Årsmelding 2016 Grønt regnskap

Transkript

1 Årsmelding 2016 Grønt regnskap

2 Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 Ski Telefon: Redaktør & layout: Maja Dinéh Sørheim Miljørådgiver - naturmangfold Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet Bidragsytere: Follo Nett FolloRen Stena Recycling RagnSells Virksomhet Eiendom Virksomhet Kommunalteknikk Virksomhet Kultur Ski kommuneskoger Virksomhet Plan, byggesak og geodata Follo Landbrukskontor Innkjøpsavdelingen Kjøretøykontoret Hustrykkeriet i Ski kommune Lokal Agenda 21 Takk til alle som har bidratt til Grønt Regnskap! Forsidefoto: Slorene våtmarksområde ligger på grensen mellom Ski, Oppegård og Ås kommuner, som samarbeider om forvaltningen. Området er en nasjonalt viktig naturtype og viktig trekk- og hekkeplass for mange fuglearter, og er derfor regulert til naturvernområde i alle tre kommunene. Alle bildene i Grønt regnskap er tatt av ansatte i Ski kommune såfremt ikke annet er angitt.

3 Forord I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1. Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2. Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmelding. 3. Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4. Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. I 2016 vedtok Ski kommune ny klima- og energiplan. Hovedsatsingsområdene er innen transport og arealplanlegging, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, helhetsgrep og holdninger, landbruk samt klimatilpasning. Flere av tiltakene gjelder energi, avfall og andre tema som kommunen har rapportert på i mange år, mens noen er nye. Grønt regnskap vil fortsette å være et viktig verktøy for å se utviklingen innen mange miljøfaktorer, sammen med den årlige handlingsplanen for klima og energi. Grønt regnskap for Ski kommune har vært utgitt siden Ski, 6. april 2017 Audun Fiskvik rådmann

4 Innhold Sammendrag 5 Organisering av miljøarbeidet i kommunen 7 Mål og strategier for miljøarbeidet 7 Kommuneplanen Blir miljøtilstanden bedre? 9 Klimafotavtrykk 9 Utvikling 11 Transport 12 Kommunale kjøretøy 12 Transport i Ski-samfunnet 13 Gang-, sykkel- og kollektivtrafikk 14 Energi 15 Energiforbruk i kommunale bygg 15 Energiforbruk i Ski-samfunnet 16 Avfall og forbruk 17 Avfall og gjenvinning i Ski-samfunnet 17 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg 18 Papirforbruk 19 Miljøvennlige innkjøp 20 Vannforbruk i kommunale bygg 20 Naturmangfold og friluftsliv 21 Biologisk mangfold 21 Miljøkriminalitet 22 Fremmede invaderende arter 23 Friluftsliv 26 Fiskeforvaltningen 28 Viltforvaltningen 29 Stell pent med kommuneskogene 31 Ski kommune som skogeier 31 Ulovlig dumpet søppel i skogene 32 Motorferdsel i utmark 33 Forvaltning av myrområder 34 Landbruk, jordvern og LNF-områder 35 Forvaltning av myrområder 35 Landbruk og vannmiljø 35 Miljøplaner 36 Kulturlandskapstiltak 37 Økologisk jordbruk 37 Jordvern 38 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder 39 Kulturminner og kulturmiljø 40 Rene vassdrag 42 Vannkvalitet i vassdragene 42 Utslipp fra separate avløpsanlegg 46 Forurensning og forsøpling 47 Nedgravde oljetanker 47 Forsøpling, forsøpling og ulovlig deponering 48 Feiemasser 48 Veisalting 49 Gummigranulat 49 Miljøsatsing i skolene og barnehagene 51 Miljøsertifisering 51 Andre miljøtiltak 52 4

5 Grønt regnskap 2016 Sammendrag Kommunen fortsetter å følge opp arbeidet innen klima, energi og miljø. Det ble opprettet en ny miljøvernrådgiverstilling fra august Ny klima- og energiplan ble vedtatt i juni Ski kommunes klimafotavtrykk er nesten fordoblet siden I samme periode har befolkningen økt med 19 %. Utslippene per capita har altså også økt; i 2001 var utslippet 0,6 tonn per person i Ski kommune, i 2016 var utslippet 1 tonn per person. Forbruk av elektrisitet i Ski kommune gikk noe opp fra 2015 til Dette skyldes mest sannsynlig økning av antall forbrukere/innbyggere og nye næringsbygg. Direkte klimautslipp fra kommunal bilpark har gått noe opp sammenliknet med Av kommunens totalt 115 kjøretøy i 2016 var 13% elbiler. Gjenvinningsgraden (summen av materialgjenvinning- og ombruksandelen) for husholdningsavfall gikk ned fra 32,6 % i 2015 til 30,4 % i Graden av kildesortering av avfall fra kommunale bygg viser en klart synkende trend. I anbudskonkurranser hvor det er relevant stiller Ski kommune miljøkrav til leverandør og det spesifikke produktet. I 2015 var 42 % av leverandørene medlemmer av Grønt Punkt-ordningen. De resterende trenger ikke å være eller er ikke medlemmer. 23 % av rammeavtaleleverandørene var miljøsertifiserte (Miljøfyrtårn, Emas eller ISO-sertifiserte). Leverandører som ikke er miljøsertifiserte, har i sine tilbud dokumentert hvordan deres foretak ivaretar og jobber med miljø. Leverandørene følges opp på dette årlig i statusmøter. Papirforbruket i Ski rådhus gikk ned med 28 % fra Vannforbruket i kommunale bygg har ikke gitt sammenliknbart tall i 2016 og 2015 grunnet feil på målingssystemet, og blir derfor ikke presentert. Måletallene kommer tilbake i Kommunen har ikke registrert tap av biologisk mangfold i 2016 og fortsetter å følge opp arbeidet med forvaltning av naturtyper og arter etter naturmangfoldloven. Arbeidet med å bekjempe fremmede arter og å skjøtte og restaurere verdifull natur fortsetter. Kommunen er hovedaktør i forvaltninga av friluftsområder i sin arealplanlegging. I 2016 ble friluftslivet vurdert i alle arealsaker. Å utvikle og ivareta arealer for friluftsliv gir befolkningen mulighet til å drive variert friluftsliv. Selv om Ski kommune har store og godt tilrettelagte friluftslivarealer, er friluftsområder stadig under press. I 2016 startet arbeidet med å kartlegge og verdsette alle friluftslivsområder i Ski. Tilrettelegging for friluftsliv skjer i nært samarbeid med lag og foreninger, kommunale avdelinger og enkeltpersoner. 5

6 Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2016 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Fisk ble også ivaretatt i flere arealsaker, bl.a. ny E 18 og ny hovedledning for avløp langs Dalsbekken. Viltforvaltningen melder at 2016 stort sett var et normalår. Antall ulver i Østmarka ble i 2016 redusert til kun to av de gjenværende valpene født i 2015, og ingen yngling registrert. En liten nedgang i elgstammen og en liten oppgang i rådyrstammen kan registreres. Dyrelivet ble ellers godt ivaretatt i forvaltningen og alle arealsaker. Kommuneskogene er blitt stelt godt med i Strenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Ulovlig motorferdsel i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen saker anmeldt i Fire søknader om dispensasjon ble behandlet og alle ble godkjent. Jordbruket har i 2016 bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 56 % av åkerarealet på ca dekar overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere arealavrenning. I Ski er det nå 21 fangdammer med en samlet vannflate på ca. 20 dekar. I de senere år er det etablert ca. 36 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker og ca. 2 km med permanent grasdekke i dråger. Fangdammer og vegetasjonssoner har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Jordbruket i Ski har fortsatt langt igjen når det gjelder nasjonale mål om økologisk landbruk. Jordvern: I 2016 ble det omdisponert 409 dekar med dyrket og dyrbar mark. Arealet utgjør i all hovedsak omdisponert areal for E18 Retvedt -Vinterbro. Reguleringsplanen har til hensikt å erstatte jordbruks-arealene som går tapt som en konsekvens av ny E18 (prosjekt Ny jord ) og på sikt vil dermed omdisponert areal i 2016 bli 0 dekar. Arealplaner: I 2016 ble det behandlet 14 søknader om dispensasjon fra plan- og bygningsloven i landbruks-, naturog friluftsområder (LNF), både utenfor og innenfor Markagrensen. Kulturminnevern: I 2016 ble ingen SEFRAK-registrerte kulturminner revet. Vannkvaliteten i øvre del av Langenvassdraget og innsjøen Langen har utviklet seg positivt. I de andre vassdragene ligger det, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. forurensning fra avløpsnettet, rehabilitering av kommunalt nett og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensing i vassdragene. Lokalt er det viktig å redusere den bakteriologiske belastningen for å bedre badevannskvaliteten og trygge drikkevannsforsyning fra private brønner. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare og kommunen har derfor tatt et aktivt grep for å kartlegge og få fjernet gamle tanker. Kommunens mål er å ha et oppdatert tankregister som kan brukes for å spore lekkasjer og informere tankeier som selv står ansvarlig for å påse at tanken er tett og i godkjent stand. Forsøpling og ulovlig deponering er både skjemmende og kan utgjøre fare for både mennesker og miljø. For enkelte aktører kan det også gi stor økonomisk gevinst ved ikke å ivareta miljøkrav eller kvitte seg med avfall eller masse på ulovlig vis. Kommunen har derfor som mål å følge opp alle henvendelser for å forebygge og hindre skade på miljø eller person. Saltforbruket på kommunale veier har gått ned sammenliknet med 2015, og utgjorde i ,5 tonn. På idrettsbaner ble det brukt 3,5 tonn. Totalt var 11 av 32 (34%) kommunale virksomheter miljøsertifisert. Kommunale barnehager er én virksomhet, og de tre som er Grønt Flagg er derfor ikke medregnet. Ingen nye kommunale virksomheter ble sertifisert i Som ledd i oppfølging av miljøinformasjonsloven har mange miljøsaker blitt publisert på kommunens nettsider, og nye registreringer og kartlegginger er lagt ut på FolloKart. Miljøvernprisen for 2016 ble tildelt Follo Bioenergi AS. 6

7 Organisering av miljøarbeidet i kommunen Alle virksomheter i kommunen skal ha et selvstendig ansvar for at miljø blir en integrert del av arbeidet. Miljøvernrådgiverne har så langt hatt det overordnede koordinerings- og pådriveransvaret for miljøarbeidet i kommunen, og hovedansvar for klima- og energiplanen, naturmangfold, fremmede arter, miljøsertifisering, miljøkommunikasjon og - rapportering. «Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si.» (sitat fra St. pr. nr for Miljøverndepartementet) Sommeren 2016 ble kompetansen og kapasiteten på miljø økt drastisk, da den nye miljøvernrådgiverstillingen besatt. Fra å ha vært én rådgiver med ansvar for klima og miljø, er de to miljøvernrådgiverne nå organisert med delt ansvar for hovedområdene klima/energi og naturmangfold. Ski kommune er aktivt med i Follo-kommunenes to felles samarbeidsforum innen klima og miljø: Follo Klima- og energinettverk og Follo Miljøverngruppe. Følgende virksomheter og enheter hadde i 2016 i tillegg et særlig ansvar for ulike miljørelaterte fagområder: Virksomhet Kultur og fritid/ Ski kommuneskoger: Virksomhet Eiendom: FolloRen IKS: Follo landbrukskontor: Plan og Geodata: Byggesak: Kommunalteknikk: Økonomi og Fellestjenester/Innkjøp: Friluftsliv, vilt, fiske, miljøvennlig drift av kommuneskogene, kul turminner og kulturmiljø. Energiforbruk og avfallshåndtering i kommunale bygg. Husholdningsavfall. Miljø i landbruket. Arealdisponering og jordvern. Forurensning og forsøpling. Vannkvalitet i vann og vassdrag. Miljøstrategi for innkjøp. Mål og strategier for miljøarbeidet Kommuneplanen Ski kommune vedtok sin kommuneplan i juni Planen har en rekke mål og strategier for samfunns-, areal- og tjenesteutviklingen som bygger opp under en miljømessig god utvikling i kommunen. Ski kommune ønsker at kommuneplanen bl.a. skal Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring. Bygge på regionale mål og strategier for en bærekraftig hovedstadsregion. Et klokt utbyggingsmønster og en god arealforvaltning er særlig viktig for å redusere klimagassutslipp, stanse tap av naturmangfold, friluftsområder, matjord, kulturminner og kulturmiljøer og redusere forurensning i vann og vassdrag. Kommunens mål er at: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grøntstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. De konkrete miljømålene går fram i innledningen til hvert tema i kapittelet «Blir miljøtilstanden bedre?» 7

8 Grønt regnskap 2016 Andre viktige dokumenter som legger føringer for miljøarbeidet i Ski kommune: Klima- og energiplan for Ski kommune Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune, 2014 Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski, 2014 Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø, Ski kommune 2012 Norske miljømål, Miljøverndepartementet 2011 Hovedplan for vann og avløp, Ski kommune, 2010 Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 2006, Siste sjanse rapport - 3 Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger 2006, Siste sjanse rapport - 4 Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune, Siste sjanse rapport Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan kulturminner, 2004 Kommunedelplan for vannmiljø, 2002 Kommunedelplan for områdene rundt nordre del av Langen, 1999 Slåttemarka på Busterud, juni

