Aust-Telemark vassområde

Transkript

1 Aust-Telemark vassområde

2 Innhald 1 Innleiing Historikk Om vassområdet Organisering av arbeidet i vassområdet Økonomi Rekneskap Finansiering Ubrukte midlar pr Samarbeidsaktørar i vassforvaltningsarbeidet Medverknad og eigarskap til vassforvaltningsarbeidet Tiltaksoppfølging Utfordringar Behov i vassområdet framover Økonomiske og personellmessige ressursar Kompetanse... 11

3 1 Innleiing Årsrapporten oppsummerer aktiviteten i vassområdet og omtalar korleis regional vassforvaltningsplan for vassregion Vest-Viken er følgd opp i vassområdet i Årsrapporten er godkjent av styringsgruppa i Aust-Telemark vassområde Historikk I innleiande fase i planarbeidet medverka vassområdet til kunnskapsinnhenting for å dokumentere tilstand, påverknader og utfordringar for vassmiljøet i vassområdet. Dette arbeidet er oppsummert gjennom karakterisering/klassifisering i Vann-nett og i dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål. I neste fase utarbeidde vassområdet lokal tiltaksanalyse som omtalar kva tiltak som er påkrevd for at vassforekomstar som er i risiko skal nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand innan fristane som framgår av vassforskrifta og av godkjent regional vassforvaltningsplan for vassregion Vest-Viken Følgjande delrapportar oppsummerer arbeidet i Aust-Telemark vassområde: - Aust-Telemark vassområde -Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, versjon nr. 3/ 22. juni Aust-Telemark vassområde Lokal tiltaksanalyse, versjon nr. 1/ Overvakingsrapportar ligg på - Årsrapportar ligg på I tillegg er alle relevante vassmiljødata i vassområdet lagt inn i databasen Vann-Nett. 1.2 Om vassområdet Aust-Telemark vassområde omfattar øvre del av Telemarksvassdraget, frå Hardangervidda i Hordaland i vest, til utløpet av Tinnsjå i sør-aust, d.v.s. omfattar vassområdet Tinnsjå og alt vatn som drenerer til sjøen. Dei største vassdraga som renn inn i Tinnsjå er Måna, Gjøyst, Mår, Austbygdåe, Skirva/Skjerva, Raua og Digeråe, der dei tre førstnemnte er gjennomregulerte vassdrag. Det er tilsaman 11 kommunar som har areal innafor vassområdet. Vinje, Tinn og Notodden deltek i vassområdearbeidet, medan dei andre kommunane har små areal og/eller liten aktivitet i området og deltek derfor ikkje i arbeidet i Aust-Telemark vassområde. 2

4 Figur 1: Kart over Aust-Telemark vassområde 2 Organisering av arbeidet i vassområdet Aust-Telemark vassområde vart etablert oktober 2010 etter vedtak i Tinn, Vinje og Notodden om deltaking i vassforvaltningsarbeidet og finansiering av prosjektet ut Prosjektet vart forlenga for eit år både i 2015 og I 2016 vedtok Telemark fylkeskommune og dei tre kommunane å vidareføre arbeidet i Aust-Telemark vassområde for perioden , forutsatt at dei andre partane deltek i tråd med finansieringsplanen. Styringsgruppe: Styringsgruppa består av ein politikar frå kvar av dei tre kommunane som deltek i vassområdetarbeidet, samt ein politikar frå Telemark fylkeskommune. Tabell 1 viser representantar og vararepresentantar i styringsgruppa i Tabell 1: Representantar og vararepresentantar i styringsgruppa i Aust-Telemark vassområde Representant Vara Representerer Ragnar Gunleiksrud (leiar) Steinar Bergsland Tinn kommune Håvard Bakka (nestleiar) Harald Kinck Telemark fylkeskommune Ole Henning Skogen Tor Borgejordet Notodden kommune Børre Rønningen Stine Johanna Haugen Vinje kommune Styringsgruppa har hatt to møte i Arbeidsgruppa (prosjektgruppa) førebur sakene som blir handsama i styringsgruppa og deltek på alle møta. Vassområdekoordinator er sekretær for gruppa. Arbeidsgruppe (prosjektgruppe): Arbeidsgruppa består av ein representant frå administrasjonen i Telemark fylkeskommune og ein frå kvar av dei tre kommunane som deltek i arbeidet i Aust-Telemark vassområde. Vidare deltek Fylkesmannen i Telemark og regulanten Øst-Telemarkens Brukseierforening. Vassområdekoordinator er sekretær for gruppa. Tabell 2 viser deltakarane i arbeidsgruppa i

