Årsmelding 2017 Grønt regnskap

Transkript

1 Årsmelding 2017 Grønt regnskap

2 Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 Ski Telefon: Redaktør & layout: Maja Dinéh Sørheim Miljørådgiver - naturmangfold Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet Bidragsytere: Follo Nett FolloRen Stena Recycling RagnSells Virksomhet Eiendom Virksomhet Kommunalteknikk Virksomhet Kultur Ski kommuneskoger Virksomhet Plan, byggesak og geodata Follo Landbrukskontor Innkjøpsavdelingen Kjøretøykontoret Hustrykkeriet i Ski kommune Lokal Agenda 21 Takk til alle som har bidratt til Grønt Regnskap! Forsidefoto: Gammel, hul eik ved Industriveien på Ellingsrud. På grunn av treets størrelse regnes det som en hul eik og er dermed beskyttet gjennom Forskrift om utvalgte naturtyper. I tillegg er eiken er fredet som naturminne etter den gamle naturvernloven. Mer enn 1500 arter har gamle, hule eiker som sitt hjem. Det blir imidlertid stadig færre av dem og å ta godt vare på de gjenværende, er viktig. I tillegg til å være verdifull i seg selv, står eiken på Ellingsrud i utkanten av en liten lund med flere eiketrær i ulik alderssammensetning. Dette er viktig for å sikre kontinuitet og rekruttering. Eik er lys- og varmekjære trær. Å fjerne nærvoksende, konkurrerende trær er et viktig tiltak for å forlenge levetiden og ivareta treets verdi. Første steg i å fristille Ellingsrud-eiken ble utført vinteren Vinteren 2017 ble steg to utført. I fremtiden vil arbeidet bestå i å holde tilveksten nede. Eiken er nå også godt synlig for forbipasserende på gang- og sykkelveien. Alle bildene i Grønt regnskap er tatt av ansatte i Ski kommune såfremt ikke annet er angitt.

3 Forord I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1. Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2. Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmelding. 3. Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4. Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. I 2016 vedtok Ski kommune ny klima- og energiplan. Hovedsatsingsområdene er innen transport og arealplanlegging, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, helhetsgrep og holdninger, landbruk samt klimatilpasning. Flere av tiltakene gjelder energi, avfall og andre tema som kommunen har rapportert på i mange år, mens noen er nye. Grønt regnskap vil fortsette å være et viktig verktøy for å se utviklingen innen mange miljøfaktorer, sammen med den årlige handlingsplanen for klima og energi. Grønt regnskap for Ski kommune har vært utgitt siden Ski, 6. april 2018 Jane Short Aurlien konst. rådmann

4 Innhold Sammendrag 5 Organisering av miljøarbeidet i kommunen 7 Mål og strategier for miljøarbeidet 7 Kommuneplanen Blir miljøtilstanden bedre? 9 Klimafotavtrykk 9 Transport 12 Kommunale kjøretøy 12 Transport i Ski-samfunnet 13 Gang-, sykkel- og kollektivtrafikk 14 Energi 15 Energiforbruk i kommunale bygg 15 Energiforbruk i Ski-samfunnet 16 Avfall og forbruk 17 Avfall og gjenvinning i Ski-samfunnet 17 Vannforbruk 17 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg 18 Papirforbruk 19 Miljøvennlige innkjøp 20 Naturmangfold og friluftsliv 21 Biologisk mangfold 21 Miljøkriminalitet 22 Fremmede invaderende arter 23 Friluftsliv 26 Fiskeforvaltningen 28 Viltforvaltningen 29 Stell pent med kommuneskogene 31 Ski kommune som skogeier 31 Ulovlig dumpet søppel i skogene 32 Motorferdsel i utmark 33 Forvaltning av myrområder 34 Landbruk, jordvern og LNF-områder 35 Forvaltning av myrområder 35 Landbruk og vannmiljø 35 Miljøplaner 36 Kulturlandskapstiltak 37 Økologisk jordbruk 37 Jordvern 38 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder 39 Kulturminner og kulturmiljø 40 Rene vassdrag 42 Vannkvalitet i vassdragene 42 Utslipp fra separate avløpsanlegg 46 Forurensning og forsøpling 47 Nedgravde oljetanker 47 Forsøpling, forsøpling og ulovlig deponering 48 Veisalting 49 Feiemasser 49 Gummigranulat 49 Miljøsatsing i skolene og barnehagene 51 Miljøsertifisering 51 Andre miljøtiltak 52 4

5 Grønt regnskap 2017 Sammendrag Kommunen fortsetter å følge opp arbeidet innen klima, energi og miljø. Det ble opprettet en ny miljøvernrådgiverstilling fra august Ny klima- og energiplan ble vedtatt i juni Kommunen deltok i Regjeringens pilotprosjekt for utprøving av kommunedelplaner som verktøy for å ivareta naturmangfoldet. Ski kommunes klimafotavtrykk er mer enn fordoblet siden I samme periode har befolkningen økt med cirka 20 %. Utslippene per capita har altså også økt; i 2001 var utslippet 0,6 tonn per person i Ski kommune, i 2017 var utslippet 1,1 tonn per person. Forbruk av elektrisitet i Ski kommune har vært relativt stabilt de siste årene og 2017 var intet unntak. Direkte klimautslipp fra kommunal bilpark er høyere enn tidligere år. Kommunen hadde ved utgangen av person- og varebiler, hvorav 22 var elkjøretøy. Det ble kjøpt inn15 nye elsykler til kommunale virksomheter. Gjenvinningsgraden (summen av materialgjenvinning- og ombruksandelen) for husholdningsavfall er relativt uforandret, men noe høyere i Den nedadgående kildesorteringsgraden av avfall fra kommunale bygg har avtatt og stabilisert seg på et lavt nivå. Barnehagene utgjør et unntak og har sakte, men sikkert økt sin kildesorteringsgrad de tre siste årene. I anbudskonkurranser hvor det er relevant stiller Ski kommune miljøkrav til leverandør og det spesifikke produktet. Av rammeavtaleleverandørene til kommunen er 19 rammeavtaleleverandører miljøsertifisert (ISO, EMAS, Miljøfyrtårn) mens ca. 40 rammeavtaleleverandører er medlem av Grønt Punkt. De resterende leverandørene er enten ikke medlem eller trenger ikke medlemskap. Leverandører som ikke er miljøsertifiserte, har i sine tilbud dokumentert hvordan deres foretak ivaretar og jobber med miljø. Leverandørene følges opp på dette årlig i statusmøter. Papirforbruket i Ski rådhus gikk opp med 17 % fra Kommunen har ikke registrert tap av biologisk mangfold i 2017 og fortsetter å følge opp arbeidet med forvaltning av naturtyper og arter etter naturmangfoldloven. Arbeidet med å bekjempe fremmede arter og ivareta og restaurere verdifull natur og økologiske funksjonsområder fortsetter. Kommunedelplan for naturmangfold ble utarbeidet og vedtatt. Kommunens rolle i friluftslivforvaltningen i 2017 er bidrag til ivaretagelse av allemannsretten, tilretteleggelse av gode tur- og rekreasjonsområder gjennom arealforvaltningen og sikring av friluftsområder. I 2017 ble friluftslivet vurdert i alle arealsaker i Ski kommune. Selv om Ski kommune har store og godt tilrettelagte friluftslivarealer, er friluftsområder stadig under press. Arbeidet med å kartlegge og verdsette friluftsområdene fortsatte i 2017 og blir sluttført i Tilrettelegging for friluftsliv skjer i nært samarbeid mellom lag og foreninger, kommunale avdelinger, grunneiere og enkeltpersoner. 5

6 Tiltak i fiskeforvaltningen 2017 var i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Hensynet til fisk blir også vurdert i alle arealsaker. Viltforvaltningen melder at 2017 stort sett var et normalår. Etter et noe turbulent år for ulven i Østmarka i 2016 fikk vi i 2017 et nytt ulvepar som ynglet med to valper. Både elgstammen og rådyrstammen synes stabil, muligens noe økende. Dyrelivet ble ellers godt ivaretatt i forvaltningen og alle arealsaker. Viltnemda hadde 115 oppdrag i Kommuneskogene er blitt stelt godt med i Stenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg og areal- og jaktutleie. Ulovlig motorferdsel i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen saker anmeldt i Tre søknader om dispensasjon ble behandlet og alle ble godkjent. Jordbruket har i 2017 bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 59 % av åkerarealet på ca dekar overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere arealavrenning. I Ski er det nå 21 fangdammer med en samlet vannflate på ca. 20 dekar. I de senere år er det etablert ca. 36 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker og ca. 3 km med permanent grasdekke i dråger. Fangdammer og vegetasjonssoner har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Jordbruket i Ski har fortsatt langt igjen når det gjelder nasjonale mål om økologisk landbruk. Jordvern: I 2017 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrbar mark, totalt 180,4 dekar. Omdisponeringen skyldes Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Arealplaner: I 2017 ble det behandlet 13 søknader om dispensasjon fra plan- og bygningsloven i landbruks-, naturog friluftsområder (LNF), både utenfor og innenfor Markagrensen. Kulturminnevern: I 2017 ble ingen SEFRAK-registrerte kulturminner revet. Vannkvaliteten i øvre del av Langenvassdraget og innsjøen Langen har utviklet seg positivt. I de andre vassdragene ligger det, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. forurensning fra avløpsnettet, rehabilitering av kommunalt nett og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensing i vassdragene. Lokalt er det viktig å redusere den bakteriologiske belastningen for å bedre badevannskvaliteten og trygge drikkevannsforsyning fra private brønner. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare og kommunen har derfor tatt et aktivt grep for å kartlegge og få fjernet gamle tanker. Kommunens mål er å ha et oppdatert tankregister som kan brukes for å spore lekkasjer og informere tankeier som selv står ansvarlig for å påse at tanken er tett og i godkjent stand. Forsøpling og ulovlig deponering er både skjemmende og kan utgjøre fare for både mennesker og miljø. For enkelte aktører kan det også gi stor økonomisk gevinst ved ikke å ivareta miljøkrav eller kvitte seg med avfall eller masse på ulovlig vis. Kommunen har derfor som mål å følge opp alle henvendelser for å forebygge og hindre skade på miljø eller person. Saltforbruket på kommunale veier i 2017 utgjorde 79,5 tonn, som er 17 tonn mer enn På idrettsbaner ble det i 2017 brukt 8 tonn mot 3,5 tonn året før. Totalt var 38 % av kommunale virksomheter miljøsertifisert ved utgangen av Som ledd i oppfølging av miljøinformasjonsloven har mange miljøsaker blitt publisert på kommunens nettsider, og nye registreringer og kartlegginger er lagt ut på FolloKart. Miljøvernprisen for 2017 ble tildelt Adigo AS. Ski kommunes Miljødag på Torget ble arrangert for første gang 9. september

7 Organisering av miljøarbeidet i kommunen Alle virksomheter i kommunen skal ha et selvstendig ansvar for at miljø blir en integrert del av arbeidet. Miljøvernrådgiverne har så langt hatt det overordnede koordinerings- og pådriveransvaret for miljøarbeidet i kommunen, og hovedansvar for klima- og energiplanen, naturmangfold, fremmede arter, miljøsertifisering, miljøkommunikasjon og - rapportering. «Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si.» (sitat fra St. pr. nr for Miljøverndepartementet) Sommeren 2016 ble kompetansen og kapasiteten på miljø økt drastisk, da den nye miljøvernrådgiverstillingen besatt. Fra å ha vært én rådgiver med ansvar for klima og miljø, er de to miljøvernrådgiverne nå organisert med delt ansvar for hovedområdene klima/energi og naturmangfold. Ski kommune er aktivt med i Follo-kommunenes to felles samarbeidsforum innen klima og miljø: Follo Klima- og energinettverk og Follo Miljøverngruppe. Følgende virksomheter og enheter hadde i 2017 i tillegg et særlig ansvar for ulike miljørelaterte fagområder: Virksomhet Kultur og fritid/ Ski kommuneskoger: Virksomhet Eiendom: FolloRen IKS: Follo landbrukskontor: Plan og Geodata: Byggesak: Kommunalteknikk: Økonomi og Fellestjenester/Innkjøp: Friluftsliv, vilt, fiske, miljøvennlig drift av kommuneskogene, kul turminner og kulturmiljø. Energiforbruk og avfallshåndtering i kommunale bygg. Husholdningsavfall. Miljø i landbruket. Arealdisponering og jordvern. Forurensning og forsøpling. Vannkvalitet i vann og vassdrag. Miljøstrategi for innkjøp. Mål og strategier for miljøarbeidet Kommuneplanen Ski kommune vedtok sin kommuneplan i juni Planen har en rekke mål og strategier for samfunns-, areal- og tjenesteutviklingen som bygger opp under en miljømessig god utvikling i kommunen. Ski kommune ønsker at kommuneplanen bl.a. skal Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring. Bygge på regionale mål og strategier for en bærekraftig hovedstadsregion. Et klokt utbyggingsmønster og en god arealforvaltning er særlig viktig for å redusere klimagassutslipp, stanse tap av naturmangfold, friluftsområder, matjord, kulturminner og kulturmiljøer og redusere forurensning i vann og vassdrag. Kommunens mål er at: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grøntstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. De konkrete miljømålene går fram i innledningen til hvert tema i kapittelet «Blir miljøtilstanden bedre?» 7

8 Grønt regnskap 2017 Andre viktige dokumenter som legger føringer for miljøarbeidet i Ski kommune: Kommunedelplan for naturmangfold, 2017 Bekjempelsesplan for fremmede arter Klima- og energiplan for Ski kommune Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune, 2014 Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski, 2014 Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø, Ski kommune 2012 Norske miljømål, Miljøverndepartementet 2011 Hovedplan for vann og avløp, Ski kommune, 2010 Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 2006, Siste sjanse rapport - 3 Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger 2006, Siste sjanse rapport - 4 Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune, Siste sjanse rapport Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan kulturminner, 2004 Kommunedelplan for vannmiljø, 2002 Kommunedelplan for områdene rundt nordre del av Langen, 1999 Del av nasjonalt viktig naturtype langs Dalsbekken, slutten av mai Dette er ett av flere vassdraget hvor kjempebjørnekjeks bekjempes. 8

9 Blir miljøtilstanden bedre? I det følgende beskrives resultatene av de aktivitetene som til sammen bidrar til å oppfylle lokale, regionale eller nasjonale miljømål. Klimafotavtrykk Mål i klima- og energiplanen : Klimafotavtrykket (summen av direkte og indirekte utslipp) fra kommunal virksomhet skal innen 2050 være minst 80 % lavere enn 2014-nivå. Ski kommune beregner årlig virksomhetens klimafotavtrykk med hjelp av verktøyet Klimakost. Det er viktig huske på at utslipp knyttet til investeringer belastes klimafotavtrykket det året investeringene gjennomføres (de fordeles altså ikke over mange år, slik som det gjøres med avskrivninger i et økonomisk regnskap). Flere av investeringene gjøres med et 100-års perspektiv, slik at det er ikke alltid rettferdig å sammenligne enkelte år med hverandre. Et godt bilde av klimafotavtrykket for et gitt år, og utviklingen over flere år, forutsetter altså informasjon om investeringsprosjektene. Figuren viser beregnet klimafotavtrykk av utvalgte funksjonsområder og innkjøpskategorier i kommunal virksomhet i Ski Ski kommunes klimafotavtrykk er mer enn fordoblet siden I samme periode har befolkningen økt med cirka 20 %. Utslippene per capita har altså også økt; i 2001 var utslippet 0,6 tonn per person i Ski kommune, i 2017 var utslippet 1,1 tonn per person. Bygging er den største kilden til Ski kommunes klimafotavtrykk. Variasjonene i utslippene fra bygg påvirker tydelig det totale utslippet, mens de andre kildekategoriene ligger på en lavere utslippsmengde og varierer mindre. I Ski kommune har det totalt sett blitt bygget over 30 bygg siden 2001 hvilket forklarer skiftningene i utslippene fra bygg. I 2017 ble følgende bygget: Hebekk skole, Finstad skole, Solbakken borettslag, Rådhuskvartalet, paviljongtilbygg ved Skotbu skole og midlertidige paviljonger på Ski skole/ungdomsskole. I 2001, 2002, 2006, 2008, 2010 og 2012 ble det bygd mindre eller ikke noe i det hele tatt. Dette gjenspeiler seg også i utslippene, selv om det ikke er like tydelig for hvert av disse årene. En forklaring til dette kan være at byggemateriale ble innkjøpt også etter byggestartåret (særlig hvis byggestart er sent på året). 9

