OMRÅDEPLAN FOR FARET NORDBY

Transkript

1 OMRÅDEPLAN FOR FARET NORDBY PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Arkivsak ID: 11/4020 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅLET MED OMRÅDEPLANEN OG PLANPROSESSEN Formålet med områdeplanen og de ulike plandokumentene PLANPROSESSEN Organisering Medvirkning i planarbeidet Fremdrift/videre prosess DAGENS PLANSTATUS OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET Bakgrunn for plankrav Føringer for planarbeidet BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON Planavgrensning Bebyggelse Teknisk- og sosial infrastruktur Planstatus BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET FRAMTIDIG SITUASJON Planens hensikt Reguleringsformål og arealbruk KONSEKVENSUTREDNING AV PLANFORSLAGET Konsekvensutredning som metode UTREDNINGSTEMA Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurs Andre forhold alternativet RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE OPPSUMMERING SAMLET VIRKNING AV KONSEKVENSENE OG ANDRE FORHOLD OPPFØLGING AV PLANFORSLAGET

3 1 FORMÅLET MED OMRÅDEPLANEN OG PLANPROSESSEN Planoppgaven er forankret i kommunedelplan for Larvik by , vedtatt Forretning og andre områder for handel (pbl nr.1,2,3 og 4) 1) For følgende nye områder avsatt til forretning er det kun tillatt med etablering av plasskrevende varegrupper: Faret: I planperioden på 12 år kan m2 BRA av eksisterende/ny bygningsmasse disponeres til plasskrevende varer. Før området kan bygges ut må det utarbeides en områdeplan for hele området. Arealutnyttelsen skal være høyest mulig. Begrepene «plasskrevende varer og detaljhandel ble innført i forbindelse med Rikspolitisk bestemmelse (RPB) om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Begrepene ble videreført i Rikspolitisk bestemmelse (RPB) for kjøpesentre og «Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold» (2009). Plasskrevende varegrupper er definert som: 1 Arbeidet med områdeplan for Faret er forankret i gjeldende planstrategi, som er inkludert i strategidokumentet, vedtatt Forslag til strategidokument følger opp dette, innsatsområde 1 betyr i praksis å fullføre oppgaver som ligger i vedtatt kommunal planstrategi. Innsatsområde 1: Fullføre «Planer under arbeid» Innsatsområde 2: Iverksette nye utredninger og planoppgaver Innsatsområde 3. Planressurser Strategidokumentet har et tidsperspektiv på fire år, med et mer detaljert fokus på første år i perioden. 1 av retningslinjer og planbestemmelser 3

4 1.1 Formålet med områdeplanen og de ulike plandokumentene Formålet med områdeplanen Utarbeidelse av områdeplan for Faret Nordby har tre hovedformål: 1. Tilrettelegge for areal til plasskrevende varer. Dette kan etableres som ny bygningsmasse eller ved bruksendring av eksisterende bygningsmasse med inntil BRA m 2 utover dagens etableringer. 2. Få på plass et trafikksikkert og forbedret trafikkmønster; eksempelvis avkjørsler inn/ut av området, parkeringsplasser (bil/sykkel), interne kjøreveier i området, fortau, stier/smett etc. 3. Det skal etableres et økologisk korridorsystem i området som både ivaretar stier og overvannshåndtering i kombinasjon. Stiene skal være tilrettelagt for gående og syklende, og overvannet skal håndteres som åpen løsning. Tverrforbindelser for gående og syklende skal i kombinasjon med åpen håndtering av overvann gi bedre lesbarhet internt i området og bidra til bedre tilgjengelighet mellom boligområdene på Torstvedt og Hovland og rekreasjonsområdet langs Lågen. Formålet med konsekvensutredningen Formålet med konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. I henhold til Plan- og bygningsloven 4-2 og 12-2 om områderegulering skal alle reguleringsplaner som innebærer vesentlig endring av kommuneplan/overordnet plan som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av virkninger for miljø og samfunn. Forslag til områdeplan for Faret er i tråd med Kommunedelplan for Larvik by. Det vil likevel falle inn under Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningslovens vedlegg I. Planer som alltid skal konsekvensutredning pkt 1. Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig etter privat tjenesteyting og bygg til allmennnyttige formål med et bruksareal på mer enn m 2 eller som omfatter et planormåde på mer enn 15 dekar. Planområdet er på ca 400 dekar, og det skal legges til rette for nye etableringer av handel med plasskrevende varer opp mot m 2. Planens formål med å utvide areal (BRA) for handel med plasskrevende varer faller dermed innunder overnevnte og krav til planbeskrivelse med konsekvensutredning og Risiko og sårbarhetsanalyse. Formålet med Risiko- og sårbarhetsanalyse 4

5 Det skal utarbeides en Risiko- og sårbarhetsanalyse. I Risiko- og sårbarhetsanalysen vil følgende forhold bli vurdert: mulige naturgitte fareforhold og menneskeskapte fareforhold. Eksempelvis: Flom, kvikkleire (lokal-/områdestabilitet), steinras, radon, høyspent, ulykkespunkter mm. 5

6 2 PLANPROSESSEN Oppstartmøte: Oppstartmøte ble avholdt 23.juni Varsling Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn og høring av planprogrammet ble annonsert den , og berørte og regionale myndigheter ble varslet med brev. Uttalelsesfrist var satt til Det kom inn 11 uttalelser: 4 fra regionale myndigheter, samt 1 fra Skagerak Nett AS, og 6 fra berørte/naboer/velforening i og utenfor planområdet. Informasjonsmøte/Folkemøter: Det ble arrangert åpnet møte i regi av Larvik kommune den Her informerte Larvik kommune v/ planavdelingen blant annet om områdeplanen, forankring av planarbeidet, planprosessen, medvirkning og om planmaterialet som skal utarbeides (handelsanalyse, trafikkanalyse, barnetråkkregistrering, planbeskrivelse, konsekvensutredning, plankart og bestemmelser). Larvik kommune hadde spesielt invitert NVE til dette møtet slik at de kunne informere om de geotekniske grunnundersøkelsene de har fått gjennomført av NGI i området og planlagt fremdrift og den mulige fremdriften videre. Vedtatt planprogram Planprogrammet ble vedtatt av planutvalget i møte den , sak 29/ Organisering Prosjektgruppe: Prosjektleder: Linda Kristin Myrsve Sætre arealplanseksjonen Prosjektmedarbeidere: Lael Aprieto og Anne Therese Anvik arealplanseksjonen Kart: Odd Arne Bakke-Ludviksen geodata Styringsgruppe: Medlemmer: Hege Eick, virksomhetsleder arealplan, Tom Henning Ruud, kommunalsjef Areal og teknikk. I tillegg har det vært avholdt interne møter i Larvik kommune og møter med Statens vegvesen, NVE og enkelte interessenter i området ved behov. 2.2 Medvirkning i planarbeidet Det ble holdt et åpent møte i høringsperioden for planprogrammet og det skal avholdes ett åpent møte/åpen kontordag i høringsperioden for planforslaget. Det vurderes om det er behov for flere åpne møter. Grunneiere og eiere av virksomheter innenfor planområdet ble invitert til å delta i referansegruppen. Referansegruppen skulle bidra med å kartlegge dagens situasjon og gi 6

