DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN I SØR-TRØNDELAG - TJENESTETILBUD TIL BARN OG UNGE OG TIL ELDRE I HJEMMESYKEPLEIE

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsrapport mai 2004 DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN I SØR-TRØNDELAG - TJENESTETILBUD TIL BARN OG UNGE OG TIL ELDRE I HJEMMESYKEPLEIE

2 Sammendrag 2 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 4 2 FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER, VURDERINGSKRITERIER OG METODE Hva skal prosjektet belyse? Problemstillinger Vurderingskriterier; sentrale rammer og føringer Metode 8 3 UTVIKLINGSTENDENSER INNEN TANNHELSETJENESTEN Nasjonalt Sør-Trøndelag 9 4 TJENESTETILBUD TIL BARN I ALDEREN 7-12 ÅR Andeler under tilsyn og andeler undersøkt og behandlet i gruppe A Behandlingstilbudet Forebyggende arbeid Fylkesrevisjonens vurdering av tannhelsetilbudet til 7-12åringer 17 5 TJENESTETILBUD TIL ELDRE I HJEMMESYKEPLEIE Andeler under tilsyn og andeler undersøkt og behandlet i gruppe C Behandlingstilbudet som ytes Forebyggende arbeid Fylkesrevisjonens vurdering av tannhelsetilbudet til pasienter i gruppe C TANNHELSETILBUDET SOM YTES TIL BETALENDE KLIENTER Andeler under tilsyn i gruppe F Forhold som gir føringer for tjenestetilbudet til voksne betalende pasienter Fylkesrevisjonens vurdering av tjenestetilbudet til betalende pasienter, i forhold til de undersøkte prioriterte gruppene 24 7 FYLKESREVISJONENS KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 25 VEDLEGG 27 1

3 Sammendrag Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for å organisere det forebyggende tannhelsearbeidet til alle fylkets innbyggere, og å sørge for at den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) yter tilbud om tilsyn og behandling til seks prioriterte grupper. Gruppene som omfattes av denne lovbestemmelsen er: A) Barn og ungdom 0-18 år B) Psykisk utviklingshemmede over 18 år C1) Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon C2) Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie 1 D) Ungdom år E) Andre grupper i befolkningen som fylkeskommunen selv definerer. Dette prosjektet har hatt fokus på tjenestetilbudet til to av de seks prioriterte gruppene (A og C2). I tillegg har fylkesrevisjonen vurdert en del forhold rundt tjenestene som ytes til betalende klientell, sett i lys av tilbudet til prioriterte pasienter. Problemstillingene i undersøkelsen var som følger: 1. Tilbys de prioriterte gruppene barn 7-12 år og eldre i hjemmesykepleie det tannhelsetilbudet de i følge Lov om tannhelse har krav på, med hensyn til o tilsyn og behandling? o veiledning og forebygging? 2. Er forholdet mellom ressursbruk på betalende klienter og prioriterte grupper forsvarlig, ut fra lovverk og overordnede retningslinjer? For å belyse disse problemstillingene har fylkesrevisjonen benyttet styringsinformasjon fra tannhelsetjenesten, statistisk materiale (KOSTRA-tall) fra Statistisk Sentralbyrå samt gjennomført intervjuer med fylkestannlegen og samtlige overtannleger i de 7 tannhelsedistriktene. I rapportens kapittel 3 presenteres noen sentrale utviklingstendenser, nasjonalt og lokalt i Sør- Trøndelag. Felles for Sør-Trøndelag og landet for øvrig har vært en utvikling i retning av økende andeler i gruppe A som er under tilsyn, mens lengre innkallingsintervaller medfører at andelene som er inne til undersøkelse og behandling årlig er noe redusert. Tannhelsesituasjonen har vist en økning i kariesforekomster siden slutten av 1990-tallet. Svake tendenser gir forhåpninger om at denne tendensen er på retur. For Sør-Trøndelags del har stramme økonomiske budsjetter ført til reduksjoner i melketannsbehandling, implantat og protetisk behandling. Stramme budsjetter kombinert med at stadig flere eldre har egne tannsett gir økte utfordringer for tilsyn og behandling av både C1 og C2-pasienter. Andelene som er under tilsyn av DOT varierer