Innholdsfortegnelse. Rev

Transkript

1 1

2 Rev Innholdsfortegnelse Introduksjon til GMDSS 3 Antenner, radiobølger, modulasjon 13 Reglement og prosedyrer 23 Sikringstrafikk 35 Digital Selective Calling 49 VHF med DSC 55 Maritime safety information 67 Nødradioutstyr 73 Nødenergi batterier 81 List of Coast Stations 93 Tester og kanselleringer 97 2

3 Introduksjon til GMDSS 3

4 Innlæringsmål Etter denne modulen skal du kunne: Gjengi funksjonskrav til et GMDSS utrustet skip. Definere GMDSS radiodekningsområder. Gjengi utstyrskravene for de ulike radiodekningsområdene. Gjengi dekningsområde/ rekkevidde for aktuelt sambandsutstyr. Forklare krav til vedlikehold. Forklare hva som menes med MMSI nummer. Forklare hva forkortelsen MID står for. Forklare hva som menes med On-scene communication. Bakgrunn I 1840-årene utviklet Samuel Morse morsekoden som standard for modulering eller koding av kommunikasjon til bruk i det landbaserte telegrafisystemet i USA. Heinrich Hertz påviste i 1880-årene at det var mulig å lage og detektere elektromagnetiske bølger (radiobølger). Guglielmo Marconi utviklet Hertz oppdagelse videre til trådløs telegrafi. I 1902 ble det amerikanske passasjerskipet SS Philadelphia det første skipet som krysset Nord-Atlanteren med radioutstyr om bord. Trådløs radioteknologi fikk stor oppmerksomhet i forbindelse med Titanics forlis i Om bord på Titanic var en Marconi radiostasjon, samt to radiooperatører som ikke var ansatt i rederiet, men i Marconi Internasjonal Marine Communication Company. Selv om 1503 mennesker mistet livet, ble 710 personer reddet. Uten radiokommunikasjonsutstyr ombord ville ikke fartøy i nærheten fått vite om katastrofen før det hadde vært for sent for disse også. Ulykken ble bakgrunn for den første SOLAS-konvensjonen (Safety Of Life At Sea) i 1914, som spesifiserte regler for bruk av Morse-kode, samt hvilket utstyr havgående fartøy måtte ha om bord. Etter at FN ble opprettet har IMO (den Internasjonale Maritime Organisasjon) hatt ansvaret for nye SOLAS-konvensjoner. Global Maritime Distress and Safety System Et ekspertutvalg nedsatt av IMO leverte i 1979 en innstilling som foreslo opprettelsen av en ny nød og sikkerhetsplan. Et av hovedformålene var å etablere et system som gjorde det mulig for nødstedte, uavhengig av posisjon, å alarmere sin nød til redningsinstanser på land. Innføringen av det globale nød- og sikkerhetssystemet GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System) ble vedtatt på en internasjonal konferanse høsten Vedtaket innebar en radikal endring av kapittel IV i SOLAS Reglementet etablerte et overnasjonalt regelverk som medførte endringer i krav til utstyr og sertifikater, beskrev organisering av ressurser og ansvar, samt tok i bruk ny teknologi. GMDSS ble innført 1. februar 1992, men frem til 1. februar 1999 eksisterte det overgangsordninger for fartøy som var utrustet før

5 Konvensjonen er vedtatt å omfatte lasteskip over 300 brutto registertonn, samt alle passasjerskip i internasjonal fart. 1. Januar 2018 omfatter det også lasteskip ned til 8 meter. Norske radiopliktige fartøy som ikke er å betrakte som konvensjonsskip, det vil si lasteskip under 300 BRT, passasjerskip i fart på norskekysten og fiskefartøyer er i all hovedsak pålagt av Sjøfartsdirektoratet å følge de internasjonale kravene. Systemet skal sikre at Søk- og Redningsenheter (SAR) samt andre skip i nærheten av et nødstedt skip hurtig skal bli alarmert om en nødssituasjon, og deretter effektivt kunne delta i en koordinert søk- og redningsaksjon. Systemet skal også sørge for utsending av Maritim Sikkerhets-Informasjon (MSI) eksempelvis navigasjonsvarsler, meteorologiske varsler, værmeldinger etc. Funksjonskrav Hovedprinsippet i GMDSS er at et ethvert skip, uansett hvor det befinner seg, hurtig skal kunne varsle redningsmyndigheter i land, samt varsle skipsfarten i nærheten om nødssituasjonen, slik at en samordnet redningsaksjon kan settes i verk så raskt som mulig. Skipet skal kunne foreta nød- og sikkerhetskommunikasjon med land og andre skip i nærheten. Systemet skal videre gi muligheter for nød- og hastertrafikk, samt utsendelse av tryggingsmeldinger. Med andre ord skal ethvert skip uansett hvilket område det er i, kunne utføre den kommunikasjon som er nødvendig for å trygge skipet og andre skip i området. Dette medfører at et GMDSS utrustet skip skal kunne: Sende skip til kyst nødalarmer ved hjelp av minst to adskilte og uavhengige metoder, med forskjellige radiokommunikasjoner. Motta kyst til skip nødmeldinger (videresendte nødmeldinger). Sende og motta skip til skip nødalarmer. Sende og motta meldinger i forbindelse med ettersøkings- og redningsaksjoner (Search and Rescue, SAR). Sende og motta kommunikasjon på stedet for en redningsaksjon (On-scene communication). Sende og motta signaler for lokalisering, ved hjelp av SART og 3 cm radar. Sende og motta maritim sikkerhetsinformasjon (MSI). Sende og motta generell radiokommunikasjon til og fra landbaserte radiosystemer eller nett. Sende og motta bro til bro kommunikasjon. 5

6 Radiodekningsområder (Sea Areas) Funksjons- og utrustningskravene etter GMDSS følger i hovedsak skipets radiodekningsområde, og bare i liten grad skipets størrelse eller fartøytype. De ulike kommunikasjonssystemene i GMDSS har forskjellig rekkevidde og kravene til utrustning avhenger derfor av hvilket radiodekningsområde skipet skal seile i. SOLAS definerer radiodekningsområdene slik: Radiodekningsområde A1: Område innenfor radiotelefonidekning av minst en VHF kyststasjon med mulighet for kontinuerlig alarmering på DSC som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område. Radiodekningsområde A2: Område utenfor A1 som er innenfor radiotelefonidekning av minst en MF kyststasjon med mulighet for kontinuerlig alarmering på DSC som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område. Radiodekningsområde A3: Område utenfor A1 og A2, men innenfor dekningsområdet til en INMARSAT geostasjonær satellitt med mulighet for kontinuerlig alarmering. I praksis vil dette bety havområder mellom breddegradene 70 nord og 70 sør. Radiodekningsområde A4: Område utenfor A1, A2 og A3. Som dekkes av HF kystradiostasjon med mulighet for kontinuerlig alarmering på DSC og HF radiotelex. 6

7 Utstyrskrav for radiodekningsområde A1: VHF transceiver med DSC Controller. En fullverdig GMDSS-godkjent VHF transceiver må kunne lytte på DSC kanal 70, selv om enheten samtidig brukes til vanlig telefoni. NAVTEX receiver (MSI) 518 khz. Der NAVTEX ikke er tilgjengelig må fartøyet være utstyrt med en EGC mottaker. COSPAS-SARSAT 406 MHz friflyt EPIRB. Denne skal i henhold til regelverket, være plassert høyt og fritt for å sikre automatisk utløsning og aktivisering dersom fartøyet går ned. Samtidig skal den kunne aktiviseres fra bro, og være lett tilgjengelig ved evakuering. I praksis innebærer dette at en godt plassert friflyt EPIRB på styrehustak kombineres med en manuell EPIRB som plasseres på bro. På bro skal det være plassert bærbare VHF nødradioer med forseglede nødbatterier. Et fartøy under 500 brt må ha to, mens fartøy over denne størrelsen må ha tre. Passasjerfartøy i fartsområde 3 må i tillegg ha en bærbar VHF med aeromobile nødfrekvenser. På bro skal det også være plassert SARD, som svarer på 3cm radar eller AIS som kan brukes til å lokalisere havarister i flåter eller livbåter. Fartøy under 500 brt må ha en, mens fartøy over 500 tonn må være utrustet med to. Sjøfartsdirektoratet har i forskrift bestemt at RoRo passasjerfartøy skal være utrustet med en SART pr 4. redningsfarkost. Fiske- og fangstfartøy må ha 1 SART til hver redningsfarkost. Krav for radiodekningsområde A2: Som for A1. Fartøyet må i tillegg ha en MF transceiver med fullverdig MF DSC transceiver. Krav for radiodekningsområde A3 (Inmarsat option): Som for A1 og A2. I tillegg en C terminal. Krav for A3 (HF option) og A4 Som for A1 og A2. MF kombineres med HF i en MF/HF transceiver med fullverdig DSC. Denne skal kunne scanne både MF og HF DSC nødfrekvenser. HF Radiotelex. Inmarsat EGC mottaker for mottak av MSI. Som oftest dekkes kravet ved å installere en full Inmarsat C terminal. I A3 og A4 kommer i tillegg krav til duplisering av utstyr eller sambandsfunksjoner. 7

8 Bruksområder for utstyret: Skip til skip alarmering VHF med DSC MF med DSC Skip til land alarmering VHF med DSC (A1) MF med DSC (A1 og A2) Inmarsat C (A1, A2 og A3) HF DSC (A4) Cospas Sarsat EPIRB (alle områder) On Scene Communication Med On Scene Communication menes kommunikasjon mellom den nødstedte og enheter som kommer til assistanse. På fastmonterte anlegg, som VHF og MF/HF transceiver, kan kanal 16 og 2182 khz benyttes. I tillegg benyttes bærbare VHF håndsett og VHF luftfrekvens håndsett. Posisjonsbestemmelse Cospas Sarsat EPIRB SART Maritime Safety Information NAVTEX-mottaker Inmarsat C EGC HF radiotelex (HF-MSI) Generell kommunikasjon Både VHF, MF/HF og Inmarsat terminaler kan benyttes til ulike former for generell kommunikasjon. Benyttes utstyret regelmessig, vil også operatøren vedlikeholde utstyrskunnskapen, og være bedre forberedt for bruk i en nødsituasjon. 8

9 Antall og rekkevidde Listen under viser minimumsantall samt rekkevidde for aktuelt i de forskjellige havområder. Kravene er supplerende. Det innebærer at et fartøy med radiodekningsområde A3 må ha utstyret som er krevd for radiodekningsområdene A1, A2 i tillegg til særkravene for A3. Utstyr Antall Rekkevidde A1: VHF med DSC 1 Ca. 35 nautiske mil NAVTEX, mottaker for MSI 1 Ca 400 nm SART radartransponder eller Ca 5 nm AIS transponder Friflyt EPIRB 406 MHz 2 Global Plasseres utendørs høyt og fritt. Norske båter må i tillegg ha 1stk manuell i styrehus/ lett tilgjengelig Bærbar nød-vhf On Scene VHF nødkommunikasjonssett 1 On Scene Passasjerskip må ha nødhåndsett med aeromobil nødfrekvens til kommunikasjon med fly og helikoptre A2 MF-transceiver med DSC 1 Ca. 150 nautiske mil A3: INMARSAT C 1 Mellom 70 N og 70 S A4: MF/HF transceiver med DSC. Utstyret må være oppsatt med radiotelex 1 Global Krav til duplisering eller backup på utstyr og funksjoner kommer i tillegg. HF/DSC og radiotelex kan også forekomme i A3 i stedet for, eller i kombinasjon med et Inmarsat system. 1 Fartøy under 500 brt. Må ha en SARD, fartøy over må ha to. RORO passasjerfartøy må ha en SART pr. fire redningsfarkoster. Norske Fiske- og fangstfartøy må ha en SARD pr. redningsfarkost. 2 Fartøy under 500 brt. Må ha to bærbare VHF, fartøy over må ha tre. 9

10 Krav til vedlikehold I henhold til IMO må GMDSS fartøy ha et godkjent tilsyn og vedlikeholdssystem for å sikre at operative krav til radioutstyret ivaretas. Vedlikeholdskravet kan ivaretas ved hjelp av godkjente landbaserte løsninger, ved hjelp av utstyr og kompetanse ombord eller ved hjelp av duplisering av vitalt utstyr. For fartøy godkjent for radiodekningsområde A1 og A2 er det tilstrekkelig med et slikt system. For fartøy i radiodekningsområde A3 og A4 kreves duplisert utstyr i tillegg til et av de andre systemene. I praksis kombinerer de fleste skip dupliseringskravet med et landbasert vedlikeholdssystem. Ulike identiteter Et fartøy identifiseres med navn og kallesignal, MMSI nummer (på DSC-utstyret og Epirb) samt Inmarsat identitetsnummer for de terminaler som finnes ombord. MMSI nummer (Maritime Mobile Service Identity code) er et 9-sifret internasjonalt entydig identifikasjonsnummer beregnet på automatisk trafikkutveksling. MMSI-nummeret er grunnsteinen i all DSC trafikkavvikling, som er en sentral byggesten i GMDSS-systemet. MMSI-nummeret kodes inn i DSC utstyret og i nødpeilesendere, slik at enhver utsendelse fra disse vil identifiseres. MMSI formatet er slik: MID XXX XXX, hvor MID (Maritime Identification Digit) definerer skipets nasjonalitet. MID tildeles av ITU (International Telecommunication Union). Norge har fått tildelt MID 257, 258 og 259. Det første sifferet angir verdensdelen, og de to neste landet. Inmarsat C-identiteter avledes av MMSI-nummeret. MMSI for skip MMSI for gruppekall av skip MMSI for land- og kystradiostasjoner Inmarsat C MID XXX XXX 0 MID XXX XX 00 MID XXX X 4 MID XXX XX MMSI for en kystradiostasjon (Coast Radio Station - CRS) består av 9 sifre hvor de første to sifre er 00, fulgt av MID nummeret, slik at Rogaland radio har MMSI nr: MMSI for en gruppe fartøy består av 9 sifre hvor det første tall er 0, fulgt av MID nasjonalitetsnummer. For alle skip som tilhører Pakistan National Shipping Corporation er MMSI nummer:

11 Systemoversikt I en nødssituasjon vil de første nødalarmer fra hendelsen komme fra EPIRB via COSPAS- SARSAT, via INMARSAT satellitt-systemene eller via MF/HF/VHF - DSC, avhenging av sjøområdet. På land mottas alarmene av kystradiostasjoner, Inmarsat LES eller Cospas Sarsat LUT. Disse kvitterer og videresender til Rescue Coordination Centre, RCC (HRS i Norge). Kystradiostasjoner vil også videresende til fartøyer i nærheten av hendelsen. Redningsenheter vil bruke peilefrekvenser og SART til lokalisering i området. Den nødstedte kan kommunisere telefonisk med aktører i land ved hjelp av VHF/MF/HF eller Inmarsat telefoni. Fartøy i området bør benytte VHF eller MF til kommunikasjon med hverandre og den nødstedte. 11

12 En del brukte forkortelser: CES COSPAS/SARSAT DSC EGC EPIRB HF IMO INMARSAT ITU LES LUT MF MID MMSI MRCC MCC MSI NBDP OSC RCC RX SART SES SPOK TX VHF Coast Earth Sation Cosmicheskaya Sistyema Poiska Avariynych Sudov/Search and Rescue Satellite Aided Tracking Digital Selective Calling Enhanced Group Call Emergency Position Indicating Radio Beacon High Frequency International Maritime Organization International Maritime Satellite Organization International Telecommunication Union Land Earth Station Local User Terminals Medium Frequency Maritime Identification Digits Maritime Mobile Service Identity code Maritime Rescue Coordination Center Mission Control Centre Maritime Safety Information Narrow Band Direct Printing On-scene Coordinator Rescue Coordination Center Receiver Search and Rescue Transponder Ship Earth Station SAR Point of Contact Transmitter (transmission) Very High Frequency 12