5 Tabell 2: Deltakarar i arbeidsgruppa i Aust-Telemark vassområde Representant Representerer Bjørn Bjørnsen Tinn kommune Dorthe Huitfeldt Vinje kommune Jørn Ingar Sanda Notodden kommune Ingrid Strande Telemark fylkeskommune Arne Kjellsen Fylkesmannen i Telemark Nicolai Østhus Øst-Telemarkens brukseierforening (ØTB) Liv Rigmor Flå Vassområdekoordinator Arbeidsgruppa har hatt to møte i Referansegruppe: Ved oppstart av prosjektet kontakta vassområdet lag/organisasjonar som har interesser knytta til vatn, og det vart oppretta ei adresseliste over 33 lokale lag og organisasjonar som utgjer referansegruppe i prosjektet. Det blir sendt ut informasjon til desse i samband med t.d. høyringar, arrangement m.m. i vassområdet. Vassområdekoordinator har førespurt enkelte lag om å få koma på årsmøte for å informere om vassforvaltningsarbeidet, men det har hittil ikkje vore respons på desse henvendingane. Ingen slike førespurnader vart gjort i Temagrupper: Aust-Telemark vassområde har ikkje faste temagrupper, men har ved behov hatt møte om spesielle tema, t.d. møte med NVE om regulerte vassdrag i vassområdet. Det har ikkje vore halde denne type møte i Vassområdekoordinator: Vassområdekoordinator er tilsett i 50 % stilling i Tinn kommune. Stillinga er lagt til Enhet for plan, landbruk og miljøvern, og er plassert på landbrukskontoret i Atrå. Rekneskapsansvarleg: Tinn kommune har rekneskapsansvaret for vassområdet. Adresse for overføring av midlar er: Tinn kommune, plan- og landbruk, fakturamottak, postboks 14, 3661 Rjukan. Kontonr: Overføringar skal merkast med prosjektnr Økonomi 3.1 Rekneskap 2017 Utgifter for drift og overvaking er vist i tabell3. Tabell 3: Utgifter i 2017 Post Beskrivelse Utgift, kr Lønnsutgifter 50% stilling, inkl. sosiale utgifter Møtekostnader Møte i arbeidsgruppa og styringsgruppa Kurs/samlingar Kjøregodtgjøring Reiseutgifter, diett Synfaring Møsvatn Deltakarar: Styringsgruppa, arbeidsgruppa, regulanten, NVE, elevar og lærarar v/naturlina Rjukan vgs, vassområdekoordinator i Midtre

