Reglement. Teori MMSI. Sist endret:

Transkript

1 Sist endret: Reglement Teori MMSI Alle norske skipsradiostasjoner skal ha konsesjon som utstedes av Telenor Networks, maritim radio, lisensavdelingen. Konsesjonsdokumentet eller gjenpart av dette skal alltid finnes om bord. Årlig avgift for konsesjon. Utstyret skal være typegodkjent eller godkjent av post- og teletilsynet. Alle laste- og passasjerskip som skal tilfredsstille internasjonale eller nasjonale krav skal ha sikkerhetssertifikat for radio. Sikkerhetssertifikatet er gyldig ett år fra utstedelsesdato og må fornyes innen utløpsdato. Radioinspeksjonen (Telenor Networks, maritim radio) har rett til å inspisere radiostasjonen om bord. Fører eller rederi begjærer inspeksjon. Skal gjøres i god tid. Kaptein har den øverste myndighet når det gjelder tjeneste i radiostasjon. Skip med fartsområde A2, A3 eller A4: Må være minst en person med GOC (General Operators Certificate). Øvrige vaktgående operatører må ha minst ROC (Restricted Operators Certificate). Skip med fartsområde A1: Minst en person må ha ROC. GOC og ROC er gyldige i 5 år. Må dokumentere minst 12 mnd. effektiv fartstid for å beholde sertifikat. Hvis ikke må ny prøve avlegges Utskrevet radiodagbok skal oppbevares i 2år om bord. Ved innføringen av Digital Selective Calling (DSC), ble det nødvendig med et digitalt nummer i tillegg til kallesignalet som identifikasjon for fartøyet. Nummeret ble ni-sifret og kalt Maritime Mobile Service Identity, MMSI. MMSI er bygd opp på følgende måte: MID XXX XXX MID viser nasjonaliteten til fartøyet, mens X er nummeret fartøyet får tildelt av Lisensavdelingen i Telenor Maritim Radio når den søker om lisens. Norge er tildelt MID nr 257, 258 og 259 Kyststasjoner og andre landbaserte stasjoner som er utstyrt med VHF, for eksempel losstasjoner, har også egne MMSInummer. MMSI for landbaserte stasjoner er bygd opp på samme måte som for skip, men begynner alltid på 00. Eksempel: Bodø Radio har MMSI / 5

2 Du kan dermed lett se om kallet eller alarmen på DSC kommer fra en kyststasjon eller et fartøy. I tillegg til at ditt fartøy har sitt eget MMSI-nummer, er du også med i en gruppe. Disse gruppene får tildelt egne gruppenummer. Gruppenummeret begynner alltid med sifferet 0. Gruppenummer for norske fartøyer er slik: Regelverket på dette området oppdateres jevnlig. Frekvenser og kanaler Frekvensområdet: Alle militære fartøy Alle norske fartøy Alle lystfartøy Alle fiskefartøy Alle fartøyer registret i NIS VHF står for Very High Frequency og dette frekvensområdet ligger mellom 30 og 300 MHz. Det maritime frekvensområdet ligger mellom 156 og 174 MHz og deles inn i kanalene 1-28 og Frekvensene i det maritime frekvensområdet settes sammen til kanaler. En kanal består av en senderfrekvens og en tilhørende mottakerfrekvens. Vi har to typer kanaler: simplex og duplex. Simplex Simplex, også kalt en-frekvens, er en kanal der sender- og mottakerfrekvensen er like. Disse brukes til all kommunikasjon i forbindelse med nød og redning, mellom to fartøy og ved kommunikasjon med los- og havnekontor. Fordelen er at alle fartøy da kan høre hva alle andre fartøy sier. Vi må være disiplinerte og snakke en om gangen og si over når vi er ferdige med å snakke, slik at den vi snakker med, vet at vi er ferdige. Med litt trening fungerer dette helt fint. Du kan droppe over, og du hører når det er din tur til å snakke. Vi kaller dette ofte for enveiskommunikasjon. Duplex-kanal Duplex blir også kalt to-frekvens og er en kanal der vi har en frekvens for sending og en for mottaking. Disse kanalene brukes kun mot kyststasjon på arbeidskanaler som er avsatt til å ringe hjem på, det vi kaller offentlig korrespondanse. Fordelen med dette er at vi kan snakke som i en vanlig telefon. Vi behøver ikke si over. Vi kaller dette ofte for toveiskommunikasjon. Kystradiostasjoner (kyststasjoner) 2 / 5