13 Antenner radiobølger modulasjon 13

14 Innlæringsmål Etter denne modulen skal du kunne: Gjengi aktuelle bånd, kanaler og frekvenser brukt i den maritime mobile tjeneste. Forklare begrepet resonans. Forklare begrepet polarisasjon. Forklar kort om vedlikehold av antenner og isolatorer. Beregne antennelengde ut fra opplysninger om frekvens. Forklare hvordan radiobølger i ulike frekvensområder forplantes. Hva er radiobølger? Radiobølger lages i og rundt antennen. En antenne kan være en lang leder som ender i ingenting. Normalt vil det ikke kunne gå strøm gjennom en slik leder. Sendes det derimot riktig modulert energi ut i antennen, vil det begynne å gå strøm fram og tilbake i takt med svingningene til radiosignalet. Spenningen skaper et elektromagnetisk felt som stråler ut fra antennen og brer seg utover i rommet som bølger i vann. Radiobølger (lys er også radiobølger) spres med en hastighet på km/s. Polarisasjon Radiobølger er sammensatt av elektriske og magnetiske felt, som står vinkelrett på hverandre. Polarisasjonen av radiobølgen er bestemt av retningen på det elektriske feltet som dannes langs antennestrekket. Står antennen vertikalt, har den altså en vertikal polarisasjon. For å få maksimalt indusert (mottatt) spenning i mottakerantennen må denne ha samme polarisering, eller vinkel som senderantennen. VHF-antenner, som stråler horisontalt, må altså stå vertikalt. 14

15 Bølgeforplantning Direktebølger Direktebølger vil si at radiobølgene brer seg direkte mellom en radiosender og radiomottaker. Direktebølger går rett frem, men brytes av terrengformasjoner (bl.a. fjell), slik at fri sikt er nødvendig. Radiobølgene går ikke bare langs jordoverflaten, men stråler ut fra antennen i alle retninger. En del stråler oppover fra jorda, og dersom det ikke finnes noen hindring, vil disse bølgene forsvinne utover i verdensrommet. Frekvenser over 30 MHz, der hvor VHF-området begynner, blir normalt ikke reflektert fra ionosfærelagene. VHF-radiobølgene vil også bare i liten grad følge jordkrumningen. Lytter du på NRK, P4 eller andre kanaler på FM-båndet, mottar du slike direktebølger. Også mobiltelefoner og satellittkommunikasjon bruker direktebølger. Kommunikasjon på maritim VHF og UHF skjer ved anvendelse av direktebølger. Når to båter etter en stund mister kontakt med hverandre på VHF, er årsaken mest sannsynlig at de er kommet så langt fra hverandre at de er under horisonten for hverandre. Sikker VHF-radiokommunikasjon oppnår vi derfor først når det er åpen sikt mellom sender og mottaker. Høyt plasserte sender- og mottakerantenner vil derfor gi større rekkevidde for VHF-samband enn lavere antenner. Rekkevidde på VHF-samband kan omtrentlig beregnes etter følgende formel: ( h1 + h2) x 4,1 = rekkevidde i km (Antennehøyde 1 og 2 oppgis i meter.) Jo høyere antennene er plassert, jo lengre rekkevidde. 15

16 Jordbølger Jordbølger er overflatebølger som krummes, og følger jordoverflaten, særlig der det er vann. Dette innebærer at overflatebølger ikke trenger fri sikt, og har derfor noe lenger rekkevidde enn direktebølger. Slike radiosignaler har et energitap mot overflaten, så rekkevidden vil være avhengig av effekten på sendestasjonen. MF kommunikasjon er i hovedsak basert på slik utbredning, som vanligvis gir en rekkevidde på nautiske mil. Dog kan atmosfæriske forhold og tid på døgnet noen ganger gi lengre rekkevidde. Reflekterte bølger Til HF-kommunikasjon benytter vi oss av frekvenser som reflekteres i ionosfæren, såkalte rombølger. Radiobølgene blir sendt opp i atmosfæren, der de treffer noen elektromagnetiske lag som omgir jordkloden. Disse lagene reflekterer radiobølgene ned igjen til jordoverflaten. Ved at slike radiobølger reflekteres opp til flere ganger mellom ionosfære og jordoverflate kan man nå stasjoner hvor som helst på kloden. Det vil være huller eller blindsoner i utbredelsen av et slikt radiosignal. Det er flere ionosfærelag, i forskjellige høyder, som fra lavest til høyest har fått betegnelsene D, E og F (som igjen er inndelt i F1 og F2). Lagene vil ha en ioniserings-densitet som varierer med solens intensitet og stilling, og har forskjellig virkning på radiobølger/frekvensbånd. Alle lagene er til stede på jordens dagside. Om natten går F1- og F2-lagene sammen til ett enkelt F-lag, og E- og D-laget svekkes. F-lagene er de som er sterkest ionisert. Lagene reflekterer ulike frekvenser ulikt, og påvirker ulike frekvensbånd ulikt. 16

17 Kystradiostasjoner 3 som håndterer HF-kommunikasjon utgir egne kart og tabeller til hjelp for valg av frekvensbånd. Generelt velger vi høyere frekvenser jo høyere sola står, og går altså ned i frekvens på kveld og nattestid. Frekvensbånd Nedenfor finner du en oversikt over de ulike radiofrekvensbåndene, samt hvilke bånd og frekvenser som er aktuelle til maritim bruk. Radiofrekvensbånd ELF VLF LF MF HF VHF UHF SHF Hz 3-30 khz khz khz 3-30 MHz MHz 300 MHz 3000 MHz 3 30 GHz Maritimt brukte frekvenser Rekkevidde NAVTEX 518 khz (490 khz) Ca 400 nm MF: 1605 khz til 4000 khz Ca 150 nm HF: 4000 khz til Global khz VHF: 156 MHz til 174 MHz Ca 35 nm Inmarsat 1,5-1,6 GHz Mellom 70 o n og 70 o s 3cm Radar, SART 9,2-9,5 GHz Ca 5 nm 3 Ingen norske kystradiostasjoner håndterer HF-kommunikasjon. 17

18 Modulasjon En umodulert kontinuerlig bølge (en bærebølge med fast frekvens og amplitude) er den enkleste form for modulering. Dekodes denne og gjøres om til lyd, vil vi kunne høre en gjevn kontinuerlig pipelyd. Lytter man på en nødpeilesender på 121,5 MHz, vil den arte seg slik. Bryter man opp denne radiobølgen ved å sende korte og lengre støt (prikker og streker) har man etablert moduleringen som benyttes til morse. Amplitudemodulering Amplitudemodulering er en modulering som varierer amplituden mens frekvensen er fast. Lyd, som tale, kan preges på et radiosignal som variasjoner i amplitude, og kan dekodes til lyd igjen i en tuner. MF og HF bruker AM (amplitudemodulert telefoni) (H3E og J3E). Frekvensmodulering Frekvensmodulering går ut på prege informasjon, som tale, inn på radiosignalet som variasjoner i frekvens. Maritim VHFkommunikasjon foregår ved frekvensmodulering (F3E). Frekvensskiftnøkling/FSK Frekvensskiftnøkling foregår ved å sende informasjon i et binært språk (nuller og enere). Nullene og enerne representeres av to frekvenser et lite stykke fra hverandre. Radiotelex og digitalisert kommunikasjon foregår oftest ved frekvensskiftnøklingf1b/g2b (benyttes på teleks og digital selektiv kalling). Som over, og i oppslagsverk, publikasjoner og manualer angis modulasjonstypen med en kode bestående av to bokstaver og ett tall (i midten). Første bokstav indikerer type modulasjon av bærebølgen. Tallet i midten indikerer organiseringen av radiosignalet. Bokstav tre beskriver type kommunikasjon. Neste side vises noen koder som brukes til klassifisering av aktuelle modulasjonstyper. 18

19 First character: N Emission of unmodulated carrier. Amplitude modulated: A Double sideband. H Single sideband, full carrier. R Single sideband, reduced or variable level carrier. J Single sideband, suppressed carrier. B Independent sidebands. C Vestigial sideband. Angle modulated F Frequency modulation. G Phase modulation. D Emission in which the main carrier is amplitude and angle modulated either simultaneously or in a pre-established sequence. Second character: 0 No modulating signal. 1 A single channel containing quantized or digital information without the use of a modulating sub-carrier. 2 A single channel containing quantized or digital information with the use of a modulating sub-carrier. 3 A single channel containing analogue information. 7 Two or more channels containing quantized or digital information. 8 Two or more channels containing analogue information. 9 Composite system with one or more channels containing analogue quantized or digital information, together with one or more channels containing analogue information. Third character: N No information transmitted. A Telegraphy for aural reception. B Telegraphy for automatic reception. C Facsimile. D Data transmission, telemetry, telecommand. E Telephony (including sound broadcasting). F Television (video). W Combination of the above. X Cases not otherwise covered. Tabellen er hentet fra ITUs oversikt over moduleringstyper. 19

20 Skipsantenner Antenneanlegget er en viktig del av sender- og mottakerutrustningen om bord i skip. En antenne har under sending til oppgave å omdanne mest mulig av sendereffekten til radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger. Det betyr at en radiobølge er sammensatt av et elektrisk felt og et magnetisk felt. Disse feltene står vinkelrett på hverandre. Utformingen og plasseringen av antennen avgjør hvor god utstrålingen fra senderen skal bli. Mottakerantennen har til oppgave å hente radiobølger fra rommet og omforme dem til spenning og strøm som så ledes ned til mottakeren. Resonans En antenne skal være i resonans, det vil si at lengden av antennen må stå i et bestemt forhold til bølgelengden på de frekvenser som skal benyttes. Enhver gjenstand har sin egen resonansfrekvens. For eksempel vil en stemmegaffel som mottar et slag, produsere svingninger i en bestemt frekvens. Setter vi en lydkilde eller mekanisk rytme i kontakt med en gjenstand, vil denne også begynne å vibrere, dersom den påførte frekvensen er den samme som gjenstandens egenfrekvens. For at en antenne skal svinge med og avgi energi mest mulig effektivt, må den altså være i resonans. Antennelengden må stå i forhold til bølgelengden på radiofrekvensene vi har tenkt å benytte. Antenner oppgis derfor gjerne som kvart- halv- eller helbølge antenner. Jo lavere frekvens, jo lengre bølgelengde, og derfor (ofte) lengre antenner. Slik beregner vi teoretisk en helbølge antenne: Hastigheten til elektromagnetiske stråler (lys/radiobølger utbres med km/s) delt på frekvens (svingninger pr sekund Hertz). For eksempel: km/s km/s = 156,8 MHz khz 1,91 m. Eksempelet angir lengden på en helbølgeantenne for frekvensen som brukes på kanal 16. Antennen kan som sagt også være en halvbølge- eller kvartbølgeantenne og fortsatt være i resonans. Til fastmonterte VHF-anlegg er det vanlig med halvbølgeantenner. På VHF og MF benyttes som oftest stående piskantenner. På HF er det vanlig med horisontale strekkantenner montert mellom to master. Piskantenne Pisk er ofte hensiktsmessig på skip der det er lastebommer mellom mastene. Når pisken kan plasseres i toppen av en mast, oppnår man høy antenneeffektivitet og dermed god rekkevidde. Som ulempe kan vi nevne at levetiden kan være bare 4-5 år for antennepisker på mindre båter der påkjenningene blir store. Mikroskopiske sprekker i isolasjonsmaterialet lager lekkasjevei gjennom saltbelegg mot jord. 20

21 Støy og signaltap En rekke forhold påvirker radiosignalene. Vesentlig er effekten radioen sender med, hva slags og hvor god antenne du bruker, plassering, kabelføring osv. Ved duplekssamband kan uheldig antenneplassering medføre at senderen slår inn på mottakeren. Annet kommunikasjonsutstyr eller elektrisk utstyr kan produsere støy. Det samme kan dårlig isolering av radioutstyr eller elektrisk verktøy. Skader på coatingen på en piskantenne, eller skadede eller flisete kordeler på en strekkantenne kan føre til tap av effekt på utsending, eller produsere støy på mottaking. Vær, lys/mørke, andre atmosfæriske forhold kan ha innvirkning. Nordlys kan innebære en voldsom elektrisk aktivitet og er ødeleggende for radiosamband. Solstormer og solflekkaktivitet kan øke ioniseringen av atmosfæren, slik at radiosignaler absorberes i stedet for å reflekteres. Dette kan radiooperatøren oppleve som blackout. Bruk av MF/HF sendeutstyr i havn vil kunne forårsake støy og forstyrrelser på andre fartøys sambandsutstyr. En bør unngå å bruke dette utstyret til sending når en er i havn. Sendeeffekt på VHF-utstyret bør reduseres til 1w. Kommunikasjon over Inmarsat foregår med svært lav effekt, og vil derfor sjelden påvirke andres utstyr. Fading Når direkte signal og ionosfærisk signal overlapper hverandre i et område kan disse forstyrre hverandre og bli forvrengt. Signalene kan også variere sterkt, og kanskje forsvinne enkelte ganger, såkalt fading. Fading kan man også få dersom ionosfæren ikke er helt rolig. Ved konstantert fading brukes AGC (automatic Gain Control). Kabler En koaksialkabel er en lukket transmisjonslinje. Sagt på en annen måte er det en leder som lekker eller mister lite av energien som blir transportert. Vi kan derfor feste den til skott av metall uten at det oppstår lekkasje til omgivelsene (skroget). En koaksialkabel består av en kjerne som er lederen, omgitt av isolator i plast (dielktrikum). Utenpå denne isolatoren er det en skjerm av metall, som igjen er dekket av isolasjonsmateriale (coating). De fleste har vært borte i koaksialkabler i form av TV-antennekabel. Enhver koaksialkabeltype blir laget med en bestemt ohmverdi som på fagspråket kalles for karakteristisk impedans. Denne ohmverdien er et uttrykk for motstand i kabelen. Kabelen må være tilkoblet en lastmotstand som har samme ohmverdi som den som er stemplet på kabelen. Koaksalkabel 21

22 Antennevedlikehold Når antennen har egen gjennomføringsisolator med wirestrekk fram til antennen, må wireforbindelsen og festet regelmessig kontrolleres. Gjennomføringsisolatoren må holdes ren for sot og salt. En piskantenne er som oftest av glassfibermateriale. Etter noen års bruk med bevegelser og belastning vil glassfibermaterialet få mikroskopiske sprekker der saltvannet får mulighet til å trenge inn til koppernettet. Salt, skit og fuktighet vil danne ledingsvei mot jord. En slik antenne må byttes. Noen nyttige begreper Bølgelengde Bølgelengden er avstanden fra bølgetopp til bølgetopp. Bølgelengde angis i lengdemål, for eksempel meter eller centimeter. Frekvens Tiden det tar for en hel bølgelengde å passere et bestemt punkt. Frekvensen måles i Hertz og angir antall bølgetopper som passerer forbi et bestemt punkt i løpet av ett sekund (svingninger per sekund). Amplitude Amplituden er et mål på styrken på bølgen eller hvor mye energi den bærer med seg. 22

23 Reglement og prosedyrer 23

24 Innlæringsmål Etter denne modulen skal du kunne: Forklare hva som menes med konsesjon og sikkerhetssertifikat. Forklare forkortelsen CRA. Forklare hva som menes med Endorsement. Gjengi hovedpunktene i taushetsløftet. Benytte det fonetiske alfabet til bokstavering. Definere de fire sambandsbehovene. Gjengi hovedpunkter i radiooperatørens plikter. Gjengi krav til publikasjoner, dokumenter oppslag og merking. Konsesjon og kjenningssignal Alle norske skipsstasjoner skal ha konsesjon fra Telenor. Uten slik tillatelse er det ikke tillatt å opprette og drive, eie eller inneha radiostasjon, selv om den ikke blir brukt. Konsesjonssøknad må signeres/underskrives av konsesjonssøker og sertifikatinnehaver. Konsesjonsdokumentet eller en kopi må alltid finnes om bord, og må vises fram for myndigheter som har rett til å se dokumentet (Telenor radioinspeksjonen) når disse ber om det. Skip som det er utstedt målebrev på tildeles kjenningssignal (kallesignal) av Skipsmålingskontoret i Sjøfartsdirektoratet. Signalet skal være i henhold til den internasjonale kallesignalserien som er tildelt vedkommende land, og er unikt for fartøyet. Kjenningssignalet må være tildelt før konsesjon kan gis. Et slikt kjenningssignal består som oftest av 4 bokstaver (eks LBJN). For lystbåter mindre enn 15 meter og lettere enn 25 brt som kun skal ha VHF stasjon ombord blir kjenningssignalet tildelt av Telenor. Slikt kjenningssignal består av to bokstaver + fire tall (eks LN-4647). Godkjenning og besiktigelser Radioutstyret ombord skal være godkjent av Post og Teletilsynet (tidligere Statens Teleforvaltning). Utstyret som installeres i et GMDSS- konvensjonsskip skal tilfredsstille krav satt av IMO. Radiopliktige fartøy, som passasjerskip, lasteskip, fiske- eller fangstfartøy, skal ha sikkerhetssertifikat for radiostasjonen. Sikkerhetssertifikatet er gyldig i ett år fra utstedelsesdato, og må fornyes innen utløpsdato. Det kontrolleres at stasjonen tilfredsstiller alle krav med hensyn til montering av anlegg, drift og betjening. Anlegget besiktiges etter installasjon og deretter en gang hver 12 mnd. Det er skipets fører som må bestille slik besiktigelse. Ved besiktigelsen skal skipets fører eller telefonist være til stede. De pålegg som blir gitt, må etterkommes snarest. For norskregistrerte skip er det Telenor eller godkjente klasseselskaper som kan foreta inspeksjonen og utstede sertifikater. Telenor har rett til å kontrollere stasjonen så ofte det finnes nødvendig. 24

