-postadresse post@forsvarsbygg.no Internett Org. nr Bankkonto av 1

18 Innspill til Kystplan II, Midt - og Sør - Troms postmottak@lenvik.kommune.no Innspill for gjeldene og fremtidig arealbruk i sjøområdene i Midt - og Sør - Troms Innspillet gjelder kommune ne i Midt - og Sør Troms. - Slik vernesonene ligger i planprogrammet for «Kystplan Midt - og Sør - Troms» av 15.mai så ansees dette svært uheldig fra havbruksnæringens side. Dette vil legge store begrensninger for den verdiskapningen som ligger fastlagt i de nasjonale målsetningene. HRNF anbefaler at plankomiteen går i dialog med F ylkesmannen for å begrense disse vernesonene, slik at de ikke legger unødvendige begrensinger for næringen. Med vennlig hilsen Ole - Jonny Korsgaard Direktør Harstad - regionens Næringsforening

19 Innspill til Kystplan II, Midt- og Sør-Troms Innspill kan også sendes direkte ved bruk av elektronisk skjema på: (Innspill kan også sendes uten bruk av skjema.) Innspill sendes: e-post: Adresse: Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og Sør-Troms, Pb 602, 9306 Finnsnes Henvendelser merkes med «Høring Kystplan» og saksnummer 18/ 1293 Høringsperiode: Navn: E-post og telefon: Adresse: 1. INNSPILL - PLANPROGRAMMET Innspill - sentrale problemstillinger som bør løses i planarbeidet: Innspill - plan for medvirkning: Andre innspill planprogrammet: 2. INNSPILL PLANINNHOLD / AREALBRUK

20 Innspill for gjeldene og fremtidig arealbruk i sjøområdene i Midt- og Sør-Troms Innspillet gjelder kommune(r): Nærmere beskrivelse av hvilket område innspillet gjelder (kart legges ved): Beskrivelse av eksisterende bruk, ønsket fremtidig tiltak/foreslått arealformål: Mulige konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. F.eks. konsekvenser for annen bruk av området, transport, infrastruktur, friluftsliv, biologisk mangfold, landskap og kulturminner. Andre berørte interesser og mulige konflikter: Planstatus i dag (Hvilket formål har området i gjeldende plan?): Vedlegg (Legg gjerne ved oversikts- og detaljkart ved innspill om konkrete forslag til ny /endret arealbruk): Side 2

21 Dette kart kan brukes som oversiktskart. Detaljert kart kan f.eks. skrives ut fra tilgjengelige kartportaler. Eksempel: TromsAtlas: Fiskeridirektoratet: Kystverket, Kystinfo: Kartverket.no: Prosjektets hjemmeside: Side 3

22

23 Innspill til Kystplan II, Midt og Sør -Troms Navn: Jan Arne Arntsen E-post og telefon: / Adresse: Grytøyveien 878, 9420 Lundenes. INNSPILL PLANPROGRAMMET Innspill gjelder areal nord i Harstad kommune. Under punkt 3.3 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER VED REVIDERING AV PLAN foreslås følgende nye underpunkt medtatt og vurdert: HENSYN TIL SÅRBARE BESTANDER AV SJØFUGLER I KYSTSONEN. Dette ut fra registrert stadig tilbakegang av fugler i kystområdene. PLANLAGT RYDDING AV STRANDSONEN Dette ut fra registrert økende forurensning, spesielt fra havbruksnæringen. Videre må det aktuelle steder i planprogrammet innarbeides at det må vurdere krav til teknisk utrustning av havbruksanlegg både når det gjelder forankring og åpne eller lukkede merder. Dette ut fra registrering av: - Forurensning i strandsonen, av deler av plasttau og andre plastdeler fra havbruksanlegg. - Forurensning i fiskemager av deler av plasttau. - Forurensning i fiskemager av forpellets. INNSPILL PLANINNHOLD / AREALBRUK Innspill 1-5 gjelder areal i Harstad kommune. I tillegg til vedlagte innspill bes om at innspill datert , oversendt fra ovennevnte, blir lagt til grunnlaget for utarbeiding av forslag til Kystplan II, Midt og Sør-Troms. Dette gjelder innspill vedrørende: Fiskeplasser som ønskes bevart for yrkesfiske og fritidsfiske er ikke hensynstatt i gjeldende plan. I tillegg til båndlegging av fiskeplasser til havbruksanlegg, registreres økende tilbakegang i fiskens naturlige mattilgang som småsild, sil, tangsprell, strandkrabbe og småfisk. Det antas at det for enkelte arter synes å skyldes forurensning fra havbruksanlegg. Mangel på naturlig næring gjør at fisken nå er bekymringsfull mager. Gyteområder kysttorsk som ønskes bevart er ikke hensynstatt i gjeldende plan. Havbruksanlegg på Skjellesvika og Mollevika er plassert opp mot disse områdene. Dette er sterkt beklagelig fordi det registreres en økende tilbakegang av torskestammen her samt at størrelsen på gytetorsken blir stadig mindre. Områder med taskekrabbe som ønskes bevart.

24 Områder med koraller som ønskes bevart. Områder med hekkeplasser som ønskes bevart. Det er viktig at både hekkeområder og mattilgangen til fugler i strandsonen og havområdene bevares da det registreres tilbakegang i arter som ærfugl, diverse andearter, tjeld, storspove og alle måkearter. Vi ber om at innspillene blir vektet høyt ved utarbeiding av forslag til Kystplan II. Tidligere velbegrunnete innspill fra lokalbefolkningen, til nåværende plan, synes vi ikke ble hensynstatt. Vi ser positive ringvirkninger for havbruksnæringa, men mener berørt lokalbefolkning må bli hørt i større grad enn tidligere, spesielt dersom intensjonen i planprogrammet skal oppfylles, (side 12 pkt. 3.1 og 3.3). Ivaretakelse av våre innspill har stor betydning både for lokalbefolkningen og besøkende i vårt område. Ovennevnte innspill til Planprogrammet og Planinnhold / Arealbruk er utarbeidet av Jan Arne Arntsen i samarbeide med Ottar Fenes, Grytøyveien 994, 9420 Lundenes og etter samtaler med fastboende på Grytøya og Sandsøya. Innspill 1 5 følger under og kart påtegnet innspillsområdene vedlegges.

