Innkalling for Tjenesteutvalget. Saksliste

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Tjenesteutvalget Møtedato: Mandag Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 18:00-20:00 Saksnr Tittel Saksliste 048/15 Meldinger 1 Hovedtall økonomi august 049/15 Delegasjonssaker 050/15 Søknad om deling av eiendom gnr 14/2 og 35/13 051/15 Driftsrapport 2. tertial /15 Bosetting av flyktninger i plantall for /15 Justering godtgjørelsesreglement /15 Kulturpriser Behandling av saken er unntatt offentlighet Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Alfred S Kylland Leder Anne Stapnes Helse- og velferdssjef

2 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 048/15 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2780 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 1 Hovedtall økonomi august

3 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 1 Tjenesteutvalget RS Formannskapet RS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K1-210, K3 - &14 15/720 Hovedtall økonomi august Jf vedlegg.

4 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 049/15 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2780 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 017/15 Søknad om ytterligere utsettelse av boplikt - avslag 023/15 Søknad om konsesjon - Birkenes

5 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 050/15 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjørn Stormoen K2 - V61, GNR - 14/2, GNR - 35/13 15/1957 Søknad om deling av eiendom gnr 14/2 og 35/13 Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir ikke tillatelse til å dele driftsenheten gnr 14 bnr 2 og gnr 35 bnr 13 til to selvstendige driftsenheter slik det er søkt om. Vedtaket er fattet etter jordloven 12. Det legges avgjørende vekt på følgende forhold: Å dele opp bruket er ikke forenlig med målet om å bygge opp en tjenlig bruksstruktur. Ressursgrunnlaget på bruket er ikke større enn det bør være fra før og en deling vil føre til en ytterligere svekking av driftsgrunnlaget. Å løse opp sameiet ved å dele opp eiendommen vil være å innføre en ny uheldig praksis med oppdeling av landbrukseiendommer. Vedlegg: Gnr 14 bnr 2 og gnr 35 bnr 13 i Birkenesgnr14-bnr2 og gnr 35 bnr 13 - flyfoto Planstatus-Høigilt Saksopplysninger: Eiendom: Gnr 14 bnr 2 og gnr 35 bnr 13 Søkere: Tor Gunnar Høigilt og Ragnar Høygilt Tor Gunnar Høigilt og Ragnar Høygilt søker om deling av driftsenhet gnr 14 bnr 2 og gnr 35 bnr 13 i søknad datert 8. mai Søkerne er i dag hjemmelshavere til hver sin ideelle halvpart av eiendommen. Gnr 14/2 og gnr 35/13 er en felles driftsenhet. Eierne (heretter kalt søkerne) har drevet hver sin del av eiendommen siden de kjøpte eiendommen i Nå søker de å dele

6 eiendommen slik at Tor Gunnar Høigilt blir eneeier av gnr 14/2 og Ragnar Høygilt eneeier av gnr 35/13. Tor Gunnar Høigilt bor i dag på gnr 14 bnr 2, mens Ragnar Høygilt bor annet sted i Birkenes, ca 8 km fra eiendommen langs vei og 2,5 km i luftlinje. Bakgrunn Søkerne ervervet eiendommen i fellesskap Ragnar Høygilt søkte om å få kjøpt skogstykket gnr 35/13 som en egen enhet i 1974, men søknaden ble avslått av fylkeslandbruksstyret i Aust-Agder (6.5.74). De har siden drevet hver sin del av eiendommen som om det var to atskilte driftsenheter. De søker nå om få delt eiendommen formelt til to selvstendige driftsenheter. Lovgrunnlag Formålet med jordloven er å sikre og samle landbruksressursene på en slik måte at det er til det beste både for dagens og framtidas brukere, jf. jordlovens 1, formål med loven. For å kunne dele landbrukseiendom kreves tillatelse etter jordloven 12, deling. Paragrafen ble sist endra i 2013, gjeldende fra 1. juli Lovens oppmerksomhet er flytta vekk fra forbud. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsene skal verne om. Ved avgjørelse om hvorvidt det skal gis tillatelse til deling skal det legges vekt på følgende forhold: Hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur Hensynet til vern av arealressursene Fører delinga til en driftsmessig god løsning Kan delinga føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området? Selv om det etter disse punktene ikke er grunnlag for å gi tillatelse til deling kan det gis tillatelse dersom delinga vil ivareta hensynet til bosetting i området. Beskrivelse av eiendommen Gnr 14/2 og gnr 35/13 er en driftsenhet som ble overtatt av nåværende eiere i I forbindelse med denne overdragelsen ble det søkt om å fradele hovedparsellen på 35/13, ca 350 daa, som en egen driftsenhet. Fylkeslandbruksstyret ga den gang ikke samtykke til denne fradelingen ( ). Eiendommen ligger ved Høygilt/Varpelia på begge sider av RV41. Bebyggelse og det meste av dyrka mark ligger på Høygilt, på elvesletta vest for RV41 på 14/2. I tillegg er det et areal på ca. 17 daa dyrka mark ved Varpelia som også tilhører 14/2.