25 Betjening og sertifikater Det er kapteinen som har den høyeste myndigheten for radiostasjonen. Ansvarlig for radiostasjonen er den som har sertifikat. Sertifikat-innehaveren er ansvarlig for at reglementsbestemmelser og andre forskrifter blir fulgt til enhver tid. Telenor kan inndra sertifikater når innehaveren ikke lenger fyller de krav som stilles eller når bestemmelsene som gjelder ikke blir fulgt. 25

26 Det er flere typer radiosertifikater General Operators Certificate (GOC) gir innehaveren rett til å betjene alle typer radiotelefonstasjoner i henhold til GMDSS. Restricted Operators Certificate (ROC) gir innehaveren rett til å betjene radioutrustning for fartsområde A1. Utenlandske radioperatører med sertifikater utstedt i andre land må, ved påmønstring på norske skip, søke om å få konvertert sine sertifikater. Søknaden må leveres ved norske ambassader eller konsulater. Søkeren vil få utstedt et midlertidig Certificate of Receipt of Application (CRA), som gir rett til å tjenestegjøre som radiooperatør i inntil tre måneder. Godkjenner Telenor det utenlandske sertifikatet, vil det bli utstedt et påtegningsdokument (Endorsement) som har samme gyldighetstid som det originale sertifikatet. Dersom en sertifikatinnehaver flytter til ny adresse, skal melding om ny fullstendig adresse sendes til Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen. Prioritet for nødkallinger, nødmeldinger og andre meldinger som gjelder trygging av menneskeliv Skipsstasjonene har plikt til å ta imot, med absolutt prioritet, alle nødkallinger og nødmeldinger de hører, uansett hvor de kommer fra, og til å svare etter forskriftene på disse meldingene og straks sette i verk de nødvendige tiltak. Forbud mot unødvendige sendinger De kanalene som står til rådighet, er få i forhold til behovet. For å sikre mot vansker med trafikkavviklingen, er det meget viktig å innskrenke trafikken til det 26

27 absolutt nødvendige, og at telefonistene viser radiodisiplin. Kanalene skal ikke brukes til annet enn det de er bestemt for. Sang, musikk, grammofonplater og unødvendig snakk er strengt forbudt. Det er videre forbudt å bruke radioen til å kringkaste meldinger til land. Som eksempel kan nevnes meldinger til forretningsforbindelser, familie o.l. Slik trafikk til adressater i land skal gå over en kyststasjon som telefonsamtale. Overtredelser kan føre til inndraing av både konsesjon og sertifikat for radiotelefonisten. Hemmeligholding/taushetsløfte Den som har konsesjon har plikt til å påse at stasjonen ikke blir brukt av uvedkommende. Stasjonen skal kun ta imot trafikk som den har lov til å ta imot. Dersom stasjonen likevel mottar annen trafikk og meldinger (eks. telefonsamtaler mellom andre) skal den ikke gjengis, hverken skriftlig eller muntlig, ovenfor andre eller på annen måte gjøres nytte av. Telefonisten må underskrive et taushetsløfte til Telenor for å få utstedt sertifikat. Bruk av radiostasjonen i havn Skip som ligger i norsk havn skal ikke benytte radiostasjonen til kommunikasjon på MF eller HF, med mindre særskilt tillatelse foreligger. VHF eller satellittsystemer kan benyttes for å dekke skipets sambandsbehov. Forbudet gjelder ikke når sambandet angår nød, trygging av menneskeliv eller forebygging av ulykker. I fremmede havner skal havnestatens regelverk overholdes. Krav til oppslag, merking og tjenestedokumenter Norske skipsradiostasjoner skal ha disse dokumentene og publikasjonene: Konsesjonsdokument for stasjonen. Sikkerhetssertifikat. Sertifikat for radiotelefonisten. List of Callsigns and Numerical Identities. List of Ship Stations. List of Coast Stations List of Radio Determination and Special Service Stations. Manual for use by the Maritime Mobile and Maritime Mobile- Satellite Service. Radiodagbok. Særtrykk av VHF kanalplan for Norge. I tillegg anbefales Admirality list of Radio Signals, vol 5. Nødprosedyrer, kanalplaner, GMDSS Operation Guidance for Masters of Ships in Distress, samt brukerveiledning for DSC nødalarmering skal være oppslått ved stasjonen. Alt utstyr skal være merket med tilhørende identifikasjonskoder. 27

28 I rommet der akkumulator-batteriet er plassert skal det være oppslått et skilt med forbud mot bruk av åpen flamme. Skipsstasjonen må ha et nøyaktig ur som til enhver tid må være riktig innstilt etter Universal Time Coordinated (UTC). Denne standarden blir også kalt GMT (som refererer til tiden på nullmeridianen, som går gjennom Greenwich i England) eller Zulutid. Ved å holde seg til en slik standard vil parter i en kommunikasjon unngå misforståelser, selv om de opererer med ulik lokaltid. Radiodagbok og rapport over radiostasjonen Regelen om at radiodagbok skal føres, er internasjonalt vedtatt. Dagboken skal føres i samsvar med rettledningen i boken. Radiodagboken skal oppbevares om bord i skipet, og på en betryggende måte. Utskrevet dagbok er et rettsgyldig dokument og skal oppbevares i minst 2 år. Utdrag av radiodagboken som radiotelefonisten mener Telenor eller Sjøfartsdirektoratet kan ha interesse av, skal sendes til Telenor via skipsføreren. Alle klokkeslett som noteres i dagboken, skal være i UTC (Universal Time Coordinated). Overtredelse av forskriftene Blir en kyststasjon oppmerksom på at en skipsstasjon overtrer gjeldende forskrifter om bruk av radioanlegget eller om formidling av trafikken, vil skipsstasjonen bli rapportert til Telenor. Blir en skipsstasjon oppmerksom på at en annen skipsstasjon overtrer forskriftene, bør den straks rapportere det til nærmeste kyststasjon. Overtredelse kan medføre inndragelse av sertifikat og konsesjon. Det fonetiske alfabetet Det fonetiske alfabetet er en internasjonalt anerkjent liste over ord som brukes til å uttrykke eller beskrive bokstavene i det latinske alfabetet. Når språkvansker eller andre forhold gjør det nødvendig å bokstavere navn på stasjoner, kallesignal, vanskelige ord osv, skal følgende tabell brukes: A Alfa B Bravo C Charlie D Delta E Echo F Foxtrot G Golf H Hotel I India J Juliett K Kilo L Lima M Mike N November O Oscar P Papa Q Quebec R Romeo S Sierra T Tango U Uniform V Victor W Whisky X X-Ray Y Yankee Z Zulu Æ Ægir Ø Ørnulf Å Ågot 28

29 Sambandskategorier Den internasjonale teleunionen (ITU) deler maritimt relaterte sambandsbehov inn i fire grupper. Den Internasjonale maritime frekvens/kanalplanen, som er gjengitt i en rekke ulike publikasjoner, beskriver organiseringen av disse sambandsbehovene på VHF. Tilsvarende organisering finnes også på MF og HF. Havneradiotjeneste: Samband mellom skip og havn som gjelder informasjon og opplysninger om skips bevegelser og manøvreringer etc. Det er ikke tillatt å bruke kanalen til offentlig korrespondanse. Sambandet foregår oftest på simpleks VHF kanaler, men også dupleks brukes. Skip som ønsker å opprette samband med los skal bruke VHF kanal 13, og til havnetjenesten brukes oftest kanal 12 (i skandinaviske farvann). Mange steder brukes også kanal 14 til havneradio. Offentlig korrespondanse: Ekspedisjon av telefonsamtaler og telegram mellom skip og det offentlige nettet. Slikt samband skjer over en kyststasjon og foregår oftest dupleks. Skip til skip samband: Telefonsamband mellom skipsstasjoner, skip til skip samband, kan utelukkende foregå på simpleks kanaler/frekvenser. Sikringstjeneste: Samband som gjelder nød, haster og tryggingstrafikk (se modul Sikringstrafikk). 29

30 Kystradiostasjonene Skip i fart på norskekysten bør kunne bruke alle arbeidskanaler som norske kyststasjoner bruker. I VHF kanalplan for norske kystradiostasjoner viser hvilke kyststasjoner som kan ekspedere offentlig korrespondanse i VHF båndet. MF kanalplan viser hvilke frekvenser de ulike kyststasjonene benytter i MF-båndet. Disse kyststasjonene holder i sin tjenestetid vakt på de angitte arbeidskanaler og frekvenser, i tillegg til kanal 16 og 2182 khz. Et fartøy som ønsker å etablere kontakt med en kystradiostasjon bør i utgangspunktet benytte aktuell kystradiostasjons MMSI-nummer og kalle ved hjelp av nasjonale DSC kallefrekvenser. Telefonsamtaler Ved bestilling av radiotelefonsamtale skal radiotelefonisten alltid oppgi avregningskoden (Accounting Authority Identification Code = AAIC). Koden består av to bokstaver og to tall. For skip med norsk konsesjon er avregningskoden No01 eller No 02, hvor No står for Norge og 01 for Visada og 02 for Telenor. Kyststasjonen oppretter forbindelse med telefonnettet og den bestilte adressaten så hurtig som mulig. Skipsstasjonen skal i mellomtiden lytte på kyststasjonens arbeidsfrekvens. Sender og mottakerutstyret må være i full orden, og støykilder om bord må stanses eller dempes. Norske kyststasjoner kan nekte å overføre radiotelefonsamtaler til landtelefonnettet når kvaliteten på sambandet er dårlig. Når det er mulig, skal en bruke dupleks ekspedisjon ved avvikling av radiotelefonsamtaler mellom skip og telefonabonnenter i land. For passasjerskip er det som alminnelig regel ikke tillatt å bruke simpleks ekspedisjon unntatt når det gjelder liv og helse. Skipsstasjoner som bare kan bruke simpleks, må si fra til kyststasjonen slik at den kan underrette mottakeren av samtalen om det. Annet land Når en norsk skipsstasjon er innenfor et annet lands sjøterritoriale grenser, må den følge de forskriftene for bruk av radio som gjelder for vedkommende land. Radiotelefonisten plikter å gjøre seg kjent med slike utenlandske forskrifter før radiosenderen brukes. 30

31 Operatørens plikter Utdrag fra radiodagboken: Instruks for føring av radiodagboken og radiooperatørens plikter i henhold til nasjonalt og internasjonalt regelverk. Radiodagboken skal føres i samsvar med bestemmelsene i det internasjonale Radioreglement (RR), Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS), norske radioforskrifter og STCW konvensjonen, inkludert norsk forskrift om vakthold på passasjer og lasteskip. Radiovakthold og krav til radiovaktens innhold og utførelse er en del av den vakthavende dekksoffiserens oppgaver om bord i GMDSS skip. Regler i den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold (STCW 95) er gjennom Forskrift om vakthold på passasjer og lasteskip, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 27. april 1999, gjort gjeldende for norske passasjer og lasteskip på 50 tonn og oppover og for norske skip under 50 tonn i stor kystfart eller større fartsområde. Norske fiske- og fangstfartøyer samt ikke-konvensjonsskip med GMDSS radioinstallasjon bør også følge bestemmelsene i dette regelverk. Reglene om føring av radiodagboken etc, er i hovedsak hentet fra forskriftene om vakthold og STCW konvensjonen/koden, og er å betrakte som obligatoriske krav for nevnte kategorier skip slik det framgår av punktene nedenfor. Radiodagboken skal oppbevares på navigasjonsbro, nær radioinstallasjonen. Den må gjøres tilgjengelig for inspeksjon som foretas av skipsføreren, en hvilken som helst av administrasjonens bemyndigede tjenestemenn, og av enhver bemyndiget inspektør som utøver kontroll. Ansvaret for føring av radiodagboken ligger til den radiooperatøren som har fått tildelt det primære ansvar for radiokommunikasjonen i nødsituasjoner. Følgende forhold sammen med tidspunktene da forholdene inntraff, skal journalføres: Et sammendrag av radiokommunikasjonen som omfatter: Nødmeldinger og nødkommunikasjon Hastermeldinger Sikkerhetsmeldinger Viktige hendelser tilknyttet radiotjenesten Skipets posisjon minst en gang om dagen når det er relevant; og et sammendrag av tilstanden for radioutstyret, herunder utstyrets kraftkilder. 31

32 Radiodagboken skal underskrives av skipsfører hver uke. Radiodagboken skal som tidligere nevnt oppbevares i minst to år etter siste dato for innførsel. Den vakthavende dekksoffiseren skal ha full kjennskap til plasseringen av alt sikkerhets- og navigasjonsutstyr (inkludert alt radioutstyr) ombord i skipet og skal være oppmerksom på og ta hensyn til slikt utstyrs driftsbegrensninger. Radiooperatøren som utfører radioplikten skal i henhold til STCW: Jevnlig kontrollere radioutstyret og dets kraftkilder i løpet av vakten og underrette skipsføreren om alle observerte tilfeller av svikt i dette utstyret. Et sammendrag av tilstanden til radioutstyret, herunder utstyrets kraftkilder, skal journalføres. Nødvendig instruksjon og informasjon om bruk av radioutstyr og prosedyrer for nød- og sikkerhetsformål bør gis regelmessig, til alle relevante besetningsmedlemmer, av personen som ifølge alarminstruksen har det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner. Dette føres inn i radiodagboken. Før reisen tar til bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjonen i nødsituasjoner, forvisse seg om at: Alt radioutstyret til bruk for nød og sikkerhetsformål og reservekraftkilden er i effektiv driftstilstand, og at dette føres i radiodagboken. Alle antenner er rett plassert, uskadd og skikkelig tilkoblet. Når skipet er i sjøen bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvare for radiokommunikasjonen i nødssituasjoner, sikre at følgende fungerer forsvarlig: Radioutstyret med digitalt selektivt kalling (DSC) for nød og sikkerhetsformål, ved å foreta et testanrop minst en gang i uken der dette er mulig. Radioutstyret for nød og sikkerhetsformål, ved å foreta en test minst en gang om dagen, men uten å sende ut noe signal. Resultatet av disse testene føres i radiodagboken. Ansvaret for batterier som er kraftkilde for en hvilken som helst del av radioanlegget, herunder slike som er forbundet med uavbrutt kraftforsyning, ligger til radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner. Batteriene bør: Testes daglig med og uten belastning og om nødvendig lades fullt opp. Testes en gang i uken ved hjelp av hydrometer når dette er praktisk mulig, eller når et hydrometer ikke kan benyttes, ved hjelp av belastningsprøve. Sjekkes en gang pr. måned med henblikk på sikkerheten for hvert batteri og dets koblinger og tilstanden for batteriene og batterirommet eller rommene. Resultatet av disse testene bør føres i radiodagboken. Uautoriserte sendinger og tilfeller av skadelig forstyrring bør om mulig identifiseres, føres inn i radiodagboken. 32