sterkt mellom de som er i institusjon og de som er i hjemmesykepleie, et trekk som gjør seg gjeldende her i fylket og i landet for øvrig. For Sør-Trøndelag lå disse tallene i perioden på henholdsvis rundt 80 % og i underkant av 50 %. Sammenlignet med andre fylker representerer Sør- og Nord-Trøndelag de to fylkene som har hatt færrest av pasientene i hjemmesykepleie under tilsyn. Tilsvarende i motsatt ende har Sør-Trøndelag noen av de senere år hatt den høyeste andelen betalende pasienter under tilsyn. Kapittel 4 tar for seg tannhelsetilbudet som ytes til barn, spesielt i alderen 7-12 år, i gruppe A. Tall for årene presenteres distriktsvis, og viser andel under tilsyn, andel undersøkt og behandlet samt lengden på innkallingsintervallene for de respektive distrikter. Hovedtendensen for denne gruppen er i Sør-Trøndelag en svak økning i andel pasienter under tilsyn, mens innkallingsintervallenes lengde har økt og medført synkende andeler som årlig er inne til undersøkelse og behandling. Dette er en utvikling i tråd med landet forøvrig. Med hensyn til behandling og forebygging gir kapitlet informasjon spesielt om tilbudet som gis til aldersgruppen 7-12 år. Undersøkelsen viser store reduksjoner i behandlingstilbudet, men fortsatt individuelle vurderinger og i 1 Rettigheten er betinget av at pasienten har hatt hjemmesykepleie sammenhengende i minimum 3 måneder, med besøk minst en gang pr. uke 2

4 hovedsak behandling i de tilfellene det blir funnet tannlegefaglig nødvendig. Hvorvidt reduksjonene kan betegnes som tannhelsemessig forsvarlig er, etter fylkesrevisjonens vurdering, ikke entydig men helt klart omfattet av bekymring for langsiktige konsekvenser. Det forebyggende arbeidet foregår i hovedsak i forbindelse med undersøkelser og behandling, og bare i mindre grad i form av tiltak rettet mot større grupper. Tjenestetilbudet til eldre i hjemmesykepleie blir vurdert i kapittel 5. Kapitlet tar for seg tilsynsandeler og andeler som er undersøkt og behandlet. Dessuten gis det innblikk i behandlingstilbudet som ytes og sentrale forhold rundt forebyggende arbeid mot denne gruppen. Sammenlignet med institusjonsbeboere peker gruppen som er i hjemmesykepleie seg ut, ved at langt færre er under tilsyn av DOT. Hvem som hører inn under denne gruppen varierer over tid, og er tilsynelatende vanskelig å ha oppdatert informasjon om. Etter fylkesrevisjonens vurdering er kommunikasjonen mellom forvaltningsnivåene som har et ansvar for tannhelsetjenestene til denne pasientgruppen ikke god nok, og bidrar sammen med vanskelig økonomiske betingelser til at pasientene ikke oppsøkes i den grad de bør. Rapportens kapittel 6 ser på hvordan andelene under tilsyn av DOT varierer mellom tannhelsedistriktene i perioden , sammenholdt med nivå i hele fylket og på nasjonalt nivå. Samlet tall for hele Sør-Trøndelag har de senere år ligget blant landets høyeste. I tillegg til de økonomiske begrunnelse for det høye nivået, er det en del andre forhold som tilsier at en viss andel betalende pasienter er nødvendig. Noen av disse forholdene omtales i dette kapitlet. Distriktsvise ulikheter tilsier at høye andeler betalende er sammenfallende med relativt sett høye andeler prioriterte pasienter under tilsyn. Fylkesrevisjonen er likevel bekymret over en voksende prosentandel betalende, samtidig med at det er store udekkede behov både med hensyn til tilsyn og behandling i prioriterte grupper. I det siste kapitlet fremheves de funnene som er vurdert som de mest vesentlige for å belyse problemstillingene i undersøkelsen. På bakgrunn av informasjonen som er skaffet til veie peker fylkesrevisjonen på konklusjonene som er trukket og noen anbefalinger til områder som bør gis økt oppmerksomhet fremover. Generelle reduksjoner i behandlingstilbud til hele grupper, som melketannsbehandling og implantat og protetisk behandling, er etter fylkesrevisjonens vurdering en risiko for at