6 Telemark vassområde Utstyr 677 Overvåking Lønn/ kjøregodgjering prosjektleiar v/prøvetaking, analysar, innlegging av data i Vannmiljø, overvakingsrapport Mva Sum utgifter Balanse (ubrukte midlar) Sum Finansiering 2017 Finansieringsmodellen er eit spleiselag mellom kommunane, fylkeskommunen og staten, og er vedteke av Telemark fylkeskommune og dei tre kommunane som deltek i Aust-Telemark vassområde. Finansiering av arbeidet i vassområdet i 2017 er vist i tabell 4. Finansieringsplanen er sett opp med eit samla bidrag frå kommunane på kr , som i følgje budsjettet for 2017 utgjorde 37,5 %. Ny fordelingsnøkkelen mellom kommunane som er basert på folketal, areal og antall vassområde som den enkelte kommune deltek i, vart godkjent på styringsgruppemøtet , sak Følgjande fordeling er bruka mellom kommunane: Tinn 60 %, Vinje 25 % og Notodden 15 %. Generelt har dei statlege overføringane til vassforvaltningsarbeidet vore høgare enn forventa i 2016 og 2017, og det statlege bidraget til finansieringa i 2017 utgjer ein større andel enn i finansieringsmodellen. Tabell 4: Finansiering i 2017 Aktør/Bidragsyter Beløp, kr. Tinn kommune Vinje kommune Notodden kommune Telemark fylkeskommune Staten v/telemark fylkeskommune Staten v/vassregionstyresmakta (Buskerud fylkeskommune) for Staten v/ vassregionstyresmakta (Buskerud fylkeskommune) Fylkesmannen i Telemark, til overvaking Refusjon av mva Sum inntekter Ubrukte midlar pr Rekneskapet for 2017 viser at ubrukte midlar i 2017 er kr Ubrukte midlar frå tidlegare år ( ) er kr Tabell 5 viser bundne prosjektmidlar pr Tabell 5: Midlar avsatt som bundne prosjektmidlar pr Post Kr. Ubrukte midlar , avsatt som kr bundne prosjektmidlar på prosjektnr Av dette kan tilsaman kr Disponible til nyttast av FM og Tinn kommune til å vassforvaltningsarbeidet i 2018 eller finansiere sin del av prosjektet. Sjå seinare. merknad under. 5

7 Merknad: Fylkesmannen i Telemark (FM) overførte i perioden årleg eit samla beløp til vassområdet som både skulle gå til drift av prosjektet og til overvaking. Overvakinga kom ikkje i gang før 2013, og midlane til overvakingsarbeid vart såleis med på å skape eit økonomisk overskott i prosjektet. Årlege overskott er overført til bundne prosjektmidlar. Pr var andelen til FM av bundne prosjektmidlar kr FM vil bruke dette overskottet til å finansiere sin andel av driftsutgiftene inntil midlane er oppbruka, etterpå kan vassområdet søkje FM om nye midlar til drift. FM vil årleg overføre midlar til overvaking. Tinn kommune overførte kr meir til prosjektet enn budsjettert i perioden Kommunen kan bruke desse midlane til å finansiere sin andel av driftsbudsjettet. 4 Samarbeidsaktørar i vassforvaltningsarbeidet Ei forutsetning for å nå vedtekne miljømål for vassforekomstane er at alle som har sektoransvar for vassrelaterte tema deltek aktivt både i planfasen og når tiltak skal gjennomførast. Plan- og bygningslova og vassforskrifta fastslår plikt til å delta for offentlege aktørar, og har dessutan bestemmelsar om medverknad frå andre interesserte, bl.a. medverknad gjennom høyringar. Tabell 6 viser kva aktørar som har vore involvert i vassmiljøarbeidet i Tabell 6: Tabellen viser kva aktørar som deltek i dei ulike gruppene Aktør Styringsgruppgruppgrupper Arbeids- Tema- Kommentar Vassregionmyndigheten Fylkesmannen i Telemark x x Telemark fylkeskommune x x Vinje kommune x x Tinn kommune x x Notodden kommune x x Regulant x x NVE Lag/organisasjonar 5 Medverknad og eigarskap til vassforvaltningsarbeidet Nettverksbygging og bevisstgjering er viktige strategiar for å gje flest mogleg eit eigarskap og positive haldningar til eit godt vassmiljø som eit evigvarande, fornybart fellesgode. Informasjon og medverknad har derfor vore eit førande prinsipp for planarbeidet både lokalt og regionalt. Bevisstgjering om vassmiljøet Informasjon til og medverknad frå befolkninga er eit viktig tema i vassforvaltningsarbeidet. Dette er ein del av arbeidet som vassområdet ikkje har fått gjennomført på ein tilfredsstillande måte. Fleire lag og organisasjonar sendte fråsegn ved høyringa av vesentlege spørsmål, medan deltakinga ved seinare høyringar har vore liten eller fråverande. Opne møte der lokale vassforvaltningsspørsmål er tema har gjerne hatt bra oppmøte og har skapt engasjement, og vassområdet bør derfor ta sikte på å arrangere fleire opne møte for å nå ut til befolkninga med informasjon om vassforvaltningsarbeidet. 6