25 Innspill nr. 1 BÅTVIKA, merket med 1 på vedlagt kart. Nærmere beskrivelse av hvilket område innspill 1 gjelder: En naturlig, ca. 60m brei badestrand med kalk-/korallsand mellom berg, dyrkamark, skogsområde og tilstøtende havområde. Beskrivelse av eksisterende bruk, ønsket fremtidige tiltak / foreslått arealformål: Eks. bruk: Strandliv med bading, padling og fritidsfiske for befolkning både på Grytøy og tilstøtende områder. Arealformål: Badestrand med mest mulig reduksjon av forurensning eller visuell- og støypåvirkning. Ønsket fremtidige tiltak: Det ønskes forbud mot bruk av vannskutere og hurtiggående båter, til annen bruk enn trafikk til og fra området, samt fiske utenfor. Oppdrettsanlegget på Skjellesvika ønskes flyttet lengre sørøstover eller fjernet. Eventuelt anlegg for tang- eller tareproduksjon ønskes ikke lagt innenfor eller opp mot planområdet. Mulige konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. F. eks. konsekvenser for annen bruk av området, transport, infrastruktur, friluftsliv, biologisk mangfold, landskap og kulturminner. Annen bruk: Lek med vannskutere eller andre motoriserte farkoster forbys i rimelig avstand fra land. For å hindre forurensning, både i form av avfall fra tekniske innredninger i sjøen og visuellog støypåvirkning bør oppdrettsanlegget på Skjellesvika flyttes lengre sørøstover. Ellers ingen andre konsekvenser. Andre berørte interesser og mulige konflikter: Utenom konflikt med oppdrettsanlegg på Skjellesvika og lek med vannskuter eller andre motoriserte farkoster på arealet sees ingen andre berørte interesser eller konflikter. Planstatus i dag (Hvilke formål har området i gjeldende plan?) Dette er ikke kjent, men landområdet brukes til grasdyrking, stranden til strandliv og bading og havområdet til padling og fiske.

26 Innspill nr. 2 STORVIKSLETTA / STORVIKA, merket med 2 på vedlagt kart. Nærmere beskrivelse av hvilket område innspill 2 gjelder: Område med gammel fot- og håndballbane med beliggende mellom fylkesvei, dyrkamark, lyngkledd haug og fjæra i Storvika. Beskrivelse av eksisterende bruk, ønsket fremtidige tiltak / foreslått arealformål: Eks. bruk: Landområdet er i dag restaurert og vedlikeholdes som mosjons og lekeområde, spesielt for barnefamilier. Området er i helårlig bruk, men mest sommerstid, som utfarts- og lekeområde for fastboende og ferierende på hele Grytøya og folk på dagstur til øya. Området brukes årlig av idrettslag og skoler fra Hinnøya og er blitt fast område for feiring av Sankthans for mange. I tillegg til landområdet brukes fjæra. Ved lavvann til undersøkelse av dyreliv i strandsonen og ved høyvann til bading. Arealformål: Utfarts-, leke- og mosjonsområde med redusert mulighet for forurensning eller visuell- og støypåvirkning. Ønsket fremtidige tiltak: Det ønskes forbud mot bruk av vannskutere og hurtiggående båter, til annen bruk enn trafikk til og fra området, samt fiske utenfor. Oppdrettsanlegget på Skjellesvika ønskes flyttet lengre sørøstover eller fjernet. Eventuelt anlegg for tang- eller tareproduksjon ønskes ikke lagt innenfor eller opp mot planområdet. Mulige konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. F. eks. konsekvenser for annen bruk av området, transport, infrastruktur, friluftsliv, biologisk mangfold, landskap og kulturminner. Annen bruk: Lek med vannskutere eller andre motoriserte farkoster forbys i rimelig avstand fra land. For å hindre forurensning, både i form av avfall fra tekniske innredninger i sjøen og visuellog støypåvirkning bør oppdrettsanlegget på Skjellesvika flyttes lengre sørøstover. Andre berørte interesser og mulige konflikter: Utenom konflikt med oppdrettsanlegg på Skjellesvika og lek med vannskuter eller andre motoriserte farkoster på arealet sees ingen andre berørte interesser eller konflikter. Planstatus i dag (Hvilke formål har området i gjeldende plan?) Storviksletta er regulert til idrettsplass, havområdet utenfor til fiske bortsett fra området som er gitt oppdrettskonsesjon.

27 Innspill nr. 3 SKJELLSVIKA / SANDSØYSUNDET, merket med 3 på vedlagt kart. Nærmere beskrivelse av hvilket område innspill 3 gjelder: Område mellom rett linje fra Bessebostadneset Oterneset og nye fylling/bruer mellom Sandsøy og Grytøy. Beskrivelse av eksisterende bruk, ønsket fremtidige tiltak / foreslått arealformål: Eks. bruk: Havområdet brukes til yrkesfiske, fritidsfiske og fartøytrafikk. Innenfor område er det regulert område for havbruk. Dette er tatt i bruk. Strandsonen, spesielt på Grytøy, brukes mye som utfarts og rekreasjonsområde, spesielt mellom Båtvika og ny fylling/bruer mellom Sandsøy og Grytøy. Området benyttes også til padling. På Nordsand ligger Sandsøy kirke med kirkegård mot strandsonen og utsyn over hele området. Kirken ligger på et flere hundre år gammelt kirkested. Arealformål: Sjøområdet reguleres til trafikk kun i hovedleden sør nord. Trafikk utenom hovedleden tillates kun til bestemte anløpssteder eller for fiske. Ønsket fremtidige tiltak: Bruk av farkoster, spesielt vannskutere og hurtiggående båter, til annen bruk enn trafikk i hovedleden, til og fra anløpssteder og fiske, forbys. I den delen av området som ligger mellom en rett linje fra Båtvika til Oterneset og nye fylling/bruer mellom Sandsøy og Grytøy settes fartøyhastighet til maks 10 knopp. Unntak herfra er selvfølgelig ambulanse-, utryknings- og rutefartøy. Eventuelt anlegg for tang- eller tareproduksjon legges ikke innenfor planområdet. Mulige konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. F. eks. konsekvenser for annen bruk av området, transport, infrastruktur, friluftsliv, biologisk mangfold, landskap og kulturminner. Annen bruk: Lek med vannskutere eller andre motoriserte farkoster forbys. Maks hastighet settes til 10 knopp for deler av området. Fart til trafikk gjennom sundet må i noen tilfeller reduseres. (Trafikk med større skip gjennom Sandsøysundet hindres av lav bruhøyde). Kulturminner: Besøk ved Sandsøy kirke vil gi en annen, mer historisk opplevelse uten visuell- og støypåvirkning. Andre berørte interesser og mulige konflikter: Utenom konflikt med lek med vannskuter eller andre motoriserte farkoster, samt hastighetsreduksjon, sees ingen andre berørte interesser eller konflikter. Planstatus i dag (Hvilke formål har området i gjeldende plan?) Havområdet er regulert til ferdsel, fiske og tidligere nevnte område for oppdrettsanlegg.