pasientene ikke gis individuelle vurderinger og dermed nødvendig behandling. Behandling av melketenner ser imidlertid ut til å gjennomføres der det blir funnet tannlegefaglig nødvendig. Langsiktige konsekvenser er likevel vanskelig å fastslå. Fylkesrevisjonen har i rapporten pekt spesielt på faren for at uklare ansvarsforhold og manglende økonomiske ressurser til behandling medfører risiko for at DOT ikke er tilstrekkelig oppsøkende overfor gruppen av eldre i hjemmesykepleie. Forholdet mellom betalende og prioriterte pasienter er etter fylkesrevisjonens oppfatning problematisk, i den forstand at andelen betalende har vokst de senere år. Behandling av betalende pasienter kan i Sør-Trøndelag likevel ikke isoleres til noe som kan skje først med 100% dekning i prioriterte grupper. Flere forhold tilsier at en viss mengde betalende er nødvendig for å opprettholde en god tannhelsetjeneste. Denne mengden er imidlertid blant landets høyeste og kan utgjøre en risiko for å skje på bekostning av oppgaver overfor prioriterte pasienter. 3

5 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET. Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) er en del av fylkeskommunens lovpålagte tjenestetilbud overfor innbyggerne i Sør-Trøndelag. I henhold til Lov om tannhelsetjenesten 2 har DOT ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til en del prioriterte grupper (i prioritert rekkefølge); A) Barn og ungdom 0-18 år B) Psykisk utviklingshemmede over 18 år C1) Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon C2) Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie 3 D) Ungdom år E) Andre grupper i befolkningen som fylkeskommunen selv definerer. Tilbudet skal være gratis for pasientene i de prioriterte gruppene, og ytes på en måte som kan regnes som odontologisk forsvarlig. Når de prioriterte pasientenes rettigheter er oppfyllt åpner lovverket for at det kan gis behandling til voksent betalende klientell gruppe F, i en størrelsesorden fastsatt av fylkeskommunens politiske organ. Stramme økonomiske rammer, økte kostnader, bemanningsproblemer, endrede innkallingsintervaller og økende antall klagesaker er noen av de forholdene som medfører økt risiko for at STFK s lovpålagte oppgaver innen tannhelse ikke blir utført på en forsvarlig måte. Spesiell oppmerksomhet har i den senere tid vært rettet mot redusert melketannsbehandling hos barn, implantat og protetisk behandling. Bakgrunnen for dette fokuset er økonomiske innstramminger generelt, og konesekvenser av fylkestinges budsjettvedtak spesielt. Et annet forhold som ligger til grunn for dette prosjektet er den lave andelen av eldre i hjemmesykepleie som er under tilsyn av DOT i Sør-Trøndelag. Parallelt med dette har gruppen av voksne betalende pasienter steget i Sør-Trøndelag, og lå i 2003 (sammen med Nord-Trøndelag) høyest i landet for denne gruppen. Dette forholdet er påpekt av Helsetilsynet 4, som hevder at sammen med lav bemanning fører denne ressursfordelingen til knappere ressurser og lengre reiseavstand for de prioriterte gruppene. 2 FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER, VURDERINGSKRITERIER OG METODE 2.1 Hva skal prosjektet belyse? Dette forvaltningsrevisjonsprosjektet har som formål å bidra til at fylkeskommunens tjenestetilbud innen tannhelse er i tråd med allment aksepterte odontologiske normer. I undersøkelsen blir behandlingstilbudet som gis til pasienter i gruppene A og C2 vurdert i lys av lovpålagte krav. Hensikten er å se om tilbudet er i tråd med lovverket og å peke på 2 Lov nr 54: Lov om tannhelsetjenesten. 3 Rettigheten er betinget av at pasienten har hatt hjemmesykepleie sammenhengende i minimum 3 måneder, med besøk minst en gang pr. uke 4 Helsetilsynet i Sør-Trøndelag: Medisinalmelding