8 Vassområdet arrangerte synfaring med båt på Møsvatn i juni 2017 for å sjå på erosjonsproblematikken i magasinet og høyre om nedgangen i røyefisket etter ca Møsvatn grunneigarlag stod for mykje av informasjonen og opplegget på synfaringa. Forutan grunneigarlaget, deltok styringsgruppa, arbeidsgruppa, regulanten, NVE og elevar og lærarar frå naturlina ved Rjukan vidaregåande skule. Etter turen på vatnet var det lunsj i gamle Møsstond skule med foredrag av elevane ved Rjukan vgs og vassområdekoordinator. Dagen vart avslutta med omvising i Møsstrond kyrkje der vi fekk fortald om den gamle gravferdsskikken på Møsstrond. Deltakarane gav uttrykk for at synfaringa gav eit godt innblikk i problematikken omkring reguleringa, og erfaringa var at synfaringar kan vera ein god måte for å skape engasjement. På seinare synfaringar der båttransport e.l. ikkje begrensar deltakinga, bør ein ta sikte på å nå eit breiare publikum. Synfaring på Møsvatn Foto: Dorthe Huitfeldt Politikarar som sit i styringsgruppa, får etterkvart ein del kunnskap om påverknader og miljøtilstand i vassforekomstane. Ved politisk handsaming i kommunane, har vi erfart at denne kunnskapen har vore med på å gje eit positivt utfall for vassmiljøet i enkeltsaker, t.d. førte det til ei større satsing på renovering av vann-og avløpsystemet på Rjukan. Samarbeid med offentlege aktørar Det har vore god deltaking både frå kommunane, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark på møta i arbeidsgruppa og styringsgruppa. Dessverre har det vore ein del fråfall av politikarane til møta i styringsgruppa. Aust-Telemark vassområde har få deltakarar i styringsgruppa, og fråfall har ført til at det enkelte gonger ikkje kan fattast vedtak på møtet. Dette er løyst ved å be om stemmegjeving på e-post i ettertid. Det er svært positivt at ny vannregionkoordinator kom på plass i 2017 etter at denne stillinga hadde vore ubesatt ei tid. Dette har på nytt skapt større aktivitet i vassregionen og meir oppfølgjing av vassområda. Vassregionmyndigheita (VRM) arrangerte ei fagsamling desember 2017 for styringsgruppa i vann-regionen, fylkeskommunane, representantar frå dei lokale styringsgruppene og vassområdekoordinatane. Telemark fylkeskommunen har gjennomført to samlingar for vassområdekoordinatorane i 2017, der den eine samlinga var for alle koordinatane i vassregionen. Vassområdet er tilfreds med informasjonen som har vorte gjeve frå NVE, FM og regulanten i samband med varsel om pålegg om tiltak i vassdrag. Vassområdet deltok på synfaringa som NVE arrangerte i samband med regulanten sin søknad om overføring av Flottetjønnbekken til Kalhovdfjorden. Korleis blir hensynet til vassmiljøet ivareteke i planar og forvaltning i kommunane/ sektormyndigheiter Det er litt varierande korleis omsynet til vassmiljøet blir ivareteke i kommunale planer. I Tinn kommune blir arbeidet etter vassforskrifta og Regional plan for vassforvaltning i vannregion Vest- Viken omtala i planstrategien for , og dette skal vera med på å sikre at 7

