Lesehefte for VHF-kurs

Transkript

1

2 Revisjon 1 2

3 Lesehefte for VHF-kurs Revisjon 1 3

4 Lesehefte for VHF-kurs 3 Reglement 5 Radiobølger og frekvenser 13 Radiotelefoni på VHF 15 Kanalbruk ved kalling og ekspedisjon 22 Ekspedisjonsforskrifter for radiotelefonering 24 Ekspedisjon av radiotelefonsamtaler 26 Nødsignaler og nød trafikk 33 Eksempler på nødtrafikk: 42 Hastersignalet - PanPan 46 Tryggingssignalet - Securité 45 GMDSS; Global Maritime Distress and Safety System 50 Digital Selective Calling - DSC 53 Nødradioutstyr 57 NAVTEX mottaker 62 Kraftforsyning 65 Dato endret: Revisjon 1 4

5 Reglement Konsesjon og kjenningssignal Alle norske skipsstasjoner skal ha konsesjon fra Telenor. Uten slik tillatelse er det ikke tillatt å opprette og drive en radiostasjon. Konsesjonssøknad må signeres/underskrives av konsesjonssøker og sertifikatinnehaver. Konsesjonsdokumentet eller en kopi må alltid finnes ombord og må vises fram for myndigheter som har rett til å se dokumentet (Telenor radioinspeksjonen) når disse ber om det. Skip som det er utstedt målebrev på tildeles kjenningssignal (kallesignal) av Skipsmålingskontoret i Sjøfartsdirektoratet. Kjenningssignalet må være tildelt før konsesjon kan gis. Et slikt kjenningssignal består som oftest av 4 bokstaver (eks LBJN). For lystbåter mindre enn 15 meter og lettere enn 25 brt som kun skal ha VHF stasjon ombord blir kjenningssignalet tildelt av Telenor. Slikt kjenningssignal består av to bokstaver + fire tall (eks LN-4647). En må ha spesiell tillatelse fra Telenor for å selge sin radiosender til andre. Slik tillatelse gis etter søknad på spesielt formular (vedlegg 25; Blankett for navn/eierforandring eller salg VHF). Imidlertid kan radiosenderen uten videre selges til autoriserte radioforhandlere og radiofabrikanter. Radioplikt og besiktigelser Radiostasjonen ombord skal være godkjent av NKOM (nasjonal kommunikasjons myndighet). Dersom skipet er radiopliktig, dvs. passasjerskip, lasteskip, fiske- eller fangstfartøy, skal det ha sikkerhetssertifikat for radiostasjonen. Dette utføres av et godkjent radioforetak. Det kontrolleres at stasjonen tilfredsstiller alle krav med hensyn til anlegg, drift og betjening. For skip som er radiopliktig skal anlegget besiktiges etter installasjon og deretter en gang hver 12 mnd. Det er skipets fører som må bestille slik besiktigelse. Ved besiktigelsen skal skipets fører eller telefonist være til stede. De pålegg som blir gitt, må etterkommes snarest. Det betales avgift. Revisjon 1 5

6 Konsesjonsdokument for Nutec Revisjon 1 6

7 Betjening og sertifikater Det er kapteinen som har den høyeste myndigheten for radiostasjonen. Ansvarlig for radiostasjonen er den som har sertifikat. Sertifikatinnehaveren er ansvarlig for at reglementsbestemmelser og andre forskrifter blir fulgt til en hver tid. Telenor kan inndra sertifikater når innehaveren ikke lenger fyller de krav som stilles eller når bestemmelsene som gjelder ikke blir fulgt. Det er flere typer radiosertifikater; General Operator Certificate (GOC), som gir innehaveren rett til å betjene alle typer radiotelefonstasjoner i den maritime mobile tjenesten. Restricted Operator Certificate (ROC), som gir innehaveren rett til å betjene radioutrustning for fartsområde A1 i GMDSS. Begrenset radiotelefonisertifikat (VHF/SRC-Sertifikat), som gir rett til å betjene VHF. Dette kompendium beskriver pensum for slikt sertifikat. Dette sertifikatet har ubegrenset gyldighetstid. I tillegg utsteder Telenor i en overgangsfase Generelt Radiotelefonisertifikat, som gir rett til å betjene radiostasjonen på skip som ikke er utrustet for GMDSS. Dersom sertifikatinnehaveren flytter til ny adresse, skal melding om ny fullstendig adresse sendes til Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen. Hemmeligholding/taushetsløfte Den som har konsesjon har plikt til å påse at stasjonen ikke blir brukt av uvedkommende. Stasjonen skal kun ta imot trafikk som den har lov til å ta imot. Dersom stasjonen likevel mottar annen trafikk og meldinger (eks. telefonsamtaler mellom andre) skal den ikke gjengis, hverken skriftlig eller muntlig ovenfor andre. Telefonisten og føreren må underskrive taushetsløfte til Telenor. Revisjon 1 7

8 Revisjon 1 8

9 Prioritet for nød kallinger, nød meldinger og andre meldinger som gjelder trygging av menneskeliv Skipsstasjonene har plikt til å ta imot, med absolutt prioritet, alle nød kallinger og nød meldinger de hører, uansett hvor de kommer fra, og til å svare etter forskriftene på disse meldingene og straks sette i verk de nødvendige tiltak. Forbud mot unødvendige sendinger De kanalene som står til rådighet, er få i forhold til behovet. For å sikre mot vansker med trafikkavviklingen, er det meget viktig å innskrenke trafikken til det absolutt nødvendige, og at telefonistene viser radiodisiplin. Kanalene skal ikke brukes til annet enn det de er bestemt for. Sang, musikk og unødvendig snakk er strengt forbudt. Det er videre forbudt å bruke radioen til og kringkaste meldinger til land. Som eksempel kan nevnes meldinger til forretningsforbindelser, familie o.l. Slik trafikk til adressater i land skal gå over en kyststasjon som telefonsamtale. Overtredelser kan føre til inndraging av både konsesjon og sertifikat for radiotelefonisten. Når en norsk skipsstasjon er innenfor utenlandske sjøterritoriale grenser, må den følge de forskriftene for bruk av radio som gjelder for vedkommende land. Radiotelefonisten plikter å gjøre seg kjent med slike utenlandske forskrifter før radiosenderen brukes. Overtredelse av forskriftene Blir en kyststasjon oppmerksom på at en skipsstasjon overtrer gjeldende forskrifter om bruk av radioanlegget eller om formidling av trafikken, vil skipsstasjonen bli rapportert til Telenor. Blir en skipsstasjon oppmerksom på at en annen skipsstasjon overtrer forskriftene, bør den straks rapportere det til nærmeste kyststasjon. Revisjon 1 9

10 Krav til oppslag, merking og tjenestedokumenter Norske skipsradiostasjoner skal ha disse dokumentene og publikasjonene: A. Konsesjonsdokument for stasjonen. B. Sertifikat for radiotelefonisten. C. Radiodagbok D. Særtrykk av VHF kanalplan for Norge. E. Nød prosedyreplakaten. I rommet der akkumulatorbatteriet er plassert skal det være oppslått et skilt med forbud mot bruk av åpen flamme. Skipsstasjonen må ha et nøyaktig ur som til enhver tid må være riktig innstilt etter Universal Time Coordinated (UTC). UTC refererer til tiden på nullmeridianen, som går gjennom Greenwich i England. Denne standarden blir også kalt GMT eller Zulutid. Ved å holde seg til en slik standard vil brukerne unngå misforståelser, selv om der opererer med ulik lokaltid. Radiodagbok og rapport over radiostasjonen Regelen om at radiodagbok skal føres, er internasjonalt vedtatt. Dagboken skal føres i samsvar med rettledningen i boken. Radiodagboken skal oppbevares om bord i skipet, og på en betryggende måte. Utskrevet dagbok er et rettsgyldig dokument og skal oppbevares i minst 2 år. Utdrag av radiodagboken som radiotelefonisten mener Telenor eller Sjøfartsdirektoratet kan ha interesse av, skal sendes til Telenor via skipsføreren. Alle klokkeslett som noteres i dagboken, skal være i UTC (Universal Time Coordinated). Revisjon 1 10