7 innspill til hvordan dagens og fremtidens utfordringer kunne løses. På informasjonsmøte, holdt i høringsperioden ved varsel om planoppstart, ble de fremmøtte invitert til å delta i referansegruppen. Det var lite interesse for en slik deltagelse og kun et vellag utenfor planområdet ønsket å delta. Referansegruppen ble derfor ikke opprettet. Barn og unge skal ivaretas blant annet ved gjennomføring av barnetråkkregistrering. Barnetråkkregistreringer for barneskolene er gjennomført i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Det er gjennomført egen barnetråkkregistrering med elever fra 8.klasse på Hedrum ungdomsskole i forbindelsen med planarbeidet for denne områdeplanen. Registreringene vises i konsekvensutredningen. Områdeplan En områdeplan tar for seg nivået mellom kommuneplan og reguleringsplan. Områdeplanen for Faret legger føringer for trafikkmønster, plassering og størrelse av bygg. Et viktig aspekt med planen er håndtering av overflatevann. Store deler av planområdet med unntak av Nordby gård, består av takflater eller asfalterte flater. Ved å ha særskilt fokus på overvannshåndtering, vil det bli mulig å gjøre om et problem til en ressurs. Områdeplanens grovhet i detaljeringsnivå gir derfor føringer for lokalisering av bygg og trafikkmønster. De harde trafikantene blir ledet inn på veier, parkeringsarealer og arealer for varelevering, mens de myke trafikantene blir ledet sammen med overvannshåndtering. På denne måten er det mulig å legge til rette for forbindelseslinjer mellom boligområdet mot sør-vest og det nye rekreasjonsområdet langs Lågen. 2.3 Fremdrift/videre prosess Planforslaget består av plankart, reguleringsbestemmelser, planbeskrivelsen med konsekvensutredning og ROS-analyse (samt vedlegg). Planmaterialet legges frem til 1. gangs behandling i planutvalget, formannskapet og tilslutt kommunestyret som vedtar å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn og høring (eventuelt alternativer eller med endringer) Etter offentlig ettersyn og høring, vil planmaterialet revideres dersom det har innkommet innspill/uttalelser til planforslaget i høringsperioden, som bør tas til følge. Områdeplanen vedtas endelig i kommunestyret. 24.januar februar februar 2017 februar april/mai mai juni 22.august 2017 sept 2017 sept 2017 Behandling i planutvalget Behandling i formannskapet Behandling i kommunestyret Høring og offentlig ettersyn Bearbeide planforslaget Behandling i planutvalget Behandling i formannskapet Behandling i kommunestyret endelig vedtak av planforslag 7

8 3 DAGENS PLANSTATUS OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 Bakgrunn for plankrav Kommunedelplan for Larvik by Gi forutsigbare arealmessige rammer (for næringsutvikling) Kommunestyret vedtok 18.juni 2014 i sak 083/14 hvilke rammer for utvikling innen handel og annen type næring som skulle diskuteres i kommunedelplan for Larvik by. Vedtaket ga følgende rammer for vurdering av lokalisering av ulike typer næring: Faret / Nordby handel med plasskrevende varer Sentrum handle- og møtested med et mangfold av publikumsrettet virksomhet, særlig offentlig Elveveien fra Revet til Yttersø havne- og logistikkrelatert virksomhet Nordbyen ny utvidelse som Big Boxes Alfred Andersen annen virksomhet enn handel Dette vedtaket ble senere justert i kommunestyrevedtaket 16.september 2015 av Kommunedelplan for Larvik by , der det ikke var politisk ønske om å legge til rette for utvidelse i form av Big Boxes på Nordbyen/Hovland. Bakgrunnen for å diskutere en vridning mot mer monokulturelle områder dreier seg om å gi mer forutsigbare rammer for næringsutvikling. Samtidig er det et svar på erkjennelsen at bransjeglidning er vanskelig å styre med plan- og bygningsloven. Dette gjelder særlig når store lagerlokaler benyttes til handel, som det i stor grad er gjort i området Faret/Nordby. Områdets størrelse skal gi tilstrekkelig fleksibilitet til å fange markedssvingninger, men ved å samle handel med plasskrevende varer på ett sted, er det lettere å fange opp bransjeglidning. Reguleringsplaner Som et resultat av en ny områdeplan for området vil hele eller deler av eksisterende reguleringsplaner innenfor området oppheves. Dette gjelder følgende planer: : Kverken Brua Helt erstattet : Kverken Brua Helt erstattet : Nordby Delvis erstattet : Nordby. Nordby gård Helt erstattet : Nordby Løkka nr Helt erstattet : Torsvang del 1. Norby Industriområde Helt erstattet : Gjærdal Industriomr Helt erstattet : Gjerdal-Verningen Delvis erstattet : Gjærdal Industriomr. II Helt erstattet. 8

9 3.2 Føringer for planarbeidet Nasjonale føringer Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV nr.71) Lov om vassdrag og grunnvann (LOV nr.82) Lov om vern mot forurensing og om avfall (LOV nr.6) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) (LOV nr.100) Lov om kulturminner (LOV ) Lov om jord (jordlova) (LOV nr.23) Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr.855) Forskrift om begrensning av forurensning (FOR nr.931) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (FOR nr.1372) St.prp nr.1 ( ) Landbruk og Matdepartementet Jordvernbrevet av Statlig forvaltningsbrev til kommunene i Vestfold i 2017 Nasjonale retningslinjer: Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene ( ) Rikspolitisk retningslinje for barn og unge i planleggingen (FOR nr.4146) Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging (FOR nr.817) Rikspolitisk retningslinje for Universell utforming Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (1/2007-NVE) Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2005 Andre relevante fylkesdelplaner Fylkesdelplan for Vestfold Fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold (2009) Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel Kommunens strategidokument Kommunedelplan for Larvik by Klima og energiplan for Larvik kommune (KOU 2009) Risiko og sårbarhetsanalyse for Larvik kommune KST-Sak 083/14 Larvik by - handelsanalyse og bemerkning. Forslag til hvordan kunnskapsgrunnlaget løftes inn i kommunedelplan for Larvik by. Andre føringer Rapport fra NVE vedrørende grunnforholdene og gjennomført sikringstiltak av kvikkleiren i område. 9

10 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON 4.1 Planavgrensning I kommunedelplanen for Larvik by er området avsatt som forretning og andre områder for handel, med detaljeringen om at i planperioden på 12 år kan m 2 BRA ny bygningsmasse eventuelt endring av eksisterende bygningsmasse disponeres til plasskrevende varer. Før området kan bygges ut må det utarbeides en områdeplan for hele området. Arealutnyttelsen skal være høyest mulig. 10

11 4.2 Bebyggelse Av bygninger i området er det i all hovedsak forretningsbygg, lager, verkstedsbygninger og kontorbygg. Noen kontorbygg i teglstein, ellers stort sett bygg med enten metallfasader eller betongplater med småstein. Bygningenes plassering i området bærer preg av utvikling uten helhetlig planlegging. Bygningene er i hovedsak større lagerbygg uten særpreg. Tomteutnyttelsen er også varierende, men stort sett er det lav utnyttelse med store parkeringsarealer rundt bebyggelsen. Antall etasjer varierer lite, og det er få bygg over tre etasjer. 11