33 Krav til radiovakthold, ettersyn og vedlikehold av radioinstallasjonen: Radiooperatøren er på sine vakter ansvarlig for å holde uavbrutt radiovakt på aktuelle frekvenser som angitt i Radioreglementet og SOLAS konvensjonen (VHF kanal 16, DSC nødfrekvenser samt mottakere for sikkerhetsmeldinger). Merking og oppslag Alt radioutstyr skal være tydelig merket med typebetegnelse som er synlig etter at utstyret er ferdig installert. DSC betjeningsprosedyrer, skal være oppslått ved DSC-utstyret på navigasjonsbroen. I tillegg skal nødprosedyrer for VHF k. 16 og MF 2182 KHz være oppslått ved det respektive utstyret på broen IMO`s tiltaksplan Guidance for masters of ships in distress situations skal være oppslått på navigasjonsbroen. Kallesignal og DSC-nummer skal være tydelig oppslått i arbeidsstasjonen for radio og ved hver VHF eller MF / HF betjeningsenhet plassert utenfor arbeidsstasjonen. Satellitt fri-flyt sender skal være merket vannfast med skipets kallesignal og MMSI nr. Bærbart VHF-utstyr merkes vannfast med skipets navn og kallesignal. Kanalbestykningen må være anført på utstyret. Radar og AIS transponder merkes vannfast med skipets navn og kallesignal. Dør til batterirom evt. batterikasse merkes: radiobatterier og merkes med advarsel om eksplosjonsfare. Batteriene skal være tydelig merket med typebetegnelse, kapasitet og installasjonsdato. Merkingen må være synlig etter at batteriene er ferdig installert i batterirom eller kasse, eventuelt må det forefinnes instruksjonshefte med tilsvarende informasjon. Hovedsikringer skal være tydelig merket. Dersom hovedsikringer ikke er plassert i umiddelbar nærhet av arbeidsstasjonen for radio, bør plasseringssted være angitt med oppslag. Brytere for nødlys skal være tydelig merket. Dersom det kan være berøringsfare ved nedføring av senderantenner, må advarsel være oppslått Skiltet ulykker ved elektriske støt bør være oppslått 33

34 34

35 Sikringstrafikk 35

36 Innlæringsmål Etter denne modulen skal du kunne: Gjengi definisjoner for nød-, haster- og tryggingstrafikk. Gjengi og benytte faste formater for nødmelding, kvittering, assistansemelding, videresending, pålegg av radiotaushet, samt avslutte nødtrafikk. Anmode om legeråd. Sende navigasjonsvarsel. Føre sikkerhetstrafikk i radiodagbok. Sikringstrafikk Som du husker fra modul reglement og prosedyrer er maritimt samband delt inn i fire kategorier, Havneradio, Offentlig korrespondanse, Skip til skip, og Sikringstrafikk. Sikringstrafikk er igjen delt inn i tre kategorier etter alvorlighetsgrad; Nød (Distress), Haster (Urgency) og Trygging (Safety): Nødsituasjoner Nødalarm med etterfølgende nødkall og nødmelding skal sendes hvis skipets kaptein mener at skipet er i en nødsituasjon og trenger øyeblikkelig assistanse. En DSC nødalarm (distress alert/ DSC) i GMDSS kan også indikere at en eller flere personer er i en nødssituasjon; f.eks ved mann over bord. Nødsignalet på radiotelefoni er ordet MAYDAY. Nødsignalet skal bare sendes etter ordre fra skipsfører eller den person som har ansvaret for skipet. Nødsignalet (Mayday) gir uttrykk for at et skip, luftfartøy eller annet framkomstmiddel eller personer er truet av alvorlig og overhengende fare, og ber om øyeblikkelig hjelp Et fartøy som mottar en nødsending er forpliktet til å kvittere på meldingen, og gå til assistanse dersom det er i stand til å yte hjelp. Alt samband i forbindelse med nødssituasjoner skal innledes med nødsignalet. Hastersituasjoner. Hastersignalet (PAN-PAN) indikerer at radiostasjonen har en melding å sende som det haster svært med, og som gjelder sikkerhet for et skip eller personers sikkerhet. Eksempler på slike situasjoner kan være at et skip har fått rorskade, propellskade e.l. og ligger og driver, uten at det er overhengende fare, men likevel behov for hurtig hjelp. Det kan også gjelde en person om bord som har blitt alvorlig syk eller er kommet til skade. Hastersendingen innledes med Urgency Alert på DSC med etterfølgende kalling og melding på kanal/ frekvens for sikringstrafikk. Hastersignalet skal bare sendes etter ordre fra føreren eller den person som har ansvaret for skipet. 36

37 Tryggingsstuasjoner Dårlig vær, drivende gjenstander, slukkede lykter, fyr, radiofyr og slep i trange farvann, er eksempler på forhold som har betydning for sikker navigering og ferdsel på sjøen. Etter DSC-safety alert startes kallingen med tryggingssignalet SECURITE, gjentatt tre ganger på frekvens/ kanal for tryggingstrafikk. Tryggingssignalet indikerer at kallestasjonen skal til å sende et viktig navigasjonsvarsel (minemeldinger, meldinger som vrak o.l.) eller viktige værvarsler. Tryggingssignalet og kallingen skal sendes på kanal 16/2182 eller på hvilken som helst annen kanal som kan brukes for å vekke oppmerksomhet. Den tryggingsmeldingen som følger etter kallingen, skal sendes på en arbeidsfrekvens. En passende opplysning om dette skal gis i slutten av selve kallingen. (Meldinger kortere enn ett minutt kan dog fortsatt sendes på kanal 16/2182.) Tryggingsmeldinger skal i den maritime mobile tjenesten i alminnelighet være adressert til alle stasjoner. I enkelte tilfeller kan det likevel være mest hensiktsmessig å adressere en slik melding til én bestemt stasjon. Kystradiostasjoner sender ut tryggingsmeldinger inndelt i 3 kategorier: Livsviktige Viktige Rutinepregede Livsviktige tryggingsmeldinger sendes ut av kystradiostasjonene straks ved mottaking, og gjentas tre minutter over nærmeste hel- og halvtime og til de faste sendetider. Viktige tryggingsmeldinger sendes ut av kystradiostasjonene straks ved mottaking, og gjentas tre minutter over nærmeste hel- og halvtime og til de faste sendetider. Rutinepregede tryggingsmeldinger sendes bare til faste sendetider. Alle stasjoner som hører tryggingssignalet, skal lytte til tryggingsmeldingen inntil de er sikre på at den ikke vedkommer dem. 37

38 Nødsignaler og nødtrafikk Den framgangsmåten som er foreskrevet i det følgende er, i henhold til Instruks for maritime mobile radiostasjoner og RR 32, obligatorisk for den maritime mobile tjenesten, og for samband mellom luftfartøystasjoner og stasjoner i den maritime tjenesten. Ikke noen bestemmelse i denne instruksen skal hindre at en mobil stasjon som er i nød bruker ethvert middel det rår over for å vekke oppmerksomhet, oppgi sin posisjon og få hjelp. Nødsignal og nødmelding skal bare sendes etter ordre av føreren eller den som har ansvar for vedkommende fartøy. Nødsending bør innledes med alarmering på DSC nødfrekvens. Oppfølgende trafikk bør foregå på tilhørende nødfrekvens for telefoni. I situasjoner der samband på HF telefoni er dårlig, eller der det er viktig å få fram skrevet informasjon til land, kan radiotelex benyttes. I nødssituasjoner skal talen på radiotelefoni være langsom og tydelig med klar uttale av hvert enkelt ord for å lette forståelsen. Hvis det oppstår språkvansker tilrådes også bruk av «Den Internasjonale Signalbok av 1969», som skal finnes ved alle kyststasjoner og om bord i alle radiopliktige skip. Et skips fører og radiotelefonist må alltid være forberedt på at en nødssituasjon kan oppstå hurtig og overraskende, enten om bord, eller hos annen skipstrafikk i nærheten. Man må derfor ha klare prosedyrer for hva som skal gjøres i slike situasjoner. Mottatte nødmeldinger skal føres nøyaktig i radiodagbok og kvitteres av skipets fører. Nødkomunikasjon bør føres så nøyaktig som mulig, med fokus på opplysninger som; identiteter på involverte fartøy, posisjoner, antall personer, samt andre opplysninger som er relevante for nødssituasjonen eller assistanse. Alle tider føres UTC. Et skip må være forberedt på å ta oppgaven som On Scene Coordinator (OSC) og dermed koordinere og lede arbeidet på havaristedet. Dette kan innebære oppgaver som kontakt med kystradio/maritim redningssentral, koordinering av ressurser på stedet, fordele oppgaver og informasjon, planlegge og lede søk. 38

39 Prosedyrer og faste formater Nødkall og nødmelding: Nødkallet på radiotelefoni omfatter: Nødsignalet Mayday, tre ganger this is Fartøyets Navn tre ganger, og Kallesignal Nødmeldingen på radiotelefoni omfatter: Nødsignalet Mayday Fartøyets Navn, Kallesignal og MMSI nr. Fartøyets Posisjon Hva slags nød? Hvilken hjelp trengs? Andre viktige opplysninger (som kan være til hjelp i redningsarbeidet, herunder antall mennesker om bord/ POB og værforhold). Som alminnelig regel skal et skip oppgi posisjonen sin i bredde og lengde med tall for grader og minutter sammen med NORTH eller SOUTH og EAST eller WEST. Når det er mulig, kan en oppgi rettvisende peiling og avstand i nautiske mil fra et kjent geografisk punkt. I innaskjærs farvann langs kysten er det dette som er vanlig, og en bør derfor hele tiden være klar over navnene på de forskjellige stedene hvor en til enhver tid befinner seg. Fremgangsmåte for alarmering: Send DSC nødalarm på VHF kanal 70 og/ eller MF 2187,5 khz Alarmèr også ved å aktivere EPIRB. I fartsområde A3 og A4 bør Inmarsat og/eller HF DSC brukes for å få brakt nødalarmen til myndigheter på land. Når DSC kvittering er mottatt fra en kystradiostasjon sendes nødkall og nødmelding på telefoni nødfrekvens. MAYDAY, MAYDAY, MAYDAY This is Nutec, Nutec, Nutec, LJ4N, MMSI No MAYDAY Nutec, LJ4N, MMSI No In position N, ` E Listing 20 To port side Need immediate assistance 15 persons on board, gale NW force 8 39

40 Kvittering for mottaking av nødmelding Når stasjoner i den mobile tjenesten mottar en nødmelding fra en stasjon som uten tvil er i nærheten, skal de straks kvittere for mottakingen (på telefoni). I områder der det er mulig å opprette pålitelig samband med en eller flere kyststasjoner, bør skipsstasjoner likevel vente en kort tid med kvittering for at en kyststasjon skal kunne kvittere. Når stasjoner i den mobile tjenesten mottar en nødmelding fra en stasjon som uten tvil ikke er i nærheten, skal de vente en kort tid før de kvitterer for at stasjoner nærmere stasjonen i nød skal kunne kvittere uten å bli forstyrret. Kvittering for en nødmelding skal ha følgende form: MAYDAY Nutec, Nutec, Nutec, LJ4N This is Bamse, Bamse, Bamse LAPO4 RECEIVED MAYDAY Assistansemelding: Enhver mobil stasjon som kvitterer for mottaking av en nødmelding, skal etter ordre fra føreren, så snart som mulig sende følgende opplysninger i denne rekkefølgen: Eget navn Posisjonen sin Den farten den går med mot den nødstedte Når en regner med å komme fram til havaristen (ETA) Eventuelle tilleggsopplysninger, som kan være relevant for den aktuelle situasjonen. Før meldingen sendes skal stasjonen forvisse seg om at den ikke vil forstyrre sending fra andre stasjoner som bedre er i stand til å kunne yte øyeblikkelig hjelp. Assistansesendingen skal ha følgende form: MAYDAY Nutec, Nutec, Nutec, LJ4N This is Bamse, Bamse, Bamse LAPO4 My position is N `E Speed 12 knots ETA 2 hours 40

41 Videresending av nødmelding: En stasjon som får vite at en mobil stasjon er i nød, skal sende en nødmelding i ethvert av følgende tilfeller: Når stasjonen i nød ikke selv er i stand til å sende nødmeldingen. Når føreren for assisterende skip, eller den person som er ansvarlig for en kyststasjon mener at ytterligere hjelp er påkrevd. Når en stasjon, selv om den ikke er i stand til å yte hjelp, har hørt en nødmelding som det ikke er blitt kvittert for. Slik videresendes en nødmelding: MAYDAY RELAY, MAYDAY RELAY, MAYDAY RELAY ALL STATIONS, ALL STATIONS, ALL STATIONS This is Bamse,Bamse,Bamse LAPO4, mmsi# Following received from Nutec, LJ4N on VHF channel 16 at 1800 UTC: MAYDAY Nutec, LJ4N, MMSI nr In position N, ` E Listing 20 To port side Need immediate assistance 15 persons on board, gale NW force 8 Relay på vegne av ukjent skip Send DSC distress relay. Lag en nødmelding for havaristen, som sendes på nødfrekvens. MAYDAY RELAY, MAYDAY RELAY, MAYDAY RELAY ALL STATIONS, ALL STATIONS, ALL STATIONS This is Bamse,Bamse,Bamse LAPO4 MMSI No Following observed at 1800 UTC MAYDAY Unknown ship In position N, E Fire and grounding Need immediate assistance Unknown POB, Near gale NW force 7 41

42 Kvittering på relay sendt fra en kyststasjon: MAYDAY RELAY Rogaland radio, Rogaland radio, Rogaland radio This is Blytung, Blytung, Blytung JL8M RECEIVED MAYDAY RELAY Pålegging av radiotaushet. Normalt er det den stasjonen som er i nød som leder nødtrafikken. Den stasjonen som er i nød, eller den stasjonen som leder nødtrafikken, kan pålegge taushet for alle stasjoner i området eller for enhver stasjon som forstyrrer nødtrafikken. Den skal adressere slikt pålegg om taushet til alle stasjoner, eventuelt til en bestemt stasjon. Pålegget om taushet skal ha følgende form: MAYDAY All stations SEELONCE MAYDAY Avslutting av nødtrafikk Dersom en nødssituasjon blir avklart ved at skipsstasjonen som er i nød får hjelp, eller greier seg ved egen hjelp, er det meget viktig at den straks sender melding om dette til alle stasjoner som har vært involvert. Dersom skipet ikke selv har ledet nødtrafikken, må det varsle den stasjonen som har ledet nødtrafikken, slik at de hjelpetiltak som er satt i verk kan innstilles. Når nødtrafikken er slutt skal den stasjonen som har ledet nødtrafikken sende en melding til alle stasjoner om at normal trafikk på radiosambandet kan gjenopptas. En slik melding skal ha følgende form: MAYDAY All stations, All stations, All stations This is Nutec Nutec Nutec LJ4N MMSI No At 1800 UTC Nutec LJ4N MMSI No SEELONCE FEENEE 42

43 Hasteralarmering Hasteralarmen skal sendes på VHF kanal 70, MF frekvens 2187, 5 eller en annen frekvens som er hensiktsmessig i forhold til hvem man ønsker skal motta alarmen. Hastersignalet, med etterfølgende melding skal sendes på VHF kanal 16, MF frekvens 2182 eller på en hvilken som helst annen kanal som kan brukes for å vekke oppmerksomhet. Legeråd og lange meldinger sendes på arbeidskanal. Hastersignalet skal ha en prioritet foran alle andre meldinger unntatt nødmeldinger. Alle stasjoner som hører det, skal passe på at de ikke forstyrrer sendingen av den melding som følger etter hastersignalet. Meldinger som innledes med hastersignal, skal som alminnelig regel være i klart språk. Etterfølgende hastermelding blir slik: PAN PAN, PAN PAN, PAN PAN All stations, All stations, All stations This is Nutec, Nutec, Nutec, LJ4N MMSI No Disabled & adrift in position `N `W. require tug assistance Nutec LJ4N on VHF channel 16 Kansellering av hastermelding: PAN PAN, PAN PAN, PAN PAN All stations, All stations, All stations This is Nutec, Nutec, Nutec, LJ4N MMSI No Please cancel my Pan message from 1500 UTC. Kommunikasjon I forbindelse med sar opperasjoner trenger ikke å innledes med haster signalet. 43