11 Det fonetiske alfabetet Det fonetiske alfabetet er en internasjonalt anerkjent liste over ord som brukes til å uttrykke eller beskrive bokstavene i det latinske alfabetet. Når språkvansker eller andre forhold gjør det nødvendig å bokstavere navn på stasjoner, kallesignal, vanskelige ord osv, skal følgende tabell brukes: A Alfa B Bravo C Charlie D Delta E Echo F Foxtrot G Golf H Hotel I India J Juliett K Kilo L Lima M Mike N November O Oscar P Papa Q Quebec R Romeo S Sierra T Tango U Uniform V Victor W Whisky X X-Ray Y Yankee Z Zulu Æ Ægir Ø Ørnulf Å Ågot Revisjon 1 11

12 Kontrollspørsmål: 1. Må norske skipstasjoner ha konsesjon? 2. Hvordan ser kallesignalet ut til et skip som er tildelt av Sjøfartsdirektoratet? 3. Hvem godkjenner radioutstyr? 4. Hvem har rett til å kontrollere radioanlegget ombord i et skip? 5. Hvem har myndighet, og hvem har ansvaret for en radiostasjon ombord i et skip? 6. Nevn i korte trekk hva taushetsløfte går ut på? 7. Hvilken prioritet har nød kall og nød meldinger? 8. Hvilke regler gjelder for bruk av radiostasjonen innenfor utenlandske sjø territoriale grenser? 9. Hva sier reglene om føring av radiodagbok? 10. Når brukes det fonetiske alfabet? Revisjon 1 12

13 Radiobølger og frekvenser VHF radiobølger Begrepet VHF (Very High Frequency) benyttes om frekvenser som ligger innenfor området MHz. VHF-radiobølger går rett frem og deres rekkevidde begrenses av fysiske hindringer som jordens krumning, fjell o.l. Bølger med lavere frekvens, f.eks. fra en mellombølgeradio har derimot en tendens til å følge jordkrumningen og kalles jordbølger. Tre variabler påvirker VHF-sambandets rekkevidde: 1) antennens høyde over havet, 2) fri sikt mellom sender og mottaker og 3) effekt (sendestyrke). Antennen En antenne skal være i resonans, dvs lengden av antenne må stå i et bestemt forhold til bølgelengden på de frekvenser som skal benyttes. Enhver gjenstand har sin egen resonansfrekvens. For eksempel vil en stemmegaffel som mottar et slag, produsere svingninger i en bestemt frekvens. Setter vi en lydkilde eller mekanisk rytme i kontakt med en gjenstand, vil denne også begynne å vibrere, dersom den påførte frekvensen er den samme som gjenstandens egenfrekvens. For at en antenne skal svinge med og avgi energi mest mulig effektivt, må den altså være i resonans. Antennelengden må stå i forhold til bølgelengden på radiofrekvensene vi har tenkt å benytte. Antenner oppgis derfor gjerne som kvart- halv- eller helbølge antenner. Slik beregner vi teoretisk en VHF-antenne: Hastigheten til elektromagnetiske stråler (lys/radiobølger = km/s) delt på frekvens (svingninger pr sekund = Hz = 1/s) f.eks km/s / 156,8 MHz = m/s / l/s = ca. 1,91 m. Eksempelet angir lengden på en helbølgeantenne for frekvensen som brukes på kanal 16. Antennen kan som sagt også være en halvbølge- eller kvartbølgeantenne og fortsatt være i resonans. Til fastmonterte VHF-anlegg er det vanlig med halvbølge-antenner. Eksempel på VHF antenne (type Comrod AVGK) Revisjon 1 13

14 Polarisasjon Radiobølger er sammensatt av elektriske og magnetiske felt, som står vinkelrett på hverandre. Polarisasjonen av radiobølgen er bestemt av retningen på det elektriske feltet som dannes langs antennestrekket. Står antennen vertikalt, har den altså en vertikal polarisasjon. For å få maksimalt indusert (mottatt) spenning i mottakerantennen må denne ha samme polarisering, eller vinkel som senderantennen. VHF-antenner, som stråler horisontalt, må altså stå vertikalt. For at VHF-antennen skal kunne ta i mot og sende signaler fra/til alle retninger er den plassert vertikalt og er rundstrålende. Det kan oppnås kontakt over distanser på nm normalt, og ved særlig gunstige forhold mer enn 50 nm, avhengig av antennens høydeplassering over havet. Det er derfor viktig at antennen står plassert vertikalt høyt og fritt uten hindringer. Normal lengde på en VHF antenne er ca 0.5 til 1.5 meter. VHF-bølger avbøyes en del over hindringer og en kan derfor oppnå samband ut over synlig horisont, men i utgangspunktet bør det være tilnærmet fri sikt mellom sender og mottager. Det frekvensbåndet som brukes til maritim kommunikasjon ligger mellom 156 og 174 MHz. Rekkevidden på VHF kan sammenlignes med FM -båndet på radio ( MHz). Squelsh - Støysperre Alle VHF apparater har støysperre (squelsh). Det er viktig at denne innstilles korrekt. Når denne dreies til en av ytterstillingene vil det høres kraftig sus i høyttaleren. Ved å justere innstillingsknappen i motsatt retning vil en komme til et punkt hvor støyen forsvinner og høyttaleren blir taus. På dette punkt er squelch korrekt innstilt. Hvis en vrir innstillingen ytterligere vil følsomheten bli for lav slik at svake signaler ikke slipper gjennom. Squelch kanalen kan også brukes for å kontrollere om en kanal er ledig. Hvis en lytter på en arbeidskanal og skrur ned squelch kontrolleren uten at det suser i høyttaleren er kanalen opptatt, selv om det ikke høres noe i øyeblikket. Revisjon 1 14

15 Radiotelefoni på VHF Den internasjonale frekvens- kanalplanen Frekvensene i meterbølgebåndet VHF (very high frequencies) brukes til radiotelefoni over korte avstander og gir godt radiosamband med langt mindre forstyrrelser enn f.eks. mellombølge. Planen omfatter både en frekvens og tofrekvens (simpleks/dupleks) kanaler med nummer fra og med frekvensseparasjon mellom kanalene på 25 khz. Kanal 70 (156,525 MHz) brukes utelukkende til digital signaloverføring, såkalt DSC (Digital Selective Calling), og skal ikke brukes til vanlig analogt samband (tale). Simpleks - dupleks Ved alminnelig telefon kan vi bruke samme linje både til å sende og ta imot, og de to som har samband, kan snakke i munnen på hverandre og avbryte hverandre som om de førte en samtale i samme rom. Vi vil også gjerne ha det slik når vi fører radiosamtaler. Vi vil gjerne snakke dupleks, som det heter, men fordi senderen er så sterk og mottakeren så følsom, må vi da bruke to linjer, dvs to forskjellige frekvenser som ligger tilstrekkelig langt fra hverandre, en for hver senderetning. Bruker begge parter samme frekvens til sending og mottaking, eller har en ikke mottaksapparater som klarer å stenge ute egen sender, må en snakke simpleks. En må sende hver sin gang, slå av egen sender (slippe sendeknappen) når en selv skal ta imot og gjerne gi et stikkord, f.eks. OVER, (som betyr: jeg kobler over fra sending til mottaking) når en slutter å snakke. Dette er jo uvant og litt tungvint måte å bruke telefonen på for de fleste. En må derfor aldri glemme at den andre parten må være klar over hvordan dette skal foregå. På passasjerskip kreves det at trafikken skal kunne ekspederes dupleks. For andre skipsstasjoner tillates simpleks ekspedering på disse kanalene. Revisjon 1 15

16 Under finner du den internasjonale frekvensplanen for maritim VHF. KANALER SENDEFREKVENSER (MHZ) SKIPETS KYST STATIONS SKIP TIL SKIP HAVNETJENESTE OG NAVIGERING I TRANGE FARVANN SIMPLEX DUPLEX OFFENTLIG KORRESPONDANSE X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X DIGITAL SELECTIVE CALLING FOR DISTRESS, SAFETY AND CALLING X X X X Revisjon 1 16

17 x x x x x x x x DISTRESS, SAFETY AND CALLING x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x X x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Revisjon 1 17