12 12

13 13

14 4.3 Teknisk- og sosial infrastruktur Det er i hovedsak asfalterte veier i området, som med delvis unntak av Faret (og hovedveiene Rv40 og Fv 104) er uten kantlinjer eller midtlinje. Det er ingen boligerområder (kun Nordby gård), skoler eller barnehager innenfor planområdet. Områdets struktur for øvrig. Området fremstår som oppdelt og vanskelig å finne frem i, både infrastrukturmessig og visuelt, uten enhetlig bygningsmasse, skilting eller andre elementer som binder området sammen til en helhet. Det er til dels vanskelig å orientere seg til de ulike bedriftene i området, med noen bedrifter liggende bakenfor andre uten tydelig adkomstvei til disse. Flere steder er det sammenhengende parkeringsarealer som også benyttes som veier mellom de ulike virksomhetene. Flere av virksomhetene har utearealer som er del av salgsområdet. Disse områdene er inngjerdet, men det er mulig å kjøre gjennom disse områdene i virksomhetenes åpningstid. Dette bidrar til å gi området et mer «rufsete» preg trafikkmessig. Virksomhetstyper i området Lengst nord og østover mot midten av området drives det i dag detaljhandel som Europris, Jysk, Flugger farge, Villmarksliv. Det selges i tillegg større varer som f.eks såkornsekker hos Felleskjøpet og byggematerialer hos Fix. Nordre del av Løkka inneholder i hovedsak bilforretninger, billakkering, bilvaskanlegg, mens søndre del av Løkka huser en blanding av kontorbygg og et større industribygg som for tiden står tomt samt en bilforretning. Sørvestre del av Faret (Torsvang) inneholder en blanding av virksomheter, fra A-vet (veterinærbedrift), bussvaskeanlegg og -oppstillingsområde, selvvaskeanlegg for bil, Naf verksted og Aluminiumsfasader. Sørøstre del av Faret (Gjærdal) inneholder ivekst produksjonsbedrift, Bjørns trevarefabrikk, noe kontorbygg med bla. Biblioteksystemer og div. regnskapsbedrifter og billakkering og bilpleie bedrift. I tillegg er det her en trafostasjon. I området mot nord, ned mot R40 ligger Skagerak energis administrasjonsbygning og Skagerak elektro. Det er to bensinstasjoner området, en i nord og en i sør. 14

15 4.4 Planstatus Kommunedelplan Larvik by Området er avsatt til nåværende og framtidig forretning med plasskrevende varer (fiolett og blått område). 15

16 Gjeldende reguleringsplan fra 1975 (nordre del) og 1996 (søndre del ved Torsvang). Området er regulert til område for industri (lilla område mellom Nansetgata og Faret) og kontor/industri (skravert område rett nord for Torsvang). 16

17 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET FRAMTIDIG SITUASJON 5.1 Planens hensikt Områdeplan for Faret Nordby har tre hovedformål: 1. Tilrettelegge for areal til plasskrevende varer. Dette kan etableres som ny bygningsmasse eller ved bruksendring av eksisterende bygningsmasse med inntil BRA m 2 utover dagens etableringer. 2. Få på plass et trafikksikkert og forbedret trafikkmønster; eksempelvis avkjørsler inn/ut av området, parkeringsplasser (bil/sykkel), interne kjøreveier i området, fortau, stier/smett etc. 3. Det skal etableres et økologisk korridorsystem i området som både ivaretar stier og overvannshåndtering i kombinasjon. Stiene skal være tilrettelagt for gående og syklende, og overvannet skal håndteres som åpen løsning. Tverrforbindelser for gående og syklende skal i kombinasjon med åpen håndtering av overvann gi bedre lesbarhet internt i området og bidra til bedre tilgjengelighet mellom boligområdene på Torstvedt og Hovland og rekreasjonsområdet langs Lågen. Kommuneplanens arealdel åpnet for inntill m 2 forretning med plasskrevende varer. Disse arealene ble umiddelbart realisert. I arbeidet med Kommunedelplan for Larvik by ble det i 2015 fattet vedtak av kommunstyret som ga retning for etablering av nye handelsetableringer. Framtidig handel med plasskrevende varer ble lokalisert til Faret/Nordby, handelstilbudet på Øya og Nordbyen kjøpesenter ble vurdert som ferdig utbygd, og det ble ikke tilrettelagt for handel i såkalte Big Boxes på Hovland. Sentrum skulle styrkes som handelssted, og det ble ikke lagt føringer på størrelse eller type handel innenfor sentrumssonen for Larvik by. På Faret er det allerede etablert detaljhandel gjennom bruksendringer. Planforslaget legger ikke til rette for at disse virksomhetene kan utvides, men videre drift av dagens status vil ikke bli påvirket. Å styre varehandel er krevende, men all ny virksomhet som skal etableres på Faret skal være handel med plasskrevende varer definert som biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner/anleggsmaskiner, trelast og byggevarer, planteskoler/hagesentre og fritidsbåter. Det vil bli stilt få konkrete krav til fasadematerialer eller andre arkitektoniske forhold. De nye tiltakene i planforslaget er knyttet til overvannshåndtering og trafikksystem. Mellomrommene mellom bygningene blir prioritert som viktigere enn selve byggene, og ved å stille krav til åpen overvannshåndtering og grønne tak, vil dette føre til at hele området får en høyere kvalitet. Planområdet er langt og smalt, med boligområde på den ene siden og rekreasjonsområde langs Lågen på den andre siden. I dag er det ikke lagt til rette for å krysse dette området verken på en trafikksikker eller rekreasjonsmessig hyggelig måte. Planforslagets grep om å 17

18 gjøre overvannshåndtering til et hovedtema, søker å kombinere to miljøtiltak. Både å ta vare på klimaendringenes økte regnmengder og gjøre det lettere for beboerne på Hovland, Hagalia og på Torstvedt å bruke rekreasjonsområdet langs Lågen. Kanalene/grøftene for overvannet skal kunne brukes sammen med stier for gående og syklende. 18

19 19

20 5.2 Reguleringsformål og arealbruk Plankartet finnes i vedlegg 1. Innenfor planens begrensning foreslås det følgende reguleringsformål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, punkt 1) - Frittliggende småhusbebyggelse - Bensinstasjon - Energianlegg - Forretning/kontor/industri handel med plasskrevende varer og i tillegg salg av elektriske varer (f.eks hvitevarer) og møbler. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, punkt 2) - Kjøreveg (offentlig) - Kjøreveg (annen eiendom) - Fortau (offentlig) - Gang/sykkelveg (offentlig) - Annen veggrunn tekniske anlegg (off.) - Annen veggrunn grøntareal (off.) Grønnstruktur (PBL 12-5, punkt 3) - Naturområder - Grønnstruktur - Naturområder - skjermvegetasjon Hensynssoner (PBL 12-6) - Sikringsone - Frisikt - Faresone Høyspenningsanlegg - Hensynsone Bevaring kulturmiljø - Båndlegging etter lov om kulturminner Bebyggelse og anlegg Forretning Innenfor arealene avsatt til forretning kan det etableres inntil m 2 forretning til forretning til plasskrevende varer, enten som ny bebyggelse eller omdisponering av eksisterende bygningsmasse. Plasskrevende varer er definert som biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner/anleggsmaskiner, trelast og byggevarer, planteskoler/hagesentre og fritidsbåter. Det er satt høy utnyttelsesgrad med inntil 80% BYA (inkludert parkering) på hver eiendom. Maksimal gesimshøyde kan være 10m over gjennomsnittlig planert terreng. I forhold til bygningenes krav til arkitektur og estetikk; bebyggelse og anlegg skal ha en funksjonell og estetisk god utforming forankret i dagens formspråk, teknologi og materialbruk. Videre skal material- og fargebruk harmonere med de bygde omgivelser, ha dempede farger og utformes med ikke-reflekterende materialer. Da ytterligere utbygging innenfor planområdet vil medføre ytterligere harde flater med flere tak og mer parkeringsareal, vil overvannsproblematikken i området bli utfordret. Det er derfor 20