10 I tillegg til Eiendomsavdelingens byggeprosjekter tilkommer kommunalteknikk som gjør store investeringer i infrastrukturen i Ski kommune. Disse gjennomføres for å tilrettelegge for fremtidig utvikling i kommunen. Utslippsøkningen mellom 2012 og 2014 forklares med økte innkjøp av forbruksvarer og tjenester samt til en viss del økte kostnader for reiser. Det var altså ikke økt innkjøp til bygging som påvirket utslippene disse årene. Mellom 2012 og 2014 har klimafotavtrykket fra innkjøp av forbruksvarer og tjenester økt med omtrent 40 %, eller cirka tonn CO 2 -ekv. Avdelingene VAR og Helse og sosial som har størst påvirkning på innkjøp av tjenester, og Helse og sosial som har størst innkjøp av forbruksvarer. Grunnen til at utslippene fra kjøp av tjenester økte mellom 2012 og 2014 er at Ski kommune har økt innkjøp av konsulenttjenester og tjenester fra IKS- og særbedrifter. F.eks. kan det bety at utslipp fra konsulentens reiser til og fra Ski har økt. Mer detaljert informasjon gir ikke Klimakost. Angående de økte utslippene fra reiser er det ikke sikkert at antall reiste kilometer økt, siden utslippstallene beregnes utefra kommunens innkjøp (via KOSTRA-regnskapet). Det kan være slik at reisene har blitt dyrere grunnet at reisene har blitt gjort med andre transporttyper eller til dyrere destinasjoner. Ifølge Klimakost har utslippene fra daglig kommunal transport økt, mens utslippene fra reiser og godtgjørelser minket. I følge Klimakost har utslippene fra forbruksvarer økt grunnet økt innkjøp av matvarer, materiell, inventar og utstyr. Utslipp fra innkjøp av matvarer er nesten tre ganger så høyt i 2014 sammenlignet med Samtidig har befolkningen i aldersgruppene 1-16 og 80 år og eldre i Ski kommune kun økt med 14 %. Dette kan ikke forklares med økt forbruk av kjøtt og andre matvarer med høyere klimapåvirkning siden Klimakost ikke differensierer ulike typer av matvarer. Det kan forklares med at innkjøpene har vært dyrere eller at matsvinnet har økt, slik at kommunen har blitt mindre resurseffektiv med maten. Her må det til mer detaljerte analyser for å forklare hvorfor utslippene fra matinnkjøp har økt såpass mye. Det er viktig å være observant på at alt er modellert med gjennomsnittsteknologier; utslippsfaktorene er beregnet på antagelser og gjennomsnitt og er ikke spesifikke for Ski kommune. Er en skole i Ski kommune bygget med mer miljøvennlige materialer fanges ikke dette opp via Klimakost. Da må en lage en spesifikk LCA-analyse. Siden beregningsmodellen er veldig generell er det derfor vanskelig å vite hvilke tiltak som må på plass for å redusere kommunens klimagassutslipp og resultatene må derfor kompletteres med dypere analyser av de største utslippskildene. Imidlertid er noen tiltaksområder sannsynligvis allerede kjente. Bruk av stål og betong har en stor påvirkning på utslippene fra bygging. Her vil bruk av massivtre kunne redusere utslippene fra bygg. Angående mat vil erstatning av kjøtt med vegetarisk kost kunne redusere utslippene fra matvarer. For å måle på effekten av disse tiltakene kreves et Figuren viser beregnet klimafotavtrykk av utvalgte funksjonsområder og innkjøpskategorier i perioden

11 Ladepunkter utenfor rådhuset. Plassene er omdisponert fra offentlig parkering til bruk for kommunens egne biler. Kommunen har totalt 22 elbiler per Tabellen viser hvilke byggeprosjekter Ski kommune har startet siden 2001 Byggestart Byggeprosjekt Bruttoareal (m 2 ) 2001 Lager Åsveien Øvre Hebekk barnehage Haugjordet ungdomsskole, Smedsrud barnehage Skoghus barnehage, Trollskogen barnehage, Ski Bibliotek, Eikjoltunet Vestråt barnehage Finstadveien Bakkebygrenda barnehage, Siggerud gård barnehage, Kråkstadhallen Skotbu skole og barnehage, Mork A-D- 22 leiligheter, Skoghusveien STIL arena (follotrykk arena) Siggerud barnehage, Vestveien barnehage, Langhus barnehage Finstadtunet II, Mork Paviljong Finstadbekken barnehage Follo omsorgsboliger II, Kråkstad NY barnehage Hebekk skole, Finstad skole, Solbakken borettslag, Rådhuskvartalet. Paviljongtilbygg ved Skotbu skole og midlertidige paviljonger på Ski skole/- ungdomsskole

12 Transport Kommunale kjøretøy Mål i klima- og energiplanen : Ski kommune skal redusere direkte CO2-utslipp fra kommunens egne kjøretøy med 50 % innen 2019 i forhold til 2014-nivå. Samlet utslipp fra bruk av kjøretøy i tjenesten gikk opp i 2017 og utslippene ligger ikke i fase med utslippsscenario for å nå målet. Siden 2014 har utslippene fra kjøretøykontoret sine kjøretøy økt, mens utslippene fra kommunalteknisk sine kjøretøy samt utslipp fra bruk av egen bil i tjenesten er relativt uforandret. Forklaringen til at kjøretøykontoret har økt utslippene er at man har kjøp inn flere dieselbiler. I løpet av 2016 ble det kjøpt inn tre dieselvarebiler og i 2017 kjøptes det inn to nye dieselvarebiler. Det ble også kjøpt en ny rullestolbil og leaset en stor personbil i 2017 som begge går på diesel. Botjenesten i Lysneveien 61 har hatt en bruker som har hatt tilbud i Fredrikstad og kjørt til og fra hver dag. Bilen som er benyttet kjørte km i løpet av Figuren viser beregnet klimagassutslipp fra kjøretøy i kommunal tjeneste. Tallene skal brukes med noe forsiktighet da noen biler fra kjøretøykontoret kan ha fylt på drivstoff ved kommunalteknisk. Totalt hadde Ski kommune 121 person- og varebiler per 1.januar Det er seks fler enn 1.januar I tillegg har Ski kommune seks lastebiler og 13 arbeidsmaskiner. 22 av de 121 person- og varebilene var el-kjøretøy. Alle elkjøretøyene er personbiler og tilhører kjøretøykontoret. En grunn til at det ikke har kjøpts inn flere el-kjøretøy i den kommunale kjøretøyparken er at det har vært mangl på ladepunkter. I 2017 etablertes 30 nye ladeplasser ved Vesteråtparken i Ski. Det vil kunne dekke noe av behovet slik at flere elbiler kan erstatte bensin- og dieselbiler. Kommunalteknisk virksomhet har per i mars 2018 ikke noen el-kjøretøy. Kommunalteknisk bruker mange dieselvarebiler, og rekkevidden for el-varebiler har ikke vært tilstrekkelig for virksomheten sitt behov. Utviklingen av el-kjøretøy raskt og antas å øke tilbudet slik at neste varebilinnkjøp kan være elektrisk. Det ses også på andre fornybare drivstoff som biodiesel og biogass for varebiler. 15 el-sykler er kjøpt inn til kommunens virksomheter i desember Bruken har vært lav på grunn av lang og kald vinter. 12

13 Transport i Ski-samfunnet Mål: Fossiluavhengig privat og kommunal transport innen 2030 (Interregprosjekt sammen med Østfold Fylkeskommune og Fyrbodal). Prosjektet er definert slik: Kommunens egne kjøretøy, maskiner og innkjøpte tjenester knyttet til transport skal være helt fossilfrie. Nyregistreringer av kjøretøy med adresse i regionen skal være tilnærmet 100 % fossilfri. Salg av drivstoff i regionen skal bli tilnærmet 100 % fossilfri. Omtrent 80 % av klimagassutslippene innenfor Ski kommunes grenser kommer fra transportsektoren. Lette kjøretøy (personbiler og varebiler) påvirker klimagassutslippene mest. Antallet lette kjøretøy som kjører på fossile drivstoff har økt med omtrent 230 kjøretøy per år mellom 2008 og Det er dieselkjøretøy som øker, antallet bensinbiler minker. Samtidig øker antallet el-kjøretøy og plug-in-hybrider i en raskere takt, slik at andelen rene bensin- og dieselbiler stadig synker. Likevel var andelen rene bensin- og dieselkjøretøy 89 % i Med tanke på den lave driftskostnaden for elbiler, synkende batteripriser og økt rekkevidde, forventes en vekst av andelen elbiler i Norge og Ski kommune. Norsk elbilforening regner med en elbilandel på % i Ski kommune i Figuren viser antall kjøretøy registrert i Ski kommune fordelt på drivstofftype. I tallene for 2016 presenterer SSB plug-inhybrider som «annet drivstoff». Tidligere har disse kjøretøyene blitt representert under respektive fossilt drivstoff. Reduksjonen i antall bensinkjøretøy kommer sannsynligvis av at plug-in-hybrider nå regnes som «annet drivstoff». De fleste plug-in-hybrider er imidlertid en kombinasjon av bensin og el, og den nedadgående tendensen for dieselkjøretøy kan ikke kun forklares med SSBs nye inndeling. I hele Norge var tallet for registrerte elkjøretøy ved inngangen til Det tilsvarer en økning på over 40 prosent fra året før. I Ski kommune økte antallet elbiler med 50 % og det er nå over elkjøretøy i Ski kommune. 6,5 % av alle kjøretøy i Ski kommune er nå elbiler. 4,5 % av kjøretøyene er hybrider eller andre drivstoff. For å nå målet om en fossiluavhengig privattrafikk er Ski kommune avhengig av overkommunale myndigheter og private aktører. Kommunen jobber med konkrete tiltak innenfor sin ramme og myndighetsnivå, bl.a. etablering av ladepunkter (normal- og hurtiglading) for privat bruk, forsøksordning med tilskudd til kjøp av elsykler og søkt om midler fra Klimasats-ordningen til etablering av en bysykkelordning med elsykler. I tillegg planlegges det en hydrogenstasjon ved Nygårdskrysset og en offentlig tilgjengelig fyllestasjon for biogass ved Indseth transport AS i Ski. 13

14 Gang-, sykkel- og kollektivtrafikk Delmål i klima- og energiplanen : Andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) mellom Ski og ekstern sone skal øke fra 18 % (2011) til 50 % innen Delmål i klima- og energiplanen : Andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) internt i Ski tettsted skal øke fra 41 % (2011) til 70 % innen Ifølge reisevaneundersøkelsen fra 2013 utført av Transportøkonomisk institutt (TØI), var andelen miljøvennlig transport 37 % i Ski kommune. Det en nedgang på fire prosentpoeng fra Sammenlignet med andre kommuner ligger Ski kommune på omtrent samme andel miljøvennlig transport som gjennomsnittet for Follokommunene samt Asker og Bærum. Dette er den seneste reisevaneundersøkelsen TØI har utført. Figuren viser transportmidler for reiser i Ski kommune i Kilde: TØI I 2017 økte antallet påstigende på busslinjene i Ski kommune. Dette kommer sannsynligvis av at antallet avganger på busslinjene i Ski kommune har økt betraktelig de siste årene. Samtidig er framkommeligheten for bil redusert i Ski på grunn av arbeidene med Ski stasjon og Follobanen. Etter Ruters erfaring er hyppigere avganger det største bidraget til at folk velger kollektivtransport. Figuren viser antall reisende med busslinjene i Ski kommune. Kilde: Ruter Kommunen kjøpte i 2017 inn el-sykler til kommunale virksomheter og disse ble levert i desember. Det har også blitt gjennomført en støtteordning for innkjøp av elsykler rettet mot privatpersoner i kommunen. Totalt ble det utbetalt 85 tilskudd til en sammenlagt kostnad på kr. Kun 5 personer fikk tilskudd for el-transportsykkel. I tillegg ble det etablert en stasjon for elektriske by-sykler i september I løpet av høsten var det omtrent 55 turer med syklene. Det er omtrent 90 personer som har registrert seg i by-sykkelordningen. Hjemmetjenesten fikk lov å bruke syklene gratis fram til desember Per i dag har bruken gitt Ski kommune cirka 3000 kr. Dette skal sees mot at bysykkelordningen ikke har vært mye markedsført og at det kun er én ladestasjon. September og oktober er i tillegg ikke årets beste sykkelmåneder. I Stavanger har det tatt to år for å få opp bruken av elektriske by-sykler, slik at dette må sees som et langsiktig prosjekt. Elbysyklene ved Ski storsenter 14

15 Energi Energiforbruk i kommunale bygg Delmål i klima- og energiplanen : Redusere kommunal energibruk med minst 10 % fra 2014-nivå innen Delmål i klima- og energiplanen : All bruk av fossil brensel i kommunal bygningsmasse fases ut i løpet av Forbruket per kvadratmeter i 2017 er 1,7 % høyere enn året før. Sett i forhold til året 2014, som er utgangspunktet for klima- og energiplanens mål, er forbruket redusert med 2,6 % per kvadratmeter. Figuren viser temperaturkorrigert energiforbruk i kommunale bygg. Energikilden for oppvarming av Ski kommunes lokaler er hovedsakelig elektrisitet, men andelen grunnvarme og fjernvarme er i stadig økning. Langhus skole og barnehage, Smedsrud barnehage, Skotbu skole og barnehage, Bøleråsen skole og Finstadtunet har varmepumper (grunnvarme). I oktober 2016 ble et nytt fjernvarmeanlegg åpnet på Kråkstad. Anlegget leverer varme til alle kommunale bygg i området og andelen bioenergi har dermed økt vesentlig i Fjernvarme brukes også som varmekilde ved blant annet kommunalteknisk driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettsparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Nivået av fyringsolje er historisk lavt, forbruket av olje tilsvarer mindre enn 1 % av det totale energiforbruket. Fyringsolje brukes i noen grad under de kaldeste vinterdagene. Alle oljekjeler i kommunale bygg skal konverteres til å bruke bærekraftig bioolje. Det har tatt tid å finne bioolje med tilfredsstillende kvalitet, men dette er nå tilgjengelig. Det er bevilget penger til å konvertere oljekjelene fra fossil olje til miljøvennlig bioolje i