9 Blir miljøtilstanden bedre? I det følgende beskrives resultatene av de aktivitetene som til sammen bidrar til å oppfylle lokale, regionale eller nasjonale miljømål. Klimafotavtrykk Mål i klima- og energiplanen : Klimafotavtrykket (summen av direkte og indirekte utslipp) fra kommunal virksomhet skal innen 2050 være minst 80 % lavere enn 2014-nivå. Ski kommune beregner årlig virksomhetens klimafotavtrykk med hjelp av verktøyet Klimakost. Det er viktig huske på at utslipp knyttet til investeringer belastes klimafotavtrykket det året investeringene gjennomføres (de fordeles altså ikke over mange år, slik som det gjøres med avskrivninger i et økonomisk regnskap). Flere av investeringene gjøres med et 100-års perspektiv, slik at det er ikke alltid rettferdig å sammenligne enkelte år med hverandre. Et godt bilde av klimafotavtrykket for et gitt år, og utviklingen over flere år, forutsetter altså informasjon om investeringsprosjektene. Utslippsberegningene bygger på kommunenes innrapporterte innkjøp av varer og tjenester. Disse tall hentes fra økonomiregnskapet KOSTRA. Konsulentfirmaet Asplan Viak har utarbeidet beregningsverktøyet der kommunenes investeringer i NOK multipliseres med utslippsfaktorer i CO 2 -ekv (karbondioksidekvivalenter) og livsløpsperspektiv for å bestemme en utslippsmengde per produktgruppe. KOSTRA-tallene er fordelt i 34 innkjøpstyper. Disse tall fordeles til 64 produktgrupper (utslippsfaktorer) i verktøyet. Utslippsfaktoren for bygg inkluderer alt fra materialer (tre, betong, sement, stål) og konsulenttjenester m.m. For å bestemme utslippsfaktoren for bygg ligger antagelser i grunn for å anta hvor mye materialer og tjenester som et bygg bruker i gjennomsnitt i Norge. Utslippsfaktorene er derfor generelle, og beregningene skal ikke tolkes eksakt, men tallene kan brukes for å sammenligne utslippsposter med hverandre og identifisere poster med høye utslipp. En svakhet med denne beregningsmetode er at vi ikke kan bruke metoden for å måle på hva tiltak som bygging i tre og økt andel miljøvennlig mat har på Ski kommunes klimafotavtrykk (siden utslippsfaktoren ikke vil gjøre forskjell på tre eller betongbygg samt ulike matvarer). For å måle på disse tiltakene trengs mer detaljert statistikk. En annen svakhet er at verktøyet utgår fra innkjøpte varer. Økte kostnader for f.eks. reiser behøver ikke være et tegn på økt reising, det kan være reisene som har blitt dyrere. En fordel med verktøyet er at det måler utslipp i et livsløpsperspektiv. Med Klimakost som analyseverktøy er det vanskelig å vite hvilke tiltak som må på plass for å redusere kommunens klimagassutslipp siden beregningsmodellen er veldig generell. Verktøyet inkluderer mange ulike produkter i en utslippskategori. F.eks. inngår dyrking og produksjon av matvarer, transport av matvarer, tillaging av matvarer og avfallshåndtering av emballasje i utslippskategorien matvarer. I tillegg er utslippsfaktoren beregnet på antagelser og gjennomsnitt og er ikke spesifikke for Ski kommune. Resultatene må derfor kompletteres med dypere analyser av de største utslippskildene for å se på Ski kommune sitt spesifikke klimafotavtrykk. Imidlertid er noen tiltaksområder sannsynligvis allerede kjente. Bruk av stål og betong har en stor påvirkning på utslippene fra bygging. Her vil bruk av massivtre kunne redusere utslippene fra bygg. Angående mat vil erstatning av kjøtt med vegetarisk kost kunne redusere utslippene fra matvarer. For å måle på effekten av disse tiltakene kreves et imidlertid et mer detaljert regnstykke enn klimakost. 9

10 Figuren viser beregnet klimafotavtrykk av utvalgte funksjonsområder og innkjøpskategorier i kommunal virksomhet i Ski Figuren viser beregnet klimafotavtrykk av utvalgte funksjonsområder og innkjøpskategorier i perioden

11 Utvikling Ski kommunes klimafotavtrykk er nesten fordoblet siden I samme periode har befolkningen økt med 19 %. Utslippene per capita har altså også økt; i 2001 var utslippet 0,6 tonn per person i Ski kommune, i 2016 var utslippet 1 tonn per person. Bygging som er den største kilden til Ski kommunes klimafotavtrykk. Variasjonene i utslippene fra bygg påvirker tydelig det totale utslippet, mens de andre kildekategoriene ligger på en lavere utslippsmengde og varierer mindre. I Ski kommune har det totalt sett blitt bygd 25 bygg mellom , hvilket forklarer skiftningene i utslippene fra bygg. Det er bygget 12 barnehager, 7 helsebygg, 2 idrettshaller, 2 skoler og 2 kontorer var det året da utslippene fra kommunalbygging var høyst i perioden, og det året var også byggingen målt i kvadratmeter som størst i Ski kommune. I 2003 bygdes Haugjordet ungdomsskole som har en bruttoareal på nesten m 2. I 2001, 2002, 2006, 2008, 2010 og 2012 ble det bygd mindre eller ikke noe i det hele tatt. Dette gjenspeiler seg også i utslippene, selv om det ikke er like tydelig for hvert av disse årene. En forklaring til dette kan være at byggemateriale ble innkjøpt også etter byggestartåret (særlig hvis byggestart er sent på året). I tillegg til Eiendomsavdelingens byggeprosjekter tilkommer kommunalteknikk som gjør store investeringer i infrastrukturen i Ski kommune. Disse gjennomføres for å tilrettelegge for fremtidig utvikling i kommunen. Utslippsøkningen mellom 2012 og 2014 forklares med økte innkjøp av forbruksvarer og tjenester samt til en viss del økte kostnader for reiser. Det var altså ikke økt innkjøp til bygging som påvirket utslippene disse årene. Mellom 2012 og 2014 har klimafotavtrykket fra innkjøp av forbruksvarer og tjenester økt med omtrent 40 %, eller cirka tonn CO 2 -ekv. Det avdelingene VAR og Helse og sosial som har størst påvirkning på innkjøp av tjenester, og Helse og sosial som har størst innkjøp av forbruksvarer. Grunnen til at utslippene fra kjøp av tjenester økte mellom 2012 og 2014 er at Ski kommune har økt innkjøp av konsulenttjenester og tjenester fra IKS- og særbedrifter. F.eks. kan det bety at utslipp fra konsulentens reiser til og fra Ski har økt. Mer detaljert informasjon gir ikke Klimakost. Angående de økte utslippene fra reiser er det ikke sikkert at antall reiste kilometer økt, siden utslippstallene beregnes utefra kommunens innkjøp (via KOSTRA-regnskapet). Det kan være slik at reisene har blitt dyrere grunnet at reisene har blitt gjort med andre transporttyper eller til dyrere destinasjoner. Ifølge Klimakost har utslippene fra daglig kommunal transport økt, mens utslippene fra reiser og godtgjørelser minket. I følge Klimakost har utslippene fra forbruksvarer økt grunnet økt innkjøp av matvarer, materiell, inventar og utstyr. Utslipp fra innkjøp av matvarer er nesten tre ganger så høyt i 2014 sammenlignet med Samtidig har befolkningen i aldersgruppene 1-16 og 80 år og eldre i Ski kommune kun økt med 14 %. Dette kan ikke forklares med økt forbruk av kjøtt og andre matvarer med høyere klimapåvirkning siden Klimakost ikke differensierer ulike typer av matvarer. Det kan forklares med at innkjøpene har vært dyrere eller at matsvinnet har økt, slik at kommunen har blitt mindre resurseffektiv med maten. Her må det til mer detaljerte analyser for å forklare hvorfor utslippene fra matinnkjøp har økt såpass mye. 11

12 Transport Kommunale kjøretøy Mål i klima- og energiplanen : Ski kommune skal redusere direkte CO2-utslipp fra kommunens egne kjøretøy med 50 % innen 2019 i forhold til 2014-nivå. Samlet utslipp fra bruk av kjøretøy i tjenesten har gått noe opp siden 2014 og utslippene ligger ikke i fase med utslippsscenario for å nå målet. Siden 2014 har utslippene fra kjøretøykontoret sine kjøretøy økt noe, mens utslippene fra kommunalteknisk sine kjøretøy har blitt redusert. Utslipp fra bruk av egen bil i tjenesten er relativt uforandret. Figuren viser beregnet klimagassutslipp fra kjøretøy i kommunal tjeneste. Totalt hadde kommunal virksomhet omtrent 115 kjøretøy ved utgangen av Per 1.mars 2017 er 15 av bilene elbiler. Alle elbiler er personbiler og tilhører kjøretøykontoret. En grunn til at det ikke er flere el-kjøretøy i den kommunale kjøretøyparken er at det mangler ladepunkter. I løpet av 2017 vil det etableres omtrent 40 nye kommunale ladeplasser. Det vil kunne dekke noe av behovet slik at flere elbiler kan erstatte bensin- og dieselbiler. Kommunalteknisk virksomhet har per i mars 2017 ikke noen elkjøretøy. Kommunalteknisk bruker mange dieselvarebiler, og rekkevidden for el-varebiler er ikke tilstrekkelig for virksomheten sitt behov per dags dato. I tillegg har el-varebiler ikke henger. Per mars 2017 er det derfor ikke aktuelt å erstatte dieselvarebiler med el-varebiler. Imidlertid går utviklingen av el-kjøretøy raskt og antas å endre på tilbudet, slik at dette kan være aktuelt innen noen år. I mellomperioden ses det derfor på andre fornybare drivstoff som biodiesel og biogass for varebiler. Fyllestasjon for biogass vil være tilgjengelig i Ski fra Figuren viser kommunale kjøretøy fordelt på type drivstoff. Andre tiltak som vil være aktuelle er innfasing av fornybar diesel kalt Hydrogenerated Vegetable Oil (HVO). Dette er en type diesel som lages av restprodukter og som reduserer klimagassutslipp med omtrent 80 % i livsløpsperspektiv. I tillegg planlegges innkjøp av el-sykler til kommunens virksomheter og det arbeides med en møte- og reisestrategi som vil sette føringer for når bil skal brukes i tjenesten. 12

13 Transport i Ski-samfunnet Mål: Fossiluavhengig privat og kommunal transport innen 2030 (Interregprosjekt sammen med Østfold Fylkeskommune og Fyrbodal). Prosjektet er definert slik: Kommunens egne kjøretøy, maskiner og innkjøpte tjenester knyttet til transport skal være helt fossilfrie. Nyregistreringer av kjøretøy med adresse i regionen skal være tilnærmet 100 % fossilfri. Salg av drivstoff i regionen skal bli tilnærmet 100 % fossilfri. Omtrent 80 % av klimagassutslippene innenfor Ski kommunes grenser kommer fra transportsektoren. Lette kjøretøy (personbiler og varebiler) påvirker klimagassutslippene mest. Antallet lette kjøretøy som kjører på fossile drivstoff har økt med omtrent 230 kjøretøy per år mellom 2008 og Det er dieselkjøretøy som øker, antallet bensinbiler minker. Samtidig øker antallet el-kjøretøy og plug-in-hybrider i en raskere takt, slik at andelen rene bensin- og dieselbiler stadig synker. Likevel var andelen rene bensin- og dieselkjøretøy 92 % i Med tanke på den lave driftskostnaden for elbiler, synkende batteripriser og økt rekkevidde, forventes en vekst av andelen elbiler i Norge og Ski kommune. Norsk elbilforening regner med en elbilandel på % i Ski kommune i Figuren viser antall kjøretøy registrert i Ski kommune fordelt på drivstofftype. I tallene for 2016 presenterer SSB plug-in-hybrider som «annet drivstoff». Tidligere har disse kjøretøyene blitt representert under respektive fossilt drivstoff. Reduksjonen i antall bensinkjøretøy kommer sannsynligvis av at plug-in-hybrider nå regnes som «annet drivstoff». De fleste plug-inhybrider er imidlertid en kombinasjon av bensin og el, og den nedadgående tendensen for dieselkjøretøy kan ikke kun forklares med SSBs nye inndeling. For å nå målet om en fossiluavhengig privattrafikk er Ski kommune avhengig av overkommunale myndigheter og private aktører. Kommunen jobber med konkrete tiltak innenfor sin ramme og myndighetsnivå, bl.a. etablering av ladepunkter (normal- og hurtiglading) for privat bruk, forsøksordning med tilskudd til kjøp av elsykler og søkt om midler fra Klimasats-ordningen til etablering av en bysykkelordning med elsykler. I tillegg planlegges det en hydrogenstasjon ved Nygårdskrysset og en offentlig tilgjengelig fyllestasjon for biogass ved Indseth transport AS i Ski. 13

14 Gang-, sykkel- og kollektivtrafikk Delmål i klima- og energiplanen : Andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) mellom Ski og ekstern sone skal øke fra 18 % (2011) til 50 % innen Delmål i klima- og energiplanen : Andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) internt i Ski tettsted skal øke fra 41 % (2011) til 70 % innen Ifølge reisevaneundersøkelsen fra 2013 utført av Transportøkonomisk institutt (TØI), var andelen miljøvennlig transport 37 % i Ski kommune. Det en nedgang på fire prosentpoeng fra Sammenlignet med andre kommuner ligger Ski kommune på omtrent samme andel miljøvennlig transport som gjennomsnittet for Follo-kommunene samt Asker og Bærum. TØI har flere reisevaneundersøkelser som ikke ble klare i tide for denne versjonen av Grønt regnskap. Figuren viser transportmidler for reiser i Ski kommune i Kilde: TØI I 2016 økte antallet påstigende på busslinjene i Ski kommune, hvilket vises i grafen nede. Dette beror sannsynligvis på at antallet avganger på busslinjene i Ski kommune har økt betraktelig de siste årene. Samtidig er framkommeligheten for bil redusert i Ski på grunn av arbeidene med Ski stasjon og Follobanen. Etter Ruters erfaring er hyppigere avganger det største bidraget til at folk velger kollektivtransport. Figuren viser antall reisende med busslinjene i Ski kommune. Kilde: Ruter 14

15 Energi Energiforbruk i kommunale bygg Delmål i klima- og energiplanen : Redusere kommunal energibruk med minst 10 % fra 2014-nivå innen Delmål i klima- og energiplanen : All bruk av fossil brensel i kommunal bygningsmasse fases ut i løpet av Forbruket per kvadratmeter i 2016 er 2,4 % lavere enn året før. Sett i forhold til året 2014, som er utgangspunktet for klima- og energiplanens mål, er forbruket redusert med 4,3 % per kvadratmeter. Kommunen ligger dermed an til å nå målet om 10 % reduksjon. Figuren viser temperaturkorrigert energiforbruk i kommunale bygg. Energikilden for oppvarming av Ski kommunes lokaler er hovedsakelig elektrisitet, men andelen grunnvarme og fjernvarme er i stadig økning. Langhus skole og barnehage, Smedsrud barnehage, Skotbu skole og barnehage, Bøleråsen skole og Finstadtunet har varmepumper (grunnvarme). I oktober 2016 ble et nytt fjernvarmeanlegg åpnet på Kråkstad. Anlegget leverer varme til alle kommunale bygg i området og andelen bioenergi vil dermed øke vesentlig i Fjernvarme brukes også som varmekilde ved blant annet kommunalteknisk driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettsparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Nivået av fyringsolje er historisk lavt, forbruket av olje tilsvarer mindre enn 1 % av det totale energiforbruket. Fyringsolje brukes i noen grad under de kaldeste vinterdagene. Alle oljekjeler i kommunale bygg skal konverteres til å bruke bærekraftig bioolje. Det har tatt tid å finne bioolje med tilfredsstillende kvalitet, men fossil fyringsolje skal erstattes med bioolje i løpet av