18 Bruken av de Internasjonale kanalene De internasjonale frekvenskanalene skal brukes til å dekke følgende sambandsbehov: Offentlig korrespondanse: Ekspedisjon av telefonsamtaler og telegram mellom skip og det offentlige nettet. Slikt samband skjer over en kyststasjon og foregår oftest på en dupleks kanal. Havneradiotjeneste: Samband mellom skip og havn som gjelder informasjon og opplysninger om skips bevegelser og manøvreringer etc. Det er ikke tillatt å bruke kanalen til offentlig korrespondanse. Sambandet foregår oftest på simpleks kanaler, men også dupleks brukes. Skip som ønsker å opprette samband med los skal bruke kanal 13, og til havnetjenesten brukes oftest kanal 12 (i skandinaviske farvann). Mange steder brukes også kanal 14 til havneradio. Skip til skip samband: Telefonsamband mellom skipsstasjoner (se frekvensplan). Skip til skip samband kan utelukkende foregå på simpleks kanaler. 06, 08, og 10 er blant de vanligste kanalene til dette formålet. Kanal 06 kan i bestemte situasjoner benyttes mellom enheter som deltar i søk- og redningsoperasjoner. Da må andre kanaler benyttes til skip til skip samband. Sikringstjeneste: Radiotelefonsamband som gjelder nød, haster og tryggingstrafikk. Simpleks kanaler, nød trafikk foregår på kanal 16. Revisjon 1 18

19 Kanal 16 Kanal 16 (156,8 MHz) er den internasjonale nød, sikkerhets- og kallekanalen. Den skal brukes for nødsignal, nødkalling og nød trafikk, for hastesignaler og tryggingssignaler. Kanal 16 brukes også av: Kyst- og skipsstasjoner til kalling og svar på kalling Kyststasjoner for annonsering av viktige maritime meldinger på en trafikkanal All sending på kanal 16 skal begrenses til et minimum og ikke overstige et minutt. Nød trafikk er unntatt fra denne regelen. Under ingen omstendighet må kanalen brukes til vanlige samtaler. Kystradiostasjonene Skip i fart på norskekysten bør kunne bruke alle arbeidskanaler som norske kyststasjoner bruker. I VHF kanalplan for norske kystradiostasjoner vises hvilke kyststasjoner som kan ekspedere offentlig korrespondanse i VHF båndet. Disse kyststasjonene holder i sin tjenestetid vakt på de angitte arbeidskanalene, i tillegg til kanal 16. Trafikkliste er en alfabetisk ordnet liste over båter det er trafikk til over en kystradiostasjon. Sendetider for trafikklistene fiender du på kartet VHF kanalplan for henholdsvis Sør- og Nord Norge. Revisjon 1 19

20 Revisjon 1 20

21 Kontrollspørsmål: 1. Hva er den normale lengden på en VHF antenne? 2. Hva er rekkevidden på en VHF? 3. Hva er viktig med tanke på antenneplassering? 4. Hva er en squelch og hva kan den brukes til? 5. Hvordan er den internasjonale frekvensplan inndelt? 6. Hva brukes kanal 70 til? 7. Forklar forskjellen på simpleks og dupleks? 8. Kan passasjerskip ekspedere trafikk i simpleks? 9. Hvor mange sambandsbehov har vi, og hvordan er de inndelt? 10. Hva kan kanal 16 brukes til? 11. Hva er en trafikkliste, og hvor finner man informasjon når en kystradiostasjon sender trafikklisten? Revisjon 1 21

22 Kanalbruk ved kalling og ekspedisjon Kontakt med kystradio Kyststasjonene holder effektivt lyttevakt på kanal 16 i tjenestetiden. De holder også vakt på arbeidskanalene sine i henhold til listen over kyststasjoner. (Se VHF kanalplan for Norge.) Norske skipsstasjoner som skal opprette samband med norske kyststasjoner skal kalle opp kyststasjonen på ledig arbeidskanal, hvor også kyststasjonen Vil svare. Norske kyststasjoner har også et felles telefonnr Når kyststasjonen anroper en skipsstasjon, brukes kanal 16. Skipet skal fortrinnsvis svare på kyststasjonens kall på en ledig arbeidskanal. En svarer bare på kanal 16 dersom det ikke er ledige arbeidskanaler. Dersom skipet har en meget viktig melding og alle arbeidskanalene er opptatt, eller dersom kyststasjonen ikke svarer på arbeidskanalen, kan skipet kalle opp på kanal 16. Forutsatt at kallingen ikke forstyrrer nød trafikk eller andre sendinger. Skipet må da i tillegg oppgi sin (omtrentlige) posisjon, slik at kystradiostasjonen kan tildele en egnet arbeidskanal for videre kommunikasjon. Skip som ønsker å opprette samband med los skal bruke kanal 13, og til havnetjenesten i Skandinavia brukes oftest kanal 12, i resten av verden ofte kanal 14. Skip til skip Oppretting av samband mellom skip kan foregå på kanal 16. Skipet som kaller opp skal med en gang samband er opprettet foreslå en ledig arbeidskanal (skip/skip kanal) som trafikken skal legges til. Trafikk som gjelder trygging av navigering, kan sendes på kanal 16 dersom det er viktig at alle skip innenfor rekkevidde hører sendingen. Revisjon 1 22

23 Av trafikkhensyn er det i tillegg til de internasjonale VHF kanalene i Norge avsatt egne kanaler for fiskebåter og lystbåter. FISKEBÅTER: LYSTBÅTER: F 1-155,625 MHz L 1-155,500 MHz F 2-155,775 MHz L 2-155,525 MHz F 3-155,825 MHz L 3-155,650 MHz Ovennevnte F og L kanaler kan bare brukes i skandinaviske områder og i internasjonalt farvann. For å avlaste kanal 16 mest mulig, bør kalling lystbåter imellom foregå på L 2. Fiskefartøyer kaller fortsatt på hverandre på kanal 16, men kan altså benytte F-kanalene til videre kommunikasjon. Skipsstasjoner skal alltid holde vakt på kanal 16 når skipet er i sjøen. De fleste VHF stasjoner har utstyr for å kunne lytte på to kanaler samtidig (Dual Watch), og det anbefales at lystbåter lytter på kanal 16 og L2. Revisjon 1 23

24 Ekspedisjonsforskrifter for radiotelefonering Kalleprosedyre Før et skip begynner å sende, må det forvisse seg om at det ikke forstyrrer annen trafikk. Dette gjøres ved å lytte på arbeidskanalen som planlegges brukt. Når det er brakt på det rene at kanalen er ledig kan kallingen starte. En oppkalling kan sendes tre ganger med mellomrom på to minutter mellom hver kalling. Hvis stasjonen fremdeles ikke svarer, gjentas hele prosedyren etter tre minutter. Kallingen består av: Navnet på den stasjonen som oppkalles, inntil 3 ganger Dette er Navnet på skipet, inntil 3 ganger, (evt. også kallesignal) Eksempelvis: Florø radio, Florø radio Dette er Frøydis, Frøydis LD 9112 Kanal 21 Hvilken kana det kalles på. Skip skal oppgi navnet ved all sending både til kyststasjoner og andre skip. Ved sending av telegram og bestilling av telefonsamtaler skal navn og kallesignal oppgis. Svar på kalling Svar på kalling består av: Navnet på stasjonen som har kalt Dette er Navnet på den som er oppkalt. Revisjon 1 24

25 Eksempel på oppretting av samband på VHF med norsk kyststasjon: M/S Stavern, LKAC som er utstyrt med VHF, ligger ved kai i Porsgrunn. Av erfaring vet radiotelefonisten at det fra dette stedet er meget lett å oppnå kontakt med Tjøme radio (over det fjernstyrte VHF anlegget på Vealøs). Når skipet kaller opp for å bestille en samtale, brukes derfor stasjonsnavnene bare en gang i kallingen: Stavern, kanal 3: Tjøme radio Dette er Stavern, Tjøme radio, kanal 3: Stavern Har en telefonsamtale, kanal 3. Dette er Tjøme radio, Stavern, kanal 3: Tjøme radio Hører Dem utmerket, kom med bestilling og oppgi kallesignal. Stavern Kallesignal LIMA KILO ALFA CHARLIE Bestiller Oslo Reglene for slik kalling av norsk kyststasjon på VHF kan sammenfattes slik: Regler: Adressat, en til tre ganger: En gang: Avsender, en til tre ganger: Trafikkens formål: Kanalen avsenderen kaller på: Eksempel: Vardø radio Dette er Tanahorn LACG Telefonsamtale Kanal 2 Revisjon 1 25