44 MEDICO Send DSC med prioritet Urgency (haster), adressert til nærmeste kystradiostasjon. I DSC-kvitteringen vil kystradiostasjonen angi hvilken kanal eller frekvens som skal benyttes til den oppfølgende hastermeldingen. PAN-PAN PAN-PAN PAN-PAN Rogaland radio, Rogaland radio, Rogaland radio This is Nutec, Nutec, Nutec, LJ4N MMSI No MEDICO Channel 16 (Eller den kanal som kystradioen tildeler) Tiltak etter mottaking av hastersignal: En skipsstasjon som hører hastersignalet, skal fortsette å lytte i minst tre minutter. Har den ikke hørt noen hastermelding når denne tiden er ute, bør om mulig en kyststasjon bli underrettet om mottakingen av hastersignalet. Deretter kan normal tjeneste gjenopptas. Når en hastermelding er sendt til alle stasjoner, skal den stasjon som har ansvaret for sendingen annullere meldingen så snart det ikke lenger er nødvendig å ta hensyn til den. Slik melding om annullering skal også sendes til alle stasjoner. 44

45 Tryggingsalarmering: Sending av tryggingsmeldinger skal utføres i to trinn: Annonsering (DSC/Kalling) Sending Annonsering av tryggingsmelding: Velg riktig kalleformat på DSC utstyret; All ships call, area call, eller kalling til et bestemt skip. Hvilken kallingsprioritet, nemlig SAFETY. Kanal/frekvens som meldingen vil bli sendt på. Oppfølgende kommunikasjonstype. Send kallet. Tryggingsmeldingen sendes på kanalen som er angitt i DSC kallingen: SECURITE, SECURITE, SECURITE All ships, all ships, all ships This is Nutec, Nutec, Nutec, LJ4N MMSI No Observed drifting container in position Ships in vicinity should pass with cautiousness and keep lookout. Mottak av tryggingsmeldinger. Skip som mottar tryggingsalarmer som er adressert til alle skip, skal ikke kvittere for mottakingen, men skal lytte til meldingen på den kanalen som er oppgitt i alarmen eller annonsert på VHF kanal

46 Øvelsesoppgave SAR kommunikasjon: I scenarioet deltar tre skip: 1. Troll LLIH 2. Pinto LHID 3. Havbris LMTM Troll har fått brann ombord, som er ute av kontroll. 4 personer er ombord, en person er brannskadet. Det er vestlig liten kuling og regnbyger. Troll ligger ved Blia utenfor Korsneset, N 60 12, E Skriv ned meldingene på eget ark. Dikt opplysninger du føler mangler. 1. TROLL skal gjøre omverden oppmerksom på sin situasjon. Hvordan utføres alarmeringen, hvilket utstyr og frekvenser brukes, og hva sier han? 2. HAVBRIS og PINTO oppfanger meldingen og kvitterer. Hvordan lyder kvitteringene? 3. HAVBRIS befinner seg i Raunefjorden, posisjon 60 grader og 16 minutter nord og 005 grader 10 vest. Antyder ETA om ca. 30 minutter Lag assistansemelding. 4. PINTO ligger ved Marsteinen, vesentlig nærmere havaristen, i posisjon 60 grader og 08 nord og 005 grader 01 vest. Pinto kan være fremme i løpet av ca. 15 minutter Lag assistansemelding. 5. TROLL ber HAVBRIS overta ledelsen av nødtrafikken Hvordan? 6. Nødmeldingen fra TROLL har ikke blitt kvittert av en kystradiostasjon. HAVBRIS vil videresende. Hvordan lyder denne meldingen? 7. Et annet fartøy kommer inn på kanal 16 og kaller på Rogaland Radio for telefonsamtale. Hva gjør HAVBRIS for å få slutt på dette? 46

47 8. Kapteinen på TROLL finner det nødvendig å evakuere i flåten. Dette meddeler han de øvrige fartøyer samtidig som han opplyser om at de tar nødradioutstyret med. 9. PINTO nærmer seg TROLLs oppgitte posisjon, men ser ham ikke på radar. Han ber TROLL markere seg med fallskjermbluss. Hva sier han? 10. TROLL svarer at han vil sende opp en rakett. Hvordan lyder svaret? 11. PINTO bekrefter at han ser raketten. Hvordan? 12. PINTO når frem og får plukket opp de overlevende. Dette skal han fortelle til HAVBRIS. Hvordan? 13. HAVBRIS opphever radiotausheten på kanal 16. Hvordan? 47

48 48

49 Digital Selective Calling 49

50 Innlæringsmål Etter denne modulen skal du kunne: Forklare hensikten med bruk av digital selektiv anropsutstyr (DSC). Forklare hensikten med bruk av Digital Selektiv Calling (DSC) Beskrive grunnleggende funksjoner i DSC. Beskrive DSC meldingstyper eller prioriteter Velge DSC frekvens ved alarmering Beskrive fremgangsmåte ved «relay» (videresending) av nødalarm. Innledning DSC er en fundamental del av GMDSS. Systemet er utviklet primært til nød- og sikringsformål, men kan også anvendes til alminnelig korrespondanse. Nødalarmer skal kunne kringkastes på en enkel og hurtig måte, og kvitteres for av kyststasjoner. Systemet kan også brukes til å kringkaste alarmer som annonserer haster- og tryggingsmeldinger. Selektive oppkall kan også foretas, fra skip til land, land til skip og skip til skip. DSC kall og alarmeringer er gitt fire prioritetsnivåer: Distress (nød), Urgency (haste), Safety (sikkerhet) og Routine (rutine). Systembeskrivelse Signaleringssystemet DSC kan overføre kun en begrenset mengde digitalisert informasjon mellom kommuniserende stasjoner. I et DSC signal består den enkelte karakterer (bokstav/ tall) av impulser i en 10 bit kode. Enhver utsendelse inneholder identiteten til sendestasjonen, i form av stasjonens MMSI nummer. I tillegg kan DSC signalet inneholde en rekke informasjoner, som forslag om oppfølgende kanal/ frekvens til telefoni. I nødalarmer legges inn blant annet skipets posisjon og hvilken nød som er aktuell. Valg av type nød gjøres manuelt Fra en meny i DSC-enheten. Posisjon hentes automatisk fra skipets elektroniske navigasjonsutstyr (GPS). Posisjoner kan oppdateres manuelt hvis det inntreffer en feil på GPS. Posisjonen må oppdateres minimum hver fjerde time. Mottakerne av alarmen kan lese av tidspunktet for posisjonsangivelsen. Alle DSC oppkallinger har utstrålingsklasse F1B/ G2B. MMSI nummer MMSI nummer (Maritime Mobile Service Identities) er et 9-sifret internasjonalt entydig identifikasjonsnummer beregnet på automatisk trafikkutveksling. Hver stasjon har sitt eget unike MMSI-nummer, som blir inkludert automatisk i hver oppkalling. Nummeret er kodet inn i DSC-utstyret slik at enhver utsendelse vil kunne identifiseres. 50

51 MMSI formatet er slik: MID XXX XXX, hvor MID (Maritime Identification Digit) definerer skipets nasjonalitet. MID tildeles av ITU (International Telecommunication Union). Norge har fått tildelt MID 257, 258 og 259. Det første sifferet angir verdensdelen, og de to neste landet. Utstyret DSC-teknologien finnes både på MF, HF og VHF. En GMDSS godkjent DSCenhet har egen tuner og antenne, og er organisert slik at den kontrollerer den tilkoblede radioenheten. Dermed kan en bruke telefonienheten til telefoni, samtidig som DSC enheten lytter på DSC frekvensen(e). Moderne VHFer og MF/HF trancievere er som oftest utstyrt med med en integrert DSC-enhet. Et DSC kall på VHF tar mellom 0.45 og 0.63 sekunder. På MF og HF tar det mellom 6.2 and 7.2 sekunder å avvikle kallet. Radiosignaler med høy frekvens rommer mer informasjon per tidsenhet enn lavere frekvenser. DSC på VHF har dermed stor kapasitet, og det er tilstrekkelig med en kanal (kanal 70) til all DSC signalisering. På MF og HF er derimot situasjonen annerledes. Det er satt av egne frekvenser i hvert bånd som utelukkende skal brukes til nød og sikkerhet (se tabellen nedenfor). I tillegg er det egne DSC-frekvenser for rutine kall av andre fartøy, og kystradiostasjoner. Frekvens eller kanal VHF CH 70 Hensikt og funksjon VHF DSC Distress, Safety and Routine Calling khz MF DSC Distress & Safety Only (HF4) khz HF DSC Distress & Safety Only (HF6) 6312 khz (HF8) khz (HF12) khz (HF16) khz Av tabellen over fremgår hvilke DSC kanaler og frekvenser som er allokert til Distress and Safety. Det er kun en frekvens til henholdsvis MF og VHF. I HFbåndene 4, 6, 8, 12 & 16 MHz er en frekvens pr bånd avsatt til Distress. For Distress- og Safety brukes simplex frekvenser. For rutine oppkalling mellom skip og kystradiostasjoner brukes duplex frekvenser på MF og HF. Rutineoppkalling mellom skip på MF er på frekvensen 2177 khz. Scanning Mottakeren på MF/HF DSC-enheten har en skannefunksjon som kan skanne de seks nødfrekvensene annet hvert sekund. Alle DSC Distress call sendt over MF og HF inneholder ved start av kallesekvensen et 2 sekunders dot pattern. Dette vil sikre at skanneren åpnes på riktig frekvens, og tar mot innholdet i DSC alarmen. 51

52 Når en DSC oppkalling mottas, vil sendestasjonens MMSI og hensikten med oppkallingen vises på displayet. En akustisk alarm vil lyde med alle innkommende oppkallinger. Når det gjelder nødalarmer vil alarmen lyde inntil mottak av oppkallingen er bekreftet. Lytteplikt En stasjon med MF/HF tranceiver skal lytte på DSC nødfrekvensene VHF kanal 70, MF 2187,5 khz, HF 8414,5 khz pluss minst en ekstra HF DSC nødfrekvens. Prosedyrer for bruk DSC Nødalarm sendes slik: De fleste DSC kontrollere har mulighet for hurtig alarmering ved å trykke på en nød-knapp/ DISTRESS. Hvis tiden tillater det, kan man angi type nød, samt legge tidspunkt og posisjon inn manuelt (dersom ikke senderen er tilkoplet skipets navigasjonsutstyr). Deretter sendes nødalarmen. Hvis ikke DSC utstyret mottar kvittering innen 3 minutter gjentas DSC nødalarmeringen automatisk. En DSC Distress alert sendt på HF fra et skip i fartsområde A3 eller A4 bør adresseres til en kystradiostasjon. For å kontakte skip i nærheten bør du kringkaste på MF/VHF. Etterfølgende kommunikasjon på VHF vil foregå på telefoni, kanal16. På MF og HF kan man velge om etterfølgende kommunikasjon skal foregå i form av radiotelefoni (SSB) eller eller radiotelex (FEC). Dette må angis i nødalarmen. Kvittering på DSC nødkalarm Kvittering for DSC nødalarm blir vanligvis utført av kystradiostasjoner på samme frekvensen som nødalarmen ble mottatt på. Et skip bør derfor vente en kort periode slik at en kystradiostasjon kan kvittere først på den etterfølgende nødmeldingen. Unntaket er dersom et fartøy befinner seg i umiddelbar nærhet, så kan fartøyet kvittere først på nødmeldingen. Normalt skal en imidlertid vente på oppfølgende nødmelding på telefoni/ SSB, og kvittere på denne. Slik kvittering kan også gis til en kyststasjon som har sendt en DSC distress relay. Videresending DSC Distress relays blir sendt av kystradio-stasjoner for å alarmere skip i området for nødssituasjonen. DSC Distress relay kan sendes til alle fartøyer, til fartøyer i et spesielt geografisk område, eller til et enkelt fartøy. Har vi mottatt en DSC distress alarm, skal vi i utgangspunktet ikke videresende denne på DSC, selv om alarmen ikke har blitt kvittert for av en kystradiostasjon. Skal vi bringe en slik alarm videre, må vi gjøre det muntlig på SSB, på en egnet telefonifrekvens. Er vi derimot vitner til nød ombord i et annet fartøy, og fartøyet ikke er i stand til selv å alarmere, kan vi bruke Distress relay funksjonen til å alarmere vha DSC. 52

53 Haster- og Tryggingsannonsering Sending av slike meldinger skal skje i to trinn; Først annonsering på DSC ved all ships call og prioritet Urgency eller Safety. Deretter sendes meldingen på vanlig måte. Skip skal ikke kvittere på DSC-alarmen, men lytte på den kanalen som blir oppgitt i DSC kallet. Det er også mulig å sende kall med en slik prioritering til indivuduelle adressater. Offentlig korrespondanse med DSC Ved vanlig telefonitrafikk kan DSC brukes til oppkalling av en kyststasjon eller et annet skip. En DSC kalling for vanlig trafikk kan gjentas etter 5 min dersom kvittering ikke mottas. Dersom kvittering fremdeles ikke mottas, må videre forsøk utsettes i minst 15 min. Kaller man et annet fartøy, kan man i DSC-kallet legge inn forslag til arbeidskanal. Ved hjelp av DSC kan en på VHF og MF kalle opp kystradiostasjoner for telefonsamtaler med abonnenter på land. På VHF skjer tilkoplingen til det offentlige telenettet helt automatisk, også tildelingen av arbeidskanal(duplex) på egen VHF. Fremgangsmåten varierer noe fra apparat til apparat, og bruksanvisningen må derfor konsulteres. På MF må du derimot vanligvis (i Norge) snakke med operatøren på kystradiostasjonen. I kvitteringen du mottar fra kystradiostasjonen vil det bli angitt en arbeidsfrekvens for samtalen. Still inn apparatet på den kanal som er avtalt og start sendingen: Det 9-sifrede DSC nummeret eller navn/kallesignal på stasjonen som kaller. This is Eget 9-sifret DSC nummer eller navn/kallesignal. Kanalen du snakker på. Aktuelle frekvenser for DSC rutinekall finner du i modul MF/HF med DSC. Fortsatt lyttevakt Et GMDSS godkjent fartøy er pliktig å kontinuerlig overvåke DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene. Med innføringen av DSC falt i midlertid lytteplikten på MF telefoni nødfrekvens 2182 khz bort. På VHF skal det fortsatt holdes forskriftsmessig lyttevakt på kanal 16 etter gjeldende regler. Skip må holde en DSC vakt på nød-. Ettersom DSC utstyret er det viktigste hjelpemiddel for alarm, er rutine-testing nødvendig. DSC enheter har innebygde funksjoner for å teste installasjonen. Interne tester, uten utsending av signaler, må utføres daglig på MF/HF og VHF enhetene. Det bør gjøres en ukentlig test-sending ved å kalle opp en kyststasjon på nød- og sikkerhets-frekvensen khz. Det finnes et testoppsett for dette i MF/HF transceiveren. Testsending på VHF DSC kanal 70 kan gjøres ved å gjennomføre et vanlig oppkall. Alle tester må føres opp radiodagboka. 53