16 Energiforbruk i Ski-samfunnet Delmål i klima- og energiplanen : Redusere energibruk og øke andelen fornybar energi i private husholdninger og næringsbygg. Elektrisitet er den dominerende energibærer til stasjonært energiforbruk i Ski kommune, og brukes i meget stor grad til oppvarmingsformål. At det brukes mye elektrisitet til oppvarming er ikke hensiktsmessig i et energieffektiviseringsperspektiv. Elektrisitet er en meget edel energivare som kan brukes til mange formål, særlig innen sektorer der det er færre bærekraftige alternativer. Elektrisitet bør derfor prioriteres brukt til andre formål enn oppvarming. For å redusere elektrisitetsforbruket i boliger igangsetter kommunen en energieffektiviseringskampanje i løpet av Ett av målene med kampanjen er å redusere forbruk av elektrisitet til oppvarmingsformål, og heller øke andelen av andre fornybare energikilder. Figuren viser elektrisitetsforbruk i Ski kommune. Tallene inkluderer alt forbruk i kommunen, f.eks. husholdningenes forbruk, fjernvarmeproduksjon, gatelys, offentlig administrasjon og varehandel. Tallene er ikke temperaturkorrigert, hvilket betyr at variasjoner i forbruk kan bero på kalde og varme år. Plusskunder i Ski kommune Plusskunder er eiere av boliger og yrkesbygg som er nettkunder hos det lokale nettselskapet, og i tillegg har egen kraftproduksjon (solcellepaneler, vindmøller eller annet). Det mest vanlige er solcellepaneler. Normalt er egen produksjonen mindre enn forbruket, men på solrike dager og om sommeren kan produksjonen være større enn forbruket. Kunden, eller «prosumenten» som hen også kalles, mater da energi inn på det lokale strømnettet via timesmåler, som registrerer energiflyten begge veier. Den store antall av denne type kunder eller «prosumenter» er det ikke i Ski kommune i dag, men de kommer; noen entusiaster er det som satser for fremtiden. Fire viktige momenter for mer effektiv energibruk kan kort summeres opp slik: Nye bygg bør bygges for meget lavt energibehov til drift og oppvarming. Det bør utarbeides gode løsninger for å redusere energibruk i eksisterende bygningsmasse. Energi til oppvarming og varmt tappevann bør komme fra lokale, fornybare energikilder. Vi må arbeide med våre holdninger til energibruk, og bedre se miljøkonsekvensene av vårt forbruk. 16

17 Avfall og forbruk Avfall og gjenvinning i Ski-samfunnet Delmål i klima- og energiplanen : Materialgjenvinne og ombruke 60 % av husholdningsavfallet i Follo innen Målet defineres slik av Ski kommune: Kun ombruk og materialgjenvinning regnes som gjenbruk. Energigjenvinning i form av forbrenning regnes ikke som materialgjenvinning. Andelen gjenvunnet (summen av materialgjenvinning- og ombruksandelen) husholdningsavfall gikk ned fra 32,6 % i 2015 til 30,4 % i Figuren viser andel gjenvunnet husholdningsavfall i Ski kommune. Som gjenvunnet regnes materialgjenvinning og ombruk. Figuren viser mengde (kg) husholdnings- og gjenvinningsavfall per innbygger i Follo-kommunene. Flere tiltak for å nå målet om 60 % gjenvinningsandel til Dette arbeidet må koordineres med Follo Ren for å få best mulig effekt. Noen tiltak er allerede planlagt, blant annet vil Follo Ren begynne å samle inn organisk avfall fra september Dette er forventet å redusere mengden restavfall og øke gjenvinningsandelen. Plastavfallet skal fra september kildesorteres automatisk ved Romerike avfallsanlegg. Slik kildesortering av plast gir klart høyere utsorteringsgrad. I tillegg skal en matsvinnskampanje rettet mot innbyggerne i Ski kommune startes i løpet av 2017, hvilket forventes redusere matsvinnet og dermed også mengden restavfall. Det vil også kunne øke gjenvinningsandelen. 17

18 Avfall og gjenvinning i kommunal virksomhet Grønt regnskap 2016 Delmål i klima- og energiplanen : Øke kildesorteringsgraden i kommunal virksomhet til henholdsvis 75 % (kontor- og annen virksomhet), 60 % (skoler), 50 % (barnehager, sykehjem og omsorgsboliger) innen Kildesorteringsgraden ved Ski rådhus viser en klart synkende trend. Kildesorteringen ved skolene, sykehjemmene og omsorgsboliger viser også en synkende trend. Ved barnehagene ser kildesorteringsgraden ut å ha avtatt rundt 20 %. Målene om kildesortering ligger på et klart høyere nivå, slik at det må til kraftfulle tiltak for å nå målene. For at f.eks. skolene skal nå målet vil det kreves at kildesorteringsgraden øker med 9 prosentpoeng per år frem til Kildesorteringen ved Rådhuset omfatter per mars 2017 kun papir, hvilket betyr at det er potensiale for å øke kildesorteringsgraden. I løpet av 2017 planlegges Miljøfyrtårnsertifisering av Ski rådhus samt skoler og barnehager i Ski kommune. I sertifiseringsprosessen vil det arbeides med kildesortering for å klare sertifiseringskravene. Det vil på sikt kunne øke kildesorteringsgraden. Frem til juni 2015 hadde kommunen avtale med RagnSells om henting av avfall. Deretter har Stena Recycling tatt over. Det kan dermed forekomme forskjeller i metoder for sammenstillingen av statistikken. Sammenligninger mellom 2015 og 2016 skal derfor gjøres med forsiktighet. Figuren viser andel kildesortering for Ski rådhus. Figuren viser gjennomsnittlig andel kildesortering for alle kommunale barnehager. 18

19 Figuren viser gjennomsnittlig andel kildesortering for alle kommunale skoler Figuren viser gjennomsnittlig andel kildesortering for alle kommunale sykehjem og omsorgsboliger. Papirforbruk Forbruket av papir i Ski rådhus gikk ned med 28 % fra året før. Figuren viser papirforbruket i rådhuset, målt i antall A4-ark. 19

20 Miljøvennlige innkjøp I ny lov om offentlige anskaffelser 5 pålegges offentlige virksomheter å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den ivaretar miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn. Offentlige virksomheter skal ihht. lovens 5 innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og slik at den fremmer klimavennlige løsninger der det er relevant. Dette skal blant annet skje ved å ta hensyn til livssykluskostnader. Hvordan oppdragsgiver konkret velger å la disse hensynene komme til uttrykk i de enkelte anskaffelsene er imidlertid underlagt det innkjøpsfaglige skjønn. Man kan med andre ord ikke utlede av bestemmelsen konkrete krav til når og hvordan miljø- og klimahensyn skal ivaretas i de konkrete anskaffelsene, så lenge virksomheten kan vise til at den har etablerte interne føringer for dette og at disse har vært fulgt. Ski kommune vil stille miljøkrav til leverandør og/eller produkt der dette er relevant og i tråd med kommunens miljøstrategi for innkjøp (vedtatt 2010). Kommunen har rammeavtale for leasing av biler. I 2015 var 27,5 % av de nye leasede bilene elbiler. I 2016 ble det ikke leaset nye elbiler. Elbiler ble vurdert leaset i 2016, men bilene skulle fungere som tjenestebiler og ville vært avhengig av tilgang til egne ladestasjoner slik at de kan lade når bilene ikke er i bruk. Kommunen har i dag ikke dette. Ski kommune er medlem av Grønt Punkt. Dette innebærer at det stilles som kontraktsvilkår at relevante rammeavtaleleverandører ved kontraktsinngåelse er medlem av ordningen. I 2016 er 42 % av leverandørene medlemmer av ordningen. De resterende trenger ikke å være eller er ikke medlemmer. Til sammenligning er 23 % av rammeavtaleleverandørene miljøsertifiserte (Miljøfyrtårn, Emas eller ISO-sertifiserte). Leverandører som ikke er miljøsertifiserte har i sine tilbud dokumentert hvordan deres foretak ivaretar og jobber med miljø. Leverandørene følges opp på dette årlig i statusmøter. Tabellen viser hvordan det handles på rammeavtalene Kontorrekvisita - 0,35 % **0,11 % - *** 35,62 % Kopipapir - 97,04 % 97,85 % - *** 99,78 % Renholdsprodukter 46,19 % 41,23 % **63,27 % - ** - *** Mat (økologisk) * 0,11 % 0,2 % 0,85 % 2,52% 0,84 % *Baseres på matvareavtalen og meierivareavtalen. **Kun én leverandør har levert tall. ***Ingen leverandører har levert tall. Vannforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Globalt er ferskvann kanskje den viktigste ressursen mennesket er avhengig av. Kunnskap om hva vi bruker vann til, og hvor mye vi trenger, blir derfor viktigere og viktigere i framtiden. Kommunen fører daglig kontroll med vannforbruket. Hovedårsakene til variasjoner i vannforbruket er lekkasjer i ledningsnettet. Antall lekkasjer har vært stabilt de siste årene mellom stk./år. Tallene for 2015 og 2016 er imidlertid ikke sammenliknbare med tidligere års faktiske forbruk, grunnet feil på målesystemet. Korrekte tall for vannforbruket i 2017 kommer i neste års Grønt regnskap. Er forbruket unormalt høyt på deler av ledningsnettet, leter kommunen opp feilen ved hjelp av moderne lytteutstyr, og lekkasjen repareres. En rekke små lekkasjer er vanskelige å spore opp. Ved utskiftning av gamle rørsystemer vil disse lekkasjene forsvinne. Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2010, og kommunen følger nå opp denne i egen tiltaksplan. 20

21 Naturmangfold og friluftsliv Biologisk mangfold Mål i kommuneplanen : Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Fagansvaret for forvaltning av biologisk mangfold i Ski kommune er plassert hos miljøvernrådgiver for naturmangfold. I tillegg er det mye samarbeid og overlappende ansvarsområder med skogbestyreren i Ski kommuneskoger. Alle naturvernområder som er vernet med hjemmel i naturvernloven eller naturmangfoldloven, forvaltes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens naturoppsyn. Forvaltning av all verdifull natur og rødlistede arter i Ski kommune gjøres i daglig virke ved oppfølging av naturmangfoldloven. Formålene med naturmangfoldloven er å ta vare på naturen ved bærekraftig bruk og vern. Naturmangfoldloven forvaltes etter miljørettslige prinsipper som legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet: Vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper og effekten av påvirkning. Føre-var-prinsippet. Økosystemtilnærming, hvor samlet belastning av flere tiltak mot et økosystem sees i sammenheng. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Dette gjennomføres blant annet ved å følge opp at utbyggingsprosjekter ikke skjer i områder eller på en måte som forringer naturkvaliteter, utvalgte naturtyper eller rødliste eller prioriterte arter. I tillegg ble det i 2016 gjennomført skjøtsel og restaurering på tre naturtypelokaliteter: Busterud slåttemark, Gjersenga naturbeitemark og Slorene våtmarksområde. Sistnevnte lokalitet forvaltes i samarbeid med Oppegård og Ås kommuner. Ski kommune har et godt registreringsgrunnlag for naturverdier i sitt område, kunnskapsgrunnlaget for administrasjonen er derfor godt. Kart med all oppdatert naturinformasjon er lagt ut på Follokart, lett tilgjengelig for offentligheten. Her er alle områdene tegnet inn med unntak av registreringer som er unntatt offentlighet (eks. tiurleiker, reirplass for fiskeørn, hønsehauk m.m.) Kommunens egne registreringer blir også eksportert til nasjonale databaser. I 2016 ble kartleggingen av hule eiker fullført; det er disse som utgjør økningen i antall naturtyper i tabellen under. Kommunedelplan for naturmangfold I 2016 søkte Ski kommune om å få delta i et nasjonalt pilotprosjekt for å teste ut bruk av kommunedelplaner som verktøy for å forvalte naturmangfoldet i kommunene. Prosjektet er initiert av Regjeringen med bakgrunn i St.meld. 14 ( ) Natur for livet norsk handlingsplan for naturmangfold, og koordineres og finansieres av Miljødirektoratet. Sammen med Fredrikstad, Haugesund, Hemne og Tana, ble Ski valgt ut som pilotkommune. Arbeidet startet opp høsten 2016 og skal ferdigstilles innen desember Tabellen viser registrerte, kvalitetssikrede funn og lokaliteter. antall Naturtyper lokaliteter A (svært viktig) lokaliteter B (viktig) lokaliteter C (lokalt viktig) lokaliteter Viltlokaliteter* lokaliteter Rødlistearter** arter CR Kritisk truet lokaliteter 8 8 EN sterkt truet lokaliteter NT Nær truet lokaliteter VU Sårbar lokaliteter DD - Datamangel lokaliteter 7 7 *Trekkveier for elg, leve- og yngleområder for elg, rådyr, salamander, bever, rovfugl, rev, hoggorm m.m. Oppdatert kart over vilttrekk er under utarbeidelse og ferdigstilles i **Tall fra Artsdatabanken, kun funn med belegg. Tall for tidligere år er ikke sammenliknbare og derfor ikke presentert. 21