16 Energiforbruk i Ski-samfunnet Delmål i klima- og energiplanen : Redusere energibruk og øke andelen fornybar energi i private husholdninger og næringsbygg. Energiforbruket i Ski kommune domineres av elektrisitet, bensin og diesel. Det er ikke noen større energikrevende industrier i kommunen. Hovedbruken av energi går derfor til transport- og boligformål. Elektrisitet er den dominerende energibærer til stasjonært energiforbruk i Ski kommune, og brukes i meget stor grad til oppvarmingsformål. At det brukes mye elektrisitet til oppvarming er ikke hensiktsmessig i et energieffektiviseringsperspektiv. Elektrisitet er en meget edel energivare som kan brukes til mange formål, særlig innen sektorer der det er færre bærekraftige alternativer. Elektrisitet bør derfor prioriteres brukt til andre formål enn oppvarming. Figuren viser elektrisitetsforbruk i Ski kommune. Tallene inkluderer alt forbruk i kommunen, f.eks. husholdningenes forbruk, fjernvarmeproduksjon, gatelys, offentlig administrasjon og varehandel. Tallene er ikke temperaturkorrigert, hvilket betyr at variasjoner i forbruk kan bero på kalde og varme år. Kommunen gjennomførte derfor en energieffektiviseringskampanje i Et av målene med kampanjen var å redusere forbruk av elektrisitet til oppvarmingsformål. Resultater fra kampanjen viser at boligeierne var meget fornøyd med energirådgivningen og kampanjen generelt. 46 % av boligeierne opplyser at de har gjennomført energitiltak etter kampanjen og 61 % har planer om å gjøre noe i nær fremtid. Totalt har 85 % av boligeierne opplyst at de har gjort eller planlegger å gjøre noe. Totalt fikk 47 boligeiere i Ski kommune energirådgivning. Plusskunder i Ski kommune Plusskunder er eiere av boliger og yrkesbygg som er nettkunder hos det lokale nettselskapet, og i tillegg har egen kraftproduksjon (solcellepaneler, vindmøller eller annet). Det mest vanlige er solcellepaneler. Normalt er egen produksjonen mindre enn forbruket, men på solrike dager og om sommeren kan produksjonen være større enn forbruket. Kunden, eller «prosumenten» som hen også kalles, mater da energi inn på det lokale strømnettet via timesmåler, som registrerer energiflyten begge veier. Den store antall av denne type kunder eller «prosumenter» er det ikke i Ski kommune i dag, men de kommer; noen entusiaster er det som satser for fremtiden. Fire viktige momenter for mer effektiv energibruk kan kort summeres opp slik: Nye bygg bør bygges for meget lavt energibehov til drift og oppvarming. Det bør utarbeides gode løsninger for å redusere energibruk i eksisterende bygningsmasse. Energi til oppvarming og varmt tappevann bør komme fra lokale, fornybare energikilder. Vi må arbeide med våre holdninger til energibruk, og bedre se miljøkonsekvensene av vårt forbruk. 16

17 Avfall og forbruk Avfall og gjenvinning i Ski-samfunnet Delmål i klima- og energiplanen : Materialgjenvinne og ombruke 60 % av husholdningsavfallet i Follo innen Målet defineres slik av Ski kommune: Kun ombruk og materialgjenvinning regnes som gjenbruk. Energigjenvinning i form av forbrenning regnes ikke som materialgjenvinning. Andelen gjenvunnet (summen av materialgjenvinning- og ombruksandelen) husholdningsavfall er relativt uforandret siden Tallene i grafen nede gjelder Ski kommunene. Som det ser ut nå må det til flere tiltak for å nå målet om 60 % gjenvinningsandel til Dette tiltaksarbeidet må koordineres med Follo Ren for å få best mulig effekt. Figuren viser andel gjenvunnet husholdningsavfall i Ski kommune. Som gjenvunnet regnes materialgjenvinning og ombruk. Figuren viser mengde (kg) husholdnings- og gjenvinningsavfall per innbygger i Follo-kommunene. Flere tiltak for å nå målet om 60 % gjenvinningsandel til Dette arbeidet må koordineres med Follo Ren for å få best mulig effekt. Noen tiltak er allerede igangsatt. F.eks. innførte Follo Ren innsamling av organisk avfall fra høsten 2017, hvilket har redusert mengden restavfall. Organisk avfall er en avfallstype som veier mye, hvilket dermed vil få synlige effekter på mengden restavfall. Plastavfallet kildesorteres i samme tiltak automatisk ved Romerike avfallsanlegg. Slik kildesortering av plast gir klart høyere utsorteringsgrad, hvilket også forventes å gi mer mengde kildesortert plast de kommende årene. I tillegg har en matsvinnskampanje rettet mot innbyggerne i Ski kommune startet i Det vil også kunne øke gjenvinningsandelen. Vannforbruk Mål i kommuneplanen : Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Globalt er ferskvann kanskje den viktigste ressursen mennesket er avhengig av. Kunnskap om hva vi bruker vann til, og hvor mye vi trenger, blir derfor viktigere og viktigere i framtiden. Kommunen fører daglig kontroll med vannforbruket og sporer variasjoner utenfor normalen. Hovedårsakene til unormale variasjoner i vannforbruket er lekkasjer i ledningsnettet. Er forbruket unormalt høyt på deler av ledningsnettet, leter kommunen opp feilen ved hjelp av moderne lytteutstyr, og lekkasjen repareres. Flere små lekkasjer er vanskelige å finne og tar ofte lenger tid å finne enn en stor. Ved å skifte ut gamle rør som ofte lekker fjerner vi lekkasjer. Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2010, og kommunen følger nå opp denne i egen tiltaksplan. 17

18 Avfall og gjenvinning i kommunal virksomhet Grønt regnskap 2017 Delmål i klima- og energiplanen : Øke kildesorteringsgraden i kommunal virksomhet til henholdsvis 75 % (kontor- og annen virksomhet), 60 % (skoler), 50 % (barnehager, sykehjem og omsorgsboliger) innen Kildesorteringsgraden ved Ski rådhus viser en klart synkende trend. Kildesorteringen ved skolene, sykehjemmene og omsorgsboliger viser også en synkende trend. Ved barnehagene ser kildesorteringsgraden ut å ha avtatt rundt 20 %. Målene om kildesortering ligger på et klart høyere nivå, slik at det må til kraftfulle tiltak for å nå målene. Kildesorteringen ved Rådhuset omfatter i 2017 kun papir og matavfall i kantina, hvilket betyr at det er potensiale for å øke kildesorteringsgraden. Kildesorteringen av papp og papir fungerer ikke bra og mye havner i restavfallet. Det er utarbeidet en plan med tiltak for å øke kildesorteringen av papir og matavfall. Frem til juni 2015 hadde kommunen avtale med RagnSells om henting av avfall. Deretter har Stena Recycling tatt over. Det kan dermed forekomme forskjeller i metoder for sammenstillingen av statistikken. Sammenligninger mellom 2015 og 2016 skal derfor gjøres med forsiktighet. Figuren viser andel kildesortering for Ski rådhus. Figuren viser gjennomsnittlig andel kildesortering for alle kommunale barnehager. 18

19 Figuren viser gjennomsnittlig andel kildesortering for alle kommunale skoler Figuren viser gjennomsnittlig andel kildesortering for alle kommunale sykehjem og omsorgsboliger. Papirforbruk Forbruket av papir i Ski rådhus gikk opp med 17 % fra året før. Figuren viser papirforbruket i rådhuset, målt i antall A4-ark. 19

20 Miljøvennlige innkjøp I april 2017 ble kommunens innkjøpsreglement godkjent. I reglementet sier punkt 3.1 Miljø følgende: «Ski kommunes anskaffelsespraksis skal bygge opp under Ski kommunes klima- og energiplan. Dersom det vurderes at anskaffelsen utgjør en vesentlig miljøbelastning skal det stilles miljøkrav/kriterier. Det må sikres at det stilles miljøkrav som er realistiske. Dersom kravene begrenser konkurransen, eller at markedet ikke er modent for kravet (ene), vil Innkjøp vurdere å ta inn bistand fra miljørådgiver. Det er Virksomhetens ansvar er å ivareta miljøkrav i kravspesifikasjoner for de anskaffelser der dette er aktuelt». Tabellen viser hvordan det handles på rammeavtalene. *Baseres på matvareavtalen og meierivareavtalen. **Kun basert på tall fra én leverandør. ***Ingen leverandører har levert tall Kontorrekvisita - 0,35 % **0,11 % - *** 35,62 % 73,65 % Kopipapir - 97,04 % 97,85 % - *** 99,78 % 99,5 % Renholdsprodukter 46,19 % 41,23 % **63,27 % - ** - *** 61,17 % Mat (økologisk) * 0,11 % 0,2 % 0,85 % 2,52% 0,84 % **0,39 % Innkjøp har i løpet av 2017 stilt miljøkrav i alle konkurranser hvor det er relevant og rådfører seg med miljørådgiverne for innspill til utforming av krav. Gjennom det siste året har det blitt stilt miljøkrav både som kvalifikasjonskrav, som minstekrav og i tildelingskriteriene: Kvalifikasjonskrav: Det skal gis en kort redegjørelse som beskrivelse hvordan miljø ivaretas hos Leverandøren. Leverandøren skal være miljøsertifisert. Leverandøren skal ha interne rutiner som sikrer lav miljøbelastning. Minstekrav: Varene skal transporteres til Ski kommune som Euro 5 biler. Papiret i skolebøker skal komme fra lovlig og/eller bærekraftig skogbruk og at leverandøren leverer varene til sluttbruker med et transportmiddel som har nullutslipp, dvs. «grønn levering». Utslippsklasse for alle kjøretøy som brukes ved henting av slam skal minimum være EURO 5 ved rammeavtalens inngåelse. Utslippsklasse for alle kjøretøy som brukes ved henting av slam i 2020 skal minimum være EURO 6. Alle veisluk i Ski kommune er å definere som forurensede masser klasse 2 og skal behandles ihht. til gjeldende lover og forskrifter på området. I tømmeprisen skal det ligge levering på godkjent deponi for lett forurensede masser klasse 2. Gravemaskinen skal være Steg 3B sertifisert maskin eller bedre. Det er også lagt inn miljø som tildelingskriterium i minikonkurranser for modulbygg: Follo Barne- og ungdomsskole: Tildelingskriterium: Opsjonspris for å bygge skolen som pluss bygg, vektet 5%. Eikeliveien Barnehage: Tildelingskriterium: Opsjon (Transport med bruk av biodiesel), vektes 5%. Innkjøp ser at det er stort behov for å kjenne markedet godt når man stiller miljøkrav. Et eksempel på dette er at det i konkurransen for gravemaskiner. Denne konkurransen måtte avlyses da det i første runde ble satt miljøkrav om at maskinen måtte ha Steg 4 sertifisering eller bedre. Dette var et krav markedet ikke kunne levere på og konkurransen måtte avlyses. Av rammeavtaleleverandørene til kommunen er 19 rammeavtaleleverandører miljøsertifisert (ISO, EMAS, Miljøfyrtårn) mens ca. 40 rammeavtaleleverandører er medlem av Grønt Punkt. De resterende leverandørene er enten ikke medlem eller trenger ikke medlemskap. Kommunen har rammeavtale for leasing av biler. I 2017 ble det leaset 22 el biler dette utgjør 25% av de leasede billene gjennom kjøretøy kontoret. 20

21 Naturmangfold og friluftsliv Biologisk mangfold Mål i kommuneplanen : Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Fagansvaret for forvaltning av biologisk mangfold i Ski kommune er plassert hos miljøvernrådgiver for naturmangfold. I tillegg er det mye samarbeid og overlappende ansvarsområder med skogbestyreren i Ski kommuneskoger. Alle naturvernområder som er vernet med hjemmel i naturvernloven eller naturmangfoldloven, forvaltes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens naturoppsyn. Forvaltning av all verdifull natur og rødlistede arter i Ski kommune gjøres i daglig virke ved oppfølging av naturmangfoldloven og bruk av plan- og bygningsloven. Ski kommune har et godt registreringsgrunnlag for naturverdier i kommunen. Kart med all oppdatert naturinformasjon er tilgjengelig for offentligheten via Follokart samt nasjonale databaser som Naturbase og Artskart. I 2017 gjennomført skjøtsel og restaurering på tre naturtypelokaliteter: Busterud slåttemark, Gjersenga naturbeitemark og Ellingsrud-eiken. Arbeidet med å få i stand en skjøtselsplan for Slorene våtmarksområde, som forvaltes i samarbeid med Oppegård og Ås kommuner, ble gjenopptatt etter å ha ligget brakk i mange år. Kommunedelplan for naturmangfold Ski ble i 2016, sammen med Fredrikstad, Haugesund, Hemne og Tana, plukket ut som deltaker i pilotprosjektet for å teste ut bruk av kommunedelplaner som verktøy for å forvalte naturmangfoldet i kommunene. Prosjektet ble initiert av Regjeringen med bakgrunn i St.meld. 14 ( ) Natur for livet norsk handlingsplan for naturmangfold. Som første, og hittil eneste, pilotkommune vedtok Ski kommune sin kommunedelplan for naturmangfold innen fristen, desember Det ble i tråd med retningslinjene fra Miljødirektoratet ikke utført nykartlegging, menn svært viktig del av arbeidet var samarbeid med og innhenting av kunnskap fra personer og organisasjoner med god lokalkunnskap. Dette ga mye ny og nyttig kunnskap. I tillegg legger planen opp til et mer landskapsøkologisk perspektiv for areal- og naturforvaltning, en tankegang som er på vei inn i forvaltningen fra nasjonalt nivå. Medvirkning ble blant annet gjennomført via en rekke arbeidsmøter med ulike tema innen natur. Tabellen viser registrerte kvalitetssikrede funn og lokaliteter Naturtyper lok A (svært viktig) lok B (viktig) lok C (lokalt viktig) lok Viltlokaliteter* lok Rødlistearter** ar CR Kritisk truet lok EN sterkt truet lok VU Sårbar lok NT Nær truet lok DD - Datamangel lok *Trekkveier for elg, leve- og yngleområder for elg, rådyr, salamander, bever, rovfugl, rev, hoggorm m.m. Registreringene er i hovedsak fra viltkartleggingen fra Disse videreføres derfor ikke, men erstattes med funksjonsområder fra naturmangfoldplanen. **Tall fra Artsdatabanken, kun funn med belegg. Tall for tidligere år er ikke sammenliknbare og derfor ikke presentert. 21