26 Ekspedisjon av radiotelefonsamtaler Trafikklister Kyststasjonene sender sine kallinger i form av trafikklister som består av skipsnavn og kallesignal i alfabetisk rekkefølge for alle skip det er trafikk til. Trafikklistene sendes på faste tidspunkt på de primære arbeidskanalene. Sendetider og kanaler finnes i bl.a.: «Liste over norske radiostasjoner». Trafikklistene blir ofte kunngjort på kanal 16 ved en kort innledning en gang: Eksempel: Alle skip, alle skip, Dette er Rogaland radio. Lytt til min trafikkliste på kanal 21. Skipsstasjonen går deretter over på den angitte kanal og lytter til listen. Dersom skipet hører eget navn og kallesignal, svarer man på ledig arbeidskanal så snart som mulig. Når samband er opprettet på en egnet arbeidsfrekvens, skal hver sending i avviklingen av radiotrafikken begynne med: Navnet på den kalte stasjonen Dette er Navnet på den stasjonen som kaller Navnene sendes bare en gang. I korrespondanse mellom norske skips- og kyststasjoner kan dessuten Dette ER sløyfes. Bestilte radiotelefonsamtaler fra land til skip på VHF er gyldige inntil kl lokal tid dagen etter at bestillingen blir gjort. Revisjon 1 26

27 Telefonsamtaler Ved bestilling av radiotelefonsamtale skal radiotelefonisten alltid oppgi avregningskoden (Accounting Authority Identification Code = AAIC). Koden består av to bokstaver og to tall. For norske skip er avregningskoden NO01, eller NO02. Norske fritidsfartøy får NO02 Kyststasjonen oppretter forbindelse med telefonnettet og den bestilte adressaten så hurtig som mulig. Skipsstasjonen skal i mellomtiden lytte på kyststasjonens arbeidsfrekvens. Sender og mottakerutstyret må være i full orden, og støykilder om bord må stanses eller dempes. Norske kyststasjoner kan nekte å overføre radiotelefonsamtaler til rikstelefonnettet når kvaliteten på sambandet er for dårlig. Når det er mulig, skal en bruke dupleks ekspedisjon ved avvikling av radiotelefonsamtaler mellom skip og telefonabonnenter i land. For passasjerskip er det som alminnelig regel ikke tillatt å bruke simpleks ekspedisjon unntatt når det gjelder liv og helse. Skipsstasjoner som bare kan bruke simpleks, må si fra til kyststasjonen slik at den kan underrette mottakeren av samtalen om det. Alminnelige forskrifter - Taksering I «Liste over norske skipsradiostasjoner» finnes fullstendige oppføringer av alle norske kyst- og skipsstasjoner som kan formidle radiotelefonsamtaler. Taksten for radiotelefonsamtale er sammensatt av: Kysttakst til kyststasjonen Linjetakst mellom kyststasjonen og adressestasjonen på land Takst for eventuelle særtjenester Merverdiavgift (moms) blir ikke beregnet for radiotrafikk fra skip. For trafikk til skip blir det derimot beregnet merverdiavgift. Taksten for en radiotelefonsamtale regnes pr. påbegynt samtaleminutt med minstetakst på ett minutt. Det er kyststasjonen som fastsetter taksert samtaletid, og norske kyststasjoner oppgir antall samtaleminutter og eventuelt taksten når samtaler er slutt. Det er gratis for fritidsfartøy med godkjent konsesjon å ringe via norske kyststasjoner til abonnenter i Norge. Revisjon 1 27

28 Takstmessig skiller en mellom følgende kategorier av radiotelefonsamtaler: Radiotelefonsamtaler over norsk kyststasjon til Norge Radiotelefonsamtaler fra lystfartøy er gratis til abonnenter i Norge Radiotelefonsamtaler over norsk kyststasjon til utlandet Kyststasjonen oppgir den linjetakst som skal regnes i tillegg for radiotelefonsamtaler til utlandet. Takstene står i Taksthefte for norske skipsradiostasjoner. Følgende kategorier av radiotelefonsamtaler formidles gratis både over radio- og linjesamband: Radiotelefonsamtaler som gjelder nød situasjoner til sjøs. Radiotelefonsamtaler til eller over norske kyststasjoner til norsk sjøforsvarskommando med meldinger som har betydning for det sjømilitære oppsyn langs kysten, f.eks. meldinger om miner, fremmede krigsskip, krigsfly o.l. Radiotelefonsamtaler med meldinger om ulykkestilfeller som kan føre til oljeforurensning av havet eller om observasjon av oljeforurensninger som kan representere en alvorlig trussel mot kystområder i Norge eller mot kystområder i land som grenser til Nordsjøen. Radiotelefonsamtaler som gjelder legeråd (art. 23) og som formidles over norsk kyststasjon. For slike radiotelefonsamtaler over utenlandske kyststasjoner gir kyststasjonen opplysning om det regnes takst. Revisjon 1 28

29 Særtjenester For radiotelefonsamtaler til Norge over norske kyststasjoner gjelder disse bestemmelsene for særtjenester: Noteringsoverføring Dersom rekvirenten av en radiotelefonsamtale ber om at samtalen må bli notert på mottakeren av samtalen, skal slik noteringsoverføring tillates dersom mottakeren går med på det. Noteringsoverføring er kun tillatt mellom norske skip og Norge via norsk kystradiostasjon. Taksten for noteringsoverføringer er som for ett minutts samtale på VHF. Nummeropplysning Dersom rekvirenten om bord ikke kjenner telefonnummeret til adressaten, kan han oppgi navnet på adressestasjonen og adressaten, og om mulig adressen hans. Kyststasjonen finner vedkommende abonnentsnummer i telefonkatalogen, eller setter skipsstasjonen fram til Opplysningstjenesten (1881). Det beregnes takst for ett minutt pr. oppringning uansett varighet. Telefonuret Norske kyststasjoner kan sette skipsstasjoner fram til Telefonuret. Det beregnes takst for ett minutt pr. oppringning uansett varighet. Værtelefon Norske kyststasjoner kan sette skipsstasjoner fram til Værtelefonen. Det skal skrives regning som for vanlige radiotelefonsamtaler. Revisjon 1 29

30 LEGERÅD (MEDICO) Skipsstasjonene kan få gratis legeråd (MEDICO) over disse norske kyststasjonene: Kystradiostasjon Tjøme radio Rogaland radio Florø radio Bodø radio Bodø radio Bodø radio Vardø radio Svalbard radio (Fjernstyrt fra Bodø) Sykehus Vestfold sentralsykehus, Tønsberg Sentralsykehuset i Rogaland, Stavanger og Haukeland sykehus, Bergen Fylkessykehuset, Florø Nordland sentralsykehus, Bodø Harstad sykehus Hammerfest sykehus Vardø sykehus Sykehuset i Longyearbyen Føreren av skipet får radiotelefonsamband med vedkommende sykehus (eller lege) og gir en kort utredning om sykdomstilfellet. Det er Haukeland sykehus som er medico sykehus, de har også døgnvakt.det blir ikke krevd avgift verken for telefonsamtalene, telegrammene eller for de råd som blir gitt. Pan Pan Pan Pan Pan Pan Kystradio sør, Kystradio sør, Kystradio sør Dette er Nutec Nutec Nutec LJ4N Medico Kanal 16. Posisjon ved Marsteinen fyr. Revisjon 1 30

31 MELDINGER TIL SJØFARENDE Norske kyststasjoner gir opplysninger om navigering, is og værforhold når de blir bedt om det. Det regnes samlet takst for spørsmålet og svaret. Taksten står i Taksthefte for norske radiostasjoner. For andre opplysninger regner en vanlig avgift, særskilt for spørsmålet og svaret. Både spørsmål og svar sendes i radiotelegram som blir taksert etter det ordtallet de har. Alle norske kyststasjoner sender ut kuling- og stormvarsler på engelsk og norsk etter de regler som gjelder for viktige tryggingsmeldinger. Varslene gjelder både for de nære kystfarvann og havområdene utenfor kysten, begrenset til havområder som faller innenfor grensene til den norske økonomiske sonen. Kyststasjonene sender også ut andre navigasjonsvarsler; som minemeldinger, meldinger om vrak, meldinger om slukkede fyrlykter o.l. Revisjon 1 31

32 Kontrollspørsmål: 1. Hvordan lyder et oppkall til en kystradiostasjon? 2. På hvilke kanal bør man fortrinsvis kalle på en kystradiostasjon, og på hvilken kanal skal man kalle på en skipsradiostasjon? 3. På hvilken kanal skal man kalle los eller en havneradiostasjon? 4. Hvor mange kanaler er avsatt til fiske og lystbåter, utenom de internasjonale kanalene? 5. Hva er avregningskoden (AAIC) for norske skip? 6. Kan norske kystradiostasjoner nekte å overføre en radiotelefonsamtale 7. Hva er minste takstenhet for en radiotelefonsamtale i Norge? 8. Hvor lenge er en radiotelefonsamtale fra land til skip gyldig? 9. Hva koster legeråd (medico) over en norsk kystradiostasjon? 10. Dersom man ber om opplysninger om navigasjon, vær og isforhold, må man betale for det? Revisjon 1 32