22 Pollinerende insekter Studenter ved NMBU utarbeidet høsten 2016 en forvaltningsstrategi for pollinerende insekter i Ski kommune. Planen ble ferdigstilt i desember, med påfølgende planlegging av tiltak for kommende sesong. Skjøtselstiltak i Slorene Slorene i Gjersjøen ligger nordvest i Ski kommune, akkurat der grensen mellom Ski, Oppegård og Ås møtes. Dalsbekken og Tussebekken renner ut i Gjersjøen og danner er et delta- og våtmarksområde med stort biologisk mangfold, blant annet et uvanlig rikt fugleliv. De tre kommunene vedtok i 2005 å regulere området til spesialområde naturvern. Lokaliteten er også kartlagt som nasjonalt viktig naturtype (elvedelta/næringsrike innsjøer). Utfordringen i dette området er å få stabilisert det som et våtmarksområde igjen. For at vannet lettere og oftere strømme inn på våtmarken også på de øvre delene, ble det laget åpninger gjennom de jordmassene som i 2000 ble lagt opp på bekkekanten etter en uheldig senkning av elveløpet. Åpningene er med årene blitt gjenfylt av sedimenter. For å opprettholde de naturlige våtmarksprosessene gikk de tre kommunene i 2016 sammen om å gjenåpne kanalene, i tråd med forslaget til skjøtselsplan som ble utarbeidet i Bildet til høyre viser en gjenåpnet kanal nederst og begynnelsen på våtmarksområdet øverst. Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet er en samlebetegnelse for flere ganske forskjellige lovbrudd, blant annet ulovlig jakt og fangst, ulovlig motorferdsel i utmark, ulovlig skade på naturmangfold, ulovlige utslipp, ulovlig deponering av farlig avfall m.m. Av forsøplingssaker er det kun saker med store og/eller akutte miljøkonsekvenser som omtales her. Det henvises forøvrig til kapittelet om forurensning og forsøpling. Av de mest aktuelle lovene for Ski kommune, finner vi blant annet naturmangfoldloven, viltloven, motorferdselloven, vannressursloven, forurensningsloven, Markaloven og skogbruksloven. I Ski kommune er alvorlig miljøkriminalitet et lite problem, men det forekommer. 2014: én sak, som ble politianmeldt etter naturmangfoldloven. 2015: én sak, som ble anmeldt etter viltloven. 2016: tre saker, hvorav to ble anmeldt etter viltloven og våpenloven. Figuren viser antall miljøkriminalitetssaker kommunen har fått kjennskap til hvert år, og hvor mange av disse som ble politianmeldt. 22

23 Fremmede invaderende arter Strategi i kommuneplanen: Registrere og bekjempe utvalgte fremmede invaderende arter. I 2016 ble det vedtatt å i løpet av 2017 utarbeide en bekjempelsesplan for fremmede og allergifremkallende arter. Bekjempelse av fremmede arter er meget tid- og ressurskrevende arbeid. Hvor innsatsen skal legges må derfor prioriteres. I Ski kommune har følgende blitt gjort: Bekjemper alle lokaliteter: Kjempebjørnekjeks (2004-) Bekjemper utvalgte lokaliteter: Kjempespringfrø (2011-) Parkslirekne (2008-) Hagelupin (2016-) Kanadagullris (2016-) Nasjonalt mål: Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur, skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført. Informerer og observerer utviklingen: Brunskogsnegl (2008-) Gravmyrt (2016-) Fagerfredløs (2016-) I tillegg ble hybridgullregn fjernet fra et kommunalt friområde på Bøleråsen i 2007 og Kanadagås har blitt bekjempet tidligere og holdes nå under oppsyn. Kommunen tok i 2016 i bruk et nytt digitalt og feltvennlig kartleggingsverktøy med innmeldingsmuligheter for publikum. Alle kjempebjørnekjekslokaliteter ble kartfestet og digitalisert på nytt. Også alle kjente og nye forekomster av parkslirekne og kjempespringfrø ble lagt inn i det nye systemet. I tillegg ble det utført en del nykartlegging av kanadagullris, lupin, fagerfredløs, gravmyrt og brunskogsnegl. Mange nye lokaliteter av alle arter unntatt kjempebjørnekjeks ble registrert, både av kommunen selv og av innbyggere. I tillegg kom det inn 9 tips om ulovlig dumpet hageavfall, såkalte villfyllinger. Kommunen er stadig avhengig av at publikum informerer om lokaliteter med fremmede arter for å fortsette bekjempelsen. Den årlige hageavfallskampanjen som koordineres av miljøvernrådgiverne i Follokommunene, ble gjennomført også i For Ski kommunes del ble det oppslag i Østlandets blad. Kartleggingsstatus er per september 2016 svært god for kjempebjørnekjeks, god for parkslirekne, fagerfredløs og kjempespringfrø, middels god for lupiner og kanadagullris, og dårlig for brunskogsnegl, gravmyrt og russekål. Spesielt lupiner, kanadagullris og kjempespringfrø har i løpet av de siste årene spredd seg voldsomt og blitt store problemer, men også parkslirekne dukker opp på stadig nye steder. Også brunskogsnegl har gjort sitt inntog flere steder i Ski, men for denne arten er det mer aktuelt å kartfeste hele områder snarere enn punktregistreringer. Tabellen viser registrerte forekomster i Ski kommune. Merk at størrelsen på hver forekomstene varierer fra punktforekomst med én plante til store flater eller lange bekkedrag med hundre- eller tusenvis av planter. Art Kjempebjørnekjeks * Kjempespringfrø Parkslirekne Kanadagullris na 8 Lupin na 47 Fagerfredløs na 18 Gravmyrt na 4 Russekål na 0 Liten tue kan velte stort lass. 10 cm høy blomstrende kjempespringfrø. * Ved nykartleggingen som ble gjennomført i 2016 ble enkelte lokaliteter slått sammen. I tillegg har fire lokaliteter utgått som følge av Follobanen. 23

24 Kjempebjørnekjeks Svartelistekategori: Svært høy risiko. Ski kommunes systematiske registrering og bekjempelse fra 2004 til 2016 gir resultater. I 2016 var 51 % av alle kjente lokaliteter fri for kjempebjørnekjeksplanter, mens ingen hadde ukjent status. Det var totalt registrert 108 lokaliteter i Årsaken til endringen i antall lokaliteter er gjennomføring av den nye kartleggingen, der noe lokaliteter ble slått sammen og andre delt opp. Til tross for dette er 2016 et merkeår: for første gang siden bekjempelsesarbeidet startet, er det flere forekomster uten funn enn med. Arten er meget godt kartlagt, men én ny lokalitet ble registrert i Bekjempingen utføres av miljøvernrådgiver for naturmangfold, innleid entreprenør og Ski kommuneskoger. Den nye lokaliteten var så omfattende at tre sommervikarer ved Kommunalteknisk avdeling Vei og park ble innleid for å bistå. Kapping av blomsterstander er et nødtiltak for å hindre frøspredning. Dette måtte til for å lokaliteten som ble oppdaget sent i sesongen 2016, i sjakk. Figuren viser fordelingen av kjente forekomsten med kjempebjørnekjeks. Kjempespringfrø Svartelistekategori: Svært høy risiko. Det er flere lokaliteter med kjempespringfrø i Ski som bekjempes. Likevel sprer den seg raskere enn kommunen klarer å bekjempe. Arten er godt kartlagt, men det er fortsatt potensial for uregistrerte forekomster. Utvalgte lokaliteter har blitt bekjempet av Ski kommuneskoger og innleid entreprenør. Spesielt forekomsten langs Kråkstadelven er svært utfordrende, og det har ikke lyktes å finne en god måte å bekjempe på her ennå. Parkslirekne Svartelistekategori: Svært høy risiko. Enkelte av de 12 lokalitetene som var registrert i Ski fra før, ble bekjempet i I tillegg ble 21 nye lokaliteter registrert i kartleggingsarbeidet. Arten er nå godt kartlagt, men det er fortsatt potensial for uregistrerte forekomster. Bekjemping utføres av innleid entreprenør og Ski kommuneskoger. I tillegg har kommunen tidligere orientert entreprenøren som foretar kantklipping langs veiene i Ski om problemet med spredning. Kanadagullris Svartelistekategori: Svært høy risiko. Kanadagullris har fått godt fotfeste i kommunen de siste årene og spredd seg over stadig større områder, men har av ressurshensyn ikke blitt systematisk kartlagt eller bekjempet. Kartlegging ble påbegynt i 2016, hvor 8 lokaliteter ble registrert. Arten er ikke fullstendig kartlagt og antallet faktiske forekomster er høyere. To mindre lokaliteter ble bekjempet i 2016 av miljøvernrådgiver for naturmangfold. Øvrige fremmede arter Det er av ressursårsaker ikke gjort systematiske bekjempelsestiltak mot andre fremmede svartelistearter i 2016, men kommunen følger med på og kartlegger utviklingen. 24

25 Kartet viser kjente, registrerte forekomster av fremmede arter i Ski kommune per Forekomster med rødt kryss har utgått. 25

26 Grønt regnskap 2016 Friluftsliv Mål i kommuneplanen: Alle innbyggere i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Nasjonale mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Allemannsretten skal holdes i hevd Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselskapande og miljøvennlige nærmiljø Ski kommune utgjør de største og sentrale deler av friluftsområdet sør for Oslo som kalles Sørmarka. Sørmarka er det nærmeste turområdet for ca mennesker sør i Oslo og nord i Follo. Ski kommune er også grunneier for nesten da av Sørmarka. En stor fordel for friluftslivet er at ca. halvparten av Ski ligger innenfor Markagrensa. Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av en flerårig driftsavtale ( ) med Skiforeningen (over 30 års samarbeid). Ellers er også mange andre aktører aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner (Lions, Kiwanis, Rotary), idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Idrettslag, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX, enkeltpersoner m.fl. Fra kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er Plan- og bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven. Med statlig støtte fikk Gjersenga friluftsområde i 2016 et nytt toalett. I tillegg ble det etablert et underjordisk søppelanlegg dette også med økonomisk støtte fra staten. Gjersenga er ett av tre Statlig sikrede friluftsområder i Ski. 26

27 I juni 2016 kjøpte Ski kommune det 38 da store småbruket Møllerenga sentralt på Langhus. Hensikten er å utvikle Møllerenga til et attraktivt nærfriluftslivområde for alle. Det er store forventninger både i befolkningen og politisk ledelse til at prosjektet lykkes. Friluftslivhendelser 2016: Kommunen utførte sine lovpålagte oppgaver i samsvar med Friluftsloven. Friluftsliv er godt integrert i kommunens planarbeid og sikring av grønne lunger, lavterskeltilbud og urbant friluftsliv i tettstedene er på stell. Kommunen hadde jevnlig og god dialog med de frivillige friluftslivorganisasjonene og publikum. Mange forespørsler ble besvart ble et år uten de store konflikter i friluftslivsområdene, og kommunen har så langt ikke hatt behov for spesielle reguleringer/forskrifter, noe som er en mulighet. Arbeidet med å kartlegge og verdsette friluftslivområdene i kommunen startet. Dette vil bli et viktig kommunalt virkemiddel til å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet. Gjersenga friluftsområde fikk nytt toalettanlegg og nedgravd søppelbeholder. Her bidro staten med investeringsmidler. Kommunen kjøpte det naturskjønne småbruket Møllerenga sentralt på Langhus. Begrunnelsen var å sikre og utvikle dette 38 da store området ved Tussetjern til et nærfriluftsområde for alle. Politikerne sikret på tampen av 2016 også midler til nødvendige grunninvesteringer. Kommunen vil stå for daglig drift og tilsyn. Flere områder fikk en ansiktsløfting, med gode tilbakemeldinger fra publikum. Bl.a. ble turveien rundt Bøleråsen drenert, planert og påført et flisunderlag og klargjort for både sommer og vinterbruk. Noe arbeide gjenstår. Vedtaket om å etablere Politiets beredskapssentral på Taraldrud vil kreve store tilpasninger for å sikre friluftslivet gjennom området. Et privat prosjekt for å etablere et 12 m høy utsiktstårn for friluftslivet på Hjellsåsen startet. 27

28 Fiskeforvaltningen Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2016 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Fisk ble også ivaretatt i flere arealsaker, bl.a. ny E 18 og ny hovedledning for avløp langs Dalsbekken. Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de over 30 innsjøene med tilhørende bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter (ørret, abbor, gjedde, mort, sørv, laue, ørekyt, flire, brasme, karuss, lake, ål og gjørs). Undersøkelser har vist at fisken i Ski har svært god matkvalitet. De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jeger- og fiskerforening som i mange år har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. I dag har vi flere gode ørretvann i Krokholmarka (husk å løse fiskekort). I resten av Ski kreves det stort sett ikke fiskekort. I 2016 ble det satt ut mange hundre ørretyngel i 8 vann i Skis del av Østmarka (Svartoren 400 fisk). Det populære Fiskekart for Ski ligger nå bare på kommunens hjemmesider. Her får du full oversikt over fisketilbudet i Ski. Krepsepest påvist i Våg (Enebakk) i 2016 I 2016 ble den dødelige sykdommen krepsepest påvist i Hobølvassdraget nedstrøms Vågvannet i Enebakk. Da Vågvannet er nabovann til Langen, er det en viss fare for at pesten vil spre seg dit og videre opp i vassdraget til Østmarka. De seinere årene har edelkrepsebestanden tatt seg opp i Langen. Kommunen har satt ut Mattilsynets plakater med forholdsregler rundt hele Langen. Vi håper at Langen og Østmarka går klar av denne dødelige sykdommen. Mattilsynets informasjonsplakater om krepsepest ble hengt opp på norsk, engelsk og polsk, her fra Gjevika ved Langen. Man skal tidlig krøkes som god fisker skal bli. Her lærer en liten gutt om fiskeslagene i Grønslettjern på jakt og fiskedagen på Grønslett i september