22 Gjennom arbeidet med kommunedelplanen ble følgende identifisert og kartfestet: 48 viktige fugleområder 19 damnettverk eller dammer med nettverkspotensial 24 områder med særlig høy artsrikdom av planter 33 øvrige økologiske funksjonsområder (f.eks. vandringskorridorer, buffersoner, overvintringsområder, etc.) 20 områder med særlig kartleggingspotensial 8 lokaliteter med særlig restaureringspotensial I tillegg ble følgende identifisert som viktige å ta hensyn til i hele kommunen: Rekrutteringsområder for eik; kantsoner til vassdrag og åker; skogteiger og åkerholmer i kulturlandskapet; viktige områder for insekter. Kommunale fuglekasser Mangle fuglearter som ruger i hulrom sliter med å finne reirplasser av mangel på gamle trær med forlatte hakkespetthull. Opphenging av fuglekasser er derfor for mange arter et svært viktig hjelpetiltak. Våren 2017 ble det bestilt 200 fuglekasser fra Empo for å henge opp på ulike kommunale steder. Halvparten var standard kasser beregnet på meiser og gråspurv, og ble fordelt på skoler, barnehager, bo- og omsorgssentre, idrettsanlegg og rådhuset. Kassene ved bo- og omsorgssentrene har kamera, slik at beboerne kan følge med på livet i kassen. Den andre halvparten var spesialkasser beregnet på andre og noe mer uvanlige fuglearter, og ble hengt opp på utvalgte naturlokaliteter. Det ble hengt opp kasser følgende steder: Gjersenga, Møllerenga, Waldemarhøy, Fosstjern, kirkekollen på Siggerud, Slorene samt noen lokaliteter i Ski kommuneskoger. Opphengingen kom sent igang med tanke på hekkesesongen, men en kontroll av kassene i løpet av vinteren har vist at det ble hekking i en god del kasser likevel, særlig i kassene for meis, stær og gråspurv. På Møllerenga henger en utstilling av alle kassetypene. Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet er en samlebetegnelse for flere ganske forskjellige lovbrudd, blant annet ulovlig jakt og fangst, ulovlig motorferdsel i utmark, ulovlig skade på naturmangfold, ulovlige utslipp, ulovlig deponering av farlig avfall m.m. Av forsøplingssaker er det kun saker med store og/eller akutte miljøkonsekvenser som omtales her. Det henvises forøvrig til kapittelet om forurensning og forsøpling. Av de mest aktuelle lovene for Ski kommune, finner vi blant annet naturmangfoldloven, viltloven, motorferdselloven, vannressursloven, forurensningsloven, Markaloven og skogbruksloven. I Ski kommune er alvorlig miljøkriminalitet et lite problem, men det forekommer. 2014: én sak, som ble politianmeldt etter naturmangfoldloven. 2015: én sak, som ble anmeldt etter viltloven. 2016: tre saker, hvorav to ble anmeldt etter viltloven og våpenloven. 2017: ingen kjente saker Figuren viser antall miljøkriminalitetssaker kommunen har fått kjennskap til hvert år, og hvor mange av disse som ble politianmeldt. 22

23 Fremmede invaderende arter Strategi i kommuneplanen: Registrere og bekjempe utvalgte fremmede invaderende arter. Bekjempelse av fremmede arter er meget tid- og ressurskrevende arbeid. Hvor innsatsen skal legges må derfor prioriteres. I Ski kommune har følgende blitt gjort: Bekjemper alle lokaliteter: Kjempebjørnekjeks (2004-) Bekjemper utvalgte lokaliteter: Kjempespringfrø (2011-) Parkslirekne (2008-) Hagelupin (2016-) Kanadagullris (2016-) Brunskogsnegl (2008-) Gravmyrt (2016-) Nasjonalt mål: Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur, skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført. Informerer og observerer utviklingen: Fagerfredløs (2016-) Hybridgullregn ble fjernet fra et kommunalt friområde på Bøleråsen i 2007 og Kanadagås har blitt bekjempet tidligere og holdes nå under oppsyn. I 2017 ble det utarbeidet og vedtatt en bekjempelsesplan for fremmede arter. Det ble ansatt to sommerhjelper som bisto med å kartlegge samt bekjempe utvalgte lokaliteter. Denne ressursøkningen i sesongen gav svært gode resultater i form av økt kartleggingsgrad for mange arter (se tabell under) og at nye lokaliteter kunne bekjempes. Den årlige hageavfallskampanjen som koordineres av miljøvernrådgiverne i Follo-kommunene, ble gjennomført også i 2017 i kombinasjon med muligheten til å søke midler fra Dugnadsfondet. For Ski kommunes del ble det oppslag i Østlandets blad. Det ble også laget en informasjonsbrosjyre om hageavfall og brunskogsnegl, som ble distribuert til alle husstander i kommunen. Brunsneglefelle med hundemat som åte. Tabellen viser registrerte forekomster i Ski kommune. Merk at størrelsen på hver forekomstene varierer fra punktforekomst med én plante til store flater eller lange bekkedrag med hundre- eller tusenvis av planter. * Ved nykartleggingen som ble gjennomført i 2016 ble enkelte lokaliteter slått sammen. I tillegg har fire lokaliteter utgått som følge av Follobanen. Art Kjempebjørnekjeks * 108 Kjempespringfrø Parkslirekne Kanadagullris na 8 12 Lupin na Fagerfredløs na Gravmyrt na 4 4 Russekål na

24 Kjempebjørnekjeks Svartelistekategori: Svært høy risiko. Ski kommunes systematiske registrering og bekjempelse fra 2004 til 2017 gir resultater. I 2017 var hele 76 % av alle kjente lokaliteter fri for kjempebjørnekjeksplanter, mens ingen hadde ukjent status. Det var totalt registrert 108 lokaliteter og ingen nye. Arten er meget godt kartlagt. Bekjempingen utføres av miljøvernrådgiver for naturmangfold, innleid entreprenør og Ski kommuneskoger. Over: Bekjempelse ved oppgraving/rotkutt. T.v.: Figuren viser fordelingen av kjente forekomsten med kjempebjørnekjeks. Kjempespringfrø Svartelistekategori: Svært høy risiko. Det er flere lokaliteter med kjempespringfrø i Ski som bekjempes. Likevel sprer den seg raskere enn kommunen klarer å bekjempe. Arten er godt kartlagt, men det er fortsatt potensial for uregistrerte forekomster. Utvalgte lokaliteter har blitt bekjempet av Ski kommuneskoger og innleid entreprenør. Spesielt forekomsten langs Kråkstadelven er svært utfordrende; Ski, Ås og Hobøl kommuner jobber sammen for å igangsette bekjemping. Parkslirekne Svartelistekategori: Svært høy risiko. Enkelte av lokalitetene ble bekjempet i I tillegg ble 11 nye lokaliteter registrert i kartleggingsarbeidet. Arten er nå godt kartlagt, men det er fortsatt potensial for uregistrerte forekomster. Bekjemping utføres av innleid entreprenør og Ski kommuneskoger. I tillegg har kommunen tidligere orientert entreprenøren som foretar kantklipping langs veiene i Ski om problemet med spredning. Kanadagullris Svartelistekategori: Svært høy risiko. Kanadagullris har fått godt fotfeste i kommunen de siste årene og spredd seg over stadig større områder, men har av ressurshensyn ikke blitt systematisk kartlagt eller bekjempet. Kartleggingen fortsatte i 2017, men arten er ikke fullstendig kartlagt og antallet faktiske forekomster er høyere. To mindre lokaliteter ble bekjempet i Brunskogsnegl Svartelistekategori: Svært høy risiko. Brunskogsnegl har kommet for å bli, men kan områdevis holdes borte eller på lave nivåer. I 2017 kunne nabogrupper, borettslag, sameier, velforeninger o.l. søke midler fra Dugnadsfondet for å fjerne ulovlig dumpet hageavfall (villfyllinger), som er et viktig ledd i å bekjempe brunskogsnegl. Det kom kun inn én søknad, denne ble innvilget. Kommunen gikk til innkjøp av brunsneglefeller, som ble driftet av Empo. Fellene ble satt ut langs gang- og sykkelveien ved Fosstjern på Langhus og sto ute i totalt 47 dager. I gjennomsnitt ble det fanget og avlivet snegler per dag. Øvrige fremmede arter Lupiner er blitt bekjempet ved Busterud slåttemark (viktig naturtype) og ved Møllerenga. Gravmyrt ble bekjempet ved den fredede Ellingsrudeika. Det er av ressursårsaker ikke gjort systematiske bekjempelsestiltak mot andre svartelistearter i 2017, men kommunen følger med på og kartlegger utviklingen. 24

25 Kartet viser kjente, registrerte forekomster av fremmede arter i Ski kommune per Forekomster med rødt kryss har utgått. 25

26 Friluftsliv Mål i kommuneplanen: Alle innbyggere i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Nasjonale mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Allemannsretten skal holdes i hevd Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselskapande og miljøvennlige nærmiljø Kommunens rolle i friluftslivforvaltningen i 2017 er bidrag til ivaretagelse av allemannsretten, tilretteleggelse av gode tur- og rekreasjonsområder gjennom arealforvaltningen og sikring av friluftsområder. I 2017 ble friluftslivet vurdert i alle arealsaker i Ski kommune. Selv om Ski kommune har store og godt tilrettelagte friluftslivarealer, er friluftsområder stadig under press. Arbeidet med å kartlegge og verdsette friluftsområdene fortsatte i 2017 og blir sluttført i Tilrettelegging for friluftsliv skjer i nært samarbeid mellom lag og foreninger, kommunale avdelinger, grunneiere og enkeltpersoner. Ski kommune utgjør de største og sentrale deler av friluftsområdet sør for Oslo som kalles Sørmarka. Sørmarka er det nærmeste turområdet for ca mennesker sør i Oslo og nord i Follo. Ski kommune er også grunneier for nesten da av Sørmarka. En stor fordel for friluftslivet er at ca. halvparten av Ski ligger innenfor Markagrensa. Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av en flerårig driftsavtale ( ) med Skiforeningen (over 30 års samarbeid). Ellers er også mange andre aktører aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner (Lions, Kiwanis, Rotary), idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Idrettslag, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX, enkeltpersoner m.fl. Fra kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er Plan- og bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven. Utsikten fra Ski kommunes høyeste punkt, Tømmeråsen (313 m.o.h.), er formidabel. 26

27 Friluftslivhendelser 2017: Kommunen utførte sine lovpålagte oppgaver i samsvar Plan- og bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven. På tampen av 2016 ble Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedtatt. Her er det presentert et godt kunnskapsgrunnlag og det er lagt sterke føringer for hvordan kommunene kan bidra til utvikling av gode helsefremmende friluftsområder. Friluftsliv er godt integrert i kommunens planarbeid og sikring av grønne lunger, lavterskeltilbud, urbant friluftsliv i tettstedene og gode sammenhengende friluftsområder er godt ivaretatt. Kommunen hadde i 2017 jevnlig og god dialog med de frivillige friluftslivorganisasjonene, grunneiere og publikum. Mange forespørsler ble besvart ble et år uten de store konflikter i friluftslivsområdene, og kommunen har så langt ikke hatt behov for spesielle reguleringer/forskrifter, noe som er en mulighet. I 2016 startet arbeidet med å kartlegge og verdsette friluftslivsområdene i kommunen. Dette vil bli et viktig kommunalt virkemiddel til å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet. Arbeidet vil bli sluttført i løpet av Småbruket Møllerenga sentralt på Langhus, som ble kjøpt av Ski kommune i 2016, ble i 2017 Statlig sikret friluftsområde. Staten bidro med over 5,6 mill. kr. til investeringen, og det ble utarbeidet en forvaltningsplan for området. Området forventes å bli til stor glede for hele regionen. Høsten 2017 ble det etablert her godkjent vanntilførsel og kloakkanlegg. I tillegg ble det satt ut 10 benker og bord for piknik-besøkende. Det jobbes intenst med planer om å transformere driftsbygningen til et lokale med toaletter, kjøkken og samlingsrom et arbeide som vil fortsette i Neste på programmet er etablering av grillsteder og andre etableringer i henhold til forvaltningsplanen. Som del av disponering av kommunes driftsoverskudd for 2016, bevilget politikerne kr ,- til 60 benker med bord til utplassering i friluftsområdene i Ski. Fantastisk flotte og solide benker/bord ble produsert av Empo i Ski og i løpet av året ble det utplassert 40 benker på mange plasser. Resten utplasseres i Ny topp moderne løypemaskin for Sørmarka ble innviet vinteren Maskinen var finansiert av Bergesenstiftelsen, Ski og Oppegård kommuner og Skiforeningen. Nå er vi sikret skiløyper av ypperste kvalitet i våre områder. Utsiktstårnet på Hjellsåsen (238 m.o.h. 12 m høyt) ble åpnet for publikum i juni Dette etter ihuga innsats av dugnadsgjengen Tårnlauget. Tårnet ble raskt svært populært, og i løpet av året besøkte flere tusen turgåere området. Ski kommune har fått et nytt og spennende turmål for store og små! 2017 fikk flere områder en ansiktsløfting, med gode tilbakemeldinger fra publikum. Bl.a. ble turveien rundt Bøleråsen ferdigstilt. Lions Club oppgraderte rasteplassen ved Bukkestitjern med benker og bålplassdrenert, Tømmeråsen fikk en infotavle og mange stier og løyper ble ryddet og klopplagt. Friluftslivet ble i 2017 hørt i planleggingen av Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Etter sterkt påtrykk fra Oppegård og Ski kommuner og friluftsorganisasjoner blir det bygd en ny turvei i bru over innfartsveien til beredskapssentret. Brua starter i Oppegård og ender i Ski. I 2017 ble det politisk vedtatt og bevilget penger til universell oppgradering av stien rundt Fosstjernet på Langhus og etablering av en fiskeplass for rullestolbrukere ved Tretjern i Krokholmarka. Ferdigstillelse av disse prosjektene forventes i En kommunal prosjektgruppe fra Oppegård og Ski med en svært aktiv referansegruppe, folkemøter mm. startet i 2017 arbeidet em en Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for Nordre Follo. Planen vil ferdigstilles høsten To prosjekt for tilrettelegging for funksjonshemmede ble vedtatt i 2017, universell utforming av stien rundt Fosstjern og fiskeplass for rullestolbrukere ved ørretvannet Tretjern i Krokholmarka. Ferdigstillelse forventes i T.v.: Empo har snekret flotte benker og bord, som er satt ut på strategiske steder i kommunen i Her fra Møllerenga med utsikt mot Tussetjern. T.h.: Det nye utsiktstårnet på Hjellsåsen er blitt et populært turmål. 27

28 Fiskeforvaltningen Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2017i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Hensynet til fisk blir også vurdert i alle arealsaker. Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de over 30 innsjøene med tilhørende bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter (ørret, abbor, gjedde, mort, sørv, laue, ørekyt, flire, brasme, karuss, lake, ål og gjørs). Undersøkelser har vist at fisken i Ski har svært god matkvalitet. De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jegerog fiskerforening som i mange år har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. I dag har vi flere gode ørretvann i Krokholmarka (husk å løse fiskekort). I resten av Ski kreves det stort sett ikke fiskekort. I 2016 ble det satt ut 700 ørretyngel i seks vann i Skis del av Østmarka (Svartoren 500 fisk), og det ble kalket med helikopter i tre av vannene (til sammen 3 tonn). Det populære Fiskekart for Ski ligger nå bare på kommunens hjemmesider. Her får du full oversikt over fisketilbudet i Ski. Man skal tidlig krøkes som god fisker skal bli. Fersk fisk fra Bråtetjern er snaddermat for både to- og firbente. Krepsepest ble påvist i Våg (Enebakk) i 2016, og faren for spredning til Langen og andre vassdrag i Ski er fortsatt overhengende. Mattilsynet har fastsatt en forskrift for å håndtere denne sykdommen for å hindre smittespredning. Det er innført forbud mot krepsing og påbud om å rengjøre utsyr. Kommunen har satt ut Mattilsynets plakater med forholdsregler rundt hele Langen. Vi håper fortsatt at vi unngår denne dødelige sykdommen i Ski. 28