28 Innspill nr. 4 HAVOMRÅDET MELLOM SLAGSTAD OG SKROLSVIKA, merket med 4 på vedlagt kart. Nærmere beskrivelse av hvilket område innspill 4 gjelder: Havområdet mellom nordøstre del av Sandsøya og sørvestre del av Senja. Beskrivelse av eksisterende bruk, ønsket fremtidige tiltak / foreslått arealformål: Eks. bruk: Havområdet brukes til yrkesfiske, fritidsfiske og skipstrafikk. Store deler av område er båndlagt av forsvaret. Arealformål: Sjøområdet reguleres til yrkesfiske, fritidsfiske, skipstrafikk og bruk av forsvaret som i dag. Ønsket fremtidige tiltak: Området reguleres til arealformålet og fredes for alle former for havbruk. Mulige konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. F. eks. konsekvenser for annen bruk av området, transport, infrastruktur, friluftsliv, biologisk mangfold, landskap og kulturminner. Annen bruk: Utenom konflikt med mulige havbruksselskaper som kan ønske å få plassere havbruk innenfor planområdet, sees ingen konfliktområder. For fiske, friluftsliv og biologisk mangfold vill dette være positivt, spesielt for liv i hav, men også i strandsonen. Andre berørte interesser og mulige konflikter: Utenom eventuell konflikt med havbruksnæring, sees ingen andre berørte interesser eller konflikter. Planstatus i dag (Hvilke formål har området i gjeldende plan?) Store deler av havområdet er båndlagt av forsvaret og hele området benyttes til yrkes- og fritidsfiske samt friluftsliv / båtliv som seiling. Bruforbindelsen mellom Sandsøya og Grytøya gjør at båter med rigg høyere enn 8-10 m ikke kan seile gjennom Sandsøysundet.

29 Innspill nr. 5 HAVOMRÅDET RUNDT GRYTØYA OG SANDSØYA, ikke merket i kart Nærmere beskrivelse av hvilket område innspill 4 gjelder: Havområdet som innbefatter Kvernsundet, Sandsøysundet, Skjellesvika, Bessebostadsundet og Toppsundet samt havområdet opp mot Grøtavær, nordre del av Grytøya og nordre- og østre del av Sandsøya. Beskrivelse av eksisterende bruk, ønsket fremtidige tiltak / foreslått arealformål: Eks. bruk: Havområdet brukes til yrkesfiske, fritidsfiske, skipstrafikk og havbruk. (11 av kommunens 11 oppdrettslokaliteter er plassert på dette området.) Deler av området utenfor Grøtavær benyttes av forsvaret. Arealformål: Sjøområdet reguleres til yrkesfiske, fritidsfiske, skipstrafikk, bruk av forsvaret og havbruksnæringen som i dag. Ønsket fremtidige tiltak: Området skal reguleres til arealformålet. Det plasseres ikke nye oppdrettsanlegg på området. Eventuelle skadevirkninger fra dagens oppdrettsanlegg Kartlegges. Dette gjelder bl.a. biologisk mangfold i sjøen og strandsonen, forurensning av hav og strandsonen samt bomiljø på øyene. Eventuelle behov for tiltak bestemmes. Mulige konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. F. eks. konsekvenser for annen bruk av området, transport, infrastruktur, friluftsliv, biologisk mangfold, landskap og kulturminner. Annen bruk: Utenom konflikt med mulige havbruksselskaper som kan ønske å få plassere havbruk innenfor planområdet sees ingen konfliktområder. For friluftsliv og biologisk mangfold vill dette være positivt, både for liv i hav og strandsonen. (Havbruksanleggene, spesielt i Toppsundet, er svært negative for vandringsmønsteret og oppvekstområdet for sjøørretstammene i Møkkeland- og Dalevassdragene samt sjørøyebestanden i Møkkelandsvassdraget.) Det samme gjelder for bomiljøet på øyene. Andre berørte interesser og mulige konflikter: Utenom eventuell konflikt med havbruksnæring, sees ingen andre berørte interesser eller konflikter. Planstatus i dag (Hvilke formål har området i gjeldende plan?) 11 lokaliteter for havbruk, farleder, område båndlagt av forsvaret. Hele området utenom de 11 lokalitetene til oppdrettsanlegg benyttes til fritidsfiske, yrkesfiske, båtliv, padling og friluftsliv i strandsonen.

30 GSsholman Hetloya asplan viak internet SundsvoH. Bjarkoya Nergardshamn Vestnes Grotavaer * Akkarnes Grotava:-'Aivcstad r Sandsoya Dale V Nona Eigsncs Toppen Grytoya Tmgholtet Akeroya Vaskmn lolmen Kjottakalven \ \s Kjotta Kjeoya Bremnes >f"

31

32 Troms og Finnmark Lenvik kommune Pb Finnsnes Deres ref.: 18/ /18 Vår ref.: 2018/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Jannicke Røren Dato: Uttalelse fra Kystverket - Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms - Troms fylke Vi viser til Deres brev datert vedrørende overnevnte. Interkommunalt planutvalg for kystplanarbeidet i Midt- og Sør-Troms varsler oppstart av planarbeid for revidering av interkommunal plan for sjøområdene i disse 12 kommunene; Berg (1929) Dyrøy (1926) Gratangen (1919) Harstad (1903) Ibestad (1917) Lenvik (1931) Målselv (1924) Skånland (1913) Sørreisa (1925) Tjeldsund (1852) (Nordland) Torsken (1928) Tranøy (1927) Generelt Det bør være en forutsigbar arealforvaltning av kommunens sjøarealer, slik at disse områdene ikke kommer i konflikt med navigasjonsinstallasjoner (hvit lyktesektor) eller farleder. Region Kystverket Troms og Finnmark Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