54 Handlingsplan ved alarmering på VHF og MF 54

55 VHF med DSC 55

56 Innlæringsmål Etter denne modulen skal du kunne: Redegjøre for funksjonsknappene på VHF med DSC. Forklare hensikten med bruk av digital selektiv anropsutstyr (DSC). Beskrive bruken av VHF simplex og duplex kanaler: Foreta oppkall av en kystradiostasjon. Beskrive de grunnleggende funksjonene i DSC. Beskriv bruken av bånd og frekvenser i den maritime mobile tjeneste. Gjengi de fire sambandsbehovene. Systembeskrivelse Radiotelefoni på VHF Begrepet VHF (Very High Frequency) benyttes om frekvenser som ligger innenfor området MHz. VHF-radiobølger går rett frem og deres rekkevidde begrenses av fysiske hindringer som jordens krumning, fjell o.l. Bølger med lavere frekvens, f.eks. fra en mellombølgeradio har derimot en tendens til å følge jordkrumningen og kalles jordbølger. Tre variabler påvirker VHF-sambandets rekkevidde: 1) antennens høyde over havet, 2) fri sikt mellom sender og mottaker og 3) effekt (sendestyrke). Frekvensene i meterbølgebåndet VHF (very high frequencies) brukes til radiotelefoni over korte avstander og gir godt radiosamband med langt mindre forstyrrelser enn f.eks. mellombølge. Planen omfatter både en frekvens og tofrekvens (simpleks/dupleks) kanaler med nummer fra og med frekvensseparasjon mellom kanalene på 25 khz. Kanal 70 er satt av til digital signalisering på VHF-båndet. Norske kyststasjoner vil ta i mot og kvittere for nødanrop, sende haster- og tryggingsannonsering, og foreta selektive- og gruppekall. Skipsstasjoner kan sende nødanrop, sende haster- og tryggingsannonsering, og foreta kall. For å unngå å sende samtidig og dermed forstyrre hverandres trafikk, lytter DSC-utstyret på kanal 70 etter annen trafikk. Hvis kanalen er opptatt venter utstyret til den blir ledig før den sender. Dersom kanalen benyttes til telefoni vil dette bli registrert som om den er opptatt, og dermed forsinke overføringen. Kanal 70 skal derfor ikke brukes til vanlig telefonisamband. Simpleks - dupleks Ved vanlige telefontelefonsamtaler kan vi bruke samme linje både til å sende og ta imot. De to som har samband, kan snakke i munnen på hverandre og avbryte hverandre som om de førte en samtale i samme rom. Ved vanlig radiotelefoni, for eksempel mellom to skip, bruker begge parter samme frekvens til sending og mottaking. En må sende hver sin gang, trykke på sendeknappen for å snakke, og slippe sendeknappen for å lytte. Vi bruker gjerne stikkordet over for å markere at vi er ferdig med å snakke. Dette kalles å snakke simpleks. Dette er jo uvant og en litt tungvint måte å bruke telefonen på for de fleste. 56

57 I samband til noen på land må den andre parten gjøres oppmerksom på hvordan dette skal foregå. Ved skip til skip-samband foregår sambandet på simplex kanaler. Det vil si at kanalen er enfrekvent; sending og mottaking foregår på samme frekvens. Samband med en kystradiostasjon foregår oftest på en av kystradio-stasjonens tofrekvente arbeidskanaler. Kanalen har forskjellige frekvenser som ligger tilstrekkelig langt fra hverandre, en for hver senderetning. Når vi trykker eller slipper sendeknappen (nøkler), skifter vi frekvens mellom sendefrekvens og lyttefrekvens. På passasjerskip kreves det at trafikken skal kunne ekspederes dupleks. De må ha egne VHF apparater med to tunere, slik at de kan sende og motta samtidig (duplex samband). Den internasjonale frekvens- kanalplanen De internasjonale frekvenskanalene skal brukes til å dekke følgende sambandsbehov: Offentlig korrespondanse: Ekspedisjon av telefonsamtaler og telegram mellom skip og det offentlige nettet. Slikt samband skjer over en kyststasjon og foregår oftest på en dupleks kanal. Havneradiotjeneste: Samband mellom skip og havn som gjelder informasjon og opplysninger om skips bevegelser og manøvreringer etc. Det er ikke tillatt å bruke kanalen til offentlig korrespondanse. Sambandet foregår oftest på simpleks kanaler, men også dupleks brukes. Skip som ønsker å opprette samband med los skal bruke kanal 13, og til havnetjenesten brukes oftest kanal 12 (i skandinaviske farvann). Mange steder brukes også kanal 14 til havneradio. Skip til skip samband: Telefonsamband mellom skipsstasjoner (se frekvensplan). Skip til skip samband kan utelukkende foregå på simpleks kanaler. 06, 08, og 10 er blant de vanligste kanalene til dette formålet. Kanal 06 kan i bestemte situasjoner benyttes mellom enheter som deltar i søk og redningsoperasjoner. Da må andre kanaler benyttes til skip til skip samband. Sikringstjeneste: Radiotelefonsamband som gjelder nød, haster og tryggingstrafikk. Simpleks kanaler, nød trafikk foregår på kanal 16. Under finner du den internasjonale frekvensplanen for maritim VHF. 57

58 Den internasjonale maritime frekvens/kanalplanen. KANALER SENDEFREKVENSER (MHZ) SKIPETS KYST STATIONS SKIP TIL SKIP HAVNETJENESTE OG NAVIGERING I TRANGE FARVANN SIMPLEX DUPLEX OFFENTLIG KORRESPONDANSE X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X DIGITAL SELECTIVE CALLING FOR DISTRESS, X X X X SAFETY AND CALLING 58

59 KANALER SENDEFREKVENSER (MHZ) SKIPETS KYST STATIONS SKIP TIL SKIP HAVNETJENESTE OG NAVIGERING I TRANGE FARVANN SIMPLEX DUPLEX OFFENTLIG KORRESPONDANSE x x x x x x x x DISTRESS, SAFETY AND CALLING x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x X x x x x x x x x x x x X x x x x x x x x x x x x x x 59

60 Nasjonale kanaler Av trafikkhensyn er det i tillegg til de internasjonale VHF kanalene i Norge avsatt egne kanaler for fiskebåter og lystbåter. Disse kanalene kan benyttes i Skandinavia og i internasjonalt farvann. Kanalene må ikke benyttes i andre lands territorialfarvann. FISKEBÅTER: LYSTBÅTER: F 1-155,625 MHz L 1-155,500 MHz F 2-155,775 MHz L 2-155,525 MHz F 3-155,825 MHz L 3-155,650 MHz Kanal 16 Kanal 16 (156,8 MHz) er den internasjonale nød, sikkerhets- og kallekanalen. Den skal brukes for nødsignal, nødkalling og nød trafikk, for hastesignaler og tryggingssignaler. Kanal 16 brukes også av: Kyst- og skipsstasjoner til kalling og svar på kalling Kyststasjoner for annonsering av trafikkliste og viktige maritime meldinger på en arbeidskanal All sending på kanal 16 skal begrenses til et minimum og ikke overstige et minutt. Nød trafikk er unntatt fra denne regelen. Under ingen omstendighet må kanalen brukes til vanlige samtaler. Kalleprosedyre Før et skip begynner å sende, må det forvisse seg om at det ikke forstyrrer annen trafikk. Dette gjøres ved å lytte på arbeidskanalen som planlegges brukt. Når det er brakt på det rene at kanalen er ledig kan kallingen starte. En oppkalling kan sendes tre ganger med mellomrom på to minutter mellom hver kalling. Hvis stasjonen fremdeles ikke svarer, gjentas hele prosedyren etter tre minutter. Kallingen består av: Navnet på den stasjonen som oppkalles, inntil 3 ganger Dette er Navnet på skipet, inntil 3 ganger, (evt. også kallesignal) Hvilken kanal det kalles på. Eksempelvis: Rogaland radio, Rogaland radio This is Frøydis, Frøydis channel 21 Skip skal oppgi navnet ved all sending både til kyststasjoner og andre skip. Ved sending av telegram og bestilling av telefonsamtaler skal navn og kallesignal oppgis. 60

61 Ved hjelp av DSC (kanal 70) kan en også kalle opp kystradiostasjoner for normal korrespondanse. Tilkoplingen til det offentlige telenettet skjer helt automatisk, også tildelingen av arbeidskanal på egen VHF. Kalles et annet fartøy, må forslag til arbeidskanal legges inn i kallet. En DSC kalling for vanlig trafikk kan gjentas etter 5 min dersom kvittering ikke mottas. Dersom kvittering fremdeles ikke mottas, må videre forsøk utsettes i minst 15 min. Svar på kalling Svar på kalling består av: Navnet på stasjonen som har kalt This is Navnet på den som er oppkalt. Trafikklister Kyststasjonene sender sine kallinger i form av trafikklister som består av skipsnavn og kallesignal i alfabetisk rekkefølge for alle skip det er trafikk til. Trafikklistene sendes på faste tidspunkt på de primære arbeidskanalene. Sendetider og kanaler finnes i bl.a.: «Liste over norske radiostasjoner». Trafikklistene blir ofte kunngjort på kanal 16 ved en kort innledning en gang: Eksempel: Alle båter, alle båter, Dette er Rogaland radio. Lytt til min trafikkliste på arbeidskanaler Skipsstasjonen går deretter over på den angitte kanal og lytter til listen. Dersom skipet hører eget navn og kallesignal, svarer man på ledig arbeidskanal så snart som mulig. Når samband er opprettet på en egnet arbeidsfrekvens, skal hver sending i avviklingen av radiotrafikken begynne med: Navnet på den kalte stasjonen Dette er Navnet på den stasjonen som kaller Navnene sendes bare en gang. I korrespondanse mellom norske skips- og kyststasjoner kan dessuten dette er sløyfes. Bestilte radiotelefonsamtaler fra land til skip på VHF er gyldige inntil kl lokal tid dagen etter at bestillingen blir gjort. 61

62 62

63 Betjene VHF-radioen Squelch - Støysperre Alle VHF apparater har støysperre (squelsh). Dette er et justerbart støyfilter. Ved å justere squelch flytter vi en grenseverdi, der signaler svakere enn denne verdien undertrykkes, mens sterkere signaler forsterkes, og slippes ut i høytaleren. Det er viktig at denne innstilles korrekt. Når squelch-bryteren dreies til en av ytterstillingene vil det høres kraftig sus i høyttaleren. Dette er elektromagnetisk støy som VHF-apparatet tar imot i det frekvensområdet det er innstilt til å lytte på. Ved å justere innstillingsknappen i motsatt retning vil en komme til et punkt hvor støyen forsvinner og høyttaleren blir taus. På dette punkt er squelch korrekt innstilt. Hvis en vrir innstillingen ytterligere vil følsomheten bli for lav slik at svake signaler ikke slipper gjennom. Squelch-bryteren kan også brukes for å kontrollere om en kanal er ledig. Hvis en lytter på en arbeidskanal, og skrur ned squelch, kommer det sus i høyttaleren. Justeres squelchen ned, uten at det kommer sus, er kanalen opptatt, selv om vi ikke kan høre tale i øyeblikket. (Mottakeren har tunet seg på en bærebølge, mens selve signalene er for svake til å dekodes.) Av og på, volum Alle vhfèr har muligheter for å justere volumet på lyd i høytaleren. Ofte er volumkontrollen også av/på-bryteren. Volumet i høytaleren på apparatet kan justeres ned, men du kan forsatt høre motparten i telefonrøret. På telefonrøret finner du også sendekappen, eller nøkkelen, som når den trykkes på stiller apparatet inn fra mottaking til sending. Kanalvelgere Kanalvelgere kan ha særdeles ulik utforming på forskjellige produsenters VHFapparater. Felles er likevel kravet om at det skal være en egen, tydelig knapp for hurtigvalg av kanal 16. Dual wach De fleste VHF er ustyrt med en såkalt Dual Watch- eller dobbel lyttevaktfunksjon. Denne funksjonen gjør det mulig å lytte på en kanal i tillegg til kanal 16. Apparatet vil så åpne seg på kanalen det blir sendt på. Sendes det på begge kanaler samtidig, vil 16 prioriteres. Mange VHF har også en skannemulighet. Apparatet kan programmeres til å lytte på bestemte kanaler, og vil åpne seg på de kanalene det sendes på. Ved konflikter vil fortsatt 16 prioriteres. 63

64 Redusert sendereffekt Fastmonterte VHF-anlegg har oftest en sendereffekt på 25watt. I tillegg har apparatene en mulighet til å justere ned sendereffekten til 1w. I de fleste tilfeller vil ikke effektforskjellen ha mye å si. Ved for eksempel skip til skip-samband vil det andre fartøyet være forsvunnet under horisonten lenge før effekttapet gjør signalene uleselige, selv med 1w. utgangseffekt. I havn stiller det seg litt annerledes. Der vil en kraftig sender i umiddelbar nærhet kunne skape forvrenging eller interferens på anlegg i nærheten. Derfor reduserer vi utgangseffekten til 1w. så lenge vi ligger i havn, eller har samband med skip i umiddelbar nærhet. Merk at kanal 16 alltid vil gå ut med full effekt. Funksjonsknapper på VHF-DSC transcieveren: Til høyre ser du tall/bokstav tastaturet. Dual Watch. Knappen merket 16 er hurtigvalg til kanal 16. Under er en rød knapp, DISTRESS, som er hurtigalarmering på DSC. I midten finner du fire kapper: CALL, som gir deg mulighet å sende DSC anrop. ALERT, som brukes for å programmere type nød. DROBOS, brukes til å sende nødalarm for et annet skip. MORE, der får du tilgang til adressebok, skan og programmering av VHF. Du finner også kontroller for volum og squelsh. 64

65 Praksisoppgaver 1. Sett VHF til dobbel lyttevakt kanal 16/12 og sett VHF til 1W. 2. Lag et oppkall til Rogaland radio (du er ved Marsteinen fyr) båten heter m/s Julian. 3. Legg inn posisjon og klokke på DSC. 4. Foreta interntest og safety test på DSC. 5. Lag et DSC oppkall til en båt. 6. Fartøyet tar inn vann med fare for at det synker. Lag DSC alarmering og korrekt nødmelding. 7. Du er vest av Haugesund og har en syk mann om bord, Vis hvordan du vil få kontakt med nærmeste kyst radio via DSC. 8. Du skal ha kontakt med skipets agent i Tromsø, bruk Rogaland radio radio til å etablere kontakt med DSC. 9. Du har fått rorskade, send alarm på DSC, Skriv en korrekt melding. 10. Du oppdager en drivende lekter. Send alarm på DSC. Skriv en korrekt melding. 11. Det er brann i maskinrom, posisjonen er 57 10`N og `E. Send alarm på DSC. Skriv en korrekt melding. 12. Du ser en båt med brann om bord. Du har ikke hørt at den har sendt ut nødalarm / nødmelding. Hva vil du gjøre? 65

66 66

67 Maritime safety information 67

68 Innlæringsmål Etter denne modulen skal du kunne: Forklare hva som menes med MSI Forklare ulike måter å motta MSI Forklare oppbyggingen av NAVTEX-systemet Betjene Navtex-mottakeren. Innledning Et viktig element i GMDSS-systemet er utsendelsen av maritim sikkerhetsinformasjon. Maritim sikkerhetsinformasjon rommer stormvarsler, viktige navigasjonsmeldinger, isforhold, værmeldinger m.m. Gjennom systemet kan det gis informasjon om feil og skader på landbaserte og satellittbaserte navigasjonshjelpemiddel. Det sendes også ut informasjon om søk og redningsoperasjoner. Skip er pålagt å ta imot MSI, som sendes på ulike medier for å nå fartøy i ulike posisjoner: Tryggingsmeldinger sendt ut av kystradiostasjoner, annonseres ved hjelp av DSC, og kan høres på annonserte kanaler/frekvenser. I NAVTEX-systemet sendes telexmeldinger til navtexmottakere, med en rekkevidde på nautiske mil. I radiodekningsområdet A3 kan MSI mottas ved hjelp av EGC på Inmarsat C. I radiodekningsområdet A4 stilles radioteleks inn for å ta mot HF-MSI. NAVTEX NAVTEX systemet er utviklet for å gi sjøfarende automatisk og oppdatert informasjon om stormvarsler, viktige navigasjonsmeldinger og andre meldinger, såkalt MSI (Maritime Safety Information). NAVTEX er en forkortelse for Navigational Telex, og som navnet antyder benyttes telex utsendelse, Narrow Band Direct Printing, NBDP. Utsendelsen kringkastes, og dermed benyttes feilrettingssystemet FEC (Forward Error Correction). NAVTEX-meldingene kan mottas på vanlige telex mottagere. Mest praktisk er likevel en egen Navtex mottager. En NAVTEX mottager består av, i tillegg til selve mottageren som er fast innstilt på 518 KHz, en printer som skriver ut de mottatte meldinger. Mottageren er også utstyrt med en dataenhet som sørger for at en melding som er mottatt tilfredsstillende en gang ikke skrives ut gjentatte ganger. Denne funksjonen sikrer at bare nye meldinger som mottas skrives ut. Navtex kan programmeres til å f.eks. bare motta fra bestemte stasjoner, eller bestemte typer meldinger. 68