21 lagt inn krav at det ved nye tiltak skal anlegges grønne tak, tak beplantet med for eksempel sedum, som en del av det lokale overvannshåndteringstiltaket. Utbygging av enkelte eiendommer er knyttet opp til samtidig krav om etablering av inntilliggende fortau/gang-/sykkelvei etc, se bestemmelsene. Frittliggende småhusbebyggelse med hensynssone bevaring kulturmiljø Eiendom gbnr. 2008/126 er eneste eiendom innenfor planområdet som er regulert til dette formålet. Området er i tillegg markert med hensynssone bevaring da våningshuset på Nordby gård er en godt vedlikeholdt bygning fra siste del av 1700-tallet (registrert som sefrak -bygning), og har bevaringsverdi. Det står i tillegg et uthus og et bryggerhus på eiendommen fra ca tallet (registrert som sefrak - bygninger). Det er lagt inn en rekke bestemmelser knyttet til reguleringsformålet, og innholdet i disse er i tråd med både Vestfold fylkeskommune v/ Kulturarv og grunneiers ønske. Bensinstasjon og energianlegg Areal avsatt til både bensinstasjon i nord og energianlegg i sørøst er regulert i henhold til eksisterende bruk av områdene. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjørevei Arealene rundt bebyggelsen er i dag stort sett opparbeidet til parkering og trafikkareal. Flere steder er det ikke tydelige grenser mellom disse bruksområdene. I tillegg er det behov for store svingradier for varelevering. Dette fører til at kjøremønsteret blir utydelig. Planforslaget strammer opp enkelte av innkjørslene. Mellom Løkka og Faret foreslås endringer i kjøremønsteret. Det er regulert inn en ny atkomstvei i sør, fra Faret og inn i planområdet, som blir en forlengelse av veien Torsvang/Løkka. Dagens adkomst nord på Faret stenges for bilkjøring, men endres til gang/sykkelveg. Gang-/sykkelveier og fortau Det foreslås gang/sykkelveg fra Nansetgata til Løkka/Torsvang på tre steder. Arealene regulert til gang-/sykkelveier og fortau skal sikre sammenhengende bevegelseslinje for myke trafikanter inn/ut og gjennom planområdet. Spesielt viktig ansees det å knytte boligområdene utenfor planområdet i vest sammen med f.eks. rekreasjonsområdet langs Lågen, utenfor planområdet i øst. Gang-/sykkelveiene er i tillegg koblet opp mot 3 av de eksisterende bussstoppene langs Nansetgata. Traseer for gående og syklende skal kunne kombineres med åpen overvannshåndtering. Bildet viser prosjekt i regi av Dronninga Landskap, som kombinere parkering, grønnstruktur og åpen overvannshåndtering. 21

22 22

23 Grønnstruktur Annen veggrunn Grøntareal Disse arealene utgjør i hovedsak grøfteareal. På dette arealet skal det gis mulighet for å etablere åpen overvannshåndtering. Arealene skal for øvrig være parkmessig utformet. Naturområder Grønnstruktur og Naturområder - Turvei Innenfor området skal den naturlige vegetasjonen ivaretas. Turveien som er regulert inn i arealet avsatt til grønnstruktur er en allerede etablert sti. Denne ble utbedret og oppgradert i forbindelse med prosjektet med motfylling i Lågen, sikringstiltak for kvikkleire. Vegetasjonen/skogen kan skjøttes og ryddes for å opprettholde reguleringsformålenes intensjon. Bilde tatt fra turveien som er opparbeidet langs Lågen i forbindelse med kvikkleiresikringen. Naturområder Skjermvegetasjon Områdene skal fungere som buffer og skal skjerme boligene mot forretningsområdet. I tillegg til hensynssonene allerede nevnt under enkelte av reguleringsformålene, er det også i planforslaget lagt inn hensynssone for kvikkleire, høyspenningsanlegg og båndleggingssone (lov om kulturminner). 23

24 Når det gjelder byggegrensene avsatt på plankartet følger disse Larvik kommunes vegnormal og SVV vegnormal. Det er i prinsippet satt følgende byggegrenser målt fra senterlinje vei: - Kommunal vei 15 m - Gang og sykkelvei 15 m - Fylkesvegene: 20m - Når det gjelder byggegrense langs riksvegen, Elveveien, skulle den i henhold til vegnormalen vært 30m bred. Rådmannen har valgt å følge byggegrensen i gjeldene reguleringsplaner, som ligger til grunn for utbyggingen i området, og har derfor satt den til 20m. Under er det satt opp en tabell som viser de ulike reguleringsformålene og deres ca areal i det fremlagt planforslag:. REGULERINGSFORMÅL IHHT PBL 12-5 DEKAR (daa) I Bebyggelse og anlegg Frittliggende bebyggelse 9,1 Næring - bensinstasjon 2,3 Energianlegg 7,8 Forretning 296 II Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjørevei 20,8 Fortau 0,4 Gang-/sykkelvei 6 Annen veggrunn grøntareal 30,2 lll Grønnstruktur Naturområder - Grønnstruktur 21,5 Naturområder - Skjermvegetasjon 6,5 Naturområde - Turvei 1,1 Totalt planareal ca

25 6 KONSEKVENSUTREDNING AV PLANFORSLAGET 6.1 Konsekvensutredning som metode Metode: Som metode er det Statens vegvesens håndbok V712, Konsekvensanalyser, som i hovedsak er benyttet. For alle temaene skal konsekvensutredningen vise: Hvilke verdier som er knyttet til det arealet som påvirkes Hvordan/hvor mye disse verdiene påvirkes - omfang Hvilke konsekvenser tiltaket/påvirkningen vil få Konsekvensutredningen er i utgangspunktet basert på eksisterende kunnskap og registreringer. Det er foretatt nye utredninger for temaene grunnforhold, trafikk og handel. Verdi: Planområdet vurderes for hvert enkelt tema etter skalaen vist under: Liten middels stor Verdivurderingen framstilles grafisk slik: Liten Middels Stor Omfang: Tiltakets omfang vurderes for hvert enkelt tema etter hvilke konkrete endringer det antas å medføre i forhold til alternativ 0. Omfanget angis på følgende skala: Stort positivt - middels positivt lite/intet middels negativt stort negativt Omfangsvurderingen framstilles grafisk slik: Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt 25

26 Konsekvens: Konsekvensvurderingen gjøres ved å sammenholde områdets verdi og omfang for hvert enkelt tema i forhold til konsekvensvifta i Håndbok V712. Det benyttes følgende ni-delt skala (ut fra KU-viften): Meget stor positiv konsekvens ++++ Stor positiv konsekvens +++ Middels positiv konsekvens ++ Liten positiv konsekvens + Intet/Ubetydelig konsekvens 0 Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Vurderingene av verdi, omfang og konsekvens gjøres for hvert enkelt fagtema. Til slutt gjøres en vurdering av samlet konsekvens for hele området og alle fagtemaer. I denne 26