7 Gnr. 14/2 og gnr 35/13 har samla et totalareal på 876 daa, iflg. gardskart og skogbruksplan. Eiendommen består av totalt 5 teiger, 3 under gnr 14/2 og 2 teiger tilhørende gnr 35/13, se vedlagte kart. Totalarealet fordeler seg slik: Fulldyrka jord Innmarksbeite Skog, særs høy/høy bonitet Skog, middels bonitet Skog, lav bonitet Myr Annet areal Totalareal Gnr 14/2 46 daa 13 daa 303 daa* 53 daa 9 daa 1 daa 71 daa* 496 daa Gnr 35/13 0 daa 0 daa 263 daa 113 daa 3 daa 3 daa 4 daa 386 daa Totalareal 46 daa 13 daa 566 daa 166 daa 12 daa 4 daa 75 daa 882 daa Gårdskart justert for arealer omregulert til boligformål, 35 daa Begge gårdsnummer har hoveddelen av skogen i hver sin teig på østsiden av RV41 (14/2: 357 daa og 35/13: 355 daa). Det er nye separate skogbruksplaner for hvert gårdsnummer fra Skogen for begge enheters vedkommende har gjennomgående høy bonitet, % i bonitet H17 og høyere. For gnr 14/2 er produksjonsevnen 168 m3 og beregnet hogstkvantum 85 m3. Produksjonsevnen på gnr 35/13 er beregnet til 228 kubikkmeter årlig med en hogstprognose på 189 m3. Dyrka mark og innmarksbeite ligger til gnr 14/2 hvor også all bebyggelse er. 29 daa fulldyrka mark ligger i tilknytning til bebyggelsen fordelt på fem teiger, den største på 17 daa. Øvrige dyrka mark, ca, 17 daa, er del av en teig ved Varpelia, ca. 1,5 km fra driftssenteret. Det var sauehold på 14/2 i mange år. Arealene leies i dag bort. Eiendommen ligger i tilknytning til raet med store sandressurser. Del av en av teigene på 14/2 er allerede en del av et masseuttak. To øvrige teiger på både 14/2 og 35/13 grenser rett inn til eksisterende sandtak. Det er søkt om utvidelse av sandtaket på teigen på 14/2. Denne teigen er i gjeldende kommuneplan markert som område for råstoffutvinning. I skogteigen som 14/2 har på østsiden av RV41 er det etablert et område for boligbygging på ca 35 daa. Området er ferdig opparbeidet og klar for utbygging. Det er regulert for 14 eneboliger og 2 tomannsboliger (pr ). Arealet er i gjeldende kommuneplan satt av til boligområde. Planstatus for området Det aller meste av arealene vest for RV41 ligger i LNF-område merket «hensynsone landbruk», HL, med unntak av arealene på 14/2 som er merket for råstoffutvinning i gjeldende kommuneplan. Dette gjelder allerede eksisterende masseuttak på ca. 16 daa og ca 40 daa av en teig ved Varpelia. Denne teigen består av 17 daa dyrka mark, 11 daa innmarksbeite og resten skog. Hele området øst for RV41 på 35/13 har status som LNF-område. 2 i jordloven beskriver lovens virkeområde. Loven gjelder blant annet ikke for områder som i bindende arealdel av kommuneplanen er lagt ut til bebyggelse eller anlegg. Deler av denne eiendommen er lagt ut til bebyggelse og råstoffutvinning. En fradeling av disse arealene må derfor