9 vassforvaltningsarbeidet blir trekt inn i utarbeiding av andre relevante kommunale planar, t.d. vil vassforvaltning koma inn i landbruksplanen som er under revisjon. Vidare er Regional plan for vassforvaltning lagt til grunn for arbeidet med Hovudplan for vann og avløp i Tinn kommune, og hovudplanen henviser til den lokale tiltaksanalysen for Aust- Telemark vassområde. I samband med hovudplanen vart det utarbeidd ein detaljert saneringsplan for VA anlegg på Rjukan, med kartlegging/ klassifisering av leidningsnett, pumpestasjonar, overløp og bekkeinntak, samt ein prioritert tiltaksplan for Dette er i tråd med forslag til tiltak i Lokal tiltaksanalyse for Aust-Telemark vassområde. I Vinje skal arbeidet med rullering av arealdelen til kommuneplanen starte i 2018, og her vil vassforvaltning vera eit tema. Hovudplan for vann og avløp i Vinje kommune ivaretek vassmiljøet i høve til kommunale renseanlegg. Notodden kommune skal starte arbeidet med rullering av kommuneplanen i Vassområdet tilrår kommunen at arbeidet etter vassforskrifta blir trekt inn som tema ved revisjon av kommuneplanen. Oppfølgjing av tiltak frå sektorane Ved fornying av Møsvasskonsesjonen vart det innført minstevassføring i nedre Måna og vilkår om naturforvaltning i konsesjonen. Både NVE og FM har følgd opp vilkåra om naturforvaltning ovanfor regulanten. NVE sendte varsel om pålegg til regulanten om planlegging av biotoptiltak i Måna. Regulanten har deretter revidert tidlegare planar og arbeidet med biotoptiltak i elva starta i januar Vidare har Fylkesmannen med heimel i Møsvasskonsesjonen, pålagt regulanten ved brev å gjennomføre undersøkingar for å dokumentere påverknaden av gjeldande vasstandsrestriksjonar på røya i Møsvatn. Når det gjeld utslepp av forureina avløpsvatn til Måna gjennom Rjukan, har Tinn kommune teke tak i denne problematikken ved å utarbeide saneringsplan med prioriterte tiltak for VA-anlegg på Rjukan Elles vil Tinn kommune utføre tiltak på renseanlegga i kommunen etter ein prioritert handlingsplan i Hovudplan for VA. Enkelte vassforekomstar i vassområdet er påverka av sur nedbør og ørekyt, men tiltak mot desse problema blir ikkje prioritert av staten på grunn av at det er vanskelg å setje inn tiltak mot framande arter og langtransportert forureining. Bidrag/tenester frå vassområdet til kommunar, sektormyndigheiter o.a. Bidrag til kommunar og sektormyndigheiter har stort sett vore knytta til at vassområdet utarbeider forslag til saksframlegg og høyringsfråsegner i vassforvaltningssaker, samt bidrag til kommunale planer under tema vassforvaltning. Interesse for vassforvaltningsarbeidet i befolkninga Vassområdet har oppfordra lag og organisasjonar til å ta kontakt dersom dei ønskjer at vassområdet skal informere om vassforvaltningsarbeidet på årsmøte, medlemsmøte m.m. Det har hittil ikkje vore respons på dette. Derimot har interessa frå lag og organisasjonar vore relativt bra når vassområdet har arrangert opne møte der lokale vassforvaltningsspørsmål har vore tema. 6 Tiltaksoppfølging Vassområdet har gjennom tiltaksanalysen identifisert og vurdert naudsynte tiltak for å oppnå vedtekne miljømål. Ansvaret for gjennomføring av det enkelte tiltak er adressert til ansvarleg sektor 8