29 Viltforvaltningen Viltforvaltning i Ski utøves både fra det offentlige og fra private rettighetshavere. Kommunens rolle er å ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet og synliggjøre viltinteressene i beslutningsprosessene. I tillegg har kommunen mange lovbestemte forvaltningsoppgaver innen jakt, fallviltforvaltning, viltkart med mer. Rettighetshaverne har en viktig rolle i forvaltningen av utnyttbare viltressursene. Nasjonalt mål: Alle høstbare bestander av planter og dyr skal være forvaltet økosystembasert og høstet bærekraftig, slik at artene opptrer i levedyktige bestander innenfor sitt naturlige utbredelsesområde innen Hovedtyngden av viltforvaltningens gjøremål dreier seg om lovpålagte oppgaver, og derfor får hjorteviltforvaltningen og fallviltforvaltningen en dominerende plass. Men også andre viltarter ble synliggjort og ivaretatt etter beste evne i den offentlige forvaltning i 2015, bl.a. våre rødlistede amfibier, rovfugler og viktige biotoper. Det politiske ansvar i viltforvaltning ligger hos Utvalg for teknikk og miljø, mens det administrative og operative skjøttes av rådmannen/skogbestyrer, Faggruppe viltforvaltningen i Ski og fallviltpersonell. Rådyr, elg og bever 2017 Statistikken viser at rådyrstammen er på opptur i Ski kommune, etter flere år med lav stamme, mens elgstammen har vært noenlunde stabil stor, med unntak av nord og nordøst i kommunen. Vinteren de siste årene har vært veldig snill med rådyrene, milde og snøfattige, og det kan være hovedårsak til økningen i stammen. Stort jaktuttak av rev og nedgang i gaupestammen virker også inn. Irregulær avgang, for det meste forårsaket av kollisjon med bil, har stabilisert seg både for elg og rådyr på et «normalt forventet nivå». Mange års forebyggende tiltak mot viltkollisjoner synes å hjelpe, men økende trafikk og økte hastigheter gjør det umulig å bli kvitt viltkollisjoner helt. I 2017 ble det felt 111 rådyr (2016: 93) og 41 elg (2016: 35) ved ordinær jakt. Jakt på bever synes å svinge i takt med hvor mye skade beveren påfører landbruket og annen fast eiendom. År med stort skadeomfang jaktes det mer. I 2017 ble det felt 5 bever. Tiltak for å begrense den dødelige skrantesyken (CWD) hos hjortevilt, preger også hverdagen i viltforvaltningen i Ski. På alle irregulært døde voksne rådyr og elg skal det tas hjerneprøve som analyseres (Mattilsynet), mens det døde dyret tas i karantene på viltnemdas slakteri til prøven er analysert. Det er innført forbud mot luktestoff og begrensninger for foring og bruk av saltslikkestein m.m. Så langt er det heldigvis ikke påvist smitte Østafjells. Figuren viser jakt- og fallviltstatistikk i Ski kommune. 29

30 Ulven har fortsatt tilhold i Østmarka I 2013 etablerte et ulvepar seg i Østmarka, der vestre deler av ulvereviret ligger i Ski. Dette paret fikk i 2013 tre-fire valper. I 2014 forsvant ulvetispa i løpet av sommeren, og det ble ikke registrert yngling. I 2015 paret alfahannen seg med en av sine døtre fra 2013-kullet og fikk 3 valper. Den nye alfatispa ble skutt i nødverge ved Losby i oktober 2015 og alfahannen ble i 2016 skutt pga. sykdom. Utover 2016 forsvant en av valpene til Østfold og de to gjenværende ble boende alene i reviret. Ingen ulveyngling ble registrert i På tampen av 2016 ble det registrert nye ulver i området, og en av disse, født i Slettåsreviret i Østerdalen dannet par med en av valpene, mens den andre emigrerte til Østfold. Parforholdet utviklet seg til yngling av to valper våren Utpå sommeren 2017 forsvant alfahannen av ukjent årsak, og tispa med to valper lever videre. Hva som videre vil skje, er uvisst. Gaupe fortsatt på besøk i Ski Gaupebestanden i Sørmarka overvåkes nøye av NINA med radiomerking og et 20-talls viltkamera. Siden 2010 har gaupebestanden i Oslo og Akershus gått ned, men fortsatt vanker det en og annen gaupe gjennom Ski. «Våre» gauper deler vi med et stort område fra Lørenskog til Spydeberg. Publikum anmodes om å rapportere om synsobservasjoner av gaupe. Ski er rik på truede amfibier Amfibier får ofte stor oppmerksomhet i utbyggingssaker og tilstedeværelse vanskeliggjør ofte annen arealbruk uten spesielle tilpasninger. I Ski har vi registrert 20 storsalamanderlokaliteter, 72 steder med liten salamander og 10 steder med spissnutet frosk. I 2016 vedtok Ski kommune en reguleringsplan for Berghagan nord, der det ble vedtatt at en eksiterende amfibiedam kunne nedbygges, mot at erstatningsdam ble etablert en annen plass på næringstomta. I 2017 ble lokalitet for ny dam bestemt og gravd ut. Saken blir nøye overvåket. Viltforvaltningen utgir også egen årsrapport for sitt fagområde (se kommunens hjemmesider). Også i 2017 ble en vellykket hekkesesong for kommunens eneste sangsvanepar. Foto: Christian Olsen 30

31 Stell pent med kommuneskogene Regionale mål (Forskrift om skogbruk i Oslomarka): Formålet med denne forskrift er å sikre at utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning. Mål i kommuneplanen: Frilufts- og verneinteresser skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Skogen skal forvaltes i samsvar med vedtatt landskapsøkologisk plan Nasjonale mål (Skogbrukslova): Denne lova har til formål å fremme ei bærekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen Kommunestyrevedtak 2. mai 2007: Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger, datert mai 2006, vedtas som et overordnet planverktøy for bruk og forvaltning av Ski kommuneskoger. En sprek skogeier på 105 år! Ski kommune er den største skogeieren i Ski med nesten dekar utmark. Dette utgjør ca. 25 % av skogarealet i kommunen. Store befolkningsgrupper både i Ski, Oppegård og Oslo syd har sitt nærfriluftslivsområde i kommuneskogene. Det er registrert mange viktige naturområder med sjeldne arter og viktige livsmiljø for bevaring av biologisk mangfold innenfor arealene. Både politisk, administrativt og ut fra tilbakemelding fra befolkningen oppleves det riktig at disse arealene blir forvaltet på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Ski kommune går foran med et godt eksempel på egne arealer, og bidrar til at kommunen kan kalle seg en miljøkommune. Kommuneskogene følger strenge retningslinjer i sin skogforvaltning. Av formelle rammevilkår for skogforvaltningen ligger skogbrukslova, forskrifter om bærekraftig skogbruk, Markaforskriften for skogbruk i Oslomarka og Skogbrukets Miljøstandard for et bærekraftig skogbruk. Kommuneskogene er ISO miljøsertifisert ved å følge PEFC Norsk Skogstandard. Måten kommuneskogene skal forvalte arealene er beskrevet i Landskapsøkologisk plan for kommuneskogene vedtatt av kommunestyret i Skogbruksplan er også et viktig verktøy i forvaltningen. Miljøvennlig drift av kommuneskogene Kommuneskogene har de siste 20 årene tilpasset seg bærekraftig forvaltning i stadig sterkere grad, med bl.a. redusert hogstkvantum som en av følgene. Skogbruksplanen av 2010 viser at vi har gjort mye riktig, og at de siste års hogstkvantum er bærekraftig. Planen legger opp til en avvirkning på ca m3 pr. år. 7 % av skogarealet er nøkkelbiotoper (ikke hogst). 31 % av arealet anbefales forvaltet med utvidede miljøhensyn og resten etter generelle hensyn. Kommuneskogene gjennomførte i 2017 flere guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hovedaktiviteten i 2017 var som tidligere år, grunneierforvaltning, skogforvaltning, vedlikehold av eksisterende friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/ merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, andre nyanlegg mm.. Kommuneskogene ivaretar også viltforvaltningen, fiskeforvaltningen og motorferdsel-forvaltningen i kommuneadministrasjonen. Overskuddet fra tømmer- og vedsalg går bl.a. til planting av ny skog, ungskogpleie, tilrettelegging for friluftsliv, grunneierforvaltning, søppelrydding, oppsyn, administrasjon vilt- og fiskeforvaltningen med mer. Alle disse forhold ble ivaretatt etter beste evne i Lassbærende tømmermaskin under hogst ved Rolandveien i august

32 Avvirkningen i kommuneskogene har vært stabil omkring m 3 siden Dette er i tråd med vedtatte planer. Den markante nedgangen i hogstkvantum fra 1984 til 1996 skyldes økt hensyntagen til verneverdier og friluftsliv. Kommuneskogene ivaretar mye av Ski kommunes grunneieransvar overfor myndigheter, naboer, brukere m.m. Målsettinger, lovverk og kommunale vedtak legger lista for avgjørelser som fattes også i denne sammenheng. I 2017 var det som tidligere et jevnt sig med saker innenfor grunneierforvaltningen, uten de store konfliktene. Mye av sakene gjelder generende trær for naboer (og de er det tusener av). Kommuneskogene føler å ha et godt omdømme i befolkningen. Ut fra hensynet til bevaring av biologisk mangfold og opplevelsesverdi for friluftslivet er det oppfordret til bruk av lukkede hogster i skogbruket (ikke flatehogst). Gjennomhogster i eldre skog og tynning i middelaldrende skog er derfor mer og mer vanlig, i tillegg til at mye gammelskog får stå urørt (naturområder). Tynningshogster og gjennomhogster utgjorde i 2017 ca. 30 % av hogstkvantumet i kommuneskogene. Ca. 250 m 3 lauvvirke ble solgt som ved. De økonomiske rammebetingelsene for skogbruksnæringen var i 2017 fortsatt svake i forhold til tidligere. Ulovlig dumpet søppel i skogene Antall miljøsyndere som dumper søppel på stikkveger og veikanter i Ski-skogene synes fortsatt å være minkende. Spesielt merkes en nedgang i dumping av hvitevarer, TV og lignende, mens rivningsavfall, anleggsavfall og annet restavfall fortsatt dumpes. Ulovlig dumping av kvist og hageavfall ute i skogen er fortsatt et stort problem. Selv om dette avfallet etter hvert blir til jord, er det skjemmende i 6-10 år, samt at det ofte medfører spredning av hageplanter til skogen. Innbyggerne i kommunen har nå gode mottakssteder for avfallet sitt, med publikumsvennlige åpningstider. Ulovlig søppeltømming langs veier, P-plasser og i skogen er fortsatt et problem i Ski. En lettvint måte å bli kvitt søpla på, men svært irriterende for turgåere og grunneiere. Her fra Fjell/Bindingsvann i Holdningsskapende informasjon om temaet må fortsette. Enkelte steder i kommunen har utviklet seg til faste dumpingssteder, og flere av disse er fysisk stengt med bommer, steiner eller kjetting. I 2016 måtte kommuneskogene kjøre bort ca. ett tonn med søppel. Søppel på utfarts P-plasser og ved stier er også et stort irritasjonsmoment for turgåerne og det tar tid og koster penger for kommunen å rydde opp. 32

33 Motorferdsel i utmark Motorferdsel i utmark reguleres av lov og forskrifter om motorferdsel i utmark og vassdrag. I Oslomarka reguleres motorferdsel av markalovens motorferdselsbestemmelser. Halve Ski kommune ligger innenfor markalovens virkeområde. Motorferdsel i utmark er som hovedregel forbudt (også Elmotor). De strenge reglene er laget for at utmarka skal være fri for støy og forstyrrelser fra motorisert ferdsel, og for å beskytte naturen mot andre skader, som skade på plantelivet Nasjonalt mål: og merker og sår i terrenget. Kommunen kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra bestemmelsene når det foreligger særlige behov, og skadevirkningene vurderes minimale. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene for friluftslivet, naturmiljøet eller allmenne interesser. I 2017 ble det behandlet tre dispensasjonssøknader, og tillatelser ble gitt alle. Sakene gjaldt brøyting av skøytebaner på Syverudtjern og Rolandsjøen og en for motorbåt på innsjøen Langen (øvelse politiet). Det blir alltid satt strenge vilkår ved gitte dispensasjoner, bl.a. tidsbegrensning og avgrenset område. Ellers har Skiforeningen en generell tillatelse til løypepreparering av skiløyper i Ski kommune. Grunneiere under utøvelse av næring (skogbruk) har også kjøretillatelse i utmark. Flere telefoniske henvendelser fra publikum om motorferdsel ble avvist før formell søknad ble sendt. Ulovlig kjøring i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen ble anmeldt i Nasjonale mål for friluftsliv og biologisk mangfold er nært knyttet opp mot temaet motorferdsel i utmark, og skal være førende for forvaltningen av dette. Figuren viser antall dispensasjoner fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Båt med motor på Langen før Nå er dette forbudt i hele Ski kommune. 33

34 Grønt regnskap 2017 Det var tydelige spor etter beveraktivitet på mange trær ved Gjersenga i 2017 Forvaltning av myrområder Mål i klima- og energiplanen: Skogbruket: Nygrøfting, grøfterensk og vedlikehold av grøfter i myr skal ikke skje i kommuneskogene og private skogeiere oppfordres til det samme. Det kartlegges hvilke myrer som allerede er grøftet i skogbruket og restaureres om det er mulig og hensiktsmessig. Ifølge Forskrift om skogbehandling og skogsdrift for skogområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka), er det ikke tillatt å grøfte/tørrlegge myr eller fuktskog. Forskriften trådte i kraft i 1983; Ski kommuneskoger har i denne perioden, og flere år før det, ikke grøftet myr. Den myrgrøftingen som har vært gjennomført i kommuneskogene er hovedsakelig gjennomført på 1930-tallet, og vedlikehold av disse grøftene er ikke gjennomført de siste 50 årene. Den naturlige restaureringsprosessen har dermed kommet så langt at det ikke vurderes som hensiktsmessig eller nødvendig å sette inn tiltak. Tre av kommuneskogenes største myrer er likevel gått tapt etter Dette gjelder Breimåsan, som dekket storparten av det som nå er Regnbuen næringsområde, samt Nedre Fugleåsmyr og deler av Øvre Fugleåsmyr hvor Fugleåsen næringsområde ligger i dag. Disse nedbyggingene av myr er imidlertid resultat av politiske vedtak, ikke drift av kommuneskogene. 34