27 samlede vurderingen summeres positive og negative vurderinger til en samlet vurdering for prosjektet. Utredningsalternativer Tiltaket skal begrunnes og det skal redegjøres for konsekvensene av å realisere og å ikke realisere innholdet i planen/tiltaket. Det sees kun på et planalternativ (tilrettelegge for 40.00m 2 handel med plasskrevende varer) som skal vurderes opp mot dagens situasjon, 0- alternativet. 0-alternativet 0-alternativet er dagens situasjon, hvor det mest interessante er temaene trafikk og handel. Temaet grunnforhold/kvikkleire er sikret gjennom sikringplan, og vil ha samme påvirkning både på alternativ 1 (planforslaget) og sammenligningsgrunnlaget (0-alternativet). Dagens situasjon er inkludert m 2 til handel gitt i kommuneplanens arealdel for en 12 års periode. Dette arealet er allerede etablert og er en del av dagens situasjon, 0- alternativet.. Alternativ 1 Alternativ 1 tar for seg konsekvensene av etablering av m 2 BRA til plasskrevende varer ihht Kommunedelplan for Larvik by Temaer Håndbok V712 deler inn konsekvensanalysen i følgende hovedtemaer: - Landskapsbilde - Nærmiljø og friluftsliv - Naturmangfold - Kulturmiljø - Naturressurser Temaene som skulle konsekvensutredes ble vedtatt i planprogrammet, endelig vedtatt av Planutvalget den Noen temaer er kun beskrevet (temaene som ikke berører/har mindre betydning), mens andre temaer er utredet og vil være førende og mulig avgjørende for utformingen av områdeplanen. Følgende temaer har vært spesielt viktige, og er blitt utredet: - Trafikk - Handel - Kvikkleire - Nærmiljø og friluftsliv - barnetråkk Følgende tema er beskrevet: - Landskapsbilde - Naturmangfold - Kulturmiljø - Naturressurs 27

28 Det skal vurderes og i nødvendig grad settes vilkår med sikte på å begrense og avbøte negative virkninger av vesentlig betydning ved gjennomføring av planen. 28

29 7 UTREDNINGSTEMA 7.1Landskapsbilde Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Tema tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig utfra omgivelsene. Landskapsbilde omfatter alle omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. Registrering av dagens situasjon Områdeplanen avgrenses i hovedsak av Nansetgata i vest, Elveveien i nordøst og grønnstruktur i sørøst. Det omkranses videre av boligområdene Hagalia, Torstvedt og Hovland. Selve områdeplanens innhold består av store bygningsvolum med tilhørende parkering på asfalterte flater. Det ligger i et grunt søkk i svakt hellende terreng mot nordøst. Særlig fra Nansetgata får man godt innsyn i området, som fremstår tilfeldig og sporadisk planlagt. Området er terrassert med forstøtningsmurer og bratte skråninger mot vegsystemet internt på området. Planområdet ligger særlig eksponert for innsyn fra boligområdet Hagalia. For fjernvirkning fra nord/øst utenfor planområdet vil Hagalia ivareta silhuetten i landskapet slik den gjør i dag. Hagalia 29

30 Verdi (Slik det er definert i Håndbok V712) Tettbygde og urbane områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder som bryter Områder med vanlig Områder som med byformen og gode visuelle forsterker byformen utgjør et midre godt kvaliteter og utgjør et spesielt totalinntrykk godt totalinntrykk Områder som har reduserte eller dårlige vusielle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder som er tilpasset byfomen og gir et vanlig godt totalinntrykk Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalintrykk Byggene har ulik tilstand i dag, med variasjon av stil, materialbruk og vedlikehold. Dagens situasjon vurderes å ha liten verdi i kategorien bybilde, områder i by og tettbygde strøk. Liten Middels Stor Omfang av planforslaget Planforslaget skal rydde og skape sammenhenger mellom elementene på området. Dette gjøres ved å stramme opp vegsystemet og parkering. I tillegg kreves vegetasjon/sukulent på tak eller tilsvarende på alle bygg. Dette vil skape en visuell landskapseffekt fra Nansetgata og ned mot Elveveien. Denne effekten blir ikke så sterk når man ser oppover Faret. Åpen overvannshåndtering med ganglinjer vil gi et mykere og mindre industrielt preg på området. Kombinasjonen av vann i landskapet og grønne tak vil gi et positiv bidrag til områdets landskapsbilde. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt 30

31 Konsekvens av planforslaget Ved å sammenholde verdien av konsekvensutredningstema landskapsbilde med omfanget av planforslaget, vil konsekvensen bli liten positiv, jf konsekvensutredningsviften under. 31

32 7.2 Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø defineres som menneskets daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Registrering av dagens situasjon Området preges av store bygg og asfalterte flater. Det er ikke tilrettelagt for opphold eller aktivitet innen tema nærmiljø og friluftsliv i planområdet. Tvert imot kan det oppleves som en barriere mellom boligområdene og turområdet langs Lågen. Det er gang og sykkelveg langs Faret, vegen som går midt i planområdet, men det er dårlige sammenhenger med omgivelsene. Innenfor planområdet er det hverken skole eller barnehage, men det ligger barnehager, ungdomsskole og barneskole i nærområdet. Fra Nansetgata går det gangforbindelser inn i området, men disse er ikke gjennomgående. Illustrasjonen viser friluftsområdet langs Lågen som er statlig sikret. Kilde: miljostatus.no 32

33 Barnetråkkregistrering utført av 8.trinn på Hedrum ungdomsskole 8.mai 2013 Registreringen viser at de besøker noen av butikkene innenfor området, og at kryssingen av Nansetgata for å komme dit, oppleves som farlig. De blå strekene på kartet viser at nær sagt alle veier brukes når de beveger seg i sitt nærmiljø. 33

34 Verdi (Slik det er definert i Håndbok V712) Øvrige bebygde områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Ingen skoler, Fritidstilbud/uteområder Grunnskoler/barnehager/fritidstilbud/ barnehager, der en del barn, unge uteområder der mange barn, unge lite fritidstilbud og/eller voksne og/eller voksne oppholder seg og oppholder seg uteområder for barn, unge Og/eller svært stor bruksintensitet og/eller Og/eller middels voksne bruksintensitet Og/eller lav bruksintensitet Dagens situasjon vurderes å ha liten verdi i kategorien øvrige bebygde områder. Liten Middels Stor Omfang av planforslaget Planforslagets krav om overvannshåndtering kan føre til økt mulighet til å krysse området trygt til fots og med sykkel. Oppryddingen i trafikksystemet i området vil føre til at biltrafikken i større grad blir separert, mens overvannshåndtering og gang/sykkeltrafikk kan samkjøres. På denne måten kan boligområdet få bedre sammenhenger til rekreasjonsområdet langs Lågen. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt 34

35 Konsekvens av planforslaget Ved å sammenholde verdien av konsekvensutredningstema nærmiljø og friluftsliv med omfanget av planforslaget, vil konsekvensen bli utbetydelig, jf konsekvensutredningsviften under. 35