33 Kystverket Kystverket har det faglige ansvaret for sikkerhet og fremkommelighet i norske farvann og havner. Dette ansvaret ivaretas hovedsakelig på to måter: 1. Kystverket er et myndighetsorgan som forvalter havne- og farvannsloven med forskrifter, losloven med forskrifter og deler av plan- og bygningsloven. Etaten deltar også i nasjonal, regional og lokal samfunnsplanlegging som fagkyndig sektormyndighet. 2. Kystverket er en servicebedrift for skipsfarten, fiskeflåten, fritidsflåten og andre som bruker eller ferdes langs kysten. Denne funksjonen utøves dels gjennom utbygging, vedlikehold og drift av infrastruktur (fiskerihavner, farleier, navigasjonsinnretninger m.v.), dels ved å stille til disposisjon ulike tjenester for brukeren (lostjenester, trafikksentraltjenester og enkelte andre sjøtrafikktjenester). Kystverkets interesser Kystverket har ansvaret for farleier på sjø og innretninger (herunder infrastruktur i form av kaier, navigasjonsinstallasjoner, areal, landverts tilknytning osv.) knyttet opp til disse. Alle tiltak og planer på arealer hvor staten har foretatt investeringer i havneanlegg (herunder bl.a. moloer, fiskerihavner, flytebrygger m.m.) skal godkjennes av Kystverket. Kystverket gjør oppmerksom på at alle tiltak/byggearbeider langs land og ut i sjøen (bygninger, kaier, molo, kabler, ledninger, fortøyninger, oppdrettsanlegg m.m.) må i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven behandles etter havne- og farvannsloven av 17. april 2009 nr. 19. Kystverket Troms og Finnmark ser det som viktig at alle tidligere vedtatte planer/plandokumenter blir samordnet slik at arealbruken blir entydig og sammenfallende. Kystverket anbefaler at det i planleggingsfasen benyttes Kystverkets karttjeneste Kystinfo på Her finner man sjøkart og andre sjørelaterte opplysninger. Kystverket ber om at informasjon på sjøkart blir benyttet i forbindelse med rulleringen av kystplanen. Videre anbefaler vi å benytte Den norske LOS, bind 6. Kystverket viser til at det i kommunene er flere navigasjonsinstallasjoner (lykter, blinker, merker, bøyer, staker m.m.), farleder, molo, ankerområder, sjøkabler, sjøledninger m.m. Denne informasjonen fremkommer på sjøkartene og Den norske LOS. Ny havne- og farvannslov Kystverket ønsker å informere om at ny havne- og farvannslov trådte i kraft Dette innebærer at kommuner har fått endret forvaltningsansvar og myndighet i sine sjøområde, jamfør 7 og 9 i ny lov. Det som tidligere var havnedistrikt er nå opphevet. Plikter som pålegges kommunen i den nye loven omfatter særlig plikt til å sørge for sikkerhet og fremkommelighet i egne sjøområder. Kystverket vil likevel ha myndighet og ansvar innenfor hoved- og biled, som er fastsatt i egen forskrift, farledsforskriften. Dersom tiltak berører Kystverkets eiendom eller Kystverkets ansvarsområder er Kystverket myndigheten etter loven. Det fremgår 32 stamnetthavner av denne forskrift i Vedlegg 1. Spesielt for disse havner er at hoved- biled Side 2

34 er trukket helt inn til kai. Normalt opphører Kystverkets ansvar i hoved- biled ved inngangen til havnas havneområde. Farledsforskriften skiller mellom kommunalt sjøområde og hoved- biled. Det betyr blant annet at kommunen skal behandle søknader om tiltak i kommunalt sjøområde og Kystverket søknader om tiltak i hoved- biled. Et unntak fra denne bestemmelsen er tiltaksforskriften. Tiltak som nevnes i denne forskrift skal alltid behandles av Kystverket. Ved tvil om hvem som har forvaltningsansvar skal Kystverket kontaktes. Generelle merknader til planforslaget Farleder og navigasjonsinstallasjoner Det er viktig at det legges opp til at all fremtidig arealdisponering tar høyde for at hoved- og bileder forbeholdes sjøverts ferdsel. Transport og ferdsel til sjøs må ikke hindres av for eksempel plassering av fortøyninger, lektere, prammer, oppdrettsanlegg m.m. Kystverket har ansvaret for farledene på sjø og installasjonene som knyttes til disse. I forbindelse med utbyggingsplaner må det ikke føres opp bygg og lignende som kan komme til å skjerme for lyset fra lyktene. Videre må det ikke etableres noen bygg, installasjoner, oppdrettsanlegg, fortøyninger m.m. innenfor hvit lyktesektor. Ankerplasser På sjøkartene er det avmerket ankerplasser. Kystverket anser disse som viktige og forutsetter at kommunene påser at disse sikres og opprettholdes for fremtidig bruk. Kystverket ber om at det særlig vektlegges at oppdrett/havbruk ikke etableres på de områder som på sjøkartet er merket som ankringsplasser. Etablerte fiskerihavner Statens intensjon med bygging av fiskerihavner er å sikre fiskeriinteressene og trygge liggeforholdene for yrkesfiskere. Ved eventuelle interessekonflikter vil fiskeriinteressene prioriteres. Sjørettede næringsarealer For fremtidig transportplanlegging i sjø kan det være hensiktsmessig å avsette åpne og godt tilgjengelige landarealer for næringsvirksomhet, med særlig tanke på større gods og containere. Akvakultur Kystverket i samråd med Fiskeridirektoratet er spesielt oppmerksom på arealdisponeringen til akvakultur. Med dette menes det at det ikke tillates at noen deler av anlegget skal komme utenfor områdene som er avsatt til akvakultur. Dette betyr at anleggenes fortøyninger ikke skal komme utenfor disse områdene. Videre settes det fra Kystverket i alle tillatelser vilkår om at anleggenes opphalertau skal trekkes inn til anleggets rammefortøyninger. Dette betyr at opphalerblåser ikke tillates. Vilkåret settes på grunnlag av ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn, samt for å redusere det areal som anleggene beslaglegger. Kystverket minner videre om at ingen anlegg i utgangspunktet ikke skal komme i konflikt med hvitlyktesektor, samt at plasseringen skal være i god avstand fra ankringsområder, farled, nødhavner og områder med kabler/rør i sjø. Kystverket gjør videre oppmerksom på at søknad om akvakulturanlegg alltid skal behandles av Kystverket, jf. tiltaksforskriften. Side 3