35 Landbruk, jordvern og LNF-områder Landbruket spiller en sentral rolle i miljøarbeidet i Ski. Det drives landbruk på store deler av arealene i kommunen. Det aller meste av jordarealene (ca da) i Ski er klassifisert som Norges beste når det gjelder jordkvalitet. Vi har derfor et særskilt ansvar for å ivareta jordbruksarealene til matproduksjon. Forvaltning av myrområder Mål i klima- og energiplanen: Landbruket: Stans i nydyrking av myr; restaurering av dyrket myr som tas ut av drift av naturgitte årsaker; restaurering av dyrket myr som krever omfattende drenering for fortsatt jordbruksproduksjon; tilplanting av skog på tidligere dyrket myr som ikke er hensiktsmessig å restaurere Nygrøfting av myr i skog er ikke tillatt i hht. bærekraftforskriften (Skogbruksloven) og forekommer ikke etter det Landbrukskontoret kjenner til. Rensk av eksisterende grøfter i skog er tillatt og sett fra et skogbrukssynspunkt ønskelig for å få etablert ny skog etter hogst. Dette skjer det noe av, men det foreligger ikke oversikt over omfanget. Nydyrking og grøfting av myr vil ikke bli godkjent. Landbruk og vannmiljø Bort fra høstpløying Det meste av åkerarealet i Ski benyttes til kornproduksjon. Den vanlige dyrkingen har bestått av hovedsakelig vårkorn, og det har tidligere vært vanlig å pløye alt vårkornareal om høsten. Pløying om høsten fører til jorderosjon. Gården taper jord, og vann og vassdrag forurenses av slam og plantenæringsstoffer, som igjen fører til gjengroing. Figuren på neste side viser at jordbruket i 2017 har bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Miljømål for jordbruket i kommunedelplanen for vannmiljø gjelder fortsatt: Ca. 59 % av åkerarealet overvintret i stubb eller som lett høstharvet. Dette Åker i stubb: 40 % er litt mer enn i 2016 (56 %). Siden år 2007 har åkerareal omfattet av endret jordarbeiding (ikke høstpløying) ligget over målsettingen i kommune- Høstkorn: 25 % delplanen for vannmiljø. Effekten av disse tiltakene er meget stor. Lett høstharving: 10 % Grasmark: 9 % Morsa Få etablert 22 fangdammer Ca. 72 % (ca da) av dyrka jorda i Ski ligger inn under vannområdet Morsa. Herav drener ca. 94 % til Vannsjø og ca. 6 % til Hølenselva som renner ut ved Son. Til disse arealene har fylkesmannen nå i flere år stilt krav til jordarbeidingsrutiner. Dråg/ erosjonsutsatte vannveier og flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. Det skal være varig vegetasjon langs vassdrag (gras, busker eller trær på minimum 6 meters bredde), eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Videre skal det skal ikke jordarbeides om høsten på arealer med høy risiko for erosjon (erosjonsklasse 3 og 4). Mellom ble det også stilt krav om at minst 60 % av gårdens fulldyrka areal skulle overvintre i stubb eller gras. Fylkesmannen opphevet denne 60 % regelen fra og med Areal med åker i stubb har gått noe ned etter at 60 % regelen ble tatt bort (se figuren nedenfor). PURA Vannområdet PURA omfatter Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Ca. 28 % (ca da) av dyrka jorda i Ski kommune drenerer til PURA. Målet er at ferskvann innenfor vannområdet skal få god kjemisk og økologisk vannkvalitet. For å nå målet må det gjøres tiltak innen kommunalteknikk, overvann, spredt bebyggelse og landbruk. Som et ledd i å nå målene på landbrukssiden stiller Fylkesmannen samme krav til jordarbeidingsrutiner i PURA som i Morsa. Jordbrukslandskap. Nærevann med gården Nes i bakgrunnen. Foto: Svein Skøien 35

36 Figuren viser ulike former for jordarbeiding i Ski kommune i dekar av åkerarealet (34000 dekar) i perioden Miljøplaner og -tiltak Det gis statlige tilskudd til tiltak for å redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp for å redusere forurensende utslipp. Dette kan være hydrotekniske tiltak som eksempelvis avskjæringsgrøfter mot utmark, utbedring eller nye inntakskummer, utbedring av tidligere bekkelukkinger og større grøfter. Andre tiltak kan være miljøplantinger og økologiske rensetiltak som vegetasjonssoner langs bekker og fangdammer. Fangdammer og vegetasjonssoner har som oppgave å samle opp jordpartikler og næringsstoffer i vann som renner av landbruksarealer. Arbeidet med slike tiltak er godt i gang både innenfor PURA og Morsa og det er for tiden engasjert miljøplanleggere ved landbrukskontoret som reiser rundt på gårdene for å utarbeide miljøplaner. I 2017 ble det utarbeidet miljøplaner på 5 gårdsbruk i Ski kommune. Dette er færre enn i de forutgående åra. Dette har sin årsak i at gårder i Ski som har avrenning til Morsaog PURA har vært blant de prioriterte med hensyn på besøk miljøplanleggerne de senere åra. Siste året har gårder syd i Follo med avrenning til Morsa vært prioritert. I Ski var det pr etablert noe i overkant av 36 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker. Dette er om lag det samme som i Grasstripene har en bredde på minimum 6 meter. Disse har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Videre er det pr etablert permanent grasdekke i dråger med en samlet lengde på ca. 3 km. Dette er en økning på ca. 1 km fra Dråger er erosjonsutsatte forsenkninger hvor det det kan forekomme betydelig jorderosjon om arealet ikke har et grasdekke som holder på jorda. Antall fangdammer i Ski er nå 21 stk. hvorav 14 i Morsa- området og 7 i PURA-området. Dette er dammer som anlegges i bekker. Samlet vannoverflate på fangdammene er ca.20 dekar. Det ble ikke anlagt nye fangdammer i Det er viktig at fangdammene blir tømt for jord ved behov og at vegetasjonssonene i dammene vedlikeholdes. I 2017 ble det foretatt full rensk av 2 fangdammer samt en mindre rensk av 6 fangdammer. Eksempel på permanent grasdekt dråg i kornåker. Grasdekket er med å hindre jorderosjon i dråga. Foto: Tormod Solem 36

37 Figuren viser antall miljøplaner/ miljøregistreringer på gårdsbruk i Ski i perioden Kulturlandskapstiltak Landbruket har lang historie i Norge. Gammelt kulturlandskap, kulturminner og eldre bygninger finnes ofte midt iblant moderne landbruksdrift. For å kunne ivareta kulturog naturhistorien kan bønder søke om støtte til restaurering og skjøtsel. Både gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Midler til ordningene blir avtalt i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene. Landbrukskontoret vurderer tiltakene og avgjør hvem som får støtte. Eksempler på tiltak: Skjøtsel av gravhaugområder, turstier, rydding og skjøtsel av tidligere beiter, skjøtsel av gammel slåtteeng, rensk av gårdsdammer, restaurering av; bryggerhus, stabbur, smier m.m. I 2017 er det bl.a. gitt støtte til skjøtsel av 16 åkerholmer, 11 gårdsdammer, 7 gravfelt, skjøtsel av alleer og ei slåtteeng. Eksempel på skjøtsel av gravhaug. Foto: Svein Skøyen Økologisk landbruk Økologisk landbruk defineres som selvbærende og vedvarende landbruksproduksjon i god balanse, som baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser hvor kunstgjødsel og plantevernmidler ikke benyttes. Det drives økologisk produksjon på 4 landbrukseiendommer i Ski. 2 av dem har husdyr, henholdsvis en med storfehold med 31 dyr og en med eggproduksjon med 6800 verpehøner. Samla omlagt areal til økologisk i 2017 var 520 dekar, hvorav 30 dekar med epleproduksjon, 372 dekar korn og 118 dekar med grasproduksjon. Interessen for å drive økologisk landbruk i Ski er liten, men stabil for de som driver denne produksjonen. Økologisk areal utgjør i underkant av 2 % av jordbruksarealet i Ski. Dette ligger langt unna den nasjonale målsetting om at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i

38 Jordvern Strategi i kommuneplanen: Jordbruksarealer i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrket jord. Innenfor fremtidig fastsatt byggegrense skal dyrket mark ikke utbygges før potensialet for fortetting og transformasjon er utnyttet. I 2017 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrbar mark, totalt 180,4 dekar. Omdisponeringen skyldes Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Figuren viser antall dekar dyrket og dyrkbar jord i Ski kommune som er omdisponert til andre formål etter plan- og bygningsloven. Tabellen viser en oversikt over arealbruken i Ski kommune. Ski kommune Kommunens samlede areal 165,5 km 2 165,5 km 2 165,5 km 2 165,5 km 2 Herav areal innenfor Markalovens virkeområde 77,9 km 2 77,9 km 2 77,9 km 2 77,9 km 2 Arealene er fordelt slik: Sum produktivt jordbruksareal daa daa daa daa Sum skogbruksareal daa daa daa daa Sum bebygd areal og samferdsel daa daa daa daa Sum andre arealer (eks. myr, vann og åpen fastmark) daa daa daa daa Av ovenstående areal utgjør: Sum grønnstruktur og friområder daa daa daa daa Sum idrettsanlegg daa daa daa daa 38

39 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder Grønt regnskap 2017 Mål: Antall dispensasjonssaker skal holdes så lavt som mulig. Ski kommune har i stor grad vært tro mot vedtatte arealplaner. Det er stort samsvar mellom de arealene som ble avsatt til utbyggingsformål for over 35 år siden, og dagens utbyggingsområder. Tidlig på 70-tallet ble store deler av Ski kommune regulert til landbruksformål. Dette har hindret spredt boligbygging. Konsentrert vekst rundt tettstedene har gjort at store sammenhengende landbruksarealer har blitt bevart, til tross for at befolkningsveksten har vært stor i denne perioden. I kommuneplanens arealdel er det vedtatt bestemmelser for saksbehandling i LNF-områder. Alle søknader om dispensasjon vurderes etter disse bestemmelsene, og alle tiltakshavere blir informert om dem. Dermed unngår man de fleste søknader som vil ende opp med avslag. Alle tiltak i Marka og i sårbarhetsbeltet langs Langen, selv i samsvar med de vedtatte bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, krever dispensasjon fra kommuneplanen og Markaloven. Det er sett på hvilke saker det faktisk er søkt om, og hvilke det er gitt dispensasjon for i Bare søknader om tiltak utenfor områder regulert til bebyggelse er gjennomgått. Dette for å synliggjøre hvilke unntak fra regulerte landbruksområder og kommuneplanens arealdel som er gjort. Boliger og uthus som er nødvendige for drift av landbrukseiendommer er i samsvar med plan, og er derfor ikke avhengig av dispensasjon. I 2017 er det utenfor kommunens tettsteder gitt dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-1 i alle 13 tilfeller. Disse sakene fordeler seg slik: Regulerte landbruksområder I 2017 ble det behandlet 3 søknader i disse områdene, én ny pumpestasjon ved Hebekk, én nettstasjon ved Løvstadveien i Skotbu og én ny enebolig ved Tomterveien til erstatning for eldre bolig. Alle ble imøte-ommet. Uregulerte LNF-områder i kommuneplanen / Marka I 2017 kom det inn 10 søknader om dispensasjon i uregulerte LNF-områder i Marka. Det ble søkt om 2 eneboliger til erstatning for eldre boenheter, 2 mindre tilbygg til eneboliger, én garasje og én carport til bolig, én erstatningshytte m/uthus, ett utsiktstårn på Hjellsåsen, én terrengoppfylling som landbrukstiltak og ett avløpsanlegg for fritidsbolig. Alle disse ble imøtekommet. Tre av de godkjente søknadene gjelder tiltak i 100-metersbeltet mot vassdrag: en carport til enebolig, et mindre tilbygg til bolig samt et avløpsanlegg for fritidsbolig. Av disse ligger carporten i det regulerte naturvernbeltet langs Langen. Ingen av tiltakene er synlig fra vassdraget. 39

40 Kulturminner og kulturmiljø Mål i kommuneplanen: Godt bevarte kulturminner, kulturmiljø og landskap som fremhever Ski s identitet. Bærekraftig utvikling vil si å tilfredsstille dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine. Det er en rettighet for kommende generasjoner å kunne råde over de samme ressursene som vi. Et berettiget krav for dem som kommer etter oss, er retten til å ha en historie. I et slikt perspektiv er kulturminnene en viktig ressurs som vi har plikt til å overlevere. Nasjonalt mål: Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5 % innen Bevaring av bygningsarven er eksempel på fornuftig gjenbruk av verdifulle ressurser. Ved å finne ny bruk for gamle bygninger i stedet for å rive dem, og reparere i stedet for å skifte ut bygningsdeler, er vi med på å opprettholde en bærekraftig utvikling. Hensynet til kulturminner og kulturmiljø er en viktig premiss i saksbehandlingen i plan- og byggesaker. Kulturminneinteressene ble ivaretatt etter beste evne i alle saker som ble behandlet i I store arealplansaker de siste årene, som områderegulering av Ski sentrum, kommunedelplan Ski Vest og kommunedelplan Ski Øst har kommunen fulgt opp tett i planarbeidet i forholdet til kulturminner og kulturmiljø. Forvaltningen av kulturminner bygger på godt samarbeid mellom kulturavdelingen, fylkeskommunen, frivillige organisasjoner, private grunneiere og utbyggere, samt plan-, bygg- og geodataavdelingen. God kunnskap om lokale kulturminner, lokal tradisjon og byggeskikk er nødvendig. Enkelte kulturminner er underlagt et særskilt vern gjennom kulturminneloven. Alle kulturminner som er eldre enn 1537 er fredet på grunn av sin alder (automatisk fredet etter kulturminneloven). Slike kulturminner finnes det en del av i Ski, som for eksempel gravhauger, gravrøyser, bygdeborg, og spor etter bosetting fra steinalderen. Riksantikvaren kan i tillegg frede utvalgte kulturminner. Bygninger i Ski som er fredet er: Hovedbygningen på Kråkstad prestegård, telthuset i Kråkstad og vognmagasinene i Ski magasinleir. Ski kirke og Kråkstad kirke er automatisk fredet, og i tillegg er Siggerud kirke oppført i liste over kirker med særskilt vern. Kommunen kan også sikre bevaringsverdige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap ved hjelp av plan og bygningsloven, for eksempel ved bruk av hensynssoner i kommuneplan eller reguleringsplaner. Betegnelsen bevaringsverdige kulturminner brukes om bygninger, miljøer og andre kulturminner som vi anser som viktige lokalt, regionalt eller nasjonalt, selv om det ikke er fattet et formelt vernevedtak. I kommuneplanen er det avsatt 36 områder (hensynssoner) i arealplan der formålet er å bevare kulturminner og kulturmiljø. I tillegg er det markert områder i arealplan der vi har sammenhengende større kulturlandskap som er registrert med nasjonal og/eller regional verdi. Oversikt over alle registrerte kulturminner er tilgjengelig på kommunens kartportal. Ressursforvaltning i pressområder er en utfordring. Fortetting i sentrumsområder, nye veier, endringer i landbruket og manglende bruk og forfall er noen av de viktigste årsakene til at kulturminner forsvinner. Våningshus, husmannsplasser, utløer og uthus som ikke lenger oppfyller dagens krav er svært utsatt for forfall. Resultatet er ofte at bygningene rives. Det er derfor nødvendig å finne ny bruk til bygninger som står i fare for å forfalle. Et eksempel er det militære miljøet på Ski magasinleir. To av bygningene er fredet og hele miljøet med totalt 7 bygninger er avsatt som hensynssone for bevaring. Kommunen jobber nå i samarbeid med grunneier og lokale kunstnere og Akershus fylkeskommune om å revitalisere området, istandsette bygningene og finne ny bruk av de fredete vognhallene. I 2017 ble det arrangert kunstfestival som ledd i en fremtidig utvikling av det fredete anlegget. I det grønne regnskapet har Kultur og fritid hvert år fulgt utviklingen av antall kulturminner som blir fjernet. Oversikten er begrenset til SEFRAK registeret (som er bygninger bygget før 1900). SEFRAK-registreringen ble gjennomført på 1980-tallet. Ved opptelling i 2003 ble det funnet ut at hele 60 registrerte kulturminner var forsvunnet (revet eller brent). Ressursregnskapet viser at tapet av SEFRAK-registrerte kulturminner har gått ned og holdt seg relativt lavt de siste årene. I 2017 ble ingen revet. 40

41 Grønt regnskap 2017 Tabellen viser en oversikt over antall registrerte SEFRAK-kulturminner (bygninger bygget før 1900) i 2003 og antall tapte bygninger per år siden da. Type bygning Bolighus 300 Stabbur 100 Driftsbygning 99 Bryggerhus 44 Ruin/mur 42 Uthus 42 Potetkjeller 18 Smie 16 Drengestue 13 Grisehus 13 Vognskjul 11 Fjøs 10 Vedskjul 10 Låve 9 Melkebu 7 Garasje Andre bygg 87 Antall bygg Antall tapt /år Totalt ant. tapte Ski magasinleir 41