29 Viltforvaltningen Viltforvaltning i Ski utøves både fra det offentlige og fra private rettighetshavere. Kommunens rolle er å ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet og synliggjøre viltinteressene i beslutningsprosessene. I tillegg har kommunen mange lovbestemte forvaltningsoppgaver innen jakt, fallviltforvaltning, viltkart med mer. Rettighetshaverne har en viktig rolle i forvaltningen av utnyttbare viltressursene. Nasjonalt mål: Alle høstbare bestander av planter og dyr skal være forvaltet økosystembasert og høstet bærekraftig, slik at artene opptrer i levedyktige bestander innenfor sitt naturlige utbredelsesområde innen Hovedtyngden av viltforvaltningens gjøremål dreier seg om lovpålagte oppgaver, og derfor får hjorteviltforvaltningen og fallviltforvaltningen en dominerende plass. Men også andre viltarter ble synliggjort og ivaretatt etter beste evne i den offentlige forvaltning i 2016, bl.a. våre rødlistede amfibier, rovfugler og viktige biotoper. Det politiske ansvar i viltforvaltning ligger hos Utvalg for teknikk og miljø, mens det administrative og operative skjøttes av rådmannen/skogbestyrer, Faggruppe viltforvaltningen i Ski og fallviltpersonell. Viltforvaltningen utgir også egen årsrapport for sitt fagområde (se kommunens hjemmesider). Rådyr, elg og bever 2016 Utviklingen viser en kraftig nedgang i antall fallvilt og jaktutbytte for rådyr de siste 15 årene. Dette antas å skyldes nedgang i rådyrstammen på grunn av kalde og snørike vintre, predasjon av rev og gaupe og naturlige svingninger. Det er også gjennomført flere forebyggende tiltak mot viltkollisjoner. Men både i 2015 og 2016 kan det registreres en forsiktig oppgang i rådyrstammen særlig i kulturlandskapet og tettbygd strøk. Elgstammen har de siste 30 år vært noenlunde stabil stor i Ski, men en viss nedgang kan registreres de siste årene. Om dette skyldes naturlige svingninger, tilgang på godt beite, økt predasjonspress fra rovdyr eller andre årsaker er uvisst. Jaktuttaket elg i 2016 ble det laveste antall elg på 30 år. Reduksjon i jaktuttak er ekstra stort i nord og øst i kommunen, der ulven har etablert seg. Også sett-elg statistikken viser at elgtettheten har gått ned. De siste årenes nedgang i kalvevekter synes å ha snudd. I 2016 ble det felt 93 rådyr og 35 elg ved ordinær jakt. I 2015 ble det felt 43 elg. Beverjakta synes fortsatt å svinge i takt med hvor mye skade beveren påfører jordbruket og fast eiendom. År med skadeomfang jaktes det mere. I 2016 ble det tatt ut 7 bever mot 5 i 2015 og 10 i Beverstammen vurderes fortsatt å være stabilt stor i kommunen, utenom innafor ulvereviret (Krokholmarka). Figuren viser jakt- og fallviltstatistikk i Ski kommune

30 Ulven har fortsatt tilhold i Østmarka I 2013 etablerte et ulvepar seg i Østmarka, der vestre deler av ulvereviret ligger i Ski. Dette paret fikk i 2013 tre-fire valper. I 2014 forsvant ulvetispa i løpet av sommeren, og det ble ikke registrert yngling. I 2015 paret alfahannen seg med en av sine døtre fra 2013-kullet og fikk 3 valper. Den nye alfatispa ble skutt i nødverge ved Losby i oktober 2015 og alfahannen ble i 2016 skutt p.g.a. sykdom. Utover 2016 forsvant en av valpene til Østfold og de to gjenværende ble boende i reviret. Ingen ulveyngling registrert i På tampen av 2016 ble det registrert nye ulver i området, og det kan derfor bli et nytt alfapar som får valper i Gaupe fortsatt på besøk i Ski Gaupebestanden i Sørmarka overvåkes nøye av NINA med radiomerking og et 20-talls viltkamera. Siden 2010 har gaupebestanden i Oslo og Akershus gått ned, men fortsatt vanker det en og annen gaupe gjennom Ski. «Våre» gauper deler vi med et stort område fra Lørenskog til Spydeberg. Publikum anmodes om å rapportere om synsobservasjoner av gaupe. Ski er rik på truede amfibier Amfibier får ofte stor oppmerksomhet i utbyggingssaker og tilstedeværelse vanskeliggjør ofte annen arealbruk uten spesielle tilpasninger. I Ski har vi registrert 20 storsalamanderlokaliteter, 72 steder med liten salamander og 10 steder med spissnutet frosk. Storsalamander og spissnutefrosk er rødlistearter. I 2016 vedtok Ski kommune en reguleringsplan for Berghagan nord, der det ble vedtatt at en eksisterende amfibiedam kunne nedbygges, mot at erstatningsdam ble etablert en annen plass på næringstomta. Larve av storsalamander (Triturus cristatus). Denne larven er klekket i dammen som ble ulovlig gjenfylt, men restaurert. Foto: Leif Åge Strand Kommuneskogenes medarbeidere fant i 2013 to mystiske forsenkninger i terrenget ikke langt fra Siggerud sentrum. Funnet ble rapportert til Fylkeskommunen som etterhvert befarte området. Sommeren 2016 ble funnet stadfestet å være to dyregraver (fangstanlegg for rein, elg, rovdyr), kanskje flere tusen år gamle. I dag er funnet markert med rune-r på kartet. 30

31 Stell pent med kommuneskogene Regionale mål (Forskrift om skogbruk i Oslomarka): Formålet med denne forskrift er å sikre at utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning. Mål i kommuneplanen: Frilufts- og verneinteresser skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Skogen skal forvaltes i samsvar med vedtatt landskapsøkologisk plan Nasjonale mål (Skogbrukslova): Denne lova har til formål å fremme ei bærekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen En sprek skogeier på 104 år! Ski kommune er den største skogeieren i Ski med nesten dekar utmark. Dette utgjør ca. 25 % av skogarealet i kommunen. Store befolkningsgrupper både i Ski, Oppegård og Oslo syd har sitt nærfriluftslivsområde i kommuneskogene. Det er registrert mange viktige naturområder med sjeldne arter og viktige livsmiljø for bevaring av biologisk mangfold innenfor arealene. Både politisk, administrativt og ut fra tilbakemelding fra befolkningen oppleves det riktig at disse arealene blir forvaltet på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Ski kommune går foran med et godt eksempel på egne arealer, og bidrar til at kommunen kan kalle seg en miljøkommune. Kommuneskogene følger strenge retningslinjer i sin skogforvaltning. Av formelle rammevilkår for skogforvaltningen ligger skogbrukslova, forskrifter om bærekraftig skogbruk, markaforskriften for skogbruk i Oslomarka og Skogbrukets Miljøstandard for et bærekraftig skogbruk. Kommuneskogene er ISO miljøsertifisert ved å følge PEFC Norsk Skogstandard. Måten kommuneskogene skal forvalte arealene er beskrevet i Landskapsøkologisk plan for kommuneskogene vedtatt av kommunestyret i Skogbruksplan er også et viktig verktøy i forvaltningen. Miljøvennlig drift av kommuneskogene Kommuneskogene har de siste 20 årene tilpasset seg bærekraftig forvaltning i stadig sterkere grad, med bl.a. redusert hogstkvantum som en av følgene. Skogbruksplanen av 2010 viser at vi har gjort mye riktig, og at de siste års hogstkvantum er bærekraftig. Planen legger opp til en avvirkning på ca m3 pr. år. 7 % av skogarealet er nøkkelbiotoper (ikke hogst). 31 % av arealet anbefales forvaltet med utvidede miljøhensyn og resten etter generelle hensyn. Kommuneskogene gjennomførte i 2016 flere guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hovedaktiviteten i 2016 var som tidligere år, skogforvaltning, vedlikehold av eksisterende friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, med mer. Kommuneskogene ivaretar også viltforvaltningen, fiskeforvaltningen og motorferdsel-forvaltningen i kommunen. Overskuddet fra tømmer- og vedsalg går bl.a. til planting av ny skog, ungskogpleie, tilrettelegging for friluftsliv, grunneierforvaltning, søppelrydding, oppsyn, administrasjon vilt- og fiskeforvaltningen med mer. Alle disse forhold ble ivaretatt etter beste evne i Kommuneskogene ivaretar Ski kommunes grunneieransvar overfor myndigheter, naboer, brukere m.m. Målsettinger, lovverk og kommunale vedtak legger lista for avgjørelser som fattes også i denne sammenheng. I 2016 var det som tidligere et jevnt sig med saker innefor grunneierforvaltningen, uten de store konfliktene. Mye av sakene gjelder skyggende trær til naboer (og de er det tusener av). Kommuneskogene føler å ha et godt omdømme i befolkningen. Ut fra hensynet til bevaring av biologisk mangfold og opplevelsesverdi for friluftslivet er det oppfordret til bruk av lukkede hogster i skogbruket (ikke flatehogst). Gjennomhogster i eldre skog og tynning i middelaldrende skog er derfor mer og mer vanlig, i tillegg til at mye gammelskog får stå urørt (naturområder). Tynningshogster og gjennomhogster utgjorde i 2016 ca. 40 % av hogstkvantumet i kommuneskogene. Ca. 300 m3 lauvvirke ble solgt som ved. De økonomiske rammebetingelsene for skogbruksnæringen var i 2016 fortsatt svake i forhold til tidligere. 31

32 Grønt regnskap 2016 Avvirkningen i kommuneskogene har vært stabil omkring m3 siden Dette er i tråd med vedtatte planer. Den markante nedgangen i hogstkvantum fra 1984 til 1996 skyldes økt hensyntagen til verneverdier og friluftsliv. Ulovlig dumpet søppel i skogene Antall miljøsyndere som dumper søppel på stikkveger og veikanter i Ski-skogene synes fortsatt å være minkende. Spesielt merkes en nedgang i dumping av hvitevarer, TV og lignende, mens rivningsavfall, anleggsavfall og annet restavfall fortsatt dumpes. Ulovlig dumping av kvist og hageavfall ute i skogen er fortsatt et stort problem. Selv om dette avfallet etter hvert blir til jord, er det skjemmende i 6-10 år, samt at det ofte medfører spredning av hageplanter til skogen. Innbyggerne i kommunen har nå gode mottakssteder for avfallet sitt, med publikumsvennlige åpningstider. Holdningsskapende informasjon om temaet må fortsette. Enkelte steder i kommunen har utviklet seg til faste dumpingssteder, og flere av disse er fysisk stengt med bommer, steiner eller kjetting. I 2016 måtte kommuneskogene kjøre bort ca. ett tonn med søppel. Søppel på utfarts P-plasser og ved stier er også et stort irritasjonsmoment for turgåerne og det tar tid og koster penger for kommunen å rydde opp. Ulovlig søppeltømming langs veier, P-plasser og i skogen er fortsatt et problem i Ski. En lettvint måte å bli kvitt søpla på, men svært irriterende for turgåere og grunneiere. Her fra Fjell i

33 Motorferdsel i utmark Motorferdsel i utmark reguleres av lov og forskrifter om motorferdsel i utmark og vassdrag. I Oslomarka reguleres motorferdsel av markalovens motorferdselsbestemmelser. Halve Ski kommune ligger innenfor markalovens virkeområde. Nasjonalt mål: Motorferdsel i utmark er som hovedregel forbudt. De strenge reglene er laget for at utmarka skal være fri for støy og forstyrrelser fra motorisert ferdsel, og for å beskytte naturen mot andre skader, som skade på plantelivet og merker og sår i terrenget. Kommunen kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra bestemmelsene når det foreligger særlige behov, og skadevirkningene vurderes minimale. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene for friluftslivet, naturmiljøet eller allmenne interesser. I 2016 ble det behandlet tre dispensasjonssøknader, og tillatelser ble gitt alle. Sakene gjaldt brøyting av skøytebaner på Syverudtjern og Rolandsjøen og en for motorbåt på Frambu/Setertjern. Det blir alltid satt strenge vilkår ved gitte dispensasjoner, bl.a. tidsbegrensning og avgrenset område. Ellers har Skiforeningen en generell tillatelse til løypepreparering av skiløyper i Ski kommune. Grunneiere under utøvelse av næring (skogbruk) har også kjøretillatelse i utmark. Mange henvendelser fra publikum om motorferdsel ble avvist før formell søknad ble sendt. Ulovlig kjøring i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen ble anmeldt i Nasjonale mål for friluftsliv og biologisk mangfold er nært knyttet opp mot temaet motorferdsel i utmark, og skal være førende for forvaltningen av dette. Figuren viser antall dispensasjoner fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Skogkolonien Roland fikk både i 2015 og 2016 dispensasjon fra Markaloven til å brøyte skøytebane på Rolandsjøen. Dette har vært et populært tiltak som har tiltrukket seg mange friluftsfolk, både på skøyter, med spark, på ski og for isfiskere. Også Syverudtjern hadde tilsvarende dispensasjon. 33

34 Hogstmaskin i Ski-skogen. Det meste av tømmeret i Ski kommune blir avvirket med slike. Forvaltning av myrområder Mål i klima- og energiplanen: Skogbruket: Nygrøfting, grøfterensk og vedlikehold av grøfter i myr skal ikke skje i kommuneskogene og private skogeiere oppfordres til det samme. Det kartlegges hvilke myrer som allerede er grøftet i skogbruket og restaureres om det er mulig og hensiktsmessig. Ifølge Forskrift om skogbehandling og skogsdrift for skogområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka), er det ikke tillatt å grøfte/tørrlegge myr eller fuktskog. Forskriften trådte i kraft i 1983; Ski kommuneskoger har i denne perioden, og flere år før det, ikke grøftet myr. Den myrgrøftingen som har vært gjennomført i kommuneskogene er hovedsakelig gjennomført på 1930-tallet, og vedlikehold av disse grøftene er ikke gjennomført de siste 50 årene. Den naturlige restaureringsprosessen har dermed kommet så langt at det ikke vurderes som hensiktsmessig eller nødvendig å sette inn tiltak. Tre av kommuneskogenes største myrer er likevel gått tapt etter Dette gjelder Breimåsan, som dekket storparten av det som nå er Regnbuen næringsområde, samt Nedre Fugleåsmyr og deler av Øvre Fugleåsmyr hvor Fugleåsen næringsområde ligger i dag. Disse nedbyggingene av myr er imidlertid resultat av politiske vedtak, ikke drift av kommuneskogene. Figuren viser antall meter myr hvor det er foretatt grøfting eller grøfterensk i Ski kommuneskoger. 34