35 Sjøkabler Planlegging av sjøkabletraseer bør tas med i planarbeidet, for å unngå konflikt med ankringsområder, fiskeri og akvakultur mv. Kraftproduserende anlegg i sjø Troms har et stort potensial for kraftverk basert på tidevanns- og havstrømmer. Dersom det planlegges slike anlegg bør dette framgå av planen. Konkrete merknader til planforslaget Kystverket Troms og Finnmark synes dette er et godt utarbeidet planprogram og er veldig positiv til den inkluderingen av sektormyndigheter og flere næringer som det er lagt opp til i prosessen. Kystverket ser det som hensiktsmessig å få planen til gjennomgang før den legges ut til offentlig ettersyn/planforum, dette for å avklare eventuelle konfliktpunkt tidlig, og for å ha tid til å innhente nautisk og losfaglig kompetanse, da størrelsen på området er så pass stort. Kystverket har startet et arbeid frem mot neste NTP. Dette er et større arbeid hvor hver region gjør en gjennomgang av flere farleder. Kystverket Nordland er i gang med å se streket fra Rørvik til Harstad, mens Kystverket Troms og Finnmark arbeider med streket fra Harstad til Skjervøy. Det er p.t. ikke klart hvilke farleder/prosjekter det vil arbeides videre med, men det vil bli behov for samarbeid med kommuner knyttet til prosjekter som genereres i denne prosessen. For Kystverket vektlegges et godt samarbeid med kommunene for å sikre at samfunnets mål nås på en best mulig måte. Kystverket ber kommunene og det interkommunale planutvalget ta høyde for dette i sin planlegging, blant annet med hensyn på arealbruk og vern i sjø. Kystverket ønsker i den forbindelse nærmere dialog om mulige deponiområder for rene og forurensede masser, også strandkantdeponi. Det er også ønskelig å se nærmere på gjeldene bestemmelser satt for formålet farled og ferdsel. Kystverket ønsker å sikre at det ikke trengs ytterlige regulering med hensyn på mulige tiltak (spesielt med tanke på utdypninger og merking) i farleds- og ferdselsområder. Dette i samarbeid med gjeldene kommuner. Når det skal planlegges for et område som er såpass stort som dette, så ser Kystverket det som en god mulighet til å klarere traseer for sjøkabler mellom kommuner og tettsteder. Oppsummering Blant Kystverkets viktigste interesser er sikkerhet og fremkommelighet innenfor hoved-/ bileds arealavgrensning og øvrige beredskapshensyn. En bærekraftig og framtidsrettet arealplanlegging vektlegges i stor grad. Det er spesielt ønskelig med god kommunikasjon og dialog mellom næring, kommune og statlige etater med hensikt å oppnå synergieffekter. Kommunen har gjennom ny havne- og farvannslov fått endret forvaltningsansvar og myndighet i sitt sjøområde. Kommunene plikter å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet innenfor sin havneavgrensning. Vi minner om viktigheten av en god planprosess og at alle berørtes interesser blir ivaretatt. Det er tiltakshavers plikt å påse at tiltaket ikke strider mot gjeldende lover og regelverk. Tiltakshaver må selv innhente tillatelser der det er nødvendig. Side 4

36 Kystverket stiller gjerne til rådighet dersom det er behov for veiledning i forbindelse med myndighet og forvaltning etter havne- og farvannsloven. Prinsipper for fremtidig utvikling og arealbruk Kystverket er av den oppfatning at særlig første ledd i havne- og farvannslovens formålsparagraf gir viktige premisser for arealbruk og utvikling i kystsonen. Havne- og farvannsloven 1 første ledd lyder: «Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer.» Andre ledd som omtaler havnevirksomhet og tilrettelegging for effektiv sjøtransport i nasjonale og internasjonale transportnettverk, og må legges til grunn der det er formålstjenlig. Kystverket har ingen ytterligere merknader i forbindelse med planprosessen. Med hilsen Jan Morten Hansen regiondirektør Jannicke Røren rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Side 5

37 Lenvik kommune v. Kystplan Midt - og Sør - Troms Pb Finnsnes 15. mai 2018 Dette brevet sendes på vegne av: Harstad Turlag, Troms Turlag, NJFF - Troms, Naturvernforbundet Troms, 4H Troms, Troms Krets av Norges KFUK - KFUM Speidere, Nord - Troms Krets av Norges Speiderforbund, Troms Orienteringskrets, Nordnorsk Botanisk Forening, Norges Turmarsjforbund Troms, Troms Fylkeskystlag, Framtiden i Våre Hender Nord, Midt - Troms Naturlag, Tromsø Casting - og Fluefiskerforening Høringsuttalelse til planprogram for kystsoneplan II for Midt - og Sør - Troms Forum for natur og friluftsliv (FNF) Troms er kjent med at det interkommunale planutvalget for kystplanarbeide t i Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy kommune har planprogrammet for revidering av kystsoneplan Midt - og Sør - Troms ute på høring og offentlig ettersyn. Natur - og friluftsorganisasjon ene takker for anledningen til å komme med innspill i saken. Høringsprosessen er lagt opp til at kommentarer til selve planprogrammet har frist 15. mai, og at innspillene til planinnhold og arealbruk har frist 1. juni. FNF Troms kommer tilbake med mer ut fyllende og konkret informasjon til planen innen 1. juni. Det vil også kunne spilles inn relevant kunnskap etter dette. Formål FNF Troms synes det er positivt at formålet med planarbeidet og planen synes relativt balansert. I forrige runde fikk næringsin teressene, og især havbruksnæringen, stort fokus. Nå trekkes det fram at en ønsker en plan som legger til rette for en fritid som fremmer trivsel og folkehelse, stimulerer til demokratisk medvirkning og sikrer fremtidig miljø. Dette er gledelig. Det legges stor vekt på bærekraft, og natur - og friluftsorganisasjonene har høye forventninger til at begrepet fylles med innhold og en føre - var - tankegang. I formålet kommer det tydelig fram at bruk og vern langs kysten skal sees i sammenheng både på land og i sjø. Dette er en forutsetning for helhetlig forvaltning, og det er positivt at området får større oppmerksomhet enn i forrige plan. Sentrale problemstillinger, arealformål og kunnskapsgrunnlag FNF Troms finner det gledelig at det i revisjonen av kystsoneplane n poengteres at det er naturlig med større fokus på landskap, tilgjengelighet langs land og arealer for rekreasjon. Her må det legges ned en betydelig innsats for å få oppdatert kvalitets kunnskap. Vi stiller spørsmål om hvilke metoder som skal benyttes for å verdisette landskap, samt hvordan kystlandskapene utover for eksempel Kulturhistoriske landskap (KULA) skal ivaretas. F orum for natur og friluftsliv Troms FNF Troms, Holtvegen 66, Pb. 2284, 9269 Tromsø troms@fnf - nett.no / nett.no/troms Ogr.nr.:

38 Akvakultur Det presiseres i planprogrammet at «det er klare politiske nasjonale og regionale føringer i forhold til ønske om økning av oppdrettsvirksomheten, noe som også stiller krav til kystsoneplanen i kommunene i Midt - og Sør - Troms». FNF Troms etterlyser en presisering a v forutsetningen for vekst, nemlig at utfordringene knyttet til oppdrettsnæringen løses, primært knyttet til laks elus og rømming. Dette er et avgjørende premiss som må framkomme i planen. I planprogrammetrekkes produksjonsområdet 10 fram, som har fått god miljøstatus i den såkalte «Trafikklysordningen» med lakselus som indikator. FNF Troms vil presisere at dette ikke automatisk kvalifiserer til at næringen kan vokse. Statusen for mange av de anadrome vassdragene i Troms er svært dårlig, både hva gjelder genetisk innblanding og lakselus. Organisasjonene synes det er positivt at det sees på alternative, mer optimale lokaliteter med mindre miljøavtrykk, men sti l ler seg kritiske til en vekst før utfordringene er håndtert bedre enn i dag. Naturvernforbundet er blant organisasjonene som ønsker all oppdrett inn i lukkede anlegg. Vi er kjent med at kommunenes myndighet i k ystsoneplanen begrenser seg til art og areal. Dersom nye areal for åpne anlegg vurderes, bes det om å utrede mulighetene lengre ut. Her må økt påvirkning fra ytre miljø få sterkt fokus. Organisasjonene forespør også om bedre kunnskap om spredning av avfall under gode strømforhold, spesielt for hardbunn. Vi gjør også oppmerksom på at lokaliteter med gode strømforhold også ofte sammenfaller med gode fiskeplasser. I planen står det at de samlede miljø - og smitteeffektene fra flere anlegg i et område må sees p å i større grad. FNF Troms ser på dette som en av hovedproblemstillingene som må løses i planarbeidet. Her stilles det strenge krav til metode og kvalitet hva gjelder konsekvensutredningene av samlet belastning. Når det gjøres en vurdering av samlet belast ning i kystsonen må også andre påvirkninger som vassdragsregulering er, veiutbygging i strandsonen, avrenning, bestandsstatus for anadrome fisk og kystfisk m.m. tas i betraktning. FNF Troms forventer at havbruksnæringens konsekvenser for natur og miljø komm er grundig fram i planen, godt underbygd av forskning, Riksrevisjonen, lokal kunnskap o.l. Hensynet til sårbare bestander av marine og anadrome arter Dette er et svært viktig felt som må veie tungt i planarbeidet jfr. avsnittene over. FNF Troms savner et sterkere fokus på anadrom fisk utover de nasjonale laksefjordene og vassdragene som nevnes. Her er det behov for oppdatert status for sjøørret og sjørøye på en rekke mindre elver og vassdrag. NJFF - Troms har et pågående prosjekt hvor de kartlegger mindre va ssdrag. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon. Informasjonen i Lakseregisteret er i mange tilfelles flere år gammel, og det bør søkes ny oppdatert informasjon, og i den grad det ikke lykkes må føre - var - prinsippet veie tungt. Rossfjordvassdragets gru nneierlag uttrykker bekymring for hvordan vassdraget vil påvirkes av de kontroversielle anleggene som ble konsesjonsgitt i Gisundet i forrige kystplan, noe som må vektes i videre planlegging. Friluftsak tiviteter Det forventes at det legges ned et grundi g arbeid med å innhente data for viktige friluftsområder i planområdet. Friluftskartleggingene fra Troms fylkeskommune er et godt utgangspunkt og må tas aktivt i bruk. Utfordringen er som kjent at få av kartleggingene har inkludert friluftsområer i sjø. De tte gjør nåværende innsamlingsprosess av kunnskap særlig viktig. Det faktum at den ikke har tid og ressurser til å bli like omfattende som friluftskartleggingen, gjør at prosjektet må ta særlig hensyn til forløpende ny kunnskap gjennom planprosessen og at føre - var - prinsippet må stå sterkt. Alle svært viktige friluftsområder i strandsone / sjø må inngå som friluftsformål eller hensynssone friluftsliv. Friluftsformål har sterkere restriksjoner enn hensynssoner, mens hensynssonene ivaretar større arealer. I f orrige plan var det relativt få områder med rent friluftsformål. FNF Troms oppfordrer til at flere områder legges inn denne gangen. Ideelt sett bør alle svært viktige friluftsområder (A- verdi) inngå som friluftsformål, samt at de viktige (B- verdi) områdene også må vurderes. Noen av disse bør antakelig inngå i planen. I tillegg bør det gjøres vurderinger hvorvidt hensynssone friluftsliv i visse tilfeller bør legges rundt et friluftsformål (for eksempel en statlig sikret strand), slik at en ivaretar et større sammenhengende område og får en mer helhetlig tilnærming til friluftsområdene og landskapet. 2