42 Rene vassdrag Vannkvalitet i vassdragene Mål i kommuneplanen: Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Vannforekomster skal forvaltes i tråd med mål i EUs vanndirektiv om god økologisk og kjemisk vannkvalitet. Nasjonalt mål: Alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand eller godt økologisk potensiale der dette er relevant i løpet av I kommunedelplan for vannmiljø ble det vedtatt lokale miljømål for vannkvalitet og nødvendige tiltak. Hovedområdene for tiltak er landbruk, lekkasje fra kommunalt avløpsnett og utslipp fra spredt bebyggelse. Disse målene er nå videreført i vannområdene Morsa (Vannsjø/Hobølvassdraget) og PURA (Bunnefjorden med Årungenvassdraget og Gjersjøvassdraget) for oppfølging av vannforskriften/eus vanndirektiv for å oppnå god kjemisk og økologisk vannkvalitet innen Vannkvaliteten i øvre del av Langenvassdraget og innsjøen Langen har utviklet seg positivt. I de andre vassdragene ligger det, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. når det gjelder forurensning fra avløpsnettet, rehabilitering av kommunalt nett, og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. Vassdragene i Ski brukes bl.a. til bading, fiske, jordvanning og drikkevann (Gjersjøen og grunnvann/brønner). I tillegg er mange dyr og planter avhengige av dette viktige økosystemet. Flere av vassdragene er betydelig forurenset. Kommunen jobber derfor systematisk med å redusere tilførslene. Hovedforurensningskildene i Ski er transportsystem for avløp (kloakk), avløp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruket. Sentralt i dette arbeidet er tiltaksrettet vannkvalitetsovervåkning med bruk av både kjemiske og biologiske parametere som i flere år har fungert i kommunen. Ski kommune ved virksomhet kommunalteknikk har egne mannskaper som foretar prøvetaking. Vannområdet PURA med de andre kommunene benytter i sin overvåking seg av disse mannskapene og Ski kommunes kompetanse. Kommunen har tatt i bruk nytt klassifiseringssystem i henhold til EUs vanndirektiv: Klassifisering av miljøtilstand i vann (veileder 02: 2014) økologisk tilstand. Det nye klassifiseringssystemet viser en noe bedre tilstand enn det gamle SFT-systemet. Vassdrag i Ski overvåkes av kommunen v/ kommunalteknisk virksomhet på en rekke lokale målestasjoner, og det rapporteres fra hvert enkelt nedbørsfelt. I tillegg drives det omfattende kildesporing av forurensning. EUs rammedirektiv for vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion 1 Glomma/indre Oslofjord legger overordnede rammer for tiltak. Ski kommune er omfattet av vannområdet Vannsjø/Hobølvassdraget (Morsa) og vannområdet Bunnefjorden med Årungenvassdraget og Gjersjøvassdraget (PURA). For nærmere informasjon vises det til vannportalen.no og hjemmesidene til vannområdene Morsa og PURA. Kommunedelplan for vannmiljø i Ski er vurdert i forhold til utfordringen som nå ligger i EUs vanndirektiv. Arbeidet med ytterligere tiltak for å nå mål om god kjemisk og økologisk vannkvalitet i henhold til vanndirektivet videreføres. Vannområdene Morsa og PURA var med i første tiltaksperiode i vanndirektivet som gikk fram til Tiltakene er bla synliggjort i ny hovedplan for vann og avløp for Ski og nylig vedtatt revidert tiltaksplan ; vannforsyning, avløp og vannmiljø. Det er utarbeidet ny forvaltningsplan med videre tiltak for perioden for vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord hvor vannområdene Morsa og PURA inngår. Forvaltningsplanen ble endelig sentralt politisk vedtatt våren Figurene som følger, viser beregnede tilførsler av biotilgjengelig fosfor (BAP (kg P/år)) som følge av forurensning fra de ulike kildene. Mål viser beregnede tilførsler om alle tiltak i vannmiljøplanen blir gjennomført som forutsatt. Det er behov for å utarbeide videre mål for 2021 jf. Vanndirektivet. Det vil være et avvik mellom teoretisk beregnet mengde fosfor i vassdraget og det som måles. Kartet viser vannkvalitet i Mål om god økologisk vannkvalitet tilsier klasse 2 eller bedre. Til tross for at det er gjennomført en rekke tiltak som er synliggjort ved teoretisk beregnet tilførsel som samsvarer med mål, er ikke effekten ved målt vannkvalitet i vassdragene nådd. Vannområdet PURA har bla hatt fokus på modell for beregning av tilførsler fra landbruk da landbruk i flere av vannforekomstene er en vesentlig forurensningskilde. 42

43 Kartet viser vannkvalitet i Mål om god økologisk vannkvalitet tilsier klasse 2 eller bedre. De runde punktene på kartet angir overvåkningsstasjonene hvor det regelmessig tas vannkvalitetsprøver. Vannkvaliteten er angitt etter veileder 02:2014 Klassifisering av miljøtilstanden i vann EUs vanndirektiv. 43

44 Langenvassdraget Vannkvaliteten i innsjøene i øvre del av Langenvassdraget og nordre del av selve Langen har utviklet seg positivt. Vannkvaliteten viser i 2017 god økologisk tilstand (klasse 2). Det har i perioden bare vært kortvarige oppblomstringer av problemalger. Det er gjennomført betydelige tiltak med sanering av separate avløpsanlegg ved fremføring av offentlig nett og overføring til nordre Follo renseanlegg med utslipp til Bunnefjorden. Kråkstadvassdraget Kråkstadelva overvåkes på 9 forskjellige stasjoner, og hadde i 2017 moderat til svært dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 3 5). Det bemerkes at tilstanden over tid har ligget og vippet mellom klasser. Hovedkilden til forurensning er avrenning fra landbruksområder og noe avløp fra spredt bebyggelse og kommunalt ledningsnett. Vannkvaliteten har likevel forbedret seg i forhold til tidligere år. Det er gjennomført en rekke tiltak i landbruket og spredt bebyggelse. Kråkstad renseanlegg er planlagt nedlagt 2018/2019. Hobølvassdraget Helt sydøst i Ski kommune ligger et mindre vassdragsområde som drenerer direkte til Hobølelva i Østfold. Forurensningskilder er avrenning fra landbruksområder og spredt bebyggelse. Bergerbekken (BER1) hadde dårlig til svært dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 4-5). Det er i de siste årene gjennomført en rekke tiltak i landbruket og spredt bebyggelse. Gjersjøvassdraget Dalsbekken hadde i 2017 dårlig til svært dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 4-5). Tilstanden er noe forverret i forhold til Dette skyldes bla hendelser, rehabilitering av ledningsnett og arbeider med Follobanen. Øverst ligger Blåveisbekken som drenerer deler av Ski sentrum. Denne bekken hadde dårlig tilstand (vannkvalitet klasse). Kommunen har tidligere gjennomført flere rehabiliteringsprosjekter på Hebekk som gir positiv effekt. Dersom dette ikke hadde vært gjennomført hadde situasjonen i vassdraget vært mye verre. Det skal videre de nærmeste årene gjennomføres flere store rehabiliteringstiltak; bl.a. ny hovedledning Ski-Haugbro som ferdigstilles 2020/21. Økt utbygging fører til at belastningen har økt betydelig. Kommunen gjør derfor nå investering i ny hovedledning for å nå vanndirektivets mål og samtidig takle ny stor utbygging i Ski. Som et strakstiltak for å bedre vannkvaliteten ble det bygget en rensepark som sto ferdig i Parken er anlagt i Blåveisbekken ved utløpet fra kulvert ved Hebekk skole. Parken er i 2014/2015 ombygd for å få økt fordrøyningskapasitet. I tillegg er det i 2015 i samme området bygget flere dammer i samarbeid med Jernbaneverket. Området har derfor fått en helhetlig utforming med blågrønn struktur. 44

45 Midtsjøvann og Nærevann hadde moderat tilstand (vannkvalitet klasse 3) i I Nærevann ble det ikke registrert oppblomstring av blågrønnalger i Roåsbekken nederst i Midtsjøvannvassdraget som drenerer til Dalsbekken hadde moderat til dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 3-4). Tussebekken hadde i 2017 mindre god til dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 3-4). Tilstanden er noe forverret i forhold til I Tussetjern var tilstanden god (vannkvalitet klasse 2). Gjersjøen hadde moderat vannkvalitet (vannkvalitetsklasse 3). Dette er en noe forverring fra 2016 da tilstanden da var god vannkvalitet (vannkvalitetsklasse 2). Årungenvassdraget Finstadbekken som drenerer til Østensjøvann blant annet fra Ski sentrum, hadde i 2017 dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 5). Dette er noe forverring i forhold til Dette skyldes bla hendelser på nettet samt arbeider med Ski stasjon. 18 års overvåkning tilsier imidlertid en klar trend mot forbedring. Det ligger også her utfordringer i forhold til forurensning fra avløpsnettet. I tillegg har utbygging i Ski sentrum ført til at belastningen har økt betydelig. Det skal bygges ny avskjærende hovedledning i forbindelse med etablering av nye Ski stasjon som vil medføre betydelig avlastning av forurensningstilførsel til Finstadbekken/ Østensjøvann. Gjennomført rehabilitering av kommunale VAledninger i Eikeliveien og på Finstad har bidratt til reduksjon. Østensjøvann, som ligger i Ås kommune, hadde moderat tilstand (vannkvalitet klasse 3). Vannområdet PURA vurderer å gjennomføre et innsjørestaurende tiltak ved utfiske for å få ned fosforkonsentrasjonen. Tiltaket er basert på prøvefiske/rapport som ble gjennomført av NMBU (universitet i Ås) i For at tiltaket skal ha varig effekt må forurensningstilførsel først ytterligere reduseres (forurensningskildene; bla landbruk og kommunalt ledningsnett.). I 2017 er det gjennomført en særskilt undersøkelse i Østensjøvann for å ha god dokumentasjon vedr. utfiske og om det nå er riktig å gjennomføre tiltaket. Prosjektet er et samarbeid med PURA og universitet på Ås. Rapport vil foreligge våren Årungen, som er hovedresipienten i Årungenvassdraget, har fått en markert forbedret vannkvalitet i perioden Det meste av forbedringen skjedde før Tilstanden var i 2017 moderat (vannkvalitet klasse 3). Hølenvassdraget Kroerbekken øverst i Hølenvassdraget hadde i 2017 svært dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 5). Det har ikke vært noe forbedring i bekken de 17 siste årene. Hovedkilde til forurensning er landbruket. Badeplassene i kommunen Badeplassene i kommunen viste gjennomgående god kvalitet i

46 Utslipp fra separate avløpsanlegg Opprydding av separate avløpsanlegg Kommunen er både konsesjons- og forurensningsmyndighet for mindre separate avløpsanlegg under 50 pe (personekvivalent). Ski kommune er delt i 2 vannområder som er PURA (vannområdet Bunnefjorden med Årungenog Gjersjøvassdraget) og Morsa (Vansjø- Hobøl- og Hølenvassdragene med kystområder). Det er et nasjonalt mål at alle vannforekomster skal ha god kjemisk tilstand eller godt økologisk potensiale der dette er relevant i løpet av For å kunne få til dette er det nødvendig å påse at separate avløpsanlegg blir oppgradert slik at de tilfredsstiller dagens rensekrav. Avløpsanlegg i vannområde Morsa I nedbørsfeltene Kråkstadelva, Hobølelva, Langenvassdraget og Hølenvassdraget som ligger i vannområde Morsa, ble det i 2003 igangsatt opprydding av avløp fra opprinnelig 860 hus og hytter som ikke var tilknyttet kommunal kloakkledning. I dette nedbørsfeltet har man i dag 482 avløpsanlegg. Det er fortsatt noen anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav, men de fleste av disse er det gitt midlertidig utslippstillatelse i påvente av fremføring av kommunal avløpsledning i forbindelse med nedleggelse av Skotbu og Kråkstad renseanlegg. Flesteparten av disse avløpsanleggene består kun av en gammel septikløsning som har svært liten renseeffekt og enkelte må betraktes som direkteutslipp. Arbeidet med å nedlegge Skotbu og Kråkstad renseanlegg har blitt utsatt i flere omganger. Avløpsanlegg i vannområde PURA I Ski kommune er det nedbørsfeltene Årungen og Gjersjøen som tilhører vannområde PURA. Man har delt opp nedbørsfeltet Gjersjøen i mindre vannforekomster som er: Tussebekken, Greverudbekken, Nærevann, Midsjøvann og Dalsbekken. Det er i dag 192 avløpsanlegg i nedbørsfeltet. Det gjenstår fortsatt oppgradering av 25 % av anleggene. Hoveddelen av disse har fått midlertidig utslippstillatelse grunnet boforhold, uavklart planstatus eller avklaring om mulig fremtidig tilknytning til kommunalt avløp. Tilsyn med avløpsanlegg Kommunen gjennomførte i 2013 funksjonstesting av til sammen 310 minirenseanlegg. Kun 18 % klarte utslippskravet, 24 % hadde mindre driftsproblemer, mens 58 % av anleggene hadde alvorlige driftsproblemer. Dette var vesentlig dårligere tilstander enn det som var forventet. Resultatene ble overlevert til leverandørene som fikk i oppgave å dokumentere årsaken til driftsproblemene. Rapportene fra leverandørene ble ferdig i løpet sommer/høst På en anleggstype ble det oppdaget systematisk produktfeil som leverandøren nå har rettet. Det ble også dokumentert driftsproblemer på de fleste eldre anlegg som ikke lenger er forskriftsmessig godkjent. I samråd med leverandørene ble det i 2015 utstedt pålegg om utskifting eller oppgradering av i alt 76 eldre minirenseanlegg. Fortsatt gjenstår 21 anlegg som ikke har blitt skiftet ut og som vil bli særskilt fulgt opp i Det er viktig å understreke at minirenseanlegg er et godt alternativ i områder der det ikke er mulig å etablere et naturbasert avløpsanlegg. Men siden det er mange årsaker til at minirenseanlegg ikke fungerer som forventet, er det viktig at både kommunen, leverandør og anleggseier bidrar med å sikre at minirenseanlegget fungerer best mulig. Leverandørene av minirenseanlegg har en årlig rapporteringsplikt til kommunene. Denne rapporteringen gir kun informasjon om servicer og ikke hvordan anlegget fungerer. Ski kommune har derfor vært en av bidragsyterne i arbeidet med å utarbeide ny mal for årlig rapportering av minirenseanlegg som også omfatter funksjonalitet. Arbeidet som ble ferdig i januar 2017 ble utført i regi av Norsk Vann og i samarbeid med interesseorganisasjonen Avløp Norge, som var leverandørenes representant inn i dette arbeidet. Alle leverandørene burde derfor være godt kjent med både det nye skjemaet og tilhørende veiledning. Kommunen stilte derfor tidlig krav til alle leverandørene om bruk av det nye skjemaet ved rapportering for 2017, men det er kun noen få leverandører som har etterkommet kommunens krav. I 2017 ble det gjennomført et tilsyn mot en leverandør, hvor det ble avdekket mangelfull og feil rapportering på et anlegg over flere år. I dette tilfelle hadde ikke anlegget vært i bruk på mange år og som førte til mye unødvendige kostnader for anleggseier. Dette hadde ikke skjedd dersom leverandøren hadde vært pliktig til å rapportere på hvordan anlegget faktisk fungerte. Kommunen må derfor vurdere hvordan man skal forholde seg til leverandører som ikke etterkommer kommunens krav til rapportering på det nye skjemaet. I samarbeid med Oppegård kommune er det planlagt oppstart av en ny tilsynsordning i Denne ordningen vil gjelde for alle typer avløpsanlegg. Det er planlagt å gjennomføre tilsyn på et antall anlegg hvert år frem til