8 ikke behandles etter jordloven. For 14/2 er ca 35 daa av teigen øst for RV41 lagt ut som boligområde. Grunnarbeidene på dette området er ferdig og arealet er klart for utbygging. Resten av teigen, ca. 320 daa, har status som LNFområde. I tillegg til behandling etter jordloven 12 deling, må søknaden også behandles etter plan- og bygningsloven 20-1, pkt. m, opprettelse av ny grunneiendom, viss deling innvilges etter jordloven. Dette gjelder selv om eiendommen i dag består av flere gårds- og bruksnummer og delingen samsvarer med disse. Vurdering Søknaden vurderes med bakgrunn i jordlovens formålsparagraf, 1. I tillegg må den behandles etter jordloven 12, se avsnittet om lovgrunnlaget over. Det skal spesielt legges vekt på følgende forhold: Hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur Bruket har i dag totalt 46 daa fulldyrka areal, 13 daa innmarksbeite og 744 daa skog. Ut fra det samla ressursgrunnlaget burde dette bruket vært drevet som en driftsenhet og ikke vært drevet slik det har blitt gjort, som to enheter. Gnr 14/2, hvor all dyrka mark og bygninger er, har helt siden at nåværende eiere overtok i 1974 vært drevet som deltidsbruk ved siden av annet arbeid. 17 daa dyrka mark ligger i et område i kommuneplanen som er lagt ut til råstoffutvinning (sandtak) og dyrka areal kan derfor bli redusert med over 1/3 når dette uttaket blir realisert, men masseuttaket vil styrke ressursgrunnlaget på bruket. Det totale ressursgrunnlaget på bruket er ikke større enn det bør være for å sikre et inntektsgrunnlag for framtida. Å dele opp bruket til to selvstendige enheter vil ikke være med på å bygge opp en tjenlig bruksstruktur. Selv om bruket neppe noen gang kan bli hovedinntektskilde for eier, kan brukets samlede ressurser gi grunnlag for lønnsom drift, jfr. rundskriv M-1/2013 «Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) nr 23 9 og 12», som er grunnlag for kunne betrakte eiendommen som en landbrukseiendom. Hensynet til vern av arealressursene Formålet med delingen er å løse opp et sameie. Arealbruken etter delingen skal etter det vi får opplyst være den samme som i dag. All dyrka mark ligger til den ene enheten, gnr 14/2 og grunnlaget for jordbruksdrift vil ikke bli svekka som følge av denne delingssøknaden. Deler av dyrka mark på gnr 14/2 er i kommuneplanen lagt ut til område for råstoffutvinning (sandtak)

9 og en del av hovedskogteigen på denne enheten er nå regulert til boligformål og klar for tomtesalg. Delinga svekker derfor ikke vernet om arealressursene i forhold til situasjonen i dag. I tillegg til ressurser knyttet til jord- og skogbruk har eiendommen også betydelige ressurser knyttet til råstoffutvinning; masseuttak. Det er også gitt tillatelse til et boligfelt på gnr 14/2. Dette viser at arealene er under press til ulik utnyttelse uavhengig om det er en enhet eller ikke i framtida. En deling i seg sjøl vil ikke svekke vernet av jord- og skogressursene, men en deling vil gi to bruksenheter med svekket grunnlag som landbrukseiendommer. En deling vil gi nye driftsenheter hvor inntektsgrunnlaget for hver enhet blir vesentlig svekket sammenlignet med om bruket blir opprettholdt som en driftsenhet. Dette kan på sikt i seg sjøl gi et svekket vern av arealressursene med tanke på landbruksformål. Fører delinga til en driftsmessig god løsning Den omsøkte delinga vil føre til oppløsning av et sameie. Isolert sett vil en oppløsning av et sameie gi klare eierforhold, men delinga av bruket er ikke en driftsmessig god løsning verken på kort eller lang sikt. Ressursgrunnlaget på bruket er ikke større enn det bør være fra før og en deling vil føre til en ytterligere svekking av driftsgrunnlaget. Kan delinga føre til driftsmessige ulemper for landbruket i området Det er ikke grunnlag for å si at delinga kan føre til driftsmessige ulemper for landbruket i området. Bosettingsmessige hensyn Boverdien har gjennom flere år fått en forholdsvis større betydning på bruk av en slik størrelse. Dette har blant annet kommet til syne i konsesjonsloven hvor boverdien også kan tillegges betydelig vekt. Våningshuset på bruket ligger 25 km fra Kristiansand sentrum og har følgelig betydelig verdi som bolig. Det er ikke problemer med å opprettholde bosettingen i området. Det er derfor ikke grunnlag for å ta hensyn til bosetting for å kunne tillate en fradeling, noe som heller ikke er formål med søknaden. Anbefaling Dagens eiere overtok eiendommen i felleskap i Helt siden overtakelsen har de drevet hver sin