69 NAV-AREA Av navigasjonsmessige hensyn er kloden inndelt i 21 navarens. Innenfor hvert Navarea er det et antall kyststasjoner som sender meldinger, og disse er identifisert med bokstavkode fra A til Z. Denne bokstavkoden blir referert til i meldingene som mottas, (B1). Da det bare sendes på en frekvens, 518 KHz, er det nødvendig at stasjonene sender hver for seg. Dette er løst ved at hver stasjon er tildelt spesielle tider for utsendelse. Innenfor hvert område er det plass til 24 forskjellige sendere, disse inndeles i 4 grupper med 6 sendere i hver. Hver gruppe får tildelt en times sendetid. Det blir dermed tid til i alt 10 minutter sendetid for hver sender hver fjerde time. Våre farvann ligger i Navarea 1 og 19. Meldingene sendes på frekvensen 518 KHz. Sendestasjonenes rekkevidde varierer mellom 50-og 600 nautiske mil, med et snitt på ca 400. Utstrålingsklasse er F1B. Varsling i et navarea: Kystvarsel på 518 khz navtex og vhf/ mf telefoni. Nord for 70`vil de komme på HF tlx. Oppbygging av en NAVTEX melding For automatisk identifikasjon av meldinger innledes hver melding med en kode, eller heading. Som alle teleksmeldinger innledes også Navtex-meldingene med ZCZC, for å åpne og aktivisere mottakeren. De påfølgende 4 karakterene betegnes B1, B2, B3 og B4. B1 indikerer sendestasjon. Informasjon om identiteten til sendestasjonene i de ulike Navarea finner du blant annet i Admirality List of Radio Signals. B2 indikerer kategori/meldingstype. Se tabellen nedenfor. B3 og B4 angir løpenummer fra 00 til 99. Ved hjelp av løpenumrene vil ikke en melding som er mottatt tidligere fra en bestemt stasjon skrives ut. Unntatt er meldinger med løpenummer 00. Disse er forbeholdt viktige meldinger, f.eks SAR meldinger, og skives ut uansett. Ulike meldingstyper på NAVTEX: A: Navigasjonsetteretninger B: Meteorologiske varsler C: Ismeldinger D: Ettersøkning og redningsinformasjon, (SAR info). E: Værmeldinger F: Meldinger i lostjenesten G: AIS meldinger H: LORAN meldinger I: OMEGA meldinger J: SatNav meldinger K: Meldinger angående annet radionavigasjonsutstyr L: Rig-move, slep, flyttbare inrettninger V,W,X og Y Spesielle tjenester, eks. på nasjonale språk Z: Ingen meldinger 69

70 Innstilling av apparatet Navtex mottageren mottar, lagrer og skriver ut meldinger etter følgende regler: Meldingstyper A, B D og L kan ikke velges vekk. Meldingstype D - SAR blir skrevet ut fortløpende. Slike meldinger skal gi alarm ved lyd og lys. Meldinger som er mottatt tidligere, vil ikke bli skrevet ut. I stedet skrives meldingen Already Received. Dette gjelder ikke meldingstype D og meldinger med serie/løpenummer 00. Hvis en karakter ikke blir skikkelig mottatt, f.eks. ved forstyrrelser, vil det bli skrevet ut en *. Dersom Header Code ikke blir skikkelig mottatt, blir meldingen neglisjert, Meldingen Corrupt Header blir skrevet ut. Unntatt for D og 00 meldinger. Hvis mer enn en tredel av en melding ikke mottas skikkelig, vil hele meldingen bli avvist og hele meldingen Corrupt Message blir skrevet ut. Også i dette tilfellet er det unntak for D meldinger, og meldinger som begynner med 00. Når printeren går tom for papir blir mottatte meldinger lagret i minne. Nyere meldinger skyver ut gamle fra minnet, dvs. at det er den sist mottatte meldingen om et objekt som blir skrevet ut når det igjen er supplert med papir i skriveren. Navarea world coverage 70

71 MSI på Inmarsat C INMARSAT C er en lavhastighets satellitt-terminal med pakkebasert dataoverføring. Den har størrelse som en bærbar PC og har en vekt på noen kilo. Datahastigheten er 600 bit/s. Terminalen lages i forskjellige utførelser, til montering på kjøretøyer, langtransportbiler i tillegg til skip. Romsegmentet består av fire kommunikasjonssatellittsystemer i det vi kaller geostasjonære, eller geosynkrone baner. Den geostasjonære banen er en sirkulær bane kilometer over ekvator. Satellittene beveger seg i høy hastighet i østlig retning rundt den samme rotasjonsaksen som jorden. Hastigheten som satellittene holder for å opprettholde sin bane er slik at de akkurat holder tritt med et fast punkt på jordens overflate under dem. Hver satellitt kontrolleres av en Network Coordination station (NCS). Kommunikasjonstrafikken rutes via en rekke kystjord- stasjoner (Coast Earth Stations, CES, eller Land Earth Stations, LES). Disse eies og drives av medlemslandene eller kommersielle selskaper i medlemslandene. Inmarsat C er et digitalt satellittbasert kommunikasjonssystem for tekst- og datakommunikasjon til og fra fartøyer. Teknologien som benyttes i Inmarsat C gir ingen mulighet for telefoni/tale, men kan benyttes til telex og annen skriftlig informasjon, som fax, sms og e-post. Det fungerer garantert til 70 grader nord og 70 grader sør, det er stabilt, og gir stor funksjonssikkerhet i nødsituasjoner. Ettersom terminal og antenne tar relativt liten plass, og er rimelig i anskaffelse sammenlignet med andre satellittsystemer, har Inmarsat C mange brukere, også om bord i mindre fartøy. Radiopliktige fartøy i internasjonal fart som seiler i radiodekningsområdet A3, har vanligvis Inmarsat C installert om bord. I tillegg har mange fritidsfartøyer på jordomseiling installert Inmarsat C, ettersom dette er forholdsvis rimelig, gir økt sikkerhet, samt mulighet for skriftlig kommunikasjon (inkludert e-post). Inmarsat C terminalen er normalt åpen for kommunikasjon fra landstasjoner og andre skip. I tillegg har terminalen en mulighet for å ta imot kringkastede meldinger gjennom funksjonen Enhanced Group Call (EGC). EGC brukes blant annet til å ta imot maritim sikkerhetsinformasjon (MSI) gjennom tjenesten Safety net. Ved hjelp av tjenesten Fleet net kan rederier kringkaste informasjon til sine fartøy. 71

72 Praksisoppgaver 1. Du er på sjøreise fra Murmansk til Bodø. Programmer inn aktuelle stasjoner for seilasen. Du ønsker å ta imot værmeldinger i tillegg til de obligatoriske meldingstypene. 2. Ta ut statusrapport. 3. Du er på sjøreise fra Reykjavik til New York. Kapteinen ønsker ismeldinger. 4. Kjør test. 72

73 Nødradioutstyr 73

74 Innlæringsmål Forklare bruksområder for de ulike typer nødradioutstyr. Gjengi krav til antall, kapasitet, batterilevetid, merking og plassering. Forklare rutiner for tilsyn, vedlikehold og testing av nødradioutstyr Beskrive COSPAS-SARSAT satellittsystem. Forklare hvordan en 406 MHz EPIRB posisjonsbestemmes. Demonstrere aktivisering av 406 MHz EPIRB. Demonstrere og forklare bruk av AIS og radar SART Demonstrere og forklare bruk av håndholdt VHF nødradio Forklare frekvenser og bruksområde for VHF aeromobil nødradio Forklare forhåndsregler for å unngå og prosedyre for å kansellere falsk nødalarm. Nødradioutstyret har flere bruksområder. EPIRB kan brukes til å varsle om nød, men også til posisjonsbestemmelse, markering av posisjon. SART brukes av nødstedte til å markere en nøyaktig posisjon, for å få hjelp av fartøy i nærheten. VHF håndsett og VHF luftradio håndsett er beregnet for kommunikasjon mellom den nødstedte og andre involverte i nærheten (On Scene Communication). COSPAS/SARSAT I 1980 ble det undertegnet en avtale om et felles prøveprosjekt kalt COSPAS/SARSAT. Partene var amerikanske, kanadiske og franske samarbeidspartnere i prosjektet SARSAT, (Search and Rescue Satellitte Aided Tracking), og det sovjetiske COSPAS som arbeidet med den samme problematikken. Systemet består av: COSPAS/SARSAT satellittene; fire i geostasjonære og 6-7 i polare lavbaner. Nedleserstasjoner (Local User Terminal, LUT). Radiosignaler fra 406 MHz nødpeilesendere. Posisjonsbestemmelse Systemet benytter dopplereffekten av de mottatte signaler for å beregne posisjonen til bøyen. For å klare dette må satellitten ha mottatt minst fire sendinger fra en 406 MHz nødpeilesender. Små endringer i frekvens brukes til å beregne nødpeilesenderens posisjon i forhold til satellittens bane. Dataene blir lastet ned til en nedleserstasjon så snart satellitten har kontakt med en nedleserstasjon (LUT). Nedleserstasjonene beregner posisjonen og sender så MMSI-nummer og posisjon videre til en assosiert MCC. Satellittstasjonen i Tromsø er, takket være nærheten til geografisk nordpol, en av de travleste LUTene i systemet. Tromsøs MCC er hovedredningssentralen i Bodø. 74

75 Satellittene i LEOSAR-systemet går i lave polare baner, 850 til 1000 km over havflaten. Satellittene flyr så lavt at de kun ser en liten del av jordoverflaten, men ettersom de bruker en time og 40 minutter på en rundtur, blir likevel hele jorden dekt i løpet av rimelig tid. (Står du rett under en satellitts bane, vil du se at den bruker kun 12 minutter fra horisont til horisont.) Signalene som mottas fra nødpeilesendere blir lagret i satellittene. Når satellitten senere passerer en LUT lastes så signalene ned til bakken. En er derfor ikke avhengig av kontinuerlig kontakt med nedleserstasjonene for at en nødpeilesenders posisjon skal kunne beregnes og varslingen startes. Derfor kan vi si at nødpeilesendere på frekvensen 406 MHz har global dekning. Høy frekvensstabilitet og lav bane er årsakene til at det er mulig å oppnå meget god posisjonsbestemmelse for 406 MHz frekvensen. Peilingsnøyaktigheten på 406 MHz blir oppgitt til å være bedre enn 2,5 nm i over 90% av tilfellene. Et minus med satellittene i det polare lavbanesystemet (LEOSAR) er at det kan ta noe tid før alarmen fra en EPIRB blir utløst til signalene mottas på land. Satellitten som flyr i bane over havaristen kan nettopp ha passert når nødpeilesenderen blir utløst. Dermed vil ikke alarmen bli oppdaget før neste satellitt har passert, og deretter fått kontakt med og lastet ned data til nærmeste LUT. På 2000 tallet ble derfor systemet supplert med fire geostasjonære satellitter (GEOSAR) som går i bane ca km over faste punkt på ekvator. Disse vil kunne oppfatte og videresende alarmer med en gang en nødpeilesender utløses mellom 70 o nord og 70 o sør. De vil ikke kunne beregne posisjon, men kan identifisere havaristen ved hjelp av MMSI nummer. Posisjon må så innhentes fra fartøyets seilingsrute, eller fra LEOSAR systemet. Når det i fremtiden blir vanlig med innebygd GPS i nødpeilesenderne, er systemet klart for mottak av posisjon. Systemet har stor betydning for sikkerhet til havs. I 2006 var data fra COSPAS/SARSAT medvirkende til at 1881 personer ble reddet i 402 ulike aksjoner. Friflyt EPIRB 406 MHz COSPAS/SARSAT EPIRB skal være montert i en frigjøringsmekanisme som automatisk frigjør senderen når den kommer under vann. Når EPIRBen er frigjort skal den flyte opp til overflaten og starte sending automatisk dersom fartøyet synker. En friflyt nødradiopeilesender må monteres høyt og fritt om bord i fartøyet, fortrinnsvis på styrehustaket eller i nærheten av bro. Utstyret har termostatstyrt varmeelement for å hindre ising, det må derfor monteres med spenning fram til braketten. Signalet nødpeilesenderen sender inneholder identifikasjon i form av fartøyets MMSInummer. Hele utsendingen av et signal på 406 MHz tar kun 0,44 sekunder, og gjentas hvert 50. sekund. 75

76 I tillegg sender nødpeilesenderen et kontinuerlig signal på 121,5 MHz som blir brukt til radiopeiling. Sendetid etter aktivisering er minimum 48 timer, med sendeeffekt 5w på 406 MHz og 100mw på 121,5 MHz. EPIRBen skal testes en gang i måneden. Når den settes i testposisjon inverteres signalet på 406 MHz slik at sending av identiteten blir uleselig. Dette gjør at sendingen blir neglisjert av satellittene. Signalet på 121,5 går likevel ut. Derfor bør testen utføres innomhus. Noen viktige krav til EPIRBs, gitt av European Telecommunication Standard: Bøyen skal ikke ha utstående konstruksjonsdeler som kan skade redningsflåte eller personell. Den skal være utstyrt med enten lyd eller lyssignal når den blir aktivert. Den skal være utstyrt med minst 20 m flytende linje. En vesentlig del av bøyen skal ha gul eller orange farge og være utstyrt med refleks. Frekvensen skal holde seg stabil i intervallet 406, ,030 MHz i minimum 5 år. Ved manuell aktivering av EPIRBen må forseglingen brytes, og denne skal ikke kunne settes på igjen av bruker. Bøyen skal ha en kapsling som tåler sollys over lengre tid, og den skal være utstyrt med merkeetikett med plass til fartøynavn og MMSI nummer. Batteriet skal ha tilstrekkelig kapasitet til å forsyne senderen i minst 48 timer etter at den er aktivert. Merking av utløpsdato skal være tydelig og holdbar. EPIRBen er normalt utsatt for stor fysisk påkjenning i vær og vind. Det er derfor viktig at bøyen og frigjøringsmekanismen etterses regelmessig, og vedlikeholdes godt. Sjekk at bøyen er korrekt plassert i braketten. Kontroller at den ikke har vært utsatt for mekanisk skade, og at det ikke har oppstått sprekkdannelser i plastmaterialet. Kontroller datomerkingen. Også på hydrostatutløseren, som normalt skiftes ut hvert annet år. Kontroller at bøyen er merket med korrekt kallesignal og MMSI nummer. Belegg av sot og smuss må vaskes vekk med såpe. Påse at bøyen ikke får sjøvann på saltvannskontaktene når den er ute av braketten. Dette kan aktivisere senderen og medføre utsendelse av signaler. 76

77 SART SART er en forkortelse for Search And Rescue Radar Transponder. Transponder er en betegnelse for utstyr som automatisk tar imot og sender tilbake et svar. SART er en radar transponder, dvs. en utstyrsenhet som reflekterer et radarsignal. En SART lytter og sender i frekvensområdet 9,2 9,5 GHz, det samme frekvensområdet de såkalte 3 cm radar opererer i. Når en Sart aktiviseres, går den i standby, en slags passiv lyttemodus. Når den så blir truffet av en tre centimeter radar, hermer den etter frekvensen på signalet den ble truffet av, og sender et svar som radaren oppfatter som ekko på eget signal. Ekkoet skiller seg fra vanlige ekko ved at det består av 12 skygger eller ekko på rad, lik et raconsignal. Det innerste ekkoet angir Sartens faktiske posisjon. Radartransponderen gjør dermed mulig å fastslå en havarists nøyaktige posisjon. Skip som ser en SART på sin radarskjerm kan da enkelt beregne kurs og distanse til havaristen. Rekkevidde er avhengig av SARTens høyde over havet, samt radarantennens høyde over havet. Med en radarantenne plassert 15 meter over vannflaten og SART en er plassert 1,5m over havet skal svarsignalet fra transponderen gi tydelig markering på minst 5 nautiske mils avstand. Når en SART blir aktivisert av en radar, indikeres dette ved lys og lydsignal på SARTen. Radartransponderen må klargjøres manuelt. Tiden fra den er slått på til den er klar skal ikke overstige 5 sekunder. Den skal kunne stå i stand-by mode i 96 timer, eller sende aktivt i 8 timer. Batteri innsatt i transponderen skal ikke behøve å bli skiftet ut i løpet av fire år. Batteriene skal være merket med utløpsdato. 77