6 eventuelt forbedringspotensial. Analysen tar også for seg forholdet mellom de prioriterte gruppene og andelen betalende pasienter, vurdert opp imot de ulike hensynene en fordeling skal ivareta. 2.2 Problemstillinger Problemstillingene i hovedanalysen er todelt, hvorav den ene delen har fokus på det konkrete tilbudet til to av de prioriterte gruppene i Sør-Trøndelag. Den andre tar for seg vurderinger angående ressursbruk på prioriterte grupper versus voksne, betalende pasienter. De to problemstillingene er som følger: 1. Tilbys de prioriterte gruppene barn 7-12 (del av gruppe A2) og eldre i hjemmesykepleie (gruppe C2) 5 det tannhelsetilbudet de i følge Lov om tannhelse har krav på med hensyn til o Tilsyn og behandling o Veiledning om forebygging 2. Er forholdet mellom ressursbruk på betalende klienter (gruppe F) og prioriterte grupper forsvarlig, ut fra lovverk og overordnede retningslinjer? Oppmerksomheten mot disse to gruppene har den senere tid vært spesielt stor i Sør- Trøndelag, ut fra bekymring for at de er spesielt hardt rammet av økonomiske innstramminger og dermed ikke for oppfylt de rettighetene de i henhold til lovverket har krav på. Barn i alderen 7-12 år er en del av hele gruppe A, og har dermed de samme rettighetene som gruppen for øvrig. Når denne gruppen er fremhevet spesielt i dette prosjektet har det bakgrunn i fylkestingets vedtak om redusert melketannsbehandling for aldersgruppen 7-12 år. Eldre i hjemmesykepleie er en gruppe som utmerker seg ved at de i langt mindre grad enn andre grupper er i kontakt med DOT. Dette gjelder for hele landet, med Sør-Trøndelag som et av fylkene hvor dette er tydeligst. En annen begrunnelse for å se spesielt på C2-gruppen har vært at reduksjoner i implantat og protetisk behandling rammer mange pasienter i denne gruppen. Det stilles fra ulike hold spørsmålstegn ved at andelen betalende pasienter i DOT Sør- Trøndelag ligger på et høyt nivå, i forhold til andre fylker i landet og tatt i betraktning at tilsynsandelen for de prioriterte gruppene ikke er tilfredsstillende. Undersøkelsen vil ta for seg ulike sider av forholdet mellom prioriterte og betalende pasienter, og vurdere hvorvidt dette kan sies å ligge på et forsvarlig nivå. 2.3 Vurderingskriterier; sentrale rammer og føringer Ansvar innen tannhelseområdet er delt mellom flere parter, og regulert gjennom ulike lover, forskrifter og retningslinjer. 5 DOT s ansvar for gruppen eldre er avgrenset til eldre, langtidssyke og uføre som har vært I institusjon eller mottatt hjemmesykepleie I minimum 3 måneder. Mottakere av hjemmesykepleiere må ha tilsyn minimum en gang pr. uke. 5

7 Fylkeskommunenes lovpålagte ansvar Det overordnede ansvar for organisering av det totale tannhelsetilbudet som gis til befolkningen, både privat og offentlig, er tillagt fylkeskommunene. I tillegg plikter fylkeskommunene å gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til utvalgte grupper. Lov om tannhelsetjenesten (Lov nr 54) 1-2 (Tannhelsetjenestens formål) Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om, og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen (Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten) Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. 6 b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. e. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser. Gruppene (a-e) er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene skal denne prioritering følges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling. For å håndtere ansvaret overfor de prioriterte gruppene er fylkeskommunen avhengig av et nært samarbeid med mange instanser. Både helsestasjoner, skoler, pleie- og omsorgsinstitusjoner og kommunale helsetjenester har forpliktelser i det helsefremmende arbeidet, og herunder tannhelse. Lov om helsetjenesten i kommunene (Lov nr 66) understreker kommunens ansvar for å gi innbyggerne nødvendig helsetjeneste. Den samme loven pålegger også kommunene å samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. ( 1-4). Det overordnede ansvar for at tannhelsetilbudet til de prioriterte gruppene er imidlertid slått fast som et fylkeskommunalt anliggende. 1-3a. (Tilrettelegging m.v) Fylkeskommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at fylkeskommunen, tannhelsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pliktens innhold. 6 Uthevingene er fylkesrevisjonens og gjort for å understreke de delene av lovteksten informasjonen i undersøkelsen er vurdert opp mot 6