10 enhet av eiendommen som to selvstendige enheter. Tor Gunnar Høigilt har drevet arealene under gnr 14/2 hvor også driftssenter med bygninger og dyrka mark er. Ragnar Høygilt har drevet skogen på 35/13 som er reine skogteiger. En slik privat driftsavtale mellom eierne i sameiet gir ikke grunnlag for å gi tillatelse til deling av landbrukseiendommen. Jordlovens 12 gir føringer for hva det skal legges vekt på viss en deling skal tillates. Disse forholda er vurdert i avsnittet ovenfor. Hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur. Det totale ressursgrunnlaget på bruket er ikke større enn det bør være for å sikre et inntektsgrunnlag for framtida. Å dele opp bruket til to selvstendige enheter vil ikke være med på å bygge opp en tjenlig bruksstruktur. Hensynet til vern av arealressursene En deling i seg sjøl vil ikke svekke vernet av jord- og skogressursene, men en deling vil gi to bruksenheter med svekket grunnlag som landbrukseiendommer som på sikt kan gi et dårligere vern av arealressursene med tanke på landbruksformål. Ressursgrunnlaget på bruket er ikke større enn det bør være fra før og en deling vil føre til en ytterligere svekking av driftsgrunnlaget. Delinga vil ikke ha noen påvirkning på driftsforholdene for landbruket i området. Det er ikke problemer med å opprettholde bosettingen i området. Bosettingshensynet kan derfor ikke brukes som grunnlag for å tillate en deling av driftsenheten. Det er ikke uvanlig at et sameie eier landbrukseiendommer. Å løse opp sameiet ved å dele opp eiendommen vil være å innføre en ny uheldig praksis som fører til en oppdeling av landbrukseiendommer, i strid med målet om å oppnå en mer hensiktsmessig bruksstruktur, jf. Jordloven 12. Etter en samlet vurdering med bakgrunn i jordlovens 1 formålsparagrafen, 12 deling og rundskriv M -1/2013 er det ikke grunnlag for å gi samtykke til deling av eiendommen gnr 14/2 og gnr 35/13 slik det er søkt om. Forslag til vedtak Birkenes kommune gir ikke tillatelse til å dele driftsenheten gnr 14 bnr 2 og gnr 35 bnr 13 til to selvstendige driftsenheter slik det er søkt om. Vedtaket er fattet etter jordloven 12. Det legges avgjørende vekt på følgende forhold: Å dele opp bruket er ikke forenlig med målet om å bygge opp en tjenlig bruksstruktur

11 Ressursgrunnlaget på bruket er ikke større enn det bør være fra før og en deling vil føre til en ytterligere svekking av driftsgrunnlaget. Å løse opp sameiet ved å dele opp eiendommen vil være å innføre en ny uheldig praksis med oppdeling av landbrukseiendommer.

12 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 051/15 Tjenesteutvalget PS /15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K1-210, K3 - &14 15/720 Driftsrapport 2. tertial 2015 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Alle avdelinger tilstreber og kun bruke de budsjettmidler som er nødvendig for å sikre lovlig og forsvarlig drift. 2. Investeringsprosjekt med endrede/økte behov løses som spesifisert nedenfor: 3. Lånerammen økes med inntil kr 5 mill. for å mellomfinansiere Digerhaug og Lille Tømmeråsen, dersom kommunen ikke mottar tilskudd fra husbanken i 2015.

13 Vedlegg: Drift Rapport fra Gabler verdipapirer 2. tertial 2015 Tertialrapport Birkenes- gjeld - 2 tertial 2015 Saksopplysninger: Tertialrapporten gir en samlet fremstilling av regnskaps- og budsjettsituasjonen basert på tjenesteområdenes rapporteringer(1b) og status på fellesområdet(1a) pr 31. august Rapporten skal gi informasjon om faktisk nåsituasjon, og forslag til tiltak der det rapporteres vesentlige avvik. Rapporten skal også synliggjøre en forventet årsprognose totalt, og innenfor hvert tjenesteområde. Administrasjonen har hittil i år gitt tjenesteutvalget og formannskapet en enkel rapport på hovedtall økonomi for periodene januar/februar, mars, mai, juni/juli og tertialrapport for april. Rapport for 1. tertial er også behandlet i kommunestyret.