36 7.3 Naturmangfold Naturmangfold er biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i vesentlig grad er påvirket av menneskers virke. Naturmangfold kan defineres som naturen i alle dens former. Mangfoldet varierer mellom artene, deres leveområder, gener og økosystemer. Temaet omhandler naturmangfold knyttet til landjorda, ferskvann og marine systemer, inkludert livsbetingelser knyttet til disse. Registrering av dagens situasjon Området er i hovedsak utbygd og omdisponert med bygg og asfalterte flater. Miljøstatus.no viser flere registeringer av svartlistearter innen området. I tillegg er det registrert et stort område med dvergforglemmegei på en gressplen. Sør i området er det registrert rødlistearten grønn busthirse. Grunnen består av løse masser og kvikkleire. Sporadisk forekomst av fjell i dagen. Registreringene som er foretatt, oppfyller kravet i 8-12 i Naturmangfoldloven som sier at i hovedsak skal kunnskapsgrunnlaget baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. I og med at det i liten grad er verdifullt naturmangfold i selve planområdet, vil planforslaget ikke føre til konsekvenser på truet, nær truet eller verdifull natur. Illustrasjonen viser registreringer av svartlistearter, rødlistearter og slåttemark. Kilde: miljostatus.no 36

37 Verdi (Slik det er definert i Håndbok V712) Artsforekomster Liten verdi Middels verdi Stor verdi Forekomster av nær Forekomster av truede arter (NT) og truete arter, etter arter med gjeldende versjon av manglende Norsk rødliste: dvs. datagrunnlag (DD) kategoriene sårbar etter gjeldende VU, sterkt truet EN versjon av Norsk og kritisk truet CR rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Dagens situasjon vurderes å ha middels verdi. Dette begrunnes med at det er registrert arter som er nær truet. Registreringene må sjekkes. Liten Middels Stor Omfang av planforslaget Åpen overvannshåndtering og de grønne vegetasjonstakene kan bidra til økt biologisk mangfold, men det vil være avhengig av utforming, skjøtsel og valg av type vannhåndteringssystem. Skjermvegetasjon og grønnstruktur sikres i planforslaget. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt 37

38 Konsekvens av planforslaget Ved å sammenholde verdien av konsekvensutredningstema naturmangfold med omfanget av planforslaget, vil konsekvensen bli utbetydelig, jf konsekvensutredningsviften under. 38

39 7.4 Kulturmiljø Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Registrering av dagens situasjon Innen planområdet finnes Nordby gård, som er sefrakregistrert. Lengst sør innen planområdet er det registrert en steinalderboplass. Thorsvang gård er sefrakregistrert, men dette er revet/nedbrent. Illustrasjonen viser kulturminner og sefrak-registreringer. Kilde: miljostatus.no 39

40 Verdi (Slik det er definert i Håndbok V712) Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, tettsteder etc) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmertert Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning Enhentlig mijlø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning Enhentlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning Dagens situasjon vurderes å ha middels verdi innen tema kulturmiljø. Dette er knyttet til Nordby gård, men planforslaget vil ikke berøre denne. Liten Middels Stor Omfang av planforslaget Nordby gård reguleres til bolig med hensynssone bevaring. Det er regulert inn en korridor (byggegrenser) langs veien øst for Nordby gård (nedre del av Løkka) for å ivareta en siktlinje mellom kulturmiljøet på Nordby gård og Lågen. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt 40

41 Konsekvens av planforslaget Ved å sammenholde verdien av konsekvensutredningstema kulturmiljø med omfanget av planforslaget, vil konsekvensen bli ubetydelig, jf konsekvensutredningsviften under. 41

42 7.5 Naturressurs Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser. Registrering av dagens situasjon Innenfor planområdet er det mindre arealer av gammelt jordbruk. Brukes i dag til dyrking av gress. Områdene er frigitt gjennom vedtak i kommunedelplan Larvik by for perioden Å ta i bruk dyrket mark til utbyggingsformål, forutsetter høy utnyttelse av arealet. De sørlige delene av området har felt som er registrert som fulldyrket jord. Illustrasjonen viser jordkvalitet svært god og god jordkvalitet. Kilde: miljostatus.no 42

43 Verdi (Slik det er definert i Håndbok V712) Jordbruksområder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Innmarksbeite som Overflatedyrket jord Fulldyrket jord, ikke er dyrkbar som ikke er dyrkbar overflatedyrka jord som er dyrkbar, innmarksbeite som er dyrkbar. Andre områder med dyrkbar jord. Dagen situasjon vurderes til å ha stor verdi, men dette knytter seg kun til den dyrkede marka sør i området. Dette området er vurdert i arbeidet med kommunedelplanen for Larvik by i Liten Middels Stor Omfang av planforslaget Planforslaget legger opp til at det dyrkede arealet blir utbyggingsformål. Mer asfalterte flater kan føre til avrenning av mer forurenset vann i Lågen. Det er derfor foreslått at overvannshåndtering blir et sentralt og viktig tema i planarbeidet. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt 43

44 Konsekvens av planforslaget Ved å sammenholde verdien av konsekvensutredningstema naturressurs med omfanget av planforslaget, vil konsekvensen bli meget stor negativ konsekvens, jf konsekvensutredningsviften under. Samtidig er det viktig å legge merke til at dette utgjør en mindre del av planområdet. 44

45 7.7 Andre forhold Trafikk Støysonekart for området viser trafikkstøy fra Nansetgata, Elveveien og E-18. E-18 blir lagt om fra sommeren 2017, slik at støysonen fra denne blir borte. Mer trafikk til handelsområdet Faret, vil kunne gi økt trafikkstøy. Virksomheter som genererer støy kan ikke etablere seg i området. Handel Handelsanalysen 2 som er utarbeidet av Balanza Gruppen i 2013 sier noe om handel og forventet utvikling i forbrukernes etterspørsel. Kunnskapen den gir er derfor ikke tilstrekkelig for å si noe om byutvikling og forholdet mellom handel og en bys attraktivitet. Den er mer egnet til å si noe om overlevelsesevnen til de ulike handelsområdene dersom nye etableringer tillates. Analysen sier at det er positivt med all ny etablering av handel, unntatt handel på et lite område (opp mot m 2 ) på Alfred Andersen-området. 2 Ligger som vedlegg 45