39 Det er ikke alle kommuner, særlig i Sør - Troms, som er ferdige med sine friluftskartlegginger, eller som har de digitalisert på tromsatlas. Det er svært viktig at denne informasjonen innhentes. Harstad kommune er for eksempel snart ferdige med sin kartlegging og forventes å ha områdene på høring i løpet av forsommeren. Dette må inkluderes i planen. For Lenvik kommune gjenstår mye av kartleggingsarbeidet og det hvil er et ekstra ansvar på saksbehandler i denne kommunen å hente inn eksisterende og relevant kunnskap. I planprogrammet nevnes farledsområder for vannskuter som et aktuelt formål. Organisasjonene ønsker å presisere at vannskuterkjøring bør begrenses til et minimum og at det bør være strenge restriksjoner på bruk. Vannskuter er støyende og skaper utfordringer både for friluftsliv så vel som naturmangfold. Organisasjonene oppfordrer til at det opprettes forskrifter som regulerer bruken, og at det utredes hvor dan kystsoneplanen har mulighet til å begrense ferdselen. 14 av de 27 statlig sikrede friluftsområdene i Troms ligger i Midt - og Sør - Troms. Flere av dem ligger i strandsonen. Det er viktig at kystsonen fanger opp potensielt nye statlig sikrede områder ved sjø i planområdet. Det hvor det er forslag eller prosesser knyttet til dette, må det vektes i konsekvensvurderingene. Organisasjonene vil bestrebe å spille inn relevant informasjon til kunnskapsgrunnlaget innen 1. juni, og vil følge opp dersom det skull e komme noe senere i prosessen. Sistnevnte er svært sannsynlig. Aktuelle tema å spille inn er: p adleruter, strandhugg, «10 på skjæret», båtutsettingsplasser, «1 nøkkel 100 båter», fiskeplasser i sjø, fiskeplasser fra land, dykkerplasser, påvirkede anadrome vassdrag, populære fiskeelver, viktige friluftsområder / stier e.l. langs sjøen, strender, ro - og seileruter, populære fotoplasser / - motiv, potensielle nye statlig sikrede friluftsområder i strandsonen, viktige/spesielle kystlandskap o.l. Vi ønsker å und erstreke at vi setter pris på muligheten til innspill, men at kommunene også har et ansvar for å samle inn denne typen data, samt ha en pådriver rolle for at disse verdiene blir ivaretatt. FNF Troms ønsker å nevne prosjektet «Kartlegging av fiskeplasser» som er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, NMBU, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Akvaplan - niva AS og Nordlandsforskning. Troms er et av tre områder som undersøkes, og hovedundersøkelsen pågår i Målet er å kartlegge de mest brukte fiskeplassene for fritids - og turistfiske, også i sjø, og er viktige data å inkludere i kystsoneplanen. Dersom prosjektet ikke avsluttes i tide, bør de kontaktes for å spørre om adgang til relevante data. Marint vern FNF Troms er kjent med at transekt An dfjord er med i andre runde av marint vern i Troms, og at det er forventet oppstartmelding knyttet til prosessen. Vi støtter at det i planprogrammet poengteres at «det er ikke mulig å planlegge ny aktivitet i området før verneplanen er vedtatt». Naturvernf orbundet i Troms vil se på mulighetene for å kunne utvide det foreslåtte marine verneområde t litt i sør, sørøstlig retning til å innlemme de verdifulle sjøområdene rundt Lemmingvær landskapsvernområde og Stongodden naturreservat. Det vil komme nærmere info rmasjon om dette, og det oppfordres til at det hensyntas i kystsoneplanarbeidet. Plan for medvirkning FNF Troms er fornøyd med at det legges opp til innspillgrupper på de fire ulike temaene havbruk, reiseliv, fiskeri, samt friluftsliv og fritidsfiske. Vi anbefaler også at det opprettes en gruppe for natur og miljø. Dette er momenter som skal gå som en rød tråd gjennom alle innspillgrupper, men som kan falle litt gjennom dersom tematikken ikke bevisst belyses av de som leder prosessene. Tematikken følges i stor grad opp av fylkesmannen, men verdifull lokalkunnskap vil i større grad kunne fanges opp i en egen innspillgruppe. FNF Troms er fornøyde med at vi ble kontaktet av prosjektleder for å bidra til å samle relevante natur - og friluftsorganisasjoner til i nn s pillmøter i Harstad og på Finnsnes. Dette var nyttige møter og det er viktig at gruppene følges aktivt opp videre i planprosessen. Flere organisasjoner gir tilbakemelding om at tidsperspektivet er knapt. Særlig knyttet til at møtene ble avholdt tett opp mot fristen for innspill til 3