33 Nødsignaler og nød trafikk Den framgangsmåten som er foreskrevet i det følgende, er obligatorisk for den maritime mobile tjenesten og for korrespondanse mellom luftfartøystasjoner og stasjoner i den maritime tjenesten. Ikke noen bestemmelse i denne instruksen skal hindre at en mobil stasjon som er i nød, bruker ethvert middel det rår over, for å vekke oppmerksomhet, oppgi sin posisjon og få hjelp. Nødsignal og nød melding skal bare sendes etter ordre av føreren eller den som har ansvar for vedkommende fartøy. Til sending av nødsignaler og nød trafikk på radiotelefoni skal en alltid bruke kanal 16 (156,8 MHz). I nød- situasjoner skal talen på radiotelefoni være langsom og tydelig med klar uttale av hvert enkelt ord for å lette forståelsen. Hvis det oppstår språkvansker, tilrådes også bruk av «Den Internasjonale Signalbok 1969», som skal finnes ved alle kyststasjoner og om bord i alle radiopliktige skip. Skipets fører og radiotelefonist må alltid være forberedt på at en nød situasjon kan oppstå meget hurtig og alltid ha klart for seg hva som skal gjøres i en slik situasjon. Det er særlig viktig at telefonisten innstiller VHF til nød kanalen når det ikke er i bruk til trafikkavvikling, slik at utstyret alltid er i beredskap dersom en nød situasjon skulle oppstå. Nødsignalet Nød signalet på radiotelefoni er ordet MAYDAY. Dette nødsignalet gir uttrykk for at skipet og mannskap er truet av alvorlig og overhengende fare og be om øyeblikkelig hjelp. Revisjon 1 33

34 Nødkall og nødmelding Nødkallingen har absolutt fortrinnsrett foran alle andre sendinger. En nødsending er sammensatt av nødkalling og nødmelding. Nødkallet på radiotelefoni omfatter: Nødsignalet MAYDAY, uttalt tre ganger Dette er Navnet, kallesignalet eller annen identifikasjon for den stasjonen som er i nød, uttalt tre ganger. Alle stasjoner som hører nødkallet, skal øyeblikkelig stanse enhver sending som kan forstyrre nødtrafikken, og skal fortsette å lytte på den frekvensen som blir brukt til sending av nødkallingen. Nødkallingen skal ikke være adressert til en bestemt stasjon, og kvittering for mottaking skal ikke gis før etterfølgende nødmelding er sendt. Nødmeldingen på radiotelefoni omfatter: Nødsignalet MAYDAY Navnet eller annen identifikasjon for den mobile stasjonen som er i nød 1. Opplysninger om posisjonen 2. Hva slags nød det er 3. Hvilken hjelp som ønskes 4. Alle andre opplysninger som kan være til hjelp i redningsarbeidet, herunder antallet mennesker ombord (POB) Som alminnelig regel skal et skip oppgi posisjonen sin i bredde og lengde med tall for grader og minutter sammen med NORTH eller SOUTH og EAST eller WEST. Når det er mulig, kan en oppgi rettvisende peiling og avstand i nautiske mil fra et kjent geografisk punkt. I innaskjærs farvann langs kysten er det dette som er vanlig, og en bør derfor hele tiden være klar over navnene på de forskjellige stedene hvor en til enhver tid befinner seg. Revisjon 1 34

35 Eksempel på nødkalling og etterfølgende nødmelding: MAYDAY MAYDAY MAYDAY dette er Havbris Havbris Havbris LL3018, MMSI No MAYDAY Havbris LL3018, MMSI No Posisjon; 4 nautiske mil sørvest av Ferder fyr 2. Har sprunget lekk og er i ferd med å synke 3. Trenger øyeblikkelig assistanse 4. To mindreårige og tre voksne ombord, en er sterkt brannskadet. Stiv vestlig kuling og grov sjø Nødkallingen etterfulgt av nødmeldingen skal en gjenta med jevne mellomrom inntil en får svar, mellomrommene skal likevel være tilstrekkelig lange til at stasjoner som forbereder seg på å svare, får tid til å gjøre seg klar. Når stasjonen som er i nød ikke får svar på en nødmelding sendt på VHF kanal 16, kan den gjenta sendingen på enhver annen frekvens som den kan bruke til å vekke oppmerksomhet. Kvittering for mottaking av nødmelding Når stasjoner i den mobile tjenesten mottar en nødmelding fra en stasjon som uten tvil er i nærheten, skal de straks kvittere for mottakingen. I områder der det er mulig å opprette pålitelig samband med en eller flere kyststasjoner, bør skipsstasjoner likevel vente en kort tid med kvittering for at en kyststasjon skal kunne kvittere. Når stasjoner i den mobile tjenesten mottar en nødmelding fra en stasjon som uten tvil ikke er i nærheten, skal de vente en kort tid før de kvitterer for at stasjoner nærmere stasjonen i nød skal kunne kvittere uten å bli forstyrret. Revisjon 1 35

36 Kvittering for en nødmelding skal ha følgende form: MAYDAY Navnet, kallesignalet eller annen identifikasjon for den stasjonen som sender nødmeldingen, uttalt en til tre ganger Dette er Navnet, kallesignalet eller annen identifikasjon for den stasjon som kvitterer, uttalt en til tre ganger Mottatt Mayday For eksempel: MAYDAY Havbris LL3018MMSI No Dette er Brunita LKFE, MMSI No Mottatt Mayday Assistansemelding: Enhver mobil stasjon som kvitterer for mottaking av en nødmelding, skal etter ordre fra føreren, så snart som mulig sende følgende opplysninger i denne rekkefølgen: Eget navn Posisjonen sin Den farten den går med mot den nødstedte Når en regner med å komme fram til havaristen (ETA) Eventuelle tilleggsopplysninger, som kan være relevant for den aktuelle situasjonen. Før meldingen sendes skal stasjonen forvisse seg om at den ikke vil forstyrre sending fra andre stasjoner som bedre er i stand til å kunne yte øyeblikkelig hjelp. Revisjon 1 36

37 Assistansesendingen skal ha følgende form: MAYDAY Navnet på stasjonen i nød, tre ganger, kallesignal Dette er Eget navn (stasjonen som går til assistanse), tre ganger Kallesignal. Posisjonen sin Den farten den går med mot den nødstedte Når en regner med å komme fram til havaristen Eventuelle tilleggsopplysninger, som kan være relevant for den aktuelle situasjonen. Eksempel på assistansemelding: MAYDAY Havbris Havbris Havbris, LL3018 mmsi no Dette er Brunita Brunita Brunita, LKFE mmsi no Posisjon 6 nautiske mil sørvest av Ferder fyr Går med 14 knops fart mot din posisjon Kan ventes framme om minutter Vi har lensepumper og trosser for slep Revisjon 1 37

38 Videresending av nødmelding En stasjon som får vite at en mobil stasjon er i nød, skal sende en nødmelding i ethvert av følgende tilfeller: Når stasjonen i nød ikke selv er i stand til å sende nødmeldingen. Når føreren for assisterende skip, eller den person som er ansvarlig for en kyststasjon mener at ytterligere hjelp er påkrevd. Når en stasjon, selv om den ikke er i stand til å yte hjelp, har hørt en nødmelding som det ikke er blitt kvittert for. Slik sending av en nødmelding skal ha følgende form: Signalet MAYDAY RELAY, uttalt tre ganger Alle stasjoner uttalt tre ganger Dette er Navn og/ eller kallesignal for den stasjonen som sender, uttalt tre ganger. Følgende mottatt fra (navnet på stasjonen i nød), kanal (hvilken kanal/frekvens nødmeldingen ble sendt ut på) klokken (klokkeslettet nødmeldingen ble mottatt). Deretter sendes en ORDRETT gjengivelse av hele NØDMELDINGEN som er mottatt. Revisjon 1 38

39 Eksempel: MAYDAY RELAY MAYDAY RELAY MAYDAY RELAY Alle stasjoner, alle stasjoner, alle stasjoner Dette er Brunita Brunita Brunita, LKFE, mmsi no Følgende mottatt fra Havbris, LL3018, kanal 16 klokken 1430 UTC... Så følger nødmeldingen som mottatt fra Havbris. (Var nødmeldingen fra Havbris riktig formulert, gjentas den ordrett.) Pålegg av radiotaushet Den stasjonen som er i nød, eller den stasjonen som leder nødtrafikken, kan pålegge taushet for alle stasjoner i området eller for enhver stasjon som forstyrrer nødtrafikken. Den skal adressere slikt pålegg om taushet til alle stasjoner eller eventuelt bare til en stasjon. Pålegget om taushet skal ha følgende form: MAYDAY Alle stasjoner, (evt. en bestemt stasjon) SEELONCE MAYDAY Det er kun den nødstedte eller den stasjonen som leder nødtrafikken, som kan pålegge radiotaushet Revisjon 1 39