35 Landbruk, jordvern og LNF-områder Landbruket spiller en sentral rolle i miljøarbeidet i Ski. Det drives landbruk på store deler av arealene i kommunen. Det aller meste av jordarealene (ca da) i Ski er klassifisert som Norges beste når det gjelder jordkvalitet. Vi har derfor et særskilt ansvar for å ivareta jordbruksarealene til matproduksjon. Forvaltning av myrområder Mål i klima- og energiplanen: Landbruket: Stans i nydyrking av myr; restaurering av dyrket myr som tas ut av drift av naturgitte årsaker; restaurering av dyrket myr som krever omfattende drenering for fortsatt jordbruksproduksjon; tilplanting av skog på tidligere dyrket myr som ikke er hensiktsmessig å restaurere Nygrøfting av myr i skog er ikke tillatt i hht. bærekraftforskriften (Skogbruksloven) og forekommer ikke etter det Landbrukskontoret kjenner til. Rensk av eksisterende grøfter i skog er tillatt og sett fra et skogbrukssynspunkt ønskelig for å få etablert ny skog etter hogst. Dette skjer det noe av, men det foreligger ikke oversikt over omfanget. Nydyrking og grøfting av myr vil ikke bli godkjent og har ikke forekommet i 2016 etter det Landbrukskontoret kjenner til. Heller ikke er det registrert grøfting av tidligere grøftet myrjord som dyrkes. Landbruk og vannmiljø Bort fra høstpløying Det meste av åkerarealet i Ski benyttes til kornproduksjon. Den vanlige dyrkingen har bestått av hovedsakelig vårkorn, og det har tidligere vært vanlig å pløye alt vårkornareal om høsten. Pløying om høsten fører til jorderosjon. Gården taper jord, og vann og vassdrag forurenses av slam og plantenæringsstoffer, som igjen fører til gjengroing. Figuren nedenfor viser at jordbruket i 2016 har bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 56 % av åkerarealet overvintret i stubb eller som lett høstharvet. Dette er om lag det samme som i 2015 (57 %). Siden år 2007 har åkerareal omfattet av endret jordarbeiding (ikke høstpløying) ligget over målsettingen i kommunedelplanen for vannmiljø. Effekten av disse tiltakene er meget stor. Miljømål for jordbruket i kommunedelplanen for vannmiljø gjelder fortsatt: Åker i stubb: 40 % Høstkorn: 25 % Lett høstharving: 10 % Grasmark: 9 % Få etablert 22 fangdammer MORSA Ca. 72 % (ca da) av dyrka jorda i Ski ligger inn under vannområdet MORSA. Herav drener ca. 94 % til Vannsjø og ca. 6 % til Hølenselva som renner ut ved Son. Til disse arealene har fylkesmannen nå i flere år stilt krav til jordarbeidingsrutiner. Dråg/erosjonsutsatte vannveier og flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. Det skal være varig vegetasjon langs vassdrag (gras, busker eller trær på minimum 6 meters bredde), eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Videre skal det skal ikke jordarbeides om høsten på arealer med høy risiko for erosjon (erosjonsklasse 3 og 4). Mellom ble det også stilt krav om at minst 60 % av gårdens fulldyrka areal skulle overvintre i stubb eller gras. Fylkesmannen opphevet denne 60 % regelen fra og med Areal med åker i stubb har gått noe ned etter at 60 % regelen ble tatt bort (se figuren nedenfor). PURA Vannområdet PURA omfatter Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Ca. 28 % (ca da) av dyrka jorda i Ski kommune drenerer til PURA. Målet er at ferskvann innenfor vannområdet skal få god kjemisk og økologisk vannkvalitet. For å nå målet må det gjøres tiltak innen kommunalteknikk, overvann, spredt bebyggelse og landbruk. Som et ledd i å nå målene på landbrukssiden stiller Fylkesmannen samme krav til jordarbeidingsrutiner i PURA som i MORSA Jordarbeiding i Ski kommune (dekar) Åker i stubb Lett høstharving Høstkorn, tradisjonell Høstpløyd/ukjent Figuren viser ulike former for jordarbeiding i Ski kommune i dekar av åkerarealet (34000 dekar) i perioden snitt

36 Miljøplaner og -tiltak Det gis statlige tilskudd til tiltak for å redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp for å redusere forurensende utslipp. Dette kan være hydrotekniske tiltak som eksempelvis avskjæringsgrøfter mot utmark, utbedring eller nye inntakskummer, utbedring av tidligere bekkelukkinger og større grøfter. Andre tiltak kan være miljøplantinger og økologiske rensetiltak som vegetasjonssoner langs bekker og fangdammer. Fangdammer og vegetasjonssoner har som oppgave å samle opp jordpartikler og næringsstoffer i vann som renner av landbruksarealer. Arbeidet med slike tiltak er godt i gang både innenfor PURA og MORSA og det er for tiden engasjert miljøplanleggere ved landbrukskontoret som reiser rundt på gårdene for å utarbeide miljøplaner. I 2016 ble det utarbeidet miljøplaner på 17 gårdsbruk i Ski kommune. I Ski var det pr etablert ca. 36 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker. Dette er om lag det samme som i Grasstripene har en bredde på minimum 6 meter. Disse har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Videre er det etablert permanent grasdekke i dråger med en samlet lengde på ca. 2 km. Dråger er erosjonsutsatte forsenkninger hvor det det kan forekomme betydelig jorderosjon om arealet ikke har et grasdekke som holder på jorda. Over: Eksempel på hydroteknisk tiltak. Her er grøfteutløp mot bekk sikret med steinsetting for å hindre jorderosjon i bekkekanten. Antall fangdammer i Ski er nå 21 stk., hvorav 14 i MORSA-området og 7 i PURA-området. Dette er dammer som anlegges i bekker. Samlet vannoverflate på dammene er ca. 20 dekar. Det ble ikke anlagt nye fangdammer i fangdammer ble tømt for oppsamlet jord, noe som må gjøres regelmessig for at de skal fungere optimalt. Venstre: Fangdam på eiendommen Li i Kråkstad. Utførte miljøplaner/miljøregistreringer i Ski kommune Snitt År Figuren viser antall miljøplaner/ miljøregistreringer på gårdsbruk i Ski i perioden

37 Antall gårder Grønt regnskap 2016 Kulturlandskapstiltak Landbruket har lang historie i Norge. Gammelt kulturlandskap, kulturminner og eldre bygninger finnes ofte midt iblant moderne landbruksdrift. For å kunne ivareta kultur- og naturhistorien kan bønder søke om støtte til restaurering og skjøtsel. Landbrukskontoret vurderer tiltakene og avgjør hvem som får støtte. Eksempler på tiltak: Skjøtsel av gravhaugområder, turstier, rydding og skjøtsel av tidligere beiter, skjøtsel av gammel slåtteeng, rensk av gårdsdammer, restaurering av; bryggerhus, stabbur, smier m.m. I 2016 var det ikke noen søknader, men oversikten nedenfor viser at det har vært gjort mange tiltak over tid Gårder foretatt kulturlandskapstiltak / verneverdige bygninger i Ski kommune Snitt Figuren viser hvor mange gårder som har foretatt kulturlandskapstiltak eller restaurering av verneverdige bygninger i Ski kommune i perioden Økologisk landbruk Økologisk landbruk defineres som selvbærende og vedvarende landbruksproduksjon i god balanse, som baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser hvor kunstgjødsel og plantevernmidler ikke benyttes. Det drives økologisk produksjon på 5 landbrukseiendommer i Ski. 2 av dem har husdyr, henholdsvis storfehold og eggproduksjon. Samlet omlagt areal til økologisk i 2016 var 544 dekar. Dette er en liten økning fra 2015 (516 dekar). Økologisk areal utgjør i underkant av 2 % av jordbruksarealet i Ski. Dette ligger langt unna den nasjonale målsetting om at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i

38 Jordvern Strategi i kommuneplanen: Jordbruksarealer i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrket jord. Innenfor fremtidig fastsatt byggegrense skal dyrket mark ikke utbygges før potensialet for fortetting og transformasjon er utnyttet. I 2016 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrbar mark, totalt 409 dekar. Arealet utgjør i all hovedsak omdisponert areal for E18 Retvedt-Vinterbro. Reguleringsplanen for «Ny jord» ble behandlet av plan- og byggesaksutvalget den og ble vedtatt av kommunestyret Reguleringsplanen har til hensikt å erstatte jordbruksarealene som går tapt som en konsekvens av ny E18. På sikt vil dermed omdisponert areal i 2016 bli 0 dekar. Figuren viser antall dekar dyrket og dyrkbar jord i Ski kommune som er omdisponert til andre formål etter plan- og bygningsloven. Tabellen viser en oversikt over arealbruken i Ski kommune. Ski kommune Kommunens samlede areal 165,5 km 2 165,5 km 2 165,5 km 2 Herav areal innenfor markalovens virkeområde 77,9 km 2 77,9 km 2 77,9 km 2 Arealene er fordelt slik: Sum produktivt jordbruksareal dekar dekar dekar Sum skogbruksareal dekar dekar dekar Sum bebygd areal og samferdsel dekar dekar dekar Sum andre arealer som myr, vann og åpen fastmark dekar dekar dekar Av ovenstående areal utgjør: Sum grønnstruktur og friområder dekar dekar dekar Sum idrettsanlegg dekar dekar dekar 38

39 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder Grønt regnskap 2016 Mål: Antall dispensasjonssaker skal holdes så lavt som mulig. Ski kommune har i stor grad vært tro mot vedtatte arealplaner. Det er stort samsvar mellom de arealene som ble avsatt til utbyggingsformål for over 35 år siden, og dagens utbyggingsområder. Tidlig på 70-tallet ble store deler av Ski kommune regulert til landbruksformål. Dette har hindret spredt boligbygging. Konsentrert vekst rundt tettstedene har gjort at store sammenhengende landbruksarealer har blitt bevart, til tross for at befolkningsveksten har vært stor i denne perioden. I kommuneplanens arealdel er det vedtatt bestemmelser for saksbehandling i LNF-områder. Alle søknader om dispensasjon vurderes etter disse bestemmelsene, og alle tiltakshavere blir informert om dem. Dermed unngår man de fleste søknader som vil ende opp med avslag. Alle tiltak i Marka og i sårbarhetsbeltet langs Langen, selv i samsvar med de vedtatte bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, krever dispensasjon. Det er sett på hvilke saker det faktisk er søkt om, og hvilke det er gitt dispensasjon for i Bare søknader om tiltak utenfor områder regulert til bebyggelse er gjennomgått. Dette for å synliggjøre hvilke unntak fra regulerte landbruksområder og kommuneplanens arealdel som er gjort. Boliger og uthus som er nødvendige for drift av landbrukseiendommer er i samsvar med plan, og er derfor ikke avhengig av dispensasjon. I 2016 er det utenfor kommunens tettsteder gitt dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-1 i 11 tilfeller. Disse sakene fordeler seg slik: Regulerte landbruksområder I 2016 ble det behandlet 2 søknader i disse områdene, en for ny avløpsledning fra Ski til Haugbro og en for fradeling av tunet på lille Frogner. Begge ble imøtekommet. Uregulerte LNF-områder i kommuneplanen / Marka I 2016 kom det inn 12 søknader om dispensasjon i uregulerte LNF-områder i Marka. Det ble søkt om tre tilbygg til enebolig, to garasjer til bolig, to erstatningshytter, én hinderløype, én nettstasjon, én traktorvei, en avløpsledning samt én fradeling av et gammelt tun. Alle disse ble imøtekommet. Én søknad om veranda/fasadeendring på bolig, samt én garasje/anneks til bolig ble avslått. Disse gjelder områder i 100-metersbeltet mot vassdrag. To av de godkjente søknadene, garasje samt avløpsledning, gjelder tiltak i 100-metersbeltet mot vassdrag, men ingen av disse ligger i det regulerte naturvernbeltet langs Langen 39

40 Kulturminner og kulturmiljø Mål i kommuneplanen: Godt bevarte kulturminner, kulturmiljø og landskap som fremhever Ski s identitet. Hensynet til kulturminner og kulturmiljø er en viktig premiss i saksbehandlingen i plan- og byggesaker. Kulturminneinteressene ble ivaretatt etter beste evne i alle saker som ble behandlet i I store arealplansaker de siste årene, som områderegulering av Ski sentrum, kommunedelplan Ski Vest og kommunedelplan Ski Øst har kommunen fulgt opp tett i planarbeidet i forholdet til kulturminner og kulturmiljø. Forvaltningen av kulturminner bygger på godt samarbeid mellom kulturavdelingen, fylkeskommunen, frivillige organisasjoner, private grunneiere og utbyggere, samt plan-, bygg- og geodataavdelingen. God kunnskap om lokale kulturminner, lokal tradisjon og byggeskikk er nødvendig. Enkelte kulturminner er underlagt et særskilt vern gjennom kulturminneloven. Kulturminner som er eldre enn 1537 er fredet (automatisk fredet etter kulturminneloven). Slike kulturminner finnes det en del av i Ski, som for eksempel gravhauger, gravrøyser, bygdeborg, og spor etter boplasser fra steinalderen. Kulturminner fra den nyere tiden, altså etter 1537, kan også være fredet. Bygninger i Ski som er fredet av Riksantikvaren gjennom vedtak, er: Hovedbygningen på Kråkstad prestegård, telthuset i Kråkstad og vognmagasinene i Ski magasinleir som er vedtaksfredet. Ski kirke og Kråkstad kirke er automatisk fredet, og i tillegg er Siggerud kirke oppført i liste over kirker med særskilt vern. Kommunen kan også sikre bevaringsverdige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap ved hjelp av plan og bygningsloven, for eksempel ved bruk av hensynssoner i kommuneplan eller reguleringsplaner. Betegnelsen bevaringsverdige kulturminner brukes om bygninger, miljøer og andre kulturminner som vi anser som viktige lokalt, regionalt eller nasjonalt, selv om det ikke er fattet et formelt vernevedtak. I kommuneplanen er det avsatt 36 områder (hensynssoner) i arealplan der formålet er å bevare kulturminner og kulturmiljø. I tillegg er det markert områder i arealplan der vi har sammenhengende større kulturlandskap som er registrert med nasjonal og/eller regional verdi. Oversikt over alle registrerte kulturminner er tilgjengelig på kommunens kartportal. Nasjonalt mål: Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5 % innen Et annet viktig arbeid med bevaring av kulturarven er å innhente ny kunnskap, tolke og formidle verdiene kulturminnene har som ressurs. Elevene på Ski skole bidrar til å ta vare på gravhaugfeltet Vardehaug i Kværnerveien og har «adoptert» gravhaugene. Hvert år kommer skoleklasser fra Ski skole til gravhaugene for å rydde søppel, klippe og fjerne kvist. Elevene får samtidig undervisning om gamle gravskikker. Elevene på Ski skole passer på gravhaugene på Vardehaug, og får undervisning om jernalder. Skålgropene ved Ski skole er en type helleristninger. I områdereguleringen av Ski sentrum er disse kulturminnene sikret med hensynssone for bevaring. 40