14 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 052/15 Tjenesteutvalget PS /15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Røinesdal K2 - F30 15/592 Bosetting av flyktninger i plantall for Administrasjonens forslag til vedtak: Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune vedtar å bosette 25 flyktninger i Birkenes kommune gjør et rammevedtak på 25 bosatte pr. år i perioden , totalt 75 personer. Familiegjenforente er inkludert i antallet. Administrasjonen gjennomfører vedtaket for 2016 ved å øke faste stillingsressurser for flyktningetjenesten fra til totalt 300 %. Flyktningetjenestens driftsbudsjett, skjema 1b, ansvar 2530, økes fra kr 6,6 mill (bosetting 17 i 2016) til kr 8,5 mill (bosetting 25 for 2016). Integreringstilskuddet, skjema 1a, beregnes i 2016 og økes fra kr 10,1 mill (bosetting 17 i 2016) til kr. 11,6 mill (bosetting av 25 i 2016) Differansen mellom integreringstilskudd og beregnet driftsbudsjett overføres til et eget disposisjonsfond og øvrige tjenester tilpasset konkrete bosettinger og behov i perioden Dette tas inn i tertialrapportene gjennom året. Investeringer dvs. kjøp av boliger som følge av konkrete bosettinger tas i egne saker til kommunestyret Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i Birkenes kommune Saksopplysninger: Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet Regionkontor Sør (IMDi Sør) anmoder i brev av Birkenes kommune om å bosette 25 flyktninger i 2016, samt et rammevedtak på 25 pr. år i perioden Anmodningstallene kom IMDi frem til i samarbeid med KS.

15 Gjeldene vedtak i Kommunestyret i Birkenes er bosetting av 36 flyktninger i perioden , i tillegg til 4 innenfor langtidsvedtaket og 5 ekstra personer i 2015, altså totalt 45 personer i løpet av perioden Bakgrunn Bosatte i 2014 og 2015 I 2014 ble det bosatt 8 personer. I 2015 skal det totalt bosettes 20 personer. De som bosettes i 2015 er fra Afghanistan, Eritrea, Syria og statsløse. Et flertall av flyktningene som er bosatt i 2014 og 2015 er yngre mennesker med liten eller ingen skolebakgrunn. De har dermed rett til grunnskoleopplæring for voksne etter Opplæringsloven 4-1 og har full uke med norsk og samfunnskunnskap, ulike grunnskolefag og integreringsfremmende aktiviteter som sitt introduksjonsprogram. Andre har opplæring i norsk og samfunnskunnskap 3-4 dager og språkpraksis 1-2 dager i uken. Det er en utfordring å skaffe gode språkpraksisplasser. Selv om det er etablert et godt samarbeid med private og kommunale virksomheter, er det stadig behov for varierte språkpraksisplasser. Birkenes kommune har ikke vedtak om bosetting av enslige mindreårige. I 2014 ble det likevel bosatt to personer som er kategorisert som «enslig mindreårig» siden de ved ankomst til Norge var under 18 år og uten foreldre/foresatte. Bosettingene er i praksis å betrakte som familiegjenforening da de har nær familie som allerede var bosatt i kommunen. Medio oktober 2015 er det 17 personer som IMDi har utsøkt til Birkenes. Før årsskiftet skal vi bosette ytterligere 3 personer. Innen gjeldende kommunestyrevedtak vil det da måtte bosettes 17 personer i Introduksjonsprogram Kommunen har plikt til å tilby introduksjonsprogram til alle nyankomne flyktninger mellom18 og 55 år. Introduksjonsprogrammet har som mål å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede de nyankomne for deltakelse i yrkeslivet eller i det ordinære utdanningssystemet. Loven regulerer et fulltidsprogram. Programmet starter så snart som mulig etter bosetting. Arbeidslivets regler for ferie og fravær legges til grunn. Introduksjonsprogrammet varer i 2 år med mulighet for ytterligere 1 år. Deltakerne får månedlig introduksjonsstøtte, tilsvarende 2 G i året, som er skattepliktig. Aktivitet