40 Videre nødkommunikasjon Nødtrafikk omfatter alle meldinger som angår øyeblikkelig hjelp til en mobil stasjon i nød. Ved nødtrafikk skal en sende nødsignalet MAYDAY foran kallingen og fremst i innledningen i enhver radiomelding som angår den aktuelle nødssituasjonen. Enhver som får kjennskap til nødtrafikk, men som ikke selv kan hjelpe den stasjonen som er i nød, skal følge med i nødtrafikken inntil det er helt klart at den nødstedte stasjonen får hjelp. Inntil de mottar melding om at normalt arbeid kan gjenopptas er det forbudt for alle stasjoner som har kjennskap til nødtrafikken, og som ikke tar del i den, å sende på kanaler som blir brukt til nødtrafikk. Når det er uvanlig viktig, og forutsatt at det ikke forårsaker forstyrring eller forsinkelse av nødtrafikken, kan det på nødkanalen, og da helst av en kyststasjon, i en stille periode i nødtrafikken, gis melding om at en hastereller tryggingsmelding vil komme. Denne kunngjøringen skal inneholde opplysning om den arbeidsfrekvensen som haster- eller tryggingsmeldingen vil bli sendt på. I dette tilfelle bør signalene PAN- PAN eller SECURITE sendes bare en gang. En kyststasjon som mottar en nødmelding, skal straks gi varsel om nødmeldingen til de myndigheter som er ansvarlige for at redningsarbeidet blir satt i gang. Dersom en nødssituasjon blir avklart ved at den skipsstasjon som er i nød, får hjelp eller greier seg ved egen hjelp, er det meget viktig at den straks sender melding om det til alle stasjoner dersom den selv har ledet nødtrafikken, eller varsler den stasjonen som i tilfelle har ledet nødtrafikken, slik at de hjelpetiltak som er satt i verk kan innstilles. Avslutning av nødtrafikk Når nødtrafikken er slutt skal den stasjonen som har ledet nødtrafikken sende en melding til alle stasjoner om at normal trafikk på radiosambandet kan gjenopptas. En slik melding skal ha følgende form: Revisjon 1 40

41 MAYDAY Alle stasjoner, Alle stasjoner, Alle stasjoner Dette er, eget navn uttalt tre ganger, kallesignal og mmsi nr. Når nøden startet Navn og kallesignal og mmsi nr til stasjonen som var i nød SEELONCE FEENEE Eksempel: Mayday Alle stasjoner,alle stasjoner, alle stasjoner Dette er Brunita,Brunita,Brunita LKFE, mmsi no Klokken 1248UTC Havbris LL3018, MMSI No SEELONCE FEENEE Revisjon 1 41

42 Eksempler på nødtrafikk: Nødkalling Mayday, mayday, mayday dette er Havbris Havbris Havbris LL3018 MMSI No Nødmelding MAYDAY Havbris LL3018 MMSI No Posisjon 4 nautiske mil sørvest av Ferder fyr Har sprunget lekk og er i ferd med å synke Trenger øyeblikkelig assistanse To mindreårige og tre voksne ombord hvorav en sterkt brannskadet. Stiv vestlig kuling og grov sjø. Kvittering for en nødmelding Mayday Havbris Havbris Havbris LL3018 MMSI No Dette er Brunita Brunita Brunita LKFE, MMSI No Mottatt mayday Revisjon 1 42

43 Assisstanse- melding Mayday Havbris Havbris Havbris LL3018 MMSI No Dette er Brunita Brunita Brunita LKFE, MMSI No Posisjon 6 nautiske mil sørvest av Ferder fyr Går med 14 knops fart mot din posisjon Kan ventes framme om minutter Har dyktige førstehjelpere om bord. Avslutning av nødtrafikk MAYDAY Alle stasjoner, alle stasjoner, alle stasjoner, Dette er Brunita Brunita Brunita LKFE, MMSI No Klokka 1248UTC Havbris LL3018, MMSI No SEELONCE FEENEE Falske nød- og kallesignaler Det er på det strengeste forbudt å sende eller spre falske eller villedende nødsignaler eller nødkallinger. Det er også forbudt å bruke et annet kallesignal for stasjonen enn det en har fått tildelt. Revisjon 1 43

44 KANSELERING AV UTILSIKTET NØDALARM Dersom du har ved et uhell sendt en falsk/utilsiktet nødalarm på DSC, skal du kansellere alarmen så snart som mulig. Du sender følgende tekst: Alle stasjoner, alle stasjoner, alle stasjoner. Dette er Brunita, Brunita, Brunita LKFE MMSI No Kanseller min falske DSC nødalarm kl UTC Revisjon 1 44

45 Kontrollspørsmål: 1. Hva sier radioinstruksen om bruk av det internasjonale nødsignalet mayday? 2. Skal nødkallingen være adressert? 3. Hvilke informasjoner skal være med i en nødmelding? 4. Hvem skal fortrinnsvis kvittere for en nødmelding først? 5. Hvem kan gi ordre om å sende en assistanse melding? 6. Hva betyr utrykket seelonce mayday? 7. Hva betyr utrykket seelonce feenee? 8. Hvilket utrykk brukes for en videresendt nødmelding? 9. Hvem skal kystradiostasjonene varsle når de mottar en nødmelding? 10. Kan skip bruke annet kallesignal enn det de har fått tildelt? Revisjon 1 45

46 Hastersignalet - PanPan Hastersignalet indikerer at kallestasjonen har en melding å sende som det haster svært med, og som gjelder sikkerhet for et skip, luftfartøy eller annet framkomstmiddel, eller en persons sikkerhet. Hastersignalet kan f.eks. brukes når et skip har fått rorskade, propellskade e.l. og ligger og driver, uten at det er overhengende fare, men at det likevel er behov for hurtig hjelp. Det kan også brukes når en person om bord plutselig er blitt alvorlig syk eller er kommet til skade, og det må innhentes legeråd gjennom kyststasjon. Regler for bruk av hastersignalet På radiotelefoni er hastersignalet ordet PAN-PAN, gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kallingen. Hastersignalet skal bare sendes etter ordre fra føreren eller den person som har ansvaret for skipet. Eksempel: Pan Pan, Pan Pan, Pan Pan, Alle båter Alle båter Alle båter Dette er Martha Martha Martha LNWU Min posisjon er 7 Nm sør av Færder fyr Vi har problemer med roret, trenger assistanse for slep Lytter på kanal 16 Revisjon 1 46

47 Hastersignalet, med etterfølgende melding skal sendes på kanal 16 eller på en hvilken som helst annen kanal som kan brukes for å vekke oppmerksomhet. Legeråd og lange meldinger skal likevel sendes på arbeidskanal. Hastersignalet skal ha en prioritet foran alle andre meldinger unntatt nødmeldinger. Alle stasjoner som hører det, skal passe på at de ikke forstyrrer sendingen av den melding som følger etter hastersignalet. Meldinger som innledes med hastersignal, skal som alminnelig regel være i klart språk. Tiltak etter mottaking av hastersignal En skipsstasjon som hører hastersignalet, skal fortsette å lytte i minst tre minutter. Har den ikke hørt noen hastermelding når denne tiden er ute, bør om mulig en kyststasjon bli underrettet om mottakingen av hastersignalet. Deretter kan den gjenoppta den normale tjenesten. Når en hastermelding er sendt til alle stasjoner, skal den stasjon som har ansvaret for sendingen annullere meldingen så snart det ikke lenger er nødvendig å ta hensyn til den. Slik melding om annullering skal også sendes til alle stasjoner. Eksempel: Pan Pan, Pan Pan, Pan Pan, Alle båter Alle båter Alle båter Dette er Martha Martha Martha LNWU Kanseller min hastermelding i dag kl 1545 UTC. Revisjon 1 47