41 Tabellen viser en oversikt over antall registrerte SEFRAK-kulturminner (2003) og antall tapte bygninger per år siden da. Type bygning Bolighus Stabbur Driftsbygning 99 Bryggerhus 44-1 Ruin/mur 42 Uthus Potetkjeller Smie 16 Drengestue 13 Grisehus 13 Vognskjul 11-1 Fjøs Vedskjul 10 Låve Melkebu 7 Garasje Andre bygg 87-1 Antall bygg Antall tapt /år Totalt ant. tapte Ressursforvaltning i pressområder er en utfordring. Fortetting i sentrumsområder, nye veier, endringer i landbruket og manglende bruk og forfall er noen av de viktigste årsakene til at kulturminner forsvinner. Våningshus, husmannsplasser, utløer og uthus som ikke lenger oppfyller dagens krav er svært utsatt for forfall. Resultatet er ofte at bygningene rives. Ved å finne ny bruk for gamle bygninger i stedet for å rive dem, og reparere i stedet for å skifte ut bygningsdeler, er vi med på å opprettholde en bærekraftig utvikling. I det grønne regnskapet har Kultur og fritid hvert år fulgt utviklingen av antall kulturminner som blir fjernet. Oversikten er begrenset til SEFRAK registeret (som er bygninger bygget før 1900). SEFRAK registreringen ble gjennomført på 1980-tallet. Ved opptelling i 2003 ble det funnet ut at hele 60 registrerte kulturminner var forsvunnet (revet eller brent). Ressursregnskapet viser at tapet av SEFRAK-registrerte kulturminner har gått ned og holdt seg relativt lavt de siste årene. I 2016 ble ingen revet. Låve midt i sentrum. Nordre Finstad gård ligger i Ski sentrum med stort utbyggingsbehov. Gården er regulert med hensynssone bevaring, og bygningene vil bli transformert til ny bruk. 41

42 Rene vassdrag Vannkvalitet i vassdragene Mål i kommuneplanen: Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Vannforekomster skal forvaltes i tråd med mål i EUs vanndirektiv om god økologisk og kjemisk vannkvalitet. Nasjonalt mål: Alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand eller godt økologisk potensiale der dette er relevant i løpet av I kommunedelplan for vannmiljø ble det vedtatt lokale miljømål for vannkvalitet og nødvendige tiltak. Hovedområdene for tiltak er landbruk, lekkasje fra kommunalt avløpsnett og utslipp fra spredt bebyggelse. Disse målene er nå videreført i vannområdene Morsa (Vannsjø/Hobølvassdraget) og PURA (Bunnefjorden med Årungenvassdraget og Gjersjøvassdraget) for oppfølging av vannforskriften/eus vanndirektiv for å oppnå god kjemisk og økologisk vannkvalitet innen Vassdragene i Ski brukes bl.a. til bading, fiske, jordvanning og drikkevann (Gjersjøen og grunnvann/brønner). I tillegg er mange dyr og planter avhengige av dette viktige økosystemet. Flere av vassdragene er betydelig forurenset. Kommunen jobber derfor systematisk med å redusere tilførslene. Hovedforurensningskildene i Ski er transportsystem for avløp (kloakk), avløp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruket. Sentralt i dette arbeidet er tiltaksrettet vannkvalitetsovervåkning med bruk av både kjemiske og biologiske parametere, som i flere år har fungert i kommunen. Ski kommune ved virksomhet kommunalteknikk har egne mannskaper som foretar prøvetaking. Vannområdet PURA benytter i sin overvåking seg av disse mannskapene og Ski kommunes kompetanse. Kommunen har tatt i bruk nytt klassifiseringssystem til EUs vanndirektiv: Klassifisering av miljøtilstand i vann (veileder 02: 2014) økologisk tilstand. Det nye klassifiseringssystemet viser en noe bedre tilstand enn det gamle SFT-systemet. Vassdrag i Ski overvåkes av kommunen/kommunalteknisk virksomhet på rekke lokale målestasjoner, og det rapporteres fra hvert enkelt nedbørsfelt. I tillegg drives det omfattende kildesporing av forurensning. EUs rammedirektiv for vann og Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion 1 Glomma/indre Oslofjord legger overordnede rammer for tiltak. Ski kommune er omfattet av vannområdet Vannsjø/Hobølvassdraget (Morsa) og vannområdet Bunnefjorden med Årungenvassdraget og Gjersjøvassdraget (PURA). For nærmere informasjon vises det til vannportalen.no og hjemmesidene til vannområdene Morsa og PURA. Kommunedelplan for vannmiljø i Ski er vurdert opp mot utfordringen som nå ligger i EUs vanndirektiv. Arbeidet med ytterligere tiltak for å nå mål om god kjemisk og økologisk vannkvalitet i henhold til vanndirektivet videreføres. Vannområdene Morsa og PURA var med i første tiltaksperiode i vanndirektivet som gikk fram til Tiltakene er bl.a. synliggjort i ny hovedplan for vann og avløp for Ski og nylig vedtatt revidert Tiltaksplan vannforsyning, avløp og vannmiljø. Det er utarbeidet ny forvaltningsplan med videre tiltak for perioden for vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord hvor vannområdene Morsa og PURA inngår. Forvaltningsplanen ble endelig sentralt politisk vedtatt våren Figurene på side 40 og 41 viser beregnede tilførsler av biotilgjengelig fosfor BAP (kg P/år) som følge av forurensning fra de ulike kildene. Mål viser beregnede tilførsler om alle tiltak i vannmiljøplanen blir gjennomført som forutsatt. Det vil være et avvik mellom teoretisk beregnet mengde fosfor i vassdraget og det som måles. Når det gjelder beregning av avrenning fra landbruk 2016, er det gjort et estimat for vannforekomstene/vassdragene da nytt elektronisk system hos landbrukskontoret så langt bare får beregnet total avrenning for hele kommunen. Estimatet er bl.a. gjort utfra målt vannkvalitet og tidligere beregninger av landbruksavrenning. Til tross for at det er gjennomført en rekke tiltak som er synliggjort ved teoretisk beregnet tilførsel som samsvarer med mål, er ikke effekten ved målt vannkvalitet i vassdragene nådd. Vannområdet PURA har bl.a. hatt fokus på modell for beregning av tilførsler fra landbruk da landbruk i flere av vannforekomstene er en vesentlig forurensningskilde. 42

43 Grønt regnskap 2016 Kartet viser vannkvalitet i Mål om god økologisk vannkvalitet tilsier klasse 2 eller bedre. De runde punktene på kartet angir overvåkningsstasjonene hvor det regelmessig tas vannkvalitetsprøver. Vannkvaliteten er angitt etter ny veileder 02:2014 Klassifisering av miljøtilstanden i vann EUs vanndirektiv. 43

44 Tallene for 2015 var måltall satt i 2000, med teoretisk beregnede tilførsler etter gjennomførte tiltak. Det er per nå ikke fastsatt nye måltall; denne prosessen må harmoniseres med vannområdene PURA og Morsa. Langenvassdraget Vannkvaliteten i innsjøene i øvre del av Langenvassdraget og nordre del av selve Langen har utviklet seg positivt. Vannkvaliteten viser i 2016 god økologisk tilstand (klasse 2). Det har i perioden bare vært kortvarige oppblomstringer av problemalger. Det er gjennomført betydelige tiltak med sanering av separate avløpsanlegg ved fremføring av offentlig nett og overføring til nordre Follo renseanlegg med utslipp til Bunnefjorden. Kråkstadvassdraget Kråkstadelva overvåkes på 9 forskjellige stasjoner, og hadde i 2016 moderat til svært dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 3 5). Det bemerkes at tilstanden over tid har ligget og vippet mellom klasser. Hovedkilden til forurensning er avrenning fra landbruksområder og noe avløp fra spredt bebyggelse og kommunalt ledningsnett. Vannkvaliteten har likevel forbedret seg i forhold til tidligere år. Det er gjennomført en rekke tiltak i landbruket og spredt bebyggelse. Kråkstad renseanlegg er planlagt nedlagt 2018/2019. Hobølvassdraget Helt sydøst i Ski kommune ligger et mindre vassdragsområde som drenerer direkte til Hobølelva i Østfold. Forurensningskilder er avrenning fra landbruksområder og spredt bebyggelse. Bergerbekken (BER1) hadde dårlig til svært dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 4-5). Det er i de siste årene gjennomført en rekke tiltak i landbruket og spredt bebyggelse. Gjersjøvassdraget Dalsbekken hadde i 2016 tilstand moderat til dårlig (vannkvalitet 3 4). Øverst ligger Blåveis-bekken som drenerer deler av Ski sentrum. Denne bekken hadde moderat tilstand dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 3-4). Dette skyldes bla anleggsarbeider ved rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Kommunen har tidligere gjennomført flere rehabiliteringsprosjekter på Hebekk som gir positiv effekt. Det skal videre de nærmeste årene gjennomføres flere store rehabiliteringstiltak; bla ny hovedledning Ski-Haugbro som ferdigstilles Økt utbygging fører til at belastningen har økt betydelig. Kommunen gjør derfor nå investering i ny hovedledning for å nå vanndirektivets mål og samtidig takle ny stor utbygging i Ski. Som et strakstiltak for å bedre vannkvaliteten er det bygget en rensepark som sto ferdig i Parken er anlagt i Blåveisbekken ved utløpet fra kulvert ved Hebekk skole.. Parken er i 2014/2015 ombygd for å få økt fordrøyningskapasitet. I tillegg er det i 2015 i samme området bygget flere dammer i samarbeid med Jernbaneverket. Området har derfor fått en helhetlig utforming med blågrønn struktur. 44

45 Midtsjøvann og Nærevann hadde moderat tilstand (vannkvalitet klasse 3) i I Nærevann ble det ikke registrert oppblomstring av blågrønnalger i Roåsbekken nederst i Midtsjøvannvassdraget som drenerer til Dalsbekken hadde moderat til dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 3-4). Tussebekken hadde i 2016 mindre god tilstand (vannkvalitet klasse 3). I Tussetjern var tilstanden god (vannkvalitet klasse 2). Gjersjøen hadde god vannkvalitet (vannkvalitetsklasse 2). Årungenvassdraget Finstadbekken som drenerer til Østensjøvann blant annet fra Ski sentrum, hadde i 2016 dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 4). 18 års overvåkning tilsier imidlertid en klar trend mot forbedring. Det ligger også her utfordringer i forhold til forurensning fra avløpsnettet. I tilegg har utbygging i Ski sentrum ført til at belastningen har økt betydelig. Det skal bygges ny avskjærene hovedledning i forbindelse med etablering av nye Ski stasjon som vil medføre betydelig avlastning av forurensningstilførsel til Finstadbekken/ Østensjøvann. Gjennomført rehabilitering av kommunale VAledninger i Eikeliveien og på Finstad har bidratt til reduksjon. Østensjøvann, som ligger i Ås kommune, hadde moderat tilstand (vannkvalitet klasse 3). Vannområdet PURA vurderer å gjennomføre et innsjørestaurende tiltak ved utfiske for å få ned fosforkonsentrasjonen. Tiltaket er basert på prøvefiske/rapport som ble gjennomført av NMBU (universitet i Ås) i For at tiltaket skal ha varig effekt må forurensningstilførsel først ytterligere reduseres (forurensningskildene; bla landbruk og kommunalt ledningsnett.). I 2017 skal det nå gjennomføres en særskilt undersøkelse i Østensjøvann for å ha god dokumentasjon vedr. utfiske og om det nå er riktig å gjennomføre tiltaket. Prosjektet er et samarbeid med PURA og universitet på Ås Årungen, som er hovedresipienten i Årungenvassdraget, har fått en markert forbedret vannkvalitet i perioden Det meste av forbedringen skjedde før Tilstanden var i 2016 moderat (vannkvalitet klasse 3). Hølenvassdraget Kroerbekken øverst i Hølenvassdraget hadde i 2016 svært dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 5). Det har ikke vært noe forbedring i bekken de 17 siste årene. Hovedkilde til forurensning er landbruket. Badeplassene i kommunen Badeplassene i kommunen viste gjennomgående god kvalitet i

46 Utslipp fra separate avløpsanlegg Opprydding av separate avløpsanlegg Kommunen er både konsesjons- og forurensningsmyndighet for mindre separate avløpsanlegg under 50 pe (personekvivalent). Ski kommune er delt i 2 vannområder som er PURA (vannområdet Bunnefjorden med Årungenog Gjersjøvassdraget) og Morsa (Vansjø- Hobøl- og Hølenvassdragene med kystområder). Det er et nasjonalt mål at alle vannforekomster skal ha god kjemisk tilstand eller godt økologisk potensiale der dette er relevant i løpet av For å kunne få til dette er det nødvendig å påse at separate avløpsanlegg blir oppgradert slik at de tilfredsstiller dagens rensekrav. Avløpsanlegg i vannområde Morsa I nedbørsfeltene Kråkstadelva, Hobølelva, Langenvassdraget og Hølenvassdraget som ligger i vannområde Morsa, ble det i 2003 igangsatt opprydding av avløp fra opprinnelig 860 hus og hytter som ikke var tilknyttet kommunal kloakkledning. I dette nedbørsfeltet har man i dag 485 avløpsanlegg. Det er fortsatt noen anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav, men de fleste av disse er det gitt midlertidig utslippstillatelse i påvente av fremføring av kommunal avløpsledning i forbindelse med nedleggelse av Skotbu og Kråkstad renseanlegg. Flesteparten av disse avløpsanleggene består kun av en gammel septikløsning som har svært liten renseeffekt og enkelte må betraktes som direkteutslipp. Arbeidet med å nedlegge Skotbu og Kråkstad renseanlegg har blitt utsatt i flere omganger. Avløpsanlegg i vannområde Pura I Ski kommune er det nedbørsfeltene Årungen og Gjersjøen som tilhører vannområde Pura. Man har delt opp nedbørsfeltet Gjersjøen i mindre vannforekomster som er: Tussebekken, Greverudbekken, Nærevann, Midsjøvann og Dalsbekken. Det er i dag 194 avløpsanlegg i nedbørsfeltet. Det gjenstår fortsatt oppgradering av 25 % av anleggene. Hoveddelen av disse har fått midlertidig utslippstillatelse grunnet boforhold, uavklart planstatus eller avklaring om mulig fremtidig tilknytning til kommunalt avløp. Tilsyn med avløpsanlegg Kommunen gjennomførte i 2013 funksjonstesting av til sammen 310 minirenseanlegg. Arbeidet ble utført av Driftsassistansen i Østfold IKS og avdekket vesentlig dårligere tilstander enn det som var forventet. Alle anlegg ble besøkt, men det var bare 246 anlegg og man klarte å få tatt ut vannprøver. Resultatet fra tilsynet viser at det var kun 18 % som klarte utslippskravet, 24 % hadde mindre driftsproblemer, mens 58 % av anleggene hadde alvorlige driftsproblemer. Resultatene ble overlevert til leverandørene som fikk i oppgave å dokumentere årsaken til driftsproblemene. Rapportene fra leverandørene ble ferdig i løpet sommer-høst På en anleggstype ble det oppdaget systematisk produktfeil som leverandøren nå har rettet. Det ble også dokumentert driftsproblemer på de fleste eldre anlegg som ikke lenger er forskriftsmessig godkjent. I samråd med leverandørene ble det i 2015 utstedt pålegg om utskifting eller oppgradering av i alt 76 eldre minirenseanlegg. Til nå har 23 minirenseanlegg blitt skiftet ut, mens 19 er under arbeid. De resterende 34 anleggene vil bli særskilt fulgt opp i Ski er en av landets første kommuner som pålegger utskifting eller oppgradering av eldre minirenseanlegg som ikke lenger fungerer forskriftsmessig. Det er derfor viktig med et godt samarbeid med leverandørene for å dokumentere hvilke anlegg som må skiftes ut og hvilke anlegg som kan oppgraderes. Det er viktig å understreke at minirenseanlegg er et godt alternativ i områder der det ikke er mulig å etablere et naturbasert avløpsanlegg. Men siden det er er mange årsaker til at minirenseanlegg ikke fungerer som forventet, er det viktig at både kommunen, leverandør og anleggseier bidrar med å sikre at minirenseanlegget fungerer best mulig. Anleggstypene som ikke er i samsvar med dagens krav er nr. 2, 3, 5, 7, 8 og 10. De fleste har fått dispensasjon i påvente av en avklaring om enten fremføring av kloakk, plansituasjon eller endret brukssituasjon. 46