8 Forebygging og behandling Statens helsetilsyn har i sin veileder Tenner for livet helsefremmende og forebyggende arbeid (IK-2659(1999)) definert forebyggende arbeid som tiltak som skal forhindre at sykdom eller skade oppstår. Forebyggende arbeid deles her i tre hovedområder: Primærforebygging er tiltak mot et problem før det oppstår. Kostholdsveiledning eller daglig bruk av fluortannkrem er eksempler på tiltak for å forebygge karies, mens opplæring i munnhygiene er et tiltak for å forebygge tannkjøttbetennelse. Siktemålet med sekundærforebygging er å hindre tilbakefall eller videreutvikling av sykdom. Det kan for eksempel være å legge en fylling for å hindre videreutvikling av karies. Tertiærforebygging rettes mot individer som allerede har hatt en forebygging sykdom. Dette omfatter tiltak som tar sikte på å vedlikeholde funksjonsnivået, hindre forverring av allerede eksisterende problemer eller kroniske tilstander. Erstatning av tenner for å gjenopprette et funksjonelt og «pent» tannsett er et eksempel på dette. Når er tilbudet regelmessig? Det tilbudet som gis, skal i følge tannhelseloven være regelmessig og oppsøkende. Med regelmessig i denne sammenhengen siktes det til innkallingsintervallene, dvs tidsrommet mellom hver gang en person er inne til undersøkelse eller behandling. Hvor korte eller lange disse intervallene kan være for å komme inn under betegnelsen regelmessig har variert over tid. Mens det tidligere var en etablert oppfatning i fagmiljøene at tilsyn burde skje med 1 års intervaller, har holdningen de senere år endret seg noe. Statens helsetilsyn hevder i veilederen Tenner for livet Helsefremmende og forebyggende arbeid (IK-2659()1999) følgende: Tidligere har det vært vanlig å innkalle de fleste brukerne til årlig kontroll. Det finnes en rekke faglig, økonomiske og etiske grunner for endring av disse rutinene både i offentlig og privat tannhelsetjeneste. Undersøkelser har vist at det er faglig forsvarlig å forlenge innkallingsintervallene opp mot 24 måneder for mennesker med god tannhelse. For andre kan det være behov for oppfølging med kortere intervaller. Første gangs innkalling for småbarn bør skje det året barnet fyller tre år. Ved risiko for karies tidligere bør barnet bli henvist til tannlege av helsestasjonens personale. Videre innkallingsintervaller bør deretter baseres på tannpleiers/tannleges vurdering av hva som er faglig forsvarlig 7, men likevel ikke mer enn to år mellom undersøkelsene for barn og unge. For eldre bør innkallingsintervallene avgjøres ut fra en samlet vurdering av helsetilstand. Eldre uten tannprotese og personer som ikke er i stand til å vedlikeholde god munnhygiene vil behøve hyppig oppfølging fra omsorgs- og tannhelsepersonell. Hva innebærer et oppsøkende tilbud? Når fylkeskommunene pålegges å gi et tilbud som er oppsøkende tilsier det at de direkte eller via andre kanaler skal henvende seg til de aktuelle målgruppene for å informere om tjenestetilbudet. Det bør også forventes at informasjonen formidles på en slik måte at 7 Det som til enhver tid anbefales som akseptert norm innenfor de ontologiske fagmiljøene. 7