16 Aktivitet for flyktninger, bosatt i Antall Deltar i introduksjonsordningen 22 Arbeid 3 Barn i barnehage 6 Barn i grunnskole 10 Videregående opplæring eller studier 4 Fødselspermisjon 0 Annet, inkl. ulike NAV-ordninger 1 Alle avtalte bosettinger i 2015 er medregnet. Boliger Flyktningetjenesten leier i større grad boenheter på det private markedet. Dette er mer krevende mht oppfølging. En egnet bolig med tanke på bosetting av flyktninger er en enkel, solid bolig sentralt plassert på Birkeland. Det er behov for noen boliger med flere soverom, men det trengs flest boenheter med hybler eller små leiligheter med 2 soverom. Bodplass er også nødvendig. En viktig forutsetning er at boligene ligger i nærhet til ulike tjenester som bank, butikk, skole, barnehage, helsetjenester. Ved behov for investeringer i kjøp av boliger som følge av konkrete bosettinger tas dette i egne saker til kommunestyret. Utvikling i boligmarkedet kan tilsi at det er noe lettere å få leid i det private utleiemarkedet. Kjøp er mest aktuelt, når det foreligger spesielle tilretteleggingsbehov. ntegreringstilskudd Integreringstilskuddet blir fordelt over 5 år og er med satsene for 2016: Voksne: kr Enslige voksne: kr Barn: kr År Alternativ 1: Integreringstilskudd, Beregnet ut fra bosetting av 20 i 2015, 17 i 2016 og 15 i årene , Totalt 82 personer Alternativ 2: Integreringstilskudd, Beregnet ut fra bosetting av 20 i 2015 og 25 pr år i perioden , Totalt 120 personer Integreringstilskuddet føres under skjema 1A i budsjettet i tråd med standarden. Forskjellen mellom integreringstilskudd og direkte kostnader i flyktningetjenesten sees i sammenheng med utgifter til øvrige tjenestetilbud (ordinært budsjett) og til uforutsette behov for tjenester.

17 Andre tilskudd Det er eget tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne. Ved eventuell bosetting av personer over 60 år eller personer med kjente funksjonshemminger er det ulike ekstra tilskudd. Utgifter til bosetting av flyktninger Driftsbudsjettet for flyktningetjenesten er beregnet skal dekke lønnsutgifter for ansatte, introduksjonsstøtte, andre utbetalinger og bidrag til boutgifter, SFO og barnehage, utgifter til bosetting og etablering, tolkeutgifter og andre driftsutgifter i avdelingen. Andre utgifter, som påløper enheter/avdelinger i kommunen må evt. dekkes innenfor rammen av det totale beløpet som kommunen mottar i integreringstilskudd. Det er alltid en risiko ift ekstraordinære behov for kommunale tjenester som vi ikke kan forutse på forhånd. Dette må løses i hvert enkelt tilfelle i samarbeid mellom aktuelle tjenesteytere. Det understrekes at det er stor forskjell på flyktninger som bosettes. Enkelte har gode forutsetninger for rask integrering og kvalifisering, andre er svært ressurskrevende, både økonomisk og faglig. Det er dermed behov for å opprette et disposisjonsfond med avsetning av differansen mellom integreringstilskudd og beregnet driftsbudsjett til et eget disposisjonsfond mellom årene eller øvrige tjenester samme året. Dette tilpasses til konkrete bosettinger og behov i perioden Bruken av fondet tas inn i tertialrapportene gjennom året, og formålet er å imøtekomme ekstraordinære behov innen barnehage, skole, helse eller andre kommunale tjenester. Dette vil gi mer forutsigbarhet og kan imøtekomme ekstraordinære behov. Det må påregnes at ekstraordinære behov oppstår, noe som vil innebære å øke kapasiteten innenfor de tjenestene det gjelder. Når det gjelder bolig, er det startet en prosess for å utarbeide en boligplan der det i tillegg til å se på behov vil være fokus på bl. annet Husbankens virkemidler på området. Pr oktober 2015 er det ansatt personer i 1,45 stilling i flyktningetjenesten. Innen utgangen av året vil vi være oppe i de budsjetterte 1,9 stillinger. Noe av dette vil være midlertidig i påvente av ulike avklaringer. Det presiseres at det i alternativ 1 ikke er tatt høyde for å utvide personalressursen i Det vil dermed være en minimumsbemanning. Det må legges opp til en økning av ressursen i 2017 for å kunne imøtekomme behov for oppfølging i årene framover. IMDi har uformelle anbefalinger om at en flyktningkonsulent i full stilling kan ha ansvar for og følge opp totalt deltakere i