47 Forurensning og forsøpling Nedgravde oljetanker Mål: Kommunens mål er å ha et oppdatert tankregister som kan brukes for å spore lekkasjer og informere tankeier som selv står ansvarlig for å påse at tanken er tett og i godkjent stand. Da kommunen overtok ansvaret for tilsyn med nedgravde oljetanker fra Nordre Follo Brannvesen i 2006, ble tankene delt inn i 3 hovedgrupper: Enkeltbunnete ståltanker, glassfibertanker (GUP) og tanker der vi mangler opplysning om typen. Med bakgrunn i forurensningsfare har ståltanker og tanker hvor det mangler opplysning om tanktype blitt prioritert med krav om kontroll. Det har blitt et større fokus på forurensningsfaren fra nedgravde oljetanker. Huseiere, takstmenn og eiendomsmeglere gjør ofte henvendelser til kommunen for å få informasjon eller informere om nedgravde tanker. Dette fører til kommunens tankregister blir stadig mer komplett. I forbindelse med høring på ny forskrift hvor det er foreslått forbud mot fossil oljefyring fra 2020, ble det i 2016 gjennomført et samarbeid med Naturvernforbundet og deres prosjekt «oljefri kommune». Det ble laget en temakveld for innbyggerne hvor man informerte om problemer med fossil oljefyring, nedgravde oljetanker med forsikringsperspektiv, fornybare alternativer, Enovas tilskuddsordninger, osv. Det var et stort oppmøte og med mange henvendelser i etterkant. Dette viser et stort informasjonsbehov og man bør vurdere ytterligere samarbeid med prosjektet «oljefri kommune» når ny forskrift foreligger. I forbindelse med informasjonskvelden, ble det sendt ut et registreringsskjema til alle husstander med registrert oljetank. Mottatte skjemaer viser at mange har fjernet tankene sine uten bruk av kvalifiserte foretak og som ikke har meld fra til kommunen. Dette er alvorlig men er huseiers ansvar og kan vanskelig følges opp av kommunen. I løpet av fjoråret ble det registrert 31 tanker som ikke kommunen har hatt kjennskap til. 158 tanker ble tatt ut av bruk. Hovedproblemet med nedgravde oljetanker er at en bolig kan skifte eier flere ganger, og i mange tilfeller vet nåværende huseier svært lite om tankens størrelse og hva slags materiale den er laget av. Det antas derfor å være fortsatt mange ståltanker som kommunen ikke kjenner til og som kan beskrives som tikkende miljøbomber. Grunnet stor forurensningsfare fra ståltanker som er eldre enn 15 år, skal disse kontrolleres hvert 5 år. Oppgraving av en eldre ståltank. Tabellen viser antall tanker og status på disse, hentet fra tankregister. * I totalt antall tanker i bruk inngår også andre typer tanker som gasstank, rekondisjonert tank, osv. Type tank Enkeltbunnete ståltanker Tanker med manglende opplysninger Glassfibertanker (GUP) Tanker tatt ut av bruk Total antall i bruk*

48 Forurensning, forsøpling og ulovlig deponering Mål: Forsøpling og ulovlig deponering er både skjemmende og kan utgjøre fare for både mennesker og miljø. For enkelte aktører kan det også gi stor økonomisk gevinst ved ikke å ivareta miljøkrav eller kvitte seg med avfall eller masse på ulovlig vis. Kommunen har derfor som mål å følge opp alle henvendelser for å forebygge og hindre skade på miljø eller person. Turgåere er flinke til å varsle om ulovlige avfallsfyllinger, og naboer tar gjerne kontakt når noen brenner avfall eller forsøpler på egen eller andres eiendom, eller når det er bygninger eller lagring som utgjør fare for miljø eller mennesker. Oppfølging av slike ulovligheter kan være både konfliktfylte og komplekse, og kan kreve mye ressurser som går utover andre viktige arbeidsoppgaver. Man ser at oppfølging av slike saker har også stor preventiv virkning. Det er derfor viktig å følge opp alle henvendelser, men må prioritere tiltak som innebærer fare for person eller miljø fremfor saker av estetiske hensyn. For disse vil fremdriften være mer avhengig av byggesaksavdelingens kapasitet. I 2016 ble det laget en «meld fra» tjeneste for forurensning og forsøpling på kommunens hjemmeside. Dette har ført til 27 henvendelser om forsøpling eller ulovlige miljøtiltak på private eiendommer. 17 av disse er i området Gjevik på Siggerud. De aller fleste ble løst, men mange krever videre oppfølging i Lagring av anleggsmateriell nær eksisterende bebyggelse kan ofte føre til klager fra naboer. Feiemasser I 2016 ble ca. 250 tonn masser feid opp fra kommunale arealer. Massene ble i 2016 brukt på private gårdsveier. Det ble i 2016 satt av penger til at feiemasser for 2017 vil bli levert til godkjent deponi. 48

49 Veisalting Kommunestyrevedtak : 1. Ski kommune er kjent med at veisalting kan gi miljøskader, dårligere vannkvalitet, bidra til økt rustangrep, økt korrosjon på jern- betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier, og flere andre uheldige følgeskader. 2. Ski kommune vil ha som mål å utfase veisaltingen på kommunale veier og erstatte veisaltingen med et mer miljøvennlig alternativ innen Ski kommunes årlige forbruk av veisalt skal rapporteres i Årsmelding Grønt regnskap. 4. Ski kommune vil rette en henstilling til Statens Vegvesen og Akershus fylkeskommune som har ansvaret for E6, E18, riks- og fylkesveiene i vår kommune, om følgende: a. Ski kommune ser at veisaltingen i Norge har økt dramatisk de siste årene, og mener at denne utviklingen ikke kan fortsette. b. Kommunen ber om at veisaltingen utfases og erstattes med et mer miljøvennlig alternativ. c. Ski kommune oppfordrer Statens vegvesen om å utrede samfunns- og miljømessige kostnader av dagens veisalting. Figuren viser mengden salt som er brukt i kommunal virksomhet. Saltforbruket på kommunale veier i 2016 utgjorde 62,5 tonn, som er 12 tonn mindre enn Økningen i 2015 før skyldtes værforhold. På idrettsbaner ble det i 2016 brukt 3,5 tonn. Gummigranulat I 2016 ble all gummigranulat gjenbrukt, med unntak av 4 tonn som vil bli levert til godkjent deponi i løpet av

50 Grønt regnskap 2016 Deler av kjøkkenhagen på Bøleråsen skole. Bøleråsen skole er sertifisert som Grønt flagg, og har blant annet stort fokus på mat og matsvinn. Skolekjøkkenet ligger strategisk plassert med utgang direkte til kjøkkenhagen, som brukes både til undervisning og matlaging. Kasting av mat holdes på et absolutt minimum ved god planlegging, kreativ bruk av rester samt ved å kjøle og fryse ned det som ikke kan brukes med én gang. 50

51 Miljøsatsing i skolene og barnehagene Fellestrekk for miljøarbeidet i mange av barnehagene i Ski er at de arbeider aktivt med kildesortering og kreativ gjenbruk. bruker den nære naturen til opplevelser og aktivitet. Enkelte skoler jobber i tillegg med «Gå til skolen»-opplegg og å redusere tomgangskjøring. Flere skoler og barnehager er miljøsertifisert. Miljøsertifisering Delmål i klima- og energiplanen : Redusere indirekte klimagassutslipp ved å miljøsertifisere minst 80 % av kommunale virksomheter innen Å være et miljøfyrtårn vil si å gå foran med et godt eksempel ved å oppfylle stiftelsen Miljøfyrtårns miljøkrav, som er utarbeidet spesielt for hver bransje. Grønt flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot skoler og barnehager der det legges større vekt på pedagogikk. Totalt var 11 av 32 (34 %) kommunale virksomheter miljøsertifisert. Kommunale barnehager er én virksomhet, og de tre som er Grønt Flagg er derfor ikke medregnet. Ingen nye kommunale virksomheter ble sertifisert i bedrifter var per Miljøfyrtårnsertifisert hvorav fire ble sertifisert i løpet av 2016: Holger Hartmann Selmatec Securities Brødrene Raastad Jølstad begravelsesbyrå I 2016 var følgende kommunale virksomheter Miljøfyrtårnsertifiserte: Ski Rådhus alle virksomheter Dagsentre i Ski kommune NAV Ski Følgende er sertifiserte som Grønt Flagg: Bøleråsen skole Kråkstad barnehage Vevelstadåsen barnehage Vevelstadåsen skole Bøleråsen barnehage 51

52 Figuren viser totalt antall miljøfyrtårn, både private og kommunale (Ski rådhus er her registrert som ett fyrtårn). Figuren viser prosentandel av kommunale virksomheter som er miljøsertifisert, både som Miljøfyrtårn og Grønt Flagg. Ski rådhus regnes i denne sammenheng som åtte virksomheter. Andre miljøtiltak Miljøinformasjonsloven Miljø, natur og friluftsliv er viet spesiell plass med egne fokusområder på Ski kommunes internettsider. Alle registrerte miljøverdier, naturtyper, vilt, friluftsliv, kulturminner med mer er lagt ut på digitalt kart som er tilgjengelig for allmennheten. Kommunens medarbeidere bruker lokale media aktivt for å informere om aktuelle miljøsaker. Videre legges det vekt på rask og faglig god besvarelse på henvendelser fra publikum. Som ledd i oppfølging av miljøinformasjonsloven har mange miljøsaker blitt publisert på kommunens nettsider, og nye registreringer og kartlegginger er lagt ut på FolloKart. Nasjonalt mål (miljøinformasjonsloven): Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. 52

53 Kampanjer og arrangementer Både i kommunens interne arbeid med klima og miljø, samt i kommunikasjonen med kommunesamfunnet og innbyggere, vil det være naturlig og nødvendig å gjennomføre ulike former for informasjonstiltak. I 2016 arrangerte Ski kommune, alene eller i samarbeid med andre, følgende: Årlig hageavfallskampanje, med informasjon om håndtering av hageavfall og fremmede arter. Naturmangfoldseminar for politikere og administrasjon i Follo-kommunene. Informasjonsmøte om alternativer til fyring med fossil olje til oppvarming. Av kapasitetsårsaker ble det ikke gjennomført Rusken-aksjon i Ski kommunes miljøvernpris Kommunestyrevedtak : 1. Ski kommune oppretter en miljøvernpris 2. Tildelingen av prisen skjer i henhold til vedlagte statutter. Miljøprisen består av et innrammet diplom. Miljøvernprisen i 2016 ble tildelt Follo Bioenergi AS ved Hans Erik Navestad, Eivind Strøm og Kristian Sæter. Bioenergianlegget på Kråkstad leverer varme produsert av lokal skogsflis laget av det dårligste trevirket, som ellers bare ville blitt lagt igjen. Prisen skal vinnerne bruke på informasjonsarbeid om bioenergi, spesielt rettet mot barn og unge. Ordfører Tuva Moflag og leder i Lokal Agenda 21, Inge Utstumo, overrekker Ski kommunes miljøvernpris 2016 til Follo Bioenergi AS. 53

54 Lokal Agenda 21-forumet i Ski LA21-forumet i Ski ble i 1998 etablert som et verktøy i dialogen mellom innbyggere, politikere, næringsliv og administrasjon i Ski kommune. Her samles frivillige krefter for å gjøre noe for miljøet. Motto: Tenke globalt handle lokalt LA21-forumets oppgaver har vært å: spre kunnskap og skape debatt om bærekraftig utvikling skape bevissthet om behovet for å ta miljøhensyn i lokalsamfunnet fremme konkrete forslag til løsninger for å redusere miljøproblemene I 2016 har LA21 deltatt med stand og aktivitet under: Musikkens dag. Ski kirke. Sørmarkskapellet. Aktivitetsdag Langhus. Ut på tur Hebekkskogen Stuene. Arrangert: Vårblomst-turer ved Eikjol, Fugleåsen og Lauvåsmyr på Langhus. Villblomstens dag ved Tussetjern. LA21 har også gitt høringsuttalelser i saker: E18. Kirkeveien 1. Taraldrud - politiets beredskapssenter. Langhus gård. Klima- og energiplan for Ski kommune LA21-forumets leder sitter også i juryen for Ski kommunes miljøvernpris. 54