9 mottakeren/pasienten faktisk forstår rettighetene sine og hva dette tannhelsetilbudet innebærer. Dette forutsetter tett samarbeid med de instansene som er i kontakt med brukerne, og som har kunnskap om deres behov for tannhelsetjenester. Under tilsyn Pasienter som er under oppfølging, i form av at de mottar et regelmessig og oppsøkende tilbud om behandling, er i følge Helsetilsynets definisjon under tilsyn. Å være under tilsyn innebærer 8 gjennomgå tannhelseundersøkelse motta nødvendig tannbehandling få opplæring i forebyggende tiltak tilbud om oppfølging, basert på faglig vurdering 2.4 Metode Fylkesrevisjonen har i dette prosjektet benyttet styringsinformasjon for tannhelsetjenesten (tallmateriale, målstyringsdokumenter for STFK, planer og annen skriftlig informasjon) sammen med intervjuer, for å belyse de aktuelle problemstillingene. Fylkestannlegen har levert en del av det statistiske materiale som er benyttet for å illustrere forholdene i de ulike tannhelsedistriktene. I tillegg er KOSTRA-tall brukt for å gjøre sammenlikninger med andre fylker i landet. Fylkesrevisjonen har også fått kopi av utfylte spørreskjemaer angående systematiske forebyggingstiltak i de ulike distriktene 9. Fylkestannlegen og samtlige overtannleger (7) er intervjuet. Fylkestannlegen har det administrative ansvaret for DOT, mens overtannlegene er administrativt ansvarlig for hvert sitt tannhelsedistrikt. Hensikten med disse samtalene har vært å få utfyllende informasjon om hvilke utfordringer som preger tannhelsetjenesten og om hvordan de løser pålagte oppgaver innen gitte økonomiske rammer. I tillegg er det gjennomført møte med Helsetilsynet i Sør- Trøndelag. Når det gjelder statistisk materiale er det for gruppen 7-12 år benyttet oversikter for hele gruppe A. Dette fordi det er hele denne gruppen under ett det blir samlet inn data for, og finnes statistikk på. I følge fylkestannlegen er tall for 7-12 åringer sammenfallende med gruppen for øvrig. I intervjuene har det imidlertid vært spesielt fokusert på den gruppen som er rammet av redusert melketannsbehandling. C2-pasientene er kategorisert i egne statistiske grupper. For å gi et mest mulig dekkende bilde, og noe å se tallene for C2-gruppen opp mot er det her tatt med andeler for pasienter i institusjon. 8 Helsetilsynet: Tenner for livet. IK-2659 (1999) 9 Skjema for 5 av de 7 distriktene er mottatt 8

10 3 UTVIKLINGSTENDENSER INNEN TANNHELSETJENESTEN 3.1 Nasjonalt Generelt I løpet av de ti siste årene har en del av det lovverket som regulerer tannhelsetjenesten blitt endret. Lov om tannhelse (1983), med tilhørende forskrifter, er fortsatt den viktigste loven i forhold til tannhelsetjenesten. I 2000 trådte flere nye helselover i kraft, som også har betydning for tannhelsetjenesten. Det er lov om helsepersonell (1999), hvor også tannhelsepersonell inngår og lov om pasientrettigheter (1999). Som følge av ikrafttredelsen av helsepersonelloven ble Lov om tannleger opphevet. Innføringen av pasientrettighetsloven styrket pasientenes rettigheter, inklusive pasienter i tannhelsen. Også i helsepersonelloven er pasientene og kvaliteten på tjenestene mer i fokus enn hva de var i tidligere lovverk. En konsekvens er større adgang for pasientene til å klage, og større muligheter til å få medhold. Gruppe A (1-18 år): Totalgruppen som er under tilsyn har i perioden ligget på rundt 95 %. På slutten av 2000 var andelen nede på 92 % før den igjen begynte å stige til omtrent samme nivå som tidligere. Tendensen for andelene som er undersøkt/behandlet har vært nedgående i hele denne perioden, fra 85 % i 1992 til 69 % i Gruppe B (Psykisk utviklingshemmede): Andelen både av de som er under tilsyn og de som er undersøkt har holdet seg stabil, på henholdsvis i underkant av 90 % og like under 80 % Gruppe C1 (Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon): Andelen under tilsyn har holdt seg rundt 80 % siden begynnelsen på 90-tallet. De fylkesvise variasjonene er store. Gruppe C2 (Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie): Store geografiske variasjoner (fra %) i gruppen med hjemmesykepleie som er under tilsyn (med Sør-Trøndelag på bunnen) Gruppe D (Ungdom år): Andelen ungdom under tilsyn har steget nokså jevnt i hele tiårsperioden, fra 56 % i 