18 introduksjonsordningen. I tillegg må det være ressurser til ledelse og oppfølging mht bolig. Ansattressursen vil derfor i alternativ 1 måtte økes med minimum 0,5 stilling i 2017 med en ytterligere økning i perioden. Når det gjelder stillingsressurs i alternativ 2, er det lagt inn økning for å bli totalt 3 faste stillinger fra Det må i planperioden legges opp til en stillingsøkning på minimum 50 % pr år. Oversikt over utgifter i 2016 Alternativ 1: Beregnet ut fra bosetting av 20 i 2015, 17 i 2016 og 15 i året i årene , Totalt 82 personer, 1,9 årsverk ansatte Lønn og sosiale utgifter Introduksjonsstønad Utgifter til etablering Tolk Bidrag barnehage/sfo Bidrag sosial omsorg og husleie Andre utgifter Totalt Alternativ 2: Beregnet ut fra bosetting av 20 i 2015 og 25 pr år i perioden , Totalt 120 personer, 3 årsverk ansatte I 2016 er det anslått kr i ekstra refusjoner fra staten. Dette er øremerkede ekstratilskudd som inntektsføres på flyktningeadministrasjonen og som utgiftsføres på de ulike avdelingene som yter tjenester. Det understrekes at dette er anslåtte utgifter. Hvis det, f.eks. bosettes en familie med flere barn, vil flere av utgiftene ikke synes i denne oversikten. Avhengig av individuelle behov kan det da bli større utgifter knyttet til skole eller barnehage. Utgiftene til helse er det også umulig å forutsi. Utfordringene på dette området varierer også fra bosetting til bosetting.

19 Vurdering Bosetting av flyktninger fordrer et godt tverrfaglig samarbeid innad i kommunen for å nytte kommunenes samlede ressurser. Lag, foreninger og frivillige er viktige for å skape en god integreringsprosess. I tillegg er tilgjengelighet til boliger en viktig rammefaktor. Flyktningetjenesten må ha tilstrekkelig bemanning i til å lede og koordinere arbeidet både innad kommunen, i samarbeid med andre etater og det viktige «frivillige Birkenes». Bosettingen må være ut fra hva som er forsvarlig. Som kommune må vi også ta hensyn til at det er et asylmottak i kommunen. Beboere der har også rett på kommunale tjenester, bl.a. i forhold til helse og skole. Kommunen som helhet må dermed være realistiske med hensyn til hva vi har kapasitet til ut fra ønsket om å gjøre et kvalitativt godt arbeid med bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger. Dersom vi skal imøtekomme IMDis anmodning må familiegjenforente regnes med i antallet som blir bosatt. På bakgrunn av den store flyktningekatastrofen i verden og den store økningen av asylsøkere i Norge, anbefales det at Birkenes kommune bosetter flyktninger i tråd med anmodningen fra IMDi. Anbefaling Birkenes kommune vedtar å bosette 25 flyktninger i Birkenes kommune gjør et rammevedtak på 25 bosatte pr. år i perioden , totalt 75 personer. Familiegjenforente er inkludert i antallet. Administrasjonen gjennomfører vedtaket ved å øke faste stillingsressurser for flyktningetjenesten fra til totalt 300 %. Flyktningetjenestens driftsbudsjett, skjema 1b, ansvar 2530, økes fra kr 6,6 mill (bosetting 17 i 2016) til kr 8,5 mill (bosetting 25 for 2016). Integreringstilskuddet, skjema 1a, beregnes i 2016 og økes fra kr 10,1 mill (bosetting 17 i 2016) til kr. 11,6 mill (bosetting av 25 i 2016) Differansen mellom integreringstilskudd og beregnet driftsbudsjett overføres til et eget disposisjonsfond og øvrige tjenester tilpasset konkrete bosettinger og behov i perioden Dette tas inn i tertialrapportene gjennom året. Investeringer dvs. kjøp av boliger som følge av konkrete bosettinger tas i egne saker til kommunestyret.

20 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 053/15 Tjenesteutvalget PS /15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /1729 Justering godtgjørelsesreglement Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Godtgjørelsesreglementet endres iht administrasjonens anbefaling. 2. Innsparinger som følge av punkt 1 innarbeides i tertialrapport nr 2 for 2015 og budsjett/økonomiplan for 2016 med effekt i 2015 og helårseffekt fra 2016, sistnevnte er på kr Vedlegg: Økonomiske konsekvenser - endring i godtgjørelse folkevalgte Rullering politisk utvalgsstruktur og godtgjørelse - forslag fra arbeidsgruppa Oversikt politisk godtgjørelse sammenlignbare kommuner Reglement for godtgjørelse av politikere Økonomiske konsekvenser - endring i godtgjørelse folkevalgte Link til andre dokumenter Saksopplysninger/Bakgrunn Godtgjørelsesreglementet har vært uendret fra valgperioden Kommunestyret oppnevnte i sak 041/15 arbeidsgruppe bestående av ordfører, varaordfører, leder tjenesteutvalget, leder valgkomiteen og to fra administrasjonen som fikk mandat til å legge fram revisjon av dagens reglement med forslag om nødvendige endringer. Dette ble lagt fram for kommunestyret i møte sak 059/15, jf vedlegg. Vedtak i sak 059/15 medførte at ordførergodtgjørelsen ble endret fra 80% til 75% av stortingsrepresentantenes grunnlønn med årlig justering. Grunnlønnen er pt kr , justeres