46 Transportøkonomisk institutt v/aud Tennøy legger i sin bemerkning 3 til analysen vekt på at handels- og byutvikling henger sammen, men at det er avhengig av politisk vilje. Det er mulig å styrke et bysentrum, men det må da tas beslutninger om at det ikke skal åpnes for etableringer utenfor. Spredning av handelen vil svekke et bysentrum, som inneholder mer enn bare handel. Oppsummering og konklusjon fra handelsanalysen utarbeidet av Balanza Gruppen A. Oppsummering og konklusjon Vi har delt inn Larvik i 5 bydeler og beskrevet folketalls- og detaljhandelsutvikling for disse enhetene. Analyser av detaljhandelen viser at Sentrum har et solid utgangspunkt med en omsetning på nærmere 700 mill NOK fordelt på 106 butikker. Mellom 2008 og 2012 hadde Sentrum høyere vekst (10%) enn Nanset-Hovland (Nordbyen) (7%) for Lettere Faghandel som er den viktigste bransjegruppen for sentrums/kjøpesenter handel. Analyse av handelsbalansen viser at Sentrum for disse typiske sentrums/kjøpesenter bransjene har en dekningsgrad på 325, mens den tilsvarende er 203 for Nanset-Hovland (Nordbyen). Med andre ord er Sentrum den bydelen som har forholdsvis mest handel fra innbyggere som bor i andre bydeler. Det er beregnet et udekket etterspørselspotensial for Dagligvarer+Lettere Faghandel på i underkant av 800 mill NOK i Vi tar da hensyn til den fastboende befolkningen, turister og hyttefolk utenfra samt den forventede vekst i etterspørselen fremover. Tilsvarende er det et stort potensial for Motor og drivstoff. Tyngre Faghandel er pr 2012 i balanse slik at det kun er veksten fremover som danner et etterspørselspotensial når en ikke tar med områder utenfor Larvik-Lardal. I forbindelse med vurderingen av utbyggingsscenarienes konsekvenser benytter vi vurderingsmodeller som tar hensyn til differensierte kundebehov og handlesituasjoner samt om et tiltak vil ha en kompletterende eller substituerende effekt for Sentrum. Videre forutsetter vi at det tilrettelegges for og at handelen i Sentrum selv tar initiativer til sin egen utvikling. Handelsutviklingen i Sentrum er ikke bare avhengig av eksterne faktorer. Ut fra vår faglige drøfting og vurdering er vi kommet fram til følgende konsekvenser av 8 scenarier: 1. Økt handel på Nordbyen kan gi noe økt handel i sentrum (overspilleffekt) 2. Big boxes langs Nansetgata vil ikke påvirke sentrumshandelen 3. Handel med plasskrevende varer på Faret (20000m2) vil ikke påvirke sentrumshandelen. Det kan bli økt sentrumshandel dersom handel på Faret tar kunder fra andre deler av Vestfold og Grenland. 4. Handel med plasskrevende varer på Faret (40000m2) vil ikke kunne realiseres uten en massiv satsning på bil og byggevarer/andre tyngre varer. Dersom det skjer, kan det bli økt sentrumshandel i tillegg. 5. Handel med plasskrevende varer på Faret (40000m2) og 10000m2 på Nordbyen kan gi økt handel i sentrum, dersom det blir stort nok til å bli en regional handelspark på Faret m2 på Alfred Andersen vil påvirke sentrumshandelen negativt, men trolig kortsiktig m2 på Alfred Andersen trafikkmessige problemer på Torstrand, negativt for sentrumshandelen, best med kun big boxes. Bør vurdere nøye om handel skal tillates der. 8. Realisering av alle alternativene overetablering av kjøpesentre kan gi negativ effekt for sentrum mellom mill kr nedgang i årene Ligger som vedlegg 46

47 Overetablering av tyngre faghandel, (big box og plasskrevende varer) kan gi positiv overspilleffekt for Sentrum ca 100mill kr. Vi gjør oppmerksom på at tallfesting av konsekvenser er satt etter skjønn og må oppfattes kun som veiledende for hvilken retning effektene av de ulike tiltakene vil gå. Vi understreker at vår drøfting og vurdering av Scenariene er basert på en ren analyse av handelen og utviklingen i forbrukernes etterspørsel. Planleggere og politikere har langt flere faktorer å ta hensyn til i forbindelse med arealspørsmål. Med vårt utgangspunkt blir imidlertid konklusjonen som følger. Konklusjon: 1. Bør tillate utvidelse av Nordbyen + Big Box på Hovland/Nanset 2. Bør vurdere å tillate mer plasskrevende handel i Faret om det er realistiske prosjekter. 3. Bør vurdere nøye om det prinsipielt er riktig å åpne nye handelssteder som Alfred Andersen handelen i Larvik trenger mer konsentrasjon ikke mer spredning. Dette er spesielt viktig for bransjegruppen Lettere Faghandel. 4. Som nevnt ovenfor er det viktig at aktørene i Sentrum selv tar initiativ til styrking av sin posisjon. Sentrumshandelen i Larvik har et godt utgangpunkt for dette. Oppsummering og konklusjon fra TØIs bemerkning til handelsanalysen Larvik kommune fikk høsten 2013 utarbeidet en handelsanalyse for Larvik. Her ble konsekvensene for handelen i Sentrum av åtte ulike scenarier for utbygging av handel utenfor Sentrum analysert. Analysen og resultatene ble gjenstand for diskusjon. Larvik kommune ba derfor Transportøkonomisk institutt om å vurdere handelsanalysen, og skrive denne faglige bemerkningen. De viktigste bemerkningene er at handelsanalysen ikke er lett forståelig, og at den ikke er etterprøvbar. Det stilles spørsmål ved sentrale forutsetninger, og konkluderes med at handelsanalysen høyst sannsynlig undervurderer negative konsekvenser for handelen i Sentrum. Rapporten bør leses i sammenheng med handelsanalysen den kommenterer. ( ) Faglige bemerkninger Vurderingen konkluderer med at handelsanalysen ikke er lett forståelig, og at den ikke er etterprøvbar på vesentlige punkter. Usikkerheter kommer frem i teksten, men tabellene gir uttrykk for større grad av presisjon og sikkerhet enn hva tilfellet er. I vurdering av data, forutsetninger, metoder og analyser har jeg, med bakgrunn i min kunnskap om temaet som diskuteres, kritisk vurdert og diskutert utreders arbeid. Metodisk har utreder (som utarbeidet handelsanalysen) beregnet fremtidig etterspørselspotensial for ulike varegrupper og omsetningskonsekvenser av ulike scenarier, og sammenlignet disse (enkelt forklart). Dette er i tråd med hvordan handelsanalyser ofte gjennomføres (Tennøy mfl. 2010), og virker fornuftig. Data som er brukt i analysen virker også fornuftige, med forbehold om at de ikke alltid er etterprøvbare. Jeg er kritisk til at det er valgt en vekstbane som kan synes vel optimistisk, og at det ikke er gjort følsomhetsanalyser. Dette øker risikoen for at konsekvensene for handelen i Sentrum undervurderes. 47

48 I de fleste analyser av hva som kan komme til å skje i fremtiden, er valg av forutsetninger om sentrale årsak-virkningssammenhenger svært viktige. Min viktigste kritikk av handelsanalysen for Larvik gjelder tre sentrale forutsetninger som utreder legger til grunn i analysen: i) om konkurranseflatene mellom handelen i og utenfor Sentrum, ii) om hva slags handel Sentrum kan romme og hvilken rolle Sentrum kan spille, samt iii) om hva som vurderes som negative konsekvenser for handelen i sentrum. De valgte forutsetningene preger hele handelsanalysen, og har vesentlige konsekvenser for analyser og konklusjoner. ( ) Diskusjonen kan kort (og meget forenklet fremstilt) oppsummeres som følger: Konkurranseflater mellom handelen i og utenfor Sentrum: Utreder forutsetter at det i hovedsak er handel i spesialbutikker i kjøpesentre som konkurrerer med handelen i Sentrum, mens handel med andre typer varer og varer som selges i konsepter av typen varehus, Big Box, og lignende ikke gjør det. Jeg argumenterer for at det er minst like rimelig å forutsette at handel med alle varer som også kan selges i Sentrum (og jeg argumenterer for at dette gjelder de fleste typer varer) og som etableres utenfor Sentrum konkurrerer med handelen i Sentrum. For eksempel, om det etableres en ny sportsbutikk som Big Box utenfor Sentrum, vil denne nyetableringen representere konkurranse med salg av sportsutstyr i Sentrum. Hva slags handel Sentrum kan romme og hvilken rolle Sentrum kan spille: Utreder forutsetter at Sentrum naturlig kun kan romme en viss type handel (små spesialbutikker), mens en rekke typer varer og handelskonsepter ikke kan eller bør etableres i Sentrum. Sentrums rolle er å betjene kosesjopping samt å være lokalsenter for de som bor i Sentrum. Jeg argumenterer for at en minst like rimelig forutsetning kan være at Sentrum kan romme de fleste typer handel og varer, og at Sentrums naturlige rolle er å være et tungt handlested i byregionen, hvor befolkningen får dekket det meste av sine behov for handel. Hva som regnes som negative konsekvenser for handelen i sentrum: Utreder legger til grunn at handelsetableringer utenfor Sentrum ikke gir negative konsekvenser for handelen i Sentrum så lenge etableringene ikke medfører at sentrumshandelen (i absolutte tall) går ned. Jeg argumenterer for at hva som defineres som negative konsekvenser bør avhenge av de politiske målsettingene for sentrumsutvikling. Dersom målsettingene er at Sentrum skal opprettholde eller øke sin posisjon, kan det legges til grunn at nye handelsetableringer har negative konsekvenser for handelen i Sentrum dersom Sentrums andel av den totale handelen i byen/regionen, samt av det som defineres som Lettere faghandel, går ned eller ikke øker. Jeg stiller dermed spørsmål ved grunnleggende forutsetninger i utreders analyse, og argumenterer for at andre forutsetninger er minst like fornuftige. Dersom mine forutsetninger legges til grunn i stedet for utreders, vil analysene sannsynligvis konkludere med at alle scenariene belyst i handelsanalysen vil ha vesentlige negative konsekvenser for handelen i Sentrum. Dette vil forsterkes om det gjennomføres følsomhetsanalyser, der man benytter vekstbane Lav i stedet for vekstbane Middels. Da vil fremtidig etterspørselspotensial være lavere enn det som ligger i beregningene nå, mens omsetningskonsekvensen vil være lik, slik at omsetningskonsekvensene i større grad innebærer at ny handel utenfor Sentrum må ta handel fra Sentrum. 48