40 planprogrammet. Det stilles også spørsmål til at innspillgruppemøtene avholdes samtidig med høringen på planprogrammet. Formålet med planprogram - høringen er å få innspill på medvirkningsprosessen, og nå er første fase over før en har fått spilt inn hvordan en mener prosessen bør være. Dette kan gjerne tas med i evalueringen. Dersom det har vært knapt med folk på innspillmøtene, eventuelt avlysninger, forventes det at interessegruppene likevel følges opp videre. Natur - og frilu ftsorganisasjonener glade for invitasjoner, initiativ og relativt tidlig involvering på innspillmøter, samt at det avholdes folkemøter i de fleste kommuner. Vi opplever i større grad å bli involvert nå enn sist, og har tro og forventning om at det vil va re gjennom hele planprosessen. Det er viktig at innspillfristen til plantema ikke er rigid til 1. juni. Flere friluftskartlegginger pågår i kommunene, relevante undersøkelser finner sted, samt at det tar tid å samle inn relevant informasjon om friluftsbru k på sjøen da dette ikke er inkludert i friluftskartleggingen. Det vil også være relevante organisasjoner som ikke oppfatter nåværende innspillvindu, eller har kapasitetsutfordringer, som vil kunne komme med verdifulle innspill utover høsten når planen er under utarbeidelse. I denne fasen er det avgjørende at natur - og friluftsorganisasjonene tas aktivt med på råd videre. Det er positivt at det legges opp til tema/dialogmøter i august/september hvor de ulike partene får presentere sine forslag med rom for diskusjon. For frivilligheten er det viktig at slike møter avholdes på kveldstid. Det er en åpenbar forventning om at politikerne setter seg godt inn i alle høringsuttalelser og alle sidene av de ulike arealinteressene i kystsonen. Det har vært foretatt forskning på medvirknings - og konsekvensutredningsprosessene knyttet til siste runde av kystsoneplanen i Sør - og Midt Troms. Resultatene presenteres først etter innspillfristen, på et seminar i Tromsø 16. mai. Det er naturlig at erfaringene herifra brukes aktivt videre. Digitale kartløsninger Gode digitale kartløsninger er avgjørende for aktiv og brukervennlig medvirkning. Det letter mulighetene til raskt og enkelt å sette seg inn i relativt komplekst materiale. I dag er det kun noen av kommunene som har eksisterende kystplan på digitale kart, og det er tidkrevende å gå gjennom alle eksisterende planer kommunevis. Det bør jobbes for å opprette digitale kart for hele planområdet så snart som mulig. Dette burde ideelt sett vært klart allerede nå i tidlig inn spillsfase, slik at en kjapt får overblikk over om aktiviteter/områder en ønsker å spille inn allerede er inkludert i planen. Kartet bør komme i god tid før det offentlige ettersynet av selve planen. Andre innspill til planprogrammet En bemerkning er at d e to eneste kildene som er oppgitt er knyttet til ringvirkninger av fiskeri - og havbruksnæringen i Troms. Det kunne vært interessant å inkludere noen av de mange rapportene som dokumenterer miljøutfordringe r, særlig knyttet til havbruksnæringen. Organisas jonene merker seg at det fremdeles ikke foreligger gode maler for k onsekvensutredninger av tiltak i sjø knyttet til kystsoneplanen. Det forventes at konsekvensutredningene organiseres på en måte som er lik, etterprøvbar, på høyt faglig nivå og med et godt kunnskapsgrunnlag. Det er en stor fordel om konsekvensutredningene gjøres av flere enn kun saksbehandler i hver enkelt kommune. Natur - og friluftsorganisasjonene s tiller spørsmål ved at Tranøy kjører prosessen knyttet til sin arealplan i sjø før de rester ende kommunene i plansamarbeidet. Dette synes uheldig, og vil legge føringer for samarbeidskommunene. De to foreslåtte anleggene i Tranøy er også kontroversielle, noe FNF Troms vil spille inn til kommuneplanens arealdel for Tranøy. I dette innspillet har vi ikke hatt hovedfokus på r eiseliv og fiskeri, men vi vil understreke at dette er viktige tema som opptar mange av organisasjonene. Vi har tillitt til at innspillsgruppene for disse temaene fungerer godt og at interessene blir tett fulgt opp videre i pros essen. Særlig er reiselivet i sterk vekst, og landskaps -, fiske - og friluftsverdiene er av stor betydning for denne næringen. 4

41 FNF Troms ønsker lykke til i behandlingen av planprogrammet og ser fram til å være en tett samarbeidspartner sammen med or ganisasjonene videre i prosessen. Vennlig hilsen Forum for natur og friluftsliv Troms Eivind Høstmark Borge Fylkeskoordinator FNF Troms Kopi: Fylkesmannen i Troms Troms Fylkeskommune Berg kommune Dyrøy kommune Gratangen kommune Harstad kommune Ibestad kommune Målselv kommune Skånland ko mmune Sørreisa kommune Tjeldsund kommune Torsken kommune Tranøy kommune 5

42 Lenvik kommune Postboks FINNSNES Dato: Vår ref: 18/ Deres ref: 18/ /18 Uttale til varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for kystplan for Midt- og Sør-Troms Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 22. mars DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i plansaker. Viktige føringer for mineralressurser i planarbeidet I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, heter det at Norge har store mineralressurser som det moderne samfunnet har behov for og utvinning kan gi grunnlag for verdiskaping. Den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for å sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster i fremtiden, og for å ivareta andre miljø- og samfunnshensyn. Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging: Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng. Kystplan Midt- og Sør-Troms Det varsles om revisjon av interkommunal plan for sjøområdene i kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy. Det varsles om at det er areal for sjø som det skal planlegges for, men at det er aktuelt å se på kystnære problemstillinger med potensiale for påvirkning på tvers av strandlinjen. DMF kan ikke se at mineralske ressurser vil bli direkte berørt av planforslaget, men det er mulig at arealplanen legger føringer som kan ha ringvirkning for fremtidig utnyttelse av mineralske ressurser. I kystnære områder er mulighet for transport med båt et viktig premiss for å sikre utnyttelse av ressursene. Dersom det ikke er anledning til å benytte, eller anlegge, kai for utskipning, vil ressursen i utgangspunktet ikke kunne utnyttes. DMF minner derf or om at Norges geologiske undersøkelse (NGU) innehar data for registrering av industrimineraler, naturstein og malmer.

43 I det videre planarbeidet ber derfor DMF om at kommunene legger til grunn NGU sine databaser i kystområder der kommunene ønsker å planlegge restriksjoner for arealbruk. Primært er det tilgjengelig punkt-registreringer for ressurser. Men NGU kan ha tilgjengelig registreringer av areal for viktige forekomster, registreringer, prospekter og provinser for de viktigste mineralske forekomstområdene i de aktuelle kommunene. Det er sannsynlig at flere slike registreringer kan være kystnære, og at disse arealene med fordel bør benyttes til slikt analysearbeid. DMF anbefaler at det tas direkte kontakt med NGU angående slike areal. Vi benytter også anledningen til å minne om rettigheter til leting og utvinning av statens mineraler. Dette er forholdsvis store landareal der staten har gitt rettigheter for undersøkelse og utnyttelse av mineraler, og kan være av interesse for arbeidet. Disse bergrettighetene er tilgjengelig som data og tjeneste fra For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, samt karttjeneste for aktive uttak, og aktsomhetskart for gamle gruver mm., se hjemmesiden vår på Vennlig hilsen Unni Garberg Seniorrådgiver Håvard Hammerstad rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Håvard Hammerstad Mottakere: Lenvik kommune Postboks FINNSNES Kopi til: Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ 2