47 Forurensning og forsøpling Nedgravde oljetanker Mål: Kommunens mål er å ha et oppdatert tankregister som kan brukes for å spore lekkasjer og informere tankeier som selv står ansvarlig for å påse at tanken er tett og i godkjent stand. Da kommunen overtok ansvaret for tilsyn med nedgravde oljetanker fra Nordre Follo Brannvesen i 2006, ble tankene delt inn i 3 hovedgrupper: Enkeltbunnete ståltanker, glassfibertanker (GUP) og tanker der vi mangler opplysning om typen. Med bakgrunn i forurensningsfare har ståltanker og tanker hvor det mangler opplysning om tanktype blitt prioritert med krav om kontroll. Det har blitt et større fokus på forurensningsfaren fra nedgravde oljetanker. Huseiere, takstmenn og eiendomsmeglere gjør ofte henvendelser til kommunen for å få informasjon eller informere om nedgravde tanker. Dette fører til kommunens tankregister blir stadig mer komplett. Hovedproblemet med nedgravde oljetanker skyldes at en bolig kan skifte eier flere ganger, og i mange tilfeller vet nåværende huseier svært lite om tankens størrelse og hva slags materiale den er laget av. Det antas derfor fortsatt å være mange ståltanker som kommunen ikke kjenner til og som kan beskrives som tikkende miljøbomber. I 2017 ble det funnet 11 uregistrerte tanker. Det blir noen ganger rapportert om lekkasjer fra dagtanker som står på stativ utenfor boligene. Selv om det dreier seg om mindre mengder og man oppdager lekkasjen fortere, fører også disse ofte til omfattende ødeleggelser. Regjeringen har innført forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra Forbudet gjelder både hovedoppvarming (grunnlast) og tilleggsoppvarming (spisslast). Mange har derfor igangsatt eller har planer om å skifte ut den gamle fyren med ny teknologi. Kommunen lagde en temakveld for innbyggerne både i 2016 og 2017, hvor man informerte om forurensningsfaren, fornybare alternativer, Enovas tilskuddsordninger, osv. Det var stort oppmøte og med mange henvendelser i etterkant. Dette viser et stort behov for informasjon og man bør derfor lage flere slike temakvelder. Siden kommunene Ski og Oppegård skal slå seg sammen, vil man i løpet av 2018 forsøke å lage felles retningslinjer for saksbehandling. Det er også et ønske om å lage en felles informasjonskveld for innbyggerne i begge kommuner. Oppgraving av en nyere glassfibertank. Tabellen viser antall tanker og status på disse, hentet fra tankregister. * I totalt antall tanker i bruk inngår også andre typer tanker som gasstank, rekondisjonert tank, osv. Type tank Enkeltbunnete ståltanker Tanker med manglende opplysninger Glassfibertanker (GUP) Tanker tatt ut av bruk Total antall i bruk*

48 Grønt regnskap 2017 Forurensning, forsøpling og ulovlig deponering Mål: Forsøpling og ulovlig deponering er både skjemmende og kan utgjøre fare for både mennesker og miljø. For enkelte aktører kan det også gi stor økonomisk gevinst ved ikke å ivareta miljøkrav eller kvitte seg med avfall eller masse på ulovlig vis. Kommunen har derfor som mål å følge opp alle henvendelser for å forebygge og hindre skade på miljø eller person. Turgåere er flinke til å varsle om ulovlige avfallsfyllinger, og naboer tar gjerne kontakt når noen brenner avfall eller forsøpler på egen eller andres eiendom, eller når det er bygninger eller lagring som utgjør fare for miljø eller mennesker. Oppfølging av slike ulovligheter kan være både konfliktfylte og komplekse, og kan kreve mye ressurser som går utover andre viktige arbeidsoppgaver. Man ser at oppfølging av slike saker har også stor preventiv virkning. Det er derfor viktig å følge opp alle henvendelser, men må prioritere tiltak som innebærer fare for person eller miljø fremfor saker av estetiske hensyn. For disse vil fremdriften være mer avhengig av byggesaksavdelingens kapasitet. Av tipsene som kom inn i 2017 var det ingen store saker og alle ble løst ved dialog med eier. I 2018 må man følge opp noen saker som ble meldt inn i 2016, men som fortsatt ikke er løst. En større sak som i håndteres av Statens strålevern og Miljødirektoratet er alunskiferfyllingen på Taraldrud. Norges Geotekniske Institutt har utarbeidet to nye rapporter som tar for seg den geokjemiske kartleggingen og volumestimat av alunskiferen på området, samt supplerende risikovurdering. Under utarbeidelse av disse rapportene ble det påvist alunskifer også på Statens Vegvesen sin grunn. Denne massen ligger under sørgående påkjøringsrampe og har et stort innhold av radioaktive stoffer. I rapporten er det presentert løsninger for hvordan man bør håndtere fyllingen på best mulig måte. Statens strålevern skal nå behandle søknad for gjennomføring av tiltak og man håper på at arbeidene kan starte opp før sommeren I denne saken er det svært viktig at tiltaket omfatter all farlig alunskifer i området og at løsningen som velges skal være bærekraftig, sikker og endelig. Kommunen har i denne saken hatt god dialog med Statens strålevern. Det har blitt laget rensedammer for å fange opp mest mulig av den forurensningen som kommer fra alunskiferfyllingen. 48

49 Veisalting Kommunestyrevedtak : 1. Ski kommune er kjent med at veisalting kan gi miljøskader, dårligere vannkvalitet, bidra til økt rustangrep, økt korrosjon på jern- betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier, og flere andre uheldige følgeskader. 2. Ski kommune vil ha som mål å utfase veisaltingen på kommunale veier og erstatte veisaltingen med et mer miljøvennlig alternativ innen Ski kommunes årlige forbruk av veisalt skal rapporteres i Årsmelding Grønt regnskap. 4. Ski kommune vil rette en henstilling til Statens Vegvesen og Akershus fylkeskommune som har ansvaret for E6, E18, riks- og fylkesveiene i vår kommune, om følgende: a. Ski kommune ser at veisaltingen i Norge har økt dramatisk de siste årene, og mener at denne utviklingen ikke kan fortsette. b. Kommunen ber om at veisaltingen utfases og erstattes med et mer miljøvennlig alternativ. c. Ski kommune oppfordrer Statens vegvesen om å utrede samfunns- og miljømessige kostnader av dagens veisalting. Figuren viser mengden salt som er brukt i kommunal virksomhet. Saltforbruket på kommunale veier i 2017 utgjorde 79,5 tonn, som er 17 tonn mer enn På idrettsbaner ble det i 2017 brukt 8 tonn mot 3,5 tonn året før. Gummigranulat I 2017 ble 136,7 tonn gummigranulat samlet opp. Dette ble levert til godkjent deponi. Feiemasser I 2017 ble 407,3 tonn masser feid opp fra kommunale arealer. Massene ble levert til godkjent deponi. 49

50 Grønt regnskap trinn ved Kråkstad skole i 2015 hadde ekstra fokus på humler og bygget blant annet egne humlekasser, som ble innredet med omhu. 5. trinn i 2017/2018 har tatt over stafettpinnen og skal anlegge insektvennlig blomsterbed. Skolen har også hatt fremmede arter som tema. I arbeidet med å bekjempe fremmede arter i naturen, er kommunen helt avhengig av at både privatpersoner og næringslivet er med. Økt kunnskap hos barn og unge er et veldig viktig bidrag! 50

51 Miljøsatsing i skolene og barnehagene Fellestrekk for miljøarbeidet i mange av barnehagene i Ski er at de arbeider aktivt med aktuelle miljøtema bruker den nære naturen til opplevelser og aktivitet. Enkelte skoler jobber i tillegg med «Gå til skolen»-opplegg og å redusere tomgangskjøring. Flere skoler og barnehager er miljøsertifisert. Aksjon burot I mai 2017 vedtok kommunestyret at det skulle gjennomføres en årlig Aksjon burot. Avdeling folkehelse og friskliv koordinerte og gjennomførte aksjonen i juni, hvor barnehager og skoler ble invitert til å delta. Alle elever fikk med flyer hjem med informasjon om aksjonen, og alle barnehagebarn fikk en mer utfyllende brosjyre. I alt fire barnehager deltok, og av klassene på barne- og ungdomsskolene i Ski var det til sammen fem klasser som var med. I tillegg var det én SFO. Følgende klasser/barnehager ble premiert ved loddtrekning: 1.plass (4000 kr): 5A Vevelstadåsen skole 2.plass (2000 kr): Finstadbekken barnehage 3.plass (1000 kr): 2.trinn Vevelstadåsen skole 4.plass (1000 kr): 6A + 6B Kråkstad skole 5.plass (1000 kr): Rosenlund barnehage Trolig skyldes den noe dårlige oppslutningen rundt aksjonen at vedtaket kom i mai og at aksjonen måtte utføres allerede i juni. Skoler og barnehager hadde da allerede lagt timeplaner og aktivitetsplaner for tiden da buroten må plukkes. Skoler og barnehager har derfor fått en påminnelse om aksjonen i 2018 slik at denne kan legges inn i årshjulene. I tillegg vil idrettslagene også få tilsendt informasjon. I utgangspunktet er alle lag, foreninger og avdelinger hjertelig velkomne til å delta i aksjonen. En ivrig gjeng fra Rosenlund barnehage deltok i Aksjon burot og fikk 1000,- i premie som lønn for strevet. Miljøsertifisering Delmål i klima- og energiplanen : Redusere indirekte klimagassutslipp ved å miljøsertifisere minst 80 % av kommunale virksomheter innen Å være et miljøfyrtårn vil si å gå foran med et godt eksempel ved å oppfylle stiftelsen Miljøfyrtårns miljøkrav, som er utarbeidet spesielt for hver bransje. Grønt flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot skoler og barnehager der det legges større vekt på pedagogikk. Miljøfyrtårn har utviklet en ny metode for sertifisering som skal gjøre det enklere for større organisasjoner å sertifiseres. F.eks. innebærer metoden at hovedkontoret (Ski rådhus) sertifiseres først og tar ansvar for noen kriterier slik at underliggende enheter ikke trenger å oppfylle alle kriterier. I 2017 ble arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere alle Ski kommunes virksomheter etter hovedkontormodellen igangsatt. Ski rådhus ble sertifisert i juni Senere på året ble seks skoler og barnehager samt kommunalteknisk virksomhet sertifisert. Totalt er 12 av 32 (38 %) kommunale virksomheter miljøsertifisert. Kommunale barnehager er én virksomhet, og de tre som er Grønt Flagg er derfor ikke medregnet. 46 kommunale og private virksomheter var per Miljøfyrtårnsertifisert, hvorav fire ble sertifisert i løpet av 2017: Andersen Bil AS Mester Grønn Purus Joti AS Ski bygg 51

52 Følgende kommunale virksomheter er Miljøfyrtårnsertifisert: Ski Rådhus (som hovedkontor) Kråkstad skole Haugjordet ungdomsskole Ski ungdomsskole Bakkebygrenda barnehage Finstadbekken barnehage Vestråt barnehage Kommunalteknisk virksomhet Dagsentre i Ski kommune NAV Ski Følgende er sertifiserte som Grønt Flagg: Bøleråsen skole Kråkstad barnehage Vevelstadåsen barnehage Vevelstadåsen skole Bøleråsen barnehage Figuren viser prosentandel av kommunale virksomheter som er miljøsertifisert, både som Miljøfyrtårn og Grønt Flagg. Ski rådhus regnes i denne sammenheng som åtte virksomheter. Figuren viser totalt antall miljøfyrtårn, både private og kommunale (Ski rådhus er her registrert som ett fyrtårn). Andre miljøtiltak Miljøinformasjonsloven Miljø, natur og friluftsliv er viet spesiell plass med egne fokusområder på Ski kommunes internettsider. Alle registrerte miljøverdier, naturtyper, vilt, friluftsliv, kulturminner med mer er lagt ut på digitalt kart som er tilgjengelig for allmennheten. Kommunens medarbeidere bruker lokale media aktivt for å informere om aktuelle miljøsaker. Videre legges det vekt på rask og faglig god besvarelse på henvendelser fra publikum. Som ledd i oppfølging av miljøinformasjonsloven har mange miljøsaker blitt publisert på kommunens nettsider, og nye registreringer og kartlegginger er lagt ut på FolloKart. Nasjonalt mål (miljøinformasjonsloven): Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. 52

53 Grønt regnskap 2017 Kampanjer og arrangementer Både i kommunens interne arbeid med klima og miljø, samt i kommunikasjonen med kommunesamfunnet og innbyggere, vil det være naturlig og nødvendig å gjennomføre ulike former for informasjonstiltak. I 2017 arrangerte Ski kommune, alene eller i samarbeid med andre, følgende: Årlig hageavfallskampanje, med informasjon om håndtering av hageavfall og fremmede arter. Informasjonsmøte om alternativer til fyring med fossil olje til oppvarming. Miljødagen 2017 Ski kommunes miljøteam arrangerte for første gang Miljødag på Torget 9. september Blant de som deltok var Fremtiden i våre hender, med sin matsvinnkampanje, og Nordre Follo brannvesen, som viste frem utstyr til bruk mot utslipp og akutt forurensning. Med åpne himmelsluser stort sett hele dagen, ble det ikke like mye besøk og aktivitet som det ble håpet på. Ski kommunes miljøvernpris Kommunestyrevedtak : 1. Ski kommune oppretter en miljøvernpris 2. Tildelingen av prisen skjer i henhold til vedlagte statutter. Miljøprisen består av et innrammet diplom. Ordfører Hanne Opdan og leder i Lokal Agenda 21, Inge Utstumo, overrekker Ski kommunes miljøvernpris 2017 til Adigo AS. 53

54 Lokal Agenda 21-forumet i Ski LA21-forumet i Ski ble i 1998 etablert som et verktøy i dialogen mellom innbyggere, politikere, næringsliv og administrasjon i Ski kommune. Her samles frivillige krefter for å gjøre noe for miljøet. Motto: Tenke globalt handle lokalt LA21-forumets oppgaver har vært å: spre kunnskap og skape debatt om bærekraftig utvikling skape bevissthet om behovet for å ta miljøhensyn i lokalsamfunnet fremme konkrete forslag til løsninger for å redusere miljøproblemene I 2017 har LA21 deltatt med stand og aktivitet ved: Musikkens dag Ski kirke Aktivitetsdag Langhus Ut på tur Hebekkskogen Stuene Ski kommunes miljødag 2017 Arrangert: Vårblomst-turer ved Gjedsjø og Brandsrudåsen. Villblomstens dag ved Stokstad, Skeidarkollen og Stunneråsen. LA21 har også gitt høringsuttalelser og deltatt på arbeidsmøter i saker: Busterud Langhus gård Skolekvartalet Linås Funksjons- og designplanen for gater, torg og parker Kommunedelplan for naturmangfold LA21-forumets leder sitter også i juryen for Ski kommunes miljøvernpris. Miljøkalender Ski kommune utgir årlig en kalender med miljøtema. Kalenderen distribueres til alle husstander i kommunen. De to foregående årene var kalendertemaet henholdsvis friluftslivets år og fremmede arter. Tema for 2017 var klima, med tips til tiltak man kan gjøre som enkeltperson for å få ned utslippene. 54