78 Sender på AIS frevenser og oppdateres hvert minutt. 78

79 VHF nødradio Er en VHF, som, i henhold til GMDSSregelverket, er bærbar, vanntett og flytende. Den skal være lett å betjene selv med hansker på. Den skal være utstyrt med min. 2 kanaler, skip-skip kanal 6 i tillegg til kanal 16. Dagens nødradioer er som oftest utrustet med samtlige simplex kanaler. Minst to eller tre slike radioer skal være plassert på broen. Nødbatteriet skal være forseglet. Dersom radioen skal kunne brukes til vanlig kommunikasjon må den også være utstyrt med lader og vanlige oppladbare batterier. Nødbatteriet skal kunne drive radioen i 8 timer dersom bruken består av 1 del sending til 9 deler lytting. Batteriet er datostemplet, men har normalt en levetid på cirka 4 år. Aeromobil VHF nødradio Dette er i utgangspunktet en nokså lik radio til VHFen over. Forskjellen er at den er amplitudemodulert, og opererer på frekvensene 121,5 og 123,1 MHz. 121,5 MHz er nødfrekvensen for lufttrafikk, og 123,1 er en oppfølgingsfrekvens for denne. Kravene til radioen og batterier er de samme som over. Merking Alt nødradioutstyr skal være merket med navn, kallesignal og serienummer for utstyret. EPIRB skal være merket med MMSI nr og NEXT LANDBASED MAINTENANCE. AIS sart med AIS nr 9700xxxxx. Batterier skal være merket med utløpsdato. 79

80 80

81 Nødenergi batterier 81

82 Innlæringsmål Etter denne modulen skal du kunne: Forklare begrepene hoved-, reserve- og nødenergikilde. Gjengi kapasitetskrav. Beskrive serie- og parallellkobling. Beskrive sikkerhetsregler for arbeid i batterirom. Utføre tilstandskontroll. Kraftforsyning. Et GMDSS-godkjent fartøy vil ha skipets nettspenning som hovedenergikilde til skipets radioinstallasjon. Alt påbudt basisutstyr og duplisert utstyr skal ha uavhengig drift fra skipets nett. De påbudte radiobatteriene skal i tillegg lades fra skipets nett. Drift av radiostasjonen via batterier og batterilader vil normalt ikke godtas som nettdrift. De fleste GMDSS-godkjente fartøy vil i tillegg ha krav til en nødenergikilde i form av nødgenerator. Denne kunne drive skipets påbudte basisutrustning i 18 timer på lasteskip og 36 timer på passasjerskip, jfr. SOLAS 1974/88 regel II - 1/42 og 43. GMDSS-kravene vedrørende nødenergikilde er gjort obligatorisk for skip konstruert etter , men mange eldre skip vil ikke ha en nødenergikilde som er fullverdig i forhold til GMDSS-kravene. Reserve energikilde Uansett om skipet har nødenergikilde eller ikke, skal skipet ha en reserve energikilde som skal drive både skipets påbudte basisutrusting og skipets dupliserte utstyr dersom slikt utstyr kreves. Reserve energikilde består normalt av ladbare akkumulatorbatterier eller UPS (Uninterrupted Power Supply) som tilfredsstiller kravene til kapasitet, samt tilgjengelighet for ettersyn og kontroll av ladetilstanden. Følgende krav stilles til driftstid fra reserve energikilden: Skip med fullverdig nødenergikilde skal ha en batteripakke som skal kunne drive radiostasjonen i 1 time. På skip uten nødenergikilde eller med en nødenergikilde som ikke er fullverdig er kravet 6 timer. Skip har i tillegg en anbefaling til overkapasitet på batteriene på 40%. Kapasitetsbehovet bestemmes av radioutstyrets gjennomsnittlige forbruk, dvs. summen av forbruket i sendemodus og stand-by modus dividert med 2. I tillegg kommer nødlys og andre tilleggsbelastninger. Kun påbudt radioutstyr kan kobles til reserve-energikilden. Det er ikke krav til at reserve energikilden skal kunne drive hovedutstyr og duplisert utstyr samtidig. Imidlertid gjelder at det utstyret som har størst forbruk av hovedutstyr og duplisert utstyr legges til grunn for beregningen. 82

83 Kapasitet beregnes på følgene måte: 1/2 (tx + rx )+20/50 % + nødbelysning x antall drivstimer + 40 % =Ah TX RX 605w+100w =352w*1,2 = 17,6A * 6T * 1,4 = 147,8Ah 2 24v Radiobatterier Batteriene må være av tilstrekkelig kvalitet til å tåle de påkjenninger de utsettes for om bord i skip i form av vibrasjoner og temperatursvingninger. Batteriene må i tillegg tåle de ut- og oppladninger som kan forekomme, samt konstant vedlikeholdsladning i hele batteriets levetid. Det må være mulig med enkle midler å bestemme batterienes ladetilstand. Det må forefinnes brosjyrer som viser batterienes spesifikasjoner, samt metode for bestemmelse av ladetilstand. Batterityper som erfaringsmessig ikke tilfredsstiller ovennevnte krav vil ikke bli godtatt som radiobatterier. Batterier som erfaringsmessig tilfredsstiller ovennevnte krav kan deles inn i 3 hovedgrupper. Marine blyakkumulatorer Rørplatebatterier NiCd : brukstid ca.5 år. : brukstid ca.8 år. : brukstid ca. 15 år ved riktig vedlikehold. UPS for enkeltutstyr eller for hele installasjonen kan benyttes som reserve energikilde forutsatt at kapasitetskravene er oppfylt. Forøvrig gjelder de samme krav som for konvensjonelle radiobatterier med hensyn til lading, vedlikehold og kontroll av ladetilstanden. Radiobatteriene skal ha egen separat lader. Radiobatterier av forskjellig type og kapasitet må ikke sammenkobles. Kun radioutstyr og nødlys for radio tillates normalt på radiodriftsbatteriene. Batteriene må ikke belastes skjevt, dvs. at apparater som krever lavere driftsspenning en batteribankens totalspenning ikke kobles over deler av seriekoblingen. Laderen Laderen må gi kontinuerlig automatisk vedlikeholdsladning. Omkobling mellom vedlikeholdsladning og full-ladning kan være automatisk eller manuell. Dersom det benyttes NiCd batterier anbefales manuell omkobling for å kunne topplade denne type batterier. Ladestrøm/ spenning må være i henhold til batterienes spesifikasjoner slik at batteriene holdes toppladet til enhver tid. Laderen skal kunne lade batteriene til minimum påkrevet kapasitet på 10 timer eller mindre. Ladere som erfaringsmessig ikke tilfredsstiller ovennevnte, tillates ikke brukt til lading av radiobatteriene. 83

84 Krav til batterirom/-kasse Radiobatteriene må være plassert høyt i skipet, og så nært radioutstyret som mulig. Utvendig batterikasse av kunststoff kan godtas dersom denne er godt ventilert, er vanntett, og står beskyttet mot sjøsprøyt. Batterirom/ kassen må ha god ventilasjon. Det må normalt ikke plasseres blybatterier og NiCi batterier i samme rom eller kasse. Det må være tilstrekkelig plass til å foreta ettersyn og vedlikehold samt kontroll av ladetilstanden. Elektriske installasjoner i batterirom skal være utført eksplosjonssikkert. Batterilader må plasseres utfor batterirommet. Batteriene må være godt avstemplet. Kabelføring Kabelføring fra batterikasse/ batterirom skal som hovedregel legges jordslutning og kortslutningssikkert ved at det benyttes enleder kabel uten metallkappe/ armering. For reduksjon av elektromagnetisk støy skal kablene legges i separate metallrør som er forsvarlig jordet. Kablenes tverrsnitt må være så stort at det ikke forekommer spenningsfall ved full belastning, som gjør at noen del av radioutstyret får for lav driftspenning. For kobberledere beregnes spenningsfallet slik: U = (0,0350 x lengden x total belastning) dividert kabeltverrsnittet i kv. mm Blyakkumulatoren Akkumulatorene utgjør en viktig del av anlegget som en ofte har lett for å overse og vanskjøtte. Den vanligste akkumulatoren, blyakkumulatoren, består i prinsippet av to sett spesielt behandlede blyplater som står i et kar med fortynnet svovelsyre. Et slikt kar kaller vi for celle. De to platesettene utgjør cellens plusspol og minuspol. Ved en ladd akkumulator er spenningen mellom disse polene ca. 2 volt. Karet er vanligvis laget av hardgummi eller syrebestandig plastmateriale. Om bord i radiopliktige fartøyer skal marinebatterier med tykke plater benyttes da disse er mer robuste enn vanlige startbatterier som brukes til biler. I stedet for såkalte marine blyakkumulatorer kan stasjonære blyakkumulatorer som er oppbygd av rørplater, brukes som driftskilde for radiostasjoner. Denne typen har en betydelig lengre levetid enn vanlige marinebatterier. Batterikaret for blyakkumulatorbatterier er delt opp ved skillevegger slik at det blir 3 eller 6 celler i en akkumulator. Platesettene i cellene er koplet i serie med minuspol til plusspol, og en får da et akkumulatorbatteri på 6 eller 12 volt. Kopler en fire 6 volts eller to 12 volts batterier i serie på samme vis, får vi et 24 volts batteri. Batterier med en bestemt spenning kan være av forskjellig størrelse. Vi sier at et kraftig batteri har stort kapasitet og oppgir denne ved det antall ampertimer (Ah) 84

85 det kan yte. Har vi f.eks. et full-ladd batteri på 100 ampertimer og et radioanlegg som trekker 20 ampere under drift, vil det si at vi i alt kan kjøre senderen i 5 timer fra batteriet. Da er det tømt, og går vi videre med utladningen kan batteriet bli ødelagt. Batteriet må straks lades opp igjen, for det har ikke godt av å bli stående i utladd stand. Tilstandskontroll For å kjenne ladetilstanden til et blybatteri, må vi for det første ha et øye med spenningen på batteriet. Til det bør vi bruke et voltmeter. Som nevnt skal batteriet normalt holde ca. 2 volt pr. celle. Under utladning vil spenningen synke. Når en kommer ned i en spenning på litt over 1,8 volt (f.eks. 11 volt for et 12 volts, og 22 volt for et 24 volts batteri), er batteriet utladd. Det bør straks settes til ladning. Spenningen vil da ganske fort stige opp til ca. 2,1 volt pr. celle, deretter langsommere inntil den kommer opp i ca. 2,4 volt. Nå vil en ved å kikke ned i akkumulatoren se at væsken (elektrolytten) har begynt å boble eller koke. Ved forsatt ladning kan spenningen stige til ca. 2,7 volt pr. celle dersom laderen kan levere så høy spenning. Batterileverandørene foreskriver vanligvis ikke høyere ladespenning enn 2,4 volt (boostlading) pr. celle for blyakkumulatorbatterier. Akkumulatoren vil normalt kunne fullades ved 2,23 volt pr. celle (26,76 volt for 24 volts anlegg). Når en kjører senderen, vil spenningen være noe lavere enn det som er oppgitt ovenfor. Det skyldes spenningsfall i ledningene og trenger ikke være noe påfallende. Hvis batterispenningen derimot synker mye når senderen er i gang, er ikke alt i orden. Batteriet kan være delvis ødelagt, eller det kan ha blitt dårlige kontakter i tilkoplingene. I slike tilfeller er det greit å ha et lite voltmeter så en kan kontrollere spenningen direkte på batteriet ved å måle hver enkelt celle. Målingen utføres mens batteriet er i bruk. Syrevektmåling Akkumulatorsyrens egenvekt varierer med ladetilstanden. Den er høyest når batteriet er oppladd. Syrevekten kan vi kontrollere med en syremåler. Batterileverandøren har forutsatt visse grenser for variasjonen av syrevekten mellom oppladd og utladd tilstand f.eks. fra 1,28-1,18. Den kan være litt forskjellig for forskjellige batterifabrikat. Studer opplysningene som følger med batteriet, og kontroller syrevekten regelmessig (minst en gang per uke). Vannet i akkumulatorsyren vil litt etter litt dunste og koke bort. Væsken skal alltid stå et stykke over platene. Vi må derfor fra tid til annen fylle etter med destillert vann. Rent regnvann kan til nød brukes. Sjøvann er gift for en akkumulator. En blyakkumulator har ikke godt av å bli stående ubrukt i lengre tid. Den lader seg langsomt ut. Går fartøyet i opplag, bør en i alle fall sørge for at batteriet er fulladet. Blir opplaget langvarig, bør en ta akkumulatoren i land og få den ladet og utladet noen ganger, hvis en ikke får gjort dette om bord. En akkumulator bør ikke lades eller tappes kraftigere enn leverandøren har forutsatt. Det er dårlig økonomi å bruke et batteri som har for liten kapasitet. Feil ved akkumulatorbatteriet ytrer seg enten ved nedsatt kapasitet, stort spenningsfall ved belastning eller for lav spenning når det ikke tappes. Spenningsfall og nedsatt kapasitet skylder at akkumulatoren har sulfatert, dvs. 85

86 platene er blir mer eller mindre uvirksomme. For lav spenning kan skyldes kortslutning av en eller flere celler. Slike kortslutninger framskyndes når akkumulatoren lades eller tappes med for stor strøm, mens sulfateringen som regel skyldes at batteriet blir lite eller ujevnt brukt, eller blir stående utladet. Kapasitet i kulde Blyakkumulatoren tåler en del kulde, særlig når den er oppladd. En fullt oppladet akkumulator fryser ved ca. -60 o C. Er den helt utladet, kan akkumulatoren fryse ved ca. -10 o C. Akkumulatorens kapasitet avtar sterkt med fallende temperatur. Har den ved +20 o C en kapasitet på f.eks. 100 Ah (ampertimer), vil kapasiteten ved -15 o C bare være det halve, ca. 50 Ah. Hold akkumulatoren ren, og dekk klemskruer og ledningstilkoplinger med et lag syrefritt fett/ Vaselin. Med radioanlegget vil det i alminnelighet følge en krafttavle med voltmeter og en bryteranordning for å sette batteriet til ladning. For å avgrense ladestrømmen til en foreskreven styrke vil tavlen ha lademotstander eller andre kontrollanordninger. Lades batteriet direkte fra lysmaskinen, kan det også være nødvendig å ha en elektrisk vippeanordning som hindrer batteriet i å sende en sterk strøm tilbake gjennom lademaskinen dersom denne skulle stanses. Ved ladning skal akkumulatorens plusspol være koplet til ladekildens plusspol. Dette må en passe på når en har bruk for å sette løse akkumulatorer til ladning. Lutakkumulatorer Selv om blyakkumulatoren er mye brukt, så begynner lutakkumulatorene å bli vanlige ved flere og flere anlegg. Dette fordi disse er mer robuste, er tolerante for kulde, og har en meget lang levetid (opp mot 30 år ved riktig stell og vedlikehold). Nikkel-Cadmium akkumulatorer er en type akkumulator der de negative platene dannes av et kadmiumsalt isteden for jern. Denne akkumulatortypen er gjerne innstøpt i plast. Den er liten og lett, og egner seg godt for bærbart radioutstyr. Tilstanden måles ved å måle spenningen pr celle under belastning. Kalilut er svært etsende. Lutakkumulatorer frigjør også hydrogengass under lading, og må behandles med samme forsiktighetsregler som blyakkumulatorer. Etterfylles med destillert vann. 86

87 Batterivettreglene 1. Sett deg nøye inn i forskriftene for den aktuelle akkumulatoren, og følg dem. 2. Hold batteriet mest mulig oppladd til enhver tid. La aldri batteriet bli stående utladd. 3. Bruk ikke større utlade- eller ladestrøm enn det leverandøren tilrår. 4. Lad ikke batteriet mer ut enn tillatt. Spenning pr. celle må ikke komme under 1,8 volt, syrevekt ikke under 1,18 eller den verdi leverandøren foreskriver (gjelder blybatterier). 5. Ved lading koples pluss til pluss, minus til minus. 6. Bruk ikke bart lys eller åpen flamme og unngå gnister under og like etter batterilading. 7. Hold væskehøyden ca. 1 cm over platekantene. Ved etterfylling bruk bare rent, destillert vann. 8. Hold alle kontakter rene, godt tilskrudd og innsatt med syrefri vaselin. 9. Hold celletoppene rene og tørre, tørk av etter lading. La proppene stå i, men hold luftehullene åpne. 10. La batteriet stå på tørt og isolerende underlag, og hold dette rent. 87

88 Batteri koblinger: 88