21 årlig Administrasjonen fikk i oppdrag å utarbeide nytt forslag til godtgjørelse til behandling av påtroppende kommunestyret Rådmannen legger nå frem et noe revidert reglement, ift til fast- og møtegodtgjørelse for utvalgsmedlemmene. I tråd med 2. tertialrapport er det behov for ytterligere innsparingstiltak. Det er videre ikke foreslått noen endringer i forhold til dagens gjeldende reglement bortsett fra satsene. Vurdering Godtgjørelse utbetales i dag etter følgende satser: Utvalg med fast godtgjørelse og møtegodtgjørelse kr 750 til leder og kr 500 til medlem gjelder flg. nemnder/ råd: Medlemmer av: - Kommunestyret 1 %. - Planutvalg / 0,75 % - Formannskap 0,75 % - Tjenesteutvalg 1,5 % - Kontrollutvalg 0.5 % Administrasjonen foreslår at medlemmer i ovennevnte utvalg mottar kun fast godtgjørelse. Satsen reduseres med 0,5% for kommunestyret og tjenesteutvalget, 0,5% til sammen for planutvalg og formannskap, da disse utvalgene er personidentiske og har møte samme dag. Satsen for kontrollutvalget opprettholdes med 0,5%. Møtegodtgjørelse til varamedlemmer opprettholdes med nåværende sats.

22 Ledergodtgjørelse i % av ordførerens godtgjørelse - leder tjenesteutvalget 5 % - nestleder tjenesteutvalg 2,5 % - leder kontrollutvalget: 1,5 % Administrasjon foreslår ingen endring i satsene og ytterligere reduksjon av godtgjørelsen utover det som allerede er redusert pga. reduksjonen i ordførers godtgjørelse. Møtegodtgjørelse Hovedutvalg med kun møtegodtgjørelse Administrasjonsutvalget medlemmer oppnevnt av kommunestyret leder kr medlemmer à kr 500 Underutvalg samt ad hoc oppnevnt av kommunestyret med møtegodtgjørelse kr 450 til leder og 300 til medlemmer. Fellesråd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Heimevernsnemnd Klagenemnd eiendomsskatt Skatteutvalg Takstnemnd eiendomsskatt Administrasjonene foreslår ingen endring i møtegodtgjørelsen ift nåværende satser.

23 Anbefaling Administrasjonens forslag til endring i fast godtgjørelse: - Kommunestyret 0,5 % fra 1 %. - Planutvalg/formannskap (gis totalt 1 % for begge) 1 % fra 1,5% - Tjenesteutvalg 1 % fra 1,5% - Kontrollutvalg 0.5 % - uendret Det gis ikke møtegodtgjørelse til medlemmer i utvalg med fast godtgjørelse. Møtegodtgjørelse til varamedlemmer opprettholdes med kr 500. Utvalg med kun møtegodtgjørelse opprettholdes etter gjeldende satser.

24 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 054/15 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Wenche Flaa Eieland K1-076, K2 - C03 15/2575 Kulturpriser 2015 Administrasjonens forslag til vedtak: Komiteens innstilling til Kulturprisen, Ungbirken og Kulturblomsten 2015 legges fram i møte. Vedlegg: Kulturpris retningslinjer Prisvinnerliste ENKEL annonse kulturpriser 2015 Saksopplysninger / Bakgrunn Det vises til sak 24/97 om retningslinjer for utdeling av kommunens kulturpriser. Tjenesteutvalget skal etter forslag fra kulturpriskomitèen vedta de ulike priser. Kommunestyret valgte i konstituerende møte sak 106/2015 følgende medlemmer Alfred Skår Kylland, leder, Cecilie Enge-Stie og Vidar Larsen. Varamedlemmer: Petter Ross, Jon Inge Holm og Brit Johanne Kalnæs. Fristen for forslag på kulturpriser var 5. oktober og tildelingen skjer på kulturfesten på Herefoss fredag 20.november. Det betyr at prisene bør vedtas i Tjenesteutvalget 26. oktober. Komiteens innstilling til Kulturprisen, Ungbirken og Kulturblomsten 2015 vil bli fremlagt i møtet.