1992 til 67 % i Andelen undersøkt/behandlet har sunket fra 46 % til 38 % i perioden. Gruppe E (Andre): 9-10 fylker gir tilbud til fengselsinnsatte, rusmisbrukere og personer innen psykisk helsevern. Andelen under tilsyn har for gruppen sett under ett ligget på ca. 30 % hele dette tiåret, mens andel undersøkt/behandlet er redusert fra 26 % til 21 % 3.2 Sør-Trøndelag Innbyggernes tannhelse Utover 90-tallet var det små endringer i tannhelsa blant barn og ungdom. Situasjonen i Sør- Trøndelag har vært den samme som i landet for øvrig. Nedgangen på begynnelsen av 90-tallet i fyllinger og karies holdt seg relativ stabilt ut utover tiåret. Fra slutten av 90-tallet og i årene utover 2000 har kariesforekomsten imidlertid økt. Undersøkelser av 5-åringer på slutten 90- tallet viste en økning i karies. Denne gruppen utgjør 7-12 åringer i dag. Det antas at denne 9

11 økningen har sammenheng med Helsetilsynets anbefalinger om å redusere fluorinntaket, som kom på begynnelsen av 90-tallet. Andel i prioriterte grupper under tilsyn utvikling Prioriteringsgruppe Undersøkt og Under tilsyn behandlet Under tilsyn Undersøkt og behandlet Under tilsyn Undersøkt og behandlet A 91, ,5 93,7 70,1 B 84,8 73,3 88,5 75,1 86,7 74,8 C1 82,9 65,7 74,2 54,3 80,8 65,6 C ,5 29,6 19,5 37,8 28,3 D 68,6 39,3 72,0 42,4 70,5 47,1 Sum A2-D 85,2 59,7 85,0 58,6 89,1 60,5 F 10,2 8,6 10,9 8,7 12,4 10,6 Sum A2-F 32 23,4 32,8 23, ,6 Kilde: Fylkestannlegen i Sør-Trøndelag Pasienttilbud Pr 2003 var situasjonen, når det gjaldt det prioriterte klientellet, sterke begrensinger i tilbudet om behandling av tannråte i melketannsettet, avvik i tilbudet til pasienter som trenger nye proteser, ventetid for prioritert klientell som må behandles i narkose, og avvik i forhold til implantatbehandling på personer som mangler tannanlegg, eller har mistet fronttenner på grunn av skade. Økonomi Tannhelsetjenesten hadde positive økonomiske resultat utover 90-tallet og begynnelsen av De senere årene har imidlertid situasjonen forverret seg betraktelig. Tannhelsetjenestens økonomiske situasjon i STFK har de siste årene blitt stadig vanskeligere. På grunn av kostbare rekrutteringstiltak, økte KLP-utgifter og anbefaling om dyre alternative tannfyllingsmaterialer hadde tannhelsetjenesten et merforbruk i 2001, som har økt både i 2002 og Overgangen fra amalgam som det mest brukte fyllingsmaterialet til alternative materialer har vært økonomisk ressurskrevende. Utviklingen har skjedd med bakgrunn i retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratet, gjeldende fra juli Fylkeskommunens stramme økonomi generelt, og merforbruket innen tannhelsetjenesten har fremtvunget behov for tiltak som har direkte innvirkning på tilbudet som gis til de prioriterte gruppene. I vedtatt budsjett for 2004 lå følgende konsekvenser for tannhelsetjenesten inne: Svært begrenset tilbud om melketannsbehandling etter 6-7 års alder Protetisk behandling til prioritert klientell kan bare utføres i helt spesielle situasjoner og på meget strenge indikasjoner Kutte helt ut kjøp av implantatbehandling og andre spesialisttjenester 10 Sosial- og helsedirektoratet: Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer,

12 Redusert tidsbruk på prioritert klientell fra ca timer i 2003 til ca timer i 2004 Tiltakene innebærer en generell reduksjon av tjenestetilbudet til større grupper av befolkningen et forhold som av Helsetilsynet ble påpekt som meget uheldig. Som en følge av blant annet Helsetilsynets påtale ble økonomiske rammebetingelser behandlet i fylkesutvalget 10. februar 2004, og følgende vedtak fattet: FU- 29/2004 Rammebetingelser for tannhelsetjenesten i Sør Trøndelag 1. Med bakgrunn i den meget anstrengte økonomiske sitasjonen for fylkeskommunen må det foretas en meget stram prioritering. Imidlertid gis det adgang til, med foranstående forbehold om meget stram prioritering, å øke virksomheten i forhold til vedtatt