10 som har myndigheit og verkemiddel til å gjennomføre tiltaket. Tiltaksgjennomføring er ikkje rettsleg bindande, men det ligg klåre føringar og forventningar i planlovverket om at ansvarleg sektor for tiltaket skal medverke til måloppnåing. Ved fråvik frå dette ansvaret, eller ved planar og tiltak som motverkar måloppnåing, kan overordna myndigheit gripe inn med verkemidlar som er heimla i sektorlovverk og i plan- og bygningslova. For vassforekomstar som er i risiko for ikke å nå vedtekne miljømål, skal tiltaka vera operative (gjennomført eller igangsett) seinast 3 år etter at regional plan for vassforvaltning vart vedteke, dvs. innan utgangen av Tiltak for betre vassmijlø Dei fleste forslag til tiltak i vassområdet var knytta til regulerte vassdrag, med innkalling til konsesjon eller revisjon av konsesjonsvilkår som tiltak, dvs tiltak i vassforekomstar i øvre del av Månavassdraget (reguleringar utan konsesjon) og i vassforekomstar i Mår-Gjøyst reguleringa (konsesjon utan minstevassføring og manøvreringsrestriksjonar). Desse forslaga vart fjerna av Klima og miljødepartementet (KLD) ved sentral godkjenning av regional plan for vassforvaltning og miljømåla sett til dagens tilstand. Standard naturforvaltningsvilkår i Møsvasskonsesjonen frå er i 2017 følgd opp av NVE med pålegg til regulanten om biotoptiltak i Måna, medan Fylkesmannen i Telemark har kome med pålegg om nye fiskeundersøkingar i Møsvatn. Tinn kommune er i gang med renoveringstiltak etter den prioriterte saneringsplanen for VA-anlegg på Rjukan som er utarbeidd i samband med Hovudplan for VA. Dette vil redusere avrenning av forureina avløpsvatn til Måna. Vidare vil det bli utført tiltak på resten av VA-anlegga i kommunen i tråd med prioritert handlingsplan i Hovudplan for Vann og Avløp. Det blir årleg avsett midlar i kommunebudsjettet for å gjennomføre desse tiltaka innafor vann og avløp. Fleire vassforekomstar i vassområdet er sett i risiko for ikkje å nå miljømålet på grunn av ukjent påverknadsgrad frå avrenning frå avløpsanlegg, landbruk, trafikk, spredd busetnad og hytter, og har derfor problemkartlegging/kunnskapsinnhenting som tiltak. Vassområdet er godt i gang med overvaking av desse vassforekomstane, men overvakinga så langt er noko mangelfull på biologiske kvalitetselement. Vassområdet har ikkje utarbeidd handlingsplan for tiltaksoppfølgjing for perioden Bakgrunnen for dette er at nesten alle tiltak er problemkartlegging/ kunnskapsinnhenting og at desse tiltaka blir følgd opp i overvakingsplanen. Lokale styringsdokument for betre vassmiljø Dei viktigaste styringsdokumenta for å nå miljømåla i vassområdet er Møsvasskonsesjonen frå , Hovudplan for VA i Tinn kommune med saneringsplanen for VA-anlegg på Rjukan , og Hovudplan for VA i Vinje kommune Vidare vart det ved fornying av Mår-konsesjonen frå 1913/15 i 1998 innført standard miljøvilkår. Sjølv om dette naturforvaltningsvilkåret i utgangspunktet gjeld Mårvassdraget, opplyser regulanten at reguleringane i Mår og Gjøyst er så infiltrert i kvarandre at naturforvatningsvilkåret i konsesjonen i praksis gjeld for alle reguleringane i Mår/Gjøyst. Økonomiske utfordringar Tal frå Asplan Viak viser at det i 2011 var ca 26 km gamalt avløpsnett som er eldre enn 100 år på Rjukan, der mesteparten er fellesleidningar som handterer både avløp og overløp. Det er eit stort økonomisk løft for Tinn kommune å skifte ut alt det gamle leidningsnettet, men det er likevel 9