48 Tryggingssignalet - Securité Tryggingssignalet indikerer at kallestasjonen skal til å sende en melding som gjelder trygging av navigering (minemeldinger, meldinger som vrak o.l.) eller viktige værvarsler. På radiotelefoni er tryggingssignalet ordet SECURITE, gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kallingen. Tryggingssignalet og kallingen skal sendes på kanal 16 eller på hvilken som helst annen kanal som kan brukes for å vekke oppmerksomhet. Den tryggingsmeldingen som følger etter kallingen, skal sendes på en arbeidsfrekvens. En passende opplysning om dette skal gis i slutten av selve kallingen. (Meldinger kortere enn ett minutt kan dog forsatt sendes på kanal 16.) Tryggingsmeldinger skal i den maritime mobile tjenesten i alminnelighet være adressert til alle stasjoner. I enkelte tilfeller kan det likevel være mest hensiktsmessig å adressere en slik melding til en bestemt stasjon. De tryggingsmeldingene som sendes ut fra kystradiostasjoner er inndelt i 3 kategorier: Livsviktige Viktige Rutinepregede Livsviktige tryggingsmeldingersendes ut av kystradiostasjonene straks ved mottaking, og gjentas tre minutter over nærmeste hel- og halvtime og til de faste sendetider. Viktige tryggingsmeldingersendes ut av kystradiostasjonene straks ved mottaking, å gjentas tre minutter over nærmeste hel- og halvtime og til de faste sendetider. Rutinepregede tryggingsmeldinger sendes bare til faste sendetider. Alle stasjoner som hører tryggingssignalet, skal lytte til tryggingsmeldingen inntil de er sikre på at den ikke vedkommer dem. Revisjon 1 48

49 Kontrollspørsmål: 1. Hvordan lyder hastersignalet? 2. Hva sier reglene om bruk av hastersignalet? 3. I hvilke situasjoner kan man bruke hastersignalet? 4. Hvilke prioritet har hastersignalet? 5. På hvilke kanal sendes hastersignalet? 6. Hva skal du gjøre dersom du mottar bare et hastersignal? 7. I hvilke tilfelle kan du bruke hastersignalet? 8. Hvor mange kategorier er tryggingsmeldingene inndelt i? 9. Hva skal et skip gjøre når det mottar et tryggingsignal? Revisjon 1 49

50 GMDSS; Global Maritime Distress and Safety System Hovedprinsippet i GMDSS er at et skip eller personer i nød hurtig skal kunne varsle redningsmyndigheter i land samt varsle skipsfarten i nærheten om nødsituasjonen, slik at en samordnet redningsaksjon kan settes i verk med minst mulig forsinkelse. Systemet skal videre gi muligheter for nød og hastetrafikk samt utsendelse av tryggingsmeldinger. Med andre ord skal ethvert skip uansett hvilket område det er i, kunne utføre den kommunikasjon som er nødvendig for å trygge skipet og andre skip i området. Funksjonskrav For å oppnå dette er det satt krav om at skip er utstyrt slik at de under en sjøreise skal være i stand til: 1. Å sende skip-til-land nødalarmer ved hjelp av minst to adskilte og uavhengige metoder, med forskjellige radio kommunikasjonssystemer. 2. Å motta land-til-skip nødmeldinger. 3. Å sende og motta skip-til-skip nødalarmer. 4. Å sende og motta meldinger i forbindelse med ettersøkning og redningsaksjoner (Search and Rescue- eller SAR kommunikasjon). 5. Å sende og motta kommunikasjon på stedet for en redningsaksjon (On- Scene kommunikasjon). 6. Å sende og motta signaler for lokalisering (SART og radar). 7. Å sende og motta maritim sikkerhetsinformasjon (MSI). 8. Å sende og motta generell radiokommunikasjon til og fra landbaserte radiosystemer og nett. 9. Å sende og motta bro-til-bro kommunikasjon. Revisjon 1 50

51 Krav til utstyr Varierende utstyr må installeres ombord i et skip avhengig av havområdene, eller seilingsområdet skipet opererer i. En grunnutrustning for A1, Med økende tilleggskrav jo større fartsområde. A1 Havområde som er innenfor radiotelefonidekning av minst en VHF kyststasjon med kontinuerlig alarmeringsmuligheter på DSC som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område A3 Havområder (utenfor A1 og -2) som er innenfor dekningsområder av det geostasjonære satellittsystem Inmarsat hvor kontinuerlig alarmering er mulig. A2 Havområder (utenfor A1) som er innenfor radiotelefonidekning av minst en MF kyststasjon med kontinuerlig alarmeringsmuligheter på DSC, og som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område. A4 Havområder som hverken er A1, A2 eller A3 radiodekningsområder. Revisjon 1 51

52 MMSI nummer MMSI nummer (Maritime Mobile Service Identities) er et 9-sifret internasjonalt entydig identifikasjonsnummer beregnet på automatisk trafikkutveksling. MMSI nummeret er grunnstenen i all DSC trafikkavvikling, som GMDSS bygger på. Nummeret kodes inn i DSC-utstyret og i nødpeilesendere som sender på 406 MHz (Cospas/Sarsat), slik at enhver utsendelse fra disse vil identifiseres. MMSI formatet er slik: MID XXX XXX, hvor MID (Maritime Identification Digit) definerer skipets nasjonalitet. MID tildeles av ITU (International Telecommunication Union). Norge har fått tildelt MID 257, 258 og 259. Det første sifferet angir verdensdelen. Formatet kan angis forskjellig. Det er tre hovedformater: MMSI for skip MMSI for gruppekall av skip (EGC) MMSI for kystradiostasjoner MMSI for håndholdt vhf med dsc MID XXX XXX 0 MID XXXXX 00 MID XXXX XXXXX Formatet 00 MID XXXX benyttes også av havneradiostasjonene, fyrvesenet og andre typer landstasjoner (basestasjoner til oljevirksomheten, skoler etc.) Revisjon 1 52

53 Digital Selective Calling - DSC DSC er fundamentet i GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System). Signaleringssystemet DSC kan foreta selektive kall og overføre en begrenset mengde digitalisert informasjon mellom kommuniserende stasjoner. Systemet brukes blant annet til å sende nød og sikringsanrop, men også til vanlig oppkalling. DSC-teknologien finnes både på MF, HF og VHF. Enhver utsendelse ved hjelp av DSC inneholder identiteten til sendestasjonen, det såkalte MMSI nummeret. MMSI nr. må programmeres inn før radioen taes i bruk. Ved nødalarmering sendes MMSI, og siste oppdaterte posisjon dersom radioen er tilkoblet GPS. Kanal 70 er satt av til digital signalisering på VHF-båndet. Norske kyststasjoner vil ta i mot og kvittere for nødanrop, sende haster- og tryggingsannonsering, og foreta seletive- og gruppekall.når systemet er fullt implementert vil det ikke lenger være nødvendig å drive manuell avlytting av trafikklister. Systemet vil sikre automatisk oppkalling når det er trafikk til stasjonen. For å unngå å sende samtidig og dermed forstyrre hverandres trafikk, lytter DSC-utstyret på kanal 70 etter annen trafikk. Hvis kanalen er opptatt venter utstyret til den blir ledig før den sender. Dersom kanalen benyttes til telefoni vil dette bli registrert som om den er opptatt, og dermed forsinke overføringen. Kanal 70 skal derfor ikke brukes til vanlig telefonisamband Nødalarmering på DSC DSC Nødkalling sendes slik: Hvis tiden tillater det, legges tidspunkt og posisjon inn manuelt (dersom ikke senderen er tilkoplet skipes navigasjonsutstyr). Deretter sendes nødalarmen på DSC. Den etterfølgende nødtrafikken skjer på kanal 16 på vanlig måte. Hvis det ikke mottas kvittering på DSC utstyret innen 3 minutter gjentas DSC nødkallingen. Revisjon 1 53

54 Kvittering på DSC nødalarmering Kun kystradiostasjoner skal kvittere for DSC nødalarm ved hjelp av DSC. Skip som befinner seg innenfor rekkevidde til en kyststasjon med DSC skal ikke kvittere på nødkallinger ved hjelp av sitt DSC-utstyr. Kvittering skal skje verbalt på kanal 16 etter den vanlige prosedyren. Slik kvittering på kanal 16 kan også gis til en kyststasjon som videresender en mottatt digital nødkalling. Kanal 16, nødkanalen, skal brukes til den videre kommunikasjonen etter nødalarmering på DSC. Haster og Tryggingsmeldinger sendt med DSC Sending av slike meldinger skal skje i to trinn; Først annonsering på DSC ved all ships call og prioritet Urgency eller Safety. Deretter sendes meldingen på vanlig måte. Skip skal lytte på den kanalen som blir oppgitt i DSC kallet. Offentlig korrespondanse med DSC Ved hjelp av DSC (kanal 70) kan en også kalle opp kystradiostasjoner for normal korrespondanse. Når systemet er fullt utbygd, skjer tilkoplingen til det offentlige telenettet helt automatisk, også tildelingen av arbeidskanal på egen VHF. Fremgangsmåten varierer noe fra apparat til apparat, og bruksanvisningen må derfor konsulteres. En DSC kalling for vanlig trafikk kan gjentaes etter 5 min dersom kvittering ikke mottas. Dersom kvittering fremdeles ikke mottas, må videre forsøk utsettes i minst 15 min. Revisjon 1 54