3 Kyststasjoner er radiostasjoner på land som kommuniserer med fartøyene. Når du kaller opp en kyststasjon for å ringe hjem, kobler denne deg til telefonnettet på land. Når en abonnent på land vil ha kontakt med et fartøy, må abonnenten ringe til kystradiostasjonen, som kaller opp fartøyet og så kobler fartøy og abonnent sammen. Kystradiostasjonen har også mange andre oppgaver, blant annet utsending av værmeldinger, meldinger om sluknet fyrlykter og andre meldinger som er viktig for navigeringen (navigasjonsvarsel). Kystradiostasjonens viktigste oppgave er å være bindeledd mellom fartøy i nød og redningssentral. Sender du nød fra en VHF, tar kyststasjonen imot meldingen og sender den umiddelbart videre til redningssentralen. I Norge har vi fem kyststasjoner: Vardø, Bodø, Florø, Rogaland og Tjøme radio. VHF med DSC De fleste nye apparater i dag er i tillegg til telefoni utstyrt med Digital Selective Calling (DSC). Det betyr at VHF en har en innebygget funksjon der signalene sendes og mottas digitalt. DSC-alarmen sendes på kanal 70 som blir kontinuerlig overvåket. DSC brukes til oppkall av fartøy og kystradiostasjoner og gir i en nødsituasjon hurtig alarm til kyststasjoner og fartøy i området. I tillegg bør du ha koblet GPS om bord til VHF, slik at posisjonen du sender blir nøyaktig. DSC modemet kan være innebygd i VHF transceiveren, eller en egen enhet tilkoblet VHF transceiveren. DSC modemet skal være utstyrt med egen mottaker på kanal 70 slik at uavbrutt vakthold på denne kanalen blir opprettholdt. Ved oppkall fra kyststasjon vil DSC modemet stile inn VHF transceiveren på den kanalen som foreslås i kallingen. Modemet skal også kunne oppdateres fra navigasjonsmottaker, slik at posisjonen blir korrekt oppgitt i tilfelle hurtig utsending av alarm. DSC systemet brukes til oppkalling av: Ett bestemt skip En bestemt kyststasjon En gruppe skip (innenfor et bestemt område) Alle skip DSC kan brukes fra: Skip til land Land til skip Skip til skip Fartøyene må installere DSC i henhold til kravene for de respektive havområder. For skip innenfor havområde A1, dvs innenfor dekning av VHF DSC, må skipet følgelig installere VHF DSC. Skipet skal kunne sende og motta nød- og sikkerhets oppkallinger til kyststasjoner og andre skip 3 / 5

4 Fartøy med VHF DSC skal holde kontinuerlig lyttevakt på kanal 70, samt holdes kontinuerlig lyttevakt på VHF kanal 16. Installering av VHF med DSC fritar ikke for lyttevakt på kanal 16. Nød, haster og tryggingstrafikk Dersom nød formidles via DSC, sendes en nødalarm. Formidling av nød via telefoni skjer gjennom en nødkalling etterfulgt av en nødmelding DSC nødalarm skal bare sendes etter ordre fra fartøyets fører eller den som har ansvaret for fartøyet. Det samme gjelder nødkalling og nødmelding på kanal 16. Nødalarm, nødkalling og nødmelding: Fartøy med DSC sender først nødalarm på kanal 70. De uten DSC stiller inn kanal 16 og leser nødkalling og nødmelding direkte. Er du innenfor rekkevidden av en kyststasjon med DSC, vil denne kvittere på DSC med en gang. Etter mottak av kvittering fra kyststasjon skal nødkalling og nødmelding sendes på kanal 16. Nødsignalet på radiotelefoni er ordet MAYDAY Etter mottak av nød-alarm på DSC skal du avvente situasjonen i 5 minutter. Disse minuttene bruker du til å finne ut hvor langt det er til havaristen, om du er i stand til å assistere, og hva du kan assistere med. Etter 5 minutter kvitterer du muntlig på kanal 16 dersom du kan assistere. Det er bare kyststasjoner som skal kvittere for alarmen ved hjelp av DSC. Unntaket er selvfølgelig dersom du er i umiddelbar nærhet av havaristen og kan assistere. Da setter du straks kurs mot fartøyet, samtidig som du kvitterer på VHF kanal 16. Dersom du ikke har DSC, vil du motta en nød-kalling og nødmelding fra havaristen. Du skal da avvente et kort øyeblikk slik at eventuelt en kyststasjon eller fartøy som ligger nærmere havaristen kan kvittere først. Eksempel på Kvittering: Når du har kvittert for nødmeldingen, må du snarest sende en melding til havaristen med informasjon om hvor du er, når du kommer frem, og hva du kan hjelpe til med. Denne meldingen kalles en assistansemelding. Eksempel på assistansemelding: Dersom en kyststasjon er innen rekkevidde vil den kvittere med en gang den hører nødalarmen eller nødkallingen på kanal 16. Går det frem at kyststasjonen «overtar» nødtrafikken skal man kvittere direkte til kyststasjonen at man kan assistere. Tar du imot en alarm og at du ikke er i stand til å assistere, fortsetter du å lytte på nødkanalen. Dersom ingen andre kvitterer, kvitterer du og videresender det du har tatt i mot til nærmeste kyststasjon. Videresending foretas på kanal 16. Eksempel på videresending: 4 / 5

5 Powered by TCPDF ( VHF Hvis nød-trafikken forstyrres av fartøyer s om ikke har oppfattet hva som foregår på kanalen, kan kyststasjonen eller den som leder nød-trafikken, pålegge disse fartøyene taushet. Eksempel på å legge radiotaushet Når nødtrafikken avtar og situasjonen er under kontroll, skal den stasjonen som leder nødtrafikken, avslutte kommunikasjonen på den kanalen trafikken har vært på. Eksempel på avslutning av nødtrafikk Et fartøy som havarerer, er ikke alltid selv i stand til å alarmere omverdenen om sin situasjon. Hurtiggående lystbåter som dundrer på et skjær oppfatter ikke alltid med en gang hva som skjedde. De er heller ikke alltid utstyrt med VHF-radio. Et fartøy som observerer slike situasjoner, skal sende nødalarmering på vegne av havaristen siden den nødstedte ikke er i stand til å gjøre dette selv, og fartøyet heller ikke har oppfattet nødalarmering fra havaristen. Først sendes nødalarm med distress relay på DSC kanal 70 dersom dette er i menyen på DSC Les en videresending på kanal 16 PDF generated by Nautikk.net 5 / 5