11 realistisk at ein skal nå god miljøkvalitet i Måna innan 2021 ved å renovere avløpsnettet på dei strekningane som er mest belasta. Derimot vil det truleg kreve større satsingar innafor renovering av avløpsanlegget enn det som blir gjort i dag for å oppnå badevasskvalitet i Måna gjennom sentrum, som er det lokale brukarmålet for elva. Prosjektmidlar til tiltaksgjennomføring Vassområdet søkte i 2016 og 2017 om fondsmidlar til vassforvaltning frå Telemark fylkeskommune til prosjektet Turveg nedre Måna, og fekk tilsaman innvilga kr Gjennom dette prosjektet skal ein planlegge ein trasé for turveg mellom Rjukan og Tinnsjå, og inngå grunneigaravtalar på strekninga. Regulanten er ansvarleg for opparbeiding av turveg, og ønskjer av praktiske grunnar å ta dette arbeidet i samanheng med gjennomføring av biotoptiltak i elva. Bakgrunnen for at prosjektet fekk innvilga fondsmidlar var at regulanten sette som forutsetning at det ikkje ville bli utført biotoptiltak før grunneigaravtalane var på plass og opparbeiding av vegen kunne skje parallelt. Synfaring på Gaustatippen for å vurdere trasévalg for turvegen langs Måna. Foto: Liv R. Flå Prioritert tiltaksgjennomføring Av tiltaksgjennomføring har vassområdet prioritert prosjektet Turveg nedre Måna, samt problemkartlegging gjennom overvaking. Dei to siste åra har det særleg vore fokus på overvaking av Måna, med mange stasjonar i vassdraget og fire vassprøverundar årleg. 7 Utfordringar Ei utfordring i arbeidet i vassområdet har vore at KLD ved godkjenning av regional plan for vannregion Vest-Viken, fjerna alle forslag til tiltak for regulerte vassforekomstar i Aust-Telemark vassområde og sette miljømåla til dagens tilstand. Dette førte til mindre engasjement i arbeidsgruppa for arbeidet i vassområdet. Gjennom høyringsfråsegner og deltaking på opne møte ser det ut til at engasjementet for vassforvaltning i lokalbefolkninga særleg er relatert til regulerte vassdrag og dårleg miljøtilstand pga tørre elver og uheldig manøvrering av magasina. Det kan derfor bli vanskeleg å skape medverknad ved rullering av planen når mange opplever at alle forslag til tiltak likevel blir fjerna i den sentrale godkjenninga. Sidan det er innført standard naturvilkår i Mår-konsesjonen frå 1998, kan dette gje mulegheiter for biotoptiltak i regulerte vassdrag i Mår/Gjøyst, noko som kan vera med på å skape engasjement i lokalbefolkninga. 10

12 8 Behov i vassområdet framover 8.1 Økonomiske og personellmessige ressursar Tabell 6: Budsjetterte kostnader Post Stillingsstorleik (%), vassområdekoordinator 50 % 50 % 50 % 50 % Løn vassområdekoordiator, inkl. sos. utg Følgjekostnader (kontorhold, møte, kurs, reiser m.m) Tinn kommune til drift av prosjektet * Ekstern bistand/konsulenttenester Overvakingskostnader Anna, spesifiser Sum * Vassområdet betaler ein kompensasjon til Tinn kommune på kr pr. år for drift av prosjektet. Det er eit etterslep på 1 år på utbetaling av denne kompensasjonen. Dette vil bli effektuert i 2018 (gjeld for 2016 og 2017). Generell prisauke og årleg lønsvekst på 2,5 % er medrekna i budsjetterte kostnader. 8.2 Kompetanse Fylkesmennene (FM) er ansvarleg for oppdatering av kunnskap i nye Vann-nett, medan sektormyndigheiter, kommunar (ev vassområdekoordinator) skal oppdatere eigne tiltak i databasen. Vassområdekoordinator hadde tidlegare tilgang til innlegging av kunnskap i Vann-Nett på lik line med FM, og hadde eit godt samarbeid med FM om oppdateringa. På grunn av at vassområdekoordinator har god lokal kunnskap i vassområdet, kan det vera formålstenleg å organisere oppdatering av Vannnett ved eit fortsatt samarbeid mellom FM og vassområdet. Dersom dette blir ein realitet, er det ønskeleg med eit praktisk retta kurs i nye Vann-nett. Med tanke på at vassområdekoordinator får ein rolle med å hjelpe kommunane i arbeidet med tiltaksregistrering i Vann-nett, bør det også arrangerast fleire kurs som inneheld praktisk jobbing i tiltaksmodulen. Vassområdekoordinator deltek i prosessen med å setje opp årlege overvakingsplaner. Det vil derfor vera av interesse dersom vassområde-koordinatorar kan delta på kurs i klassifiseringssystem og overvakingsmetodikk som Miljødirektoratet har signalisert at dei vil organisere for FM. Det er ønskeleg at vassregionmyndigheita/ fylkeskommunen arrangerer seminar for kommunane om integrering av vassforvaltningsarbeidet i kommunane, gjerne med innføring i Vann-nett. Det er ønskeleg at vassområdekoordinator informerer kommunestyre/ underutval om arbeidet i vassområdet, gjerne i samband med overordna planarbeid. Atrå, Liv R. Flå vassområdekoordinator Aust-Telemark vassområde 11