budsjett innenfor områdene protetisk behandling og implantatbehandling og melketannbehandling slik at virksomheten skjer innenfor de rammer Tannhelseloven setter. Bemanning Utover 90-tallet og 2000-tallet har problemet med bemanning og rekruttering til DOT vokst. Problemet har særlig vært knyttet til tannlegestillinger, men etter hvert også tannpleiestillinger. Utfordringene med dårlig rekruttering er felles for hele landet, men spesielt store i distriktskommunene. Det utdannes totalt i landet for få tannleger til å dekke etterspørselen. En annen faktor som forsterker problemet med å få tilsatt tannleger er det store lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor. Gjennomtrekken av tannleger i DOT har derfor vært og er fortsatt stor, og har i perioder medført at mange pasienter ikke har fått et tilstrekkelig tannhelsetilbud. Et bilde av rekrutteringsproblemene kan illustreres gjennom antall ubesatte stillinger, ved årsskiftene de senere år: : 3 tannlege- og 3 tannpleiestillinger ubesatt : 14 tannlegestillinger ubesatt : 9 tannlegestillinger ubesatt : 14 tannlegestillinger og 2 tannpleiestillinger ubesatte : 14,8 tannlegestillinger og 4 tannpleiestillinger ubesatte. Pr. 31.august 2003 var det større søknad på ledige tannlegestillinger enn på lenge, men fortsatt er situasjonen labil. Også tannpleiere er mangelvare. Ideelt sett bør det, i følge fylkestannlegen, være ½ tannpleiestilling pr tannlegestilling. Situasjonen i Sør-Trøndelag var i januar 2004 ¼ pr. tannlegestilling. På slutten av 90-åra ble det satt i gang en prøveordning med bonus for klinisk personell. Dette førte til at man innførte bonusordning for alt klinisk personale fra Andre tiltak har vært bedre muligheter for kompetanseutvikling, fornying av utstyr. Som midlertidige løsninger for å opprettholde et tjenestetilbud har man satset på ambuleringsordninger eller overtid. 11

13 Organisering av den offentlige tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag DOT i Sør-Trøndelag er (pr. april 2004) delt inn i 7 distrikter, med til sammen 35 klinikker. Fosen tannhelsedistrikt: 4 hovedklinikker Sør-Trøndelag vest tannhelsedistrikt: 6 hovedklinikker + 1 biklinikk Fosen Sør-Trøndelag vest Øvre Orkladal Gauldal - Neadal Trondheim syd Trondheim øst Trondheim sentrum ROAN ÅFJORD OSEN Gauldal Neadal tannhelsedistrikt: 7 hovedklinikker + 1 biklinikk FRØYA HITRA BJUGN ØRLAND RISSA AGDENES Øvre Orkladal tannhelsedistrikt: 4 hovedklinikker HEMNE SNILLFJORD ORKDAL MELDAL SKAUN MALVIK TRONDHEIM MELHUS KLÆBU SELBU TYDAL Trondheim sentrum tannhelsedistrikt: 3 hovedklinikker Trondheim syd tannhelsedistrikt: 5 hovedklinikker MIDTRE GAULDAL HOLTÅLEN RENNEBU RØROS OPPDAL Giskontoret Trondheim øst tannhelsedistrikt: 4 hovedklinikker Av fylkets 25 kommuner er DOT representert med hovedklinikker i 21, og biklinikker i 2 av kommunene. Narkosebehandling utføres ved St.Olavshospital og Orkdal Sanitets Sykehus. 4 TJENESTETILBUD TIL BARN I ALDEREN 7-12 ÅR Den høyest prioriterte gruppen av de pasientene DOT har et lovpålagt ansvar for, er barn og unge, i alderen 0-18 år. I ungenes første tre år er det i hovedsak helsestasjonen som har kontakt med foreldrene angående tannhelse, enten i form av veiledning fra helsesøster eller gjennom tannpleiepersonale. Den mest utbredte ordningen videre er at barna kalles inn til undersøkelse det året de fyller tre år. Noen unntak finnes, der klinikker/distrikter har egne opplegg med tidligere innkallinger. Det overordnede ansvaret for tilsynet med ungenes tannhelse ligger uansett hos DOT, enten ungene er til undersøkelse på tannklinikken eller under helsesøsters oppsyn. I alderen 7-12 år skjer størsteparten av melketannsfellingen. Behandling av tannråte i melketenner hos denne aldersgruppen ble vedtatt redusert gjennom fylkestingets vedtak i desember Oppfølging av vedtaket har vakt faglige diskusjoner, internt i DOT og samfunnet for øvrig. 12