49 Konklusjon Min konklusjon er dermed at den foreliggende handelsanalysen for Larvik høyst sannsynlig undervurderer negative konsekvenser av de belyste scenariene for handelen i Sentrum. Forbedringsmuligheter Det foreslås å gjøre nye analyser av tallene utreder har fremskaffet i handelsanalysen (på tross av svakheter ved disse tallene, som omtalt over), men hvor mine forutsetninger (presentert over) legges til grunn i analysen. Videre, at det gjøres analyser både for vekstbane Middels og vekstbane Lav. 49

50 Trafikk og trafikksikkerhet Under er det gitt et kort sammendrag av trafikkutredningene 4 utarbeidet av Rambøll henholdsvis oktober 2013 og januar Den første belyser konsekvenser for trafikksituasjonen ved etablering av plasskrevende varer i området på inntil m2 BRA, mens tilleggsutredningen av 2017 tar for seg inntil m2 BRA med plasskrevende varer, som er i henhold til kommunedelplan Trafikkutredning oktober 2013, med scenario 2 er m2 BRA plasskrevende varer: Ut fra beregningene som er gjort kan en konkludere med at det er tre problempunkter som går igjen. Disse punktene er kryssene 3, 4 og 5. Kryssene 4 og 5 henger tett sammen og bør ses i sammenheng da trafikken mest sannsynligvis vil fordele seg mellom disse ved forsinkelser ved ett eller begge kryssene. Det er også et poeng å se hele studieområdet under ett. Dette gjelder spesielt om et av kryssene er sterkt overbelastet slik som kryss 4 vil være dersom dagens utforming beholdes. Noe av trafikken som egentlig ville benyttet dette krysset vil da benytte andre traseer for å nå målet sitt og kan da overbelaste andre kryss, som for eksempel kryss 3. Det finnes andre perspektiver som ikke kommer frem i beregningene, men som likevel burde tas hensyn til. Et perspektiv er at rushtidstrafikken har en tendens til å spre seg ut over et større tidsrom om det jevnlig er kø og forsinkelser på en strekning. Det vil si at folk velger enten å kjøre til et annet tidspunkt eller benytte andre fremkomstmidler for å gjennomføre reisen. Et annet viktig perspektiv er når plasskrevende handel har sin maksimale timestrafikk. Dette kommer an på hvilken type handel det er, men en slik makstime kommer ofte på lørdager, altså utenfor makstimen til vegnettet ellers. Det er derfor mulig at tallene benyttet i beregningene er noe høyere enn de burde være. Turgenereringsfaktoren som er benyttet har også en høy usikkerhet i seg selv da en ikke vet nøyaktig areal som blir benyttet til de forskjellige typene av plasskrevende handel. Noen typer plasskrevende handel har også en vesentlig lavere turgenereringsfaktor enn 30 turer pr 100 m². Videre må det påpekes at endringer av trafikken i studieområdet også påvirker vegnettet utenfor studieområdet. For eksempel vil en større trafikkmengde i retning sør i Nansetgata muligens påvirke avviklingen i Yttersøveien x Elveveien som ligger sør for studieområdet, samt kryss i Nansetgata sør-vest for studieområdet. I dette notatet har ikke dette blitt sett nærmere på. Se illustrasjon på neste side for anbefalte fysiske forslag. 4 Ligger som vedlegg 50

51 51

52 7.8 0-alternativet Området mellom Nordbyen kjøpesenter og Elveveien har gjennom flere år vært preget av bransjeglidning innen varehandel. Flere av handelsvirksomhetene som er etablert der i dag har tatt i bruk lagerlokaler og tilpasset dem til sitt bruk. Dette har ført til en selvgrodd handelsstruktur med særdeles dårlige kommunikasjonlinjer både internt på området og til omkringliggende vegsystem. Lesbarheten er krevende, og det er vanskelig å finne innkjørsler til butikkene selv om både butikken og innkjørselen er synlige fra hovedvegen. De ulike virksomhetene er ikke sortert på området, slik at det er en fin blanding av bilverksteder, bilforretninger, en biljardsalong, parkeringsplass og lokale for fylkets bussjåfører, ivekst arbeidsplass, kommunens IT-tjeneste og andre typer kontorvirksomheter i tillegg til handelsvirksomhet og lagerutsalg. Områdets populæritet vil trolig bli forsterket nå som kvikkleiresikringen er på plass i Lågen, og uten en områdeplan for Faret vil den selvgrodde strukturen forsterkes. 0-alternativet vil derfor trolig bli et til dels kaotisk handelsområde med dårlig atkomst både for kunder med bil og for varelevering, og uten tilrettelegging for gående eller syklende. Virkninger av 0-alternativet Landskap Uten en helhetlig plan for området vil sannsynligvis den selvgrodde strukturen fortsette. Det vil framstå som store, asfalterte flater med store bygningsvolum av ulik art, og vegsystemet vil fortsette å være lite lesbart og utflytende. Nærmiljø og friluftsliv Det vil bli vanskeligere å bevege seg i området til fots etter til sykkel, og mellomrommene mellom bygg/eiendommer vil bli ytterligere privatisert med utendørs lagring og parkering. Naturmangfold Bruken av området til bilbasert handel vil sannsynligvis redusere det minimale naturmangfoldet som er i området i dag. Kulturmiljø Nordby gård er registrert som bevaringsverdig bebyggelse. Naturressurser Området har ingen naturressurser av særlig grad i dag untatt jordbruksarealet på Torsvang, og videre utnyttelse av disse vil trolig være lite attraktiv. Imidlertid er konsekvensutredningsanalysen laget slik at 0-alternativet skårer meget høyt på naturressurs fordi den dyrkbare jorda på Torsvang ikke blir omdisponert. 52

53 53