55 DSC nødalarmer Som en hovedregel skal vi når vi skal kansellere utilsiktede nødalarmer følge samme vei som nødalarmen gikk ut. Slå umiddelbart av og på igjen DSC-enheten, for å forsøke å stanse, eller i hvert fall forhindre repetisjon av nødalarmen. PåVHF går vi ut på telefoni på kanal 16. Kanselleringsmeldingen adresseres til alle skip/eller stasjoner. Det kan i tillegg være lurt å kalle kystradiostasjonen direkte for å få bekreftet at de har fått md seg kanselleringen. All stations, all stations, all stations This is navn, kallsignal, MMSI-nummer In position xx xx yyy yy Please cancel my distress alert of Dato, tid UTC. Signed master, navn, kallsignal, MMSI-nummer Fortsatt lyttevakt Når skipet er i sjøen, skal det holdes forskriftsmessig lyttevakt på VHF kanal 16 etter gjeldende regler. Dette påbudte vaktholdet skal ifølge radiosikkerhetsforskriftene opprettholdes også etter at skipet har anskaffet utstyr for DSC. Utstyr som ikke vedrører navigering, manøvrering og kommunikasjon skal ikke plasseres på bro eller i styrehus, slik at det er til sjenanse for utkikk, navigering og manøvrering. Musikkanlegg, o.l. kommer selvsagt inn under denne kategori utstyr. Brudd på Radioreglementets bestemmelser og konsesjonsvilkårene kan føre til at den skyldige blir straffet. Ref. konsesjonsvilkårene. Revisjon 1 55

56 Kontrollspørsmål: 1. Hva er hovedprinsippet for GMDSS? 2. Må man ha VHF m/dsc i havområdet A1? 3. Hvor mange siffer består et MMSI nummer av? 4. Hvordan ser et MID nummer ut for et norsk skip? 5. Hvilke VHF kanal bruker en VHF DSC? 6. Hvilke kanal skal man lytte på etter at man har mottatt en DSC nødalarm? 7. Kan skip kvittere på DSC etter at man har mottatt et DSC nødanrop? 8. På hvilke DSC kanal skal man kalle en kystradiostasjon? 9. Dersom man ikke for svar med en gang, hvor lenge skal man vente før man foretar et nytt DSC kall? 10. Er det påbudt med lyttevakt på kanal 16 etter at man har montert DSC? Revisjon 1 56

57 Nødradioutstyr I tillegg til den faste radiotelefoninstallasjonen er radiopliktige fartøy pålagt å ha nødradioutstyr om bord, til bruk i livbåter, flåter o.l. Av slikt utstyr finnes det forskjellige kategorier: Bærbart radioutstyr VHF nødradio SART 9 GHZ radar transponder eller AIS transponder Friflyt nødpeilesender VHF fly kommunikasjon Hvilke kategorier nødradioutstyr et fartøy skal ha om bord er avhengig av fartøyets fartsområde og størrelse. Alt nødradioutstyr skal være konstruert slik at det er enkelt å betjene, og det er meningen at alle om bord - også personer som ikke har spesiell radioopplæring - skal kunne bruke nødradioutstyr, selv under vanskelige forhold. Batteriene til nødradioutstyr er datomerket, radiotelefonisten må påse at utstyret til enhver tid har gyldige batterier innmontert. Tabellen viser hvilke krav som stilles til batteri-kapasiteten på ulike typer nødradioutstyr. Nødradioutstyr Kapasitet Varighet på batteri EPIRB 48 timer Inntil 5 år SART 96t. standby, og 8t. sending Inntil 5 år AIS SART 96 t sendetid Inntil 5 år Håndholdt VHF 8 timer i forhold 1: 9 Inntil 5 år PS! Gamle sarter skal batteriet byttes hvert 4. år. Revisjon 1 57

58 COSPAS/SARSAT COSPAS/SARSAT friflyt EPIRB En slik friflyt VHF nødradiopeilesender er konstruert slik at utstyret utløses automatisk og flyter opp til overflaten dersom fartøyet synker. GMDSS fri-flyt nødpeilesendere sender signaler på 406 MHz som inneholder identifikasjon i form av MMSI nr til satellittene i Cospas/Sarsatsystemet. I tillegg sender de et kontinuerlig signal på 121,5 MHz som blir brukt til radiopeiling. Straks satellitten har mottatt signaler fra en bøye, sender den signalet til en nedleserstasjon, som beregner posisjonen. Posisjonen og MMSI nr sendes til en hovedredningsentral. Posisjonsnøyaktighet er ca 2,5 nm. En friflyt nødradiopeilesender må monteres høyt og fritt om bord i fartøyet, fortrinnsvis på styrehustaket eller i nærheten av bro. Utstyret har termostatstyrt varmeelement for å hindre ising, og det må påses at spenning legges fram til utstyret. Sendetid etter aktivisering er 48 timer. Revisjon 1 58

59 En AIS SART vil sende signaler til AIS mottakere som inneholder informasjon om posisjon og identitet. Den sender pulser hvert minutt i 96 timer. Revisjon 1 59

60 SART (search and rescue radar transponder) Lytter og sender i frekvensområdet 9,2 9,5 ghz, det samme frekvensområdet de såkalte 3 cm radar ligger i. Ordet transponder er engelsk benevnelse på utstyr som automatisk tar imot og sender tilbake et svar. En Sart går i standby etter at den er aktivisert. Når den så blir truffet av en tre centimeter radar, hermer den etter frekvensen, og sender et svar som radaren oppfatter som ekko på eget signal. Ekkoet skiller seg fra vanlige ekko ved at det består av 12 skygger eller ekko på rad, lik et raconsignal. Det innerste ekkoet angir Sartens faktiske posisjon. Radartransponderen gjør dermed ettersøkingen etter en havarist mer effektiv. Skip som ser en Sart på sin radar kan da ta nøyaktig retning og avstand til havaristen ut av sin radarskjerm. Rekkevidde er 5 nm når SART en er plassert 1,5m over havet. Revisjon 1 60

61 VHF nødradio Er en VHF, som, i henhold til GMDSS-regelverket, er bærbar, vanntett og flytende. Den skal være lett å betjene selv med hansker på. Den skal være utstyrt med min. 2 kanaler, skip-skip kanal 6 i tillegg til kanal 16. Minst to eller tre slike radioer skal være plassert på broen. Nødbatteriet skal være forseglet. Dersom radioen skal kunne brukes til vanlig kommunikasjon må den også være utstyrt med lader og vanlige oppladbare batterier. Revisjon 1 61

62 NAVTEX mottaker Navtex er en telex-mottaker som tar imot maritim sikkerhetsinformasjon (MSI) på 518 khz. Alle GMDSS skip må ha en Navtex ombord, uavhengig av seilingsområde. Verden er delt inn i 21 navtex områder. Det kan være opp til 24 sendestasjoner i et slikt havområde eller navarea. For at ikke det skal oppstå konflikter mellom sendestasjonene, er sendetiden fordelt slik at hver stasjon kan sende i 10 minutter hver fjerde time. Navtex-meldingene er inndelt i 24 kategorier eller meldingstyper. Navtexapparatet kan programmeres til å ta imot, eller utelate bestemte meldinger. Vi kan også velge hvilke stasjoner vi ønsker informasjon fra, så sant vi er innenfor rekkevidde av den enkelte sender. A. Navigasjonsvarsel B. Stormvarsel C. Israpporter D. Ettersøkning og redningsinformasjon (sar) E. Værvarsel F. Losmeldinger G. AIS informasjon H. Loran C informasjon I. Omega informasjon J. Satnav informasjon K. Meldinger om elektronisk navigasjonsutstyr L. Navigasjonsvarsel for flyttbare rigger M. Supplerende navigasjonsvarsel N- Z. Ingen meldinger Meldingstypene A, B, D og L kan ikke programmeres vekk. Revisjon 1 62

63 Inndaling av navaereas. Revisjon 1 63